View/Open - Universitetet i Bergen

var uklare. Kontoret ble ikke begrenset til kun å handle med nordfarerne og borgerne, men
bare især med disse. De skulle også nyte samme rettigheter og handelsfriheter som
borgerkjøpmennene. I 1680 fikk Bergen igjen nye byprivilegier. Der var det fastslått at
handelen i Bergenhus len skulle være forbeholdt byens borgere alene. 31
Tre år senere, i 1683, fikk Kontoret stadfestet at de fikk frihet til å handle med alle
innbyggerne i Bergenhus, unntatt dem som stod i gjeld til borgerkjøpmenn. De fikk også
utskipe varer på hvilke som helst skip de ønsket, og skulle fortolles etter samme sats som
borgerne. 32 Men i forbindelse med troneskiftet i 1699 fornyet borgerne sine angrep mot
Kontoret, støttet av magistraten og de 16-menn. De henvendte seg til Kongen for å få
stadfestet byprivilegiene av 1671 og 1680. Det ville ødelegge alt Kontoret hadde oppnådd i
1683. 33 Da visestattholder Gabel var i Bergen i 1702 uttrykte et av medlemmene i de 16-menn
at storborgerne i Bergen ønsket å innskrenke Kontorets handelsvirksomhet. Det ble blant
annet begrunnet med at Kontoret betalte mer for bondevarene enn hva kjøpmannsborgerne var
villige til. Gabel støttet Kontoret og understreket overfor kongen at dets fortsatte eksistens var
av vesentlig betydning for småborgerne, for byen som helhet og for landdistriktene. Han
informerte også kongen om at det var storborgerne som stod bak angrepet på Kontoret. 34
Fredrik 4. viste seg å være en god støttespiller for storborgerne, og ved utstedelsen av
privilegiene for Bergen den 29. april 1702, var slaget tapt for Kontoret. De mistet alle
privilegiene de hadde oppnådd de foregående tiårene. 35 Borgerskapets seier i 1702 reduserte
ikke angrepene på Kontoret. Støttet av de lokale myndigheten fortsatte borgerskapet
offensiven mot Kontoret. 36 I 1707 ble de nye byprivilegiene stadfestet, på tross av klager fra
Kontoret. Ifølge Fossen resignerte kontorstyret etter dette. Det hanseatiske kontors posisjon
var nå definitivt på hell, og i begynnelsen av 1720-årene var borgerstuene i flertall på
Bryggen. 37 Ifølge Fossen var det ytre forhold som førte til oppløsningen av Kontoret, ikke
indre svakheter. 38
Privilegiestriden mellom Kontoret og byen er også en faktor som kan forklare
oppløsingen av Det hanseatiske kontoret i Bergen. En konflikt hvor Kontoret tilslutt måtte gi
31 Fossen 1979:395ff
32 Fossen 1979:399
33 Fossen 1979:402
34 Fossen 1979:515
35 Fossen 1979:404 og 410
36 Fossen 1979:683
37 Fossen 1979:683f
38 Fossen 1979:410
7