WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio)
Snøkrabben har sitt naturlige tilholdssted på østkysten av Kanada, Vest-Grønland og på
vestkysten av Alaska. Den er nå i ferd med å etablere seg i Barentshavet. Havforskerne har funnet
store mengder snøkrabbe ved Gåsbanken, vest for Novaja Zemlja, blant annet hunnkrabber fulle
av rogn, noe som tyder på at arten trives og vil etablere seg. Fiskere på Finnmarkskysten har også
funnet noen eksemplarer.
Snøkrabben er antatt å ha kommet til Barentshavet med ballastvann fra tankskip. Hunkrabben
legger mellom 20.000 og 150.000 egg i løpet av få dager, og den har tre forskjellige larvestadier,
der nyklekkede larver er ca tre millimeter. Den fullvoksne hannkrabben er dobbelt så stor som
hunnen, og har en skallstørrelse på 16,5 cm, lange bein og med vekt på oppunder halvannen kilo.
Den spiser mye forskjellig, blant annet sjøstjerner, larver og andre skalldyr.
Russiske og norske havforskere følger nå med denne krabben for å se hvordan den brer seg
videre. Kongekrabben som også er en introdusert art, har i løpet av 40 år eksplodert i utbredelse,
og som kjent er den nå i stort antall langs Finnmarkskysten. Det samme kan skje med snøkrabben.
Kolerabakterier (vibrio cholerae) og Giftige alger (flere arter)
Det finnes en rekke eksempler på at innførte arter som er skadelige for folks helse, er direkte
relatert til ballastvann. For eksempel er kolerabakterien som tok livet av minst 10.000 mennesker
i Peru i 1991, antatt å være innført via ballastvann.
Flere arter av giftige alger, som giftige dinoflagellater, kan skape skadelige algeoppblomstringer.
De kan danne såkalte røde/brune/grønne flak på overflaten, forårsake massiv utryddelse av marint
liv med bakgrunn i oksygenmangel og utslipp av gift eller slim, og skalldyr og muslinger kan ta
opp giften i seg. Når folk spiser disse, kan de bli alvorlig forgiftet. Forgiftningen fra disse algene
kan forårsake alvorlige sykdommer og også død.
Våren 2002 tok giftalgen Chattonella livet av flere hundre tonn oppdrettslaks på Sørlandet.
Denne algen stammer opprinnelig fra japanske kystfarvann og blir antatt å være brakt til
Nordsjøen i ballastvann.
Europeisk sebraskjell (Dreissena polymorpha)
Sebraskjellet er ikke et problem i Norge, men en katastrofe i Nord-Amerika. Fra Øst-Europa ble
denne arten innført til de nordamerikanske store innsjøene, Great Lakes, på slutten av 1980-tallet.
Sebraskjellet har infisert mer enn 40 % av de amerikanske elver og innsjøer, og blokkerer
vanninntak, ødelegger fiskeredskaper, dekker alle harde flater som skipsskrog og installasjoner,
og fortrenger lokale arter. Den har endret økosystemet både når det gjelder habitater og
næringskjeder.
14