fakta - Lokalavisen

More documents

Recommendations

Info

22 UKE: 47.2010 LOKALHISTORIE: Vi blar i Byleksikonet Avholdsbevegelsen i Stavanger Avholdsbevegelsen ble etablert i den voksende sjøfartsbyen Stavanger på 1800-tallet. Med utgangspunkt i denne byen vokste det fram en landsomfattende bevegelse som i en periode hadde hver tiende nordmann som medlem. Denne mektige folkebevegelsen preget flere generasjoner Stavanger-borgere og la sterke sosiale, politiske og økonomiske føringer på byen. Stavanger som arnested Da brennevinet begynte å bli utbredt i Norge fra 1500-tallet, skjedde det først og fremst ut fra troen på at alkoholen hadde en helbredende og stimulerende virkning. Brennevin ble sett på nærmest som et universalmiddel mot sykdom. Ølbrygging og øldrikking hadde en slags rituell funksjon, knyttet til tradisjonsbundne samvær som dåp, bryllup og begravelser. Det samlede alkoholforbruket i Norge økte i første halvdel av 1800-tallet, først og fremst på grunn av en liberalisering av brennevinslovgivningen i 1816. Det er uvisst hvor mye alkohol som ble drukket i Stavanger, men på landsbasis regner man med et årlig forbruk på sju liter ren alkohol per innbygger. Etter 1830 kom det imidlertid et vendepunkt med hensyn til produksjon og omsetning av alkohol i Norge. De sosiale problemene som fulgte i kjølvannet av det økende forbruket, ble et diskusjonstema både på Stortinget og i den offentlige debatten i landets aviser. Stortinget vedtok i 1842 et forbud mot produksjon av brennevin, men kong Carl Johan la ned veto mot loven. Vedtaket i nasjonalforsamlingen var likevel viktig i kampen mot brennevinet og det vakte internasjonal oppmerksomhet. Den mer restriktive holdningen til alkohol blant norske rikspolitikere fra «frihetstiden» etter 1814 og fram til 1840-årene gjenspeiles i framveksten av måteholdslag i store deler av landet. Måteholdslagenes statutter inneholdt maksimumsgrenser for hvor mye medlemmene kunne drikke, men åpnet for større forbruk ved sosiale tilstelninger og lange reiser. Måteholdslagene var mest utbredt langs kysten mellom Kristiansand og Bergen, og det første så dagens lys i Stavanger i 1836. Stavanger Maadeholdsselskab var resultatet av et samarbeid mellom brødrevennene og haugianere i byen. Det forbød bare medlemmene sine å drikke brennevin. Øl og vin var tillatt så lenge det ble drukket med måte. I 1844 ble den første riksorganisasjonen, Det norske Afholdenhedsselskab, stiftet i Stavanger. Flere av initiativtakerne til Det norske Afholdenhedsselskab hadde noen år tidligere stått bak etableringen av Det Norske Misjonsselskap, også det i Stavanger. Blant disse var brødrevennen fogd Søren Daniel Schiøtz og haugianerlederen John Haugvaldstad. Hvorfor organisert avholdsarbeid? Det er flere grunner til at den organiserte avholdsbevegelsen hadde vind i seilene i 1840-årene. Etter at Stortinget gjennom lovvedtaket i 1842 ikke maktet å forby produksjon av brennevin, satte mange avholdsmennesker sin lit til de frivillige organi- Trenger du parykk? eller bare gode råd? Ta kontakt med Brit Tone som har 40 års erfaring som frisør. Velkommen innom for en prat! Stokkaveien 55, 4024 Stavanger. Tlf. 51 56 01 40. Mob. 913 50 905. www.brittones.no Avholdsbevegelsen mobiliserte og vant folkeavstemningen om etablering av brennevinssamlag i 1896. I 1918 ble Stavanger tørrlagt. Først i 1946 kom de to første polutsalgene. Bildet er fra en mønstring utenfor Stavanger Domkirke. Foto: Statsarkivet i Stavanger. sasjonene. Tiden var dessuten preget av en generell «Associationsaand». Det var blitt vanlig at meningsfeller slo seg sammen og dannet foreninger og lag for å kjempe sammen for eller mot en sak. Foreningene