Oldtidsveien Røyken

Oldtidsveieni RøykenBauta og gravhauger ved Røyken kirke.OLDTIDSVEIEN FJORDIMELLOMOldtidsveien gjennom Røyken knytter Drammensfjorden i vest tilOslofjorden i øst. Før bilens tidsalder var dette hovedferdselsårengjennom bygda, og bruken av denne veien går sannsynligvis sværtlangt tilbake. Alle kulturminnene langs traseen er vitnesbyrd omdette. Gravfeltene fra jernalderen langs med veien viser dessutenat gode kommunikasjoner var viktig i døden, så vel som i livet.Røyken historielag var de første som begynte å benytte dennebetegnelsen på 1980-tallet. Hensikten var å skape bevissthet omkringtraseen og kulturminnene langs den. Navnet ble stående, oger i dag den allmenne betegnelsen på en kommunikasjonsåre somomfatter kjøreveier, gårdsveier, hulveier og stier. I all hovedsak hardagens kjøreveier gjennom Røyken blitt lagt andre steder. Dettegjør at Oldtidsveien i dag fremstår som en variert og særpregetturvei med et høyt potensiale for kultur- og naturopplevelser.

TUSENÅRSSTEDET I RØYKEN- KULTURVEIENEKommunestyret har valgt Kulturveiene til Røykens tusenårssted,etter forslag fra tusenårskomiteen.Valget av Kulturveiene som tusenårssted har som mål å bindede enkelte tettstedene i kommunen sammen. Vi ønsker også åøke bevisstheten om og tilgjengeligheten til de mange natur- ogkulturkvalitetene i bygda.Traséen til Oldtidsveien og Pilgrimsveien er sammenfallende påstrekningen fra Liers grense til Heggveien i Røyken sentrum.Pilgrimsrutene følger så langt det er mulig opprinnelige historiskeferdselsårer. De er en rekonstruksjon av gamle ferdselsveier, dengang da all trafikk benyttet de samme traséene.Våre pilgrimsleder er gjennom sine traséer en del av det nordiskekulturlandskapet, og gir en enestående mulighet til å bli kjentmed både natur og levende landsbygd med en lang historie. Degir stor variasjon, geografisk, kulturelt og sosialt.For mer informasjon se nettsted:www.pilgrim.no og www.pilgrim.infoOldtidsveien mellom Grinidalen og Røyken prestegård.KULTURMINNER (nr refererer til kartet)1. Gjestgiveriet på Kovestadbakken: I 1777 ble Auen NilsenMøysund, bruker på Kovestadbakken, stevnet for å ha solgtøl og brennevin til folk som reiste forbi. Auen måtte bøte 20daler, men året etter ble han innvilga gjestgiverprivilegium.Hvor lenge driften pågikk er noe usikkert, men den gamlestua brant visstnok tidlig i forrige århundre. I dag står det etnytt hus på tuftene av den gamle stua.

