Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

EMIL HANSEN 

NORDREISA BYGDEBOK 

UTGITT MED BIDRAG AV 

NORDREISA KOMMUNE

«Betesda» sykehus. 

Nordreisa bro med Storc- og Lilleambolten i bakgrunnen. 

Men hver dverg i berg og ur 

Og ved dalens elv, 

Herdet i en sterk natur, 

Ble først hel' seg selv. 

Samlet jord av grus og muld, 

Hamret kopper, sølv og gull, 

Laget sne til hvite kull 

Under solblankt hvelv. 

Og mens mange, mange år 

Langsomt sank i grav, 

Skapte dvergene en vål', 

Som de dalen gav. 

Gav den vårens løfter med, 

Tro og håp til strev og sved, 

Gav den næringsvirksomhet 

Over land og hav. 

_Og da alt i stand var gjort 

For så mangt et hjem, 

Gled de stille. usett bort. 

Ingen enset dem. 

Mett av møye, tung i sinn 

Gikk de sæl til hvile inn, 

Gjemt i grav bak nut og tind. - 

S l i kst e gRe i s a fr e m. 

Uberørt, i nattsols brann 

Lå den fagre dal. 

Bre i glød mot himlens rand, 

Turkis mot opal. 

Bekk i li på langs og tvers 

Skrev i sølv den hyldningsvers. 

Fosser kastet høyt til værs 

Vannkaskader sval. 

Her var plass for folk og fe 

Hvorhen øyet så. 

Deilig dalen var å se, 

Ønskelig å få. 

Så kom godtfolk skranglende, 

Skrålende og sjanglende, 

Søkte ofte kranglende 

Festlig slagsmål få. 

Men her skapte dagens dont 

Ikke kår for fest. 

Mange slet på sjøen ondt, 

Tidt som dødens gjest. 

Andre dypt i tjæreskog 

Teljet, tømret, villdyr jog, 

Inntil siden harv og plog 

Lønte strevet best. 

Også tanken sit t problem 

Fikk, i fromhets skrud, 

Da system stod mot system 

Om en kløvet gud: 

Samens Ibmel syd østfra , 

Norges, Suomis Jumala 

Kalte sine vidner, sa: 

«Bring det g I a de bud! » 

Vidnene ·i. uforstand - 

Hver for sin guds rett - 

Sloss innbyrdes, mann mot mann, 

Slag falt tungt og tett. 

Først da ord om soning, fred 

Sank i knuste hjerter ned, 

Fikk Gud selv beredt seg sted 

I en forlikt ætt.

FORORD 

Å skrive en bygdebok er som å vandre over en kirkegård og sette 

navneplater på glemte graver. Det er å spa i sagaens muld og løfte 

århundrenes åndsarv opp av mørket til sol og dag. Det er å grave opp 

skatter som ikke tæres av møll og rust. Disse skatter er ættens arvegull. 

Men med alt gullet som graves fram, følger det slagg, så også med 

arvegullet. Kun i dagens fulle lys kan denne arven vurderes. Der skal 

gull og slagg skilles ut fra hverandre, og det beror på arvtakernes egen 

vurdering hva de vil få ut av arven, om det blir gullet eller slagget. 

Ut fra disse forutsetninger er nærværende bok blitt til aven forfatter 

som har delt sitt hjerte med dem som fyller kirkegården, og dem som 

er medvandrere mot den. Det står da tilbake å håpe at den framstilling 

boka gir, blir mottatt i den ånd den er gitt. 

Så takker jeg alle dem som har hjulpet meg under arbeidet med 

å samle stoff til denne bygdehistorien. En særskilt takk til ingeniør 

Erling Kiil som gav meg de første råd og vink for anledningen, og som 

endog stilte sine avskrifter fra Statsarkivet vedkommende Nordreisa 

til min rådighet. Han er selv Tromsøgutt og hans mor er fra Skjervøy 

prestegjeld, som Nordreisa er anneks av. Selv har han tilbrakt mange 

av sine unge dager på Skjervøy kirkested, likesom han naturligvis 

også har oppholdt seg i sin mors hjem i Lauksund. Han ble således den 

beste kontaktmann jeg kunne fått for anledningen. 

Og så til slutt: 

Sang for Nordreisa. 

Skjelvende og redde stod Men da stolt han så seg om 

Dvergene en gang Ventende sin ros, 

Da en jettes overmot, Stod han ensom, plassen tom, 

Skryt og hersketrang Flokken dratt sin kos. 

Laget med et neveslag Gjemt som den 'i ras og rift, 

Dvergeslektens dommedag. Gjemt ble jettens storbedrift, 

Fjell ble dal og gav med brak Kun som sagn hans minneskrift 

Jetten kjemperang. Mulden skrev bak mos. 

Enn Hans ånd som stille sus 

Over dalen går 

Hver gang det fra Herrens hus 

Bruser, klemter, slår, 

Kaller folk til kirke inn, 

Maner til med ydmykt sinn 

Tenke: «Gud er ei blott min. 

Han er Fader vår.» 

Skjerm da, himlens Fader vår, 

Du vår fagre bygd! 

Gi oss nøysomhet i kår 

Vekst i tro og dygd. 

Kjærligheten bygge bro 

Over skill i tanker, tro. 

Sammen ber vi: «Unn oss ro, 

Freds og frihets trygd!» 

Her vår vugge stod en gang. 

Her er hellig jord. 

Her var k j æ r l i g het en sang, 

Off e r sangens ord. 

Slitets offer brakte far. 

Å, men dewSbm sm er t-e n-s bar, 

Og som alt det beste har 

Gitt oss, det var mor! 

Sign hver navnløs far og mor 

Som fortrøstningsfull 

Søkte i de gamles spor 

_JEttens arvegull, 

Bar det gjennom sult og savn, 

La det kjærlig oss i favn. 

Gi dem hist et evig navn 

Når de her er muld.

søker lyset og gjerne står stille under det. Dette jernstativet kalles 

på finsk Parila (barilal. De to mennene gikk altså i land ved Nikolais 

støe, tok sin «barila» fylt med brennende tjæreved, listet seg inn 

i koien til den sovende Nikolai, og holdt flammen rett under nesen 

på ham. Lappen kvakk til og ga fra seg et gisp og en høyst forståelig 

naturlyd i forskrekkelsen. I den tiden var det ikh bare fredelige 

vandrere som gjestet slike øde egner. Men karene skoggerlo, og 

så kjente han dem. Men da ble han også mektig vred. Han behersket 

imidlertid sin vrede og lot som han riktig delte deres munterhet. 

Men da ferdesmennene ut på dagen stevnet fra land for å fare 

-videre oppover elven, kom de ingen vei med båten. Den ene staket 

oppover, den annen nedover. Når han som kjørte båten nedover, 

skiftet tak, skiftet også den annen' tak og staket i motsatt retning 

av sin kamerat, så båten stod som fastgjort til stranda. Slik ble de 

stående i mange timer uten å komme av flekken. Til slutt skjønte 

de sammenhengen, og da måtte de pent tilbake til Nikolai. . Nå 

skoggerlo ikke de, der de stod flate og måtte be pent om «reiseløyve». 

Men nå var det Nikolai som lo, og da han hadde hånt dem så lenge 

han syntes, løste han dem fra trolldommen. 

De to stakernes navn er forlengst gått i glemme. Nikolai's overlevet 

ham selv, ble festet til stedet, og hans «dåd» lever fremdeles 

på folkets tunge oppe i dalen. 

Straks nedenfor Nikolai-engen følger 

Nikkulaksen-suantu = Nikolai-stilla. 

M ellan-suantu = Mæl-stilla (sandmæl ) . 

Ala-vuoma-taklca = «Ala» (nedre), se Yli-vuoma-takka. 

Yli-Mollis-suantu = Øvre-Mollis-stilla. Mollis er et lappisk ord og 

navn på flere fjell østover tundra. Hva det betyr, vites ikke. 

Ala-Mollis-suantu = Nedre-Mollis-stilla. 

Yli-torni = Øvre-tårnet. En høy, tårnlignende stein ved stranden har 

gitt stedet navn. 

H ellu-suantu = Helle-stilla. Store steinheller av skifer fyller strandbredden 

her. Derav navnet. 

Pikku-kuoppa (utt. bikko goåppa) = Lille-kulpen. 

Rautu-suantu = Røe-stilla. 

Ala-torni = Nedre-tårnet. Se Yli-torni. 

Alta ri = Alteret. En stor stein midt i elven. Den ligner et alter. Derav 

navnet. 

16 

Tissal-takka har ingen annen benevning mellom nordmennene. Det kan 

tenkes at folk som først har sett den himmelhøye Mollisfossen, og 

så sammenlignet· den med dette lille vannfall, har funnet det så 

ubetydelig, at det i forhold til det andre var som strålen fra en 

manns vannlatning (tissale). Derav altså navnet. 

Takka = spise-ild. Se Yli-vuoma-takka. 

Tissal-takkan-suantu = Se ovenfor. «Suantu» = stilla. 

Seima har ingen annen norsk benevning. Ordet antakelig lappisk. På 

Seima-mælen har Reisadalens aller største furu stått. Dessverre 

ble den ved en lapsus blinket og felt i 1893 uten at noen tenkte på 

å måle dens tverrsnitt i brysthøyde. 

Seiman-ala-suantu = Seimas nedre stilla. Ordet antakelig lappisk. 

Tammulclca-suantu = ørret-stilla. «Tammukka» er den finske benevning 

på en sort laks. 

Kiepa-autsi = «Kiepi:i» = sot. «Autsi» = lappisk benevning på en 

trang og djup fjellkløft, altså Sotslcaret eller Sotlcløften. Kiepaautsi 

er et av de villeste fjellpartier i Reisadalen, en trang, svart 

himmelhøy portal med bratte bergvegger på begge sider. (Begge 

ord lappiske.) 

Kivi-koslci = Stein-stryket. 

Hovin-hvi = Foged-steinen. Den ligger midt i et stryk like under 

vannflaten ved lavvanns . tid. Det kreves megen aktpågivenhet 

under båtferder her. Da en foged, antakelig foged Dreyer, under en 

båtferd i l860-årene gjestet dalen, var hans stakere uforSiktige, 

med den følge at båten får med full fart unna strømmen og tørnet 

midt på steinen, men kom merkelig nok bra fra det. Fra den tid 

ble steinen kalt Fogedsteinen eller Hovinkivi. ! 1920-årene gjentok 

uhellet seg. Båten tørnet mot steinen på tvers av strømmen, men 

også da kom folkene bra fra det, enda «styrmannen» var pærefull 

ved anledningen. Den andre stakeren var som de fleste båtmenn 

der oppe rådsnar og lynende rask. Det ble redningen. At 

«styrmannen» etterpå fikk en liten velment dukkert av selskapet, 

klarnet også begrepene hos ham så meget at han overlot styret til 

kameraten. «Men,» ble det sagt, «han så ut i fjeset som en sur 

agurk da han måtte ta til årene.» 

Kogra-niva = Krok-stryket. 

Kogra-nivan-suantu = Krok-stryk-stilla. 

Yli-petajan-saari-suantu = Øvre furu-holme-stilla. 

Petaja-saari = Furuholmen. 

2 -- i\ OJ'dJ' l' i ;a 

17

Ansamukka = Snarebukta. Bekjent for sin rikdom på bringebær, og 

de fleste ville bærsorter for øvrig. Hvert år i bærtiden søker 

turister fra Tromsø og omegn hit for å sa·nke bær. Den sterke 

beskatning har imidlertid i det siste virket mindre heldig for bærveksten 

her. 

Hietamukka = Sandbukta. 

Yli-kirkku-suantu = Øvre Kirkestilla. 

Jiiriimiin-kuoppa = Vass-grop-kulpen. 

Nahkapuhalus = Skinnblesten. 

Nahkapuhaluksen-kuoppa = Skinnblest-kulpen. 

Ala-kirkku-suantu = Nedre Kirkestilla. Denne sammen med Øvre 

Kirkestilla er de to lengste stiller i hele Reisenelva. Nedre Kirkestilla 

er ca. 5 km. 

Hurrika. Denne plass har ingen norsk betegnelse. Ordet er finsk, og 

motsvarer det russiske Ikon, en slags maskott altså. 

Miitiis-kuoppa = Tuve-kulpen. En samling sumpig torv stikker her opp 

over vannflaten og ligner en tuve, «matiko» på finsk. Derav 

navnet. 

Piltun-kattila = Pilttu-kjelen. Pilttu er opprinnelig et finsk ord, men også 

brukt som lappisk slektsnavn. - De sterke strømhvirvler, særlig i 

flomtiden, minner om en kokende kjel, «kattila» på finsk. Derav 

navnet. Her ligger den før omtalte gård 

Pilttu. Noen km øst av bebyggelsen står oppe på fjellvidda guden Seiti, 

som lappene ofret til i gamle dager. Det er en steinsøyle, nokså høy. 

Nedenunder ved foten ligger en grøft fylt med halvt hensmuldrede, 

«kjempestore» villreinshorn ved siden av mange andre mer 

eller mindre interessante offer9:-aver fra den gamle tids fromme 

hedenskap. Det sies at det også skal ligge sølvpenger der, og 

folk som har søkt der, har også funnet penger, riktignok også 

«25-øringer med hull i»! Dette vidner imidlertid ikke så lite om 

hedenskap av yngre alder, eller kanskje rettere om overtro. 

