Historiske glimt Misjonsropet lyder - vil du gå til Asia? Bildet Gladsang i Mjøndalen Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen For hver vanlig bibel som bæres inn i Kina <strong>blir</strong> fem mennesker frelst. For hver Studiebibel, som gis til pastorer og ledere, regner en med at 25 kinesere <strong>blir</strong> frelst. De Frie Evangeliske Forsamlinger har aldri hatt færre misjonærer, og nedgangen de siste årene må beskrives som dramatisk. Midt oppi dette bildet har vi misjonsarbeid i flere land som opplever framgang og vekst <strong>–</strong> uten misjonærer fra Norge. De nasjonale har overtatt hovedansvaret, og bærer arbeidet videre. Akkurat det bør være en kongstanke i alt misjonsarbeid, at misjonæren <strong>blir</strong> overflødig <strong>–</strong> og heller kan flytte videre for å starte arbeid <strong>på</strong> nye steder. Som en tradisjonell misjonsbevegelse, som har bygd opp misjonsarbeid over lengre tid flere steder, vil det være naturlig at behovet for misjonærer minker. Utfordringen <strong>blir</strong> å sette fokus <strong>på</strong> nybrottsarbeid og finne behovene <strong>på</strong> andre misjonsfelt. Kanskje er det her vi har sviktet? Redaktøren besøkte <strong>på</strong> nyåret Japan, Hong Kong, Indonesia og Kina. I Japan har DFEF tradisjonelt hatt flere misjonærer ute, men fra høsten <strong>2011</strong> er kun Inga og Roald Lidal tilbake i tjeneste her. Misjonær Vidar Aronsen er knyttet opp til arbeidet, men har sin base i Norge, med de begrensningene det gir. For å opprettholde tett kontakt med Norge <strong>–</strong> og ikke minst bevare misjonsinteressen varm for Japan, trengs det norske misjonærer her. Det er spesielt behov for folk med utdannelse innen trykking og administrasjon. Mennesker med en brann etter å tjene Jesus med de gavene Gud har gitt dem! I Hong Kong er det stort behov for norske misjonærer i fulltidstjeneste. Her er tjenesten konsentrert om å bære bibler inn til Kina, administrere arbeidet og lede grupper fra Norge. Erfaringene viser at for hver vanlig bibel som bæres inn i Kina <strong>blir</strong> fem mennesker frelst. For hver Studiebibel, som gis til pastorer og ledere, regner en med at 25 kinesere <strong>blir</strong> frelst. Du skal dermed ikke bære inn mange bibler før du har vært med å bygge opp en stor menighet... Vil du være med å be om at Jesus vil drive ut arbeidere til Asia? Kanskje er dette noe som virker <strong>på</strong> ditt hjerte? Som bevegelse kan vi være stolte over å ha misjonærer engasjert i Europa. I Spania gjør Tone Dysjaland og Borghild og Eddie Bakke en stor innsats for å vinne spanjoler for Jesus. Som aldri før trenger vi å sette fokus <strong>på</strong> vår egen verdensdel. Ta Spania, hvor en regner med at det er under en prosent evangeliske kristne. I det muslimske landet Indonesia regner en med at cirka 30 prosent av befolkningen er kristne. Mens Brasil har cirka 25 prosent evangeliske kristne, er det i Frankrike 80 prosent av befolkningen som aldri har holdt i en bibel! Vi er inne i en siste innhøstningstid før Jesus kommer igjen. Som aldri før trengs det arbeidere <strong>på</strong> høstmarken! Igjen trenger vi å be om at Gud kaller ut mennesker til misjonstjeneste! Denne gangen har vi hentet et historisk bilde fra Salem Mjøndalens nye hjemmeside: www.salemmjondalen.no. Kanskje noen kjenner historien bak dette koselige bildet? Ta forøvrig en titt <strong>på</strong> hjemmesiden til Salem, og du vil finne flere historiske bilder og nyttig informasjon om forsamlingen. Det Gode Budskap 1. april 1905 Det er så godt å kjenne, at alene til Gud min sjel er stille, thi fra Ham kommer forventning. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes. Det er godt at kjenne, at når man forlater seg <strong>på</strong> Ham, er man trygg, hvor man end kommer. Det så godt å kjenne, som David siger, at Herren er min tilfalne del og mitt beger, du gjør min lodd herlig. En lodd er tilfallen mig, som er liflig og en arv, som behager mig, så det er trygt og sikkert i Hans lune favn <strong>–</strong> halleluja. Det Gode Budskap 20. april 1972 Som menighetsledere og forkynnere må vi stadig tenke ekspansjon og gå inn for en utvidelse av Guds rikets grenser. Ikke rent sjelden medfører det enn viss risiko, men uten at vi er risikovillige <strong>blir</strong> det aldri et effektivt menighetsarbeide eller en effektiv tjeneste. Det er bedre å feile og lære i vår streben for Guds rike og menighetens ekspansjon, enn aldri å få jorden tilsådd med uforkrenkelig sed. La oss ikke glemme: «Først utsed <strong>–</strong> deretter høste». Arvid Myreng, bibeltime under Predikantkonferansen 1972 Det Gode Budskap 1. april 1988 Påske Det hendte hin <strong>på</strong>ske Jesus ble ført hen Via Dolorosa til Golgata kors, veien var tung for Guds hellige Sønn, men eneste veien til Frelse for oss. Et under skjedde <strong>på</strong> Golgata kors <strong>–</strong> da Jesus vår Frelser og Stedfortreder ropte sitt Fullbrakt for oss, la veien åpen for syndere til himmelens rettigheter. Påske <strong>–</strong> du dronning av Israels høytider med hellig forankring i Skaperens giv, med løfter om fred <strong>–</strong> om den evige vår, om Guds trofaste bistand mens tidene går, for alle som tror <strong>–</strong> det evige liv. Øystein Ranlo 2 3 nr. 4 • april <strong>2011</strong>
Change language