Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I min verden kan sjømatnæringen<br />
forvaltes på to måter. Det<br />
ene alternativet er å strukturere<br />
og organisere næringen<br />
så effektivt og lønnsomt som<br />
overhodet mulig, med andre<br />
ord å maksimere total kaka.<br />
Deretter kan man fordele<br />
denne ut fra ulike politiske<br />
prioriteringer. Det andre<br />
alternativet, som har vært en<br />
viktig grunnpilar i fiskeripolitikken<br />
de siste 5060 årene, er å<br />
for valte næringen på en måte<br />
som gir flest mulig arbeidsplasser<br />
spredt langs kysten.<br />
Næringens økonomiske bidrag<br />
i form av skat teinntekter blir<br />
ikke så stort som det kunne ha<br />
vært, men man oppnår endel<br />
distrikts og regionalpolitiske<br />
mål.<br />
— Hva mener du er best?<br />
— Som sagt; dette er politikk.<br />
Men jeg tror myndighetene<br />
med fordel kan se nærmere<br />
på en del av de næringspolitiske<br />
regulerin gene sjømatnæringen<br />
er underlagt. Det<br />
er et voldsomt omfattende og<br />
komplekst system av rammebetingelser<br />
som nesten er blitt<br />
en selvfølge for sjømatnæringens<br />
aktører, men som alle<br />
andre næringer ville protestert<br />
vilt i mot. Tenk f.eks. om<br />
myndighetene skulle gi seg til<br />
å bestemme i detalj hvordan<br />
dagligvarehandelen i Norge<br />
skal foregå — både geografisk<br />
og i størrelse? Så og så<br />
mange butikker skal være i<br />
hvert fylke, så og så mange<br />
skal være små, mellomstore<br />
og store! Det høres alldeles<br />
absurd ut for de fleste, og er<br />
det jo også. Men ikke i norsk<br />
sjømatnæring, der både fiskekvoter<br />
og oppdrettstillatelser<br />
er politisk fordelt.<br />
— I teorien høres det fint<br />
ut å gjøre totalkaka så stor<br />
som mulig, hente ressursrenten<br />
inn i staten og deretter<br />
fordele gevinsten. Når så<br />
mange ordførere langs kysten<br />
likevel er skep tiske til en<br />
slik løsning, skyldes det vel<br />
at de ikke regner med å se<br />
så mye til noen gevinst «at<br />
the end of the day».<br />
— Det er sikkert riktig,<br />
og med god grunn. Om<br />
man fjerner alle effektivitetshemmende<br />
reguleringer vil<br />
sjømatnæringen raskt få en<br />
annen geografisk fordeling<br />
enn i dag. Derfor sier jeg<br />
ikke at vi skal slippe alt løst.<br />
Enkelte regioner er åpenbart<br />
mer avhen gige av fisk og havbruk<br />
enn andre. Men jeg føler<br />
meg slett ikke sikker på at<br />
alle reguleringene vi har i dag<br />
faktisk ivarertar interessene til<br />
disse regionene. Kan det være<br />
slik at deler av regelverket<br />
bidrar til strukturer som ikke<br />
er konkurransedyktige, som<br />
gjør bearbeiding umulig og<br />
skaper lite attraktive arbeidsplasser<br />
for ungdommen? Jeg<br />
har en mistanke om det, sier<br />
månedens intervjuobjekt, og<br />
fortsetter på samme innpust:<br />
— Jeg har lekt litt med<br />
tanken om å regionalisere<br />
deler av fiskeressursene, og<br />
overlate til hver enkelt region<br />
å styre næringen, f.eks. ved å<br />
la private bedrifter strukturere<br />
mest mulig effektivt. Da tar vi<br />
— Fisken i havet er en nasjonal skatt som skal bidra til å bevare og helst styrke den norske velferdsstaten. Da trenger vi fiskeribedrifter med solid<br />
økonomisk avkastning, sier Ragnar Tveterås. Ringnotflåten, her illustrert med «Manon», må defini tivt sies å oppfylle denne målsettingen. (Foto:<br />
Rune Kvamme)<br />
"Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2013 37
Change language