Tema: Økonomer og språk - Samfunnsøkonomene

NR. 6 – 2003 - 57. ÅRG
I dette nummer...
INTERVJU
4
LEO A. GRÜNFELD:
Intervju med Knut Anton Mork og
Harald Magnus Andreassen
DEBATT
9
EINAR FORSBAK:
Handlingsvegringsregel?
AKTUELLE KOMMENTARER
11
TERJE HANSEN:
Sparing i bank – Et skatteparadis eller
et skatteran?
TEMA: ØKONOMER OG SPRÅK
15
KARINE NYBORG:
Fra tørt og korrekt – til kreativt,
men slurvete?
Norske økonomer som fortellere
19
AGNAR SANDMO:
Samfunnsøkonomer som skribenter
22
SIGVE TJØTTA:
Økonomi – fag og retorikk
25
BERIT VON DER LIPPE:
Metaforens potens – og impotens
– i økonomisk språkbruk
ARTIKLER
31
GAUTE TORSVIK:
Incentiv på arbeidsplassen
MÅNEDENS BOK
39
Menneskenatur og sosial struktur av
Gaute Torsvik. Anmeldt av Jon Hovi
42
NEKROLOG
Tor Jakob Klette
Forsidebilde: © Harri Tahvanainen /
Gorilla / Samfoto
ØKONOMISK FORUM
ISSN 1502-6108
Kommunevalg
og kommunale valg
Oppslutningen ved kommune- og fylkestingsvalgene har gått nedover siden
midten av 1960-tallet. Ved forrige kommunevalg var valgdeltakelsen 60,4%,
mens 56,8% av de stemmeberettigede avla stemme ved forrige fylkestingsvalg.
Valgforskere frykter at vi nærmer oss en valgdeltakelse helt ned mot 50% ved
lokalvalgene.
En mulig forklaring på den lave valgdeltakelsen kunne være at den enkelte
stemme betyr så lite at det ikke er verdt bryet å gå til valglokalet. Men hvis dette
var årsaken, ville en forvente enda lavere deltakelse ved stortingsvalg. Dette er
imidlertid ikke tilfelle. Deltakelsen ved stortingsvalgene har riktignok gått ned,
men i 2001 var likevel oppslutningen 75,5%. Ved kommunevalg har dessuten
velgerne hatt direkte innflytelse på personsammensetningen ved kumulering og
ved å stryke kandidater fra listen. Dette skulle isolert sett gi insentiv til høyere
valgdeltakelse ved lokalvalg enn ved stortingsvalg.
Kommunene har et formelt ansvar for produksjon av viktige offentlige tjenester.
Kommunenes (inklusive fylkeskommunenes) andel av de totale offentlige utgifter
var i 2001 over 60%. Er den lave valgdeltakelsen et utslag av at kommunale og
fylkeskommunale aktiviteter er uten interesse for velgerne? Neppe! Vi har et
bestemt inntrykk av at den stemmeberettigede del av befolkningen er svært
opptatt av så vel tilgangen som kvaliteten på kommunale tjenester som
barnehage, grunnskole, eldreomsorg og kommunal infrastruktur.
Begrunnelsen for desentralisering av offentlig sektor er i første rekke at ulike
lokale aktiviteter skal kunne tilpasses lokale preferanser, behov og kostnader.
Filosofien er at ulike kommuner skal ha anledning til å velge ulike løsninger og
prioriteringer. Det grunnleggende spørsmålet i denne sammenheng er imidlertid:
Hvor stor er den reelle handlefriheten for lokale beslutningsorganer?
Kommunenes muligheter til å påvirke egne inntekter er begrenset på grunn av tak
på kommunale skattesatser. Reformer de siste årene innebærer at viktige
kommunale aktiviteter i stor grad bindes som følge av vedtak om felles nasjonal
standard. Et aktuelt eksempel er barnehageforliket som langt på vei innebærer
standardisering av det kommunale barnehagetilbudet. Lokaldemokratiet kan
oppleves å ha lite handlingsrom og derfor liten mening. Mot denne bakgrunn er
det kanskje ikke så merkelig at interessen for lokalvalgene er relativt laber.
Det underliggende spørsmålet gjelder valg av modell for organisering av offentlig
sektor. En kan velge en desentralisert løsning med høy grad av kommunal
autonomi uten detaljregulering av kommunale aktiviteter. Kommunepolitikerne
fatter viktige beslutninger som har betydning lokalt og lokaldemokratiet blir reelt.
Dersom sentrale myndigheter ikke liker kommunenes egne disposisjoner kan en
velge en «direktoratmodell» der kommunene er rene tjenesteprodusenter mens
sentrale myndigheter har det formelle og reelle ansvar. Dagens system innebærer
en sammenblanding med uklare ansvarsforfold og betydelig frustrasjon lokalt.
ØKONOMISK FORUM NR. 6 2003
3