Da sa Herren til Moses - Den Frie Evangeliske Forsamling

Cecilie Hageby hadde nok aldri tenkt at
hennes flotte julespill skulle skape stor debatt
i Drammen
(Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende).
«Julespillet i Drammen befinner seg solid
på innsiden av skolens læreplan»
Leder i Korsets Seier Ved redaktør Anne Gustavsen
(6. desember 2007)
Disse uskyldige barna har skapt furore med et syngespill om juleevangeliet i Drammen. På bildet ser vi Ingrid «Maria» Hageby Johnsen
(i blått) og Sara «Josef» Skogly (t.h.) prise Herren etter å ha vugget Jesusbarnet til søvn i krybben. Englekoret og gjeterne synger med i
bakgrunnen i avslutningsnummeret på julespillet til De Frie Evangeliske Forsamlinger
(Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende).
Stakkars barn
– Omstridt julespill på Knoffen!
Tekst: Leif Frode Svendsen
DRAMMEN: Cecilie Hageby i Knoffen
har laget julespillet, som i år presenteres
for fjerde gang siden år 2000. Aldri før
har noen meldt avbud til julespillet som
presenterer juleevangeliet. Til Drammens
Tidende uttalte hun frimodig: – Vi
kan ikke forandre juleevangeliet. Vi
presenterer det bare slik det står. Det er
en vakker historie uansett hva man tror
på, fortalte hun.
Gjennom flere artikler er Knoffen
framstilt som en konservativ og
intolerant menighet. Flere foreldre ved
Danvik Skole, med Hans-Christian
Holm i spissen, fikk presset rektoren ved
skolen, Cathrine Wessmann til å avlyse
et planlagt besøk til DFEF. Elevene
gikk dermed glipp av syngespillet. Flere
skoler fulgte Danvik Skoles eksempel og
trakk seg, og til og med lokalpolitikere
har fulgt opp saken! Blant annet
høyrepolitiker Dag Fjeld Edvardsen, Sadi
Emeci (SV) og Britt Homstvedt (FRP)
støtter alle rektoren som avlyste besøket.
Et uskyldig julespill med barn i hovedrollene skapte
i begynnelsen av desember stor debatt i Drammen.
Knoffsgate fikk mye gratisreklame, selv om flere
skoler ble presset til å melde avbud til den koselige
framføringen av juleevangeliet.
– Dette er ikke noen vanlig halvliberal
statskirkemenighet, men en relativ
ekstrem, bibeltro og karismatisk
menighet, skrev Holm ifølge nettstedet
fritanke.no. I våre dager må nesten en
slik uttalelse bli sett på som en positiv
uttalelse?
Saken har skapt «storm i et vannglass» i
Drammen, og engasjementet for og imot
har vært stort. Heldigvis har menigheten
også fått mange støtteerklæringer og alle
forestillingene har blitt gjennomført som
planlagt. Og i Drammens Tidende fjerde
desember fikk julespillet bare positive
tilbakemeldinger av de fremmøtte.
– Du kan skrive at vi likte julespillet,
fortalte en av lærerne fra Sætre
Barneskole. Styrer ved Danvik
Barnehage, Hilde Kjennerud hadde ingen
motforestillinger mot stykket. – Vi har
vært med før og kommer i år igjen. Det
er blitt en hyggelig tradisjon for oss, sier
styreren.
Pastor Gunnar Standal i Knoffen forteller
til Det Gode Budskap at alle de kristne
lederne i byen har samlet seg for en felles
uttalelse og protest mot den hetsen som
menigheten er blitt utsatt for.
Alt i alt spørs det om ikke all omtalen
Knoffen har fått i media bare har satt
menigheten på kartet i byen. Negative
foreldre og politikere har kanskje bare
gjort Knoffen en tjeneste, hvor folk nå
vet om et sted hvor de kan finne bibeltro
forkynnelse og frelse!
