Lengter ut av kontoret side 6 - RBUP Øst og Sør

Utgiver:
Fellesorganisasjonen (FO)
Fontene redigeres etter Redaktørplakaten,
Vær varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten
og Lov om redaksjonell fridom i media.
Synspunkter og holdninger som kommer
fram, er derfor ikke nødvendigvis samsvarende
med FOs politikk.
Adresse:
Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media,
Fontene, Postboks 231 Sentrum
0103 Oslo
Trykk:
Hjemmet Mortensen
Opplag: 26 400
Redaktør:
Solfrid Rød
solfrid.rod@lomedia.no
Telefon: 23 06 33 97
Mobil: 99 46 65 65
Redaksjonssekretær:
Eva Mona Malm
eva.mona.malm@lomedia.no
Telefon: 23 06 11 63
Mobil: 91 60 55 09
Journalister:
Mia Paulsen
mia.paulsen@lomedia.no
Telefon: 23 06 11 55
Mobil: 91 16 26 77
Vibeke Liane
vibeke.liane@lomedia.no
Telefon: 23 06 13 33
Mobil: 915 92 597
Eirik Dahl Viggen
eirik.dahl.viggen@lomedia.no
Telefon: 23 06 11 72
Mobil: 95 97 08 63
Layout:
Stine Iversen
stine.iversen@lomedia.no
Telefon: 23 06 24 23
Annonsekonsulent:
Bente Semb
direkte telefon: 23 06 11 62
Telefaks: 23 06 11 14
annonse@fo.no
Abonnement:
840 kroner året for 14 utgaver av Fontene.
Løssalg: kr. 40 + porto og mva.
bente.semb@fo.no
Redaksjonsutvalg
Leder: Ketil Thu (Rogaland)
Medlemmer: Catrine Torbjørnsen Halås
(Nordland), Kirsten Jæger Sivertsen, (Oslo),
Liv Melar (Buskerud), Sunniva Roumimper
(Rogaland)
Redaksjonen avsluttet 09.09.09
Forsidefoto: Lina Winge
Aktuelt
Fusk i ettervernet ....................................................................................................4
Kommunal oppvåkning kan true Nav ................................................ 6
Løfter vernepleierfaget .....................................................................................14
Hjemløse håper på Obama ...........................................................................34
Sangfugl stimulerer skoletrøtt ungdom ........................................38
Faste spalter
Vannposten ..................................................................................................................... 21
På vei ......................................................................................................................................27
Kompasset .......................................................................................................................51
Bøker ......................................................................................................................................60
Mitt dikt ..............................................................................................................................62
Meninger
Innhold
FO-kommentaren ....................................................................................................43
Kronikk ................................................................................................................................. 44
Redaksjonell kommentar ................................................................................46
Innspill ..................................................................................................................................47
Debatt ...................................................................................................................................48
De blakke, de ale
o de mektie
Underklassen møtte toppolitikerne i renet på
: ,
Younstoret 28. auust. Fare løter o kjappe :
løsniner ble erstattet med nasjonal dunad o
lansikti samunnsplanlein under Fattidomshørinen
2009.
10
FaTTIgDOMSHøRINgEN 2009
Klar melding da underklassen møtte
toppolitikerne på Youngstorget.
OPPLAGSKONTROLLERT Les oss på www.fontene.no
Den hardeste nelen
Vilje til makt trens hos sjeer som skal jøre vei i vellina. Men noen innører
enevelde i samme slenen.
: :
Uenighet straer seg. Samtidig
tillegges uenighet stor verdi. Den
vestlige sivilisasjonen siden Sokrates
bygger på retten til å være uenig
uten å bli kappet hodet av. Det er
et ideal som holdes høyt, men som
hugges ned igjen og igjen. Som i den etter Henrik VIII.
historiske såpen «Tudors» på NRK Hvordan kombi-
TV. Tross sin selvutnevnte rolle som nere styring med
orsvarer av personlig rihet, i det retten til uenig-
minste sin egen, setter kong Henrik
VIII hals over hode på både losoen
Thomas More (d. 1535), kona Anne
Boleyn (d. 1536) og ørsteminister
Thomas Cromwell (d. 1540) samt
et utall geistlige. Hvoror? De tør
å være uenige. Flere opphøyes til
martyr og helgen, motsatt dagens
varslere.
