Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2008 - 2018

Pleie- og omsorgsplanforRøyken kommune2008 - 2018

INNHOLDSFORTEGNELSEKOMMUNESTYRET BEHANDLET SAKEN DEN 27.11.2007, MØTESAK NR. 76/07 .................................. 31. INNLEDNING .............................................................................................................................................. 42. OMFANG OG AVGRENSNING ................................................................................................................. 53. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ..................................................................................................... 64. HISTORIKK ....................................................................................................................................................... 74.1. BAKGRUNN FOR PLEIE- OG OMSORGSPLANEN .............................................................................................. 74.2 UTVIKLING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN ............................................................................................ 75. TJENESTEKJEDEN ........................................................................................................................................... 95.1 LEON-PRINSIPPET......................................................................................................................................... 95.2 NØKKELTALL FRA KOSTRA....................................................................................................................... 106. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN ............................................................................ 176.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING ............................................................................................................................ 186.2 BOLIGUTVIKLING ........................................................................................................................................ 206.3. REKRUTTERING .......................................................................................................................................... 226.4 BEHOLDE ØNSKET KOMPETANSE ................................................................................................................. 246.5 1. OG 2.LINJE TJENESTEN (KOMMUNEHELSETJENESTEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN) ........................... 257.0. FOREBYGGENDE ARBEID ........................................................................................................................ 267.1 HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID ......................................................................................... 267.2 FRIVILLIG INNSATS OG FRIVILLIGHETSSENTRALEN ..................................................................................... 287.3 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE ................................................................................................... 337.4 TRYGGHETSALARM ..................................................................................................................................... 337.5. DAGSENTERTILBUD OG ARBEIDSTILBUD .................................................................................................... 347.6. PSYKIATRITJENESTEN ................................................................................................................................. 377.7. OPPSØKENDE VIRKSOMHET (BLANT ELDRE) .............................................................................................. 387.8. MATOMBRINGNING .................................................................................................................................... 398. HJEMMEBASERTE TJENESTER .................................................................................................................. 398.1. HJEMMESYKEPLEIE .................................................................................................................................... 408.2. HJEMMEHJELP OG PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING ............................................................................... 408.3. BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT (BPA) ............................................................................................ 418.4. OMSORGSLØNN .......................................................................................................................................... 428.5. AVLASTNING .............................................................................................................................................. 438.6. STØTTEKONTAKT ....................................................................................................................................... 449. REHABILITERING ......................................................................................................................................... 459.1. REHABILITERINGSTILBUD........................................................................................................................... 4610. BOFORMER ................................................................................................................................................... 5010.1 BOLIGER .................................................................................................................................................... 5010.2 BARNEBOLIGER ......................................................................................................................................... 5110.3 BOLIGER MED LAV BEMANNING/TRYGGHETSPLASSER ............................................................................... 5210.4 INSTITUSJONSPLASSER/SYKEHJEM ............................................................................................................. 5211. LEGETJENESTER ......................................................................................................................................... 56ORDLISTE ........................................................................................................................................................... 622

Kommunestyret behandlet saken den 27.11.2007, møtesak nr. 76/07Behandling:Vedtak:Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2008:1.Planen tas til orientering.2.Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten 2008.3

1. INNLEDNINGKommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester til alle innbyggeremed behov for Pleie- og omsorgstjenester. Denne planen omhandler innbyggernes behovfor pleie- og omsorgstjenester og hvordan kommunens tjenester er lagt opp på kort oglang sikt. Planen skal sette kommunen i stand til å møte veksten i pleie- ogomsorgssektoren, sett i lys av befolkningsutvikling og den øvrige samfunnsutvikling.Tjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted,alder og diagnose.Et viktig prinsipp i Røyken kommunes tjenesteprofil er å tilrettelegge tilbudet med mestmulig grad av egenhjelp og mulighet til å kunne bo i eget hjem så lenge det er mulig.Røyken kommune er i gang med å bygge opp sitt pleie- og omsorgstilbud slik atforebygging preger tjenestetilbudet i størst mulig grad, og hvor tjenestekjeden er lagt oppslik at den gir ulike alternativer, avhengig av hvilke behov den enkelte har. Brukerne skaltas med på råd i tjenesteutformingen, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egenhverdag sikres. En oppbygging av et differensiert tjenestetilbud står derfor sentralt og erhelt nødvendig for å kunne yte rett tjeneste på rett nivå.Tjenestetilbudet i Røyken kommune er i dag stor grad basert på hjemmebaserte tjenesterog opphold i institusjon. Et tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre gradutbygget. En utbygging av Pleie- og omsorgstjenestene ved en kombinasjon avomfordeling av eksisterende ressurser og opprettelse av nye tjenester vil gjøre det muligfor mange å bli boende hjemme lenger. En styrking av rehabilitering, differensiertesykehjemsplasser og dagsentertilbud vil gjøre dette mulig. Det er imidlertid ingen tvil omat vi vil møte behov for heldøgnsomsorgstilbud, også i fremtiden. Tjenesteapparatet stillesoverfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte innbyggere har såstort behov for pleie og omsorg at dette må sikres ved heldøgns tilbud.Med bakgrunn i fremtidens utfordringer innen Pleie- og omsorgssektoren, blir det viktigfremover å forsterke de tjenester som kan tilrettelegges i hjemmet. Dette fordi det ersannsynlig å tro at høy individuell kvalitet lettest kan oppnåes i egen bolig, samtidig somdet kan tilfredsstille behovet for effektiv tjenesteproduksjon. En stadig økende etterspørseletter pleie- og omsorgstjenester kombinert med at lovverket skjerpes, gjør at kommunenemå ha langsiktige strategier for å kunne møte disse utfordringene. Innbyggerne skal møteet tjenesteapparat som angir klart hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har, ogtjenestebeskrivelser skal angi innhold og nivå på tjenestene. En effektiv og forebyggendetjenestekjede vil være svaret for å kunne være i stand til å opprettholde dagens kvalitet.4

2. OMFANG OG AVGRENSNINGPleie- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger sammetidsperiode. Pleie- og omsorgsplanen rulleres årlig ihht budsjettbehandlingen ikommunestyret. Pleie- og omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- ogomsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose eller bosted. Dettebetyr at planen favner alle brukergrupper; funksjonshemmede, psykiatri, eldre og andre medbehov for tjenester. Planen skal angi dagens og morgendagens tjenestetilbud ut fragrunnleggende prinsipper om forebygging, brukermedvirkning og tilpasset tjenestetilbud ihhtLEON-prinsippet 1 . Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er et virksomhetsområde somomfatter:• Praktisk bistand og opplæring• Omsorgslønn• Avlastningstiltak• Støttekontakt• Plass i sykehjem, bolig eller annen form med heldøgns omsorgstjenester (institusjon)• HjemmesykepleieDette er tjenester kommunene er pliktig til å tilby i følge sosialtjenesteloven ogkommunehelsetjenesteloven 2 . Med hjemmel i begge lovene har dette virksomhetsområdetogså en egen kvalitetsforskrift 3 . Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnessom enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Kommunen har også andre ulovfestedetjenester som for eksempel dagtilbud, arbeidstilbud og trygghetsalarm. De ulovfestedetjenestene beskrives i planen og er innført som et supplement til lovbestemte tjenester fordi dehar stor forebyggende effekt.Planen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om organisering og utbygging avtjenestetilbudet innen pleie og omsorg.Kommunestyrevedtak av 19.12.02, møtesak nr. 0104/02. Saksnummer K2000 02/04045.”Hovedprinsippet er at alle kommunale tjenester i Røyken kommune bør kunne vurdereskonkurranseutsatt, med unntak av tjenester der dette medfører utsetting avmyndighetsutøvelse. Det søkes fortrinnsvis erfaringer gjennom konkurranseutsetting avtekniske tjenester”Pleie- og omsorgsplanen tar ikke stilling til konkurranseutsetting av pleie- ogomsorgstjenester.Planen tar videre ikke stilling til økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes.Utarbeidelse av Pleie- og omsorgsplanen har vært prosjektorganisert:Kommunalsjef Hilde Enget, lederEnhetsleder Hjemmetjenesten Slemmestad Anne Grethe SneeggenEnhetsleder Funksjonshemmede Bente AasgaardEnhetsleder Helse Randi Marie Erlandsen1 Lavest Effektive Omsorgs Nivå2 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt 6-73 Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr.66 og lov av 13 desember 1991 nr. 815

Hovedtillitsvalgt NSF Ellen Cathinka Nannestad3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONRøyken kommune har i dag et godt tjenestetilbud til sine innbyggere og kommunen har påflere områder planlagt og etablert tjenester i tråd med nasjonale føringer og fremtidige behov.Kommunen tilbyr en rekke forebyggende tjenester som ikke er lovpålagt, disse har stor verdifor den enkelte og for tjenestekjeden i sin helhet. Imidlertid ser vi at ved å legge mer til retteog forsterke utbyggingen av et differensiert tjenestetilbud, vil kommunen totalt sett kunneutnytte sine ressurser på en enda bedre måte. Det er særlig innenfor eldreomsorgen,funksjonshemmede og psykiatri at vi ser muligheter for en bedre totalløsning ved hjelp av enomdisponering av eksisterende tilbud og økt satsning på lav-terskel tilbud. Med en fremtidigønsket situasjon har vi vektlagt større enheter for botilbud for funksjonshemmede, vi har tatt ibruk Bråset Bo- og omsorgssenter i større grad enn i dag og vi har et mer enhetlig tilbud innenpsykiatri. For å få til en slik utvikling fremmer planen en rekke anbefalinger som innebæreren videreutvikling, omdisponering og opptrapping av Pleie- og omsorgstjenester.Rådmannens forslag til vedtak:Rådmannens forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Røykenkommunes økonomiske situasjon. Rådmannens vurdering er at 2008 budsjettet ikke gir romfor nye tiltak og har med denne bakgrunn ikke lagt frem forslag til vedtak som erkostnadsdrivende. I forbindelse med behandling av Pleie- og omsorgsplan 2007 – 2017 fattetkommunestyret den 26.10.06 vedtak som ikke er iverksatt i 2007. Dette pga ressursknapphetfra administrasjonens side, viser her til rådmannens månedsrapportering på handlingsplanen,hvor dette fremkommer. Dette gjelder vedtakspunkt 2 om utredning av etablering avdagsenter og eldresenter på Spikkestad eller Midtbygda/Røyken og vedtakspunkt 6 somomhandler 9-er avd. med lav bemanning ved BBO. Disse punktene videreføres ihandlingsplanen for 2008.Planen skisserer fremtidig bruk av plasser ved Bråset Bo- og omsorgssenter ut fra dagensvirkelighet. Det vil i løpet av høsten 2007 legges frem en sak for politisk behandling somomhandler behov og omdisponering innen pleie- og omsorgsområdet. Utfallet her vil kunnepåvirke dette bildet. Planen vil evt. inkludere nye politiske vedtak ved neste rullering (høst2008). Det er rådmannens anbefaling at Pleie- og omsorgstjenesten oppnår best muligressurseffektiv tjenesteproduksjon ved å fokusere på stordrift der det er mulig og satsning påLEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå).Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2008:1. Planen tas til orientering.2. Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten 2008.6

4. HISTORIKK4.1. Bakgrunn for Pleie- og omsorgsplanenPleie- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt en gjennomgang av tjenestetilbudet oggjennomført en rekke tiltak for både effektivisering og kvalitetsforbedring. Utgangspunktetvar vedtak i Arbeidsutvalgets møte den 25.11.03 om gjennomgang av pleie- ogomsorgstjenesten i Røyken kommune. Det ble gjennomført en kartlegging av Pleie- ogomsorgsektoren våren 2004, med bred involvering fra fagområdene institusjonstjenesten,hjemmebaserte tjenester, funksjonshemmede og psykiatri. I dette arbeidet benyttet kommunenekstern konsulentbistand. Konklusjonen av gjennomgang ble behandlet i kommunestyret den17.06.04 (saksnr. 04/01806), med vedtak om implementering av tiltakene som beskrevet ikartleggingsrapport av 15.04.04.Effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten (PLO) har inkludert følgende momenter, alleforankret i politiske vedtak:1. Innføring av bestiller – utfører modell (BUM) innen PLO2. Innføring av IKT-verktøy (Shift Manager og Gerica) for rapportering,dokumentasjon og statistikk3. Tildeling av pleie og omsorgstjenester etter kjente kriterier, basert på Sosialoghelsedirektoratets Veileder i saksbehandling og dokumentasjon.4. Minstestandarder for enkelte tjenester5. LEON-prinsippet er forankret som et førende prinsipp i tjenestetildelingen ogtjenesteutformingen innen PLO6. Retningslinjer for bemanningsnorm, kompetanse, arbeidstidsordninger ogopplæring som vektlegger strukturert samarbeid mellom enhetene(kompetansebaserte bemanningsplaner)7. Kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid for optimal drift av tjenestenePleie- og omsorgsplan 2007 – 2017 ble vedtatt i kommunestyret den 26.10.06, møtesak nr.0086/06. Planen rulleres årlig, med behandling av Pleie- og omsorgsplan 2008 - 2018 høsten2007.4.2 Utvikling av Pleie- og omsorgstjenestenPleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdet i kommunal sektor, og utgjørca. en tredjedel av kommunens netto driftskostnader. Kommunens pleie- og omsorgstjenesterhar i de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering,terminalpleie 4 og viderebehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Utviklingen skyldesblant annet sterkt økning i muligheter til å gi hensiktsmessig helsehjelp. Samtidig har vi fåttmer kunnskap om betydningen av et tjenestetilbud nær pasientens hjem, de pårørendes rolleog det sosiale nettverket. Det har vært gjennomført store reformer innen tjenesten, bla4 Pleie og omsorg ved livets siste fase7

utbygging av boligformer som et alternativ til institusjonsopphold. Den nasjonale strategienfor kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 5 peker på at tiltak som iverksettes skal værevirksomme, trygge, godt samordnede, tilgjengelige og rettferdig fordelte. Brukeren skalinvolveres og ressursene skal utnyttes godt. Regjeringen har videre som et uttalt mål å styrkepleie- og omsorgstjenestene i kommunene, og Helse og omsorgsdepartementet har i denforbindelse lagt frem stortingsmeldingen ”Mestring, muligheter og mening” høsten 2006.Meldingen beskriver de langsiktige utfordringene for fremtidens omsorgstjeneste og angirbåde strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Tiltakene oppsummeres iOmsorgsplan 2015 og omfatter bla nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger,kompetansetiltak og tilførsel av 10 000 årsverk i omsorgstjenesten for å møte kommendebehov.Dokumentasjonsgrunnlaget har tradisjonelt ikke vært tilstrekkelig for pleie- ogomsorgstjenestene, men de siste årene har dette fått et økt fokus. Røyken kommune harinnført og tatt i bruk fagsystemet Gerica for å bedre sikre dokumentasjon av tjenestene. Ved atIPLOS 6 er innført som et obligatorisk registreringssystem fra 1 mars 2006 vil tjenesten fra2007 kunne dokumentere bedre hvordan ressursene fordeles i forhold til behovene, oghvordan hjelpebehovet varierer mellom ulike brukegrupper. IPLOS henter sittinformasjonsgrunnlag fra Gerica. Verktøyene står sentralt i fremtidig planlegging ogdimensjonering av tjenestene fordi de gir viktig informasjon om fremtidig etterspørsel og gjørdet lettere å foreta riktig prioritering av fagpersonell.Røyken kommune har innført bestiller- utfører modell som skiller bestilleroppgavene ogutføreroppgavene innen pleie og omsorg. Bestillerenheten saksbehandler og fatter vedtak omtildeling av tjenester og utførerenhetene utfører oppgavene. Modellen søker å sikrelikebehandling, kvalitetssikring og valgfrihet for brukerne på en bedre måte enn tidligere dasaksbehandlingen er blitt mer spesifisert under felles organisering og ledelse. Kommunensutførerenheter er hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, funksjonshemmede og psykiatri.Kommunen har også eksterne utførere, herunder Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO) som eren betydelig leverandør av pleietjenester. Fra 1. januar 2007 har Bestillerenheten fullstendigbudsjett for pleietjenestene og det er utviklet en ny budsjettmodell for PLO, basert på IPLOS.Budsjettmodellen er en variant av innsatsstyrt finansiering hvor alle tjenester budsjetteres pågrunnlag av enhetspriser og volum. Det er også etablert et opplegg for oppgjør med utfører.Modellen kan sammenliknes med tilsvarende løsninger i Kristiansand og Trondheimkommuner, selv om Røyken-løsningen er mindre omfattende.Røyken kommune har på flere områder planlagt og bygget ut sitt tjenestetilbud i tråd mednasjonale føringer. Et område som peker seg ut er tjenester til funksjonshemmede, hvorkommunen etter HVPU-reformen etablerte dagsentertilbud, avlastningsbolig, arbeidstilbud ogboligtilbud til brukergruppen. Røyken tok ansvar for at reformen skulle gjennomføres på engod måte, noe som har medført at kommunen har et helhetlig og differensiert tilbud i forholdtil de oppgaver kommunene er (lov)pålagt. Røyken kommune har innen psykiatritjenestenøremerket en satsning via en opptrappingsplan som skisserer langsiktige planer for tiltak ogtjenester til brukergruppen. Forebyggingsperspektivet og differensiering er vektlagt ved at deter en satsning også på ikke lovpålagte tjenester. På den måten er kommunen i bedre stand til åhåndtere fremtidige utfordringer enn hva vi ellers ville være dersom vi ikke hadde hatt dettehelhetsfokuset. Røyken kommune har videre med tanke på den varslede eldrebølgen, inngått5 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 20056 Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk8

et samarbeid med Asker kommune rundt Bråset Bo- og omsorgssenter. Her disponererRøyken kommune til sammen 100 plasser, hvor det er muligheter for å differensiere plassene iforhold til å rendyrke kompetanse i enkelte avdelinger basert på diagnose/sykdomsbilde hospasienten.Ved å ha et langsiktig perspektiv i den kommunale planleggingen, har kommunen en størreforutsetning for å imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en forutsigbar og god måte.Samtidig er pleie- og omsorgstjenesten også svært uforutsigbar, hvor brukere kan endre behovfra time til time og ved at nye brukere kommer til, med umiddelbare behov for tilrettelagtetjenester.Det oppstår imidlertid også et dilemma når kommunen planlegger og etablerer godetjenestetilbud til sine innbyggere. Tilbud skaper etterspørsel. I kommune-Norge opplever manen stadig økende etterspørsel etter tjenester, men vi ser at kommunenes muligheter til å innfridisse er begrenset av stram økonomi. Brukerne er mer mobile enn tidligere, og flere er villigtil å flytte på seg for å få det tjenestetilbud som etterspørres. Lovverket er tydelig på at Pleieogomsorgstjenester skal innvilges til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen.Vi ser også at søknader om tjenester fra personer som ikke er bosatt i Røyken er en økendetendens. Sosial- og helsedepartementet har utgitt et rundskriv som tydeliggjør kommunensansvar til å saksbehandle og evt. innvilge tjenester på lik linje til utenbygds pasienter på liklinje med kommunens innbyggere 7 . Disse bestemmelsene gjelder ikke for nordmenn bosatt iutlandet på permanent basis 8 . Nordmenn som har meldt flytting og bosatt seg utenfor Nordenmister sine rettigheter og vil få avslag om sykehjemsplass i Norge.5. TJENESTEKJEDEN5.1 LEON-prinsippetLEON betyr Lavest Effektive Omsorgs Nivå og er politisk forankret som et bærende prinsippi all tjenesteutforming og tjenestetildeling i Røyken kommune. Ved å ha ulike nivåer avtjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har.Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskeltilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON- prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis pået lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen skal være hjelptil selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og itråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad avselvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at derette hjelpetiltakene settes inn. Skal Røyken kommune lykkes i å nå denne målsettingen, erdet en forutsetning at alle nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at hjelpeapparatet ertilpasningsdyktig.7 Rundskriv I-43/99 ”Ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellomkommuner8 Sosial- og helsedirektoratets svarbrev til Fylkesmannen i Buskerud gjengitt på Fylkesmannens nettside juni-2006.9

