Klik her for at åbne blad som PDF-fil. - Foreningen Norden

46 år, født og bosatt i Oslo. Har etablert seg som frittstående politisk analytiker med egetnettsted www.politiskanalyse.no. Skriver frilans i flere aviser, opererer som debatt- og møtelederog underviser i journalistikk ved flere høyskoler og på videreutdanningen for journalister.Arbeidet i NRK radios nyhetsavdeling fra 1980 til 1990. Var i Aftenpostens politiske redaksjon fra1990 til 2001. Særskilt ansvar for å dekke EU-debatten fra 1992 til 1994.Har historie hovedfag fra Universitetet i Oslo (1989) og Master of Science fra ColumbiaUniversity i New York (school of journalism) (1984).Det vanlige for den norske regjeringenhar derfor vært at man ikke har sagtnoe om medlemskap, mens man harlatt Utenriksdepartementet styre Norgesdaglige forhold til den EuropeiskeUnion på en mest mulig knirkefri måte.Den rød-grønne regjeringen skiller segut fra forgjengerne ved at den i dag-tildagpolitikken virker noe mer aktivistiskog kritisk enn det som har vært vanlig.Forhandlingene om EØS-innbetalingertil de nye medlemslandene Romaniaog Bulgaria har vært langt tøffere ennde fleste hadde ventet, fordi Norge ilang tid nektet å betale så mye som EUhadde trodd vi ville gjøre. EUs erfaringmed tidligere norske regjeringer er atde betalte nesten hva det skulle værefor å sikre et mest mulig konfliktfrittforhold til unionen.Trosser EU-systemetStoltenberg-regjeringen har ogsåutfordret EU-systemet i en strid omeiendomsretten til vannkraftverkene.Den forrige regjeringen var innstiltpå å fjerne et særnorskt regelverk somsikrer langsiktig kommunal kontrollover vannkraften. Vurderingene dengangen var at regelverket var i strid medEU-reglene, og at vi måtte fjerne detfor ikke å få en stor konflikt med EU.Dagens regjering har valgt å beholderegelverket og å ta sjansen på en rettssaki EFTA-domstolen (en parallell tilEuropadomstolen som dømmer i sakergjeldende for Island, Liechtenstein ogIsland).To og et halvt av de tre regjeringspartieneer også innstilt på å ta enkonflikt med EU når det gjelder tjenestedirektivet.Selv om den europeiskefagbevegelsen og sosialdemokratenei andre land nå har godtatt tjenestedirektivet,er den norske venstresidensplittet. Det er nå et sterkt press påregjeringen for å la være å gjøre tjenestedirektivetom til norsk lov. Det vil i såfall føre til et sterkere press mot EØSavtalenenn noen gang tidligere. HvisNorge ønsker å si nei til tjenestedirektivet,må vi først forhandle med Islandog Liechtenstein for å få dem med påå gjøre felles front mot EU i EØS-systemet.Deretter vil EU antagelig måttekomme med straffereaksjoner mot oss.Scenariene er mange, men de eralle bygget på teori. EØS-avtalen, somregulerer Islands og Norges forhold tilEU, har frem til nå ikke vært utsatt fornoen store belastninger, og ingen vethva som kommer til å skje, dersom denblir satt under press.En åpnere EU-debatt er i gangDet interessante er at de tekniskediskusjonene om tjenestedirektiv, EØSavtalenog mulige straffereaksjoner etteret såkalt veto, løper parallelt med enEU-debatt som er mer åpen og vidsyntenn på lenge.Venstres leder Lars Sponheim fortalterett etter påske sitt eget landsmøteat han tviler på om han fortsatt er i motnorsk EU-medlemskap. Han betroddesine partifeller at han av hjertet erEU-tilhenger, men at hans kalkulatorfortsatt gir ham grunn til å si nei. Slikhan formulerte seg var det all grunntil å tro at han vil lytte mer til hjertetenn til kalkulatoren når Venstre skal tasitt nei-standpunkt opp til vurdering i2009. Dersom Sponheim går fra nei tilja, kommer trolig også partiet til å gjøredet samme. Det har lenge vært delt påmidten, og partilederen kommer noktil å vippe flertallet.Det norske Venstre er i følge defleste meningsmålinger fortsatt detminste av partiene på Stortinget, ►NORDEN NU // NR. 3 juni 2007