og organisasjonene tok ansvar som staten i en liberalistisk preget tid ikke lenger kunne eller ville påta seg. 1840-årene var også preget av en generell reformvilje. Innføringen av lokalt selvstyre gjennom Formannskapslovene i 1837 og de bedrede lese- og skriveferdigheter som fulgte av reformer i allmueskolevesenet, styrket også det lokale og nasjonale foreningslivet. Den organiserte kampen mot brennevinet som hadde sin rot i Stavanger, kan derfor betraktes som et tidstypisk fenomen. Holdningene og metodene til Stavanger Maadeholdsselskab og paraplyorganisasjonen Det norske Afholdenhedsselskab var en del av den omfattende sosialpolitiske reformbevegelsen i Norge. Fra måtehold til totalavhold 29. desember 1859, mer enn tjue år etter at Stavanger Maadeholdsselskab var etablert, møttes omkring 120 mennesker i Stavanger. Initiativtakeren var den 36 år gamle kvekerpredikanten og læreren Asbjørn Kloster. Formålet med møtet var å starte opp en forening som påla medlemmene å holde seg borte ikke bare fra brennevin, men også fra øl og vin. 30 av de frammøtte skrev under på at de meldte seg inn i den nye Stavanger yngre Afholdenheds-Forening. Med dette var landets første totalavholdsforening opprettet. Den nye totalavholdsbevegelsen tok, i motsetning til den eldre måteholdsbevegelsen, avstand fra alle former for alkohol, ikke bare brennevin. Asbjørn Kloster avviste de nærings- og helsemessige argumentene for å drikke øl og vin selv i små mengder. I hans øyne var både øl og vin «introduksjonsdrikker» for brennevinet. Alle medlemmene av det første styret i den nye foreningen, og sannsynligvis de fleste medlemmene, var kvekere fra det sosiale mellomsjiktet i Stavanger. Foreningen skiftet navn til Stavanger Totalavholdsforening, Kjemp mot narko- og rusmisbruk og spre Juleglede! Kjøp den flotte CDen «VOICE IN THE AIR» med Bodil Arnesen. Inntekter av salget går til Fyrlyssenteret. CD fåes i Bok og media, men CD og enkeltsanger kan også bestilles her: www.bodilarnesen.com Betales med Visa /Paypal. 1 stk CD kr 149,- (porto i tillegg) LokaLavisen
og etter to års virksomhet hadde den over 200 medlemmer. Liknende foreninger ble opprettet også i andre deler av fylket. Det viste seg lettest å starte opp totalavholdslag i de områdene der religiøse organisasjoner stod sterkest. Etter tre år, i 1862, var det på landsbasis registrert mer enn 1100 medlemmer i lokale totalavholdsforeninger. I 1875 fikk bevegelsen en riksorganisasjon med navnet Det Norske Totalafholdsselskab, DNT. Da Asbjørn Kloster døde året etter, hadde Det Norske Totalafholdsselskab 7000 medlemmer fordelt på 40 lokallag. Foreningen i Stavanger var den klart største i landet med 1600 medlemmer, og det i en by med drøyt 20.000 innbyggere. Kort tid etter, i 1877, ble den andre IOGT-losjen (The International Order of Good Templars) i Norge stiftet i Stavanger. Foreningsånd og religiøse holdninger Det er flere grunner til at nettopp Stavanger var kjerneområdet for den norske totalavholdsbevegelsen. For det første var initiativet til bevegelsen uløselig knyttet til Asbjørn Kloster. Han var riktignok fra Bokn, men i sitt voksne liv bodde Kloster i Stavanger. For det andre stod foreningsånden sterkt i byen. Innen humanitært arbeid og religiøs virksomhet ble flere banebrytende ideer og tiltak lansert nettopp i Stavanger. Dette kan videre forklares med stor tilflytting på 1800-tallet fra Jæren og Ryfylke, der motkulturelle og religiøse holdninger stod sterkt. Rask befolkningsvekst med tilhørende trangboddhet og fattigdom samt sesongarbeid knyttet til silden, kan dessuten ha ført til høyt forbruk av rusmidler i Stavanger. Også byens nære bånd til Storbritannia, der