I forbindelse med guden Seiti går også en historie fra de seneste 

tider. Det heter nemlig her at en lapp hadde gravet i de offersakene 

Sei ti i årenes løp hadde fått, og her fant han blant annet en veldig 

stor kopperpenge, hvis salgsverdi han ikke kjente. Han bar den 

imidlertid på seg som maskott. Samtidig tok han en stor stein som 

lå under guden, slepte den med stor møye fram til et stup og slapp 

den utfor. Det skulle han imidlertid ikke gjort. Seito var blitt mektig 

vred og gav ham ikke fred, da han om dagen talte til ham i «tankene» 

18 

og om natten i drømmene. 

Lappen skjønte 

det var steinen guden 

ville ha tilbake, men 

steinen klarte ikke 

den ulykkelige å 

bringe på plass, dertil 

var den for svær. 

For dog å formilde 

guden gikk han til 

ham og brakte ham 

kopperslanten. Da 

så han til sin glede 

og forbauselse at 

steinen lå på plass 

ved gudens fotskammel. 

Da erkjente 

han også at Seiti's 

makt fremdeles var 

like stor som før. 

Puntan-suantu = Puntta-stilla. 

«Puntta» 

kan være et finsk 

familienavn, eller 

også et lappisk. 

Puntan-niska = Punttanakken. 

Puntan-koski = Puntta-fossen. 

Mollisfossen, Nordreisa. 

Liiskomukka = Firfirsle-bukta. Firfirsle, finsk «liisko», forekommer ikke 

ofte i Reisa. Her har en imidlertid sett den nå og da. Derav navnet. 

Puntan-miitiis-kuoppa = Puntta-tuve- Se Mataskuoppa ovenfor. 

Puntta har samme norske benevnelse. 

Hosiu-suantu = Slurve-stilla. Finsk ord. I gamle dager dyrket man ikke 

så meget av hjemjordet, men valgte heller å fare med båt lenger oppe 

i dalen for å slå villgras hvor slikt forekom. Man gav seg ikke tid 

til å lage hesjer, men valgte heller å henge høyet på framstående 

grener, halvt liggende bjørkestammer eller lignende; En sådan høyonn 

syntes man nok den gang· også var temmelig «hosiu» (utt. håsio), 

slurvet. Derav navnet på elven utenfor. 

19

Fiskefangst ved Nedre-Foss. 

Av gode torvmyrer er her mindre. Derimot har dalen ganske anseelige 

arealer av moltemyrer. Disse ligger dog for det meste lenger oppe i dalen, 

og også der for det meste oppe på fjellviddene. Nede i dalen forekommer 

de i det vesentligste på Strømfjordeidet med omegn, og Kildal. Oppe på 

fjellviddene lengst inne i dalen står disse myrene sommer etter sommer 

gule av molter. Disse råtner imidlertid ned år etter år på grunn av den 

lange avstand, og kan således for tiden vanskelig nyttiggjøres. 

Dalen er også rik på forskjellig slags skogsbær, som rips-, tyttebær, 

blåbær og bringebær. Rips- og bringebær forekommer dog mest langt inne 

i dalen, hvor særlig Ansamukka er mest kjent, og mest «høstet». Her er 

det trangt mellom de bratte fjellene, og middagssolen steker rett imot 

fjellveggen. Derved utvikles det en nesten tropisk hete som driver godt, 

. og forøvrig også gir en rik og yppig vegetasjon. 

Midt i all denne herligheten løper altså Reisaelven, som har gammelt 

ry som lakseelv, enda den har vært sterkt, altfor sterkt, beskattet ned 

gjennom tiden, ikke minst fordi den i alle år har vært betraktet og brukt 

som ingen- eller allemannseie. Ikke desto mindre gir den ennå både bygdefolk 

og sportsfiskere mangt et lekkert måltid. 

26 

Skyggen i alle disse goder er imidlertid de millioner av mygg som hele 

den beste tid av sommeren summer og svermer en om ørene, pisker mot 

ansikt og hender som ris, og hvis uutholdelige stikk ville gjøre ethvert 

lengere opphold på stedet umulig for turisten, hvis en ikke hadde myggslør 

eller andre midler, som f. eks. Finnolje til å verge ansikt og hender 

med. 

Likesom elven i gamle dager stod full av laks, vrimlet skogen av dyreog 

fuglevilt. Blant det siste skal nevnes tiur, orrfugl. og særlig rype, foruten 

en mangfoldighet av trekkfugler, samt rovfugler som ørn, høk, falk, 

hubro m. fl. Samtlige forekommer ennå, men i mindre utstrekning. 

Av matnyttig dyrevilt har bygden ikke annet enn haren. Blant annet 

vilt skal nevnes ekorn, røyskatt, rev, oter og mår, og av større rovdyr jerv, 

ulv og bjørn - alt dog i langt rikeligere mengder i gamle dager. Av rovdyr 

fans det visst forresten mere enn godt var for de første oppsittere med 

deres primitive jaktvåpen og likeså primitive jaktmetoder forøvrig. Ennå 

så sent som i 1844 hendte det således at en tjenestepike i Kjelderen, Katrine 

Olausen, på tur til Røyelen etter jordmor kappkjørte med 7 ulver i vinternatt 

og måneskinn nedover Reisaelven. Ulvene ble til sist så nærgående 

at jenta lå på kne på sleden og viftet med tømbukten for å holde beistene 

fra livet. heter det. 

Årlig mistet oppsitterne i de tider sau, lam eller ku, og det skyldtes 

ulv og bjørn. Den siste gjorde visst mer skade enn ulven, etter hva det 

ble sagt. Den la seg nemlig etter kyrne, og de var jo de verdifulleste i 

buskapen. 

Flere steder inne i dalen bærer navn etter bjørn. Således har vi Bjørndalen 

oppfor Røyelen, en dal som var det rene Eldorado for stedets bolde 

jegere, hvis mot mangen gang bøtet på manglene både ved geværet og 

skyteferdigheten. 

Mangen munter historie fortelles fra «hine hårde dage» da kampen 

mellom bjørn og jeger førtes, så å si mann mot mann. Det sårede dyr 

kunne nemlig da stå på bakbeina, skrikende, og med fråden ute av munnen 

mens det kavet med forbeina mot jegeren, som på sin side stod med hendene 

om det avskutte gevær, ferdig til slag, alt mens han som en annen 

}åmpa holdt en mindre oppbyggelig tale til sin erkefiende. Og man hører 

aldri om at det var jegeren som trakk seg tilbake. Men kanskje det kom 

av at skogens konge ikke har fortalt sin saga! 

. På et annet sted i denne bok skal refereres noen bjørnehistorier oppe 

fra dalen. Her skal imidlertid kun nevnes at foruten Bjørndalen har vi 

også et navn som Bjørnsteinen oppe i Kildal og Karhuntieva - Bjørn- 

27

- en reinkalv eller et voksent dyr, som giveren selv skulle ta vare på 

innen sin egen hjord inntil videre. Bumannen på sin side «forærte» på 

samme vis lappen et lam eller en voksen sau, som giveren på sin side også 

passet inntil videre. Avkastningen skulle i mellomtiden gå til dyrenes 

respektive nye eiermenn. Begge parter ble da betraktet som den annens 

vert, og vertskapet kunne fortsette år etter år. Ellers kunne nok vertskapet 

komme istand på mange andre måter, som f. eks. ved hjelp av brennevin. 

Men en sådan form for vennskap fikk visst ingen av partene noen varig 

glede av. Den førte nemlig ofte til avtalebrudd med derav følgende uvennskap, 

og ble visst en sterkt medvirkende årsak til at det hele vertskap nå 

på det nærmeste er opphørt. Men ennå så sent som i 1875 eide en del 

av reisaværingene til sammen 65 reinsdyr, som dog visstnok for størstedelen 

var ervervet ved kjøp på vanlig måte. To husstander hadde endog 

12 reinsdyr hver. 

Det er ellers uvisst hva tid dette vertskap er oppstått. Sannsynligvis 

henger det sammen med hva der på side 35 er fortalt om «bygdelappene». 

Som nevnt hadde de ikke rein nok til livsopphold, og derfor sendte de 

sine dyr med fjellappene over til Sverige om vinteren, for så å få dem 

tilbake om våren. Noe slags vederlag må de vel ha gitt herfor, selv om 

de var aldri så fattige. Fra dem og deres senere ætlinger kan så dette 

vertskap være blitt nedarvet, med de endringer i vilkår som forholdene 

til enhver tid tilsa. 

Dette var altså lappemarkedet. 

Men hertil kom også kvænmarkedet, som før nevnt. Til dette markedet 

kom altså svenske borgere fra Torne stad med varer som førtes i pulker 

av fjellapper med rein. Varene bestod vel i det vesentligste av smør, egg, 

jern og andre stålvarer, samt seletøy, og ikke å forglemme de lette og 

lett håndterlige og høyt skattede k v æ n p log ene, som ennå for 60-70 

år siden utgjorde omtrent den eneste plogtype innen bygda. ÅS og styre, 

samt forstillingen var av tre, mens veltefjelen var av stål, og hadde en 

form som minnet sterkt om de mest moderne plogers veltefjeler nåtildags. 

Ennå fins en sådan kvænplog på gården Hysingjord, men naturligvis 

ikke i brukbar stand. 

Disse varer ble altså markedsført av kvænene. Til gjengjeld kjøpte 

de hovedsakelig rå-jern, og med denne vare har handelsmenn på Skjervøy 

formodentlig forsynt dem. Ellers kjøpte de fiskevarer, salt og brennevin. 

Til begge disse markedsstevnene møtte ikke bare oppsitterne i Reisa. 

Også fra distriktene utenom kom nemlig folk til markedene, noen fra 

hvert sted, fra Skjervøy, Mejland, Uløy, Rotsund o. fl. andre steder. Fra 

36 

Utsyn ovec en del av necbygda. 

distriktene ble det naturligvis solgt fiskeprodukter av forskjellig slag, 

likesom det ble k j ø p t varer, dels fra oppsitterne i dalen, dels fra de 

forskjellige fremmede ferdesmenn ved stevnet. Hos de første tiltusket 

de seg skogsprodukter, som tjære, mindre og større husbygninger, bark, 

årer, draghalser osv. 

Etter noen tids forløp ble markedsplassen flyttet til Lyngsmark, og 

deretter til Olderskog, som siden ble stedet for disse stevner så lenge 

de ble holdt. 

Imidlertid kom det bedre kommunikasjoner, næringsvirksomheten utbredte 

;eg, og handel ble opprettet i bygden. Denne nye form for forretning 

dekket bedre folkets daglige behov med butikkenes rikere og mer 

assorterte vareslag enn de markedsførte formådde, bedervede som de ofte 

var, og frambudt bare to ganger om året. Derfor opphørte markedsstevnene 

litt etter litt på grunn av manglende oppmøte fra publikums 

side, og ved begynnelsen av 1890-årene sluttet de helt. 

Disse nærmere 140-årige markedsstevnene har imidlertid vært av stor 

økonomisk betydning for folket inne i dalen, så vel som for folket ute 

fra sjødistriktene. Og selv om det nok ved slike anledninger kunne forekomme 

både drikk, slagsmål og annen villskap, har også den k u It 

u reI I e betydning av disse stevnene være uomtvistelig. Hva denne

sørfra følte Nordreisa som det rene Gosen. Og når så frasagneneom de 

herlig.e tilstandene her nord nådde slektninger og kjenninger i hjembyen, 

grep vel reisefeberen om seg også her, omtrent som Amerikafeberen 

senere, bare at den siste grep hele landet. 

Dette gjelder altså innflytterne fra Røros. Hva innflytterne fra de 

øvrige deler av landet angår, kjenner man ikke til hva som trakk dem 

nordover. Kanskje var det husmenn som søkte seg rydningsplasser, og 

kanskje andre på kant med loven strøk 

«på flukt fra fedres stavn, 

jag over havets hvelv.» 

De som søkte jord, fant da også jord både for seg og sine. Og de andre 

kunne her oppe føle seg helt trygge for lovens arm, langt unna som de 

var, og godt gjemte, dypt inne i storskogen. 

Men inne i Reisa møtte innflytterne imidlertid to andre folkeslag av 

fremmed tungemål og rase. Det ene var sjølappene ute i Reisafjorden. De 

kom kanskje først. De levde sitt eget stille liv og kjempet sin egen stille 

kamp for tilværelsen. Livet ute i den store verden angikk ikke dem, og 

de ikke den. fil deres språklige samfunnsgruppe hørte også noen utarmede 

fjellapper, som hadde slått seg ned i nærheten av sjøen og 

ernærte seg av den. Naturligvis kunne de ennå mindre hevde seg, hverken 

økonomisk eller kulturelt. Annerledes derimot med deres rasefeller oppe 

i Kautokeino. De skulle nemlig på det religiøse område komme til å spille 

en mektig rolle med virkninger ut over hele Nord-Norge og enda lenger. 

Dog herom senere. 

Den andre folkegruppen, nemlig kvænene, utgjorde imidlertid et verdifullere 

innslag innen bygdens befolkning. Fra Sverige og Finnland hadde 

de tatt med seg og blitt bærere av sine respektive hjemlands tradisjoner, 

deres seder og skikker. Alle nykommerne brakte tidender med seg fra 

hjemlandet. sang sine viser og de gamle oppildnende krigs- og fedrelandssanger, 

så det gikk tilhørerne varmt gjennom sinnet. Det vakte på 

ny og på ny minner og lengsler etter hjemlandet hinsides fjellene. I alt 

det fortalte lød ordene som sakte skvulpen mot breddene av de «tusen 

sjoar» rundt barndomshjemmets hytter, eller som en stille susen fra 

de dype skoger ved hvis rotter fedrene hadde funnet bo. Med frender 

som reiste og frender som kom gikk hilsener fram og tilbake og styrket 

forbindelsen mellom partene, alt etter som årene led. 

