nf213

Recommendations

Info

Norge har fått hele 26 prosent av kolmulekvoten nesten uten å ha kolmule i sin økonomiske sone, skriver Oli Samro. Ikke rart Johan Williams smilte fornøyd da denne fordelingsnøkkelen ble fastsatt i 2005. Her står han helt til venstre sammen med forhandlingslederne fra Island, Færøyene og EU. (Foto: FKD) Et endelig oppgjør På samme måte som i EU har den norske forhandlingsdelegasjonen en rekke interessegrupper å forholde seg til. Først av disse er Fiskebåtredernes Forbund, eller Fiskebåt, som organisasjonen nå heter. Fiskebåt ivaretar interessene til kvote og fiskebåteierne. Når det gjelder makrellen betyr dette primært ringnotflåten. Fiskeriminister Lisbeth BergHansen har også mange hensyn å ta. Mye tyder imidlertid på at hun i makrellstriden med Island og Færøyene lytter mest til fiskebåtrederne. Det er i alle fall ingen tvil om at næringsinteressene har stor innflytelse i den norske forhandlingsdelegasjonen. Selvfølgelig mener norske redere at de har krav på en større andel av TACen enn de har fått gjennom avtalen med EU, og at de uten problemer kan fiske det dobbelte eller tredobbelte av den norske makrellkvoten. Men det var ikke mulig i 2009. Da sto makrellen i EUsonen. Det er også riktig at makrellen har størst verdi utover høsten når den står i norsk sone. Derfor ønsker alle å fiske makrellen på denne tiden av året. Det er en av årsakene til at den pelagiske industrien i Norge og færøyske reder har samarbeidet. I mer enn 40 år har færøyske fiskebåtredere og pelagisk industri i Norge hatt felles interesser. Båter fra Færøyene har levert mye av sine pelagiske fangster i Norge og på den måten bidratt til å holde «lys i husan» langs norskekysten. De senere årene har fisket vært tilpasset konsumindustriens ønsker og behov. I 58 "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 2013 mange år har færøyske snurpere levert tett på 100 prosent av sine fangster av sild og makrell til konsum i Norge. Det har alltid vært nær kontakt mellom færøyske fiskebåtredere og de norske pelagiske anleggene. Vi snakker om vennerelasjoner mellom flere generasjoner i begge land. Nå er disse relasjonene satt på hard prøve. Det er ingen tvil om at Island og Færøyene ønsker å ta et endelig oppgjør med de historiske fordelingsnøklene av pelagisk fisk. Før den gamle kyststatsavtalen havarerte i 2009 var denne 61,78 prosent til EU, 28,21 prosent til Norge, 4,92 prosent til Færøyene, 4,78 prosent til Russland og 0,31 prosent til Island. De to sistnevnte nasjonene var ikke sett på som kyststater, og fikk tildelt sine kvoter via NEAFCreguleringene for internasjonalt farvann. Vi skriver 2013, og verden ser ikke lenger ut som for 3040 år siden. Island og Færøyene krever at fordelingen av sild og makrell mer skal gjenspeile den aktuelle sonetilhørigheten, som nå plasserer de to landene midt i smørøyet. Det store stridsspørsmålet er sonetilhørigheten til makrellen. Det prøver nå forskerne å finne ut av, blant annet med hjelp fra fartøyer fra Island, Norge og Færøyene. Her fra et makrelltokt sist sommer. Fra høyre norske «G.O. Sars» og «Brennholm», færøyske «Christian i Grotinum» og islandske «Arni Fridriksson». (Foto: HI) Særlig Færøyene har i mange år vært alt for ettergivende i kvoteforhandlingene med EU og Norge. De har bøyd nakken for stormak tene, og akseptert elendige avtaler. Virkeligheten er jo at EU har et meget begrenset havområde, og at EUs fiskeflåte er helt avhengig av å kunne fiske i andre lands soner. Også Norge har vært sterk og dyktig til å få maksimalt ut av forhandlingene. Norge har en lang kystlinje mot vest og de store fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet. Det gir en betydelig andel av sildebestanden. Derimot er den norske sonetilhørigheten for makrell relativt begrenset. Derfor er Norge avhengig av en god bilateral avtale med EU. Her kan Norge sikre EU rettigheter på sild, mens EU til gjengjeld sikrer Norge rettigheter på makrell. En klassisk «vinnvinn»situasjon. «Pay back»-time Det har vært mye strid om makrellen. Nå ryker også enigheten om atlantoskandisk sild. Færøyene vil ikke lenger akseptere at EU, som knapt har sild i sine farvann, skal ha en kvoteandel på 6,51 prosent, mens Færøyene bare skal ha 5,16 prosent. Om sommeren og til langt ut på høsten er det jo mye sild rundt Færøyene. Nå blir det følgelig «payback»time for Norge. EU har
