Veterinærvesenet 1957 - SSB

18
å være tilfredsstillende. På grunn av at melken er et særlig sårbart objekt for
både infeksjon og smaksdivergenser og da en vesentlig del av melken her i
landet omsettes som konsummelk, er det av vesentlig betydning at forholdene
på produksjonsstedet legges best mulig til rette for å hindre at melken utsettes
for skadelige ytre påvirkninger.
Fylkesveterinæren f or Vest-Norge.
Ingen av de store husdyrfarsotter har opptrådt i de 3 fylker i 1957 og helsetilstandene
blant husdyra må stort sett karakteriseres som god.
Av de ondartede husdyrsjukdommer er det bare raslesjuke og bråsott som
har vært innberettet med omtrent samme antall som åra før. Det har vært forsøkt
vaksinasjon mot raslesjuke (distr.vet. Tveit, Norheimsund) hos ungdyr som
skulle sendes på notorisk raslesjuke-infiserte fjellbeiter, men resultatene har ikke
vært sårlig oppmuntrende. Det er videre vanskelig å få brent raslesjukekadaverne
på tilfredsstillende måte i fjellet og det faller ofte kostbart.
Som pekt på i tidligere årsmeldinger blir utvilsomt bare en del av bråsotttilfellene
hos sau innberettet. Foruten ren neglisjering av lovens bestemmelse
på dette punkt, tør det for en del også bero på vanskeligheten med en kliniskpatologisk
differensialdiagnose mellom mer eller mindre typisk bråsott og øvrige
anaerobe enterotoksemier. Vaksinasjon mot bråsott drives fremdeles i stort
omfang i Rogaland, mindre i Hordaland og bare i liten utstrekning i Sogn og
Fjordane. Profylaktisk serumbehandling mot anaerobe bacillære enterotoksemier
fortsetter.
Av de mildere smittsomme husdyrsjukdommer er det i første rekke ringorm
som påkaller oppmerksomheten. Den har hatt stor utbredelse i området
i 1957, og foruten hos storfe, som er det mest vanlige, er den også rapportert
hos katt og hund (Stavanger) med overføring til mennesker.
Ute i distriktene er overføring til mennesker ikke uvanlig, til dels med ganske
svære og ondartede angrep. Med smittespredningsfaren som er forbundet med
bruk av lagsokser, hud- (klypping) og hov-pleie (ambulerende klauvskjærer),
husdyrutstillinger og sams beiter m. v., er denne lidelse - med sin hardnakkethet
mot behandling og vanskelige profylakse - for tida trolig den mest utbredte,
vanskeligste og mest «ondartede» husdyrsjukdom vi har å kjempe mot.
Med hensyn til fjørfetuberkulosen er det framleis Rogaland som har de
aller fleste nysmittede besetninger.
Antall behandlede sjukdomstilfelle synes å være stigende og hos storfe er
det framleis forstyrrelser i forbindelse med drektighet, fødsel og laktasjon,
speneskader og jurbetennelse som dominerer.
Hostesjuken og nysesjuken hos svin er utvilsomt på retur, takket være
stigende interesse blant oppdretterne til å søke unngå dem ved innkjøp av dyr
m. v. Svinhusa er fra et sanitært og hygienisk synspunkt ofte dårlige. Men interessen
for svineavl er stigende og med den synes en å merke en større omtanke
for hus og hygiene. A. oppnå vilkår for sertifikat for svinebesetninger derimot
går det smått. Ved beretningsårets utløp var det således ingen besetninger i
noen av de 3 fylkene som hadde sertifikat.Kontrollen med en del avlsbesetfinger
fortsetter.
Sola oksestasjon har i beretningsåret arbeidet tilfredsstillende og interessen
for kunstig inseminasjon hos storfe er stigende, først og fremst i Rogaland, men
også i Hordaland.