totalavholdstanken hadde sine røtter, kan forklare hvorfor det organiserte avholdsarbeidet i Norge sprang ut fra Stavanger. Folkeavstemning Den store politiske testen for avholdsbevegelsen i Stavanger ble folkeavstemningen i september 1896 om brennevinssamlaget, forløperen til Vinmonopolet. I mer enn tjue år hadde samlaget stått bak utsalgs- og skjenkestedene i byen. Avholdsfolket så nå muligheten til å bli kvitt brennevinssamlaget i Stavanger. Kom til Hos Tora og bli inspirert. Vi fører kjente merker som Bloomingville, Greengate, Housedoctor, IbLaursen, AuMaison, Riverdale, OnInteriør, Florence og mange flere. Stortinget hadde nemlig vedtatt at folkeavstemninger skulle bestemme skjebnen til de lokale samlagene når bevillingsperiodene utløp. Avholdsorganisasjonene i Stavanger organiserte i februar 1896 for første gang et felles utvalg for å stå samlet i kampen mot det lokale brennevinssamlaget. Fellesutvalget hadde representanter fra Stavanger Totalavholdsforening, IOGT, metodistmenigheten og Frelsesarmeen. Det arrangerte fellesmøter og stands og samlet inn penger til kampen mot samlaget. I en by med i underkant av 30.000 innbyggere deltok mer enn 4000 mennesker i demonstrasjonstog mot samlaget og på avholdsfest i Bjergstedparken. Samarbeidet mellom organisasjonene kan ha vært avgjørende for at avholdsfolket gikk av med seieren i folkeavstemningen høsten 1896. Inn i bystyret Oppildnet av suksessen i brennevinssamlagskampen og med et fellesutvalg på tvers av organisasjonsgrensene i ryggen, stilte avholdsbevegelsen med egen liste ved kommunevalget i 1898. «Afholdsfolkets liste» fikk 8 av de 60 plassene i bystyret. I tillegg var det organiserte totalister også i de andre partigruppene. Ved de neste kommunevalgene økte oppslutningen om Avholdspartiet, og partiet nådde sin topp i 1913 med 23 % av stemmene. Det er grunn til å tro at økende kvinnelig valgdeltakelse var hovedårsaken til de gode valgene. Kvinnene var avholdssakens mest trofaste tilhengere, og mange stemte nok på bevegelsens eget parti. Også aktiv agitasjon i forkant av valgene kan ha gitt stemmer til Avholdspartiet. Med støtte fra avholdsvennlige representanter fra Arbeiderpartiet og Venstre satte bystyregruppen til Avholdspartiet alkoholpolitikken i Stavanger på dagsordenen. Færre skjenkesteder for øl og vin og reduserte åpningstider var de viktigste sakene. Med tanke på byens størrelse var det ikke spesielt mange skjenkesteder i Stavanger, men de lå tett konsentrert rundt Holmen og Østervåg og var dermed godt synlige i bybildet. Kamp mot ølsalget i butikker var en annen kjernesak. Etter flere omkamper innførte bystyret forbud mot ølsalg i byens dagligvareforretninger. Julegavene finner du hos oss! Sølvberggaten 16, Stavanger (like bak Ilse Jacobsen) | Tlf: 51 86 10 00 Man–fre: 10–18 | Tors: 10–19 | Lør: 10–16 | hostora.no UKE: 47.2010 Stavanger tørrlegges Denne gradvise reduksjonen i omsetning av alkohol tidlig på 1900-tallet var opptakten til avholdsbevegelsens endelige mål; tørrlegging av Stavanger. Dyrtid og rasjonering under 1. verdenskrig var påskuddet Avholdspartiet trengte for endelig å kunne tørrlegge Stavanger. Fra 1. januar 1918 var alle bevillinger for salg eller skjenking av alkohol inndratt gjennom et bystyrevedtak. Det eneste legale salget av øl foregikk direkte fra lokalene til Tou Bryggeri i Nedre Holmegate. Selv i europeisk sammenheng var dette unikt. Avholdsarbeidet blomstret i mellomkrigstiden Den politiske virksomheten var bare en av de utadrettede arbeidsformene til avholdsbevegelsen i Stavanger. Like viktig var det holdningsskapende arbeidet rettet mot innbyggerne i byen. Åpne debattmøter, leserinnlegg i avisene og fester