WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

More documents

Recommendations

Info

Foto: Krabbelarver © IMO / GloBallast Utgitt av: WWF-Norge Utgivelsesdato: 30. november 2006 ISBN: 82-90980-15-9 Forfatter: Anne-Beth Skrede, Skipsfartsrådgiver, WWF-Norge Ansvarlig utgiver: Maren Esmark, Havmiljøkoordinator, WWF-Norge Utgivelsen er støttet av: Wallenius Wilhelmsen Logistics WWF Norway, Kr. Augustsgate 7A, Pb. 6784, St. Olavs Plass, 0130 Oslo, Norway Alle WWFs publikasjoner er tilgjengelig på www.wwf.no under ”Publikasjoner” 2
Forord Visste du at en av de største truslene mot livet i havet er... sjøvann? Til en hver tid fraktes minst sju tusen forskjellige arter rundt om på verdenshavene i skips ballastvann. Når ballastvannet blir sluppet ut i et nytt miljø, kan det føre til økologisk kollaps. Nå tar endelig norske myndigheter trusselen på alvor, og ratifiserer ballastvannkonvensjonen. For å sikre skips stabilitet brukes sjøvann som ballast når skipet er uten last. Når skipet lastes, tømmes ballastvannet ut. Dette vannet kan komme fra den andre siden av kloden, og huser tusenvis av marine arter. De fleste marine organismer har planktoniske livsstadier, noe som gjør at selv store arter som fisk og krabber lett kan bli blindpassasjerer i ballasttanker i skip. De fleste organismene overlever ikke tilværelsen som blindpassasjer, og tilpasningen til et nytt fremmed miljø. – Men noen gjør. Disse inntrengerne kan utkonkurrere den lokale fauna og flora. De kan sette hele økosystem i ubalanse, medføre kollapser i fiskebestander, og utslette lokale arter. Fremmede arter kan også være en helserisiko for mennesker, gjennom forgiftning av sjømat som skjell og muslinger. Pr i dag vet vi om nær 50 fremmede arter som er kommet til norske farvann. Dette er både skalldyr, fisk, dyreplankton og forskjellige alger. Nylig er en ny inntrenger oppdaget nær norske farvann; Mnemiopsis leidyi, den nordamerikanske ribbemaneten (også kjent som kammanet) er funnet av svenske forskere i Østersjøen, og i svenske farvann så langt nord som ved Koster. Denne maneten har ført til økologisk kollaps i Svartehavet, Azovsjøen og det Kaspiske hav, etter å ha blitt introdusert dit via skips ballastvann. - Det er all grunn til å være bekymret om den skulle trives i norske farvann. Med dette arbeidsnotatet gir WWF en oversikt over hva problemet med ballastvann er, hva som gjøres, og hva som bør gjøres for å møte trusselen fra invaderende marine arter via skips ballastvann. Rasmus Hansson Generalsekretær WWF-Norge 3
Page 1: Blindpassasjerer i ballastvann - en
Page 5 and 6: Bakgrunn - hva er problemet? I tuse
Page 7 and 8: Prøver av innpumpet ballastvann i
Page 9 and 10: utskifting av ballastvann minst fem
Page 11 and 12: WWFs forslag til tiltak WWF vil ha:
Page 13 and 14: Maneten spredde seg raskt fra Svart
Page 15 and 16: Ssebraskjell fortsetter å spre seg
Page 17: WWF arbeider for å stanse dagens n

WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?