Maktbalansen. Jobben, den viktigste
oentlige arenaen, har ått at
struktur. Demokratiet har sneket
seg inn. Uenighet er et symptom på
demokrati, heter det. Selv om sjeen
ortsatt sitter med det økonomiske
ansvaret og tar støyten utad, vil
ere ha et ord med i laget. Særlig der
hvor ansatte år mer og mer ormell
kompetanse. Den gir dem en aglig
plattorm til å utordre og kreve
endring. Men ote skjer det i møte
med en leder som startet or 30 år
siden og er vant til vertikale kom-
mandolinjer.
Å balansere besluttsom eektivitet
mot tidkrevende demokrati
har skapt hodepine lenge ør og
het? 1700-tallslosoen Rousseau
ormulerte problemet: «Man må
nne en orm or sammenslutning
som med hele ellesskapets makt
orsvarer og beskytter den enkeltes
person og eiendom, og hvor enhver
står sammen med de andre, men
allikevel ikke adlyder andre enn seg
selv og orblir like ri som han var
ør».¹
En slik idealtilstand orutsetter
kanskje at alle medlemmene har et
like sterkt behov or å hevde seg.
Men i virkeligheten er noen selvhevdende,
andre orsiktige. Og noen
skiller seg ut med vilje til makt.
grunne under ertallstyranniet
– eller en elitistisk posør?
På dypt vann. Stockmann kjemper
or olkehelsa, men ødelegger sin
egen. Å varsle skader helsa. Regje-
ringen har presisert varslervernet i
arbeidsmiljøloven. Men tre varslere
advarer: Det skaper alsk trygghet:
«Å oppordre til å varsle er som å si
sjeen – det er sjeens ansvar å se oss
og å det beste ut av oss. Det høres
hyggelig ut. Et annet spørsmål er om
det er den typen leder som aktisk
stiger oppover i systemer preget
av tempo, stress, kamp om midler,
kontrakter og innytelse vis-à-vis
konkurrerende etater, næringsliv og
organisasjoner. Der trengs individer
med kratig konkurranseinstinkt og
Folkeenden. «Forslag mottas
til småbarn som ikke kan svømme at vilje til makt. Sluggere.
med takk». Store og små bedriter det er trygt å hoppe uti på dypet».³
Evnen til å manøvrere seg gjen-
ornamenterer strategipapirene sine De tre har tapt hver sin sak mot
nom uenighet, men også utmanøv-
med kjerneverdier som åpenhet, re- arbeidsgiver i videregående skole, rere motstandere, er erdigheter
spekt og det mye brukte «høyt under helseoretak og kommune. Ote er som denerer eektive toppledere.
taket». Noen eplekjekke ansatte tar varslingen slutten på karrieren, til Med det ølger noen psykologiske
dem på ordet, alltid med en alterna- og med yrkeslivet. Det er ikke lett å egenskaper. Seniorkonsulent Arne
tiv tanke på lager. Hvem har ikke en skite beite i en oentlig sektor hvor Selvik ved Norges Handelshøgskole
slik småirriterende kollega?
rykter om kverulanter og oppviglere (NHH) skriver at toppledere er «mer
Foratteren Nikolaj Frobenius spres ortere enn svineinuensa enn gjennomsnittlig energiske,
trekker ram dr. Stockmann i Ibsens mellom lunsjbordene. Hvem tør å ha selvhevdende, narsissistiske og
En olkeende. Stockmann orelsker personalansvar or en slik?
