Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett
Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett
Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
søker lyset og gjerne står stille under det. Dette jernstativet kalles<br />
<strong>på</strong> finsk Parila (barilal. De to mennene gikk altså i land ved Nikolais<br />
støe, tok sin «barila» fylt med brennende tjæreved, listet seg inn<br />
i koien til den sovende Nikolai, og holdt flammen rett under nesen<br />
<strong>på</strong> ham. Lappen kvakk til og ga fra seg et gisp og en høyst forståelig<br />
naturlyd i forskrekkelsen. I den tiden var det ikh bare fredelige<br />
vandrere som gjestet slike øde egner. Men karene skoggerlo, og<br />
så kjente han dem. Men da ble han også mektig vred. Han behersket<br />
imidlertid sin vrede og lot som han riktig delte deres munterhet.<br />
Men da ferdesmennene ut <strong>på</strong> dagen stevnet fra land for å fare<br />
-videre oppover elven, kom de ingen vei med båten. Den ene staket<br />
oppover, den annen nedover. Når han som kjørte båten nedover,<br />
skiftet tak, skiftet også den annen' tak og staket i motsatt retning<br />
av sin kamerat, så båten stod som fastgjort til stranda. Slik ble de<br />
stående i mange timer uten å komme av flekken. Til slutt skjønte<br />
de sammenhengen, og da måtte de pent tilbake til Nikolai. . Nå<br />
skoggerlo ikke de, der de stod flate og måtte be pent om «reiseløyve».<br />
Men nå var det Nikolai som lo, og da han hadde hånt dem så lenge<br />
han syntes, løste han dem fra trolldommen.<br />
De to stakernes navn er forlengst gått i glemme. Nikolai's overlevet<br />
ham selv, ble festet til stedet, og hans «dåd» lever fremdeles<br />
<strong>på</strong> folkets tunge oppe i dalen.<br />
Straks nedenfor Nikolai-engen følger<br />
Nikkulaksen-suantu = Nikolai-stilla.<br />
M ellan-suantu = Mæl-stilla (sandmæl ) .<br />
Ala-vuoma-takl<strong>ca</strong> = «Ala» (nedre), se Yli-vuoma-takka.<br />
Yli-Mollis-suantu = Øvre-Mollis-stilla. Mollis er et lappisk ord og<br />
navn <strong>på</strong> flere fjell østover tundra. Hva det betyr, vites ikke.<br />
Ala-Mollis-suantu = Nedre-Mollis-stilla.<br />
Yli-torni = Øvre-tårnet. En høy, tårnlignende stein ved stranden har<br />
gitt stedet navn.<br />
H ellu-suantu = Helle-stilla. Store steinheller av skifer fyller strandbredden<br />
her. Derav navnet.<br />
Pikku-kuoppa (utt. bikko goåppa) = Lille-kulpen.<br />
Rautu-suantu = Røe-stilla.<br />
Ala-torni = Nedre-tårnet. Se Yli-torni.<br />
Alta ri = Alteret. En stor stein midt i elven. Den ligner et alter. Derav<br />
navnet.<br />
16<br />
Tissal-takka har ingen annen benevning mellom nordmennene. Det kan<br />
tenkes at folk som først har sett den himmelhøye Mollisfossen, og<br />
så sammenlignet· den med dette lille vannfall, har funnet det så<br />
ubetydelig, at det i forhold til det andre var som strålen fra en<br />
manns vannlatning (tissale). Derav altså navnet.<br />
Takka = spise-ild. Se Yli-vuoma-takka.<br />
Tissal-takkan-suantu = Se ovenfor. «Suantu» = stilla.<br />
Seima har ingen annen norsk benevning. Ordet antakelig lappisk. På<br />
Seima-mælen har Reisadalens aller største furu stått. Dessverre<br />
ble den ved en lapsus blinket og felt i 1893 uten at noen tenkte <strong>på</strong><br />
å måle dens tverrsnitt i brysthøyde.<br />
Seiman-ala-suantu = Seimas nedre stilla. Ordet antakelig lappisk.<br />
Tammulcl<strong>ca</strong>-suantu = ørret-stilla. «Tammukka» er den finske benevning<br />
<strong>på</strong> en sort laks.<br />
Kiepa-autsi = «Kiepi:i» = sot. «Autsi» = lappisk benevning <strong>på</strong> en<br />
trang og djup fjellkløft, altså Sotsl<strong>ca</strong>ret eller Sotlcløften. Kiepaautsi<br />
er et av de villeste fjellpartier i Reisadalen, en trang, svart<br />
himmelhøy portal med bratte bergvegger <strong>på</strong> begge sider. (Begge<br />
ord lappiske.)<br />
Kivi-koslci = Stein-stryket.<br />
Hovin-hvi = Foged-steinen. Den ligger midt i et stryk like under<br />
vannflaten ved lavvanns . tid. Det kreves megen akt<strong>på</strong>givenhet<br />
under båtferder her. Da en foged, antakelig foged Dreyer, under en<br />
båtferd i l860-årene gjestet dalen, var hans stakere uforSiktige,<br />
med den følge at båten får med full fart unna strømmen og tørnet<br />
midt <strong>på</strong> steinen, men kom merkelig nok bra fra det. Fra den tid<br />
ble steinen kalt Fogedsteinen eller Hovinkivi. ! 1920-årene gjentok<br />
uhellet seg. Båten tørnet mot steinen <strong>på</strong> tvers av strømmen, men<br />
også da kom folkene bra fra det, enda «styrmannen» var pærefull<br />
ved anledningen. Den andre stakeren var som de fleste båtmenn<br />
der oppe rådsnar og lynende rask. Det ble redningen. At<br />
«styrmannen» etter<strong>på</strong> fikk en liten velment dukkert av selskapet,<br />
klarnet også begrepene hos ham så meget at han overlot styret til<br />
kameraten. «Men,» ble det sagt, «han så ut i fjeset som en sur<br />
agurk da han måtte ta til årene.»<br />
Kogra-niva = Krok-stryket.<br />
Kogra-nivan-suantu = Krok-stryk-stilla.<br />
Yli-petajan-saari-suantu = Øvre furu-holme-stilla.<br />
Petaja-saari = Furuholmen.<br />
2 -- i\ OJ'dJ' l' i ;a<br />
17