Veterinærvesenet 1957 - SSB

16
lige Norge. Epizootien kan ikke karakteriseres som ondartet. Hundeeierne har
vært raske til å la sine hunder vaksinere og dette har utvilsomt vært hovedårsaken
til at epizootien ebbet ut tidlig pa høsten. Bare sporadiske tilfelle opptrådte
de siste måneder av året.
Under en slik epizooti vet en av erfaring hvor viktig det er at pelsdyrfarmene
isoleres effektivt for kontakt med hundebestanden i området. Et utbrudd
av hvalpesjuke i en minkbesetning i Østfold tydet imidlertid på en viss
svikt i isolasjonen. Utbruddet innskrenket seg til én besetning.
Smittsom nysesjuke hos gris er påvist i flere tilfelle spredt over hele områ,det,
men det er vesentlig gjennom innsendt trynemateriale at sjukdommen er diagnostisert.
De kliniske påvisbare tilfelle av nysesjuke blir mer og mer sjelden.
Den videre bekjempelse av smittsom nysesjuke i våre avlsbesetninger er helt
avhengig av en systematisk undersøkelse av innsendt trynemateriale fra griser
som slaktes. Det møter på visse vansker a fa, besetningseierne til å forstå betydningen
av dette.
Smittsom hostesjuke hos gris med lungekomplikasjoner er fortsatt et betydelig
problem, spesielt i besetninger som driver med ensidig fleskeproduksjon med
oppkjøp av smågris fra mange forskjellige kanter.
Bruken av kunstig inseminasjon i svine-avlen har fortsatt, men en har inntrykk
av at metoden ennå ikke er så gjennomprøvet at resultatene kan sis
være tilfredsstillende. Det forsøksarbeid som er i gang pa Veterinærhøgskolen
for utbedring av metoden vil forhåpentlig eliminere flere av de problemer som
i dag knytter seg til bruken av metoden. Fra flere hold er det framhevet at bruk
av kunstig sædoverføring vil være et vesentlig bidrag i kampen mot smittsomme
grisesjukdommer, bl. a. smittsom nysesjuke. I noen grad er dette selvsagt riktig
men den største potensielle smittekilde ved nysesjuken vil utvilsomt fortsatt
være purkene vis a vis smågrisene.
Smittsom hestehoste har opptrådt spredt over hele Østlandet. Også blant
avlshoppene i hesteavlssentrene har sjukdommen vist seg, men den har hatt
et relativt godartet forløp og det er ikke meldt om komplikasjoner.
Ved siden av smittsom mastitt som fortsatt påfører husdyrbruket betydelige
tap, er det smittsom enteritt («handelsfjossjuke») og ringorm som har gjort seg
mest gjeldende i storfebesetningen av de mildere smittsomme sjukdommer.
De praktiserende veterinærer i Østfold har meldt om vibriose i en del storfebesetninger.
Det synes imidlertid ikke å dreie seg om et regulært utbrudd av
denne sjukdom. Nærmere undersøkelser som er foretatt kunne tyde på at det
dreier seg om eldre dyr som har hatt smitten latent i lengre tid.
Pasteurellose hos lam anses i regel ikke å ha særlig stor smitte-effekt, men
fra Alvdal er meldt om et utbrudd med stor smitteevne og stor dø cllighet. Mens
antibiotika ikke syntes å ha noen virkning, ga vanlig pasteurellaserum god effekt.
I fjellbygdene over Østlandet er det meldt om en betydelig utbredelse av
smittsom øyenbetennelse hos sau. Sjukdommen har i en del tilfelle vært meget
plagsom. Da sjukdommen i regel brer seg på fjellbeite er det vanskelig å etablere
en planmessig og individuell behandling. De praktiserende veterinærer mener
at det fremkommer langt flere tilfelle enn det som blir innberettet.
Akutt mastitt hos sau påtreffes hyppig av veterinæren som praktiserer i
sauedistrikter. Primært har denne sjukdom ofte sitt utgangspunkt i det meget
alminnelige, smittsomme verrucøse-vesiculøse munnutslett hos lam som gjennom
patting overføres til mordyrets jur og spener og derigjennom legger veien
åpen for jurinfeksjoner. Er først utslettet til stede hos lammene, er det meget
vanskelig å iverksette rasjonelle behandl ngstiltak utover en rent symptomatisk