View/Open - Universitetet i Bergen

oppgave var å bistå oldermennene, og sammen med oldermennene og sekretæren utgjorde de
Kjøpmannens råd. De hadde spesielle ansvarsområder på Kontoret, som for eksempel
”fraktherrer, kirkeforstandere og brannvernsledere m.m”. Kontoret i Bergen hadde også en
kjøpmannsforsamling, som bestod av samtlige kjøpmenn på Kontoret. Den trådte i hovedsak
sammen for å motta kunngjøringer av vedtekter, kjøpmannsrådets beslutninger med mer. Men
den hadde også en rådgivende funksjon. 20
Ifølge Helle hadde Lübeck en dominerende stilling ved Kontoret i Bergen. Han viser
blant annet til at de kjente oldermennene og bisitterne ved Kontoret i perioden 1388-1528
med få unntak var fra Lübeck. Det ble også tidlig dannet et bergensfarerkompani i Lübeck,
som trolig eksisterte alt i 1380. 21 Men fra midten av 1500-tallet begynte kjøpmenn fra
konkurrerende hansabyer å kjøpe opp de lybske handelsstuene, og ved utgangen av århundret
var kjøpmennene fra Bremen blitt de mest innflytelsesrike. 22
Forholdet mellom hanseatene og byen var i senmiddelalderen ofte preget av
motsetninger og strid, men det var vanlig at klagene mot hanseatene kom fra kretser med
konkurrerende interesser. 23 Ifølge Helle var borgerskapets økonomiske virksomhet etter alt å
dømme i fremgang gjennom 1400-årene. Bergen opplevde også et økt innslag av utlendinger i
borgerskapets rekker. Men det var først etter reformasjonen at det for alvor tok opp kampen
for å bryte Kontorets økonomiske dominans i byen. 24 Fra slutten av 1400-tallet og utover på
1500-tallet var det ifølge Helle en klar vilje, gjennom nasjonal handelspolitikk, til å begrense
hanseatenes økonomiske handlefrihet. 25 På 1600-tallet begynte borgerskapet og de lokale
myndighetene å utfordre hansabyenes privilegier. Noen bergenske borgere kjøpte seg også
handelsstuer på Bryggen.
I 1668 var bergenske borgere i besittelse av fem stuer, mens hanseatene hadde hånd
om 88. Ifølge Anders Bjarne Fossen gikk «utviklingen i retning av å omforme den tyske
institusjonen til en norsk». Ved århundreskiftet (1700) hadde bildet endret seg kraftig.
Bergenske borgere eide nå til sammen 31 stuer mot 47 i hanseatisk eie. Fossen hevder at det
forandrede styrkeforholdet ikke påvirket den daglige handelen i særlig grad, men at det var en
katastrofe for Det hanseatiske kontor som institusjon. Bakgrunnen for dette var at de
20 Helle 1982:744ff
21 Helle 1982:748
22 Helle 1981:26
23 Helle 1982:772f
24 Helle 1982:824
25 Helle 1982:786
5