Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

eller 9.4 pr. år i gjennomsnitt. og fra 1900-1910 med en tilvekst av
kun 58 mennesker eller bare 5.8 individer pr. år i gjennomsnitt.
Den neste tiårsperiode. 1910-1920. er folketilveksten noenlunde
normal. idet den årlige tilvekst i dette tidsrom er 22.4 individer i gjennomsnitt.
Men var folketilveksten normal. kan ikke det samme sies om næringslivet
og den økonomiske tilstand. For i dette tidsrom kom den første
verdenskrig (1914--18) og snudde opp-ned på alle tilvante begreper,
og skapte kaos i alle næringslivets forhold.
Først kom pengeflommen som gjorde alle mann rike, men også yre og
leJtsindige med hensyn til gjeldsbetaling. og især med penger. Deretter
kom depresjonen, som i likhet med Egyptens 7 magre år åt opp alt fra
de forutgående fete. og mer enn det.
Nordreisa greidde seg visst ganske bra de første 5-6 år av drepresjonstiden.
iallfall etter ligningsansettelsene å dømme. Mens således den
gjennomsnittlige antatte inntekt det siste krigsåret utgjorde kr. 397,86
pr. skatt yder, nådde den først i 1924 sitt maksimum med kr. 463,19 pr
skatt yder. 1 Dette kan vel synes rart da også bankene i denne tiden
ramler over ende, den ene etter den annen over hele landet, og hele
verdensøkonomien synes å være i vill uorden.
Men takket være en mengde stats- og kommunalforanstaltninger, forvaltet
aven innsiktsfull. erfaren og dyktig ordfører for Nordreisas
vedkommende. var bygdefolkets økonomiske stilling i denne tiden
ganske bra.
Blant de foranstaltninger, som også kom vår bygd tilgode, skal her
nevnes:
1. P r o v i ant e r ing s råd e t. opprettet umiddelbart etter krigens
utbrudd. Det skulle skaffe livsviktige varer på billigste og beste
måte. Mens mange utenbygds provianteringsråd ble avviklet med større
eller mindre underskott, kunne denne virksomhet for Nordreisas vedkommende
avsluttes med et overskott pr. 15/12 1923 på kr. 33.637,83.
Ordføreren var selv formann i provianteringsrådet.
2. Dyr tid sne v n d a, valgt 1918. Kommunen fikk dV statsmidler
avstått kr. 20.000,- til utdeling av dyrtidsbidrag. Dessuten landsrneI
til salg for billig pris.
3. E l v e for by gni n g. Såvel hoved- som bielvene Røyel- og
1 Hvor stor denne inntekt har vært pr. skattyter, kan dessverre ikke n5 konstateres.
da ligningsarkive.t ble borte under evakueringen.
82
Elvebåt og tjæretlåte, Kirkestilla ved Sarae!ven, Nordreisa.
Doriselva hadde i flomtiden gravd i den løse sandjorden gjennom flere år.
Særlig truet hovedelven med å rasere hele gårdsbruk både ved Baskabut.
øya og mange andre gårder på strekningen Tømmernes--Lyngsmark.
Tanken om elveforbygning var oppe allerede i 1912. men først i 1919, da
også Nordreisa bru var kommet i faresonen. nådde man så langt at herredets
forpliktelser likeoverfor staten i denne sak ble utformet i detaljer.
og at planen således i sin helhet kunne bli vedtatt i 1920. I 1922 ble det
bevilget kr. 40.000,-. Imidlertid har senere utrasninger hatt nye bevilgninger
og forbygninger til følge.
4. Nød s arb eid e r. I 1922 tilbys herredet som lån kr. 25.000,mot
at det blir delt mellom de forskjellige arbeidsanlegg innen herredet.
Allerede året i forveien hadde herredsstyret bevilget forskottsvis «1/' 3 av
1/10»' altså l/3D, som nødsarbeid på riksveien «fra Sørkjosen til Skjervøy
grense på Sokkelvikfjellet». Denne veistrekning ble kalkulert til
kr. 300.000,-.
5. Ned s kri v ni ngs b i dra g p å hus b y gni n g e r. 1'1924
fikk herredsstyret kr. 13.500,---'-' til fordeling mellom de mest trengende
innen herredet.
Det er klart at alle disse bevilgninger i et så kort tidsrom måtte gi
stor pengeinngang til bygden.
83