Tjenester etter LEON-prinsippet:Trinn 1:*Eldresenter*Trygghetsalarm*Arbeidstilbud*Frivillighetssentr.*Omsorgslønn*StøttekontaktTrinn 2:*Dagtilbud* Hj.tjenester* Oms.boligu/bemanning*Støttekontakt*BPATrinn 3:* Dagtilbud* Hj.tjenester* Oms.boligm/ lavbemannTrinn 4: Trinn 5:* Dagtilbud *Bolig/bofelles-* Hj.tjenester skap m/ hel-* Oms.bolig m døgns omsorgbemanning*Korttidsopph.*Avlastn.opph.Trinn 6:*Langtidsopph.i institusjon5.2 Nøkkeltall fra KOSTRAStatistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene for å gjøre regnskapstall sammenliknbare påen enkel måte. Røyken kommune tilhører Gruppe 7 som defineres som ”mellomstorekommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter”.Gruppe 7 består av et 30-talls kommuner, bla. Sørum, Fjell, Vestby, Øvre Eiker og Røykenkommuner. AGENDA har våren 2007 foretatt en analyse av kommunens KOSTRA-tall for2006 9 for å se på ressursbruken til Røyken sammenliknet med andre kommuner.Utgiftene til PLO i Røyken var 8.275 pr. innbygger i 2006. Det er bare 300 kroner høyere enngjennomsnittet i kommunegruppe 7. Blant sammenligningskommunene varierer PLOkostnadenemellom 5300 kroner pr. innbygger (Fjell) og 9.200 kroner (Øvre Eiker). Tallenefremgår av figuren under.9 Rapport fra AGENDA Utredning & Utvikling mai 200710

35000Netto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål30000Kr pr innbygger2500020000150001000050000Røyken 06 Lier 06 Asker 06Øvre Eiker06Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06Gruppe 0706Administrasjon 2803 2162 2961 2124 2516 1615 2177 2572Tekniske formål 946 1267 908 970 578 793 724 724Sosialtjeneste og barnevern 564 1891 2354 2335 1977 1947 1561 1851Helse 1071 1159 1380 1361 1011 1188 923 1167Pleie og omsorg 8275 8563 9048 9197 5589 8374 5338 7945Kirke og kultur 940 1416 2248 1548 1403 1240 1296 1302Undervisningsformål 9991 10152 9899 9000 8809 9993 11672 9636Barnehage sektoren 629 394 774 244 562 577 746 425For å få en rettferdig sammenligning må vi korrigere for ulikt pleiebehov i ulike kommuner.Pleiebehovet i Røyken er lavere enn gjennomsnittlig i Norge. AGENDA vurdererpleiebehovet i Røyken til å være ca. 71 % av landsgjennomsnittet. Røyken har en ungbefolkning, men forholdsvis mange psykisk utviklingshemmede. Pleiebehovet i Røyken er 10prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. I de andre kommunene visammenligner med, varierer behovet mellom 58 % og 105 %. Tallene fremgår av figurenunder:120 %Kommunens andel av ulike befolkningsgrupper i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt."Vektet behov" for Pleie og omsorg per innbygger totalt beregnet ut fra kommuens andel av disse viktigste og noenandre kriterier105 %100 %87 %80 %71 %76 %66 %80 %81 %60 %58 %40 %20 %0 %Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe 07 06Befolkning 67-79 år Befolkning 80-89 år Befolkning 90 år og eldre Antall PU 16 år og over "Vektet behov" TotaltNår vi korrigerer innbyggertallet for ulik pleietyngde, får vi fram et litt annet bilde. Røykensutgifter innenfor PLO stiger til 11.600 kroner pr. innbygger. Det er 1.850 kroner mer enn11

gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mest av sammenligningskommunene. Tallene fremgårav figuren under:Netto driftsutgifter pr korrigerte antall innbyggere etter hovedformål.3500030000Kr pr innbygger2500020000150001000050000Røyken 06 Lier 06 Asker 06Øvre Eiker06Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06Gruppe 0706Administrasjon 2440 2482 2757 2633 2595 1613 2852 2656Tekniske formål 946 1267 908 970 578 793 724 724Sosialtjeneste og barnevern 1326 1909 2366 2372 1971 2143 1751 2012Helse 1040 1141 1335 1369 996 1164 866 1143Pleie og omsorg 11627 9874 11905 8786 8485 10478 9129 9767Kirke og kultur 940 1416 2248 1548 1403 1240 1296 1302Undervisningsformål 8746 9155 8460 9198 8226 9067 8872 8623Barnehage sektoren 487 349 605 214 531 470 667 420Det korrigerte innbyggertallet i Røyken er ca. 12.400 innbyggere. 1.850 ekstra kroner pr.innbygger vil si ca. 23 millioner kroner. Røyken bruker altså ca. 23 millioner kroner mer påPLO enn det beregnete pleiebehovet tilsier.Dette er en usikker konklusjon. Målingen av pleietyngde i befolkningen er ikke særlig presis.Vi forutsetter at pleietyngden for folk i ulike aldersgrupper er lik i alle kommunene. Dettestemmer antakelig ganske bra i kommuner som er så store som i Røyken (17.500 innbyggere).Det går ikke an å si på grunnlag av undersøkelsene at pleie og omsorg i Røyken drivesineffektivt eller med spesielt høy standard. Det er likevel mulig å si en del om årsakene til derelativt store netto utgiftene. Analysens konklusjon er at mesteparten av forskjellen ikostnader skyldes regnskapstekniske forhold. Følgende forhold forklarer 21,5 millionerkroner:FaktorMillionerkronerRenteutgifter innbakt i husleien på Bråset BO 7,0Renteutgifter innbakt i husleien Slemmestad BOAS 1,0Renteutgifter innbakt i husleien avlastningsboliger 1,0Husleie-rest for tomme plasser på Bråset BO 1,0Husleie for bygg som ikke benyttes (Bølstadlia) 2,0Egenfinansiering av psykiatritjenesten 5,0Lav egenbetaling i PLO 3,0Høye pleiekostnader ved Slemmestad BOAS 1,5SUM 21,512

Konklusjonen er at ulik effektivitet eller standard i pleien bare forklarer en mindre del avkostnadsforskjellene mellom Røyken og andre kommuner. Det gjelder høye utgifter innenforpsykisk helsearbeid og ved Slemmestad BOAS, til sammen 6,5 millioner kroner.Kommunens egenandel til opptrapping av psykiatritjenesten er høyere enn andresammenliknbare kommuner, og det er forskjell på hvilke tjenester man har valgt å prioritereinnen psykisk helsearbeid. Tabellen nedenfor viser hvordan kostnadene til psykisk helsearbeidfor voksne fordeler seg:Kroner pr. innbygger korrigert for behov,dvs ut fra andelen innbyggere i ulike aldersgrupper over 16 årKostnader (inkl opptrappingsmidlene) til tiltak for voksne innenfor psykisk helsevern pr. innbygger korrigert forbehov1 2001 000800600400200-Nittedal 05 Lier 05 Asker 05 Arendal 05 Grimstad 05 Drangedal 05 Røyken 06 Hobøl 05Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) - 48 - - - - -Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse 140 75 14 82 27 122 3 164Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetattiltak)1 7 19 4 8 - 1 -Støttekontakter for voksne 12 5 21 36 26 28 25 11Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) Kveldstilbud 3 1 - - - - - -Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) Dagtilbud 22 50 74 109 73 100 67 73Bistand i boliger, boveiledning, hj.tj.og miljøarbeid Boliger med34 159 388 463 246 82 334 -personalbaseBistand i boliger, boveiledning, hj.tj.og miljøarbeid Boliger uten98 80 162 270 335 109 290 89personalbase/ hj.tj. og miljøarbeidFiguren viser følgende:• Røyken er blant de kommunene med den nest høyeste kostnaden til psykiskhelsearbeid justert for behov 10 . Kostnadene inkluderer også opptrappingsmidlene• Ressursinnsatsen i boliger med og uten personalbase ser ut til å være betydelig, ogsamlet på det nest høyeste nivået justert for behov• Med unntak av Grimstad så er Røyken den kommunen som har satset mest på botilbudmed personalbase justert for behov. Disse botilbudene er tjenester som føres somhjemmebaserte tjenester i KOSTRA• Videre viser figuren at Røyken er en av de kommunene som bruker minst påaktivitetstilbud for brukergruppen justert for behovFor Røyken sin del er tilbudet konsentrert omkring boliger med og uten personalbase ogaktivitetstilbud. Når man ser på kostnader til brukergruppen justert for behov har Røykenrelativt høye kostnader. Her trekker ressursbruken til boliger med og uten personalbasekostnadene opp. Samtidig er det vist at kommunen bruker noe mindre enn andre påaktivitetstilbud. Analysen viser også at kostnaden pr. bruker ikke er spesielt høy.Dekningsgraden for institusjonstjenester i Røyken er ifølge Kostra meget høy for de over 80år, hele 24 %. Kostra-tallene er feil. Askers 100 plasser ved Bråset er tatt med i Røykentallene.Reell dekningsgrad for de 490 innbyggerne over 80 år er 15 % (56 plasser ved Bråsetog 20 plasser ved Slemmestad BOAS). Dette er omtrent samme dekningsgrad for10Beregning av behovsgrunnlaget baserer seg på samme kriteriesett som kommunene får tildeltopptrappingsmidlene etter13

institusjonsplasser for eldre som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Tallene for de andrekommunene fremgår av figuren under.Andel av innbyggerne som bor i institusjon302520Andel15105Andel innbyggere under 67 år iinstitusjonAndel innbyggere 67-79 år iinstitusjonAndel innbyggere 80 år og oversom er beboere på institusjon0Røyken06Lier 06 Asker 06ØvreEiker 06Vestby06Sørum06Fjell 06Gruppe07 060,52 0,85 0,14 0,35 0,19 0,34 0,11 0,243,3 2,2 1,1 2,0 1,6 1,6 1,2 1,724,1 10,9 9,3 12 14,2 17,1 5,2 14,6Kostnadene pr. sykehjemsplass fremkommer ikke i KOSTRA. Røyken driver forholdsvis dyreplasser ved SLBOAS. Gjennomsnittskostnaden pr. plass var ca. 630.000 kr. i 2006 i følgekommunens regnskap (12,6 mill. kr på 20 plasser). BBO drev til sammenlikning sineordinære langtidsplasser ca. 75.000 kroner billigere. Forskjellen utgjør omtrent 1,5 mill. kr iåret. SLBOAS er i budsjettmodellen for 2007 lagt inn med samme pris pr. plass som BBO.Dette innebærer et effektiviseringskrav for SLBOAS.Dekningsgraden i hjemmetjenesten i Røyken er ikke spesielt høy. Andelen eldre medhjemmetjenester er ca. 14,7%. Det er ca. 2,5 prosentpoeng lavere i Røyken enn igjennomsnittskommunen i kommunegruppe 7 (som er 17,2%). Andelen yngre medpleietjenester i hjemmet er lik gjennomsnittet (1,3 %). Tallene fremgår av figuren under:Andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenesterAndel i prosentAndel innbyggere under 67 år som mottarhjemmetjenesterAndel innbyggere 67-79 år som mottarhjemmetjenesterAndel innbyggere 80-89 år som mottarhjemmetjenester908070605040302010Andel innbyggere 90 år og over som mottarhjemmetjenester0Røyken 06 Lier 06 Asker 06Øvre Eiker06Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06Gruppe 07061,3 1,4 1,2 1,7 1,2 0,7 1,5 1,310,3 7,3 6,1 9,2 7,5 8,9 10,3 8,423,8 37,2 27,1 27,7 31,8 36,7 44,8 33,341,9 58,7 46,2 42,1 31,7 54,8 81,4 48,5Kostnaden pr. bruker i hjemmetjenesten i Røyken er derimot ganske høy. Kostnaden pr.bruker er ca. 175.000 kroner. Det er ca. 25.000 kroner mer enn gjennomsnittet ikommunegruppe. Forskjellen utgjør ca. 11 millioner kroner (466 brukere). Kostra sier ingen14

ting om hvorvidt dette gjelder eldreomsorgen, funksjonshemmede eller psykiatri. Kostnaderpr. bruker fremgår av figuren under.250000Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kronerJustert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere200000Kr pr innbygger150000100000500000Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe 07 06Pr bruker 174360 141997 129032 116439 139074 147300 138835 132072Pr bruker justert for andel PU 1) 174360 168909 158448 137547 163179 155657 202974 1521391) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende per bruker enn andre hjemmetjenestebrukere, og atforholdstallet mellom hvor ressurskrevende voksne PU-bruker er i forhold til PU-brukere under 16 år er som i inntektssystemet. I den konkretesammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andrehjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs den kommunen som framkommer til venstre i figurenRøyken kommune har i løpet av 2006 undersøkt produktiviteten i hjemmetjenesten. Det ergjort målinger av effektiv arbeidstid, det vil si hvor stor del av tiden som benyttes sammenmed bruker. Resultatet av undersøkelsene (en uke i oktober) viste at vedtakene som skulleutføres representerte 65 % av den disponible arbeidstiden både i hjemmesykepleie og innenforhjemmehjelp. Senere undersøkelser har vist enda høyere tall (opptil 72% i gjennomsnitt). Deter etter hva vi vet få kommuner som opererer med høyere krav til brukerrettet tid ihjemmebaserte tjenester. Budsjettet for hjemmetjenesten i 2007 forutsetter 65 % brukerrettettid.Oversikt over statlig tilskudd til ressurskrevende brukere viser at Røyken har flere brukereenn andre kommuner. I 2006 mottok Røyken kommune tilskudd for ressurskrevende brukere,basert på dokumenterte utgiftene til disse brukerne i 2005. Dette utgjorde ca. 8 millionerkroner i 2006. Røyken er blant kommunene som bruker mest på funksjonshemmede under 18år. Det er særlig utgiftene til avlastning og barneboliger (målt i netto driftsutgifter pr.innbygger) og BPA som er høye. Årsakene til det høye utgiftsnivået til funksjonshemmedeunder 18 år er at forholdsvis flere brukere mottar de dyreste tjenestene.Analysen viste at Røyken er på et høyt nivå hva angår netto driftsutgifter tilfunksjonshemmede mellom 18 og 67 år. Røyken har forholdsvis høye utgifter tilbofellesskap/samlokaliserte boliger og avlastning. Kostnadene pr. bruker er imidlertid relativtlav, mens andelen brukere er relativt høy. Se tabell under15

2000Kostnader per bruker 18- 67 årBofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis18001600Tusen kroner per bruker1400120010008006004002000Røyken Asker Sørum Rælingen Nesodden Vestby Frogn Bydel NordstrandI egen kommune 588 499 865 694 564 799 664 654Utenfor kommuenen eller av andre 325 1864 1351 1253 0 1290 1155 1102Alle brukere 562 541 881 756 564 891 713 717Kostnadene pr. bruker til brukerstyrt personlig assistanse og avlastning er høyere enn isammenligningskommunene. Det samme gjelder kostnadene pr. bruker i bolig ogarbeid/aktivitet er lavere enn i de fleste sammenligningskommunene.Dette tyder på at boligene til funksjonshemmede drives kostnadseffektivt, men at det erantallet brukere i bolig som gjør at de samlede utgiftene til dette tilbudet går opp. Dermedframstår tilbudet til denne aldersgruppen som dyrere. Analysen kan ikke se at tjenestene forfunksjonshemmede er åpenbart dyrere enn i andre kommuner, men at totalutgiftene er store påbakgrunn av at det er mange brukere av tjenestene. Organisering av botilbud tilfunksjonshemmede til større bofellesskap vil sannsynlig medføre flere stordriftsfordeler,spesielt med tanke på bemannings- og kompetansesiden.Det er viktig å huske på at pleiebehovet ikke kan måles særlig nøyaktig. Det er stor usikkerheti denne typen sammenligninger.Det ser ut som om utgiftsveksten innenfor pleie og omsorg i Røyken er svakere enn før.Utgiftene i pleie og omsorg i Røyken kommune har økt mindre fra 2005 til 2006 enngjennomsnittet de siste fem årene.Lav brukerbetaling er en faktor som bidrar til høye netto kostnader i PLO i Røyken. Røykendekker bare 1 % av utgiftene innenfor PLO med brukerbetaling. Gjennomsnittet ikommunegruppe 7 er 2 % innenfor hjemmebaserte tjenester og 6 % innenforinstitusjonsdriften. En prosent av PLO-utgiftene utgjør 1,5 millioner kroner.16

Andel egenbetaling16 %14 %Egenbetaling som andel av kostnadene12 %10 %8 %6 %4 %2 %0 %Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifterhjemmetjenestenRøyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe 07 061,0 % 1,5 % 2,0 % 1,4 % 1,2 % 3,1 % 2,4 % 1,9 %Brukerbetaling i institusjon ,andel av utgifter inst tj 1,2 % 5,0 % 7,2 % 9,4 % 5,1 % 4,1 % 14,2 % 6,0 %Lav egenbetaling forklarer antakelig minst 3 millioner kroner av forskjellen i netto kostnadermellom Røyken og gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 7. Med tanke på kommunensøkonomiske situasjon anbefales det at kommunen benytter seg av egenbetaling i større gradenn det som gjøres i dag.6. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENDen generelle samfunnsutviklingen stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere.Informasjons- og kunnskapssamfunnet fører til en voksende brukergruppe, som i langt størregrad stiller krav om det offentlige tjenestetilbud. Lovverket skjerpes, sentrale retningslinjerpålegger kommunen å tenke fleksibel og individuell utforming. Brukermedvirkning stårsterkt, og blir understreket i klagesaker til avgjørelse hos Fylkesmannen. Kommunen erpliktig via lov å utforme tjenestetilbudet i samsvar med brukers behov og ønsker, og det skallegges vekt på individuelle løsninger. Behovet er utømmelig, men ressursene er begrenset.Kommunene stilles overfor krav om å opprettholde samme nivå på tjenestene, til tross forstram økonomi. Det blir derfor viktig at kommunen er tydelig på hvilke nivå vi har på våretjenester, for å søke å avklare forventninger mellom innbygger og tjenesteapparat. Kommunenblir presentert for mer komplekse problemstillinger enn før, hvilket fordrer at kommunen ernytenkende og omstillingsvillig i sin tjenesteutforming.Som et ledd i kommunens plikt til å samordne tjenestene til den enkelte bruker, harkommunen plikt til å utarbeide individuell plan (IP) dersom vedkommende ønsker det.For at IP skal utarbeides må bruker ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegghar alle som er omfattet av psykisk helsevern rett til en slik plan. Formålet er å bidra til at denenkelte får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være overordnet, ogskal samordnes med eventuelle andre planer som foreligger. Kartlegging av brukerens egnemål og behov, sammen med faglige vurderinger skal legge grunnlaget for utforming avplanen. Brukeren har klagerett dersom det ikke blir utarbeidet en plan, dersom arbeidet ermangelfullt og dersom retten til medvirkning ikke er oppfylt eller ved manglende vilje til17

samarbeid mellom tjenestene. Tjenesteapparatet har plikt til å bidra til å utvikle individuelleplaner. Dette gjelder så vel kommunens Helse og sosialtjeneste som Helseforetak i andrelinje.Den helsetjenesten som har kontakt med brukeren har plikt til å informere om rettigheten,tilby og eventuelt påbegynne planen. Brukeren har en rett til å få utarbeidet en IP, men ikkeubetinget rettskrav på bestemte tjenester. Utarbeidelse av IP er en tilleggsoppgave som erpåført kommunen uten tilførsel av ressurser. Samtidig krever IP gode rutiner og systemer fortverrfaglig samhandling slik at formålet med planen ivaretas. Sammen har dette vært, og er,en utfordring for tjenesteapparatet. I en to-nivå modell er dette et godt eksempel påenhetsovergripende oppgaver som må koordineres sentralt.6.1 BefolkningsutviklingFor å kunne vurdere fremtidige behov for Pleie- og omsorgstjenester, er analyse avbefolkningsutviklingen i kommunen et nyttig verktøy. Vi ser på mulige utviklingsbaner forbefolkningsutviklingen de kommende 20 år, og hvordan utviklingen kan bli i spesiellealdersgrupper.Røyken er en vekstkommune, sterkt påvirket av utviklingen i Oslo-regionen 11 . Folketallet iOslo-regionen har økt fra ca 1 mill i 1950 til 1,5 mill til i dag. Området har hatt en sterknæringsutvikling, noe som har bidratt til et langsiktig nasjonalt flyttemønster hvor mangeunge flytter til storbyen for å søke arbeid og utdanning. I familiefasen flytter mange så videreog etablerer seg i rimeligere og mer barnevennlige bomiljøer i nabokommunene. Røykenkommunes hovedmål 12 i befolkningsutvikling er:”Røyken kommune vil legge til grunn en fortsatt moderat langsiktig veksttakst, ca. 1% årlig,og styre tilrettelegging for ny boligutbygging etter dette”Befolkningen i Røyken er ung og vekstkraftig, med typisk ”forstadsprofil”: Høy andel barn ogunge og voksne opp til 60 år; lav andel unge voksne fra ca 20-30 år og - enda - svært fåpensjonister. Dette vedlikeholdes gjennom et flyttemønster preget av tap av unge i 20-åreneog stort netto påfyll av barnefamilier, som er vanlig i bynære kommuner som Røyken.De fleste innbyggere i Røyken bor godt og har en høy levestandard, sammenliknet med flereav nabokommunene og med landet totalt. Kommunen har spesielt lav arbeidsledighet og fåsosialhjelpsmottakere. Innbyggerne i Røyken har høye inntekter og relativt høytutdanningsnivå sammenliknet med andre kommuner i Drammens-regionen, men klart lavereenn i Asker og Bærum. I forhold til andre kommuner nær Oslo og Drammen har kommunenen relativt lav andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn.Statistisk Sentralbyrå utarbeider hvert 3. år nye befolkningsframskrivninger i flerevekstalternativer. Kommunen har i tillegg utarbeidet en egen framskrivning som også gir tallfor den enkelte skolekrets fram til 2017. Forventet folketallsutvikling fra disse er vist i figurennedenfor.11 Her definert som de 56 kommunene som pr 2006 var medlem av samarbeidsalliansen Oslo-regionen.12 Røyken kommunes kommuneplan 2006 – 2017, vedtatt av kommunestyret den 15.06.06, samfunnsdelenvedtatt i kommunestyret den 14.09.06.18