paranoide». Det er personer som
seg i sitt eget endebilde.² Han
gjennom oppveksten har erart virk-
ender opp med å orakte olket når Jernviljer. Utallet av en uenighet er ningen av sin egen viljestyrke. Men
bygda nekter å ta inn over seg av- i beste all en skapende konikt og gjennom livsløp og karriere kommer
sløringen om ekle dyr i vannet på en produktiv løsning. Det orutset- de i «vanskelige situasjoner, preget
badeanstalten. Er Stockmann ter at de som er uenige lytter til og av motsetningsylte interesser og
en sokratisk helt som går til «ser» hverandre. Mange peker på maktkamp, og erarer gjerne at de
ikke er alene om å ha vilje. De er omgitt
av andre viljesterke personer, og
må bryne seg mot disse». Og: «I sin
søken etter ærlige tilbakemeldinger >>
16
HERSKESYKE SJEFER
Mobbing forsurer arbeidsmiljøet,
øker gjennomtrekken og gjør varslere
av de modigste. I over halvparten av
mobbetilfellene oppleves sjefen som
problemet.
22
Sløser med ressurser
Mannen på forsiden av denne utgaven heter Dag Gunnar
Martinsen. Han er en av mange sosialarbeidere i Nav
som lengter ut av kontoret. «Vi fikk stadig høre i Nav at
vi skulle ut og gå med jakka på. Møte brukerne der de
er. Men alle Nav-kontorene har svære saksmengder. Vi
sitter mest bak pulten», sier Martinsen.
Mange vil kjenne seg igjen i hans virkelighetsbeskrivelse.
FO Buskerud har besøkt nesten alle Nav-kontor
i fylket, og melder om bekymringsfulle tilstander. Den
tette oppfølgingen og det sosialfaglige arbeidet lider
under enorme saksmengder og krevende rapporteringssystemer.
Dette er kritisk for mennesker som trenger tett oppfølging
i vanskelige livssituasjoner. Mindre tid til forebygging
fører til mer alvorlige problemer. Hvis det glipper i
overgangen mellom rusbehandling og egen bolig, kan
hele behandlingsopplegget i verste fall være bortkastet.
Også for de ansatte er dette en uholdbar situasjon. Å
ikke få utøve eget fag, men hele tiden bli satt til andre
oppgaver, er direkte demotiverende.
Tar hovedrollen i eet liv
– Skal je tenke på politikk
i tille til alle de
andre problemene je
Hun er utdannet teaterinstruktør
og lærer, og råder aggruppene som
jobber med utsatte ungdommer til å
ta utgangspunkt i hva de unge selv
har? André (22) ser mildt har lyst til.
undrende på prosjektled- – Her er ellesbetegnelsen kreativitet
og ulike kunstormer, sier Gran.
er Marianne Gran.
Gran presiserer at dette ikke er
teater som terapi.
:
– Hovedprinsippet er at delta-
: ,
kerne legger ra seg problemene på
..()
utsiden av døra. Dette et riområde
ra livets ulike problemer, som om
Vi står utenor lokalene til Mølla de var på jobb. Min eraring er at
Ungdomshus i Tønsberg. En gjeng aktørene vokser på tilliten, under-
unge kvinner og menn myser mot streker Gran.
høstsola, og røyker energisk. En
Politikk ligger til grunn or arbei-
argerik samling av vare sjeler bak det i august.
tøe masker.
– Det er snart valg. Syv av aktørene
i prosjektet tar norsk med sikte på
FRISONE FOR VEKST
å ta eksamen i videregående skole.
Fontene er ue på veggen en van- De har brukt opp skoleretten og må
lig arbeidsdag i prosjektet «Jeg
gå opp som privatister. Politikk og
tør – teater som metode», hvor 13 samunn er del av aget. De lærer ved
ungdommer ra 18 til 27 år i et år har å spille ut argumentene ra brosjy-
utordret egne grenser. Noen har rer og partiprogram i rollespill. Da
konsentrasjonsproblemer, andre sli- sitter kunnskapen bedre, orklarer
ter med sosial angst. Felles or dem prosjektleder Marianne Gran.
er at de har alt ut av arbeidslivet og
skolegangen.