for skoleelever og konfirmanter var andre måter å gjøre avholdsbevegelsens budskap kjent på. Det var dessuten to spisesteder i avholdsbevegelsens regi i Stavanger: Totalkafeen i Totalens hus i Vaisenhusgata og Promenadekafeen i Kirkegata. For det organiserte avholdsfolket var imidlertid det indre foreningslivet kjernen i virksomheten. Barne- og ungdomslag, idrett, sangkor, musikkforeninger, studie sirkler og medlemsblad skapte samhold og en felles identitet. Dette styrket medlemmene i deres totale avvisning av alle former for alkohol. For de voksne totalistene hadde ukentlige møter med foredrag om avholdssaken og kulturelle innslag den samme funksjonen. Blomstringstiden for det indre foreningslivet i Stavanger var mellomkrigsårene. Avholdslokalene ble for mange av medlemmene deres annet hjem, og både Totalens hus og IOGTs lokaler i Klubbgata og seinere i Møllegata på Vestre Platå tilbød aktiviteter for hele familien. Arbeidet i Blå Kors, som ble etablert i Stavanger i 1920-årene, fulgte en annen linje enn Totalen og IOGT. I tillegg til den forebyggende linjen, med internt foreningsarbeid som skulle gi medlemmene styrke til å stå imot drikkepress, virket Blå Kors også etter en «reddende linje». Dette innebar omsorg for mennesker med et ukontrollert alkoholforbruk og hjelp til deres familier. Andre avholdsorganisasjoner i Stavanger med egne profiler var kvinneforeningen Hvite Bånd, Motorførernes Avholdsforbund og det sosialistiske alternativet Frisinn. I en by med i overkant av 40.000 innbyggere i 1930-årene, var mer enn 2000 mennesker tilknyttet det organiserte avholdsarbeidet i Stavanger. Folkeavstemninger og vinmonopol Først med tyskernes okkupasjon i 1940 ble det endringer i alkoholpolitikken i Stavanger. De lokale NS-myndighetene overså byens tradisjonelle motvilje mot alkohol og åpnet for salg av alkoholsvakt øl. I 1946 ble det holdt en lokal folkeavstemning om vinmonopolutsalg.Avholdsbevegelsen mobiliserte mot vinmonopol i Stavanger, men tapte avstemningen klart. Dette var ikke uventet. Fraværet av utadrettet avholdsagitasjon under tørrleggingen i mellomkrigstiden hadde ført til at den sterke folkelige motstanden mot alkohol i Stavanger var forvitret. Etter fem år med okkupasjon var folk dessuten lei av restriksjoner og forbud. Avholdsbevegelsen ble også møtt med økonomiske argumenter. Stavanger trengte nye næringsveier, og turisme var et mulig satsingsområde. Men da måtte det gis skjenkebevillinger. Vinmonopolet etablerte etter folkeavstemningen to utsalg i Stavanger. I tillegg fikk nærmere 40 kolonialforretninger lov til å selge øl. Etter nederlaget i 1946 gikk det bare fem år før avholdsbevegelsen fikk mulighet for revansj i vinmonopolsaken. En ny lokal folkeavstemning i 1951 endte imidlertid med nok et nederlag i kampen mot vinmonopolutsalgene i byen. Høyere levestandard – og Hotel Atlantic I 1959 gikk avholdsbevegelsen på sitt tredje nederlag i løpet av bare 13 år. I Stavangers siste folkeavstemning om alkoholspørsmål stemte kun 32 % mot vinmonopolutsalg. Dette skulle vise seg å sette punktum for den totalavholdspolitiske linjen i byen. I det frigjorte og gjenreiste etterkrigs-Stavanger oppfattet flertallet av byens innbyggere nye restriksjoner på omsetning Jul med din glede 30% rabatt på alle ordinære varer Colourful fashion 25. - 27. nov. Vi fører også store størrelser 23 av alkohol som et tilbakeskritt. Økt kontakt med andre kulturer gjennom turisme og begynnende internasjonalisering av Norge kan også ha fått tidligere nei-folk til å stemme ja til vinmonopol etter krigen. Utbygde velferdsordninger, høyere levestandard og et mindre gjennomsiktig Stavanger-samfunn gjorde dessuten de sosiale