Alternative framskrivninger - nye fra SSB (2005) og KOMPAS-beregning (2004)Røyken2300022000210002000019000180001700016000150001995199719992001200320052007200920112013201520172019202120232025Lav vekst (LLML) Middels vekst (MMMM) Høy vekst (HHMH) KOMPAS (2004)Figur 1 Befolkningsframskrivninger for Røyken, sum befolkning i flere alternativer. ”KOMPAS” erkommunens egen framskrivning fram til 2018, som ble laget i 2004.Forventet folketall vil ved utløpet av 2017 ligge mellom ca. 19 000 – 20 000 innbyggere.Kommunens egen prognose bygger på noe økt boligbygging i forhold til nivået de siste årene,og ligger nær oppunder SSBs høyvekstalternativ. Hovedtrekkene viser utflating og evt. noenedgang i antall barn og unge de kommende årene, mens kommunen gradvis vil merke denkommende eldrebølgen.Tabellene nedenfor viser fremskrivinger for aldersgruppen 67-79 år og 80+. Tendensene er at67-79 åringene er gruppen som vil øke mest i perioden 2010-2016 med ca. 500 personer.Videre ser en at gruppen 80+ har en tilnærmet konstant nivå i perioden. Denne gruppen antaså øke etter 2020.Fremskriving 67-79 år og 80 år +Antall personer25002000150010005000MiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøyMiddelsHøy nasjo2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016Vekst middels - høy - År67-79 år80 år og eldreFramskrevet folkemengde pr. 01.01.06, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler. Kilde SSB2006.19

VED Å SE PÅ FREMSKRIVINGER MELLOM KJØNNENE SER EN BÅDE KVINNER OG MENN IALDERSGRUPPEN 67-79 ÅR ØKER I PERIODEN, DOG MED EN OVERVEKT AV KVINNER.300025002000150010005000Antall personerFremskrevet folkemengde, kvinner og menn 67-97 år og 80 år og eldre i Røyken kommuneMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasjonalMiddelsnasj2005200620072008200920102011201220132014201520162017Middels vekst0627RøykenMenn0627RøykenMenn0627RøykenKvinner0627RøykenKvinner0627RøykenSumFramskrevet folkemengde per 01.01, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler, Kilde SSB2006.I sum viser fremskrivningen at vi frem til 2010 vil ha stabil vekst i antall eldre i kommunen,men at vi får en økt tilvekst fra 2010 og frem til 2017 med ca. 1000 flere innbyggere i alderen67 -80 år og over. Hvor mange av disse personene som vil ha behov for pleie- ogomsorgstjenester er vanskelig å anta, men erfaringsmessig ser vi en økende tendens til atpersoner over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere.6.2 BoligutviklingDe siste 10 årene har det blitt bygd snaue 100 nye boliger i Røyken årlig. Fra 1995 harboligbyggingen holdt seg på et nivå fra 5 - 8 fullførte boliger pr 1000 innbyggere. Dette er etrelativt høyt nivå – snittet for Osloregionen er 4 – og gir grunnlag for befolkningsveksten pårundt 1 % årlig. Boligprisene i Røyken ligger om lag 30 % over snittet for resten avDrammensregionen, men 40 % under snittet for Asker/Bærum og Oslo.Løpende kroneverdi4 000 0003 000 0002 000 0001 000 000Gjennomsnittspriser på eneboliger1992 og 200119922001Røyken er en typiskeneboligkommune. Folke- ogBoligtelingen 2001 viste atrundt 2/3 av boligene ikommunen var eneboliger,mens kun 6 % varblokkleiligheter. Om lag 85 %av boligene var bebodd aveiere, i all hovedsak som0OSLOBÆRUMASKERRØYKENLIERDRAMMENHURUMNEDRE EIKERSVELVIKSANDEHOLMESTRAND20

selveier/sameie, mens 15 % av boligene var leid.Tall for boligbygging i 2002-4 viser noe dreining mot rekkehus og blokk, men fremdelesdominerer bygging av nye eneboliger.Røyken: Boligmasse 2001 og bygd 2002-4, etter typeBoligmasse 2001 Bygd 2002-480 %Figur 2 Boligtypefordeling.Datakilde. PANDA / SSB.70 %68 %Befolkningsveksten de siste årenehar særlig kommet i skolekretsene60 %55 %50 %40 %30 %26 %33 %Torvbråten (Bødalen) ogSlemmestad samt Frydenlund(Åros); altså på Oslofjordsida avkommunen. Her har folketallet økt20 %12 % med 15-30 %, noe som antas å ha10 %6 %sammenheng med at det særlig er her0 %Enebolig inkl sokkel Rekkehus Blokk ny boligbygging har skjedd. IVestbygda (Spikkestad), Hyggen ogMidtbygda (inkl Røyken sentrum) skolekretser samt på Nærsnes har veksten vært mermoderat (ca 5-15 %).Fremtidige utfordringerI følge innbyggerundersøkelsen er innbyggerne godt fornøyd med både bolig- ogtomtetilbudet i kommunen. Undersøkelsen viste samtidig at nærmere 1/3 av innbyggerne over18 år ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de nestefem årene. Flyttepreferansene ut av kommunen går særlig nordover i retning Asker og Oslo.Boligpreferansene ved flytting knytter seg til både frittliggende eneboliger og leiligheter.Omkring halvparten av innbyggere med flyttepreferanse som i dag bor i enebolig, oppgirleilighet som ønsket boligtype. Dette faller godt sammen med forventninger frabefolkningsframskrivningene om vekst i de eldre aldersgrupper, og tyder på at markedet forbygging av leiligheter i kommunen kan bli større de kommende årene enn hittil. Dersomkommunen kan utnytte dette, bidrar dette på sikt til at Røyken får en større bredde i sittboligtilbud enn i dag og dermed også et mer differensiert pleie- og omsorgstilbud med vekt påforebygging og mulighet til å bo lenger hjemme for de som ønsker det.Helse Sør har vedtatt å bygge nytt sykehus på Gullaug i Lier, ca 7 km vest for Spikkestad. Deter grunn til å anta at dette gir en etterspørsel etter inntil 200 boliger i Røyken i løpet av en 5-årsperiode. Også dette vil da være boligbasert vekst basert på utpendling fra kommunen.Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Røyken generelt er mest opptatt avtilrettelegging for nye boliger i området der de selv bor i dag. Kommuneplanens arealstrategilegger opp til en sentrumsutvikling av tettstedene Spikkestad, Åros, Slemmestad og Røyken.Kommuneplanens samfunnsdel sier bla: ”Som beskrevet foran er kommunen i en sværtvanskelig økonomisk situasjon, med stort behov for å gjenvinne sin kommunaløkonomiskehandlefrihet. Som ledd i en samlet kommunal strategi for å gjenvinne kontrollen på detteområdet må også framtidig arealutvikling og boligbygging inngå. I denne sammenheng er detsærlig viktig å sikre at ny arealbruk og boligbygging skjer i områder der kommunen kanutnytte eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg kostbare investeringer”.21

Husbanken har tidligere uttalt at Røyken kommune ikke kan regne med å få tilskudd til nyeboliginvesteringer til pleie- og omsorgsformål, da Husbankens tilskudd til kommunensutbygging anses å være godt dekket (sammenliknet med andre kommuner) 13 . Regjeringen hari statsbudsjettet for 2008 fremmet forslag om nytt investeringstilskudd til sykehjem ogomsorgsboliger for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Sett i lys av dette kanRøyken kommune ha muligheter til å få nye tilskudd til ombygging og nyetableringer. Detmå innhentes uttalelse fra Fylkesmannen om behov og investerings – og driftsutgiftene iforhold til kommunens økonomi, og det er Fylkesmannen som innstiller prosjekter tilHusbanken.AnbefalingerSom alternativ til nye investeringer innen Pleie- og omsorgstjenesten for å dekke nye tiltak ogtjenester, søkes det å tilrettelegge en omdisponering og gjenbruk av allerede eksisterendelokaler og aktiviteter i tettstedene for best mulig ressursutnyttelse. Omdisponering oggjenbruk må ses i sammenheng med det totale Pleie- og omsorgstilbudet i kommunen og værei tråd med forebyggingsperspektivet. Det vil i løpet av høsten 2007 legges frem en sak tilpolitisk behandling om dette.En helhetlig utnyttelse av kommunens muligheter som ligger i omdisponering og gjenbruk, eren forutsetning for å utbygge tjenstetilbudet ihht. LEON-prinsippet.For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosialhandlingsplan for Røyken kommune 2007 – 2011, vedtatt av kommunestyret den 14.06.07.6.3. RekrutteringEn av de største utfordringene i årene fremover er å sikre mange og tilstrekkelig kompetentemedarbeidere til pleie- og omsorgstjenesten. For å være godt forberedt på fremtidige behovmå Røyken kommune sikre en bred tilnærming, fra kvalifisering av ufaglærte til å økeandelen høgskoleutdannede med spesialistutdanning innen relevante områder.God rekruttering sikres best ved å ha en god standard på tjenesten, et godt rykte ogutfordrende oppgaver. Vi er derfor av den oppfatning at det viktigste fremover blir å profilerepleie- og omsorgstjenesten som både spennende, utfordrende og ikke minst verdifull, sett utfra en samfunnsnyttig og medmenneskelig dimensjon.HøgskoleutdannedeFor å kunne utføre en forsvarlig tjeneste i pleie- og omsorgsenheten på alle tjenestesteder erdet nødvendig å ha nok høgskoleutdannede. En del av oppgavene er lovpålagt å skulle utføresav høgskoleutdannet personale. I tillegg til de lovpålagte oppgavene har høgskoleutdannedeen dypere kompetanse i å ”se” bruker, har sykdomsinnsikt og en grunnforståelse iforebygging av utvikling av sykdom, lyte eller skade. I takt med kommunens tjenesteprofilved at flest mulig skal kunne ivaretas i hjemmet og i forhold til at sykehusene skriver ut13 Brev fra Husbanken datert 26.04.0622

pasientene tidligere enn før, anbefaler kommunen at andelen av høgskoleutdannede i pleie- ogomsorgstjenester ligger på minimum 40%. Den gjennomsnittlige botiden forsykehjemspasienter er kraftig redusert de senere år, slik at pasienten jevnt over er sykere nårde får plass og lever kortere tid på institusjon enn tidligere.Røyken kommune har de siste årene hatt problemer med å få ansatt høgskoleutdannede medriktig kompetanse. Dette gjelder særlig ved bofellesskap for funksjonshemmede,hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, men også saksbehandlere. Erfaringsmessig er det foreksempel vanskelig å rekruttere de med 3-årig høgskoleutdanning til mindre bofellesskapfordi fagmiljøene her blir for små. På bakgrunn av dette har derfor kommunen i de senere årlagt opp til større boenheter for å bedre kunne sikre fagkompetanse i bofellesskap. For åkunne fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, skisseres det flere tiltak for å sikreseg nødvendig kompetanse. Utgangspunktet for rekruttering til tjenestene vil være enarbeidsgiverpolitikk som legger til rette ”pakker” av virkemidler, tilpasset den enkelteslivsfase og stillingstype.Røyken kommune har inngått et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Akershus, avdelingfor vernepleierutdanning fra 31.07.06 – 01.08.08. Kommunen forplikter seg i denne periodenå ta i mot praksisstudenter og som gjenytelse fra Høgskolen tilbys relevante kurs, deltakelsepå forelesninger, fagseminarer og veilednings- og konsulenttjenester. Det er et mål at slikesamarbeidsavtaler kan inngåes også med andre studieretninger.Helsefagarbeideren.Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fikk fra høsten 2006 ny stillingsbenevnelse somhelsefagarbeider (heretter kalt hfa). Pr. i dag er majoriteten av hfa i Røyken kommune godtvoksne, med høy gjennomsnittalder (født i 1951 eller tidligere). Dette innebærer atkommunen står overfor et betydelig rekrutteringsarbeid på sikt, og at vi må legge til rette for åkunne holde seniormedarbeidere i arbeid frem – og utover - pensjonsalder. Det er et mål forkommunen å ha flest mulig personer i pleie- og omsorgstjenesten med enten høgskole- ellervideregående opplæring innen faget.I tråd med ny opplæringsplan i videregående skole vil kommunen kunne motta lærlingerallerede fra de er 16 år gamle (grunnkurs). Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift somlærling. Arbeidsgiverorganisasjonene har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet tattinitiativ til Aksjon helsefagarbeider. Hensikten er å bidra til å sikre tilstrekkelig antalllæreplasser og rekruttere til helsefagarbeiderutdanningen. Aksjonen mener det er godøkonomi for kommunene å ta inn lærlinger. Begrunnelsen er at lærlingene letterarbeidspresset på andre ansatte, rekrutterer til eget fag, sparer vikarmidler, skjerper andreansatte og utdanner ungdom fra eget nærmiljø. I tillegg vil kommunen motta midler for hverlærlingeplass den kan tilby. Ved å ta godt i mot lærlingene og gi dem utfordringer, er vi medpå å skape et positivt omdømme av kommunen som igjen kan sikre at de har lyst til å søke segtilbake etter endt utdanning. Kommunen ønsker derfor å ta imot 4-6 lærlinger pr. år. For åkunne være i stand til å ivareta denne oppgaven på en helhetlig og forsvarlig måte, bør detvurderes å avsette en medarbeider i hel eller redusert stilling slik at oppfølgingen blir ivaretattpå en god måte. Det ideelle er å benytte en allerede ansatt hfa i godt voksen alder, både medtanke på kunnskapsutveksling og seniorpolitikk.Sosial- og helsedirektoratet har fra 2002 godkjent 7, og planlegger ytterligere 2fagskoleutdanninger som skal være korte yrkesrettede utdanninger som bygger på helse- og23

sosialfagene i videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Noen av dissefagskoleutdanningene kan være relevante for kommunen.Assistenter/ufaglærte.På de fleste tjenestestedene er det vanskelig å ansette assistenter og ufaglærte på bakgrunn avde krav som lov og forskrifter setter for forsvarlighet i oppgaveløsningen, herundermedikamenthåndtering. Mye av arbeidet utføres alene, slik at en i stor grad må ha individuellberedskap til å fatte avgjørelser på selvstendig grunnlag. Imidlertid har kommunens pleie- ogomsorgstjeneste også oppgaver som ivaretas av assistenter og ufaglærte, og dette er oppgaversom utføres på en meget god måte. Assistenter / ufaglærte må gies mulighet til å utvikle segog få tilbud om økning av sin kompetanse ved tilbud om utdanningsstipend, eller ved interneller ekstern kursvirksomhet. Kommunen bør videre tilrettelegge for videregående opplæringtil sine ufaglærte ansatte, i tråd med Sosial- og helsedirektoratets siste årsinformasjonskampanjer.Arbeidstakere med minoritetsbakgrunnKS Sentralstyre behandlet 16. juni 2006 en sak om rekruttering av arbeidskraft medminoritetsbakgrunn, og vedtok da blant annet en anbefaling om at kommuner ogfylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etniskminoritetsbakgrunn. Det bør utarbeides en plan i kommunen for dette, spesielt beregnet påsøkere med ikke-vestlige bakgrunn. Bla. bør alle kvalifiserte søkere med etniskminoritetsbakgrunn innkalles til intervju, og kommunens stillingsannonser bør oppfordrespesielt innvandrere til å søke. Målet bør være en gjenspeiling av befolkningen blantkommunens ansatte.6.4 Beholde ønsket kompetanseVirksomhetene vil i løpet av 2007 foreta en kompetansekartlegging blant medarbeiderne ikommunen, med tanke på bedre ressursutnyttelse overfor den enkelte og for kommunen somhelhet. En slik kartlegging gir ledere bedre anledning til å satse på kompetanseutvikling og giutfordringer til hver enkelt medarbeider, samtidig som kommunen som helhet sikrer rettkompetanse til rett bruker. Det er også mulig å tenke en generell kompetanseheving foransatte ved bruk av interne ressurspersoner til kursvirksomhet ved å drive internundervisning.For å stimulere til økt innsats ble det fra høsten -06 tatt i bruk et nytt lønnssystem i Røykenkommune basert på prinsippet lik lønn for arbeid av samme verdi kombinert medprestasjonslønn.Et vesentlig bidrag til måloppnåelse er å beholde og videreutvikle sine ansatte. Samtidigerfarer vi også at nye medarbeidere bringer inn nye impulser, erfaringer og kunnskap som erviktig for en kommune i stadig endring. Kommunen må hele tiden jobbe for å videreutvikleen god personalpolitikk, med delegert ansvar til den enkelte leder slik at vedkommende er istand til å ta vare på sine ansatte og sørge for at arbeidsforholdene blir tilrettelagt for denenkelte arbeidstaker.24