2. Karlsrud/Myre: Både Karlsrud og Myre er gamle gårder. Inærheten av tunet på førstnevnte ligger en gravhaug, og enhar dessuten funnet et kleberkar fra vikingtid (800-1050) her.En av de mest spesielle gjenstandene som har blitt funnet iRøyken, skriver seg fra Myre. Her ble det i sin tid funnet etglassbeger fra middelalderen (1050-1537). Dette befinner segnå på Norsk Folkemuseum.3. Spikkestad Teglverk: Verket var i drift fra 1897 til 1960 og varden første store industribedriften på Spikkestad. Produksjonenbesto av murstein, takstein og dreneringsrør. Bygningen somlå nær jernbanestasjonen er for langst revet. En kan fortsatt serester etter leirtaket ved den nye barneskole. I den lille bjørkelundenved lysløypa er det registrert tre gravhauger fra jernalderen(500 f. Kr. - 1050 e. Kr.), og tuftene etter husmannsplassenNordosten kan også beskues her. Det ene huset var for øvrigplassert oppå den ene gravhaugen.4. Gravfeltet ved Bitehagen: Til sammen 12 gravhauger fra jernalderener registrert i det lille skogholtet sør for veien. Den største,som er ca. 15 meter i diameter og 2 meter høy, ligger klossinntil veien. De fleste av haugene ellers er relativt lave og bærerpreg av tidligere graving. Opprinnelig har dette feltet vært endel av et større felt. Tidligere lå det nemlig flere gravhauger rettover veien på Askestadjordet. Disse har alle sammen blitt fjernai årenes løp, men i 1922 kom en over restene etter en båtgravfra vikingtid (750 e. Kr. - 1050 e. Kr.). Båten var det ikke noeigjen av, men alle jernnaglene som ble funnet levner ingen tvilom at en eller annen for over tusen år siden har blitt stedt tilhvile i en båt. Båten har så blitt påtent, slik at liket ble kremert.Til slutt bygde en opp en haug over bålrestene.5. Tingstedet og gjestgiveriet på Grini østre: På 17- og1800-tallet var det fast tingsted for Røyken på Grini. I tilleggvar det også gjestgiveri siden gården lå ved hovedveientil Drammen. Lærer Killingstad skriver i ”Røykenboka” at…”mange bønder på hjemtur fra Drammen ble sittende påGrini natten utover og spille og ture til de hadde spilt bortalle pengene sine, ja endog hest og kjøretøy med.”6. Røyken kirke: Middelalderkirken har utvilsomt vært etlandemerke for farende til en hver tid siden kirken ble byggetpå 1200-tallet. Kirken er første gang nevnt i Biskop Øysteins”Røde bok” fra 1392, men er altså adskillig eldre enndette. Kirken er bygd i romansk stil, i likhet med en rekkeandre steinkirker fra middelalderen. Sørvest for kirken, vedbautaen, ligger en gravhaug fra jernalderen. I tillegg ligger togravhauger på Klokkerhaugen, nordøst for kirken. Med andreord, her dannes en ”hedensk-kristen-hedensk-akse”!7. Vangskleiva: På stedet hvor klubbhuset til ROS ligger i dag lådet tidligere en skjenkestue. Da en bygde ROS-huset fant engrunnmuren etter den gamle husmannsstua, hvor de reisende bletraktert. Driften av stedet hadde sammenheng med all trafikkenforbi her, men ved omlegging av hovedveien falt grunnlaget bort.

8. Retterstedet på Vang: På toppen av Vangsåsen lå det gamleretterstedet i Røyken. Det var vanlig å plassere retterstederi nærheten av sentrale ferdselsårer. Hensikten ved dette varflere, blant annet at henrettelsene skulle virke avskrekkende,men samtidig lå det muligens en viss folkeforlystelse i detteogså. Henrettelser kunne foregå på forskjellige måter, menden vanligste var halshogging. I 1739 ble Anna Knudsdatterhenretta for drapet på Ole Klemmetsrud to år i forveien. Hunble først halshogd, siden ble hodet satt på en stake. Resten avkroppen hennes ble lagt på ”hjul og steile”, dvs. bundet fasttil et horisontalt hjul som sto på en stokk.Oldtidsveien ved Øvre Askestad.9. Gravfeltet på Syltingli: Til sammen 44 gravhauger frajernalderen er registrert rundt den lille kollen ved tunet påSyltingli. Noen av haugene ligger rundt sagbruket i nord,men de aller fleste ligger på motsatt side av veien. Ingen avhaugene er utgravd av arkeologer, men de fleste har nok blitt”undersøkt” av gravrøvere i eldre tid. Masse fra haugene harsannsynligvis også blitt benytta til veibygging. Like bak stabburetfinnes for øvrig en fin jettegryte i granittfjellet.10. Gjellum: Under ”Store Nordiske Krig” 1709-1720 var deler av1ste Søndenfjellske Dragonregiment forlagt ved Gjellum. Enfrykta at svenskene ville ta veien fra Asker gjennom Røyken påsin vei mot Drammen. En bygde derfor skanser og stilte oppkanoner ved Gjellum, men svenskene valgte en annen vei, slikat de hardeste trefningene fant sted på Norderhov og ved Gjellebekki Lier.11. Grodal mølle og sagbruk: Mølla ble lagt ned i 1976 etter åha blitt drevet i flere hundre år. Hvor lenge vet en ikke, mensannsynligvis har det stått kvernbruk/mølle her så lenge dennemåten å male korn på har vært kjent i bygda. Mølla ble opprinneligdrevet av vannkraft, og akkurat her finner vi nettopp detstørste fallet i Grodalselva mellom Heggedal og Åros. Sagbruketble drevet ved siden av møllevirksomheten, og allerede i1614 er et sagbruk i Grodalen omtalt i en skatteliste.

