Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

søker lyset og gjerne står stille under det. Dette jernstativet kalles
på finsk Parila (barilal. De to mennene gikk altså i land ved Nikolais
støe, tok sin «barila» fylt med brennende tjæreved, listet seg inn
i koien til den sovende Nikolai, og holdt flammen rett under nesen
på ham. Lappen kvakk til og ga fra seg et gisp og en høyst forståelig
naturlyd i forskrekkelsen. I den tiden var det ikh bare fredelige
vandrere som gjestet slike øde egner. Men karene skoggerlo, og
så kjente han dem. Men da ble han også mektig vred. Han behersket
imidlertid sin vrede og lot som han riktig delte deres munterhet.
Men da ferdesmennene ut på dagen stevnet fra land for å fare
-videre oppover elven, kom de ingen vei med båten. Den ene staket
oppover, den annen nedover. Når han som kjørte båten nedover,
skiftet tak, skiftet også den annen' tak og staket i motsatt retning
av sin kamerat, så båten stod som fastgjort til stranda. Slik ble de
stående i mange timer uten å komme av flekken. Til slutt skjønte
de sammenhengen, og da måtte de pent tilbake til Nikolai. . Nå
skoggerlo ikke de, der de stod flate og måtte be pent om «reiseløyve».
Men nå var det Nikolai som lo, og da han hadde hånt dem så lenge
han syntes, løste han dem fra trolldommen.
De to stakernes navn er forlengst gått i glemme. Nikolai's overlevet
ham selv, ble festet til stedet, og hans «dåd» lever fremdeles
på folkets tunge oppe i dalen.
Straks nedenfor Nikolai-engen følger
Nikkulaksen-suantu = Nikolai-stilla.
M ellan-suantu = Mæl-stilla (sandmæl ) .
Ala-vuoma-taklca = «Ala» (nedre), se Yli-vuoma-takka.
Yli-Mollis-suantu = Øvre-Mollis-stilla. Mollis er et lappisk ord og
navn på flere fjell østover tundra. Hva det betyr, vites ikke.
Ala-Mollis-suantu = Nedre-Mollis-stilla.
Yli-torni = Øvre-tårnet. En høy, tårnlignende stein ved stranden har
gitt stedet navn.
H ellu-suantu = Helle-stilla. Store steinheller av skifer fyller strandbredden
her. Derav navnet.
Pikku-kuoppa (utt. bikko goåppa) = Lille-kulpen.
Rautu-suantu = Røe-stilla.
Ala-torni = Nedre-tårnet. Se Yli-torni.
Alta ri = Alteret. En stor stein midt i elven. Den ligner et alter. Derav
navnet.
16
Tissal-takka har ingen annen benevning mellom nordmennene. Det kan
tenkes at folk som først har sett den himmelhøye Mollisfossen, og
så sammenlignet· den med dette lille vannfall, har funnet det så
ubetydelig, at det i forhold til det andre var som strålen fra en
manns vannlatning (tissale). Derav altså navnet.
Takka = spise-ild. Se Yli-vuoma-takka.
Tissal-takkan-suantu = Se ovenfor. «Suantu» = stilla.
Seima har ingen annen norsk benevning. Ordet antakelig lappisk. På
Seima-mælen har Reisadalens aller største furu stått. Dessverre
ble den ved en lapsus blinket og felt i 1893 uten at noen tenkte på
å måle dens tverrsnitt i brysthøyde.
Seiman-ala-suantu = Seimas nedre stilla. Ordet antakelig lappisk.
Tammulclca-suantu = ørret-stilla. «Tammukka» er den finske benevning
på en sort laks.
Kiepa-autsi = «Kiepi:i» = sot. «Autsi» = lappisk benevning på en
trang og djup fjellkløft, altså Sotslcaret eller Sotlcløften. Kiepaautsi
er et av de villeste fjellpartier i Reisadalen, en trang, svart
himmelhøy portal med bratte bergvegger på begge sider. (Begge
ord lappiske.)
Kivi-koslci = Stein-stryket.
Hovin-hvi = Foged-steinen. Den ligger midt i et stryk like under
vannflaten ved lavvanns . tid. Det kreves megen aktpågivenhet
under båtferder her. Da en foged, antakelig foged Dreyer, under en
båtferd i l860-årene gjestet dalen, var hans stakere uforSiktige,
med den følge at båten får med full fart unna strømmen og tørnet
midt på steinen, men kom merkelig nok bra fra det. Fra den tid
ble steinen kalt Fogedsteinen eller Hovinkivi. ! 1920-årene gjentok
uhellet seg. Båten tørnet mot steinen på tvers av strømmen, men
også da kom folkene bra fra det, enda «styrmannen» var pærefull
ved anledningen. Den andre stakeren var som de fleste båtmenn
der oppe rådsnar og lynende rask. Det ble redningen. At
«styrmannen» etterpå fikk en liten velment dukkert av selskapet,
klarnet også begrepene hos ham så meget at han overlot styret til
kameraten. «Men,» ble det sagt, «han så ut i fjeset som en sur
agurk da han måtte ta til årene.»
Kogra-niva = Krok-stryket.
Kogra-nivan-suantu = Krok-stryk-stilla.
Yli-petajan-saari-suantu = Øvre furu-holme-stilla.
Petaja-saari = Furuholmen.
2 -- i\ OJ'dJ' l' i ;a
17