View/Open - Universitetet i Bergen

57. Wiberg opererer med samme antall, men med en annen fordeling. Det kan tyde på at noen
av stueeierne eide mer enn en stue.
De fire hanseatiske stuene lå henholdsvis i Svends-Gaarden, Sole-Gaarden, Eenhorns-
Gaarden og Bratten. Stuen i Svends-Gaarden ble kjøpt av Just Christian Becher i 1756, stuen
i Sole-Gaarden av dens forhenværende handelsforvalter Jochum Henrich Jordan i 1757, stuen
i Eenhorns-Gaarden av dens tidligere handelsforvalter Christian Jochum Mohn i 1765, mens
stuen i Bratten ble kjøpt av sønnen til den tidligere handelsforvalteren der, Jochum Wilhelm
Cramer i 1766. 101 Fossen har en oversikt over eierforholdene på stuene ved Kontoret i
perioden 1615-1766, men han har ikke noen data mellom 1750 og 1764. På bakgrunn av
Friedreich Bruns hevder han at det i 1750 var seks stuer på Kontoret som var eid av
prinsipaler i Bremen. Han fører også opp en stue som var i lybsk eie. I 1764 har han oppført
en stue for Bremen og en for Lübeck. 102 Ifølge Bruns var stuen som Mohn kjøpte i Eenhorns-
Gaarden opprinnelig eid av en prinsipal i Lübeck, mens stuen som ble solgt i Bratten året etter
var eid av en prinsipal i Bremen. 103 I borgerboken for 1752-1865 er Jochum Henrich Jordan
oppført med borgerskap den 16. februar 1758. Der står det også at han var lovlig dimittert av
Henrich Haase som var fra Bremen. Jordan var handelsforvalter på Haases stue. 104 Den siste
stuen antar jeg, på bakgrunn av Bruns forskning, hadde tilhørt en prinsipal i Bremen.
Når en handelsforvalter ble antatt ved en stue skulle det inngås en skriftlig kontrakt
mellom stueeieren og forvalteren. Dette innebar at handelsforvalteren måtte avlegge en
skriftlig troskapsed. 105 Han skulle gjøre sitt ytterste for å fremme handelen i stueeierens
interesse på en slik måte han selv ville "bekjendt være og staae til Ansvar for, samt af sin Løn,
og egne Midler, om han Noget er eller bliver eiende, vil erstatte og betale". 106
Handelsforvalteren var altså pliktig til å skjøte stuens handel på en redelig og ansvarsfull
måte, og risikerte å bli stilt til økonomisk ansvar hvis han handlet mot stueeierens interesse.
Kontrakten inneholdt som regel ytterligere krav i forhold til det merkantile samt mer
personlige krav i forhold til livsførsel. Det var ikke uvanlig at forvalterne måtte leve i sølibat.
I artikkel 8 i anordningen for de ”Contoirske” i Bergen står det blant annet at ”ingen Præst
maae trolove eller vie Nogen, som for Handels-Forvalter har tjent, forinden han fremviser
101 BBA-0585 H:2, Folio 49A, 41A, 81A og 105A
102 Fossen 1979:682 ”Tabell 1. Stuer ved kontoret ulike år 1615-1766”; Bruns 1939:96 f.
103 Bruns 1939:132
104 Wiesner 1917-1923:23
105 Wessel-Berg 1842:157, Art. 1 og 3
106 Wessel-Berg 1842:157, Art. 3
27