View/Open - Universitetet i Bergen

de først årene etter opprettelsen. Men var dette bare et innkjøringsproblem eller fortsatte
begrepsforvirringen?
Den 12. august 1761, i forbindelse med en klage fra 24 egenhandlere på Kontoret over
at rådmann Nicolai Dedecken overbød dem i nordfarerstevnet ved å gi ”nordfarerne 2 à 4 sk.
mere pr. våg for tørrfisk”. 46 I dette klagebrevet ble Kontoret omtalt som ”det nordiske
Contoir”. 47 Året etter, den 15. september, skrev over 30 geseller til oldermannskapet angående
disiplinen på Kontoret. Her omtales Kontoret som det ”bergenske Handels-Contoir”. Da
stiftamtmann J.E. Scheel i et svar til oldermannskapet, den 23. Februar 1767, angående
”Uordner som gaar i Svang” etter en henvendelse fra Kontorets oldermann Sinning, omtalte
han Kontoret som ”det Norske Contoir”. 48 I branntaksten for Bergen fra 1772 blir
Handelskontoret omtalt som ”Det Tydske Handels Contoir”. 49 Seks år senere, i branntaksten
fra 1778, omtales Handelskontoret som ”Det Bergenske Handels-Contoir”. 50 I løpet av seks år
forandret altså Handelskontorets benevnelse seg fra Det tyske til Det bergenske. Branntaksten
var ført av byskriveren, som var en del av magistraten. 51 I branntaksten for årene 1797 og
1807 er det omtalt som ”Handels Contoiret”. 52 I et brev datert den 19. juli 1809 adressert til
Kontorets oldermannskap fra stiftamtmannen i Bergen, Johan Randulf Bull, blir de omtalt
som ”Forstandere for det tydske Handels Contoir”. 53 Til og med så sent som i 1855 omtaler
oldermannskapet Kontoret som ”det tyske Handelscontor” i et brev til stiftet. 54 Det var
kanskje et utslag av nostalgi og en romantisering av perioden under hanseatisk herredømme?
Også etter 1760 synes altså begrepsforvirringen å være stor når det gjelder Kontorets
benevnelse, både blant Kontorets medlemmer og hos de lokale myndighetene. Kontorets navn
var altså skiftende. Brevet til von der Fehr fra 1755 kan tyde på at det daværende
oldermannskapet ikke ønsket at Kontoret skulle forveksles med Det hanseatiske kontor. Det
er allikevel pussig at Kontoret og de lokale myndighetene ikke er konsekvente i sin bruk av
46 Koren Wiberg, J. 1934:82
47 BBA-0585 B:1 163B
48 BBA-0585 B:1 234B
49 SAB, arkivet etter byfogd og byskriver i Bergen, Takseringsforretninger, Branntakstprotokoll 1772, Folio
300B
50 SAB, arkivet etter byfogd og byskriver i Bergen, Takseringsforretninger, Branntakstprotokoll 1778, Folio
302B
51 Byskriveren eller Rådstueskriverens hovedoppgave var å føre rådstueprotokoller eller andre rettsbøker knyttet
til magistraten
52 SAB, arkivet etter byfogd og byskriver i Bergen, Takseringsforretninger, Branntakstprotokoll 1797 og 1807
53 BBA-0585 B:2 259B
54 BBA-0585 B:2 414B
9