rapport_mussp_online

tilstøtende beinmarg i virvlene, med blant annet økt væskeansamling, inflammasjon, innvekst av smertefibre
og økt gjennomblødning. Forandringene kan finnes hos opptil 40 % av dem med skivedegenerasjon og
ryggsmerter, mot 5 % hos ryggfriske kontroller. Pasientene har ofte mye smerter og som gjerne forverrer
seg med fysisk aktivitet og trening. Genetiske faktorer antas som viktig risikofaktor for Modic-forandringer.
Hvor stor betydningen er av slike forandringer i det totale årsaksbildet er uavklart.
I en oversiktsartikkel om faktorer som påvirker sykefravær hos pasienter, er personlige holdninger og
mestringsegenskaper, samt arbeidsplassens holdninger og muligheter for tilpasninger de viktigste faktorer
som ble funnet i litteraturen [74].
Det er beskrevet at svært mange vil få tilbakevendende episoder med ryggsmerter og opptil 73 % kan ha
tilbakefall i løpet av et år [75]. Det er vist at for pasienter med ryggsmerter av kortere varighet enn 3 døgn og
som har sin første episode med ryggsmerter, er prognosen svært god [76;77].
I befolkningsundersøkelsen fra Ullensaker fant man at lokaliserte ryggsmerter ikke predikerte
langtidssykefravær fire år senere, mens ryggsmerter i kombinasjon med mer utbredte muskel- og
skjelettplager hadde god prediksjonskraft [78].
Når det gjelder årsaker og risikofaktorer for rygglidelser er det vanlig å oppfatte disse som multifaktorielle.
Faktorene kan være psykososiale, livsstils- og yrkesrelaterte, vaskulære og genetiske [79;80]. Tvillingstudier
tyder på at genetiske faktorer har betydning for skivedegenerasjon, mens fysisk belastning har mindre
betydning [79]. Faktorer som røyking, betydelig overvekt og lite mosjon er belyst i flere studier med noe
sprikende resultater med hensyn til betydning for ryggplager. Mye løfting, vridning, ensformig arbeid,
helkroppsvibrasjon, samt mistrivsel i jobbsituasjonen er vist å være assosiert med økt rapportering av
ryggplager [61;81].
Befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viste blant annet at jo lenger utdanning dess færre meldte om
korsryggsplager [61]. Også hos dem som trente på fritiden var det færre som hadde ryggplager. Færre ikkerøykere
meldte om smerter, sammenliknet med dem som hadde røykt eller røykte fremdeles.
En annen måte å liste opp årsaker og risikofaktorer på, er slik det er gjort i nasjonale retningslinjer i form
av røde, gule og grønne flagg [28]. Rødt flagg betyr varselfaktorer vedrørende mulig alvorlig underliggende
patologi (gjelder 1-5 % av ryggpasienter som oppsøker lege), gult flagg er risikofaktorer for å utvikle mer
langvarige ryggplager (hovedsakelig psykososiale) og grønt flagg er faktorer som gir grunn til å forvente
hurtig bedring/symptomfrihet.
29