UTSATT GRUPPE
– Bare en av ungdommene har Økningen av unge mennesker under
alt ut, etter eget ønske, ortel-
30 år som er uøretrygdet på grunn
ler prosjektleder Marianne Gran av psykiske lidelser har økt med 24
ornøyd.
prosent siden 1998. Forskere mener
at aren or at unge mennesker blir
uøretrygdet på grunn av en psykisk
diagnose er nesten dobbelt så stor
som hos eldre mennesker.
– Vi hjelper dem med å se nye muligheter
i livet. Målet er at deltakerne
skal komme ut i arbeidslivet eller inn >>
På JOBBEN
«Jeg Tør – Teater som metode» er et
tilbud psykisk syke mellom 18 og 24
år i Tønsberg. Prosjektet har skapt et
minisamfunn med plass til alle.
Wenche-Lise
Gulbrandsen
28
: :
– Hva kan jeg hjelpe deg med? Stemmen i teleonen er
beskjedent behagelig, og dialekten er standard østnorsk.
Den tilhører en kvinne som med sine 69 år or lengst
kunne sluttet i jobben og konsentrert seg om blomster
og håndarbeid. Men som den sjeldne blomsten hun er,
vil ikke barnevernsjeen gi slipp på henne. Wenche-Lise
Gulbrandsen betjener nemlig sentralbordet i Sagene barnevern,
øst i Oslo. Og barnevernet vet at de har stor nytte
av henne.
Portrettintervju? En litt uvant ide, men hun blir gjerne
med på den. Hun har en viktig jobb, er viktig or arbeidsplassen,
det vet hun. Hun må bare sjekke om det lar seg
gjøre de nærmeste ukene, det er ikke så lett å komme
ra. Men det ordner seg. Å sørge or at ting ordner seg er
Wenche-Lise Gulbrandsens spesialitet. Hun er oljen i barnevernets
maskineri.
ESTETIKER
Vi har omsider unnet hverandre og satt oss ned ved et
restaurantbord. Wenche-Lise Gulbrandsen var tidlig ute,
men oretrakk å vente i bakgrunnen ute i sola til jeg ant
henne i stedet or å strene selvsikkert inn i restauranten.
Hun er sommerbrun og lekker, tilsynelatende ca. 55 år,
kledt i en ny, hvit bomullstopp, beige bukse og med langt
perlehalsbånd. En estetiker, iølge samboeren hennes.
– Synes du barnevernsarbeiderne ser sjuskete ut?
– Sjuskete? Nei. De var mer olette ør.
De andre på kontoret har en klar orestilling om at
kombinasjonen av velstelt ytre og en rolig myndighet gir
henne en unik evne til å være barnevernets stemme og
ansikt.
– Det er en ordel med et voksent menneske i denne
stillingen. At du har opplevd noe. Og jobben kan jeg jo.
Nå har jeg vært her så lenge at det går av seg sjøl, sier
Wenche-Lise Gulbrandsen.
Hun øyer til:
– Sånn ville det jo vært or alle.
28
Vi er mange som kunne tenke oss en
vennlig, dyktig og omtenksom mottakelse
i oentlige kontorer. Det år olk på Sagene
barnevern i Oslo. Der har de Wenche-Lise
Gulbrandsen i resepsjonen.
PORTRETTET
Flertallet av Oslos 15 barneverntjenester
har mistet sentralbordet sitt
og betjenes av Rådhuset. På Sagene er
de glade for at de fortsatt har Wenche-
Lise gulbrandsen.