Tekst: Redaktør i KS, Anne Gustavsen
OSLO: Saken om Danvik skole i
Drammen som avlyste det planlagte
julebesøket i Den Frie Evangeliske
Forsamling fordi én forelder satte
spørsmålstegn ved om julespillet elevene
skulle få se er forkynnelse, rører ved
viktige prinsipper rundt kristentro og
framtidens skole. Derfor fortjener den
oppmerksomhet langt ut over de lokale
bygrensene.
I Drammen greide en enkelt
kristendomsfiendtlig far å få tre skoler,
som i utgangspunktet hadde sagt ja
til å komme, til å snu og takke nei
til julespillet om juleevangeliet. Når
vi samtidig registrerer at det helt fra
regjeringshold pågår en tydelig bevisst
føring for å fjerne kristendommen fra
skolene, blant annet ved å problematisere
ordningen med skolegudstjenester,
skjønner vi at dette dreier seg om mer
enn en enkeltstående sak.
Det er både skremmende og interessant
å se hva en enkeltperson som roper høyt
kan avstedkomme. Mens han kunne nøyd
seg med å frita sine egne barn, som han
har all rett til, fritok han i stedet alle de
andre elevene også.
Faren i Drammen har i ettertid
fått vite at han er i stort mindretall
hva foreldre ønsker for sine barn i
Drammen, men lyktes likevel å få full
effekt av sin aksjon. Nettopp dette
fikk predikantringen i Drammen til
å våkne og gå ut i mediene og ta et
kraftig oppgjør med de antikristelige
holdningene i byen som vil frarøve bybarna
opplevelsen av julens innhold.
Pastor i Filadelfia-menigheten i
Drammen, Jan Egil Hovland, mener hele
episoden har vært en kraftig oppvekker
for menigheten til ikke å bruke tid og
ressurser på indre anliggende, men
heller som menigheter stå sammen med
fokus på å bekjempe avkristningen av
vårt land. I disse dager er det viktig å
stå sammen, heie på hverandre og ikke
la seg skremme av slike enkeltutspill.
Frimodige kristne trengs i alle
samfunnslag for å stå på barrikadene for
kristentroens rett til å holdes kjent blant
Norges kommende generasjoner.
Hendelsen i Drammen avslører også
hvor lett det er å spre løgn om en
anerkjent frikirkebevegelse uten at de
som mottar budskapet bryr seg om å
sjekke fakta. Barnefaren avslører store
mangler i barnelærdommen. De Frie
Evangeliske Forsamlinger er ingen
kontroversiell eller omstridt menighet,
men en tradisjonell og godt plassert
frikirke i Norge med lange tradisjoner
og godt omdømme blant folket. Ord og
uttrykk som brukes, viser tydelig at her
er det en mann som har en klar agenda:
Han ønsker full avkristning i skolen og
fjerne alt julebudskap fra julefeiringen.
Han har helt sikkert ikke flertallet med
seg. Stormen av leserbrev i lokalpressen
forteller tydelig at foreldre fortsatt
ønsker at barna deres skal få høre om
juleevangeliet, og særlig i så tilrettelagte
og koselige omgivelser. Det er trist at
foreldre med sin krampaktige agenda
mot kristendommen frarøver mange
titalls barn en koselig juleopplevelse.
Debattens fokus er om julemusikalen
er forkynnelse. Pedagogen Trude
Evenshaug tar det hele på kornet ved å
slå fast at å «presentere religion for barn
bare som informasjon, blir som å drive
teoretisk og lydløs musikkundervisning».
I følge opplæringsloven skal
norske elever undervises i de ulike
verdensreligionene og livssyn ut fra
deres egenart. Derfor er menighetens
julespill solid på innsiden av skolens
læreplan som sier at målet er å gi grundig
kjennskap til Bibelen og kristendommens
kulturarv. Like mye som elevene
risikerer å bli berørt at musikk,
litteratur og blir revet med i en sportslig
konkurranse i gymtimen, vil nok barn
som opplever en julemusikal bli berørt.
Er det det man er redd for?
nr. 1 januar 2008 12 13