Som en del av Røyken kommunes personalpolitikk peker pleie- og omsorgstjenesten på enrekke rekrutteringsfremmende tiltak i sektoren, herunder (ikke prioritert rekkefølge):• Profilere Røyken kommune som en attraktiv arbeidsgiver med interessantejobbmuligheter. Dette som en del av kommunens omdømmebygging• Lønn skal være over minstelønn og konkurransedyktig• Bruke lønn for å motivere til ekstra innsats• Utarbeide seniorpolitiske tiltak• Inngå samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene og tilby praksisplasser tilstudenter og lærlinger for om mulig å knytte dem til seg i fremtiden• ”Kapre” egnede studenter og lærlinger til ekstrahjelp i kommunen, og motivere dem tilå komme tilbake etter endt utdanning• Tilby ”rekrutteringspakke”• Utvide deltidsstillinger til fulle stillinger der det er mulig• Satse på kompetanseutvikling med stipend/lønnet permisjon, bl.a. utvikleopplæringsprogram for assistenter, og muligheter for spesialisering for bådehøgskoleutdannede og helsefagarbeidere.• Bruke medarbeidersamtaler aktivt – inkl. kompetansekartlegging ogkompetanseutviklingstiltak• Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om fleksible arbeidsbetingelser• Utabeide en plan for hvordan rekruttere arbeidstakere med ikke-vestliginnvandringsbakgrunn.Nevnte tiltak er spilt inn i prosjektet ”Beholde og rekruttere” som skal legges frem til politiskbehandling høsten 2007.6.5 1. og 2.linje tjenesten (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten)Pleie- og omsorgssektoren har de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaverenn tidligere. Dette er bla knyttet til rehabilitering og pleie etter sykehusbehandling. Det er entendens til at sykehus skriver ut pasienter med større pleiebehov enn tidligere, hvilketmedfører at det kommunale hjelpeapparatet både får en økt tilvekst i oppgaver, og at disseogså krever høyere kompetanse enn før. Kunnskapsutviklingen og mulighetene forvirkningsfulle tiltak har økt betraktelig og som en følge av dette vil, som tidligere nevnt,rekrutteringen til pleie- og omsorgstjenesten være en stor utfordring i årene fremover.Fremskrivninger gjort av WHO legger til grunn at fallende fruktbarhet og sykelighet vil bidratil en dramatisk endring av befolkningens alders- og kjønnsprofil, med et betydelig økt antallgamle. I år 2050 vil det i verden for første gang i historien være flere personer over 60 år ennbarn og unge i gruppen 0-14 år. Gruppen eldre vil i fremtiden ha en annen sammensetning ogsykdomsprofil enn i dag. De eldre vil i fremtiden bestå av flere med fremmedkulturellbakgrunn. Trolig vil langt flere personer med psykisk utviklingshemming, rusmisbruk ogalvorlige psykiske lidelser oppnå en høyere gjennomsnittsalder enn i dag. Et økende antalleldre vil leve med kroniske sykdommer og følgetilstander etter tidligere gjennomgåttesykdommer. Dette vil medføre et økt behov for sykehustjenester etter hvert som alderen øker.Antall opphold ved somatisk sykehus har steget og både liggetid og kostnad øker med25

pasientens alder. Fra 1999 til 2004 økte antall sykehusopphold for de over 80 år med 23 % 14 .Det er de eldres andel av øyeblikkelig hjelp som særlig øker og i denne aldersgruppen er detogså en klar økning i reinnleggelser. Forsker Stein Ø. Petersen hevder i en kronikk iAftenposten 20.10.05 at det om 15 år vil være behov for 2300 flere sykehussenger enn i dag,dersom det ikke utvikles alternative tjenestetilbud. En av flere løsninger man peker på her ernettopp kommunene, ved å ta i bruk tiltak som å styrke det faglige tilbudet i sykehjem og ihjemmetjenesten, samt å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten ogkommunehelsetjenesten. Avklaring omkring fremtidige oppgaver mellom 1. og 2.linjetjenesten og samhandlingsformer mellom partene står derfor meget sentralt.Bestillerenheten har i løpet av 2007 etablert faste samarbeidsmøter med Sykehuset BuskerudHF for å fremme dialog og avklaringer rundt viktige forhold mellom partene.7.0. FOREBYGGENDE ARBEID7.1 Helsefremmende og forebyggende arbeidMed utgangspunkt i Kommunestyrets verdibaserte vedtak og skal det fokuseres spesielt påforebyggende arbeid i kommunen. Folkehelsemeldingen – Stortingsmelding nr. 16, 2003 giren innføring i hvilke satsningsområder vi som kommune bør ta ansvar for å påvirkeframtidige behov.Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorersom kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, ellergrupper av befolkningen.Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkningkan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt opplevebedre livskvalitet og bedre helse. Grensen mot forebyggende arbeid er flytende.Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsatsfor å opprettholde, bedre og fremmefolkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ oggrupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv osituasjon. Økt overskudd til å mestre hverdagens krav.Utdrag fra Folkehelsemeldingen:• Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det sombidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende,enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiskemiljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøetrundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilkengrad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kallesbeskyttelses- og mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke.• Når Verdens helseorganisasjon definerer helse som ”en tilstand av fullstendig fysisk,sosialt og mentalt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte”, kan dette antyde14 Rapport fra sosial- og helsedirektoratet IS-1368, www.npr.no/som.asp26

et likhetstegn mellom god helse og et godt liv. I denne meldingen legges isteden tilgrunn at vi ønsker god helse for å kunne leve et godt liv, på linje med tryggelokalsamfunn og meningsfullt arbeid. Helse er en investeringsfaktor for det gode liv.• Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den fysiske helsen, blant annetgjennom påvirkning av levevaner og levekår. Men det handler også om å satse på denpsykiske helsen, gjennom å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse,menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet.Hovedstrategier i folkehelsearbeidet vil være:1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta vare på egen helseSamarbeid mellom kommunale myndigheter og den enkelte innbygger – ogsågjennom tredje sektor - hvor begge parter tar ansvar og bidrar aktivt.Tilrettelegging og tiltak må rettes mot de samfunnsforhold og de faktorer sompåvirker vårt levesett og vår helse.2. Bygge allianser for folkehelseMålet er å bygge opp et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid. Meldingenlegger opp til en klarere ansvarsforankring og en omfattende alliansebyggingbåde innen det offentlige og mellom offentlige instanser og de frivilligeorganisasjoner.3. Forebygge mer for å reparere mindre innen helsetjenestenSterkere vektlegging på livsstilspåvirkning og styrking av forebyggendehelsetjenester for barn og unge. Skolehelsetjenesten styrkes for å være etlavterskeltilbud for barn og unge.4. Utvikle ny kunnskapSystematisk oppbygging av kunnskap for at vi skal gjøre de riktige tingene –på rett måte.Folkehelsemeldingen synliggjør og systematiserer, gir innspill og ideer i forhold tilsamarbeid, satsningsområder og strategier.Forebyggende helsearbeid vil vises lite på statistikker – det er vel bare innenfor vaksineringog ”utryddelsen” av en del smittsomme sykdommer vi kan vise til resultater statistisk..Gjennom fagkunnskap om den enkelte lidelse – hjerte / kar sykdommer, psykiske lidelser,astma/ allergi, diabetes, muskel/skjelettsykdommer, cancer – vet vi at risikofaktorer som:inaktivitet, ensomhet / dårlig nettverk, dårlig kosthold, alkohol, tobakk og narkotika skapernye sykdomstilfeller. Lidelsene viser seg ofte i voksen alder, men må forebygges fra ungalder.AnbefalingDet anbefales at kommunen videreutvikler Partnerskapsavtalen om folkehelse mellomBuskerud Fylkeskommune og Røyken kommune. Dette er i tråd med vedtak fraFormannskapet april 2006. Formålet med avtalen er å bidra til å fremme folkehelsen forbefolkningen i kommunen. Samarbeidsområder vil være følgende prioriterte områder;ernæring og kosthold, fysisk aktivitet for hele befolkningen, nettverksforebyggende arbeid,rusforebygging og inneklima. Begge parter vil ha forpliktelser i avtalen. Kommunen forplikterseg til å avsette en kommunal ressurs på kr 100 000,- pr. år og samarbeide med frivillige27

organisasjoner i dette arbeidet. Helseenheten skal koordinere og være pådriver i dettearbeidet.7.2 Frivillig innsats og FrivillighetssentralenHovedmålet til Frivillighetssentralen i Røyken skal være å stimulere og legge forholdene tilrette for å styrke det frivillige arbeidet i kommunen. Sentralen ønsker å være en brobygger ogbindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats og de som ønsker å motta en slikinnsats. Et meningsfullt liv for den enkelte kan oppnås når trivsel, aktivisering og godenettverk vektlegges i vårt arbeide. Frivillighetssentralen skal være en lokalt forankretmøteplass, åpen for alle som har lyst å delta innen frivillig virksomhet.Frivillighetssentralen i Røyken har fra 2005 fått driftstilskudd fra Kultur ogKirkedepartement. Kultur og Kirkedepartementet har forvaltningsansvar for det statligedriftstilskuddet til sentralen. Kommunestyret i Røyken har ut i fra dette utarbeidet vedtekterfor sentralen, og utnevnt politiske og administrative medlemmer til styret. Frivillige lag ogorganisasjoner har ellers valgte medlemmer til styret.Frivillighetssentralen fikk fra 01.01.06 utvidet koordinator stillingen fra 25% til 100% stilling.Kontorlokalene for sentralen er ved Bråset bo- og omsorgssenterDet har fra 2006 vært en god utvikling av frivillige enkelt personer og frivillige lag ogorganisasjoner som ønsker å gjøre en innsats innen frivillighetssentralens tjenester. De allerfleste henvendelser om hjelp / bistand har sentralen dekket, men det er fortsatt behov forfrivillige som kan ta på seg ulike oppgaver både i forhold til barn unge og eldre.Frivillighetssentralen har uløste oppgaver i forhold til å kunne bistå familier som har litenettverk, være reservebestemor/far, og gi leksehjelp til innvandrerbarn.AdministrasjonDe enkelte tjenesteenhetene må ta beslutningen om at det skal etableres ordninger medfrivillig arbeid, og dette må forankres opp til den enkelte leder. Frivillig arbeid vil alltidkomme i tillegg til de ansattes arbeid. Derfor er det svært viktig at den frivillige innsatsenutvikles i nært samarbeid med de ansatte. Det er to ulike kulturer som i noen sammenhengerskal samarbeide med den samme brukergruppe, og det er derfor svært viktig at roller avklares,og at det etableres gode samarbeidsrutiner. Alle involverte må informeres grundig om hva detfrivillige arbeidet innebærer. Koordinator for frivillighetssentralen vil ha en sentral rolle iforhold til å veilede og følge opp de frivillige, samt etablere gode samarbeidsrutiner i forholdtil tjenestestedene.Trivselstiltak og aktiviteter ved institusjonene/ bofellesskap for eldreSlemmestad bo- og aktivitetssenter:- Søndagskafè er et tilbud til beboerne ved avdelingen og deres pårørende. Frivillige lagog foreninger tar ansvar for disse tilstelninger en gang i måned.- Frivillige deltar ellers i trivselsskapende aktiviteter ved avdelingen.- En frivillig er frokostvert ved avdelingen.28

Bråset bo- og omsorgssenter:- Søndagskafè er et tilbud til beboerne ved senteret og deres pårørende. Frivillige, lag ogforeninger deltar i dette arbeidet.- Diakoniutvalget i Røyken, serverer kaffe og kaker til beboerne i forbindelse medandakt som holdes av prestene.- Frivillige deltar ellers i trivselsfremmende aktiviteter gjennom hele året,av eksempler kan nevnes Eldres dag, 17. mai arrangement, Bingo m.m.Beøkstjenste:- Det er 3 frivillige som er knyttet til lindrende enhet.- En frivillig er frokostvert ved en enhet.- Ved mannsgruppen på BBO, deltar en frivillig på ukentlige møter.Bokollektivet for demente på Spikkestad:- Har knyttet til seg en besøksvenn .Tilbud – aktiviteter til hjemmeboende:- Ukentlige handleturer for eldre- Leksehjelp gies til barna i en innvandrefamilie- En pensjonist er i en barnehave- Småreparasjoner- Hagearbeid, snømåking- BesøkstjenesteInternasjonalt kvinnetreffEr et sosialt tilbud som særlig vektlegger integrering av flerkulturelle kvinner. Møtene holdespå kveldstid i lokalene til psykiatrisk dagsenter i Slemmestad hallen.Frivillig - offentlig sektorDe nye retningslinjene fra departementet legger føringer på at Frivillighetssentralene skallegge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/ foreninger og det offentlige.Frivillighetssentralen vil derfor ha en sentral rolle ved å bidra til at det etableres godesamarbeidsrutiner med frivillige lag / foreninger og med kommunens tjenesteenheter.Samarbeidspartnere:Daglig leder har besøkt frivillige lag og organisasjoner, og gjennom dette arbeidet er detknyttet gode samarbeidsforbindelser.Natteravnarbeidet: Daglig leder av sentralen er kontaktledd mellom lederne av Natteravneneog forsikringsselskapet Vesta, og innkaller til samarbeidsmøter mellom Natteravnene, politi,SLT koordinator og enhetslederne for barn, unge og barnevern.29

Stravgang / møteplasserVåren 2007 ble det gjennomført gratis kurs i stavgangsteknikk med god respons frakommunens innbyggere.Etter dette kurset er det etablert stavgangsgrupper på Midtbygda, og på Spikkestad.Vårt ønske er at det skal bli slike grupper flere steder i kommunen.Kurs i å bruke kart og kompass – TurorienteringSamarbeid med LHL Og Røyken O lag:Våren 2007 gies det tilbud om gratis kurs i å bruke kart og kompass til kommunenesinnbyggere, og vårt mål er at enda flere vil ha glede av å gå turorientering.Røyken O lag har fra 2007 lagt opp en alternativ turorienteringsløype som kan passe også forde personer som har en helsesvikt.Den Kulturelle spaserstokken på Nasjonalt planDen kulturelle spaserstokken er et samarbeid mellom Helse- og Omsorgsdepartementet ogKultur- og Kirkedepartementet. Den kulturelle spaserstokken er en kultursatsing som erspesielt rettet inn mot de eldre. Spaserstokken skal gi kulturtilbud til eldre som ikke bruker detordinære kulturtilbudet i like stor grad som andre. Det har vist seg at når folk nårpensjonsalderen så bruker de kulturtilbud sjeldnere enn da de var yngre. Dette kan det væreulike grunner til, som at helsen svikter, at man ikke ønsker å dra ut om kveldene, eller det kanvære økonomiske årsaker. Den kulturelle spaserstokken skal bidra til å gi kunst- ogkulturopplevelser til eldre mennesker på eldresentra, sykehjem og ulike kulturarenaer.Det skal fordeles ut 10 millioner til kommunene til den kulturelle spaserstokken i løpet av2007.Den kulturelle spaserstokk i RøykenFrivillighetssentralen samarbeider med almenkultur og kulturskolen om innholdet i denkulturelle spaserstokk. Vi ønsker å organisere og tilrettelegge for gode kulturtilbud for bådebeboerne ved institusjonene i kommunen og til eldre hjemmeboende.Det vil bli utarbeidet en tiltaksplan for høsten 2007, og vi vil søke departemenet om midlersom er satt av til Den kulturelle spaserstokk.Vi ønsker at det utnevnes kulturkontakter på institusjonene, i hjemmetjenesten og vedEldresenteret i Slemmestad.Av planlagt program kan nevnes:- Konserttilbud, av både profesjonelle / ikke profesjonelle kunstnere- Foredrag om lokalhistorie- Billedkunst for eldre: Det første kurstilbudet startet i des. 2006 og ble avsluttet ifebruar 2007. Da det var stor interesse blant kommunens innbyggere vil dettekurstilbud videreføres i 2007.- SittedansFrivillighetssentralen skal arrangere kurs i sittedans i slutten av august. Dette er et dagskurshvor vi får ekstern kursleder til undervisningen.30

Vi ønsker at sittedans kan bli et tilbud til beboerne ved de ulike institusjonene i kommunen.Vårt mål er at ansatte og frivillige skal delta på kurset, slik at sittedans kan bli et permanenttilbud til beboerne ved institusjonene. Beboerne kan da oppleve å være med i et fellesskap, ogfysisk kontakt med andre mennesker kan være med på å øke beboernes fysiske og psykiskevelvære.FremtidVed at det gies så klare signaler fra staten om at frivillig arbeid blir tillagt status, vildet være viktig å bevisstgjøre innbyggerne i kommunen i forhold til viktigheten av detfrivillige arbeidet. Frivillig arbeid bør sannsynligvis ikke være statisk, men bør ha evnen til åendre seg underveis og tilpasse seg brukernes behov, og legge forholdene til rette for atfrivillige vil ta på seg oppgaver som den enkelte har interesse for og som synes meningsfullt åarbeide med. Skal entusiasmen sikres må arbeidsoppgavene for enkelte trolig i større grad bliavgrenset i tid og i innhold. Mange vil gjøre en stor innsats i et konkret prosjekt, etarrangement, en aksjon eller et begrenset dugnadstiltak, bare de slipper følelsen av å væregenerelt ansvarlig i flere år fremover. Frivillighet handler om at man kan ta på seg ulikeoppgaver, men man kan også la det være.De politiske prioriteringer vedrørende etisk budsjett skal vektlegges i forhold til forebyggendevirksomhet både for barn/unge og eldre. Disse føringer skal legges til grunn i forhold tilfrivillighetssentralens arbeidsoppgaver og prioriteringer i de kommende årene.Barn UngeFra Barne- og familiedepartementet 2005: ”Økt samspill mellom offentlig og frivillig sektorer nødvendig for å sikre en god barne- og ungdomspolitikk”. Det er viktig at det satses påforebyggende arbeid alt i fra barna er ganske små. Frivillighetssentralens rolle vil først ogfremst være å skape gode samarbeidsforhold mellom frivillige lag og organisasjoner somarbeider i forhold til barn og unge. Det er derfor viktig å rekruttere frivillige som har interessefor, og som ser viktigheten av at det settes inn ressurser i forhold til det forebyggende arbeidefor barn / unge.Oppgaver hvor frivillige bidrar og evt. kan bidra med tjenester:• Dugnadsarbeid ved ulike arrangementer (f eks idrettsarrangementer)• Frivillige kan være en ressurs for barn som har lite nettverk ”Reservebesteforeldre”• Eldre inn i barnehagene, kan være en ressurs i forhold til å delta i ulike aktiviteter medbarna (lese, snekre osv)• Eldre inn i skolene, fortelle fra gamle dager, strikkehjelp i barneskolen.• Følge på bibliotek, lese for barn.• Frivillige bistå med leksehjelp og lignende(særlig aktuelt for flyktningebarn som skallære et nytt språk)• Rusforebyggende arbeid – samarbeide med SLT’s arbeidsgruppe31

Frivillige ungeFor å få til et godt samarbeid mellom voksne og ungdom er det viktig at det skapesmøteplasser på kryss og tvers av alder. På denne måten vil det oppstå generasjonskontakt.Oppgaver unge kan synes meningsfulle og utfordrende kan være å lære eldre å bruke mobil ogdata. Det er viktig å ta de unge med på råd – ved å gi de unge medbestemmelse, kan følelsenav å bety noe for lokalsamfunnet styrkes.SmåjobbsentralenSmåjobbsentralen i Røyken ble etablert i januar 2007.Dette er et samarbeidsprosjekt mellom den private ungdomsklubben, de kommunaleungdomsklubbene i Røyken og med Steinerskolen. Det er en voksen kontaktperson somkoordinere oppdragene ut til ungdommene.Arbeidsoppdrag som de unge kan ta på seg kan bla. være snømåking, raking, gressklippingmed mer. I småjobbsentralen kan ungdommene tjene minimum 60 kr timen.Småjobbsentralen er ikke en del av Frivillighetssentralens aktiviteter, da departementet setterbegrensninger i forhold til aktiviteter som innbefatter betaling for tjenester.Imidlertid kan henvendelser fra brukere videreformidles til koordinator for Småjobbsentralen.Statens rammer for FrivillighetssentralenePermanent tilskudd på minst kr 200 000 15 . I 2007 har Røyken kommune fått kr 255 000 forkoordinator i 100% stilling.Retningslinjer for frivillighetssentraler:• Vedtatt 23.sept. 2005• Sentralen skal ha en eier som er en eller flere juridiske personer• Sentralen skal ha vedtekter som regulerer formål, organisasjonsform ogvedtaksstruktur• Sentralen skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner,lag/foreninger og det offentlige.• Frivillig innsats er ulønnet innsats• Statsmidlene skal brukes til å dekke deler av lønnskostnadene til daglig leder.• Innsendelse av rapporter skal skje før 31.mars hvert år.AnbefalingDet forebyggende arbeid skal vektlegges i forhold til alle aldersgrupper i kommunen. Det erderfor viktig at det legges til rette for et godt samspill mellom kommunen og frivillige lag,organisasjoner og enkeltpersoner.15 Jfr. Velferdsmeldinga 199532