Mangen kvænsk oppsitter huset visst i sitt stille sinn - dog uten politiske 

baktanker ganske visst - en lønnlig, men latent fornemmelse av 

40 

Nordreisadalen sett fra Snemyr. 

at han i sin nye hjemstavn hadde fått et nytt stykke Suomi som erstatning 

for det land som ikke lenger var hans. Jorden her var som jorden 

der, skogen her som skogen der, og med sine egne hender hadde han 

frambrakt omtrent alt han eide. Derfor var han k v æ n i sinn og skinn, 

og k v æ n ville han være, i seder og skikk. i språk og nasjonal vurdering, 

så noen annen kulturpåvirkning ville han nødig vite noe av. 

At kvænene var emigranter i et fr e m med land, som, bevisst eller 

ubevisst hadde gitt dem asylrett og beskyttelse gjennom dets lover, at 

det var ,Norges jord, skog, elver og sjøer de ene og alene var henvist 

til å leve av - nei, det ofret de ikke en tanke. 

Men da ble dette, sammen med så meget annet, hva de nor s k e innvandrerne 

skulle få i oppdrag å lære dem gjennom 150 år. Her inne i 

denne vakre dalen møttes altså to egenartede kulturstrømmer: Den ene 

seg med massens tyngde nedover dalen, som isflak i vårløsningen. Den 

annen staket seg fra sjøen oppover, stadig oppover mot strømmen, tak 

,for tak. Hvordan skulle det så gå når partene tørnet sammen? 

Her må man imidlertid være oppmerksom på at striden i et lite samfunn 

virker mindre sterkt utad, om den innad ganske visst kan føles 

41

forstått, og det var jo hovedsaken. De yngre ble dessuten ganske flinke 

i språket. 

Således fulgte det norske talespråket veianlegget oppover dalen. Arbeidet 

stanset foreløpig ved Vinnelys, men norsken stanset ikke der. Den 

fortsatte videre oppover, mot strømmen både i bokstavelig og figurlig 

betydning, og blei Sappen skole iallfall mottatt med glede av den unge, 

energiske vestlandslæreren Anders Bråstad. Det var nemlig denne særpregede 

lærerbegavelse hvis lengste virke gjennom slitsomme år førte til 

det norske språks endelige gjennombrott i all skoleundervisning her oppe. 

Men mere herom i kapitlet om Nordreisa skolevesen. 

Før veiarbeidet begynte. var det liten avislesning i dalen. Foruten skogfogden. 

handelsmennene og lærerne var det ytterst få som holdt aviser. 

Imidlertid lestes sådanne på et par bondegårder allerede i 60-årene av 

forrige århundre. Noen slo seg sammen, 2 eller flere, om 1 avis. Hvis to 

naboer holdt hver sin. lånleste de gjerne hos hverandre. «Almuevennen» 

og « Verdens Gang» hørte til de første blad som fant veien inn til bygden, 

og abonnentene var selvsagt norske eller iallfall norsktalende folk. 

De få som var politisk interesserte den gang. var for det meste radikalt 

innstilte. I midten av 80-årene ble denne radikalisme både styrket og 

utbredt sammen med «Skjærvø Tidende», et håndskrevet blad. redigert og 

utgitt av telegrafist, senere stortingsmann John Hagen Skjervø. Senere 

kom det radikale og prestehatske blad «Morgengryet». Det fikk ganske 

visst en kort levetid, men innen Reisa samlet det en ganske vidstrakt lesekrets. 

Med den tiltakende avislesning vokste leselysten. og denne stimulertes 

enn ytterligere ved at Nordreisa kommune i 1888 fikk sitt bibliotek, 

som i starten fikk ca. 80 bind. Bøkene ble flittig lånt og lest. Således 

hadde den mest leste av disse 120-130 utlån det første året. Men så var 

det jo også Fritz Reuter: «På landsbygden» som opplevde denne triumf. 

og 'hvilken ungdom ville ikke gjerne høre onkel Bressigs kraftige og 

saftige målføre? 

Det gikk imidlertid tregt med å utvide biblioteket, takket være kommunens 

dårlige finanser. Man fikk i 1889 noen meget brukte og meget 

slitte bøker fra Skjærvø Almuebibliotek. Disse bøker skulle utgjøre 

Nordreisa' s andel i «boet» etter atskillelsen fra Skjervøy. Dermed ble 

det i lengere tid. Da dessuten de fleste av veiarbeiderne også under sitt 

opphold her inne holdt aviser, og da de dessuten gjerne lånte disse til 

husfolket de,r de bodde, ble det dette slags lesestoff som fanget mest inter- 

52 

esse. Imidlertid var det 

ennå såre langt fra at 

avisen var blitt allemannslesning. 

Men framtiden 

gjemte store begivenheter 

i sitt skjød, og den skulle 

i sin fylde gi avisene stoff 

som ikke bare fenget og 

tente i øyeblikket. men 

som også skulle kaste 

lange skygger framover 

og hylle Norges framtid 

inn i mørke og uvisshet. 

N å skulle det vise seg 

hvorledes Nordreisa. og 

særlig den øverste del av 

dalen, stod rustet til , å 

møte de framstormende 

begivenheter. 

La oss til orientering 

kaste et hurtig tilbakeblikk 

på 90-årenes forhold 

her oppe. 

Som tidligere nevnt Uli-jorma. Stryk i Nordreisaelva nedenfor [mofossen. 

opphørte den kvænske 

inJiflytting til bygda i disse årene. Dermed mistet folket oppe i bygda 

kontakten med frendefolket. og den åndelige overrisling de tidligere hadde 

mottatt. ble nå for alltid tilstoppet. Dette hadde et tragisk og åndssløvende 

tomrom i folkeSjelen til følge. samtidig med at språkvanskene stengte for 

tilsig fra andre nasjonale kilder. Ved sin egen holdning likeoverfor fornorskningsarbeidet 

hadde således denne tids generasjon satt seg selv på 

åndelig sultef6r. En sådan tilstand var ganske visst farlig. men i utviklingens 

medfør allikevel den eneste mulighet for senere slekters orientering 

og valg innen de problemer livet skulle stille. 

I 1905 var ennå ikke meget av språkvanskene overvunnet her oppe. 

Men folket var da i livlig kontakt med sine norsktalende sambygdinger 

lenger nede i, dalen. Fra denne mottok de hin tids «paroler» og holdt seg 

nøye underrettet om begivenhetenes gang. trakk sine slutninger og traff 

sitt valg. 

53

ang-ripes av isen ved en eventuell ny isgang. Det tok lang tid før man 

var . .kommet så langt at den nye brua kunne legges i ett spenn fra bredd 

til bredd. 

I 1899 var endelig brua ferdig og fikk sin prøvebelastning. Denne bestod 

i at 1000 kg sand pr. lengdemeter ble kjørt på brua i hele dens lengde, 

nemlig 63 m. Det ble altså .en samlet sandmasse på 63 tonn. Spennet sa es 

å være det lengste nordenfor Trondheim den gang. 

Det ble for anledningen nedlagt forbud mot kjøring over brua så lenge 

den stod under belastning. Men i denne tiden var nettopp flere av fiskerne 

kommet fra Breivik og ville naturligvis komme fra Sørkjosen snarest 

mulig. Fisket hadde vært godt. og humøret var ennå bedre. Hvorvidt 

dette skyldtes det gode fisket, den nye brua de hadde fått eller de halvtømte 

flaskene i båthusene, ja, se det vet man ikke i dag. Men det vet 

man at kjøreforbudet eksisterte ikke den dagen for fiskerne. De kjørte 

nemlig i fullt sprang over brua, seks hester i rekke og rad, og brua bestod 

med glans både den ordinære belastning og det ekstraordinære bidrag det 

gode humøret hadde gitt. 

Som beregnet gav brua seg bare en halv tomme under vekten over den, 

og sprang tilbake så snart sanden ble fjernet. 

Siden den gang er meget både vann og is gått i havet, og brua har opplevd 

mangen isgang i de årene som er gått siden den ble bygd. Det største 

og farligste angrep på den foregikk i 1917, men også det foregikk uten 

minste skade på kar og bruspenn. Det siste er imidlertid senere blitt ramponert 

av tyskerne under krigen. Derfor er nå den høyst tillatte vekt satt 

til bare 3000 kg under sakte fart. At den imidlertid tåler en kraftigere 

påkjenning, viser følgende episode: 

En Finnmarks-bil. lastet med en 12 tonns bulldozer kom kjørende sydover 

uten at sjåføren angivelig på forhånd kjente til broens reduserte 

bæreevne før han kom fram til brustedet. Han forserte imidlertid overgangen 

uten at det i minste måte syntes å influere på brua. Den hadde 

nok i tyskertiden hatt verre påkjenning enn i dette tilfelle. Det skal derfor 

sies til brubyggernes ros at hadde de gjort en tabbe, og skortet det på 

forutseenhet i første omgang, var de i annen blitt klok av skade og hadde 

fått anledning til å vise at teknikken nok var i orden også den gang. 

Da den nye brua ved Lyngsmark, som før nevnt, stod oppført 1899, 

ble en stor del av dalen åpnet for trafikk. Og da hele anlegget Sørkjos 

Vinnelys stod ferdig i 1904, hadde størsteparten av bygdens befolkning 

fått en lettere og hurtigere forbindelse med sjøen, dampskipsekspedisjonen, 

butikkene osv. 

68 

Darrisbnza med Rai/kampen. 

Allerede på et tidligere tidspunkt hadde man fått øynene opp for veiens 

mangesidige betydning, og derfor strømmer da også veikravene inn slag 

i slag. 

I 1899 anmoder man amtsingeniøren om å foreta kalkulasjon av veianlegget 

Lyngsmark-Nordkjos. I 1904 bevilger herredsstyret kr. 400,til 

en mindre veiforbindelse mellom Bakkeby i Nordreisa og RaveIseidet 

i Skjervøy sogn, i flukt med dette sogns veianlegg inne i Rotsund. Samtidig 

bevilges kr. 1500,- til veianlegg i Storvik. I 1908 bevilges kr. 200,til 

et stykke vei under Svartfossberget, samt kr. -'100,·- til veien Lyngsmark-kirken. 

Og i 1918 er følgende veiplaner på tapetet: 

l. Dorisjok-Bilto med bru over Reisaelva ved Doris. 

2. Omlegging av veien Røyelen-Dorisjokk. samt pukksetting av veien 

Sorkjosen-Røyelen. 

3. Lyngsmark-Kildal øvre med bru over Reisaelva.I 

4. Sørkjosen-Skjervøy grense med arm til Bakkeby. 

1 Denne plan ble dog forandret derhen at veien hk bygd i fortsettelse mcd linjen 

Nordreisa hrll-ElvE'vold. og vid!"rc oppover med bru over Samllelse!va. F. a. 

69

P. B. Lund A / S, Sorkjosen. Etablert 1834. Nytt forretningsbygg 1/12 1953. 

Rettsvesenet har det visst bare vært så som så med den gang. Ved 

inngått klage til høyeste hold ble dog forbudet opphevet. 

Reisafjordens fiskere har, som man ser, «døiet hårde tider», kanskje 

allikevel mest i tidligere dager inntil omkring år 1700, fordi man inntil 

da ikke forstod å drive garnfiske, og selvsagt ennå mindre med linebruk. 

IfIg. major Schnitler lærte folk i Lyngen og omegn først etter denne tid 

av helgelenderne å drive fiske med garn. For Nordreisas vedkommende 

vet man med sikkerhet at folk her drev sildgarnfiske iallfall før 1743.1 

Forøvrig må man nok gå ut fra at levemåten inne i selve Reisadalen 

har vært noe bedre enn ute ved fjorden . Inne i dalen hadde man jo produkter 

av skogsdriften, S0111 tjære og husbygninger, som byttemiddel. 

likesom de også hadde kjøtt av skogsvilt og fisk (laks) til husbehov i rikt 

mål. Men dertil deltok også dalbuene i fiske. Flere av dem hadde bygd 

seg egne rorbuer på Breivik, og disse ble benyttet av mann etter mann 

i flere slektledd, ja noen av disse rorbuene opplevde å hli brennoffer 

for den annen verdenskrig. men da var det neppe noen reis3\'æring som 

eide dem. 

72 

1 Major SchnitJer. 

Tjærebrenning i Nordreisadalen. 

Med forbedrede fiskeredskaper og båter gav fiskeriet tilsvarende utbytte, 

men etterhvert som denne næringsvei gikk fram, gikk gårdsbruket 

tilbake, særlig nede ved sjøen. Her lå jo også forholdene bedre til rette 

for fiskeri. Imidlertid hadde oppsitterne i Reisadalen, som før antydet, 

en ganske anselig binæring, som i tillegg til fiskeriet gav dem rommeligere 

vilkår enn folk ute i fjorden. 

Denne levevei var skogsdriften med dens mange forgreninger. oa her 

inntar tjæredriften i denne tiden den største plass. 

Tjæredriften måtte imidlertid den gang som nå av praktiske grunner 

helst deles opp i flere avsnitt, og hvert avsnitt utføres til en bestemt tid 

av året. Om høsten ble således tyrirøttene brutt opp av jorden og etter 

første snøfall kjørt sammen. Utover vinteren ble de kløvet opp i mindre 

stykker, hvorpå de om våren i april og mai ble spikket i små fliser. Om 

sommeren ble disse lagt i 'tnile for så endelig å bli brent til tjære. Tjæredriften 

levnet således visse tomrom i tid, særlig mellom vinter- og vårarbeidet. 

