Lengter ut av kontoret side 6 - RBUP Øst og Sør

ok
For samarbeidspartnere Faglig visittkort
Sveinung Horverak og Asgeir Solstad (red):
Kort om barnevern
Universitetsforlaget 2008
Boka Kort om barnevern, redigert av Sveinung Horverak og
Asgeir Solstad, består av et knippe artikler skrevet av de
som kjenner feltet best; sosialarbeidere, jurister og forskere
med lang erfaring fra barnevernsarbeid. Gjennom
faglig innsikt i barnevernets arbeid, og med forståelse for
hva andre må vite om barnevernet for å få til det tverrfaglige
samarbeidet, inviteres det til en felles forståelse for
arbeidet med barnevernsbarna. Boka byr på enkle beskrivelser
av hvordan barnevernet er organisert, hvem barnevernet
forholder seg til, og hvilke metoder de arbeider
etter. Forfatterne foretar en avdekking av «stammespråket»
slik at bokstaver som BUP og BUF-etat, SLT, PMTO,
ART og FFT blir meningsfulle for den som ikke er del av det
daglige arbeidet med barnevernssaker.
Første artikkelen gir en historisk oversikt der forfatteren
viser hvilke hensyn som har vært gjeldende i det offentlige
barnevernet. Deretter følger et kapittel om hvilke barn
som har behov for støtte fra barnevernet. Ulike former for
mishandling blir illustrert med eksempler og gir innblikk i
hva man skal se etter for å gjenkjenne omsorgssvikt. Advokaten
tar så ordet for å vise hvordan barnevernstjenesten
arbeider, og hvilket lovgrunnlag arbeidet er basert på.
Boka går fra lovverk til lokal utforming av ulike tiltak, og
hvem de forskjellige samarbeidspartnere kan være. Barnevernets
rammer for arbeidet blir innsiktsfullt belyst fra
flere vinkler, noe som gjør boka lesbar, lærerik og nyttig
for andre deler av forvaltningsapparatet som har de samme
barna i sin brukergruppe.
Svakheten med boka er at andre samarbeidsinstanser
blir presentert så kortfattet at de nesten ikke sier noe
som helst om disse instansene. Når det først er tatt med,
kunne det for eksempel vært ønskelig å få vite noe om
barnevernets forventninger til disse instansene.
Boka holder hva den lover, kort om barnevernet, men du
verden så faglig presist og nyttig for den som skal samarbeide
med barnevernet. En annen fordel kan være at
boka også kan benyttes som en oppslagsbok for barnevernets
samarbeidspartnere. Kanskje noen burde skrive
en liknende sak om barnehagen, så barnevernet kunne få
innsikt i hva de kan forvente. ■
Kirsten Horrigmo
førskolelærer
Universitetet i Agder
Forfatterne av Kort om barnevern ønsker å gi svar på føl-
gende spørsmål: Hvilke barn trenger barnevernet, hvor-
dan kan barn og foreldre ha innflytelse på og medvirke i
egne saker, hvordan arbeider barnevernet og hvordan er
barnevernet organisert? Hvert kapittel avsluttes med aktuelle
spørsmål til diskusjon.
Landets kommuner har i dag stort fokus på tverretatlig
samarbeid. Innledningsvis stiller forfatteren et grunnleggende
spørsmål: «Hvordan skape et vern for barn som
er til stede med riktige tiltak til riktig tid?» (s.12). Videre
skriver han at det å koordinere tjenester bedre og legge
til rette for at hele lokalsamfunn blir barnas vern, vil
være et viktig bidrag. Barneverntjenestens samarbeidspartnere
er ofte usikre på hvilke barn de skal melde til
barneverntjenesten. Bokas beskrivelse av disse barna er
oversiktlig, og eksempler fra virkeligheten gjør at leserne
kjenner igjen sin elev eller håndballspiller. Videre gir boka
en grundig gjennomgang av de mest anvendte hjelpetiltak.
Sentrale begreper som brukermedvirkning, empowerment
og selvbestemmelse er viet stor plass, noe som
gjenspeiler dagens fokus i barnevernet. I denne sammenheng
savner undertegnede en grundigere drøfting
av begrepet «frivillig tvang». Denne delen av boka svært
teoretisk og det kan virke som forfatterne har glemt eget
ønske om at boka skal fungere som barneverntjenestens
visittkort til samarbeidspartnere. På et visittkort står kun
det nødvendigste!
Kapitlet «Hvordan arbeider barneverntjenesten» bør
fremheves spesielt. Det gir et klart og ryddig bilde av de
ulike fasene i en barnevernssak. Vi ønsker også gi honnør
til forfatterne som poengterer at barneverntjenestens
undersøkelse skal knyttes til meldingens innhold. Manglende
kunnskap om dette har vært kime til frustrasjon.
Kapitlet om organisering gir en god fremstilling av rollefordeling
mellom Bufetat og den kommunale barneverntjenesten.
Det kunne med fordel vært presentert
tidligere i boka. Videre mener vi boka inneholder enkelte
momenter som kan gi grunnlag for feilinformasjon. For
eksempel omtales barnets partsrettigheter på side 63,
hvor det står at barnet kan opptre som part etter 15 år
og har partsrettigheter. Det er viktig presisere at barnet
er part og fra barneverntjenestens side kan dette ikke
velges bort. Vi savner at det presiseres at barneverntjenesten
er eneste instans (utenom politi) som kan kreve
å komme inn i hjemmet, dersom bekymringen er alvorlig
nok eller foreldre unndrar seg kontakt (s. 52).
Undertegnede har til sammen 26 års erfaring fra barne-
vernsarbeid og vår erfaring er at det finnes mange myter
og manglende kunnskap om feltet, dens arbeidsmetoder,
fremgangsmåter, muligheter og begrensninger. Vi har til
daglig oppgaver som består i å delta i tverretatlige team
og ser at mangel på kunnskap om barneverntjenesten
hindrer samarbeid. Samtidig ser vi at også barnevernsarbeidere
mangler kunnskap om ulike etater og deres
arbeidsmetoder, terminologi og faguttrykk. For å kunne
få til et fruktbart samarbeid, mener vi det nyttig å utforske
hverandres arbeidsfelt. Boka bærer preg av nærhet til
praksisfeltet. For dem som ikke kjenner barneverntjenesten
utover det inntrykk som media gir, kan det være vel
anvendt tid å lese denne boka. Den egner seg også som
et oppslagsverk. Og spørsmålene til diskusjon er svært
relevante i studiesammenheng. ■
Anne E. Skollevoll
Siri Merete R. Johannessen
Kristiansand barneverntjeneste
60 Fontene 9/09
61