7.3 Helsestasjon og skolehelsetjenesteDet er presisert betydningen av at forebyggende arbeid består i å kartlegge og sette innhelsefremmende tiltak på et så tidlig stadium i livsløpet som mulig.Helsestasjonen mottar melding om nyfødte i kommunen. Det vil allerede ved fødsel kunnebekreftes at enkelte barn vil ha behov for en målrettet oppfølgning og evt. tiltak fra førsteleveåret. Alt helsestasjonsarbeid retter seg mot utsatte grupper eller individer for om mulig åsette i verk tiltak på et tidlig tidspunkt.I fortsettelsen vil skolehelsetjenesten ha det samme målet om å følge de barna som har behovfor spesiell oppfølgning eller sammensatte tjenester.Slike tiltak vil være:• Tilbud om ekstra konsultasjoner på helsestasjon med fagvurderinger avhelsesøster og lege.• Habilitering og tilrettelegging med hjelpemidler i hjemmesituasjon og evt. ibarnehage og skolesituasjonen. Denne habiliteringen skjer ved helsestasjoneneller i hjemmet av fysioterapeut og ergoterapeut i nært samarbeid med foreldreog helsesøster. 2. linjetjeneste ved SBHF ( sykehuset Buskerud Helseforetak)og andre spesialistinstitusjoner er aktuelle samarbeidspartnere. Målet er for allebarna at de skal oppnå en best mulig funksjons- og mestringsevne.• Kontakt med hjemmetjeneste.• Nært samarbeid med Psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT) og psykiatriskteam for barn og unge.• Individuell planHelsefremmende tiltak for barn forgår gjennom undervisning og veiledning av barnasforeldre. De blir veiledet i tema som alle gir helsegevinst dersom det vektlegges i det daglige.Temaeksempler er: Kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, søvn og hvile, bruk av rusmidler,Kommunikasjon som virkemiddel for å forebygge psykososiale lidelser som er voksende hosden yngre befolkning.AnbefalingHelsesøstertjenesten styrkes også i fremtiden slik at målet kan nås for alle de barna som harbehov. Barnefysioterapitjenesten utvides til også å omfatte skolehelsetjenesten der det erbehov for veiledning til lærere og opprettelse av grupper for de barna som spesielt er i behovfor det.7.4 TrygghetsalarmTrygghetsalarm er en ikke lovpålagt tjeneste, men er et viktig forebyggende tiltak for å øketryggheten til hjemmeboende som av ulike årsaker har behov for raskt å kunne tilkalle hjelp.Primært gjelder dette eldre mennesker som har nedsatt funksjonsevne, og mange bor alene.Det må søkes om trygghetsalarm, alarmen tildeles etter vedtatte kriterier. Trygghetsalarmen ertilknyttet Røyken brannvesen, og det er også brannvesenet som installerer og har33

vedlikeholdet av alarmene. Hjemmetjenesten rykker ut når det er behov for bistand. Det er idag ca. 260 trygghetsalarmer utplassert i Røyken kommune. Det er stor variasjon i utløsningav trygghetsalarm, enkelte utløses flere ganger daglig, men de fleste utløses sjelden.Det er et politisk vedtak i Røyken kommune at det skal tas en leiepris pr. mnd. fortrygghetsalarmene. Den ble sist endret av kommunestyret i desember 2006, og koster nå kr.160,- mnd. Hjemmetjenesten benytter ca. 2 årsverk i utrykning til denne tjenesten på årsbasis,i tillegg betaler tjenesten årsabonnement på alarm, samt tilknytnings- og nedmonteringsavgift.AnbefalingDet anbefales at dagens ordning med trygghetsalarm videreføres og økes i takt medbefolkningsveksten i kommunen. Med bakgrunn i kommunes økonomi anbefales det at brukerdekker de faktiske utgiftene på installering og vedlikehold (dvs uttrykning på alarm skalfortsatt være gratis).7.5. Dagsentertilbud og arbeidstilbudTilbud om dagsenterplasser er ikke en lovpålagt tjeneste, men er en del av det helhetligetilbudet i Røyken kommune fordi tjenesten har en god forebyggende effekt og et tilbud sominnbyggerne er godt fornøyd med. Tilbudet tildeles på bakgrunn av søknad fra den enkelteeller pårørende etter vedtatte tildelingskriterier. Røyken kommune har dagsentertilbud tilpsykisk utviklingshemmede, psykiatrisk dagsenter og dagsenter for eldre. I tillegg kjøperkommunen dagtilbud av private aktører i enkelte tilfeller der det er hensiktsmessig.Dagsentertilbud skal bidra til aktivitet og sosialt samvær og tilby ulike aktiviteter somfremmer egenmestring. Tilbudet søker å tilrettelegge etter den enkeltes interesser, ønsker ogbehov. På den måten er også dagtilbud med på å forebygge/utsette andre lovpålagte tjenester.Dagsentertilbud er et lav-terskel tilbud ihht LEON-prinsippet.Dagsenter for psykisk utviklingshemmede er etablert ved Røyken Bo- og aktivitetssenter(RBOAS). Dagsentertilbudet gjelder 5 dager i uken fra kl. 0900 til kl. 1500. Pr. i dag er det 9brukere av dagtilbudet og en bemanning på 7,5 årsverk. Lokalene består av kjøkken ogkantine, der det drives cafè hver onsdag. Det er i tillegg et treningsrom som bla benyttes tilfysisk trening og stimulering.Psykiatrisk dagsenter, ”Kreativiteten” holder til i 2. etasje i Slemmestadhallen med åpning5 dager i uken. Det gis tilbud til personer over 18 år som har ulik grad av psykiske lidelser. 1dag pr. uke er det åpen dag med adgang for alle som ønsker det. Det er registrert 30 brukereav dette tilbudet. I tillegg er 5 brukere som kun kommer på åpen dag og derfor ikke erregistrert. Det er 1,4 årsverk tilknyttet dagsenteret og det er kapasitet til å ta imot 8-10personer pr. dag. Tilbudet skal virke støttende og veiledende for brukerne slik at den enkeltefår bedret sin livssituasjon. Tilbudet bidrar også til å hindre isolasjon av den enkelte.Dagsenteret skal i samarbeid med psykiatrisk team arbeide for å hindre tilbakefall isykdomsforløpet og derved hindre innleggelse/reinnleggelse på institusjon.Dagsenter for eldre holder til i Slemmestad Eldresenter, i underetasjen. Dagsenteret hartilbud til eldre med funksjonsnedsettelse 1 dag pr. uke, og eldre demente 2 dager pr. uke.34

Det er tilknyttet 2,83 årsverk til tilbudet. Dagsenteret tilbyr småaktiviteter i form avhåndarbeid, lesing, sang og små turer i nærområdet. Brukerne serveres frokost og middag.Brukerne betaler for tilbudet ihht til kommunale satser. Det er viktig at eldre har et tilbud somdagsenter for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Dette vil være avlastende forektefelle/pårørende og det er viktig for brukeren å komme seg ut sammen med andre – deltapå aktiviteter som de er interessert i for å opprettholde god livskvalitet og mestring.VTA-bedrifterRøyken kommune kjøper arbeidsplasser ved VTA-bedriftene Vinn Industri Drammen as,Røyken Produkter as og Hurum Produkter as. Arbeidstilbud er ikke en lovpålagt tjeneste.VTA står for ”Varig Tilrettelagt Arbeid” og er et arbeidsmarkedstiltak for mennesker som avulike årsaker trenger et mer tilrettelagt arbeidstilbud enn hva det ordinære arbeidsmarkedetkan tilby. Hovedgruppen er mennesker med fysisk og/eller psykisk yrkeshemming, ogformålet er at sysselsettingen skal ta utgangspunkt i og utvikle ressurser hos den enkelte. VTAerstatter det man tidligere kalte ASVO. Aetat er en viktig samarbeidspart her ved å leggepremisser for antall plasser, og det er knyttet forventning til at NAV 16 i hver kommunevidereutvikler dette lav-terskel tiltaket. Finansiering av VTA skjer ved de ansattesverdiskapning, kommunale og statlige tilskudd.Røyken kommune har i 2007 ca. 36 brukere ved overnevnte bedrifter. Det er vanskelig åvurdere fremtidige behov, men Røyken kommune ønsker å støtte opp om tilbudet til brukeresom fyller kriteriene 17 for arbeidsplass. Det er grunn til å tro at enkelte av dagensarbeidstakere ved VTA vil være søkere til dagtilbud på bakgrunn av redusert funksjonsnivå.Kommunen har god erfaring med, og ser verdien av VTA-bedriftene. Tilrettlagt arbeidstilbudfor brukere med særskilte behov gir stor gevinst for den enkelte spesielt, og for Røykensamfunnet generelt. Den enkelte gis mulighet til en meningsfull hverdag, hvor egenmestringog samvær med andre sikres på en positiv måte. Alternativet til VTA er gjerne dagtilbud,dagtilbud i egen bolig, institusjon eller ulike type trygdeordninger.Fremtidige utfordringerDet er innenfor funksjonshemmede vi ser den største ”målbare”veksten i behov for dag- ogarbeidstilbud. Det siste året har det nærmest skjedd en fordobling av antall personer sommottar dagtilbud ved RBOAS. En behovskalkyle viser at 6 nye personer vil ha behov fordagtilbud innen år 2010. Dette er brukere som vi i dag kjenner og som har bemanningsbehovsom krever god planlegging og tilrettelegging av tilbudet.Innen Psykiatri har det også vært en økning av antall brukere av dagtilbud.Slemmestadhallens lokaler har fungert godt med sin sentrale beliggenhet og nære tilknytningtil et større fagmiljø. Et uttalt behov for fremtiden er å starte opp tiltak til innvandrerkvinner.16 NAV står for Ny Arbeids- og velferdsforvaltning og er en reform vedtatt av stortinget våren 2005. Aetat ogTrygdeetaten er lagt ned og ny statsetat etablert fra 1.juli 2006. Kommunens sosialtjeneste skal i et partnerskapknyttes til NAV. NAV Røyken åpnes den 03.12.07. Formålet med reformen er å få flere i arbeid og aktivitet, ogfærre på stønad.17 Kriterier for VTA-plass: middels funksjonsnivå (1:5 eller mindre bemanningsbehov), innvilget uføretrygd ogen individuell vurdering.35

Det er aktuelt å tenke oppstart av tilbud på kveldstid for å fordele antall personer pr. aktivitet,og i den forbindelse øke årsverk fra 1,4 til 2 årsverk. Høsten 2006 ble lokallag av MentalHelse etablert i samarbeid med Hurum kommune. Laget holder foreløpig til i lokalene tildagsenteret på kveldstid.Som en viktig del av kommunens eldreomsorg, bør dagsentertilbudet til eldre forsterkes også iandre deler av kommunen (i tillegg til Slemmestad). Et aktuelt alternativ er iMidtbygda/Røyken, og det bør vurderes å etablere dagtilbud i allerede eksisterende lokalersom kommunen disponerer. Det er ønskelig å utvikle et utvidet samarbeid med frivillige medtanke på aktiviteter. Det er derfor fattet vedtak om å utrede muligheten for opprettelse av nyedag/eldresentra, dette legges inn i handlingsplan for 2008.Når det gjelder VTA-bedriftene, er det registrert 2 nye brukere som har behov for VTA-plass i2007.AnbefalingDet anbefales at dagtilbud for de ulike brukergruppene utvikles i takt medbefolkningsutviklingen.Kommunen trapper opp sin deltakelse i VTA-bedriftene takt med befolkningsutviklingen.Røyken kommune søker fortrinnsvis deltakelse i Røyken Produkter as, men er åpne fordeltakelse i Hurum og Drammen dersom dette er i tråd med brukers ønske og praktiskgjennomførbart.TransportTransportordninger må vurderes for alle sentrene for alle brukergrupper, slik at de som borlangt unna og/eller har problemer med å benytte offentlig transport gis mulighet til kommeseg til og fra dagsentrene. Kommunen disponerer i dag en bil gitt av Sørlies Fond ogtransporten organiseres gjennom Frivillighetssentralen. Forslag til nye retningslinjer for brukav bilen ble vedtatt av Helse- og omsorgsutvalget 2006.Et utvidet transporttilbud er etterspurt i kommunen. Ulike alternativer skisseres i dennesammenheng:- Ekstern utfører, hvor bruker betaler kostnaden. Eks. Stor Oslo Lokaltrafikk – søke om detkan opprettes egne serviceruter- Kommunen holder egen bil med sjåfør, med kombinasjon av andre oppgaver kommunenhar ansvar for (for eksempel utkjøring av politiske dokumenter).Transport til og fra dagsentertilbud og andre aktiviteter er ikke lovpålagt. Vurderingen er atdet bør knyttets egenbetalig til tjenesten ihht selvkostprinsippet.AnbefalingMuligheter for en utvidet transportordning utredes. Transportordningen skal utvikles isamarbeid med Frivillighetssentralen og det skal knyttes egenandeler til tjenesten.36

7.6. PsykiatritjenestenKommunens psykiatritjeneste skal bidra til god psykisk helse blant innbyggerne gjennomforebyggende, omsorgsgivende og behandlende virksomhet. Tiltakene skal ha fokus påbrukermedvirkning, integrering og normalisering. Tjenesten skal ha et spesielt fokus på barnog unge og det er et mål at tjenesten bidrar til kompetanseheving, samarbeid med andrefagenheter, bidrar til godt samarbeid med 2. linjetjenesten, pårørende og andresamarbeidspartnere. Kommunen utvikler sitt tilbud i tråd med overordnede helseplaner innenområdet 18 og ihht Lov om helsetjenesten i kommunen og Lov om sosiale tjenester.Psykiatritjenestene gis bla via lege, psykiatrisk team, omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, boliger med boveiledere, dagsenter og støttekontakter. Staten påleggerkommunen å utarbeide årlige handlingsplaner for bruk av øremerkede midler tilOpptrappingsperioden 1999 – 2008. Handlingsplan for psykisk helse i Røyken kommune2007-2010 ble vedtatt av Kommunestyret den 06.12.06 19 . Denne blir rullert hvert år. Planenskisserer en rekke støttetiltak som tjenesten bidrar med i sitt helhetlige arbeid, herunderkompetansemidler, informasjonsspredning, nærmiljøtiltak innenfor barnevern/skole oghelsetjenesten, samt støtte til bruker- og pårørende organisasjoner.Psykiatrisk teamRøyken kommune har etablert et Psykiatrisk team som et av flere forebyggendesatsningsområder. Teamet gir veiledningstjenester til boliger/bofellesskap, støttekontakter oghjemmetjenesten, oppfølging av enkeltbrukere, sorggruppe, deltakere i tverrfaglige fora,tilstedeværelse på ungdomsskoler og videregående skole, samt deltakelse påansvarsgruppemøter/Individuell Plan (IP). I 2006 var det 191 nye henvisninger og 316personer som mottok tilbud fra Psykiatrisk team. Fra mars 2007 har teamet 5 årsverk knyttettil seg.Fremtidige utfordringerBehovet for oppfølging fra Psykiatrisk team er økende i kommunen. Ventelisten i 2006 varmellom 10-15 personer gjennom hele året. Gjennomsnittlig ventetid var 2-3 måneder.Ventelisten hos psykiatrisk team har minsket betraktelig etter økning til 5 årsverk. Men det18 Psykiatriplan Røyken kommune, Stortingsmelding nr. 25, Opptrappingsplan for psykisk helse , regjeringensstrategiplan for barn og unges psykiske helse.19 Saksnummer K2000 06/03233, eller kan fås ved henvendelse til Psykiatrienheten i Røyken kommune.37

anbefales en boveileder i 100% stilling, som skal ivareta brukere med dobbeltdiagnosenrus/psykiatri. Denne gruppen trenger oppfølging, noe psykiatrisk team ikke har kapasitet til.Kompetansemessig vil det være viktig fremover å søke en enhetlig tjeneste, hvorfagkompetansen kan benyttes på en bedre måte enn i dag. Det er ønskelig at tjenestetilbudetsamordnes i større grad og at det på sikt kan tilrettelegges for et kompetansesenter. På denmåten kan vi ha større fokus på samordning, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Et sliktkompetansesenter bør ligge i Slemmestad der de fleste av dagens tjenester er lokalisert.AnbefalingKommunens psykiatritjeneste utvikles ihht Opptrappingsplanens formål. Mulighet for åetablere et kompetansesenter for psykiatri utredes i 2008.7.7. Oppsøkende virksomhet (blant eldre)Sosial og Helsedirektoratet ber alle kommuner i skriv av 26.11.03 – på oppdrag fraSosialdirektoratet – å kartlegge hvilke tilbud som er igangsatt og planlagt i forhold til form oginnhold i ”Oppsøkende og forebyggende hjemmebesøk til eldre”Oppsøkende virksomhet blant eldre er et av tilbudene rettet mot målgruppen for å bidra til atde kan klare å bli boende i egen bolig lengst mulig. Det ble tidligere lansert en ”helsestasjonfor eldre”, men denne ville likevel bare nå de som allerede var i stand til å ta vare på egenhelse og dessuten fikk man innføringen av fastlegeordningen som gir fastlegene et spesieltansvar for de pasientene de har på sine lister.En stor del av befolkningen over 70 år vil allerede være i kontakt i Omsorgstjenesten ellerandre deler av hjelpeapparatet. Selv om det alltid vil være en gruppe eldre som ikke vil habehov for tjenester av den karakter som hjemmetjenesten yter, vil disse eldre allikevel kunnedra nytte av oppsøkende virksomhet for å kartlegge deres hjemmesituasjon og kommendebehov.Det vil kunne gis tilbud om:‣ Informasjon om kommunens og de frivillige organisasjoner tilbud til eldre, så someldresentre, Pensjonistforeninger, Frivillighetssentralen.‣ Ulykkesforebyggende – enkle tiltak, som ekstra håndtak ved bad og toalett, itrappeoppganger og ved utgangsdører. Veiledning om behov for ekstra belysning ogsklisikre tepper kan være tiltak som kan forhindre hjemmeulykker i form av foreksempel lårbensbrudd og armbrudd. Slike ulykker koster samfunnet både personellog store økonomiske utgifter hvert år. I tillegg til den store personlige tragedie ogsmerte det kan medføre.‣ Brannforebyggende tiltak i form av gratis røykvarslere, sjekk av batterier og sikringer‣ Kartlegging av behov for fysioterapi, ergoterapi eller andre tjenester.Flere kommuner har til nå tilrettelagt for en slik oppsøkende virksomhet med gode erfaringerfor at det har effekt og tilbakemelding fra de eldre på at de setter pris på tiltaket38

AnbefalingEn kartlegging av alle eldre over 70 år vil kunne gi kommunen en oversikt over nåværende ogfremtidige behov, for så kunne sette inn tiltak som forebygger og/eller utsette behov foromsorgstjenester. På sikt anbefales det at kommunen oppretter inntil 100% stilling til detteformålet.7.8. MatombringningRøyken kommune har etablert en ordning med matombringing til hjemmeboende som trengerdenne form for bistand, i hovedsak eldre. Det er Røyken Produkter som transporterer maten,og dette inngår som en del av arbeidsoppgavene til ansatte på VTA-plasser /sysselsettingstiltak for psykisk funksjonshemmede. Røyken Produkter mottar frossenmiddagsmatlevering fra Fløya Sykehjem i Drammen. Denne pakkes om ihht bestillinger frahjemmeboende eldre, for deretter å kjøre dette hjem til den enkelte. Hjemmeboende eldresøker om å få matombringing, og det fattes vedtak på vanlig måte. Tjenesten er ikkelovpålagt, men er et viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende med bistandsbehov.DET ER I DAG VEL 50 PERSONER SOM MOTTAR MATOMBRINGING. KOMMUNESTYRET HARVEDTATT EGENBETALING AV TJENESTEN.AnbefalingDet anbefales at dagens ordning med middagsmatombringing videreføres og økes i takt medbefolkningsveksten i kommunen.8. HJEMMEBASERTE TJENESTERI Røyken Kommune er hjemmebaserte tjenester organisert inn under 2 enheter som ivaretarhver sin geografiske halvpart av kommunen:• Hjemmetjenesten i Midtbygda/Spikkestad; herunder:o Hjemmesykepleieo Hjemmehjelpo Bølstadsenteret Bokollektiv for Demente(døgnbemannet)o Rehabiliteringsteam (punkt 9 Rehabilitering)• Hjemmetjenesten i Slemmestad; herunder:o Hjemmesykepleieo Hjemmehjelpo Ambulerende natt-team som varetar hele kommunen på natto Slemmestad Dag/Eldresenter39