Denne tid ble utfylt på forskjellig vis. Noen nyttet anledningen 

til utbedring av- tjæretønner og sleder eller bearbeidelse av sådanne til 

eget bruk eller salg, eller til fremstilling og salg av å,rer, auskar, korger. 

bøtter m. m. Også i jern arbeidde man meget av det som trengtes på gården, 

og nesten hver gård hadde sin egen smie. 

Men nyttet mennene tiden vel. var kvinnene ikke mindre opptatt av 

huslige gjøremål. Karder, rokk og \'evestol m. m. var i flittig bruk dagen 

73

eller 9.4 pr. år i gjennomsnitt. og fra 1900-1910 med en tilvekst av 

kun 58 mennesker eller bare 5.8 individer pr. år i gjennomsnitt. 

Den neste tiårsperiode. 1910-1920. er folketilveksten noenlunde 

normal. idet den årlige tilvekst i dette tidsrom er 22.4 individer i gjennomsnitt. 

Men var folketilveksten normal. kan ikke det samme sies om næringslivet 

og den økonomiske tilstand. For i dette tidsrom kom den første 

verdenskrig (1914--18) og snudde opp-ned på alle tilvante begreper, 

og skapte kaos i alle næringslivets forhold. 

Først kom pengeflommen som gjorde alle mann rike, men også yre og 

leJtsindige med hensyn til gjeldsbetaling. og især med penger. Deretter 

kom depresjonen, som i likhet med Egyptens 7 magre år åt opp alt fra 

de forutgående fete. og mer enn det. 

Nordreisa greidde seg visst ganske bra de første 5-6 år av drepresjonstiden. 

iallfall etter ligningsansettelsene å dømme. Mens således den 

gjennomsnittlige antatte inntekt det siste krigsåret utgjorde kr. 397,86 

pr. skatt yder, nådde den først i 1924 sitt maksimum med kr. 463,19 pr 

skatt yder. 1 Dette kan vel synes rart da også bankene i denne tiden 

ramler over ende, den ene etter den annen over hele landet, og hele 

verdensøkonomien synes å være i vill uorden. 

Men takket være en mengde stats- og kommunalforanstaltninger, forvaltet 

aven innsiktsfull. erfaren og dyktig ordfører for Nordreisas 

vedkommende. var bygdefolkets økonomiske stilling i denne tiden 

ganske bra. 

Blant de foranstaltninger, som også kom vår bygd tilgode, skal her 

nevnes: 

1. P r o v i ant e r ing s råd e t. opprettet umiddelbart etter krigens 

utbrudd. Det skulle skaffe livsviktige varer på billigste og beste 

måte. Mens mange utenbygds provianteringsråd ble avviklet med større 

eller mindre underskott, kunne denne virksomhet for Nordreisas vedkommende 

avsluttes med et overskott pr. 15/12 1923 på kr. 33.637,83. 

Ordføreren var selv formann i provianteringsrådet. 

2. Dyr tid sne v n d a, valgt 1918. Kommunen fikk dV statsmidler 

avstått kr. 20.000,- til utdeling av dyrtidsbidrag. Dessuten landsrneI 

til salg for billig pris. 

3. E l v e for by gni n g. Såvel hoved- som bielvene Røyel- og 

1 Hvor stor denne inntekt har vært pr. skattyter, kan dessverre ikke n5 konstateres. 

da ligningsarkive.t ble borte under evakueringen. 

82 

Elvebåt og tjæretlåte, Kirkestilla ved Sarae!ven, Nordreisa. 

Doriselva hadde i flomtiden gravd i den løse sandjorden gjennom flere år. 

Særlig truet hovedelven med å rasere hele gårdsbruk både ved Baskabut. 

øya og mange andre gårder på strekningen Tømmernes--Lyngsmark. 

Tanken om elveforbygning var oppe allerede i 1912. men først i 1919, da 

også Nordreisa bru var kommet i faresonen. nådde man så langt at herredets 

forpliktelser likeoverfor staten i denne sak ble utformet i detaljer. 

og at planen således i sin helhet kunne bli vedtatt i 1920. I 1922 ble det 

bevilget kr. 40.000,-. Imidlertid har senere utrasninger hatt nye bevilgninger 

og forbygninger til følge. 

4. Nød s arb eid e r. I 1922 tilbys herredet som lån kr. 25.000,mot 

at det blir delt mellom de forskjellige arbeidsanlegg innen herredet. 

Allerede året i forveien hadde herredsstyret bevilget forskottsvis «1/' 3 av 

1/10»' altså l/3D, som nødsarbeid på riksveien «fra Sørkjosen til Skjervøy 

grense på Sokkelvikfjellet». Denne veistrekning ble kalkulert til 

kr. 300.000,-. 

5. Ned s kri v ni ngs b i dra g p å hus b y gni n g e r. 1'1924 

fikk herredsstyret kr. 13.500,---'-' til fordeling mellom de mest trengende 

innen herredet. 

Det er klart at alle disse bevilgninger i et så kort tidsrom måtte gi 

stor pengeinngang til bygden. 

83

Midnattssol, S ørkjosen, 

store kommuneskatter. Men just fordi pengene fløt rikelig inn, tenkte 

ingen. eller de færreste. på at de gode tider kunne ta slutt. Og så lot 

de skattene. handels- og bankgjelden i stor utstrekning skjøtte ,seg selv. 

inntil de. da tilbakeslaget kom. så seg stillet overfor den uhyggelige 

kjennsgjerning. at de ikke kunne klare noen av gjeldspostene. Og så 

strømmer det inn til herredsstyret andragender om å få ettergitt eller 

nedsatt gamle skatterestanser. herredskontoret får daglig besøk av folk 

som istedetfor å betale skatter snart tigger. snart truer seg til en 

leilighetsjobb. Den totale arbeidsløshet sto for døren. 

Det er for så vidt betegnende at herredsstyret i 1923 «på foranledning 

av flere oppsittere i Nordreisadalen» anbefaler å omlegge gruskjøring 

fra bil- til hestetransport på strekningen Lyngsmark-Bilto. 

«så folk kan tjene pe'hger bl. a. til å betale forfalne skatter». som det het. 

De dårlige tider for den enkelte ble dårlige tider for kommunen. 

Uerholdelige skatterestanser ble strøket. og tapet utlignet på de få 

gjenværende som ennå formådde å betale skatt. Men hvor lenge kunne 

de vel greie deg Framtidsutsiktene var alt annet enn lyse. 

Og det var ikke bare den alminnelige skattesvikt som voldte herredsstyret 

bekymTing. Småbrukernes gjeld til Arbeiderbruk- og Boligbanken 

86 

stod også udekket. Men herom senere. Her skal først nevnes at de gode 

åringer hadde vakt behov som de dårlige ikke maktet å dekke. Dette 

kjentes som savn, og savnet skapte bitterhet og mismot som undergrov 

all tiltakslyst og oppdrift. Bygden hadde vel før opplevd dårlige. ja. 

endog atskillig dårligere tider. Men den gang var man heller ikke så 

godt vant. kravene var færre. og nøysomheten tilsvarende større. Dessuten 

stod den gang en annen utvei åpen. Man hadde Amerika i bakhånden 

når det ble for smått ved levemåten hjemme. 

For i 1871. begynte også i Nordreisa den emigrasjon som skulle komme 

til å tappe bygden for dens beste og mest fremmelige ungdom. bl. a. også 

med den følge at da Amerika etter den l. verdenskrig innskrenket og 

praktisk talt nektet innreisetillatelse. var det få hjem innen Reisa som 

ikke hadde en eller flere pårørende over i den nye verden.1 

Det var kanskje for å demme opp for denne alminnelige utvandringen 

fra hele landet Den Norske Arbeiderbruk- og Boligbank ble opprettet. 

Denne bank lånte jo ut penger mot kommunegaranti og sikkerhet i vedkommende 

låntakers jordeiendom. Men denne var oftest allerede i 

forveien beheftet med pantobligasjon og gjeldsbrev eller lignende. og 

fordringshaverne var likeså ofte en av bygdens handelsmenn. Disse 

måtte altså først sikres dekning før gjeldsbrev eller pantobligasjon 

kunne bli avlest. Ved sådanne anledninger kunne nok de gamle fordringshaverne 

stryke en del gamle fordringer. men så fikk de også omgjort 

sitt rettstilgodehavende i klingende mynt mens låntakeren selv fremdeles 

satt uten penger. og med et nytt lånepapir å dra med. På denne måten ble 

det nok handelsmannen som fikk den mest iøynefallende del av bankens 

penger. 

Imidlertid var jo den gamle gjeld borte og den nye gjeld mindre enn 

den gamle. og den hadde en billig rente. På den annen side var imidlertid 

låntakeren fremdeles i samme økonomiske avhengighetsforhold som 

før. skjønt til en annen kreditor. og måtte tåle dennes kontroll av låntakerens 

disposisjoner. 

Men bygden fikk imidlertid gjennom sin nye bebyggelse et flatterende 

preg av velstand. som riktignok i bokstavelig forstand var grunnlagt 

på gjeld og derfor aven høyst tvilsom verdi. Ikke desto mindre ble 

Arbeiderbruk- og Bolig banken en megee populær låneinnretning. ' hva 

d,e stadig tiltagende låneandragender også viser. 

Således ble fra 1908-13 garantert av herredsstyret for 40 låne- 

1 Mere herom i avsnittet om Emigrasjonen, 

87 

.

andragender til et samlet beløp av kr. 25.000.---. hvorved grensen for 

kommunens kausjonsansvar den gang var nådd. Imidlertid blir grensen 

i 1916 flyttet til kr. 50.000.---. og i 1920 til kr. 100.000.---. Allerede 

1921 blir den forhøyd til kr. 200.000.---. i 1923 til kr. 300.000.---. og 

1928 til kr. 350.000.---. I 1933 har låns økern es antall nådd 250. 

Men det ble ikke 'bare med disse garantier. 

I samme tidsrom kom Jorddyrkningsfondet til med 33 kausjonsansvar 

for kommunen. Om kommunegarantier for fiskerne til lån av Havfiskefondet 

er tidligere fortalt. Alle disse garantier påførte kommunen store 

kausjonsansvar. og de kom til å volde administrasjonen mange bekymriHlJer. 

I gode år gikk alt vel og bra. for da kunne avdrag og renter innbetales 

i rette tid av låntakerne selv. Men da nedgangstiden meldte seg. stod 

låntakerne igjen. ganske visst med pene. nyoppførte hus i mer eller 

mindre veldyrkede jorder. eller med flotte motorfartøyer på havnene. 

men ellers med tomme hender. og med gjelden oppover ørene. Dog. hvor 

intet er. har selv keiseren tapt sin rett. og så fikk kommunen ta støyten 

--- iallfall til å begynne med. --- Men motgangsårene var ikke bare av 

det onde. hverken for herredsstyret eller for den enkelte oppsitter. For 

den siste ble nemlig sparsomheten en dyd av nødvendighet. og hos de 

kommunale myndigheter skapte vanskene bare økt innsikt og erfaring. 

Deres medansvarlighet likeoverfor Boligbanken foranlediget også kontroll 

av låntakernes disposisjoner på bruk og eiendom. Og hver enkelt 

av herredsstyrets medlemmer kom derved i nærmere berøring med den 

almene mann i bygda. fikk kjennskap til hans familie. hans arbeide. fortjeneste 

og hele hans daglige slit for livet. 

Ordføreren især ble på sett og vis hele bygdens husfar som i medgang 

og motgang tok del i hver enkelts glede eller sorg. alt etter som forholdene 

ga høve til. Han var det som skulle finne utveier når det så mest 

stengt ut. 

Men ordføreren hadde mang en gang også selv hendene fulle med 

å greie finansielle og andre vansker for kommunen. og hvor skulle 

pengene tas fra? Herredskassen var tom. skatteinngangen hadde allerede 

i gode tider hatt sviktende tendens. og nå stoppet den nesten helt opp. 

da de magre år ikke levnet flere penger til betaling av skatter enn til 

renter og avdrag i banken. I disse år ville det heller ikke pa nyttet 

å holde utpanting. tverimot. Herredsstyret fant det mere formålstjenlig 

å stryke gamle uerholdelige skatter og fattigrefusjoner enn å kreve 

sådanne dekket. 

88 

Nordreisa Meieri. Sørkjosen. 

Om den økonomiske stilling i denne tiden skriver ordføreren bl. a.: 

«De økonomiske forh-old i Nordreisa har gått sørgelig tilbake i de 

3 siste år. idet alle næringsveier har slått feil. Folk har hatt vanskelig 

for å skaffe seg det mest nødvendige til livsopphold. flere har også 

måttet få støtte av fattigvesenet. - - - 

Fiskeriene har slått feil. Det feilslåtte sildefiske nar gjort sitt til å 

forverre situasjonen. idet herredets 5 sildenotbruk med mannskap intet 

har tjent. - - - Skogsproduktene gav dårlig utbytte på grunn av liten 

etterspørsel. som igjen skyldtes liten kjøpeevne i distriktet grunnet den 

alminnelige depresjon. 

Jordbruket har i perioden gitt liten avkastning på grunn av tørke det 

ene år og for stor fuktighet det annet.» 

Det økonomiske tilbakeslag i tidsrommet 1924-33 framgår også klart 

ved en sammenligning av gjennomsnittsinntekten det første og det siste 

år av perioden: 

Mens således den gjennomsnittlige inntekt i 1924 utgjorde kr. 463.22 

'pr. skatt yder. var den i 1933 sunket til kr. 183.09. eller til hare 39.5 prosent 

av inntekten fra 1924. Så stor var altså tilbakegangen på bare 9 år! 

