WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

More documents

Recommendations

Info

Ballastvannkonvensjonen Ballastvannkonvensjonen, ”The Convention for the Control and Management of Ships’ Ballast Water and Sediments” ble vedtatt av IMOs medlemsland i februar 2004. IMOs miljøkomite, Marine Environment Protection Committee, behandler fortsatt innholdet i konvensjonen, der de blant annet er i gang med å utarbeide gjenværende retningslinjer for hvordan konvensjonen skal gjennomføres, hvilke godkjenningsordninger for rensesystemer som skal gjelde, og hvordan ballastvannutskifting skal foregå. Konvensjonen vil tre i kraft ett år etter at minst 30 land som minst omfatter 35 % av verdens handelsflåte, har ratifisert den. Bestemmelsene innebærer at alle nye skip som blir bygget etter 2009 skal ha rensesystem ombord, og at alle eksisterende skip må rense ballastvannet ombord fra 2016. Inntil kravet om obligatorisk ballastvannrensing gjelder alle skip, kan det foretas utskifting av ballastvannet langt fra land og over store havdyp (200 nautiske mil fra land, og ved dyp på minst 200 meter), som er antatt å kunne redusere faren for invasjon. Det vil også være opp til kyststaten å bestemme hvor slike ballastvannutskiftingsområder skal være. En kan ikke se bort fra at kravet om 200 nautiske mil fra land og 200 meters dyp vil kunne være praktisk uhåndterlig for mange land. Konvensjonen legger også til grunn at det kan opprettes mottaksanlegg for ballastvannrensing inntil kravet om rensing ombord blir gjeldende. - Bare seks land har hittil ratifisert ballastvannkonvensjonen. Disse representerer bare 0,62 % av verdens handelsflåte. For å tre i kraft må konvensjonen ratifiseres av tretti land, og med 35 % representasjon fra verdenstonnasjen. IMOs GloBallast Program For å promotere tilslutning til konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann, og hjelpe medlemsstater å implementere effektive tiltak for å kontrollere introduksjon av fremmede marine arter, til å ratifisere konvensjonen og få på plass nasjonale reguleringer, har IMO opprettet et eget program. GloBallast er opprettet i samarbeid med UNDP (United Nations Development Programme), GEF (Global Environment Facility), medlemsland og skipsfartsnæringen. Dette programmet har gjennomført tiltak i en del land, og er nå i ferd med å starte opp med en fase to i flere land. WWF, representert av WWF-Norge, deltar som partner i styringsgruppen for dette arbeidet Reguleringer i forskjellige land Noen land har gjennomført nasjonale reguleringer av ballastvannutslipp fra skip, som for eksempel Australia, Canada og USA. Disse reguleringene går stort sett på at skipene som anløper skal ha skiftet ut ballastvannet sitt i åpent hav. I Europa er det noen land som har påbegynt overvåking, men det er få reguleringer. Ukraina har deltatt i GloBallast programmet, og Spania har ratifisert konvensjonen, så det er ventet at disse landene har på plass effektive tiltak snart. Det er ingen mottaksanlegg for ballastvann i Europa. Den siste i rekken i å innføre reguleringer er Californias guvernør, Arnold Schwarzenegger, som nylig har vedtatt forbud mot utslipp av urenset ballastvann gjeldende nye skip fra 2009. San Francisco Bay har rundt 235 innførte fremmede arter, og California har lenge hatt krav til 8
utskifting av ballastvann minst femti nautiske mil fra Californias kyst. Guvernøren uttalte i forbindelse med innføring av den nye loven, at målet er nullutslipp av ballastvann, - og at dette burde være oppnåelig. Samtidig med innføringen av den nye loven, ble bøtene øket fra USD 5.000 til USD 27.000 (rundt 170.000 kroner) for ulovlig utslipp av ballastvann. Norge har hittil aldri hatt noen form for regulering av ballastvannutslipp. Norge ratifiserer ballastvannkonvensjonen. I oktober vedtok Kongen i Statsråd at konvensjonen skal ratifiseres. Tre forskjellige miljøvernministre har lovet rask norsk ratifikasjon, men likevel har det tatt neste tre år. Med den norske tiltredelsen, kommer antallet ratifikasjoner opp i 7 land med 3 % av verdens handelsflåte. – Det er altså langt igjen. Men norsk ratifikasjon er viktig, ikke bare for å få norske reguleringer i egne farvann. - Med dette viser Norge at en betydelig skipsfartsnasjon bidrar til å få instrumentet i kraft (Norge har 2,4 % av verdens handelsflåte), og ikke minst at Norge mener dette er et svært viktig instrument. Lovhjemmelen for å si at organismer er forurensing, er på plass i den nye skipssikkerhetsloven. Nå venter vi på at de norske forskriftene til ballastvannkonvensjonen skal komme på plass. Disse er under utarbeiding, og det er ventet at de skal tre i kraft fra sommeren 2007. Vi vet fortsatt lite om innførte marine arter i Norge. Kartlegging av risikoområder er imidlertid ennå ikke gjennomført. Det er heller ingen planer om mottaksanlegg.. Det må også etableres en beredskap for denne trusselen. I Norge har regjeringen sagt at Kystverkets beredskapsorganisasjon for akutt forurensing skal tillegges denne oppgaven. Beredskapsdirektøren har imidlertid ennå ikke mottatt noen henvendelse om dette... Hva må gjøres? Så hva kan gjøres for å hindre spredning av fremmede marine arter via skips ballastvann? - Den dårlige nyheten er at skadene ikke kan repareres. Den gode nyheten er at det begynner å gå opp for både myndigheter og skipsfartsnæringen at dette er en farlig og høyst reell trussel. Viljen til å hindre invasjoner av fremmede arter er økende. Det finnes ingen gode løsninger på å bli kvitt en invasjon fra en fremmed marin art. – Og det finnes ikke noe eksempel på at noen har fått det til. ”Føre-var”-tiltak og strenge reguleringer er altså eneste mulighet. Rensing ombord på skipet Reguleringer i konvensjoner, lover og forskrifter er den drivende kraften bak investeringer og innovasjon. Vi har sett en skikkelig ”boom” i forskning og utvikling av ballastvannrenseteknologier siden IMO påbegynte arbeidet med denne konvensjonen. Ved siden av forskjellige renseteknologier som er under utvikling, har konvensjonen skapt markeder for andre produkter og service knyttet til slike produkter, som utstyrsleveranser, utstyrs-sertifisering, prøvetakingsutstyr, analysemateriell, m.v. Pr i dag er i underkant av tjue forskjellige 9
Page 1 and 2: Blindpassasjerer i ballastvann - en
Page 3 and 4: Forord Visste du at en av de størs
Page 5 and 6: Bakgrunn - hva er problemet? I tuse
Page 7: Prøver av innpumpet ballastvann i
Page 11 and 12: WWFs forslag til tiltak WWF vil ha:
Page 13 and 14: Maneten spredde seg raskt fra Svart
Page 15 and 16: Ssebraskjell fortsetter å spre seg
Page 17: WWF arbeider for å stanse dagens n

WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?