Tema: Økonomer og språk - Samfunnsøkonomene

More documents

Recommendations

Info

. . . Husk Forskermøtet 6. - 7. januar 2004 NTNU Trondheim
NR. 6 – 2003 - 57. ÅRG I dette nummer... INTERVJU 4 LEO A. GRÜNFELD: Intervju med Knut Anton Mork og Harald Magnus Andreassen DEBATT 9 EINAR FORSBAK: Handlingsvegringsregel? AKTUELLE KOMMENTARER 11 TERJE HANSEN: Sparing i bank – Et skatteparadis eller et skatteran? TEMA: ØKONOMER OG SPRÅK 15 KARINE NYBORG: Fra tørt og korrekt – til kreativt, men slurvete? Norske økonomer som fortellere 19 AGNAR SANDMO: Samfunnsøkonomer som skribenter 22 SIGVE TJØTTA: Økonomi – fag og retorikk 25 BERIT VON DER LIPPE: Metaforens potens – og impotens – i økonomisk språkbruk ARTIKLER 31 GAUTE TORSVIK: Incentiv på arbeidsplassen MÅNEDENS BOK 39 Menneskenatur og sosial struktur av Gaute Torsvik. Anmeldt av Jon Hovi 42 NEKROLOG Tor Jakob Klette Forsidebilde: © Harri Tahvanainen / Gorilla / Samfoto ØKONOMISK FORUM ISSN 1502-6108 Kommunevalg og kommunale valg Oppslutningen ved kommune- og fylkestingsvalgene har gått nedover siden midten av 1960-tallet. Ved forrige kommunevalg var valgdeltakelsen 60,4%, mens 56,8% av de stemmeberettigede avla stemme ved forrige fylkestingsvalg. Valgforskere frykter at vi nærmer oss en valgdeltakelse helt ned mot 50% ved lokalvalgene. En mulig forklaring på den lave valgdeltakelsen kunne være at den enkelte stemme betyr så lite at det ikke er verdt bryet å gå til valglokalet. Men hvis dette var årsaken, ville en forvente enda lavere deltakelse ved stortingsvalg. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Deltakelsen ved stortingsvalgene har riktignok gått ned, men i 2001 var likevel oppslutningen 75,5%. Ved kommunevalg har dessuten velgerne hatt direkte innflytelse på personsammensetningen ved kumulering og ved å stryke kandidater fra listen. Dette skulle isolert sett gi insentiv til høyere valgdeltakelse ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Kommunene har et formelt ansvar for produksjon av viktige offentlige tjenester. Kommunenes (inklusive fylkeskommunenes) andel av de totale offentlige utgifter var i 2001 over 60%. Er den lave valgdeltakelsen et utslag av at kommunale og fylkeskommunale aktiviteter er uten interesse for velgerne? Neppe! Vi har et bestemt inntrykk av at den stemmeberettigede del av befolkningen er svært opptatt av så vel tilgangen som kvaliteten på kommunale tjenester som barnehage, grunnskole, eldreomsorg og kommunal infrastruktur. Begrunnelsen for desentralisering av offentlig sektor er i første rekke at ulike lokale aktiviteter skal kunne tilpasses lokale preferanser, behov og kostnader. Filosofien er at ulike kommuner skal ha anledning til å velge ulike løsninger og prioriteringer. Det grunnleggende spørsmålet i denne sammenheng er imidlertid: Hvor stor er den reelle handlefriheten for lokale beslutningsorganer? Kommunenes muligheter til å påvirke egne inntekter er begrenset på grunn av tak på kommunale skattesatser. Reformer de siste årene innebærer at viktige kommunale aktiviteter i stor grad bindes som følge av vedtak om felles nasjonal standard. Et aktuelt eksempel er barnehageforliket som langt på vei innebærer standardisering av det kommunale barnehagetilbudet. Lokaldemokratiet kan oppleves å ha lite handlingsrom og derfor liten mening. Mot denne bakgrunn er det kanskje ikke så merkelig at interessen for lokalvalgene er relativt laber. Det underliggende spørsmålet gjelder valg av modell for organisering av offentlig sektor. En kan velge en desentralisert løsning med høy grad av kommunal autonomi uten detaljregulering av kommunale aktiviteter. Kommunepolitikerne fatter viktige beslutninger som har betydning lokalt og lokaldemokratiet blir reelt. Dersom sentrale myndigheter ikke liker kommunenes egne disposisjoner kan en velge en «direktoratmodell» der kommunene er rene tjenesteprodusenter mens sentrale myndigheter har det formelle og reelle ansvar. Dagens system innebærer en sammenblanding med uklare ansvarsforfold og betydelig frustrasjon lokalt. ØKONOMISK FORUM NR. 6 2003 3
Page 1: NR 6 - SEPTEMBER 2003 - 57. ÅRG. T
Page 5 and 6: til oppgangen i aksjemarkedet på s
Page 7 and 8: KAM: Nei dette må nyanseres noe. F
Page 9 and 10: ■ ■ ■ EINAR FORSBAK: Spareban
Page 11 and 12: ■ ■ ■ TERJE HANSEN: Innlednin
Page 13 and 14: pensjonist. Et sparealternativ for
Page 15 and 16: ■ ■ ■ KARINE NYBORG: Innledni
Page 17 and 18: økonomi. Før dette kunne man ta d
Page 19 and 20: ■ ■ ■ AGNAR SANDMO: Hva er en
Page 21 and 22: der nå i akademiske miljøer over
Page 23 and 24: til når og hvorfor, tar jeg her ut
Page 25 and 26: ■ ■ ■ BERIT VON DER LIPPE: In
Page 27 and 28: mekaniske verdensbildet nærværend
Page 29 and 30: kvelende metaforisk prosess, er å
Page 31 and 32: ■ ■ ■ GAUTE TORSVIK: Fyrst di
Page 33 and 34: som let seg falsifisera, lyt me pre
Page 35 and 36: Me ser at når me utvidar prinsipal
Page 37 and 38: Kritikken som peikar på at økonom
Page 39 and 40: Gaute Torsvik: MENNESKENATUR OG SOS
Page 41 and 42: handlingsalternativer. De kan også
Page 43 and 44: Nekrolog Tor Jakob var en internasj

Tema: Økonomer og språk - Samfunnsøkonomene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?