absolutt ingen gode argumenter for sin kvoteandel. Likevel må Norge nå støtte sin allierte i Brüssel. EU hjalp Norge til å få en stor andel av makrellen på tross av manglende sonetilhørighet. Nå forventer selvfølgelig EU at Norge «betaler tilbake» med sild. Dette henger dessuten sammen med kolmula. Også her er nemlig Norge, som nesten ikke har kolmule i sine farvann, helt avhen gig av EUs støtte. Norge har knapt noen kyststatsrettigheter til kolmule. Likevel har Norge fått hele 26 prosent av kvoten. Det er aldeles ubegripelig. Forklaringen skal visstnok være historisk fangst — og dyktige forhandlere. Også når det gjelder kolmule er altså Norge avhengig av EUs støtte. Kolmule kan fiskes rundt Færøyene hele året. Likevel er landet avspist med en ynkelig kvoteandel. Problemet ICES EU og Norge reagerer svært aggressivt på at Island og Færøyene ikke lenger vil akseptere det disse landene oppfatter som en blodig urettferdige kvotefordelingen av sild og makrell. Island og Færøyene har lenge blitt beskyldt for å drive piratfiske på makrell, og nå har også Færøyene fastsatt sin egen kvote på atlantoskandisk sild. Skotske og norske fiskebåtredere har ikke spart på edene. Også politikerne i EU og Norge bruker fargerike karakteristikker. Dette har foreløpig resultert i at Norge har innført boikott mot landinger av makrell fra Færøyene og Island. Med et pennestrøk falt dermed makrelllandingene fra Færøyene til Norge fra 100 til null prosent. EU truer med omfattende restriks joner på importen av sjømat fra de to øystatene. Problemet er selvfølgelig ikke piratfisket. Problemet er at EU, Norge, Island og Færøyene ikke klarer å bli enige om en ny forde lingsnøkkel for makrellen. Problemet er også rådgivningen fra Det internasjonale havforskningsrådet i København (ICES). Mens myn digheter og fiskere på Færøyene og Island med selvsyn kan konsta tere at det er enorme mengder makrell i egne farvann, hevder faktisk ICES at bestanden ikke er spesielt stor og at det ikke er rom for å øke TACen. Å gå i mot vitenskapelige råd er jo poli tisk ukorrekt. Det er utenkelig at EU vil sette spørsmålstegn ved ICES. I EU er det jo NGOene, og særlig miljøorganisasjonene, som styrer og bestemmer. I Norge er også myndighetene politisk korre kte, og verken vil eller kan sette spørsmålstegn ved ICES og dagens metoder for å måle makrellbestandens størrelse og utbre delse. Kvotetilbudene til Island og Færøyene er helt uakseptable. Især Norge har meget svake kort på hånden for å bevare sin kvoteandel. Derfor var det — som nevnt over — så viktig å få på plass en innbyrdes fordelingsnøkkel med EU og gjensidig soneadgang. Norge har ofret alt for å sikre seg en avtale med EU, og må i dag oppfattes som å være en del av EUsystemet. Norge har valgt EU som partner for å oppnå en ultrakortsiktig gevinst. Det historiske samarbeidet som er bygget opp gjennom generasjoner med fiskerinaboene ute i Atlanteren er foreløpig lagt på is. I EU har sjømatnæringen liten eller ingen betydning. De som støtter næringen ser den nærmest som et kulturelt og sosiologisk fenomen. Fiskerinæringens talsmenn blir lite hørt. Derfor er det en svært kortsiktig strategi for Norge å vende ryggen til Island og Færøyene. Den norske regjeringen spiller ikke på lag med den pelagiske industrien i Norge, og bidrar heller ikke til å skaffe «lys i husan». De færøyske