WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

More documents

Recommendations

Info

Eksempler på invasjoner av fremmede marine arter Konsekvensene for et marint økosystem som mottar fremmede arter kan bli katastrofale. En invasjon av en ny art, som ikke har naturlige fiender i et nytt område, kan utradere eksisterende arter. Felles for disse fremmede, skadelige artene, er at de ikke utgjør noen trussel i sine naturlige, hjemlige farvann. Tvert imot har de sin nyttige plass i sitt opprinnelige økosystem. Det er når de blir tatt ut av sitt fungerende system at det blir uforutsigbart og ukontrollerbart. Resultatet er ofte både økologisk kollaps, og tap av næringsgrunnlag, fattigdom og helseproblemer for menneskene som blir omfattet. De økonomiske kostnadene for å kontrollere konsekvensene av en slik invasjon kan bli enorme. Introduserte marine arter kan når som helst invadere norsk flora og fauna med makroorganismer og sykdomsbringende mikroorganismer, og true våre naturverdier. Her er noen skremmende eksempler på hvor galt det kan gå, der den skyldige er ballastvann fra skip; Nordamerikansk ribbemanet / kammanet (Mnemiopsis leidyi) Dette er en av de mest veldokumenterte invasjonen av en fremmed art via skips ballastvann, som har ført til total kollaps i et økosystem. Nordamerikansk kammanet ble innført fra amerikanske farvann til Svartehavet på slutten av 1980-tallet. På midten av 1990-tallet hadde maneten konkurrert ut flere fiskebestander, og sto for 90 % av den totale biomassen i Svartehavet (opp til 1 kg biomasse pr kvadratmeter) – en biomasse på mer enn den totale, årlige globale fiskefangsten. Kammaneten spiser dyreplankton, egg og larver av fisk. Den reproduserer seg selv i hurtig tempo (hermafroditt), og kan bli opptil et par centimeter lang. Den tåler temperaturer fra 0 til 32º C. Biomassen er mye lavere i kalde temperaturer, som er den største begrensingsfaktoren. Den tåler salinitet på mellom 5 og 38 ‰ (vanlig i havet; 30-35‰, og i ferskvann mindre enn 0,5‰). Den hadde ingen naturlige fiender i sine nye omgivelser. Nordamerikansk kammanet/ribbemanet foto: © http://www.ibss.iuf.net/blacksea/species/freelife/ctenophora/mnemleid.html 12
Maneten spredde seg raskt fra Svartehavet til Azovsjøen, der ansjosfiskeriene kollapset totalt. Oksygennivået i Svartehavet og Azovsjøen er blitt redusert som følge av denne invasjonen, og annet dyreliv som for eksempel delfiner, er forsvunnet som følge av matmangel. Nordamerikansk kammanet fortsetter å spre seg, og nådde Det kaspiske hav for få år siden. Den har nå ødelagt bestandene av sardinartene, kilka, som tusenvis av fattige familier har vært helt avhengige av som næringsgrunnlag og matkilde. De økonomiske konsekvensene er enorme, og har ført til tap på mange milliarder kroner for sjømatindustrien. De sosiale kostnadene er omfattende, med fattigdom og nød som direkte følger. Den er også spredd til Egeerhavet/ Middelhavet fra Svartehavet, men har ennå ikke fått store konsekvenser der. Nå har svenske forskere oppdaget kammaneten ved Bohuslän så langt nord som ved Koster utenfor Strømstad, og sør i Østersjøen. Det er altså ikke langt til norske farvann. Det finnes ingen måte å stoppe den på. Kinesisk Ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) Den kinesiske ullhåndskrabben er på vei inn i norske elver og vassdrag. Dette er en høyst uønsket slukhals, som tar for seg av fisk og andre levende organismer på sin vei. Den ødelegger elvebredder, og truer den opprinnelige flora og fauna. Krabben ble først oppdaget ved Fredrikstad i 1976. Det er hittil usikkert om den har klart å reprodusere seg i norske farvann, men det er funnet flere eksemplarer av arten i Østfold og Oslofjorden. For to år siden ble det funnet hunnkrabber med rogn. Det er bare et tidsspørsmål før denne krabben er fullt etablert i norsk natur. Dette er en uønsket gjest, og den bør behandles som biologisk forurensing. Finner du en slik krabbe: - Fjern den! Ullhåndskrabben kommer opprinnelig fra Kina, og er introdusert til flere steder i Europa og Nord-Amerika via ballastvann fra skip. Den er en ferskvannskrabbe som stort sett holder seg i elver, men den legger eggene sine i brakkvann i elveutløp. Skallet kan bli 8 cm bredt, og klørne ca 12 cm lange. Den kan opptre i enorme mengder under formeringsvandringer, og har forårsaket stor skade på tyske elvebredder og diker, samt ført til lokal utrydding av andre arter. Kinesisk ullhåndskrabbe, foto: California Dept of Fish and Game 13
Page 1 and 2: Blindpassasjerer i ballastvann - en
Page 3 and 4: Forord Visste du at en av de størs
Page 5 and 6: Bakgrunn - hva er problemet? I tuse
Page 7 and 8: Prøver av innpumpet ballastvann i
Page 9 and 10: utskifting av ballastvann minst fem
Page 11: WWFs forslag til tiltak WWF vil ha:
Page 15 and 16: Ssebraskjell fortsetter å spre seg
Page 17: WWF arbeider for å stanse dagens n

WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?