I slike år spørres det om herredsstyret er på høyde med situasjonen. 

89 

J

Herr Ang e Il. ordinert til lærer eller misjonær i Skjervøy for 1781 

og 1782. Han ble etterfulgt av 

misjonær Bro d kor b i tiden omkring 1786. Videre nevnes følgende 

fra 1786 til 1810: 

Jun g han s, L ohm ann og J o a kim W i l hel m B e c k, den 

siste befordret til Skjervøy 1798. 

p les n er, den siste misjonær, virket antakelig til 1815. 

Det er vel ingen tvil om at flere av disse misjonærer, hver i sin tid, har 

virket også inne i Nordreisa. Som man ser, hører vi lite om dem. Det står 

ikke blest om deres gjerning. Men vi kan være viss på at de har utført 

et velsignelsesrikt arbeide herinne. Misjonærene var jo også l ære r e, 

og det for vo k sne elever, som for manges vedkommende viste et mottakelig 

sinn. Og her kom mah i personlig kontakt med hver enkelt av dem. 

Derved skaptes et tillitsforhold som gav vilkår for påvirkning. At flere 

av disse mennesker ble vakt til levende kristentro, kan man trygt gå ut fra. 

Denne misjonsvirksomheten her inne som vel nærmest motsvarer Indremisjonen 

nu til dags, ble forståelig nok helst mottatt av de norsktalende 

familier. Imidlertid ble Norsk misjonsselskap stiftet i 1842. Da 

-denne saks hjertevarme tilhenger emissær Ole Kallem under sin 

reise til Finnmark tok veien om Nordreisa, ble i 1856 en misjonsforening 

stiftet i Kjelleren med Rasmus Persen som formann. Protokollen 

som ble ført for anledningen er imidlertid forlengst bortkommet. Men 

Norsk'Misjonstidende som troligvis har hatt en del abonnenter, sirkulerte 

mellom andre lesekyndige misjonsvenner. Misjonen hadde imidlertid en 

av sine varmeste tilhengere i Sørkjosen. En av døtrene på gården, Kristianna 

Lund, ble gift med misjonær Rødseth og fulgte ham til Afrika. 

Hennes søster, Anna Lund, har fra 1888 vært misjonsforeningens virksomme 

formann. 

Og som denne misjonsvirksomheten her inne ble en gjerning mer i det 

stille, ble også menigheten - som før antydet - selv preget aven stille 

kirkekristendom, som ikke bare ga grobrunn for et sterkere åndsvær når 

tiden var inne, men som også skulle gi retningsvisere, til bruk når været 

truet med å bli uvær, og sinnene kom i opprør. 

Foreløbig gikk livet sin stille gang. Aktelsen for Guds ord, for helligdagen 

og de kirkelige anordninger var stor. Redelighet i handel og vandel 

likeså. Aktelsen for annen manns eie i forbindelse med en sterkt utviklet 

æresfølelse gjorde politiet så å si overflødig den gang. 

Men drikk og slagsmål mellom de ikke kristne var også den gang en 

slem foreteelse. Særlig når folk ute fra fjordene samtidig med fjellappene 

122 

fra Kautokeino møtte dalens egen befolkning, kunne det gå vilt for seg 

i markedstiden. Heri inntrådte det imidlertid i midten av forrige 

århundre en total forandring: Men først noen ord om Kautokeino: 

På den tid von Westen virket blant finnene, betraktet Sverige Kautokeino 

som svensk område i kirkelig henseende. Den svenske kirke kjente 

seg da også ansvarlig for denne egns opplæring i Guds ord. Herom forteller 

da major Schnitlers vitneopptak blant lappene følgende: 

«Tilforn har i Kotokeino kun været en Forsamlings Stue eller Finne 

Gamme (det er: Hytte) hvorhen Præsten fra Torne-Stad eengang om 

Aaret ved Vinters Tid har faret, at underviise og lære Lapperne. Saaledes 

var Hr. Aanund Curtelius den første løss, det er omreisende Lappe-Præst 

uden stadig Bopæl (som maa betyde det samme som Missionaire hos os) 

den foer nogle Aar omkring i Kotokeino, Afjovara og Otjojokj. Derfra 

han siden blev Capellan i den landsbye Sandnes 1 i Øvre Torne, 5 Miile 

Norden for Tornestad. For denne Curtelius vide de (Lapperne) ei at 

nogen anden Svensk Præst eller Missionaire har været der. 

Efter Curtelius kom Hr. Johannes Tornberg, Vidnernes Far-Broder, 

som stadig holdte til i Kotokeino, og gjorde Præstelig Tieneste samme 

stads og i de østen derfor liggende Lappebyer i 3 Aar hvorefter han blev 

forfremmet til hans afdøde Faders Kald Sierjevara paa Landet, en 6 Miile 

Norden for Tornestad, og i denne Hr. Johannes Tornberg hans Tid var 

enda ingen Kirke i Kotokeino. 

Efter denne Johannes Tornberg, succederede i Kotokeinos Kald hans 

Broder Hr. Anders Nicolai Tornensisi Vidnernes Fader, som boede stadig 

i Kotokeino, og prædikede der, og i Otjojoki over 30 Aar, da han i Kotokeino 

døde Ao 1705. Saa deraf sluttes at det maa have været omtrent 

Ao 1670, og noget derover da Hr. Anders Tornensis er kommet til Kotokeino, 

og Ao 1660, omtrent, da den lste Svenske Missionaire Aanund 

Curtelius har begyndt at besøge Lapperne i Kotokeino til Otjojoki. 

Ao 1701, i Præsten Hr. Anders Tornensis Tid blev Kirken i Kotokeino, 

og samme Aar en mindre Kirke i Otjojoki først bygged, som et Anex 

under Kotokeino. 

Efter denne Hr. Anders Tornensis som døde Ao 1705, fulgte i Kaldet 

Hr. Johannes Tornberg, førstbenevnte Johannis Tornbergs Søn, og var 

der Præst i 13 Aar, da han fik et andet bedre Kald i Jokasjerv i Torne 

Lapmark. Og hannem succederede Hr. Johannes Junelius, for nærværende 

Tid Præst til Kotokeino og Otjojoki.» Så langt major Schnitler. 

l Det nåværende Harn6sand, Sverige. 

123

skylte den inn over Troms fylke, rev de fleste med seg, og i Nordreisa 

ble den til å begynne med mottatt med en begeistring som grenset til 

religiøs ærefrykt. Imidlertid utviklet de nyvakte stemninger seg snart 

til intoleranse og politisk fanatisme, og i den strid som fulgte, ble våpnene 

vendt også mot kirke og prest. Dermed var Daae kommet i skuddlinjen, 

til å begynne med dog kun leilighetsvis snertet av streifskudd i ny og 

ne. Siden ble det verre, og hertil medvirket en annen årsak. 

Før den geistlige lønningslov av 1897 var trådt i kraft, mottok nemlig 

prest og klokker deres lønn i form av gebyr ved kirkelige handlinger og 

som frivillige offer ved barnedåp og brudevigsel. samt ved såkalt presteog 

klokkerrettighet. Gebyrene betaltes kontant, men rettigheten en gang 

årlig av hvert voksent menighetslem. Denne rettigheten gikk imidlertid 

dårlig inn, og dårligere etterhvert som gjelden vokste, og rettighetshaverne, 

forståelig nok. kvidde seg for å inndrive sine krav ad rettslig 

vei. Ikke lenge etter den geistlige lønningslovs ikrafttreden kom ogi'å 

gjeldsforeldelsesloven, og da satt prest og klokker med forholdsvis store 

fordringer udekket. Disse måtte de da få skriftlig erkjent, hvis de i det 

hele tatt skulle få sitt tilgodehavende. Noen erkjente sin gjeld, men andre 

fant vel at den nå var blitt dem for stor, og at de for en gangs skyld 

hadde anledning til å kvitte seg med gjeld på en mere lettvint måte, og 

så nektet de å underskrive gjeldserklæringen. Følgen ble at flere fordringer 

ble gitt til rettslig inkasso. Dermed var hundre og ett ute. Det gikk 

politikk i saken, onde krefter mante til kamp, og stridens bølger gikk 

høyt til skade både for prest og menighet. 

For de følgende prester gjaldt lønningslovens bestemmelser av 1897, 

og for deres vedkommende falt således stridsspørsmålet bort av seg selv. 

Men kampen fra «hine hårde dage» kom til å henge ved sokneprest 

Daaes navn også etterat han hadde forlatt Skjervøy, og kastet en ufortjent 

skygge over hans minne her. 

Olav Gustav Barmann, født i Drammen 7. august 1854. 

mottok undervisning til artium av sin far, Ole Barmann, år 1874. Samme 

år gikk han inn i Telegrafvesenet og fungerte som telegrafist i Svolvær. 

ArendaL Egersund og Ålesund, sluttet som bestyrer av Sørvågen stasjon 

i 1885. Tok artium 1880 og embetseksamen 1887. Ble 1888 ansatt som 

sjømannsprest i Pensacola. År 1894 ble han overflyttet til London stasjon, 

hvor han oppholdt seg ti! 1904. I 1903 ble han utnevnt til ridder 

av St. Olavs Orden. Februar 1904 ble han utnevnt til sokneprest i 

Skjervøy. Etter 6 års embetstid her ble han utnevnt til Ålesund, hvortil 

han reiste i begynnelsen av 1910. I Skjervøy Kallsbok avslutter han sitt 

146 

Sokneprest G. Barmann. Sokneprest A. O. Kløvstad. 

vita med å si: «Takker Gud som gav meg denne tillit etter et anstrengende 

arbeide. Går nu frisk ut i kampen.» 

Av denne sluttreplikk skulle det synes som hans embetstid i Skjervøy 

bare har vært en kvilepause i forhold til hans arbeide som sjømannsprest. 

Men når man vet at hans embete her omspente 3 sokn på tilsammen 

6000 km 2 med omkring 10.000 innbyggere på hans tid, og tenker på de 

slette kommunikasjoner både til lands og til vanns den gang, skulle man 

imidlertid ikke tro at hari gikk fra en retrettpost da han forlot Skjervøy. 

Men så. var han jo også en stor arbeidskraft med både politiske og 

sosiale interesser. Etter at han forlot Skjervøy, møtte han som representant 

fra Ålesund for Venstre på Stortinget. På Skjervøy arbeidde han 

med og fikk gjennomført at det av prestegården ble utparseIIert byggetomter 

til utleie for mange oppsittere på stedet. 

Livet ute og det lange samvær med Sjøfolk hadde gitt ham et godt 

innblikk i alminnelige menneskers vurdering og tenkesett, psykolog som 

han var. 

Dette kom ham også til nytte her hvor han med diplomatisk kløkt fors'tod 

å utjevne uoverensstemmelser mellom sine soknebarn, hos hvem han 

vant en tillit som han også forstod å bevare. Derfor ble freden meIIom 

de kristne også opprettholdt i hans tid. 

147

Dette kunne imidlertid skje allerede ved det fylte 14. år, hvis deres 

kristendomskunnskap ble funnet tilfredsstillende. I motsatt fall gjaldt 

skoleplikten uten aldersgrense. Denne plikt ble nok ikke fra først av 

tatt videre høytidelig, ikke en gang fra myndighetenes side. Iallfall hører 

man ikke om skolemulkter fra denne tid. Og at de skolepliktige selv, eller 

deres fedre, ikke følte seg videre tynget av denne plikten, er sikkert nok. 

Til konfirmasjonsforberedelsen møtte de villig nok så snart minimumsalderen 

var nådd, men mange ble like kvikt vist tilbake på grunn av 

vankundighet. De kunne møte opp 1, 2 og kanskje 3 ganger til, og da 

konfirmasjon inne i Reisa ble holdt bare tredjehvert år helt inntil 1888, 

var de ved siste oppmøte allerede blitt 28 år. Det var guttene disse 

tragediene gikk verst ut over. Og ble de ikke godtatt ved tredje gangs 

oppmøte, stilte de saken i bero inntil de nådde giftealderen. Da ble 

man jo på sett og vis nødt til å konfirmere dem. 

Betegnende nok for tidens religiøse syn ble nettopp de prester som 

var strengest i deres modenhetskrav til vedkommende konfirmant, best 

anskrevet innen menigheten. 

Imidlertid hadde de gamle konfirmanter som regel sin bopel langt 

oppe i Reisadalen hvor språkvanskene og store skoleforsømmelser i 

forening hadde satt dem tilbake i alle skolekunnskaper. Men også lenger 

nede i dalen, som f. eks. i Hysingjord og Nordkjos kretser, var det flere 

som stred hårdt m.ed det norske språk på grunn av kvænsk dagligtale 

i hjemmene. Og selv i Storslett krets, hvor norsk språk var mere utbredt, 

ble det ennå så sent som i begynnelsen av 80-årene av et par elever 

lest kvænsk katekisme og bibelhistorie. Det samme gjaldt på en unntakelse 

nær alle skolebarn i Sappen krets helt fram til 1893, altså også 

etter at den nye skoleloven av 1889 var trådt i kraft. 

