Lederne_nr3_2012

stREik
samfunnstoppene maner
til pensjonsmoderasjon
– håver inn selv
Statoil vil tilpasse sine sokkelansattes pensjonsordninger til pensjonsreformen.
Da kan det være greit å se på hvilke pensjonsordninger som
ikke røres, hvor gode de er, og hvordan dette gjøres andre steder - blant
våre politikere, i privat næringsliv og i statseide bedrifter.
Tekst: Sverre Simen Hov
Statoilledelsens fremgangsmåte ved fjerningen
av den såkalte driftspensjonen, der Statoil dekker
66 prosent av ordinær lønn fra fylte 62 år til
ordinær pensjonsalder, vakte stor forargelse blant
selskapets slitere på plattformene og foranlediget
streiken på forsommeren. Ofte har sliterne ikke
helse til å fortsette etter 62 år, og for mange blir
da uføretrygd alternativet.
Selskapet leverte nylig tidenes beste resultat,
og toppledernes pensjonsordninger har blant
annet kort opptjeningstid og tidlig pensjonsalder.
Toppledernes pensjoner ble fritatt fra tilpasningen
til pensjonsreformen, fordi selskapet
”ønsket å respektere individuelle avtaler”.
Lukrativ pensjonstilværelse
Det er ikke småpenger norske konserndirektører
tar med seg inn i pensjonisttilværelsen. Magasinet
Kapital nr 9/12 har summert beløpene fra
oppnådd pensjonsalder til fylte 79 år (snittalder
for en norsk mann). Tallene kan bli betydelig
høyere – pensjonspakkenes verdi varierer med
grunnlønnen på pensjonstidspunktet, som helt
sikkert vil øke. Og om konsernsjefen lever i ytterligere
ti år, altså til han blir 89 år, er det bare
å plusse på videre. Toppledernes pensjonsavtaler
er alltid individuelle:
• Statoil-sjef Helge Lund (50): Lønn: 7 mill.
kr. Pensjon er 66 prosent av grunnlønn
fra fylte 62 år. Opptjeningstid for full
pensjon er 15 år (det vanlige er 30 år).
Pensjonspakkens verdi med dagens
grunnlønn og til fylte 79 år: 78 mill. kr.
• DNB-sjef Rune Bjerke (51): Lønn
4.75 mill. kr. Pensjon er 70 prosent
av grunnlønn fra fylte 60 år. Pensjonspakkens
verdi: 60 mill. kr.
• Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg
(54): Lønn: 5,5 mill. kr. Pensjonen er 60
til 65 prosent av grunnlønn fra fylte 62
år. Pensjonspakkens verdi: 60 mill. kr.
• Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas (57):
Lønn: 5 mill. kr. Pensjonen er 58-60
prosent av grunnlønn ved fylte 60 år.
Pensjonspakkens verdi: 57 mill. kr.
skjult lønnstillegg
Les gjerne faktaboksen om forskjellene mellom
ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon.
- Ytelsesbasert pensjon med lavere pensjonsalder
og mange ganger kortere opptjeningstid enn
30 år i kombinasjon med høy lønn blir svært
kostbart for bedriftene, og er langt fra tilpasset
pensjonsreformens intensjoner, sier leder av
FAFO, Jon M. Hippe, i en kommentar til
Kapital.
Slike pensjoner kan ofte være effektive for å
gi skjulte lønnstillegg til topplederen: I tider
da arbeidsgivere maner til moderasjon mens
arbeidstakerorganisasjonene viser til heftige
lønnspålegg for toppledere, kan det være
fristende å plusse på pensjonsinnskuddene. De
tallene er ofte ikke like synlige og forståelige for
den andre siden av forhandlingsbordet.
Artikkelen i Kapital viser at pensjonskostnadene
for topplederne har økt betydelig mer prosentvis
enn lønnen. Fra 2007 til 2011 økte gjennomsnittslønnen
deres årlig med 5,5 prosent – i
samme periode økte gjennomsnittspensjonen
årlig med hele 20 prosent. Statoil-sjef Helge
Lund er uansett i en særklasse – han har økt sine
inntekter fra Statoil med 52 prosent siden 2007.
I samme periode har snittnordmannens lønn økt
med 19,7 prosent, ifølge en annen beregning i
VG.
Lukrativ stortingsordning
Flere av selskapene som er nevnt i denne
artikkelen er statseide, selv om den rødgrønne
regjeringen med statsminister Jens Stoltenberg
i spissen flere ganger har manet til å stagge
lønnsveksten blant topplederne – senest på
NHOs årskonferanse i januar.
Regjeringen og Stortingspolitikerne har
imidlertid selv bevilget seg en langt mer lukrativ
innskuddspensjon enn den ”folk flest” får. Der
bedrifter maks kan sette av åtte prosent av en
ansatts lønn i innskuddspensjon, kan Stortinget
sette av hele 24 prosent til statsråder og
Stortingspolitikere.
Regjeringen skulle avvikle driftspensjonen
til politikerne, men valgte å gjøre så små
endringer at pensjonsordningen i realiteten ble
videreført. Da lovforslaget kom i 2010, droppet
regjeringen, i følge Dagens Næringsliv, å endre
hovedinnholdet i pensjonsordningen som gir full
pensjon etter seks år som statsråd og tolv år som
stortingsrepresentant.
Regjeringen brukte dessuten to år ekstra på
saksbehandlingen. Forsinkelsen fører ifølge HegnarOnline
til at Stoltenberg, Kristin Halvorsen
og Trond Giske kan få inntil 1,1 mill. kr. hver i
ekstra pensjon.
pensjon er komplisert
Pensjon er en komplisert saksmaterie der få
kjenner og forstår reglene fullt ut. Toppsjefene
sitter imidlertid vanligvis på lukrative ytelsesbaserte
pensjonsordninger og er dermed sikret
en fast ytelse etter pensjonsalderen, til forskjell
fra den innskuddsbaserte pensjonsordningen de
ønsker å få sine ansatte over på.
Ingen av toppsjefene som er nevnt i denne
artikkelen kommer til å savne økonomisk
handlefrihet i alderdommen, og pensjonsbråket
i Statoil har vist hvor stor kontrasten er mellom
selskapets toppledere og den ”vanlige” sokkelarbeideren.
ytelsesbasert vs. innskuddsbasert pensjon
Ytelsesbasert: Avtale som sikrer arbeidstakeren en fast, årlig ytelse etter at vedkommende
går av. Beløpet betales ut av bedriftens egen kasse og baserer seg ofte på en prosentsats av
lønnen vedkommende har ved oppnådd pensjonsalder. Slike pensjonsavtaler inngås gjerne
når en person tiltrer, og lønnshopp underveis kan gjøre den smertelig dyr når toppsjefen trer
av mange år senere. Kjennetegnes ofte av lavere pensjonsalder og mange ganger kortere
opptjeningstid enn 30 år for å få full pensjon.
Innskuddsbasert: Arbeidsgiver betaler inn en viss prosent av lønnsutgiftene som årlig
premie til en selvstendig juridisk enhet. Der stopper bedriftens ansvar – og dette frister flere
og flere til å gå over fra ytelse til innskudd. Pengene står på en konto, og den ansatte har
stor frihet til å forvalte midlene, men kan ikke ta de ut. Pensjonens størrelse vil avhenge av
innbetalingene og avkastningen på de innbetalte pensjonspremiene.
Kilde: Kapital 9/12
Lederne • SeP 2012 15