Enhetene yter tjenester i form av hjemmesykepleie, hjemmehjelp/praktisk bistand ogbrukerstyrt personlig assistent (punkt 8.3).Målsetningen for tjenesten er at de som trenger bistand skal få dette på lavest effektiveomsorgsnivå, og på en slik måte, at de som ønsker det kan bo hjemme med tilrettelagt bistand.8.1. HjemmesykepleieHjemmesykepleie kan deles i hovedgruppene personlig hygiene, ernæring og medikamentellbistand og ytes i henhold til Kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten styres også av en rekkelover som Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, forskrift om legemiddelhåndtering ogkvalitetsforskriften. Tjenesten ytes til innbyggere i alle aldre med svært differensierte ogtidvis komplekse tjenestebehov. Dette stiller krav til en variert og faglig god kompetanseinnen psykiatri, geriatri 20 , palliasjon 21 og somatikk.8.2. Hjemmehjelp og praktisk bistand og opplæringTjenesten ytes i henhold til Sosialtjenesteloven. Kommunen har vedtatt en minstestandard forutøvelse av hjemmehjelp. Hjemmehjelp omfatter hjelp til renhold, matombringing, handling,klesvask, oppvask m.m. Det knyttes egenbetaling for deler av tjenesten.Praktisk bistand og opplæring ytes med målsetning om at brukeren skal opplæres i, og overtaoppgavene slik at de kan mestes selv. Tjenesten er gratis.Framtidige utfordringerTjenesten ytes til de av kommunens innbyggere som er i behov for bistand i alle aldre.Kravet til hjemmebaserte tjenester har forandret seg betydelig de siste årene. Liggetid påsykehus er redusert og brukerne blir derfor tidligere tilbakeført til eget hjem. Dette medførerat brukerne skrives ut med et mye høyere behov for bistand og faglig kompetanse i hjemmetenn tidligere.Kriteriene for å komme inn i sykehjem er vesentlig høyere, noe som medfører at mangebrukere har et tyngre og faglig mer omfattende pleiebehov som må ivaretaes hjemme.Kommunenes etiske budsjett og enhetenes egne målsetninger legger opp til at de som ønskerdet skal kunne bo hjemme. Med økt satsning på etablering av boliger med service ogomsorgsboliger med differensiert bemanning, er det en forutsetning at hjemmetjenestenoppbemannes i henhold til dokumentert behov, og samarbeider om kompetanse og ressurserpå alle nivåer. Pleie- og omsorgstjenesten registrerer en økning i antall yngre brukere, ogdenne gruppen innehar forholdsvis store omsorgsbehov. Ansatte i hjemmesykepleie jobbersvært selvstendig, og man er derfor avhengig av at den enkelte har fagutdannelse ogkompetanse til å kunne ivareta de forskjellige behov av både kjent og ukjent karakter. For at20 Læren om eldre21 Lindrende bahandling til alvorlig syke og døende40

ukeren skal kunne opprettholde sin livskvalitet kreves det god kunnskap og evne tilfleksibilitet blant fagområdets medarbeidere. Planen har tidligere beskrevet nødvendigheteneav, og behovet for, fagkompetanse i tiden fremover (under punkt 6.3). En tydeligere satsningpå LEON-prinsippet gir hjemmetjenesten oppgaver med større faglige utfordringer enntidligere, noe som må gjenspeiles i tjenestens ressurser og rammebetingelser.Anbefaling:For å kunne imøtekomme kommunens innbyggere og deres behov, må hjemmetjenestenskompetanse og bemanning vedlikeholdes og utvides i tråd med brukernes behov for tjenester.8.3. Brukerstyrt personlig assistent (BPA)Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personligbistand til funksjonshemmede personer, som har behov for omfattende tjenester for å mestredagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Ordningen er lovpålagt og trådte i kraft 01.05. 2002.BPA innebærer at brukeren, påtar seg arbeidslederrollen og selv definerer innhold ogorganisering av de oppgaver som skal utføres. Innen de timerammer som kommunens vedtakom praktisk og personlig bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil hasom hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilken tid hjelpen skal gis. Måletmed BPA er å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til trossfor sin funksjonshemming. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale pleie- ogomsorgstjenestene og knyttes til personen.Ordningen har vært prøvd ut siden 1994, med stimuleringstilskudd fra staten, og ifølge sosialoghelsedirektoratet har evalueringer vist positive tilbakemeldinger fra brukere, assistenter ogkommuner.Pr. juni 2007, er det 8 personer i Røyken kommune som får sitt bistandsbehov dekket avBPA. De fleste er under 50 år og har av ulike årsaker, nedsatt fysisk funksjon.De siste årene, er det åpnet for at mennesker med psykisk utviklingshemming, også skalkunne tilbys BPA. Dette er ofte personer som ikke selv kan inneha arbeidslederrollen. Detteløses ved at en annen person på vegne av brukeren, innehar rollen som arbeidsleder. Røykenkommune har tilrettelagt denne løsningen for èn bruker.Det er registrert høy brukertilfredshet med BPA i Røyken kommune. Brukeren gis størremulighet til et aktivt liv utenfor sitt hjem. Det er også en fordel for brukeren at hjelperne erfaste og kjente personer. På denne måten blir bruker og assistent(er) bedre kjent medhverandre, noe som gir et fleksibelt og forutsigbart tilbud til den hjelpetrengende.Ordningen innebærer imidlertid også noen sårbarhetsfaktorer. Det har ved noen tilfeller vistseg vanskelig å rekruttere assistenter. Det kan også være vanskelig å skaffe vikar nårassistenten er syk eller har ferie.41

I de fleste tilfeller innebærer ordningen at det kun er èn assistent som bistår denhjelpetrengende i det daglige. Dette kan lett bli en ensom jobb og det blir derfor ekstra viktigmed ”god kjemi” mellom arbeidsleder (bruker) og arbeidstaker (assistent).Røyken kommune har i hovedsak selv ivaretatt oppgaven med å bistå den enkelte medrekruttering og ansettelse av assistent. I tillegg har ansatte fra kommunen deltatt på kurssammen med arbeidsleder / assistenter.I ett tilfelle har Røyken kommune inngått kontrakt med ULOBA - et andelslag for BrukerstyrtPersonlig Assistanse. ULOBA ivaretar i dette tilfellet kommunens arbeidsgiver ansvar ogbistår den enkelte i forbindelse med rekruttering, ansettelse og opplæring/veiledning avassistentene.Framtidige utfordringerDet kommer stadig flere nye søkere på BPA. Dette er mennesker med omfattende behov fortjenester. Det er grunn til å anta at Røyken kommune får flere søkere til BPA-ordningen også iårene som kommer – bla sett i lys av boligutbygging og tilstrømning av nye innbyggere.BPA-brukere har i snitt 25 timer bistand pr. uke, mens de mest omfattende kommer opp i 100– 230 timer pr. uke, alt etter behovet for bistand.AnbefalingDet anbefales at ordningen med BPA utvikles i takt med befolkningsveksten i kommunen.8.4. OmsorgslønnOmsorgslønn er en lovpålagt tjeneste. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidratil best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for privateomsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet. Omsorgslønn gis til omsorgsyter som vurderestil å ha særlig tyngende omsorgsoppgaver, og der det anses som best og nødvendig for åivareta den omsorgstrengende. Omsorgslønn kan gis i stedet for eller i tillegg til andrekommunale tjenester. Omsorgslønn er en rimelig ordning for kommunen, sammenlignet medandre tyngre pleie- og omsorgstjenester.Røyken kommune har pr. 31.05.07 totalt 32 vedtak (oppdragsavtaler) om omsorgslønn.Hovedvekten av omsorgslønnsmottakere gjelder omsorg som ytes til barn og unge. Dette kanha ulike årsaker, herunder at tjenester innen eldreomsorgen er i noen grad bedre tilpassetbrukergruppens behov, og kan lettere erstatte pårørendes omsorg. Omsorgslønn ytes nestenalltid der omsorgsyter og omsorgsmottaker bor under samme tak.Fremtidige utfordringerKommunen har registrert en økning i antall søknader om omsorgslønn, en økning somforventes å fortsette. Røyken kommune har imidlertid hatt svært få søkere frafremmedspråklige innbyggere. I framtida må en forvente at kommunen får en økning avsøkere som har flyttet hit fra andre land, særlig i aldersgruppen over 67 år. Med bakgrunn iden kunnskap vi har om at personer fra andre land kan ha problemer med å motta42

(tradisjonelle) tjenester fra det ordinære hjelpeapparatet på grunn av språkvansker ogkulturelle ulikheter, må kommunen forvente en økning av søknader om omsorgslønn.AnbefalingDet anbefales at dagens ordning med omsorgslønn videreføres og økes i takt medbefolkningsveksten i kommunen.8.5. AvlastningRetten til avlastningstiltak er lovpålagt og omfatter personer eller familier som har særligtyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholdegode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessigfritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen,jfr. bestemmelse om brukermedvirkning.Avlastning kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak. Det skal ikke betalesfor avlastningstjenester. Det er derfor viktig å skille mellom avlastning ettersosialtjenesteloven og korttidsopphold i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven.Avlastning er hjelp til omsorgsyter mens korttidsopphold er helsehjelp til denomsorgstrengende etter kommunehelsetjenesteloven. For korttidsopphold i institusjon kankommunen kreve betaling.Avlastningsboligen ved Røyken Bo- og aktiviseringssenterHer gis avlastning til foreldre med barn, ungdom og voksne som har en psykiskfunksjonsnedsettelse. Det er 11 brukere som mottar sitt tilbud her. Flere av mottakerne harstort behov for bistand, både medisinsk og atferdsmessig. Avlastningsperiode varierer mellom3- 14 dager, avhengig av funksjonsnivå og det totale tjenestetilbud knyttet til hver enkelt.Privat avlastningGjelder i hovedsak brukere med psykisk funksjonsnedsettelse. Avlaster kan værefamiliemedlemmer eller andre som har god kontakt med familien. I noen tilfeller eravlastningsfamilien ukjent for brukeren og pårørende ved igangsettelse av tiltaket.Avlastning ved Bråset Bo- og omsorgssenter og Slemmestad bo- og aktiviseringssenterTilbud om avlastning gis i hovedsak til eldre over 67 år. Brukerne har ofte omfattende behovfor pleie- og omsorgstjenester, et behov som ektefellen eller nære pårørende ivaretar i storgrad ellers i det daglige. De fyller derved kriteriene for å få tildelt avlastningsopphold iinstitusjon. 4 rom ved BBO benyttes til avlastning (korttidsplasser). Tilbudet gis til ca. 8personer og en del av disse har faste rullerende avlastningsopphold. Det er 3 korttidsplasserved SLBOAS som også kan benyttes til avlastning.43

Fremtidig behovKommunen trenger varierte tilbud om avlastning også i framtiden. En ny gruppe brukere erunge mennesker som har medfødt eller ervervet funksjonshemming, for eksempel yngremennesker som er rammet av slag, multippel sklerose, m.m. Barn med ADHD 22 -problematikk, Asperger syndrom 23 , og andre mer sjeldne syndromer er også en økendegruppe. Dette er brukere som har foreldre eller ektefeller/samboer som ivaretar den dagligeomsorgen. Behovet for avlastning er økende. Statistisk sett er det ca. 2% av antall nyfødtebarn som har en medfødt funksjonsnedsettelse. Innflytting av nye innbyggere kan ogsåpåvirke antallet brukere med behov for tjenester.Det er for få avlastningsplasser for å ivareta et økende fremtidig behov til voksne og eldreover 67 år. Samtidig vil en økning av antall avlastningsplasser måtte gå på bekostning av enreduksjon av andre typer plasser, for eksempel korttidsplasser.Lokalene ved RBOAS vil ikke kunne imøtekomme nye behov for avlastning forfunksjonshemmede med mindre kommunen omdisponerer bruk av bygget og frigjør lokalerslik at avlastningskapasiteten kan utvides.AnbefalingDet anbefales at avlastningstilbudene i kommunen utvikles i takt med befolkningsutviklingen.8.6. StøttekontaktTjenesten er lovpålagt og tildeles personer og familier som har behov for dette på grunn avfunksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Tjenesten skal hjelpe den enkelte til enmeningsfull fritid. Støttekontakten kan også gi råd i dagliglivets gjøremål, f.eks. i forbindelsemed små innkjøp og fornuftig bruk av penger, men forutsettes ikke å ha mer omfattendeopplæringsoppgaver. Tyngdepunktet i støttekontaktens oppgaver ligger i kontakt og støtteetter brukerens ønsker.Mange grupper kan ha behov for støttekontakt: Barn, unge og voksne med psykiskeproblemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norskesamfunn, familier med sammensatte problemer og rusmisbrukere er noen slike grupper. Det erofte privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn som er støttekontakter.Tjenesten må sees i forhold til andre fritidsaktiviteter kommunen organiserer, for eksempel iregi av kulturetaten. Noen kommuner har organisert støttekontakttjenesten slik at flerebrukere er sammen med en støttekontakt. Etter en individuell vurdering, hvor du har fått giuttrykk for hva du ønsker, kan det vise seg at dette er en god ordning.Videre er det flere kommuner som har sett på modellen ”Fritid Med Bistand” (FmB), utvikleti Kristiansand. Dette er en metode som involverer brukeren sterkt i forhold til å definere22 Attention Deficit Hyperactivity Disorder23 Utviklingsforstyrrelse som medfører manglende evne til sosial samhandling og forståelse44

drømmer, ønsker og behov. Det avtales med lag/foreninger/klubber om hva denne brukerentrenger av bistand, og man har så langt god erfaring med at frivillige lag/foreninger/klubberstiller opp og inkluderer brukeren slik at det etableres relasjoner til andre medlemmer. Istarten av et slikt tilbud får brukeren med seg bistand fra kommunen, men målet er atkommunen kan trekke seg ut når kontakten i fritidstilbudet er etablert.Støttekontakten mottar lønn av kommunen. Det er gratis å motta støttekontakt, men brukerenmå selv regne med å dekke sine egne utgifter mens hun/han er sammen med støttekontaktenfor eksempel svømmehall, inngangspenger, bespisning etc.Røyken kommune har etablert støttekontaktordninger for brukere med funksjonshemming,brukere innen psykiatri og i noen tilfeller også for eldre. De fleste har sin egen støttekontakt 4timer pr. uke, og det avtales mellom støttekontakten og brukeren vedrørende aktiviteter.Framtidig behovRøyken kommune vil i løpet av 2008 se på en endring av dagens støttekontaktordning, medtanke på en bedre ressursutnyttelse, samt enklere rekruttering av støttekontakter. Blant annetvil man se på samarbeidet med kulturenheten og frivillighetssentralen. Det er ønskelig å kalletjenesten for fritidskontakt, da dette er et mer positivt ladet begrep, og bedre definerer hvatjenesten skal ivareta. Det vil være ulike behov for bistand, for eksempel vil noen kun ha etkortvarig behov for bistand ved igangsetting av et fritidstilbud, mens andre vil ha et mer varigbehov for bistand. Det har vært vanskelig å rekruttere støttekontakter, og mange brukereopplever å vente i lang tid før ordningen kan tre i kraft. Det vil også være aktuelt å se påmuligheter etter modell FmB.For å få til en mer fleksibel løsning og bedre ressursutnyttelse av tjenesten, bør kommunentilstrebe at flere brukere med sammenfallende aktiviteter, knyttes opp mot 1 støttekontakt.Målet er at flere kan integreres i aktiviteter, og på sikt klare seg alene uten bistand. Arbeidetvil ferdigstilles innen utgangen av 2008.AnbefalingDet anbefales å videreføre ordningen med støttekontakt for å ivareta behovet for deltakelse iulike aktiviteter og ha en meningsfull fritid. Videre anbefales at støttekontaktordningenevalueres og at arbeidet med dette ferdigstilles for politisk behandling innen utgangen av2008.9. REHABILITERINGRehabilitering blir i Stortingsmelding nr. 21 1998-99 ”Ansvar og meistring- mot einheilskapleg rehabiliteringspolitikk” forstått som ”tidsavgrensede, planlagte prosesser medklare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse tilbrukerens egen innstats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighetog deltakelse sosialt og i samfunnet.”45

Helhetlig rehabilitering er ikke knyttet til alder eller diagnose, men handler om personer medbehov for omfattende og langvarige tjenester/tiltak. Dette innebærer at man må ser pårehabilitering som en viktig del av dagens og fremtidens tjenestetilbud. I kommunens etiskebudsjett 2006-2009 legges det vekt på at forebyggende virksomhet fortsatt skal være ethovedperspektiv i hele kommunens arbeid, herunder at eldre og syke skal ha mulighet til å bohjemme lenger dersom de ønsker det. Rehabiliteringstilbudet er sentralt for å kunne oppnådenne målsetningen.Hvis det er mulig, bør rehabiliteringstilbudet etter en funksjonssvikt på grunn av skade ellersykdom finne sted i hjemmet. Det vil imidlertid alltid være et mindre antall pasienter somtrenger et tidsavgrenset døgnrehabiliteringsopphold, som følge av funksjonssvikt. Dette kanvære trafikkskadde eller slagpasienter som for en periode må ha et intensivtopptreningsopphold for å kunne overføres til eget hjem for videre oppfølging.9.1. RehabiliteringstilbudBarn og ungeKommunen vedtok i 1996 en tjenesteplan for fysio- og ergoterapi, med rullering i 2002. Ergoogfysioterapitjenesten har tradisjonelt vært organisert under Helseenheten. I Helseenheten erdet i dag 1 fysioterapeut som arbeider med hovedområde barn og 1 ergoterapeut som harfokus på barn og syn/hørsel. Habilitering og rehabilitering av gruppen barn og unge 0 til 18 årivaretas også gjennom fysioterapeut og ergoterapeut i Helseenheten. Disse har et nærtsamarbeid med helsestasjonen og skolehelsetjenesten. I stadig større grad er det hertilrettelegging for det enkelte barn i barnehager og skoler – arbeidsplass / lekeplass, samtnødvendige bygningsmessige tilpassninger. Tilrettelegging i hjemmet for disse barna er enviktig del av helhetstilbudet til barna og familiene. Det kreves spesiell kompetanse på områdetbarn og unge og denne kompetansen er bygd opp i Helseenheten.RehabiliteringsteamDet har i de senere årene vært stor etterspørsel etter ergo- og fysioterapitjenester, særlig harden voksne brukergruppen ikke hatt et tilstrekkelig kommunalt tilbud. Kommunen etablertederfor fra våren -06 et Rehabiliteringsteam bestående av 1 ergoterapeut og 2 fysioterapeuter.Rehabiliteringsteamets formål er å rehabilitere, forebygge og bevare egenfunksjon hosfortrinnsvis voksne og syke hjemmeboende, slik at de kan ha mulighet for å bo lenger hjemmeog utsette institusjonsopphold. I tillegg skal teamet undervise fagpersoner i pleie- ogomsorgstjenesten i kunnskap om forflytningsteknikk, slik at personalet blir i bedre stand til åbistå i brukerens egenmestring og samtidig forebygge slitasje og belastningslidelser for sinegen del. En stor del av sykefraværet innen pleie- og omsorgstjenesten har bakgrunn i nettoppslitasje- og belastningslidelser.REHABILITERINGSTEAMETS OPPGAVER:• Følge opp og tilrettelegge fysio- og /eller ergoterapitjenester etter vedtak• Utrede behov for tiltak hos henviste brukere46

