rapport_mussp_online

Bekhterevs sykdom kalles stadig oftere ankyloserende spondylitt (tilstivnende betennelse i ryggsøylen), og
er den vanligste sykdommen i en gruppe sykdommer som kalles spondyloartritter (betennelse i leddene
i ryggsøylen). Spondyloartritter rammer først og fremst ledd i ryggen og bekkenet, men immunprosessen
kan også ramme andre ledd. Andre spondyloartritter er reaktiv artritt, Reiters syndrom og psoriasisartritt.
Spondyloartritt er forbundet med inflammatorisk tarmsykdom.
Forekomst
Insidensen i Nord-Norge er funnet å være omtrent 8 nye tilfeller per 100 000 innbyggere [118], noe som
tilsvarer omtrent 400 nye tilfeller per år i Norge. Prevalensen (antall som har sykdommen ved et gitt
tidspunkt) er omkring 0,3 % i samme undersøkelse [118]. Det tilsvarer omtrent 15 000 personer i Norge med
Bekhterevs sykdom.
Det er en klar sammenheng mellom vevstypen HLA-B27 og Bekhterevs sykdom. Omtrent 95 % av pasienter
med Bekhterevs har denne vevstypen mot 10 % i den generelle befolkningen. Sammenholder man tallene
for prevalens av sykdommen og vevstypen betyr det at selv om det er stor overhyppighet av sykdommen ved
HLA-B27, er det likevel bare omtrent en av tretti personer med denne vevstypen som utvikler Bekhterevs
sykdom i løpet av livet.
I 2009 og 2011 ble det publisert nye klassifikasjonskriterier for aksial og perifer spondyloartritt [119;120].
Målet med disse kriteriene er å kunne stille diagnosen og starte behandling tidlig i sykdomsforløpet, det vil si
før man kan påvise radiografiske forandringer i iliosacralleddene. Derfor operer man nå med en egen kategori
av spondyloartritt, ikke-radiografisk aksial spondyloartritt, hvor man baserer diagnosen på forandringer i
iliosacralledd ved MR-undersøkelse eller på en kombinasjon av HLA-B27 og typiske kliniske symptomer og
funn. Bruk av betegnelsen Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt forutsetter formelt at man skal
ha påvist forandringer i iliosacralledd ved vanlig røntgenundersøkelse.
Konsekvenser
Symptomenes alvorlighetsgrad varierer og omtrent halvparten er alvorlig rammet, men det er også mange
som har lite symptomer. Som ved andre betennelsesaktige revmatiske sykdommer påvirkes livskvalitet og
funksjonsevne negativt [121]. I tillegg til leddsmertene er utmattelse/økt trettbarhet (fatigue) ofte en sentral
faktor i symptombildet sammen med nedsatt funksjonsevne [122].
Det er indikasjoner på at Bekhterevs sykdom oftere gir uførhet i Norge enn i mange andre land, og etter vel
20 års sykdomsvarighet var nesten halvparten uføre i en norsk undersøkelse [123].
Årsaker, risikofaktorer og forløp
Årsaken til Bekhterevs sykdom er ukjent, men både arvelige og miljømessige faktorer spiller inn. Menn har
sykdommen 2-3 ganger hyppigere enn kvinner. Sykdommen oppstår oftest før 40-års alder, gjennomsnittlig
debutalder er 26 år [16]. Det er ved Bekhterevs sykdom som ved leddgikt viktig å komme i gang med
behandling tidlig. Dette gjelder både fysisk aktivitet for å hindre tilstivning og muligheten for å bruke
moderne biologiske legemidler.
35