12. Kjoneberget: Området sør for Oldtidsveien ble tidligere kaltKjoneberget. Her sto det ei kjone, som tilhørte Fossum. Ei kjoneer kort fortalt ei korntørke, der en tørka kornet før det skullemales. Kjonene var ofte bygd i to etasjer. I underetasjen fyrte enopp i en åre, mens kornet ble lagt til tørking i etasjen over.13. Hjulmakerverkstedet: Hjulmakerverkstedet på Fossum låakkurat der Bøveien gjør en ”U-sving”. Verkstedet lå strategiskplassert i forhold til den bratte strekningen ”Merrapina”,fra mølla og opp til Fossum. Bygningen har blitt flytta noenhundre meter lenger nord i nyere tid. Den rødmalte bygningener svært autentisk og ligger vakkert til blant store løvtrær.14. Gravfeltene på Bø: Til sammen på alle Bø-gårdene er detregistrert over 50 gravhauger fra jernalderen. Noen har blittfjerna i nyere tid, men de fleste er fortsatt mer eller mindreintakte, selv om nesten alle har den karakteristiske plyndringsgropai toppen. Oldtidsveien passerer tre av feltene.Det første ligger på toppen av bakken etter Bøbekken. Herer det 8-9 gravhauger. Den største gravhaugen (muligens denstørste på hele Bø) ligger på det høyeste punktet. Det nestestore feltet ligger i skogen, etter at en har passert Mellom-Bø.På dette feltet ligger det 15 gravhauger. Flere gjenstander harblitt funnet på Bø. I en gravhaug har det blant annet blittfunnet en jerncelt (øks), en sigd, en kniv, et snellehjul, samtdiverse andre sterkt rusta jerngjenstander.15. Strafferhaugene: Dette området er også et gravfelt, men navnetpå området antyder en annen bruk av det. Etter sigende var detteet militært avstraffelsested under Store Nordiske Krig 1709-1720. Norske soldater var forlagt på Bø i perioden 1716-1718,og ved tjenesteforsømmelser o. l. ble de sendt hit. Her måtte deta plass på ”Trehesten” (eller ”spansk rytter”), som var en spissstokk lagt horisontalt over to bukker. Den dømte måtte sette segoverskrevs på denne, men lodd ble festa på bena hans. Denneavstraffelsesmetoden var svært vanlig på den tiden, og de dømtemåtte ofte sitte slik i noen timer flere dager på rad.16. Kullmile: Ca. 100 meter sør for Oldtidsveien kan en serestene etter en kullmile, eller kølabonn. En kullmile er ennedgraving i bakken, der en stabla vedskier som ble brenttil trekull. Bergverk og jernverk var storforbrukere av kull,og bønder i en viss omkrets av et verk (cirkumferens) haddeleveringsplikt. 21 gårder i Røyken hadde leveringsplikt tilDikemark Jernverk. Navnet Kølabonn går for øvrig igjen fleresteder i bygda, bl. a. på en tidligere husmannsplass ved møllai Grodalen samt på to plasser ved Follestad – Øvre og NedreKølabonn.

Parti fra Oldtidsveien som hulvei opp mot Askestad.17. Slemmestad: Sementproduksjonen på Slemmestad bleetablert i 1888. Grunnen til at Slemmestad ble valgt varkalksteinsforekomstene i området, selv om disse etter hvertskulle vise seg å ikke være drivverdige. Produksjonen vedSlemmestad ble lagt ned i 1980-åra, og i dag er det bare endistribusjonsenhet igjen på fabrikkområdet.18. Slemmestad bibliotek; Cementmuseum og Geologisenter:Hvis en vil vite mer om sementproduksjonen og den spesiellegeologien i Slemmestad-området kan en avlegge biblioteket etbesøk.Utgiver: Røyken kommune Kultur 2010Foto v/Ingrid Buckwww.comitas.no