Én dør inn og en saksbehandler med tilgang til hele
verktøykassen, det var hensikten med Nav. Kvalifiseringsprogrammet
er et slikt verktøy, godt egnet til å
bistå folk tilbake til arbeid eller aktivitet. I følge Nav har
40 prosent av de som har gjennomført programmet så
langt gått over til ordinært arbeid. Seks prosent har gått
over i et utdanningsløp.
«Andre tiltak som tidligere har vært gjennomført
overfor mennesker med langvarig sosialstøtte, og gjerne
også med rus og psykiatriproblemer, har ikke vært i
nærheten av å kunne vise til like gode resultater. Det er
enormt oppmuntrende», uttaler direktør Tor Saglie på
Navs nettsider.
Mulighetene er altså til stede, men det må settes av
nok tid og penger. Å la viktig kompetanse forbli ubrukt,
er sløsing med ressurser. Om de faglige utfordringene
fastslår Saglie at «Mye må være tuftet på god, gammeldags
sosialfaglig erfaring». Hvis Nav skal lykkes, må
direktøren spre det budskapet i hele organisasjonen.
solfrid.rod@lomedia.no
Svarer for barnevernet
29
fagartikkel
2007). Slik er miljøterapien gjennom sin samværsorm skjer i et system påvirker de andre systemene rundt, samt
organisere en virksomhet eller prosess på, i eller utenor måte kan miljøterapi være opptatt av de ulike miljøer
terapeutisk.
at delene i et system påvirker hele systemet (Hårtveit og
institusjon.
rundt individet. Man kan se på individet som miljø, et indi-
Jensen 2004). Betydningen av kontekst og betydningen
Som presisering av vår orståelse av miljøterapi vil vi vidperspektiv som omhandler det biologiske, nevrologis-
DEFINISJONER OG IMPLIKASJONER
av orskjeller som kan bidra til endringer er miljøterapi-
legge vekt på ølgende: Miljøterapi er kunnskap om hva ke og psykologiske og samspillet mellom disse elemente-
Det eksisterer ulike denisjoner på miljøterapi. Disse er ens hovedanliggender, og i miljøterapi sees individet som
som er miljøterapiens grunnelementer, hvilke miljøakne. Videre kan miljø handle om individet i amiliemiljøet,
til dels sammenallende og til dels orskjellige. Et gjen- en del av en større sammenheng.
torer som påvirker individet eller gruppen og kunnskap der samspillet mellom amiliemedlemmene, ideen om
nomgående tema ved ere av dem er tilrettelegging og Også når det gjelder miljøterapiens innhold bidrar
om hvordan miljøaktorer påvirker individet eller grup- «problemet som problemet», meningssystemer, språket,
systematikk i arbeidet (Bechgaard 1995, Kvaran 1996, denisjonene med til dels sammenallende momenter.
pen. Endelig er miljøterapi også kunnskap om og oversikt historier som ortelles om individet er sentrale okus.
Larsen og Selnes 1975). Disse to elementene peker på en Larsen og Selnes (1975) vektlegger at miljøterapi hand-
over på hvilken måte disse miljøaktorene kan brukes, Miljøterapi kan være rettet mot individet i skolemiljøet,
proesjonell holdning og et ansvar ra terapeutens side. ler om å remme muligheter or mestring, læring og
utnyttes og organiseres slik at de bidrar til individets eller der det kan arbeides med samspillet mellom skolens ytre
De knyttes også til organisasjonens ansvar or å mulig- personlig ansvar. Dette peker på et viktig moment; mil-
gruppens vekst og utvikling.