• Ut fra ADL vurderinger legge til rette for aktivitet og trening hos voksne medfunksjonstap for å opprettholde egenmestering og forhindre varig institusjonsplass.• Være pådriver for en tverrfaglig forståelse av, og samarbeid omrehabiliteringstankegangen• Undervise fagpersoner i pleie og omsorgstjenesten i forflytningsteknikk som kan bidratil å øke brukers egenmestring og samtidlig forebygge slitasje og belastningslidelserhos personalet• Legge til rette for/bestille hjelpemidler som tjener brukerens behov, og samtidig søke åivareta personalets arbeidsmiljø• Finne en god samarbeidsform med kommunens øvrige fysio- og ergoterapeuterPrivate og kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter ivaretar oppgaver av en mer direktebehandlende art. Dette inngår i deres oppgaver i forhold til å beholde pasienten i hjemmet sålenge som mulig(LEON – prinsippet). Det er viktig å påpeke at den største delen avpasientgruppen som trenger rehabilitering den første – og vanskeligste – tiden etter sykdomeller ulykke vil være avhengig av kommunale tjenester, dette på grunn av manglendemobilitet eller svekket helsetilstand som gjør det umulig å benytte private tilbud. Fra mars -06til april -07 gjaldt dette 130 pasienter.Rehabiliteringsteamet ligger organisatorisk under Hjemmetjenesten Midtbygda/Spikkestad,og har hele kommunen som arbeidsfelt. Bakgrunnen for å legge Rehabiliteringsteametorganisatorisk under hjemmetjenesten var å flytte fagkompetansen så nær pasienten sommulig og samtidig dra nytte av den tverrfaglige kompetansen som allerede er ihjemmetjenesten.Rehabilitering i institusjonRøyken kommune har tidligere ikke hatt rendyrkede rehabiliteringsplasser på institusjon, meni stor grad ivaretatt pasientens behov for rehabilitering med de ressurser som var knyttet tilinstitusjonen. Dette gir ikke tilfredsstillende tjeneste, 1 rehabiliteringsplass ved SlemmestadBo- og aktiviseringssenter (SLBOAS) ble derfor opprettet i 2007. Tilbudet ble etablert ved åomdefinere en langtidsplass til rehabiliteringsplass. Rehabiliteringsteamet driver opplæring avpersonalet og yter tjenester til pasient som får rehabiliteringsopphold. Dette girRehabiliteringsteamet god mulighet til å følge pasientens utvikling, planlegge utskriving ogtilrettelegging i hjemmet på en helhetlig måte.Fremtidlige utfordringerRehabiliteringsteametRehabiliteringsteamet består i dag av 2 faggrupper; fysioterapi og ergoterapi.Begge disse faggruppene med sin kompetanse er sentrale i rehabilitering.Helhetlig rehabilitering av en pasient krever mer fagkompetanse enn disse to fagene omfatter,og involverer flere fagområder inne pleie og omsorg. Erfaringsmessig ser vi atRehabiliteringsteamet i fremtiden bør utvides, i tillegg til fysioterapeuter og ergoterapeuter,for å ivareta en helhetlig rehabilitering hvor alle arbeider i et tverrfaglig samarbeid rundt den47

enkelte pasient. Andre faggrupper kan være sykepleiere, sosionomer og logopeder, ogeksempler på områder som kan dekkes er:• Rehabilitering/habiliteringsbehov i barnehage/skole• Dagopphold med rehabilitering på dagsenter.Lokalene i dagens dagsenter for eldre er ikke tilrettelagt for å kunne driverehabilitering. Det vil være hensiktsmessig både økonomisk og faglig å kunne tilbyrehabilitering som en del av dagsentertilbudet i kommunen.• Dagopphold med rehabilitering i InstitusjonDette tilbudet rettes mot brukere som også har behov for den medisinske oppfølgingensom kan gies ved institusjon, men som kan sove hjemme. Dette bør opprettes isamlokalisering med rehabiliteringsavdeling/plasser for å utnytte ressurser best mulig.InstitusjonsplasserRøyken kommune har i større grad behov for å vektlegge en differensiering av sineinstitusjonsplasser. Sammenliknet med Asker kommune, som har opprettet en egenrehabiliteringsenhet ved BBO, har Røyken behov for mellom 3-4 plasser (justert i forhold tilinnbyggertall). Rehabiliteringsopphold på institusjon er et tilbud til personer som har behovfor tverrfaglig opptrening på grunn av sykdom eller funksjonshemming, der rehabiliteringenikke kan ivaretas i hjemmet. Brukeren skal settes i stand til å mestre det og bo i eget hjemeller til å kunne nyttiggjøre seg av annet rehabiliteringstilbud.Det er i dag 1 rehabiliteringsplass på Slemmestad Bo- og aktivitetssenter. Pasienter medvedtak på korttids- og avlastningsplasser er også ofte i behov av rehabilitering uten atoppholdet er definert som dette.Kommunen har et økende antall yngre rehabiliteringspasienter, årsaksforhold medhjerneblødning og trafikkskader samt MS ( multipell sclerose) pasienter. Disse yngrepasienter passer ikke inn i et miljø med sterkt pleietrengende og demente pasienter i annenaldersgruppe. Når man vet hvilken betydning personlig innsats og at den psykiskepåkjenningen for disse pasientene kan være like stor som den fysiske og innvirke på trening.En egen avdeling / post som er spesielt tilrettelagt for disse pasientene er derfor nødvendig forbest resultat. En kombinasjon med avlastning- og / eller korttidspasienter som også kan dranytte av opptrening kan være en løsning.BBO er tilrettelagt for rehabiliteringspasienter. Det er her eget fysioterapirom ogergoterapirom. En kombinasjon av opphold på institusjon og oppfølgning / rehabilitering ihjemmet vil her kunne få stor nytte for den enkelte pasient. Det vil kreve en tettereoppfølgning av fysioterapeut og ergoterapeut knyttet til hjemmebaserte tjenester. Detanbefales at nye plasser for rehabilitering legges til BBO. Dette vil innebære en styrking påbemanningssiden.DagtilbudFor pasienter som trenger kombinasjonen av tilrettelegging i hjemmet og trening på dagtidanbefales det at det i fremtiden etableres et dagtilbud i nær tilknytning tilrehabiliteringsavdelingen. Dette for god og kontinuerlig oppfølgning av fagpersoner medkompetanse på de spesielle problemstillinger en kan møte psykisk, fysisk og sosialt.48

Hjemmeboende rehabiliteringspasienter vil også kunne dra nytte av et treningsrom kombinertmed dagopphold. Dette vil kunne effektuere og forbedre tilbudet til flere med det formål åivareta pasientens mulighet for å bo hjemme. Rehabilitering i dagtilbud krever tilretteleggingfor den enkelte pasienter gjennom egnede lokaler, apparater, trening i grupper og kompetanse.Dette er muligheter vi ser kan realiseres ved BBO.KompetanseInnen rehabilitering er det en utvikling som gjør det nødvendig å sette av tid til oppfølgningav nye behandlingsmetoder for rehabiliteringspasienter. Det er behov for å styrke opplæringav alt personell som har kontakt med pasienten, både personell i institusjon og ihjemmetjenesten. Da også med hensyn til en dyptgående forståelse og interesse forrehabilitering. Det bør derfor legges en plan for hvilke kompetanseutviklingstiltak som ansatteskal gjennomgå i planperioden, slik at det parallelt følger kompetanse med iverksatte tiltak.Kurs i kunnskap om forflytningsteknikk er planlagt høsten 2007 og med en plan for 2 kursårlig. Kursene vil da både ivareta personalets behov for riktig løfte / og forflytningsteknikk forå ivareta deres helse, samt gi personalet kompetanse på de ulike teknikker for at pasientenselv kan bidra med forflytning. Bruk og rekvirering av hjelpemidler for pasienten har fleremedarbeidere fått opplæring i, men denne forståelsen og evnen til å se muligheten måtilkomme den enkelte gjennom ytterligere kompetanseheving.AnbefalingDet opprettes ny rehabiliteringsplass, slik at Røyken kommune har til sammen 2 plasser fra2008. Ved behov kan tilbudet også benyttes av korttidspasienter. Rehabiliteringsteametutvides med andre relevante faggrupper de neste årene. På sikt etableres dagtilbud som ettilbud knyttet til rehabiliteringsplassene på BBO.Opptrappingsplan Rehabiliteringstilbud og kompetanseutviklingstiltak:ÅrstallBeskrivelse2008 Økning fra 1 til 2 rehabiliteringsplasser (kostnad kr. 390 000,-)2008 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanninginnen rehabilitering2009 Rehabiliteringsteamet tilføres 100 % stilling sykepleie/fysioterapi2009 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanninginnen rehabilitering2010 Rehabiliteringsteamet tilføres 50% ergoterapeutstilling2010 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanninginnen rehabilitering2011 Dagopphold med rehabilitering i dagsenter2011 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanninginnen rehabilitering2012 Styrke dagopphold med rehabilitering i dagsenter2013 - 2018 Nye tiltak legges inn ihht behov49

10. BOFORMER10.1 BoligerLoven pålegger sosialtjenesten å bidra til å skaffe vanskeligstilte permanente boliger. Dettegjelder personer som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på boligmarkedet, herunder boligermed særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn avalder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Man har ikke automatisk krav på bolig, menman har krav på pleie- og omsorgstjenester dersom behovet er tilstede.Røyken kommune har bygget omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken flere steder ikommunen. Leilighetene kan variere noe i størrelse, men alle er tilrettelagt ihht Husbankenskrav. Omsorgsboligene er organisert som borettslag, og alle beboere eier sin andel av etfellesareal som består av stor stue med kjøkken. I hvert av borettslagene, til sammen 3, er detlagt til rette for bofellesskap. Leilighetene her er mindre, har felles inngang, er nært knyttetopp mot fellesarealet, samt har ikke fast bemanning, med ett unntak ( bofellesskapet fordemente). Beboerne i alle omsorgsboligene innvilges tjenester utfra behov ihhtsosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.De kommunale utleieboligene ble bygget før omsorgsboligene, og varierer også noe istørrelse. Boligmassen er overført til Røyken kommunale stiftelse, men kommunen hartildelingsrett for boligene. De benyttes særlig til vanskeligstilte som ikke selv klarer å skaffeseg bolig. Noen av boligene benyttes også til bofellesskap for psykisk funksjonshemmede, oghar fast bemanning.Oversikt over omsorgsboliger og kommunale utleieboligerLBBL – omsorgsbolig DBBL – omsorgsbolig Røyken kommunale stiftelseSpikkestad Bølstadsenteret -totalt 24omsorgsboliger:16 omsorgsboliger8 leil.h. i bofkollektiv medbemanningBestår av totalt 33 leil.h../boliger:1 bofellesskap med tils. 4 leil.1 boligbygg med 2 leiligheter20 eldreboliger7 kommunale boligerHyggenRøykenBråsethøgda borettslag – totalt22 omsorgsboliger:15 omsorgsboliger7 leiligheter i bofellesskapu/bemanning5 – alle er eldreboligerÅros Lille Åros borettslag –totalt 20 oms.boliger12 omsorgsboliger8 leil. i bofellesskap u/bemanningBåtstøNærsnes4 – alle er kommunale boliger11 – alle er kommunale bolier50

SlemmestadBødalenBestår av totalt 15 leiligh./boliger:8 leil. i bofellsskap for funksj.h7 kommunale boligerBestår av totalt 7 leiligh./boliger:4 leiligh. i bofellesskap for funksj.h3 kommunale boligerNår det gjelder personer som har behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester, er det ansettfor å være mest hensiktsmessig at kommunen legger til rette for heldøgns pleie- ogomsorgstjenester i egne bofellesskap for den aktuelle gruppen personer, i stedet for å gi denenkelte tjenestetilbudet i en ordinær bolig/leilighet. Dette fordi det både vil gi kommunen enbedre ressursutnyttelse, samt at tilbudet vil være kvalitativt bedre for brukeren, bl.a. mht deansattes kompetanse, samt mulighet til fellesskap med andre beboere.Røyken kommune har opprettet bofellesskap for personer med demens, psykiskelidelser/psykiatri, samt psykisk funksjonshemming. Hvert bofellesskap består av småleiligheter med egen stue, soverom og bad, samt et fellesrom med stue og kjøkken (Bøveienog Boligveien Bofellesskap for funksjonshemmede har ikke fellesrom). For demente harkommunen et bofellesskap beliggende på Spikkestad, med til sammen 8 leiligheter.Bofellesskapet har heldøgns bemanning.For brukere innen psykiatri er det til sammen 3 bofellesskap, 2 av disse er beliggende iSlemmestad med til sammen 12 leiligheter, og ett ligger i Røyken (RBOAS) med til sammen7 leiligheter. I Slemmestad er ett av bofellesskapene heldøgns bemannet, mens det andre hardelvis bemanning på dagtid. Dette er også tilfellet for bofellesskapet i RBOAS.For brukere med psykisk funksjonshemming er det i Slemmestad til sammen 3 bofellesskap(Bøveien, Boligveien og Blåveisveien) med 4 beboere i hver bolig. Ved RBOAS er detopprettet et bofellesskap med 5 leiligheter (Bråsetveien 10), samt ett frittliggende bofellesskapmed 12 leiligheter (Bråset bofellesskap). På Spikkestad er det ett bofellesskap med 4leiligheter (Bjørkliveien), samt et boligbygg med 2 leiligheter (Rogneveien).Psyk.utv.h Psykiatri DemensSpikkestad 4 8Røyken 12 + 5 7Slemmestad 12 12TOTALT 29 19 8For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosialhandlingsplan for Røyken kommune 2007 – 2011, vedtatt av kommunestyret den 14.06.07.10.2 BarneboligerDet har fra 2006 til 2007 vært en økning på 1 barn som har behov for barnebolig, slik at det tilsammen er 3 barneboliger i Røyken kommune. Alle er lokalisert ved Bøyken bo- ogaktivitetssenter. Tilbudet gis til barn og ungdom med store adferdsforstyrelser, som trengerheldøgns omsorgstjenester i stabile og trygge omgivelser. I veiledende retningslinjer i Lov om51

sosiale tjenester pkt 2.4 anbefales det ikke å etablere boliger som skal brukes av mer enn 4barn eller unge og at boligene skal tilpasses alder, interesser og behov. Det anbefales ikke åetablere avlastningsplasser i boliger der barn og unge bor fast.Fremtidige utfordringerKommunen er kjent med at det er behov for å etablere ytterligere 1 barnebolig i Røykenkommune. Fylkesmannen har etter tilsynsbesøk påpekt at det kan virke uheldig åsamlokalisere barnebolig i tilknytning til avlastningsbolig som i dag ligger tett inntil boligene.Videre er det påpekt at avsatt lekeområde til barneboligene er for knappe og anses som litetilfredsstillende. Fremtidig organisering av barneboliger er en del av diskusjon rundtkommunens totalutnyttelse av eksisterende lokaler benyttet til pleie- og omsorgsformål. Detlegges frem en sak til politisk behandling som omhandler behov og omdisposisjon avlokaler/areal høst 2007.10.3 Boliger med lav bemanning/trygghetsplasserTrygghetsplasser er et forebyggende tiltak for å bidra til økt trygghet for hjemmeboende eldre.Det er i flere kommuner etablert trygghetsplasser som eldre kan benytte seg av i akuttesituasjoner, for eksempel når man har blitt sengeliggende etter en kraftig influensa, eller avandre årsaker føler seg utrygg i sin bolig. Behovet skal fremmes av den eldre selv, som ogsåselv bestemmer når han/hun har behov for en slik plass. Dette er et ikke lovpålagt tilbud, menerfaringer fra andre kommuner er at det er et godt tilbud for de eldre. Det er viktig atpremissene for bruk av trygghetsplassene følges, slik at det ikke oppstår nye ”skjulte”sykehjemsplasser.Se for øvrig kap. 10.3 vedrørende forslag om bofellesskap med lav bemanning/tilsyn for eldreved BBO.10.4 Institusjonsplasser/sykehjemRøyken kommune har i 2007 til sammen 79 institusjonsplasser i sykehjem, fordelt på Bråsetbo- og omsorgssenter (BBO) med 56 plasser og Slemmestad bo- og aktivitetssenter(SLBOAS) med 23 plasser.Institusjonsplasser drives etter Lov om helsetjenesten i kommunen med vederlagsbetaling.Korttidsopphold betales med en pris pr. døgn, men etter 60 døgn til sammen pr. kalenderår,kreves det vederlagsbetaling. Pasienter med langtidsopphold betaler vederlag. Det erbeboerens inntekter som danner grunnlaget for beregning av vederlaget for oppholdet iinstitusjonen. Opphold på institusjonen dekker alle utgifter til pleie- og omsorgstjenester, mat,medisiner, medisinske forbruksvarer, inkontinensutstyr, tekniske hjelpemidler, annet inventarog utstyr. Unntak er hvis pasienten er innvilget et avlastningsopphold. Da må pasienten selv tamed seg medisiner og medisinske forbruksvarer, samt inkontinensutstyr.52

Bråset bo- og omsorgssenter (BBO)Dagens plasser ved BBO utgjør til sammen 56 plasser. Av disse er 39 langtidsplasser (19ordinære og 20 demens), 15 korttidsplasser (13 ordinære og 2 lindrende) og 2psykogeriatriske plasser.Beskrivelse av ressursplasser på BBO:• Lindrende enhet: for alvorlig syke og dødende pasienter med behov for lindrendebehandling, pleie og omsorg i livets siste fase• Rehabilitering: til personer med omfattende behov for rehabilitering som følge avfunksjonssvikt pga skade eller sykdom for en tidsbegrenset periode (eks.slagpasienter, trafikkskadde). Formålet er å gi et intensivt treningsopphold slik atpasienten kan utskrives til hjemmet• Psykogeriatri: pasienter med alderspsykiatriske lidelser. Tilbud til pasienter som ermeget ressurskrevende pga avvikende atferd og behov for skjermingSlemmestad bo- og aktivitetssenter (SLBOAS)Det er til sammen 23 sykehjemsplasser ved SLBOAS. 19 langtidsplasser og 4 korttidsplasser,herav 1 plass til rehabilitering.Bølstadsenter bokollektiv for demente, SpikkestadBølstadsenter bokollektiv har heldøgns omsorgstilbud for demente, med til sammen 8leiligheter. Dette er ikke en institusjonsbasert tjeneste, og er derfor ikke tatt inn i tallet forinstitusjonsplasser.Nye behovRøyken kommune har de senere år bygget ut tilbudet til eldre og syke som trenger heldøgnspleie- og omsorgstjenester, gjennom opprettelse av sykehjemsplasser og bofellesskap fordemente. Kommunen har i dag ikke tilstrekkelig utbygd de øvrige tjenestene mhthjemmetjenester, dagsentertilbud, boliger med service, og boliger med heldøgns bemanning.Dette skaper et større press på institusjonsplasser. Dersom målsetning om LEON-prinsippetskal kunne nås, innebærer dette en bedre differensiert tjeneste, slik at kommunen kan snuressursene fra en tung institusjonspreget tjeneste, og over til lavere nivå. Dette er besparendefor kommuneøkonomien, og vil også bidra til å oppnå den etiske målsetningen om at de somønsker det skal kunne bo i sitt hjem lengst mulig.KOSTRA 24 viser at Røyken har en dekningsgrad på institusjonstjenesten 80+ som ligger igjennomsnitt i gruppe 7 (15 %). En forutsetning for å kunne opprettholde dagens nivå, er atdet satses på å bygge ut tjenestene på lavere nivå. Et steg i riktig retning er opprettelsen avRehab-teamet, et tiltak for å utsette behovet for institusjonsplasser. I tillegg er det viktig åsatse på omsorgsboliger med service og bofellesskap med heldøgns bemanning.24 Se punkt 6.2 Nøkkeltall53

Svært mange vil i høy alder utvikle demens i tillegg til annen sykdom. Pleiepersonell blir stiltoverfor store utfordringer når en pasient ikke selv er i stand til å beskrive symptomer eller gitilbakemelding på behandling. Det anbefales i planperioden å utarbeide en helhetlig plan fordet videre arbeidet med demens. Målet er å øke kapasiteten, differensiere og heve kvalitetenfor å styrke hele tiltakskjeden i demensarbeidet og implementere tiltakene.Røyken Kommune benytter i dag 56 av totalt 100 plasser ved BBO. Dette innebærer at 44plasser til enhver tid står tomme. Kommunestyret vedtok for 2006 leieinntekter på våre ledigeplasser. Det er foretatt henvendelser til Lier, Hurum, Asker, Drammen, Øvre Eiker og Oslokommuner, samt Sykehuset Buskerud HF. Vi har uformell dialog med enkelte kommuner ogRøyken har deltatt i anbudskonkurranse om salg av plasser. Utleie har vist seg vanskelig. Enav årsakene er dårlig økonomi i kommunene, samt at det er en terskel å tildele innbyggerensykehjemsplasser utenfor egen kommune. Det har også vist seg vanskelig å få til langsiktigeavtaler med leietaker (etterspørsel har gjerne dreid seg om behov som oppstår akutt utenlangvarig karakter). Det er derfor viktig at Røyken Kommune er åpen rundt andre måter åbenytte den ledige kapasiteten på, slik at de faste kostnadene knyttet til hver enkelt plass kanreduseres. I dag betaler kommunen faste kostnader selv om plassene står ledig, som husleie ogFDV-kostnader (drift og vedlikehold). Røyken kommune har mottatt tilskudd fra Husbankentil i alt 55 av plassene. Dette innebærer at kommunen står friere til å disponere de øvrigeplassene det ikke er gitt tilskudd til.Bestillerenheten har merket en viss pågang fra eldre som kan tenke seg å flytte til BBO, mensom ikke fyller kriteriene for å få tildelt en sykehjemsplass. Det største problemet enkeltesliter med er ensomhet og isolasjon. Mange føler seg alene og engstelige etter at ektefelle ogvenner har gått bort, og kanskje har de selv en funksjonsnedsettelse som gjør at det ikke er lettå oppsøke steder der en treffer andre, delta i ulike sosiale aktiviteter, etc. Tidligere var det i defleste kommuner vanlig å flytte på aldershjem når en ikke lengre maktet å ta seg av en størreleielighet eller bolig, samt at det var tryggere å bo et sted der en lett kunne tilkalle hjelp vedbehov, gå til ferdig middag i en felles spisesal, samt delta i felles aktiviteter.Nasjonal Handlingsplan for eldreomsorg har forsterket en tendens til at tjenester mottas i egethjem eller i omsorgsbolig/bofellesskap, fremfor på institusjon. Aldershjemmene er halvertsiden 1997, samtidig som mottakere av hjemmesykepleie har steget med over 40% 25 .Kommunene har i stedet satset på bygging av omsorgsboliger, finansiert via tilskudd fraHusbanken. Røyken kommune har etablert omsorgsboliger i flere av tettstedene, nærmerebestemt på Spikkestad, i Åros og på Bråset. Omsorgsboligene er tilrettelagt slik at man kan boder selv om funksjonsnivået er endret og man er blitt avhengig av hjelpemidler som foreksempel rullestol. Det er imidlertid ingen av boligene som har bemanning knyttet tilboligene, men beboerne mottar hjemmetjenester ut fra behov.AnbefalingDet anbefales at dagens antall sykehjemsplasser totalt i kommunen (79) økes med ca. 16plasser fram mot 2018, under forutsetning av at det etableres avdelinger med lav bemanning,boliger med bemanning, samt at øvrige tilbud som for eksempel dagsentertilbud oghjemmetjenesten styrkes.25 Rapport Sosial- og helsedirektoratet IS-136854

