16.07.2013 Views

Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

søker lyset og gjerne står stille under det. Dette jernstativet kalles<br />

<strong>på</strong> finsk Parila (barilal. De to mennene gikk altså i land ved Nikolais<br />

støe, tok sin «barila» fylt med brennende tjæreved, listet seg inn<br />

i koien til den sovende Nikolai, og holdt flammen rett under nesen<br />

<strong>på</strong> ham. Lappen kvakk til og ga fra seg et gisp og en høyst forståelig<br />

naturlyd i forskrekkelsen. I den tiden var det ikh bare fredelige<br />

vandrere som gjestet slike øde egner. Men karene skoggerlo, og<br />

så kjente han dem. Men da ble han også mektig vred. Han behersket<br />

imidlertid sin vrede og lot som han riktig delte deres munterhet.<br />

Men da ferdesmennene ut <strong>på</strong> dagen stevnet fra land for å fare<br />

-videre oppover elven, kom de ingen vei med båten. Den ene staket<br />

oppover, den annen nedover. Når han som kjørte båten nedover,<br />

skiftet tak, skiftet også den annen' tak og staket i motsatt retning<br />

av sin kamerat, så båten stod som fastgjort til stranda. Slik ble de<br />

stående i mange timer uten å komme av flekken. Til slutt skjønte<br />

de sammenhengen, og da måtte de pent tilbake til Nikolai. . Nå<br />

skoggerlo ikke de, der de stod flate og måtte be pent om «reiseløyve».<br />

Men nå var det Nikolai som lo, og da han hadde hånt dem så lenge<br />

han syntes, løste han dem fra trolldommen.<br />

De to stakernes navn er forlengst gått i glemme. Nikolai's overlevet<br />

ham selv, ble festet til stedet, og hans «dåd» lever fremdeles<br />

<strong>på</strong> folkets tunge oppe i dalen.<br />

Straks nedenfor Nikolai-engen følger<br />

Nikkulaksen-suantu = Nikolai-stilla.<br />

M ellan-suantu = Mæl-stilla (sandmæl ) .<br />

Ala-vuoma-takl<strong>ca</strong> = «Ala» (nedre), se Yli-vuoma-takka.<br />

Yli-Mollis-suantu = Øvre-Mollis-stilla. Mollis er et lappisk ord og<br />

navn <strong>på</strong> flere fjell østover tundra. Hva det betyr, vites ikke.<br />

Ala-Mollis-suantu = Nedre-Mollis-stilla.<br />

Yli-torni = Øvre-tårnet. En høy, tårnlignende stein ved stranden har<br />

gitt stedet navn.<br />

H ellu-suantu = Helle-stilla. Store steinheller av skifer fyller strandbredden<br />

her. Derav navnet.<br />

Pikku-kuoppa (utt. bikko goåppa) = Lille-kulpen.<br />

Rautu-suantu = Røe-stilla.<br />

Ala-torni = Nedre-tårnet. Se Yli-torni.<br />

Alta ri = Alteret. En stor stein midt i elven. Den ligner et alter. Derav<br />

navnet.<br />

16<br />

Tissal-takka har ingen annen benevning mellom nordmennene. Det kan<br />

tenkes at folk som først har sett den himmelhøye Mollisfossen, og<br />

så sammenlignet· den med dette lille vannfall, har funnet det så<br />

ubetydelig, at det i forhold til det andre var som strålen fra en<br />

manns vannlatning (tissale). Derav altså navnet.<br />

Takka = spise-ild. Se Yli-vuoma-takka.<br />

Tissal-takkan-suantu = Se ovenfor. «Suantu» = stilla.<br />

Seima har ingen annen norsk benevning. Ordet antakelig lappisk. På<br />

Seima-mælen har Reisadalens aller største furu stått. Dessverre<br />

ble den ved en lapsus blinket og felt i 1893 uten at noen tenkte <strong>på</strong><br />

å måle dens tverrsnitt i brysthøyde.<br />

Seiman-ala-suantu = Seimas nedre stilla. Ordet antakelig lappisk.<br />

Tammulcl<strong>ca</strong>-suantu = ørret-stilla. «Tammukka» er den finske benevning<br />

<strong>på</strong> en sort laks.<br />

Kiepa-autsi = «Kiepi:i» = sot. «Autsi» = lappisk benevning <strong>på</strong> en<br />

trang og djup fjellkløft, altså Sotsl<strong>ca</strong>ret eller Sotlcløften. Kiepaautsi<br />

er et av de villeste fjellpartier i Reisadalen, en trang, svart<br />

himmelhøy portal med bratte bergvegger <strong>på</strong> begge sider. (Begge<br />

ord lappiske.)<br />

Kivi-koslci = Stein-stryket.<br />

Hovin-hvi = Foged-steinen. Den ligger midt i et stryk like under<br />

vannflaten ved lavvanns . tid. Det kreves megen akt<strong>på</strong>givenhet<br />

under båtferder her. Da en foged, antakelig foged Dreyer, under en<br />

båtferd i l860-årene gjestet dalen, var hans stakere uforSiktige,<br />

med den følge at båten får med full fart unna strømmen og tørnet<br />

midt <strong>på</strong> steinen, men kom merkelig nok bra fra det. Fra den tid<br />

ble steinen kalt Fogedsteinen eller Hovinkivi. ! 1920-årene gjentok<br />

uhellet seg. Båten tørnet mot steinen <strong>på</strong> tvers av strømmen, men<br />

også da kom folkene bra fra det, enda «styrmannen» var pærefull<br />

ved anledningen. Den andre stakeren var som de fleste båtmenn<br />

der oppe rådsnar og lynende rask. Det ble redningen. At<br />

«styrmannen» etter<strong>på</strong> fikk en liten velment dukkert av selskapet,<br />

klarnet også begrepene hos ham så meget at han overlot styret til<br />

kameraten. «Men,» ble det sagt, «han så ut i fjeset som en sur<br />

agurk da han måtte ta til årene.»<br />

Kogra-niva = Krok-stryket.<br />

Kogra-nivan-suantu = Krok-stryk-stilla.<br />

Yli-petajan-saari-suantu = Øvre furu-holme-stilla.<br />

Petaja-saari = Furuholmen.<br />

2 -- i\ OJ'dJ' l' i ;a<br />

17

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!