Men da ble det også bestemt at all undervisning skulle foregå på 

norsk, altså også i kristendomskunnskap. Verst virket denne bestemmelsen 

for dem som nå etter den nye skoleordning ble utskrevet av 

skolen etter sitt fylte 15. år, og for dem som i alder stod like foran 

slutten av sin skolegang. De hadde lært og fått gjennomgått sin barnelærdom 

på sitt morsmål. og norsk språk forstod de ikke stort mer av 

enn latin. Når de så møtte opp til konfirmaSjonsforberedelse og ikke 

forstod norsk, ble de uten skånsel vist tilbake, for hverken prest eller 

klokker forstod kvænsk.1 Dette hendte både i 1894 og i 1896. I 1898 

1 Klokkeren forstod vel en del, men å gjøre seg ·forståelig i religiøse spørsmål for 

vankundige elever fant han å være umulig. 

170 

Kjelleren skole. 

var det en samling av 7 piker og 12 gutter som ikke var konfirmert, og 

alle var over 20 år. De fleste var fra Sappen krets, men mange også 

fra andre kretser innen herredet, navnlig fra Hysingjord krets. Utviklingen 

begynte virkelig å ta en betenkelig vending. 

Imidlertid hadde øvre lærerdistrikt (Hysingjord, Kjelleren og Sappen 

kretser) nå fått en lærer som behersket det kvænske språk, og så ordnet 

man seg på den måte at han skulle lese med de kvænsktalende konfirmantene 

mot at klokkeren overtok undervisningen for ham i Kjelleren 

krets i mellomtiden. 

Dermed var floken løst, men bare i første -omgang. Det neste spørsmål 

ble hvor meget disse gamlekarene hadde igjen fra sine kvænske 

lærebøker, som de fleste av dem hadde lagt på hyllen, eller kanskje ikke 

på hyllen en gang, men rett og slett somlet bort. 

. K vænene satte imidlertid sin lit til den unge læreren, som - dem 

uvitende naturligvis -- av ganske hjerte delte deres ønske om at hver 

eneste en av dem slapp fram. Hvorledes han viste seg verdig til deres 

171 

J

Fra den tid skolen i Naveren krets gikk på omgang mellom gårdene, 

var det som regel enten Lerbukt eller Båtnes som hadde noenlunde 

rommelige lokaler, og som derfor leidde ut rom til undervisningen. 

Derfor tok kretsen sitt navn fra disse gårdene, og kaltes snart Lerbukt, 

snart Båtnes krets. Men da kretsen ved hjelp av de før omtalte amtslån 

fikk eget lokale og plaserte dette på Naveren, fikk kretsen også navn 

etter denne gården. Og da så sammendragingen av Storslett og Naveren 

kretser hadde funnet sted, og nytt skolelokale i 1921 var blitt oppført 

på Solvoll, har kretsen etter dette sted endelig fått sitt fjerde og siste 

navn: Solvoll. 

Denne sammendragingen av disse to kretsene, som til å begynne med 

hadde møtt ikke så liten motstand, viste seg imidlertid fra først av ikke 

så fruktbringende for undervisningen som man skulle ha ventet. Årsakene 

hertil var mange: 

En av dem var at Storslett fra gammelt av - og kanskje med rette - 

var ansett for å ha de mest fremmelige elever, noe dens bedre utstyr 

og sentrale beliggenhet med derav følgende skolesøkning skulle forutsette. 

At denne krets dessuten hadde hatt mange norsktalende familier 

innen sin midte, skulle vel også peke i samme retning. 

Anderledes derimot med Naveren" krets, enda handelsstedet Sørkjosen 

jo også hørte til kretsen. Forresten benyttet handelsmannen på 

stedet egne huslærere til sine barn etter tidens skikk den Rang. Men 

strandsitterne omkring ham søkte altså skolen herfra. Og i den tiden 

skolen gikk på omgang, hadde undervisningen ofte, kanskje oftest. 

foregått på gården Lerbukt, 2,5 km fra Sørkjosen. Dette gav elevene 

herfra en moderat skolevei etter den tids målestokk. Dertil kom at helt 

fram til århundreskiftet hadde selve handelsstedet kun få oppsittere, så 

selv om skolen ble holdt på Båtnes, ca. 4 km fra sjøen, ble det den gang 

bare et fåtall elever som derved fikk den lange skoleveien. 

Men det skulle senere bli anderledes. Etter at arbeidet med statens 

veianl'egg opphørte, og Røyel- og Moskodalens gruver ble nedlagt, fikk 

Nordreisa en økonomisk depresjonsperiode, hvorved flere familieforsørgere 

under trykket av arbeidsløshet og fattigdom søkte husmannsplass 

nede på Sørkjosen i håp om å kunne ernære seg ved fiskeri eller 

ved andre småjobber. Men også her ble fattigdommen vanskelig å holde 

fra døren, særlig da barneflokken økte. For barn med små matpakker 

ble den daglige vandringen fra sådanne hjem opp til Naveren, en vei 

av samme lengde som til Båtnes, en altfor hård påkjenning. 

Og enda verre ble det etter at sammendragingen med Storslett krets 

180 

hadde funnet sted, og det nye skolehuset for 4-delt skole ble reist på 

Solvoll og tatt i bruk i 1922. Veilengden var nå blitt 6 km for de 

ytterste oppsittere i kretsen, idet også indre Sokkelvik hørte til her. 

Fra disse hjem måtte så elevene gå, i frost og storm og mørke, ofte på 

tilføket og upløyd vei, og ofte med sultne mager. En sådan dag l i g 

jobb fra begynnende til svinnende dag i mørketiden ville selv voksne 

menn ha kvidd seg for. Er det så å undres over at barna ved framkomsten, 

trøtte og forfrosne som de var, nøt husvarmen ved pultene 

sine i skolen, og sløve og uoppmerksomme som de ble, titt døste av uten 

å følge med i undervisningen? 

Er det ikke snarere å undres over at det tross alt virkelig var flere 

elever som utmerket seg både ved flid, orden og dyktighet, og framfor 

alt: god sko leg ang? Det var virkelig enkelte av dem som 

gjennom hele året ikke hadde en eneste dags forsømmelse av ugyldig 

grunn, og ytterst få forsømmelser i det hele tatt. Tross uværet altså. 

Men de var jo i sørgelig mindretall, og i skolen, som ellers i livet, er 

det en beklagelig kjennsgjerning at det er ett e l' n ø ler n e som 

bestemmer farten. Og sluttresultatet, det gjennomsnittlige altså. 

En annen bremse på undervisningen var imidlertid den overbelastning 

som det store antall elever ved skolen gav, likesom det 

nok pedagogisk sett var mindre heldig at skolens 4 klasser var delt 

mellom 3 av lærerpersonalet, idet en lærerinne i småskolen hadde 1. og 

2. klasse, mens 3. og 4. hver for seg ble overlatt til de 2 øvrige lærerne. 

Barnetallet var i stadig vekst, og for å holde dette noenlunde innen 

lovens ramme, ble lærerinnen ofte nødt til å ta mere hensyn til elevenes 

alder enn til deres modenhetsgrad når hun skrev dem ut til oppflytning 

i 3. klasse. Læreren i denne klassen fant det imidlertid mest formålstjenlig 

å holde på etternølerne lengst mulig, dels for å nøytraiisere 

tilgangen i 4. klasse, dels for at denne klasse kunne få et mest mulig 

samarbeidd kull til videreføring. 4. klasse var jo avgangsklassen, den 

gav sluttresultatet for hele undervisningen. På denne måten fikk 4. 

klassen også et moderat antall elever. Men derved ble 3. klasse, som 

måtte overta nesten hele det samlede overskudd av barna, en samlekum 

for elever av mange forskjellige aldre og kunnskapstrinn. Barnetallet 

her gikk således et enkelt år opp til 33 elever, og sjelden under 30. At 

læreren i denne klasse fikk en både anstrengende og utakknemlig jobb, 

var en ting for seg. fvlen verre var det at arbeidet med denne store og 

uensartede mengde ikke kunne bli uten følger for sluttresultatet også i 

4. klasse, dvs. ved avgangseksamen. 

181

4. Kjelleren og Hysingjord slåes sammen. (Enst.) 

5. Sørkjos krets opprettholdes. (Med 7 mot 2 st.) 

6 . . Nordkjos og Solvoll slåes sammen med tilslutning av Kildal krets. 

Dog stilles denne fritt. 

Denne inndeling ble så godtatt av skoledirektøren ifIg. skriv referert 

i skolestyremøte 3. mars 1946. 

I samsvar· med den nye reguleringen ble samme år besluttet gjenoppbygging 

av skolelokaler. Det er før fortalt om de 2 først oppførte i 

Sørkjosen og Sappen. 

Ifølge den nye skoleplanen ble en bedre eksamensordning innført. 

I den anledning ble det således i 1946 opprettet en eksamensnemnd 

bestående av 3 medlemmer, likesom det også innen hver krets for hvert 

år skulle velges en eksamensinspektør. 

Samme år ble for første gang verktøy anskaffet til sløydundervisningen. 

Enn videre valgtes dette år for første gang en såkalt tilrådingsnemnd 

ved læreransettelser. Likeså tomtenemnd, dvs. folk som skulle utse og 

tinge tomter for oppførendes skolebygg i kretsene. 1946 ble i sannhet 

et fruktbart år på oppgaver og tillitsverv. I 1948 velges en skoleplannemnd, 

bestående av 5 medlemmer, samt skoleidrettsråd og skoleboknemnd. 

Endelig «overveier» skolestyret - også samme år - å ansette en 

skoleinspektør for herredet, «i nærmeste framtid» som det heter.1 

Som man ser, ble det en grundig og vidtfavnende gjenopbygging og 

nyordning over hele linjen. Den veldige arbeidsøkning som på denne 

måten ble overført skolens administrasjon, beslagla snart så meget av 

en manns tid og arbeidskraft at man fant å måtte honorere arbeidet. 

Derfor ble det i 1942 utbetalt skolestyrets formann en lønn på kr. 900,-, 

riktignok gjeldende både for 1941, -42 og -43 tilsammen. Siden har 

skolestyrets formann hvert år oppebåret lønn, i 1944 med kr. 600,-, 

i 1945 med kr. 500,- og i 1946, -47 og -48 kr. 900,- for hvert år. 

Også med hensyn til antall lærerposter har Nordreisa en ganske 

iøynefaIIende utvikling. Således hadde bygden med et folketall på ca. 

1000 innbyggere i 1862 bare 2 lærere i arbeid, mens den idag, i 1950, 

beskjeftiger 12 lærere i folkeskolen og den 13. i framhaldsskolen. 

Man kjenner ikke til skoleutgiftene i 1860-årene. Nordreisa og 

Skjervøy utgjorde da en kommune med felles forvaltning. Men i 1891, 

196 

1 Denne sak venter Fremdeles på sin løsning. 

Bakkeby nye skole. 

5 år etter at bygden var blitt eget herred, utgjorde hele kommunebudsjettet 

bare kr. 5180,-- brutto, og med skolebudsjettet naturligvis i 

tilsvarende forhold. 

For 1949/50 utgjorde imidlertid kommunebudsjettet kr. 723.617,brutto, 

og skolebudsjettet kr. 204.250,-. også brutto, mens nettobudsjettet 

her er på kr. 78.879,-. 

Utgiftene til skolens administrasjon har således stått fullt på høyde 

med skoleforholdene for øvrig, og både under, og særlig etter krigen, 

har de hatt en progressiv tendens. 

Men så har da også arbeidet i skolen i løpet av disse årene etter krigen 

gitt iøynefaIIende og gledelige resultater. 

Den ulykkelige evakueringen hadde nemlig for elevenes vedkommende 

tross alt hatt ialfall ett lyspunkt. Ved at elevene ble spredt ut over 

store deler av landet og således kom i forbindelse med andre elever fra 

så mange fremmede egne langt utenfor hjembygden, ble deres unge og 

mottakelige sinn fylt med mange og sterke inntrykk skapt av de nye 

forhold de kom i berøring med, og formidlet av deres jevnaldrende 

omkring i bygdene utover landet. 

197

Lærer Anders Bråstad, 

Nordreisa's skolestyres formann i 33 år. 

10. juni 1882 i Vefring i Sunnfjord. 

Han er en av de mest særpregede 

lærerpersonligheter Nordreisa 

noensinne har hatt. Han 

hadde som sin samtidige kollega, 

ordfører Isachsen, kommunaladministrative 

interesser. Således 

var han i mange år medlem av 

Nordreisa herredsstyre og forliksråd, 

kommunerevisor, skjønns- og 

lagrettemann, medlem av overligningskommisjon, 

forretningsfører 

for Nordreisa trygdekasse og tilsynsmann 

i Rikstrygdeverket, de 

2 siste verv fra 1911 til sin død. 

Under alt dette var det dog skolens 

gjerning og administrasjon 

som var hans Alfa og Omega. Det 

var da også en lykke for skolen at 

han allerede fra 1911 inntil sin død i 1944, altså i hele 33 år, ble stående 

som skolestyrets formann. Skolevesenets utvikling innen bygda bærer 

da også vitnesbyrd både om hans organisatoriske evne og hans store 

energi. Enhver anledning loven tilrettela for utvidet skoletid, ble av 

ham tatt til inntekt for sitt ønske om økt uketall i kretsene. Ordførerens 

budsjettmessige betenkeligheter måtte ofte vike for de skolemessige hensyn. 

Han var jo skolemann selv, og Bråstad fikk ham overtalt. Sammen 

argumenterte de seg så til nye framsteg. Det skyldtes vel også i første 

rekke Bråstads initiativ at alle skolekretser innen herredet hadde fått 

egne kommunale skolebygg. Som administrator var han ytterst forsiktig 

med de offentlige midler han hadde til forføyning. Ved enhver anledning 

søkte han å få småtjenester utført billigst mulig og helst gratis, likesom 

han selv gikk foran med sitt eksempel. 

