Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

ang-ripes av isen ved en eventuell ny isgang. Det tok lang tid før man
var . .kommet så langt at den nye brua kunne legges i ett spenn fra bredd
til bredd.
I 1899 var endelig brua ferdig og fikk sin prøvebelastning. Denne bestod
i at 1000 kg sand pr. lengdemeter ble kjørt på brua i hele dens lengde,
nemlig 63 m. Det ble altså .en samlet sandmasse på 63 tonn. Spennet sa es
å være det lengste nordenfor Trondheim den gang.
Det ble for anledningen nedlagt forbud mot kjøring over brua så lenge
den stod under belastning. Men i denne tiden var nettopp flere av fiskerne
kommet fra Breivik og ville naturligvis komme fra Sørkjosen snarest
mulig. Fisket hadde vært godt. og humøret var ennå bedre. Hvorvidt
dette skyldtes det gode fisket, den nye brua de hadde fått eller de halvtømte
flaskene i båthusene, ja, se det vet man ikke i dag. Men det vet
man at kjøreforbudet eksisterte ikke den dagen for fiskerne. De kjørte
nemlig i fullt sprang over brua, seks hester i rekke og rad, og brua bestod
med glans både den ordinære belastning og det ekstraordinære bidrag det
gode humøret hadde gitt.
Som beregnet gav brua seg bare en halv tomme under vekten over den,
og sprang tilbake så snart sanden ble fjernet.
Siden den gang er meget både vann og is gått i havet, og brua har opplevd
mangen isgang i de årene som er gått siden den ble bygd. Det største
og farligste angrep på den foregikk i 1917, men også det foregikk uten
minste skade på kar og bruspenn. Det siste er imidlertid senere blitt ramponert
av tyskerne under krigen. Derfor er nå den høyst tillatte vekt satt
til bare 3000 kg under sakte fart. At den imidlertid tåler en kraftigere
påkjenning, viser følgende episode:
En Finnmarks-bil. lastet med en 12 tonns bulldozer kom kjørende sydover
uten at sjåføren angivelig på forhånd kjente til broens reduserte
bæreevne før han kom fram til brustedet. Han forserte imidlertid overgangen
uten at det i minste måte syntes å influere på brua. Den hadde
nok i tyskertiden hatt verre påkjenning enn i dette tilfelle. Det skal derfor
sies til brubyggernes ros at hadde de gjort en tabbe, og skortet det på
forutseenhet i første omgang, var de i annen blitt klok av skade og hadde
fått anledning til å vise at teknikken nok var i orden også den gang.
Da den nye brua ved Lyngsmark, som før nevnt, stod oppført 1899,
ble en stor del av dalen åpnet for trafikk. Og da hele anlegget Sørkjos­
Vinnelys stod ferdig i 1904, hadde størsteparten av bygdens befolkning
fått en lettere og hurtigere forbindelse med sjøen, dampskipsekspedisjonen,
butikkene osv.
68
Darrisbnza med Rai/kampen.
Allerede på et tidligere tidspunkt hadde man fått øynene opp for veiens
mangesidige betydning, og derfor strømmer da også veikravene inn slag
i slag.
I 1899 anmoder man amtsingeniøren om å foreta kalkulasjon av veianlegget
Lyngsmark-Nordkjos. I 1904 bevilger herredsstyret kr. 400,til
en mindre veiforbindelse mellom Bakkeby i Nordreisa og RaveIseidet
i Skjervøy sogn, i flukt med dette sogns veianlegg inne i Rotsund. Samtidig
bevilges kr. 1500,- til veianlegg i Storvik. I 1908 bevilges kr. 200,til
et stykke vei under Svartfossberget, samt kr. -'100,·- til veien Lyngsmark-kirken.
Og i 1918 er følgende veiplaner på tapetet:
l. Dorisjok-Bilto med bru over Reisaelva ved Doris.
2. Omlegging av veien Røyelen-Dorisjokk. samt pukksetting av veien
Sorkjosen-Røyelen.
3. Lyngsmark-Kildal øvre med bru over Reisaelva.I
4. Sørkjosen-Skjervøy grense med arm til Bakkeby.
1 Denne plan ble dog forandret derhen at veien hk bygd i fortsettelse mcd linjen
Nordreisa hrll-ElvE'vold. og vid!"rc oppover med bru over Samllelse!va. F. a.
69