strukturer og barnets eller den unges sosiale og kognitive
gjøre terapeutisk eekt. For at miljøterapi skal realiseres, jøterapeuten skal ikke behandle klienten, men bidra til
evner, aterdsmønstre og strategier. Miljøterapi kan også
må den terapeutiske virksomheten planlegges. Systema- at klientens egne muligheter kan realiseres. Utvikling
GRUNNELEMENTER I MILJØTERAPI
utvikles rundt samspillet med jevnaldrende, enten med
tikken kan være av ulik type og orm. Det dreier seg om og endring kommer innenira. Miljøterapeutene skal ta
Miljø kan sees på som alt det som er rundt oss. Det er de okus på individet i vennemiljøet, individet i institusjons-
alt ra konkrete planer knyttet til én klient, til større og utgangspunkt i klientens ståsted og ressurser, og bruke
ysiske, psykologiske og sosiale omgigruppen
eller individet i aktivitetsgruppen. Endelig
overordnede strukturer som ivaretar helhet, gruppen og disse i samspillet mellom klient, seg selv som terapeut og
velsene vi lever i, beveger oss
kan man se på individet i det sosiokul-
de langsiktige prosessene.
de elementene i praksis som ved hvert tillelle nnes til-
i og omgir oss med. I
turelle miljøet, der økonomi,
gjengelig (Utne 2005). Disse elementene kan peke mot et
kultur, etnisitet og
brukerperspektiv, der klientens egen endringsteori skal
språk er vik-
«…miljøterapi består av to deler:
ha plass i prosessen (Skauli 2007).
tige elementer.
miljødelen, som dreier seg om å
legge til rette og organisere, og
MILJØET SOM FAKTOR
Viktigheten av miljøaktivitetene og miljøet som utvik-
terapidelen, som dreier seg om å
lingsremmende understrekes av ere (Bechgaard 1995).
utvikle og orandre.»
Miljøterapi skal være nært knyttet til realitetene; klientens
aktiske hverdag, klientens opplevelse av utordringer
og behov og de konkrete orhold rundt klienten. Det
ligger terapeutiske muligheter i miljøet, men de terapeu-
Videre sier ere av denisjonene også noe om måltiske mulighetene realiseres kun gjennom miljøterapeugruppe,
og det er et sentralt poeng at miljøterapi rommer tenes bevisste holdning til disse mulighetene.
både individ og gruppe. Der miljøterapi benyttes overor Larsen (2004) har i senere tid kommet med en presi-
en gruppe, vil gruppen ha betydning or individet, og insering av sin denisjon på miljøterapi, der han sier at mildividet
ha betydning or gruppen. De miljøterapeutiske jøterapi består av to deler: miljødelen, som dreier seg om
strukturene kan benyttes strategisk or å utnytte poten- å legge til rette og organisere, og terapidelen, som dreier
Ulike individer protterer utviklingssialet
som ligger i gruppen, samtidig som individet skal seg om å utvikle og orandre. Miljøterapiens primære
dette perspektivet åpner miljøterapibegrepet or å se
messig på ulike aktorer i ulike miljøer. Ulik
å rom og mulighet til utvikling og endring. På bakgrunn oppgave er å skape muligheter or at barn og unge kan
på hvordan det miljøet barnet og den unge lever i kan genetikk og medødt sårbarhet hos barn gjør at de kan
av dette kan miljøterapi orstås som en systemisk tilnær- jobbe med sin utvikling og endring (Larsen 2004). Denne
legges til rette or at endring og utvikling muliggjøres. ha behov or ulike typer miljømessige og samspillsmesming.
Systemisk tenkning er opptatt av at mennesker er denisjonen åpner kanskje i større grad enn tidligere de-
Fra nettverksteori kjenner vi igjen et okus på nettversige utorminger rundt seg or at de kan oppnå best mu-
en del av ulike systemer. Den peker på at en endring som nisjoner or å kunne orstå miljøterapi som en måte å
ket som individet er en del av (Fyrand 1994). På samme lig psykologisk og sosial utvikling (Mæhle 2007).
52
FagaRTIKKEL
Noe av det som spesifikt kjennetegner
miljøterapi er terapeutens
relasjon til individet og spontan
bruk av det som skjer i individets
her og nå-situasjon, skriver alicja
Olkowska og Berit Landmark.
LEDER
3