At en mann med hans dimensjoner og med hans kjærlighet til skolearbeidet 

var en framragende pedagog, sier seg selv. Det er for så vidt 

betegnende for hans plikttroskap og utholdenhet at han til tross for at 

han i sine siste leveår kjempet med tiltakende høyt blodtrykk og allerede 

var oppgitt av lægene, allikevel 4 dager før sin død ville sykle 8 km 

oppover til skolen for å fortsette sitt arbeide, for det måtte ikke forsømmes. 

Når så hertil kommer at han ved siden av sitt store virke- 

212 

område også drevet forholdsvis stort gårdsbruk, er det bent fram 

ufattelig at han ikke for lengst hadde slitt seg ut. 

Lærer Bråstad var også personlig både i «synet og røynda» noe 

utenom det vanlige. Ikke høy av vekst, men før og svær som han var, 

ruvet han godt både i bokstavelig og overført betydning . . 

Han var begavet med et uoppslitelig humør, en overstrømmende fortellerglede 

og et sprudlende veld av vittige innfall. Under de mange kretsog 

landslærerstevner han deltok i, samlet han stadig nye venner og 

beundrende tilhørere om seg. Derfor var han også kjent og avholdt av 

kolleger over hele landet. 

I avsnittet om «De tre stammers møte» er nevnt de faktorer som 

medvirket til fornorskningen oppe i Sappen krets, samt at den under 

lærer Bråstad fikk sitt begynnende gjennombrudd. Imidlertid var det 

ikke bare ved direkte undervisning og påvirkning han kom til å bidra 

hertil. Det er nemlig god grunn til å tro at han, takket være sin før 

omtalte fortellerglede og komiske uttrykksmåte, også indirekte kom til 

å bane ve! for det norske talespråk her oppe. Dette gikk slik til: Naboene 

gikk i den tiden ofte hos hverandre og spurte og fortalte nytt, særlig i 

mørketiden, og om ettermiddagene. Og Sappen, skolestedet, var da som 

nå det mest sentrale møtestedet der i kretsen. Selv om husfedrene hadde 

vanskelig for å uttrykke seg på norsk, var det vel en og annen som 

forsto talespråket, eller de hjalp hverandre til å forstå det, og med deres 

humoristiske innstilling var vel Bråstad et funn for dem, og de et takknemlig 

publikum for ham. Og «som de gamle sjunge, kvitrer de unge», 

dvs. der de voksne snakker og ler sammen, vil også barna være med å le. 

Altså spurte de seg fram hos dem som best forstod. Dermed ble både 

fantasi, energi og hukommelse satt i sving, og så begynte de snart selv 

å følge med. 

Denne indirekte påvirkning er en lite påaktet. men ikke desto mindre 

en meget viktig faktor i den språklige opplæringsmetode, og Bråstad 

praktiserte den på en ypperlig måte, kanskje seg selv uavvitende endog. 

Som man vil forstå, var han i besiddeIse aven ualminnelig arbeidskraft. 

Men selv de sterkeste kan slite seg ut, og Bråstad ble da heller 

ikke.noen gammel mann. Etter 39 års lærervirke døde han i 1944, 62 år 

gammel. Hans død ble et smertelig tap for hustru og barn, også av den 

wunn at dødsfallet inntraff en ganske kort tid før evakueringen i 1944 

med alle dens tragiske følger. Men også med hensyn til de offentlige 

verv han innehadde, etterlot han seg et stort tomrom. 

Han ble fulgt til graven av. en stor skare venner og kjenninger oppe 

213 

.J

Nr. Navn 

Tavle IV. Elvenes og Kippernes. 

1. Lærer Samuel Johannesen 

O. o. h. Marie Sofie Olsdtr. Vinnelys 

2. Barn Johan Oskar 

3. Fisker Eilert Jensen Kippernes 

O. o. h. Eva Brita Pettersdtr. (Potkaelv) 

4. Deres barn: Johan Ansgar 

5. Eugen RØnneberg 

6. Vida Karoline Karlotte 

7. Ungkar fisker Jens Bastiansen 

8. Kårmann Andreas Bastiansen 

9. o. h. Ane Mikalsdatter 

Tavle V. Storslett, Lyngsmark og Olderskog. 

1. Ungkar Fredrik Hansen Marjastilla 

2. Ungkar Joachim Edvard Mathisen 

3. Pike Johanna Larsdtr. Alatalo, Finnland 

4. Inderst Petter Oluf Fredriksen, Alatalo 

5. o. h. Marie Henriksdtr. 

6. Med barn: Johan Fredrik 

7. Ungkar Kristian Karlsen, Lyngsmark 

8. Ungkar Peder Andersen, Olderskog 

Tavle VI. Thomasjord. 

1. Barn Jonas Vilhelm Severinsen 

2. Barn Hans Leonhard Severinsen 

3. Ungkar Even Marensius Severinsen 

4. Pike Emma Mikalsdatter 

5. Ungkar Severin Gerhard Severinsen 

6. Pike Jenny Marie Severinsen 

7. Ungkar Johannes Mikalsen 

8. Husmann Lydian stenersen 

O. o. h. Magdalene Bernhardsdtr. (Kildal) 

9. Med barn Lydia 

10. Ungkar Olav Mikalsen 

Tavle VII. Fosnes. 

1. Gbr. Andreas Pedersen, Kildal (se d.) 

2. o. h. Marie Helene Isaksdtr. Kildal 

3. Og deres barn: Marianna 

4. Johan Theodor 

5. Ungkar Martin Mikal Pedersen 

6. Kone Anna Jensdtr. gift med 

O. Mathis Pedersen Nordkjos (se d.) 

7. Pike Marcelia Andreasdatter 

222 

FØdt Emigr. 

1836 1874 

1846 1874 

1874 1874 

1842 1882 

1855 1883 

1887 1883 

1880 1883 

1882 1883 

1862 1888 

1830 1891 

1821 1891 

1850 

1846 

1821 

1845 

1844 

1874 

1863 

1890 

1877 

1875 

1871 

1882 

1873 

1885 

1884 

1876 

1879 

1900 

1879 

1834 

1831 

1865 

1868 

1841. 

1857 

1845 

1866 

1871 

1873 

1373 

1874 

1874 

1874 

1888 

1908 

1882 

1888 

1892 

1900 

1901 

1903 

1903 

1904 

1904 

1904 

1907 

1872 

1872 

1872 

1872 

1873 

1882 

1881 

1888 

Til 

Amerika 

-»- 

->}- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

->}- 

-:)- 

Amerika 

-)- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

->}- 

Amerika 

--»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-)}- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

Amerika 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-)}- 

-»- 

-»- 

Nr. Navn 

8. Gårdbruker Johan Pedersen 

O. o. h. Maren Nilsdatter Kildal (se d.) 

Tavle VIII. Tømmemes. 

1. Ungkar Nils Bernhard Olsen 

2. Gårdbruker Ole Olsen 

O. o. h. Eleonore Kristianna Rasmusdtr. 

3. Og deres barn: pike Hermanna 

4. gutt Rudolf 

5. Ungkar Petter Kristian Olsen 

6. Pike Anna Stir.a Persdatter 

7. Ungkar Kristia Olsen Bakkeslett 

8. Pike Cicilie Bakkeslett 

9. Ungkar Johan Abrahamsen 

10. Pike Amalie Henriksdatter 

11. Ungkar Elis Abrahamsen 

12. Ungkar Villiam Esaiasen 

13. Pike Amanda Esaiasdatter 

14. Ungkar Klaus Henriksen 

Tavle IX. Ansjøn. 

1. Pike Eline Petrikke Eliasdatter 

2. Pike Sofie Eliasdatter 

Tavle X. Snemyr. 

1. Ungkar Fredrik Andersen 

2. Pike Britha Lisa Johannesdatter 

3. Kone Johanna Johnsdatter (gift med 

Edvard Eilertsen, se Nyelvholm) 

4. Ungkar Peder Johnsen 

5. Ungkar Johan Johnsen 

6. Gårdbruker Johan Johnsen 

7. o. h. Karen Johannesdatter 

8. Og deres barn: Oskar Vilhelm 

9. 

10. 

11. 

12. 

13. 

14. Einar 

15. Pike Hilda Johnsen 

·16. Ungkar Nils Bråstad 

Berthe Kaspara 

Håkon Julius 

Signe Elea 

Karl Alfred 

Astrid 

Tavle XI. Hysingfjord. 

1. Ungkar Isak Lars Fredriksen 

2. Husmann Johan Adamsen og hustru 

FØdt Emigr. 

1828 1883 

1831 1883 

1859 

1856 

1860 

1885 

1887 

1867 

1847 

1885 

1893 

1879 

1884 

1891 

1893 

1891 

1888 

1884 

1889 

1840 

1853 

1858 

1886 

1888 

1857 

1862 

1892 

1894 

1896 

1901 

1903 

1906 

1909 

1901 

1920 

1843 

1821 

1883 

1888 

1888 

1888 

1888 

1889 

1896 

1907 

1908 

1906 

1906 

1910 

1910 

1910 

1907 

1910 

1910 

1873 

1873 

1887 

1907 

1908 

1913 

1913 

1913 

1913 

1913 

1913 

1913 

1913 

1913 

1928 

1947 

1873 

1879 

Til 

Amerika 

-»- 

Amerika 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

Amerika 

-»- 

Amerika 

-)}- 

-»- 

-»- 

-)}- 

-»- 

-»- 

-»- 

-»- 

-J)- 

-»- 

->}- 

-)}- 

-»- 

-»- 

-»- 

Amerika 

-»- 

223

Amerika siden 1918. Det er 

således i tiden 1871 til 1914 

den egentlige emigrasjonen har 

funnet sted. 

Men det betyr ikke at enhver 

reise hjemmefra opphørte. 

og at alle ble værende 

på gårdene. snarere tvert i mot. 

Særlig var det pikene som søkte 

ut. Noen tok et kursus ved en 

ungdomsskole. og fikk dermed 

ofte start for virksomhet på 

nye felter utenfor bygden. 

Andre tok huspost i byene eller 

begynte virksomhet for egen 

regning. De trakk kjenninger 

og pårørende etter seg. og foranlediget 

på den måten den 

.første «flukt fra bygda». som 

det siden er blitt klaget over. 

Under krigen var Sverige et 

Kjempetreet. ettertraktet sted. for mannlige 

flyktninger over fra Reisa. Og 

etter freden fant også de unge piker vegen «over Kjølen hist ved Sveas 

daler». Noen svenske piker har også valgt og funnet sine hjem inne i 

Reisa. og denne gjensidige flytning mellom landene vil forhåpentlig også 

fortsette i framtiden. 

.:!- 

I tilknytning til nærværende framstilling skal leg etter innhentet tillatelse 

fra Cappelens Forlag tilføye et bilde. hentet fra «Folkeskolens 

geografi». 2. utg .. s. 84. Teksten under bildet forteller at i De forente 

stater vokser noen av de største trærne i verden. og

erfarne Holten foreholdt ham det uforsiktige heri. Men Peder utbrøt 

bare: «Jeg har jo geværet ladd!» Mer var det ikke å si om den ting. 

Og så ble det i mange år stille med hensyn til bjørnejakten. 

Det hørtes nok om bjørner på ferde langt inne i dalen. og bl. a. om 

forulykte sådanne. som f. eks. den som seilte utover Mollisfossen hvorom 

før er fortalt. men ellers var det stille omkring denne skogens konge 

inntil 1908. 

Men da opplevde man en bjørneinvasjon i stort format. Ikke mindre 

enn 4 eksemplarer besøkte den gang dalen. og i løpet aven måneds tid 

fant alle 4 sin død her inne for praktisk talt samme manns kuler. Her 

skal imidlertid hendelsesforløpet i tur og orden gjengis. slik som det er 

blitt nærværende forfatter fortalt av jegerne selv. Det var nok flere 

jegere med under jakten på bjørnene. men den mann hvis navn knytter 

seg til alle 4 dyrene. var den før nevnte stiger Ole Holten fra Rissa. Og 

her er altså historien orp. den første av ofrene for hans kuler: 

En vårdag i begynnelsen av mai 1908 var 3 mann gått på jakt etter 

bjørn. De 3 var stiger Holten. Klaus Johansen Vinnelys og Holm Andersen 

Olderskog. Oppe på Seimamælen kom de på en som formodentlig 

nylig hadde rystet vintersøvnen av seg og nå var ute for å slikke vårsol. 

Hiet lå nemlig straks nedenunder. 

;. Etter første skudd fra jegerne ble den rammet i tre ben og rullet nedover 

mot hiet. Her krabbet den inn og gjemte seg. 

Dette hiet bestod imidlertid aven åpning inn mot fjellet. og den innerste 

del lå på en høyere avsats. så det utenfra ikke lot seg gjøre å få ram på 

dyret. for alle skudd gikk i berget under den. Så ble det tent noen never 

festet på en stang. som den ene av jegerne stakk inn i hulen for å tvinge 

bamsen ut i dagen. mens de andre to børsepipene pekte mot inngangen. 

ferdige til å smelle løs når fienden viste seg i huleåpningen. 