Det anbefales at alle plasser tas i bruk ved BBO, slik at sykehjemmet fylles med 100 plasserinnen år 2018. Dette vil innebære at det gjøres noen omdisponeringer innen pleie- ogomsorgsområdet og de lokaler som er knyttet opp til tjenestens drift. På den måten vilkommunen kunne utnytte sine arealer fullt ut og unngå/redusere behov for å bygge nye byggtil pleie- og omsorgsformål. Røyken vil med dette kunne få en bedre utbygget ogressursutnyttende pleie- og omsorgstjeneste totalt.Endringene vil føre til at flere plasser tas i bruk ved BBO, dvs at i 2017 er 100 plasser belagtmed langtids og korttidspasienter med noe ulike behov, samt i bofellesskap medbemanning/tilsyn.Bruk av Bråset Bo- og omsorgssenter:Type plass SLBOAS – antall 2018 BBO – antall i 20181. Langtid 0 282. Demente 0 223. Psykogeriatri 0 94. Lindrende 0 35. Korttid/ Rehab. 22 46. Avlastning 47. Trygghetsplasser8. Akutt behov 19. Nye behov 1610. Bofellesskap m/lavbemanning 14Totalt 23 100Beskrivelse utvikling av tilbud i tråd med befolkningsvekst:1. Opprettholder antall langtidsplasser og utreder mulighet for å etablere 9-avd. medlavere bemanning.2. Antall plasser for demente øker med 2 plasser frem til 2018.3. Tilbud til psykogeriatriske pasienter er et økende behov i befolkningen. Plasseneinngår i langtidsplasser ved BBO. Psykogeriatriske plasser har en økonomiskkonsekvens ved at slike plasser er dyrere enn en vanlig langtidsplass.4. Tilbud til alvorlig syke og døende. Det kan være aktuelt å øke antall plasser ilindrende enhet i forhold til et økende behov i befolkningen. Plassene inngår ikorttidsplasser ved BBO. Etablering av spesialplasser har en økonomisk konsekvensved at slike korttidsplasser koster mer enn en vanlig korttidsplass.5. Ant. korttidsplasser totalt styrkes. Tilbud om rehabilitering styrkes fram til 2018 medtil sammen 7 plasser. 4 plasser ved BBO og 3 plasser ved SLBOAS skal sørge for enhelhetlig trinnløsning med tanke på rehabilitering. Pasienter med omfattende behovivaretas ved BBO og pasienter med noe lettere behov ivaretas ved SLBOAS.Rehabiliteringsteamet arbeider tett med oppfølging av pasienter med tanke påoverføring og oppfølging i hjemmet.6. Antall plasser til avlastning videreføres på BBO (i tillegg kommer korttidsplasser vedSLBOAS).7. Det bør legges til rette for trygghetsplasser ved SLBOAS. Det anbefales at 1 plass kanbenyttes som trygghetsplass. Forutsetningen er at brukeren er selvhjulpen i fht.55

personlig hygiene og ernæring, men har behov for trygghet i noen dager. Brukerendefinerer selv sitt behov for plass. Dette tiltaket må utredes nærmere, og tas inn i nesterullering av planen.8. 1 plass disponeres av hjemmetjenesten i hhv Midtbygda/Spikkestad og Slemmestad tilakutte behov. Hjemmetjenesten er ansvarlig for tjenesten på akuttplass.9. KOSTRA 26 viser at Røyken kommune ligger på nivå med sammenlikningsgruppe 7 iantall institusjonsplasser til innbyggere 80+. Vi opprettholder nivået og øker plasser itråd med befolkningsveksten med 20 frem til 2017. Disponering av færre renesykehjemsplasser forutsetter at tjenester ihht LEON-prinsippet styrkes.10. Ledig romkapasitet ved BBO utnyttes til å etablere bofelleskap med lav bemanningsom et alternativ til å bygge nytt.11. LEGETJENESTERFastlegeordningenKommunen har ansvar for fastlegeordningen. Denne ordningen sikrer innbyggerne egen lege.Befolkningen kan selv velge om de vil være knyttet til en fastlege i egen kommune eller i enannen kommune. Ordningen med fastlege skal sikre den enkelte pasient en helhetligoppfølgning og behandling. Bokommunen betaler fastlegen en sum pr. person på legens liste(pr. capita). Denne summen er forhandlet mellom KS og Den norske Legeforening og er ca.kr. 325. – pr. år.Legedekningen i kommunen består av 9 fastleger. Flere av fastlegene har ledig kapasitet påsine lister, men det er likevel kun 547 ”ledige plasser”. Det er ca. 2000 innbyggere som ikkehar valgt fastlege i egen kommune og fastlegene har innbyggere fra andre kommuner på sinelister. Av fastlegene har 7 spesialitet i allmennmedisin.Fordelingen av de 9 fastlegene på distriktene er:Spikkestadområdet 2Røykenområdet 2Årosområdet 1Slemmestadområdet 4Framtidige behovTil tross for ledig kapasitet på listene må det likevel innen få år legges til rette for en økning ikapasiteten. Dette for at ventetid og kapasitet hos den enkelte lege ikke vil gå ut overpasientene og for at innbyggerne i kommunen kan velge en lege i egen kommune. Dette vilikke medføre noen ekstra utgift for kommunen ettersom legene får tilskudd fra kommunen pr.capita. Det er i kommunen ingen kvinnelig lege. Dette er savn som gjør at flere kvinner velgerfastlege i annen kommune. For det mottak vi har av flyktninger og innvandrere vil dette ogsålette tilgangen til lege i egen kommune.SykehjemslegefunksjonenTilsynslege er tilsatt ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter. For 20 pasienter er dettilsynslege 5 timer pr. uke. Av disse er ca 3-4 timer tilstedeværelse på institusjon og den26 Se punkt 6.2 Nøkkeltall56

esterende timen brukes til telefonforespørsler og akutte henvendelser. Stillingen er deltmellom fastlege med kontor på Slemmestad og turnuslege. Turnuslegen har 6 månederstjeneste i kommunen.Hovedkravet til legetjenesten, som innenfor alle ledd av helse-, pleie-, og omsorgstjenesten, erat den skal være forsvarlig. I praksis har sykehjemslegen i tillegg til det daglige medisinsketilsynsansvaret for pasienten blant annet disse oppgavene:‣ Undersøkelser av pasienter ved ankomst og utskrivningsnotat til fastlegen vedavslutning av oppholdet‣ Regelmessige undersøkelser av pasientene‣ Medisinsk journalføring med dokumentasjon av undersøkelser og behandling‣ Tverrfaglig samarbeid og møter‣ Informasjon til pårørende om medisinske forhold‣ Overordnet medisinsk ansvar for institusjonen noe som blant annet innebærermedisinsk ansvar for legemiddelforsyningen‣ Delta i utforming av infeksjonskontrollprogram‣ Delta i annet kvalitets- og internkontrollarbeid i institusjonen‣ Å samarbeide med blant annet sykehuset i medisinske spørsmålTilsynslege har ingen formell plass i ledelsen i Institusjonen, men vil likevel spille en sentralrolle på grunn av den overordnede medisinske funksjonen.Ved korttidsopphold overtartilsynslegen midlertidig det medisinske ansvaret for pasienten. Det nødvendiggjørkommunikasjon med pasientens fastlege. Dette kan i noen grad ivaretas gjennom delegasjontil sykepleier.Sentrale helsemyndigheter har under vurdering spørsmålet om normtall eller anbefalinger fordimensjonering av legetjenesten i Institusjon. Det ses her på volum, kvalitet og rammevilkårfor tjenesten.Framtidige behovSLBOAS har i dag 19 plasser for langtidspasienter. Dette medfører at sykehjemmetslegetjenester som i dag har blir ivaretatt med 5 timer pr. uke, har i underkant av normtall på 1uketime pr. 4. langtidsplass. Legeforeningens anbefaling er på 1 uketime pr. 3. langtidsplass.Det er derfor ingen grunn til å øke dette med nåværende plasser.I det langtidsplassene erstattes med korttidsplasser, avlastningsplasser, rehabiliteringsplasserog trygghetsplasser vil behovet for en økning av legetjenester bli betydelig større. Dissepasientene trenger tettere og mer krevende medisinsk oppfølgning. Anbefalingene tillegeforeningen varierer her mellom 1,5 og 3 uketimer pr. pasient. Det er derfor nødvendig åse på denne bemanningen i tråd med hvilke plasser som benyttes ved institusjonen.AnbefalingTilsynslegetjenesten ved SLBOAS videreføres på dagens nivå.Legetjenester ved omsorgsboliger og hjemmeboendeBeboere i omsorgsbolig er hjemmeboende og benytter fastlegen sin etter behov. For å kunneyte forsvarlig medisinsk pleie er det behov for jevnlige møter med fastlegene der57

hjemmetjenesten kan diskutere felles pasienter og lage et medisinsk opplegg rundt de som harbehov for det, samt få oppdaterte resepter (i de tilfellene der hjemmetjenesten administrerermedisin) og i tillegg tilfredsstille legemiddelhåndteringskriteriene i kommune med signertemedisinske forordninger. Naturlig frekvens på møtene er 1 gang i måneden. Det er sannsynligat økt kontakt med hjemmetjenesten og fastlegen også vil føre til økt hjemmebesøk avfastlegen i de tilfeller der pasienten har svært vanskelig for å komme ut av huset. Det er ogsåønskelig at hjemmetjenesten får tillatelse til å bruke et spesielt telefonnummer, for eksempelnødnummer, for raskere å få kontakt med legekontoret. Det er under punktet ”forebyggendetjenester foreslått opprettet en oppsøkende tjeneste til eldre over 70 år. Legetjenesten vil forden enkelte her være den enkeltes fastlege. Men det er fritt å velge bort å ha egen fastlege. Enlege knyttet til denne tjenesten i en rådgivende funksjon vil derfor være nødvendig. Legen kani spesielle tilfeller også være den som legger til rette for en utredning av den hjemmeboende.AnbefalingDet opprettes et formalisert samarbeid med fastlegene og hjemmetjenesten i Røyken.Samarbeidet skal bidra til bedre informasjonsutveksling og bedre medisinsk pleie til neste forbruker.TurnuslegeKommunen er pliktig til å ha lege i turnustjeneste dersom Fylkesmannen pålegger kommunendette. Pr. I dag har kommunen ansvar for 1 turnuslege. Det er inngått en avtale med lege HansGunnar Wear Hansen og lege Rolf Johansen om at de skal ha ansvar for turnuslegen hverthalvår. Avtalen mellom legene og kommunen løper til 15.02.08.Turnuslegen benyttes til annen kommunal tjeneste ca 7 timer pr. Uke, Dette fordeler seg på 5timer annen hver uke tilsynslegevirksomhet ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter, 3 timerpr uke skolelege i skolehelsetjenesten og vikar som helsestasjonslege. Turnuslegen har ogsåpliktig legevakttjeneste.LegevaktRøyken og Hurum legevakt er et interkommunalt legevaktssamarbeid og dekker ca 25 000innbyggere i de to kommunene. Det vil være en stor grad av sesongvariasjon pgahyttebefolkning og turisme.Det er oppnevnt et eget styre for samarbeidet med to representanter fra hver kommune – hhvrådmann og sektorsjef eller kommunelege. Legene representeres med sine tillitsvalgte ogsykepleierne representeres ved daglig leder.Legevakten er organisatorisk underlagt Helseenheten i Røyken kommune. Det er oppnevntegen daglig leder for legevakten.Legevakten er bemannet med lege og sykepleier på vakt. Det foreligger samarbeidsavtale medHjelp 24 AS.Hjelp 24 AS er et heleiet datterselskap av Gjensidige Forsikring.58

Hjelp 24 er bemannet med autorisert helsepersonell. Selskapet er døgnkontinuerlig driftet.Telefonhenvendelser til kommunenes legevaktstelefon besvares av alarmsentralen hos Hjelp24 med kommunenes navn. All aktivitet fra innringere blir automatisk registrert og logget i etspesialtilpasset data- og telefonsystem. Alle samtaler blir lydlogget.Hjelp 24 vurderer behov for sykebesøk, ambulanse, konsultasjon eller annen respons. De harkontinuerlig kontakt med vakthavende lege i Røyken.Hjelp 24 har tett og godt samarbeid med nødsentraler som AMK, Brann og Politi.Oversikt bemanning/telefonbetjeningTid på døgn LEGE SYKEPLEIER HJELP 2408-15 hverdag X08-15 helg/høyt. X X15-23 hverdag X X15-23 helg/høyt. X X23-08 hverdag X X23-08 helg/høyt. X XAlle legevaktshenvendelser kommer inn på faste telefonnummer 31 28 42 33. Forskrift omkrav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus gir kommunen pålegg om etttelefonnummer til legevakt 24 timer i døgnet. Legevaktstelefonen er bemannet avhelsepersonell hele døgnet.Framtidige behovMed over 22000 henvendelser i fjor vil det i framtiden bli nødvendig å økesykepleierbemanningen på legevakten med tilstedeværelse til også å omfatte lørdager,søndager og helligdager fram til kl. 23.00.Flere leger på vakt har gitt uttrykk for at det ikke er faglig forsvarlig å være alene på vakt pået tidspunkt hvor det er såpass stor pågang av pasienter som det er i helgene.I en akuttsituasjon vil det bli uforsvarlig bare å ha telefonkontakt med Hjelp 24.Dette blant annet på grunn av lange avstander ved sykebesøk i de to kommunene.Rekruttering av leger har til nå ikke vært noe problem og fastlegene som er pliktig til åbemanne legevakten har kunnet få vikar slik at dagbemanningen ved legekontorene har blittopprettholdt. Men det er klart at blir belastningen for stor og usikkerheten til å opprettholdefaglig forsvarlighet og trygghet for personalet usikker vil rekrutteringen til vaktene også forleger bli vanskelig.AnbefalingLegevakttjenesten utvikles i tråd med befolkningsveksten i kommunen.KommuneoverlegeKommunestyret vedtok i 15.12.06 et interkommunalt samarbeid med Lier kommune omdeling av kommuneoverlege. Røyken kommune skulle ansette i 40 % og Lier i 60 %.59

.Kommuneoverlegen startet i april 2006.Det er i avtalen med Lier kommune skissert flere samarbeidsområder:‣ Medisinsk faglig rådgivning etter Lov om Kommunehelsetjeneste § 3 - 4 og § 1- 4‣ Lokal helseovervåkning etter Lov om Kommunehelsetjeneste § 1 – 4‣ Forebyggende arbeid etter Lov om Kommunehelsetjeneste § 1-2 og § 1-3‣ Helseopplysning etter Lov om Kommunehelsetjeneste § 1 –2 og § 1 - 3‣ Miljørettet helsevern etter Lov om Kommunehelsetjeneste kap. 4 a og § 1 –3‣ Smittevernarbeid etter Lov om smittsomme sykdommer, kap4, § 7 – 1 og § 7 – 2‣ Helsemessig beredskap etter Lov om Kommunehelsetjeneste § 1 – 3 ogLov om Sosial og Helsemessig beredskap‣ Kvalitetssikring etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og Lov omkommunehelsetjenesten § 4a – 2I Røyken kommune vil kommuneoverlegen også ha det overordnede medisinske ansvaret forlegevakten.AnbefalingDet interkommunale samarbeidet om kommuneoverlegeoppgaver evalueres i 2008.Helsestasjons – og SkolelegetjenesteDet arbeid som utføres av legene ved helsestasjon og i skolehelsetjenesten har enforebyggende og helsefremmende funksjon. For å avdekke behov for ytterligere tjenester ellerundersøkelser foretas det jevnlig konsultasjoner av lege i denne tjenesten.Fødselstallet har de senere årene vært høyt i kommunen og mange barnefamilier kommerflyttende. 25 % av befolkningen er i alderen 1 – 20 år. Alle barn i alderen 0 – 4 år skal hatilbud om minimum 5 legeundersøkelser i løpet av de 4 første leveårene. Skolelegetjenestenivaretas i dag gjennom den lovbestemte konsultasjonen ved skolestart. Ved innføringen avfastlegeordningen oppfordres det til at fastlegene skal følge den enkelte pasient og ved behovhenvises i dag elevene til sin egen fastlege.4 av fastlegene har deltidsstillinger på helsestasjonen, 14 timer pr. Måned hver, tilsammen 56timer pr måned. Skolelegetjenesten for hele kommunen ivaretas av skolelege med 3.5 timerpr. Uke, samt turnuslege med det samme timetall.Den kartlegging av tidlige behov og det målrettede arbeid som utføres ved helsestasjonen erav stor betydning for tidlig intervensjon Dette for å avverge senvirkninger eller senskader somellers kunne medført et større behov for omsorgstjenester i ungdom eller i voksen alder.Framtidige behovFaste legeundersøkelser av større barn foretas ikke i dag, men det er usikkerhet i legemiljøetom dette er godt nok. Blant annet i forhold til tidlig oppdaging av sykdommer som scoliose60

foretas det nå vurderinger om å gjeninnføre screeningunderøkelser. Det er ikkepersonellmessig kapasitet til dette pr. i dag. En økning av skolelegekapasiteten vil avventes.Ventetiden for legetider på helsestasjonen har økt, men ettersom dette henger sammen medhelsesøsterkapasiteten må personellsituasjonen på disse to faggruppene økes parallelt for åøke kapasiteten.På sikt må behovet for å øke antallet turnusleger vurderes. Turnuslegen er en viktig ressurs ogstyrke for kommunen ved oppgaver i institusjoner, helsestasjon, som skolelege og vedlegevakt. Han fungerer også som ferieavløser for kommunale legeoppgaver (helsestasjon,institusjon. Skolehelsetjeneste).Anbefaling:Helsestasjons- og skolelegetjenesten utvikles i takt med befolkningsutviklingen.61

ORDLISTEADHD: Attention Defictit Hyperactivity Disorder. Samlebetegnelse på en gruppe tilstandermed kroppslig uro, konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og ofte atferdsproblemer. I tillegger forsinket språkutvikling og lærevansker vanlig.Asperger syndrom: En utviklingsforstyrrelse som medfører manglende evne til sosialsamhandling og forståelse.Geriatri: Læren om eldre.HVPU-reformen: Helse Vern for Psykisk UtviklingshemmedeIP: Individuell Plan. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra detoffentlige har rett til IP. IP skal gi en helhetlig oversikt med individuell tilpasning slik at detforeligger en samordnet plan for den enkelte.IPLOS: Individuellbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk. IPLOS er systematisertstandardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunalesosial- og helsetjenester, et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikkfor kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS inngår i KOSTRA-rapporteringen.KOSTRA: Kommune Stat Rapportering som gir styringsinformasjon om kommunal ogfylkeskommunal virksomhet med tanke på prioriteringer, dekningsgrader, bruksrater ogproduktivitet. Verktøy for sammenlikning med andre kommuner.LEON: Lavest Effektive Omsorgs Nivå, dvs at tjenestene tildeles og tilrettelegges på bestmulig ressursutnyttende og lavest faglig forsvarlig nivå. Tjenester skal gis ut fra prinsippet omhjelp til selvhjelp og stimulere til brukermedvirkning om valg av tjenester.NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning, hvor Aetat og Trygdeetat er sammenslått fra01.07.06 og hvor den kommunale sosialtjeneste inkluderes innen 31.12.09. NAV har som målå få flere i arbeid og færre på trygd. Det skal være et NAV-kontor i hver kommune.Palliasjon: Lindrende behandling til alvorlig syke og døende.Psykiatrisk Team: Team som bistår med veiledning og oppfølging i aktuelle saker og som harhele kommunen som arbeidsfelt.Rehabiliteringsteam/Rehab.team: Team som bistår med rehabilitering, forebygging ogbevaring av egenfunksjon hos fortrinnsvis voksne og syke hjemmeboende innbyggere.Somatisk: Legemlig, medisinsk kunnskap og teknologi knyttet til dette.Terminalpleie: Pleie og omsorg ved livets siste fase.VTA: Varig Tilrettelagt Arbeid, laveste terskel for arbeidsmarkedstiltak for personer medbehov for tilrettelagt arbeid.62