problemene som fulgte av alkoholisme, til et mindre synlig problem. Ja-siden spilte også på økonomiske argumenter. Vinmonopol i byen og omsetning av øl ville gi økte inntekter i form av avgifter, høyere sysselsetting og økt turisme og forretningsvirksomhet. Åpningen av Atlantic Hotel i Stavanger sentrum i 1952 var et symbol på den nye tiden i byen. Tilbakegangen for nei-siden var dessuten størst i nye bydeler, der barnefamilier utgjorde den største delen av befolkningen. Det tyder på at det i første rekke var de eldre generasjonene som fortsatt støttet opp om avholdssaken. Ikke lenger pådriver For avholdsbevegelsen i Stavanger signaliserte de tre nederlagene i etterkrigsårene at kampen mot alkoholomsetning i byen var bortimot nytteløs. Denne utviklingen var imidlertid ikke enestående for Stavanger. Liberalisering av alkoholpolitikken var et nasjonalt og internasjonalt fenomen. Mens tallet på salgs- og skjenkesteder i Stavanger i siste halvdel av 1900-tallet gikk i været, opplevde byens avholdsbevegelse en motsatt utvikling. Synkende medlemstall, økende gjennomsnittsalder blant medlemmene, beskjeden utadrettet virksomhet og lite fornyelse av arbeidsformene kjennetegnet både Totalen, IOGT og de andre avholdsorganisasjonene. Lite nyrekruttering har ført til at avholdsforeningene nå først og fremst samler mennesker med et livslangt medlemskap bak seg. Dagens avholdsbevegelse er fortsatt viktig for medlemmene sine i Stavanger, men den er ikke lenger en aktiv pådriver i edruskapssaken. Fra Stavanger Byleksikon Wigestrand Forlag, 2008 Ole Kallelid og Leif Skjæveland Madlakrossen 10. vis-a-vis Madla Am t. 51 55 28 08
Page 1 and 2: Å R G A N G 6 • U K E 4 7 • 2
Page 3 and 4: UKE: 47.2010 EN 3
Page 5 and 6: UKE: 47.2010 i Kongeparken NOSTALGI
Page 7 and 8: etasje. Badene i andre etasje er de
Page 9 and 10: Innehaver Evy Rustad ønsker velkom
Page 11 and 12: En 500 m 2 stor tannklinikk står i
Page 13 and 14: Bokanmeldelser i UKE: 47.2010 Skriv
Page 15 and 16: Merethe Kristensen har fl yttet sak
Page 17 and 18: Indre vågen Vi begynner denne bild
Page 19 and 20: UKE: UKE: 47.2010 47.2010 Bedriftsp
Page 21: UKE: 47.2010 Bedriftsprofil Bedrift
Page 25 and 26: Det er lov å tenke både samfunnsn
Page 27 and 28: Boys jamin Baldwin, 27. juni 1942,
Page 29 and 30: Dør fra standardsortimentet med «
Page 31 and 32: UKE: 47.2010 Bedriftsprofil Bedrift
Page 33 and 34: Tatovering har blitt svært populæ
Page 35 and 36: Tonje, Hanne og Jan Inge har lang e
Page 37 and 38: UKE: 47.2010 Bedriftsprofil Bedrift
Page 39 and 40: Englenes andel Konjakk kan ikke sel
Page 41 and 42: tet ligger. Legg merke til naturen
Page 43 and 44: UKE: 47.2010 MERKEVARER NEDSATT ÷5
Page 45 and 46: Motorsportsanlegget som planlegges
Page 47 and 48: akkebakkeskogen og dyrene legger pl
Page 49 and 50: å vende kusert på å handle anner
Page 51 and 52: gda…» ”I livet går skjønnhet
Page 53 and 54: Fredagsliven-profilen: Richard Grø
Page 55 and 56: UKE: 47.2010 STAVANGERS STØRSTE FL
Page 57 and 58: UKE: 47.2010 orsk mat mdeles på to
Page 59 and 60: UKE: 47.2010 Førjulskampanje hos d
Page 61 and 62: permer at evangeliet vinner terreng
Page 63 and 64: Barn får for mye Landsomfattende u
Page 65 and 66: UKE: 47.2010 ÅRETS JULEGAVE FRA LO
Page 67 and 68: UKE: 47.2010 Årets sprekeste julep
Page 69 and 70: UKE: 47.2010 Stavanger Allstars 80-
Page 71 and 72: Pia for Agape Pia Haraldsen er ofte
Page 73 and 74:
UKE: 47.2010 g tøffeste pysa 73
Page 75 and 76:
ALEXANDER THE HANDYMAN En håndverk
Page 77 and 78:
Hjernetrim for de små Tverrprofesj
Page 79 and 80:
07.15 Disneytimen 08.10 Folk som fl
show all

fakta - Lokalavisen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?