WWF arbeidsnotat om ballastvann og introduserte marine arter

Gjennom årenes løp har marine arter forflyttet seg i og gjennom havene på naturlig måte, med
strømmene. Naturlige barrierer som temperaturer og land har forhindret arter fra å trenge inn på
og etablere seg i nye områder. Særlig har den panglobale tropiske sonen delt nordlige og sørlige
tempererte og kalde soner. Slik har mange arter fått utvikle seg særegent i disse sonene, og
resultert i ganske så forskjellig biodiversitet mellom nord og sør.
Sannsynligheten for ”vellykkede” introduksjoner øker når ballastvannet er tilnærmet likt vannet
lokalt der det blir sluppet ut (salinitet, temperatursone, næringsproduksjon), som for eksempel at
ferskvanns-ballastvann blir sluppet ut i ferskvann, eller at organismer blir fraktet fra nordlig til
sørlig sone over det tropiske ”beltet”.
Fremmede marine arter via ballastvann i norske hav og vassdrag
Norge er en av Europas største importører av ballastvann, og i motsetning til de fleste andre land,
tar Norge imot mer ballastvann enn vi eksporterer. Årlig dumpes det mellom 30 og 50 millioner
tonn ballastvann i norske havner. De største ballastvann-importhavnene er oljeterminalene
Mongstad og Sture, gassterminalen på Kårstø og havna i Narvik. Etterhvert vil også Melkøya i
Finnmark motta betydelige mengder ballastvann, hovedsaklig fra USA og Spania, anslått til rundt
4 millioner tonn årlig. I år 2000 mottok Mongstad rundt 20 millioner tonn ballastvann, der 25
prosent kom fra norske havner, 55 prosent fra den nordamerikanske østkysten og 20 prosent fra
europeiske havner.
Forskere fra Universitetet i Bergen kartla for få år siden plante- og dyrelivet i ballastvannet og i
ballasttankenes sedimenter på tankskip som ankom oljeterminalen på Sture. Der ble det funnet
levende organismer i 29 av 30 skip. Det ble oppdaget fremmede arter i prøvene, og det ble påvist
flest organismer i ballastvann som hadde blitt tatt ombord kort tid før (et par dager).
En oversikt over de plante- og dyregrupper som ble funnet i utpumpet ballastvann ved Sture i Øygarden.
(kilde : HAVETS MILJØ 2002, side 78)
6