rapport_mussp_online

38
Andre revmatiske og leddgiktlignende sykdommer
Det finnes flere typer av leddgiktliknende sykdommer som er forholdsvis sjeldne hver for seg, men som samlet
gruppe utgjør en ikke ubetydelig andel av revmatiske pasienter. Vi har norske tall på forekomst for noen
av disse sykdommene, og det er spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet de ulike revmatiske sykdommenes
forekomst har blitt kartlagt. Noen av de minst sjeldne av disse sykdommene nevnes kort her:
Sjøgrens syndrom er en revmatisk sykdom som i tillegg til leddsmerter gir uttalt tørrhet i slimhinner. Det er
funnet en prevalens på 50 av 100 000 innbyggere på Sør-Vestlandet, noe som tilsvarer 2 500 personer med
Sjøgrens syndrom på landsbasis [134].
Systemisk Lupus Erytematosus (SLE) er en autoimmun revmatisk sykdom som rammer både ledd, hud og
indre organer. Det er 3 nye tilfeller per 100 000 innbyggere som tilsvarer 150 nye tilfeller per år i Norge. SLE
oppstår oftest hos kvinner mellom 30 og 49 år. Punkt-prevalensen av SLE var 1. januar 2007 i Nord-Norge 64
personer per 100 000 innbyggere som tilsvarer 3 200 personer på landsbasis.
Wegeners granulomatose er betennelse i små blodårer (vaskulitter) som gir sykdom i indre organer som
luftveier og nyrer, og ikke alltid så mye ledd- eller muskelsmerter. Det er 60 nye tilfeller i Norge i året og 500
pasienter med denne sykdommen på landsbasis [135].
Artrose/degenerativ leddsykdom, ”slitasjegikt”
Artrose er sykdom i ledd og som kan ramme alle bevegelige ledd, men er vanligst i hånd, hofte og kne [136].
Sykdommen rammer først og fremst leddbrusken og er den hyppigst forekommende leddsykdommen etter
60-års alderen [9]. Tilstanden kalles fortsatt av mange slitasjegikt, men dette er en betegnelse som er uheldig
fordi den indikerer at artrose skyldes slitasje av leddet, men dette er det uenighet om. Symptomer på artrose
er smerter (ofte om natten), hevelse, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Morgenstivhet er vanlig ved
artrose, men denne varer som regel kortere (under 30 minutter) enn ved leddgikt.
Synlige forandringer på røntgen kommer ofte først når sykdommen har vart i lengre tid. Noen ganger kan det
imidlertid være betydelige artroseforandringer på røntgen uten smerter. Man vet ikke hvorfor det er så svak
sammenheng mellom alvorlighetsgraden ved bildediagnostikk og symptomene ved artrose, og heller ikke
hvorfor det er så store individuelle variasjoner i forløp og smerteintensitet ved artrose.
Hvis det foreligger artrose på mer enn tre steder blir det ofte benevnt som generalisert artrose eller polyartrose.
Ved generalisert artrose er det vanlig med affeksjon av fingerledd, rygg, nakke, knær og stortærnes grunnledd.
Forekomst
Selvrapportert artrose ble undersøkt i den voksne befolkningen mellom 24 og 76 år i Ullensaker i 2004.
Deltagerne i denne befolkningsundersøkelsen ble spurt om de hadde fått stilt diagnosen artrose i hofte, kne