landingene har jo skapt hundrevis av arbeidsplasser i sild og makrellsesongene. Norge har produsert og eksportert hundretusenvis av tonn fisk levert fra færøyske fiskebåter. Vi snakker om verdier for milliarder av kroner. Ved å boikotte Færøyene har regjeringen i Norge heller ikke vært interessert i linefiskerne og deres verdifulle fiske etter lange, brosme og annen bunnfisk rundt Færøyene. Samarbeidet mellom Norge og naboene i vest er i øyeblikket his torie. Færøyene og Island har bygget opp sin egen produksjonska pasitet på sjø og land, og det er utenkelig at industrien i Norge "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 2013 59
Page 1 and 2:
Norges 30 største fiskebåtrederie
Page 4:
Klasse for fiskefartøy fra konsept
Page 7 and 8: ”MÅNEDENS GULLFISK” Gullfisken
Page 9 and 10: • leder • Det står på politis
Page 11 and 12: Konstituert ledelse Innen dette kom
Page 13 and 14: Island. Enten setter vi hardt mot h
Page 15 and 16: "Norsk Fiskerinæring" nr. 2 - 2013
Page 17 and 18: muskler både til å satse på FoU,
Page 19 and 20: MARS Fisk- og Havbrukskalender Man
Page 21 and 22: Øystein Sandøy Make LoVe, not war
Page 23 and 24: ærebjelke i den fremtidige velferd
Page 25 and 26: I KJØLVANNET AV MINDRE sild og ste
Page 27 and 28: Industrier med overkapasitet har of
Page 29 and 30: Lov og rett Fragmentering av fisker
Page 31 and 32: eformen var en flopp som bør rever
Page 33 and 34: 4 skipsverft med 5 dokker WESTCON
Page 35 and 36: månedens intervju — JEG KAN SEND
Page 37 and 38: I min verden kan sjømatnæringen f
Page 39 and 40: å styrke posisjonen i markedet, sl
Page 41 and 42: myndighetene «henger på» en rekk
Page 43 and 44: spurte på hvilke områd er næring
Page 45 and 46: Så lenge man tjener penger på opp
Page 47 and 48: nok at dette ligger et stykke frem
Page 49 and 50: Norges 30 største fiskebåtrederie
Page 51 and 52: millioner kroner. Gruppen hadde ing
Page 53 and 54: 23. Østerbris Invest AS i Torangsv
Page 55 and 56: LØRDAG 9. FEBRUAR. Allan Shearer o
Page 57: ker venter på å få slippe til me
Page 61 and 62: Anne Bremnes (t.h.) og Anne Cathrin
Page 63 and 64: Frogner House er et lite hotell i O
Page 65 and 66: Verdiskapingen i sjømatnæringen
Page 67 and 68: FAO utgjør norsk landbruksproduksj
Page 69 and 70: Aquaterm RSW • Markedets mest kom
Page 71 and 72: FØR AGNAR LYNG henter hjelmen og i
Page 73 and 74: notsnurpere. Det er fullblods Lyng
Page 75 and 76: norsk skipsbyggingsindustri; å vin
Page 77 and 78: Slik blir nye «Torbas». Skroget t
Page 79 and 80: Ikke ett vondt ord om Falklandsøye
Page 81 and 82: Nepal ligger på verdens tak, og de
Page 83 and 84: Jeg er dessverre redd for at svaren
Page 85 and 86: like ved Arbeiderpartiet, var det n
Page 87 and 88: traktninger. I sum etter lyser nær
Page 89 and 90: lages bak lukkede dører, men i det
Page 91 and 92: Lars Haltbrekken overtok som styrel
Page 93 and 94: dende ved Universitetet, men miljø
Page 95 and 96: Den gangen var jeg nestleder i Natu
Page 97 and 98: Noe er galt når det lønner seg å
Page 99 and 100: Norges Naturvernforbund har som må
Page 101 and 102: Trålere og store havgående båter
Page 103 and 104: Hans Morten Sundnes Salma ved reise
Page 105 and 106: alltid finnes smaks fundamentaliste
Page 107 and 108: Arctic Caviar Company Norway AS er
Page 109 and 110:
Lars Magne Eidesvik er daglig leder
Page 111 and 112:
Fisk og Forskning I denne utgaven a
Page 113 and 114:
Norway Pelagic (NP) står i dag for
Page 115 and 116:
Når kvotene stuper er det om å gj
Page 117:
Rådgiver Wenche Emblem Larssen job
Page 120 and 121:
Kvalitet dreier seg mye om temperat
Page 122 and 123:
Tittelen er svært egnet til å mis
Page 124 and 125:
Professor Arne Hervik ved Høgskole
Page 126 and 127:
126 Annonseregister "Norsk Fiskerin
Page 128:
A20619/02.10/Foto: Fiskerimedia.no
show all

nf213

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?