Men skogens konge var en ypperlig taktiker. Den freste og bleste mot 

ilden. så røyken stod ut gjennom huleåpningen som fra en skorstein 

inntil hele neverstykket var utbrent. Etter gjentatte forgjeves forsøk på 

å røyke bjørnen ut av hiet stakk Klaus Vinnelys. som må ha vært den 

mest aggressive av mennene. en stang igjennom huleåpningen. i siden 

på bjørnen. for på denne måten å tvinge den ut. mens de to andre stod 

ferdige med geværene så snart den måtte vise seg i huleåpningen. Men 

bamsen hugg tak i stangen. rykket den ut av hendene på Klaus og «bet 

den i småstykker». Et lignende forsøk fra den større og kanskje sterkere 

Holten hadde det samme resultat til følge. Nå gikk også mennene varm 

og lot all forsiktighet fare. En stor stang med en liten dusk av grener 

236 

i toppen ble stukket inn i hulen mot bjørnen. mens denne hugg tak i toppen 

for å rykke stanga til seg. Men nå holdt 3 mann med den bomsterke Holm 

Andersen ytterst i den andre enden av stangen. mens alle 3 geværene 

hvilte fredelige og ufarlige på snøen like ved. Oppirret til det ytterste 

glemte nå også bamsen all forsiktighet og lot seg trekke så langt mot 

åpningen at mennene så det lyse av øynene på den inne fra hulens mørke. 

Holten ba da de to andre forsøke om de alene greidde å holde taket 

mens han selv grep geværet. Det lyktes. og nå rettet han børseløpet innover 

mot bjørnen og brente av. Med ett slapp bamsen taket. og det ble 

dødsens stille inne i hulen. De stakk og stakk stangen gjentatte ganger 

inn i hulen uten at den minste lyd hørtes innefra. Var bamsen død eller 

bevisstløs? 

Det spørsmål mente Klaus Vinnelys etter kort tids forløp å få besvart 

på en likeså effektiv som praktisk måte: 

Med et tau i hånden krøp han på alle fire inn i den lave hulen mot sin 

fiende. som imidlertid lå urørlig. men fremdeles i kampstilling. ferdig til 

sprang. bare hodet var lutt ned mot bunnen av hulen. Dette siste tok 

Klaus som et overbevisende og oppmuntrende tegn. Han løftet litt på 

dyrets hode for å få renneløkken rundt halsen på den. Da boblet blodet 

fram med en lyd som for de to utenfor hørtes som snorken. 

«Er det liv i'n?» skreik begge bestyrtet. «Det vet jeg ikke.» hørte de 

fra hulen. «men det kan han jo sjøl svare på når han kommer ut.» Og så 

kom Klaus baklengs krabbende på alle fire ut av hulen som om intet var 

hendt. rakte tauenden til de to andre. idet han lakonisk tilføyde: «Hal på!» 

Men Klaus kunne gjerne agere uberørt. Han var allerede inne i hulen 

blitt klar over at det ikke lenger var liv i bamsen. Kulen var nemlig 

gått inn under haken på den og ut gjennom nakkehvirvelen. som var 

gått av. 

Etter et heltemodig forsvar. som sett fra et dyrestandpunkt hadde vært 

en bedre lønn verd. var dette års første av de fire dalakongene bukket 

under for en overmektig og ubarmhjertig fiende. Men der gikk ennå igjen 

tre andre dyr. hvis skjebne i løpet av de tre kommende uker skulle bli 

beseglet. og stiger Holten var primus motor også i kampen mot dem. 

. Han bodde i denne tiden på Vinnelys. og den foregående jaktopplevelsen 

hadde gitt ham blod på tann. Han mente imidlertid at han likeså godt 

kunne jage bjørn på egen hånd uten noen hjelpesmenn til å dele jakttrofeet 

med. I jaktiveren hadde han glemt å undersøke sin ammunisjonsbeholdning 

før han la i vei. noe han nok skulle komme til å angre. men 

herom siden. 

237

disse var det eldste, Britha Stina bare 4 år gammel. og det yngste, Anna 

Grethe, var født samme år faren døde (1852), kanskje endog ett e r 

hans død. Ane har kanskje allerede den gang bodd på Holmbo, og satt, 

som man kan tenke seg, i trange kår. Hun var imidlertid sin fars datter 

og hadde visst fått i. vuggegave meget av hans initiativ, handlekraft og 

seighet. Hun giftet seg på ny, og i 1864 sees hun å ha fått sitt første barn 

i det andre ekteskapet. Hennes nye mann var Joh ann es L a r sen 

f. 1829 på Tømmernes, men senere vokst opp på Lunde. 

Denne Johannes Larsen var en ganske original kar. Liten av vekst 

som han var, ruvet han ikke · stort ved siden av sin mannhaftige bedre 

halvdel. Men i diskusjonen tok han sin mon igjen, dvs. når mor Ane ikke 

var til stede. Og det hendte ofte, for hun måtte passe både fjøs og stue 

og ofte også utearbeidet, mens Joha!1nes neste:! like så ofte var på 

tur nedover dalen og diskuterte med Godtfolk om dagens spørsmål. 

særlig religiøse. Hans far, Lasse Lassesen, hadde i sin tid vært skoleholder 

i bygden, så det er forståelig nok at også Johannes tidlig ble holdt 

til boka. Men bokutvalget kunne på denne tid ikke ha vært rikelig, tvertimot. 

Bibel. salmebok, postille, bibelhistorie og katekisme har vel utgjort 

hele boksamlingen, men her var da også Johannes godt informert. Derfor 

var det også·de kristne læresetninger som fyllte hans hukommelse og 

tanker, følgelig ble det de religiøse spørsmål diskusjonen dreide seg om. 

Men noe videre givende ble disse diskusjonene ikke. Dertil var han for 

ensidig i tenkning og for meget bebreidende i tonen. Da det tidt var de 

kristne læstadianerne disse bebreidelsene ble rettet mot, vakte han ofte 

forar-gelse, og rev derved mere ned enn han bygde opp. Dette innså han 

imidlertid ikke selv. Hovedsaken for ham var å være i opposisjon, å se 

«saken fra den annen side», som han sa. Han krevde toleranse uten å 

forstå at han ved sin utfordrende holdning selv virket intolerant. Hans 

innsikt i saker og ting utenom de religiøse var temmelig innskrenket, og 

hans åndelige horisont i det hele innsnevret og inngjerdet av fordommer 

og gamle dogmer. Derfor virket han nesten latterlig der han ikke forarget, 

og noen innflytelse kunne han ikke få hverken for samtid eller 

ettertid. selv etter den tids små åndsforhold. E n ting måtte man dog 

tillegge ham: Han vakte alltid oppsikt der han viste seg, dog som oftest 

forståelig nok til skade for ham selv. Kanskje skyldtes hans noe agressive 

væremåte når han var hjemmefra den omstendighet at han hjemme måtte 

finne seg i å være nr. 2. Hans myndige bedre halvdel hadde jo den 

moralske fordel at hun visste om seg selv at hun måtte henge i både sent 

og tidlig. Følgelig ville hun også selv bestemme hvor skapet skulle stå. 

260 

Alt i alt var Johannes som sagt, en særling, men kanskje han også som 

s æ l' I ing hadde sin dulgte misjon. 

I sitt 2. ekteskap hadde Ane Larsdtr. 3 døtre, nemlig 

1. Karolina Johannesdtr., gift med Johan Olsen Ruonavaara. Med sine 

2 døtre Hilma og Emme reiste de i sin tid ove.c til slektninger i U.S.A., 

men kom i 1898 tilbake og bodde på Holmbo. Men allerede i 1899 emigrerte 

de atter, og denne gang med "I barn, nemlig foruten de 2 førstnevnte 

også Anselm og Luli. 

2. Ulrikka Johannesdtr .. f. 1866. Også hun reiste allerede i 1889 over 

til U.S.A. 

3. Den yngste av døtrene, Johanna J ohannesdtr., f. 187,1, ble gift med 

Peder Pedersen Fosnes og ble boende på Holmbo. Deres sønn, Valder 

Anselm Pedersen, gift med Sigrid Loppevold, innehar nå den ene halvpart 

av gården, mens hans bror Håkon, gift med Edith Karlsdtr., Sørkjosen, 

har overtatt den annen. En av Peder Pedersen og hustrus datre 

er sykesøster Karoline Holmbo. 

Holmbo har nå følgende bruk: 

G.nr. Br.nr. Gårdens navn. Brukets navn. Eierens navn. 

31 1. Holmbo Holmbo Peder Pedersen 

2. Liland Mary JoeIsen 

3. Holmboskogen Statens Skogvesen 

4. Fjelma Even Kristiansen 

5. Nerbukt Bernhard Jensen 

6. Øvrebukt Jakob Jensen 

7. Øvre Holmbo Håkon Holmbo 

1--2 km nedenfor HoJmbo på samme side av Reisaelva ligger 

Bergbukt. 

Denne gården er av nyere dato. idet den før omtalte Ane Grethe 

Thomasdtr. Marjastillas eldste sønn. Nils Nilsen. overtok bruket som 

selveier i 1903. Han var barnløs. og hans enke, Karolina Villumsdtr. 

overdro eiendommen til Johan Henriksen Blomstereng, som sammen med 

sin hustru Kirsten fremdeles innehar den. 

V inn e I y s. 

Også for denne gården gjelder den regelen at her har bodd folk 

mange år før fogd eller jorddrott avkrevde dem tiende eller skatt. 

Således var det ifølge manntallet fra 180 I allerede den gang bosatt 

261

«Jeg har også en gang bygd et ganske stort beboelseshus. Nå ja, mens 

jeg sto på mønsåsen, løsnet bila fra skaftet og falt ned. Men før den 

nådde marken, hadde en spvrv nådd på å bygge rede i skafthullet på bila. 

Det er det største huset jeg har bygd.» 

Hvorvidt Kauppi følte seg overtruffet som byggmester eller forteller -derom 

tier historier •. 

Purainen forlot bygden og reiste siden over til U.S.A. Se herom s. 374 . 

En annen historie som vitner like meget om fantasi som overtro. knytter 

seg også til Kauppis minne. 

Det heter nemlig at Kauppi-Olli. som han kaltes i daglig tale. ganske 

visst var en bra byggmester. men neppe så flink som murer. Iallfall ble 

den røykpipa han hadde murt. ham selv for trang. 

En dag kom nemlig en rekerkvæn ved navn Terva··Praiska (oversatt: 

Tjære-skramla) til gårds. Kauppi satte ham til å utbedre fløstokken i en 

gammel slede, eller rettere vri vidjer til bruk for anledningen. Men 

Praiska, som var en stor klossmajor. vred alle vidjene av istedenfor å 

mjuke dem til. Kauppi selv var ikke bare en netthendt mann men også 

drabelig sterk. og ennå mer hissig enn sterk. Han satte i en ed. hugg tak 

i et vidjeemne og trakterte Praiska over rygg og bak inntil han hadde 

bare et kort stykke av vidjen igjen. - «D u slår meg ikke mere! sa 

Praiska og gikk til skogs. 

Så hendte det en dag at Kauppi fikk det travelt med å komme seg ut. 

og søkte den korteste vei som førte ut gjennom skorsteinen. Men denne 

var så trang at den tjukke kallen ble sittende fast og kom seH hverken 

opp eller ned, enda hans kone kom til og trakk ham i beina alt hun orket. 

Nå gikk det opp for Kauppi at Praiskii var gannkall. og at han hadde 

hevnet seg for slagene han hadde fått. Det ble til elt kona mUtte søke 

Praiska og be om godt vær for mannen sin. Men nå var det Praiskas tur 

til å hovere: «Det er meg som har satt ham fast. La ham henge til våren. 

Da er han nok tørket sammen så pass at du får ham ned.» 

Den arme kona måtte springe den 12-13 km lange veien ned til 

Røyelen for å få «stakkars gamle Reino» (som også var en stor gannkall) 

til hjelp og berge mannen hennes. Og det lyktes. men i siste liten. 

for Kauppi var ganske .som livløs da man fikk ham ned. 

Så langt Paulaharju i fri gjengivelse. Denne gannhistorien er imidlertid 

så vidt vites ukjent her i dalen. 

Ole Olsen Kauppi hadde 3 døtre. nemlig Karoline. Martha og Lisa. 

Karoline ble gift med Jakob Henriksen. hvis far Heikka. var Kauppis 

ungdomsvenn og nærmeste granne. som før fortalt. Martha ble gift uten- 

268 

Kaspcr Hallens bruk. lIeke brent under krigen. 

sogns, og Lisa ble gift med den finske soldat Johan Andreas Rivi. Denne 

mannen var visst et fenomen i legemsøvelser etter den tids målestokk. 

Når hans lille hoppe viste . seg lunet og takskjær, innhentet Rivi den i 

sprang. og bare han nådde med hånden på bakluten av dyret, spratt han 

opp på ryggen av det, og hva enten han satt eller stod der, var det ham 

likegyldig. 

Etter Kauppis død i 1882 overtok hans svigersønn Rivi gården, men 

'allerede i 1885 reiste han med hustru og barn over til Amerika, etter å ha 

overdratt Hallen til Johannes Moilanen fra Puolonki i Finnland. Moilanen 

hadde allerede på et tidligere tidspunkt kommet til Reisa med sin hustru 

Magdalene Isaksdtr. og sine to sønner Jakob og Mathis Moilanen, og 

sammen med dem hatt tilhold i nedre Kildal inntil han flyttet til Hallen. 

Moilanen døde i 1901 og hans hustru året etter. Jakob og Mathis Moilanen 

delte da gården mellom seg. Jakob var gift med Johanna Pedersdtr. fra 

Samuelelv. Hun var en sønnedatter av Galgur-Ola (se Kjelleren s. 278). 

Deres eldste sønn Mathis reiste i 1907 over til U.S.A. Hans bror Peder 

Jakobsen, gift med Hilda Adamsdtr. fra Sappen, flyttet fra farsgården og 

269 

J

avsnittet etterpå bør lyde slik: «Imidlertid viser kirkeboken for Skjervøy 

år 1794 følgende: «Den 29. september jordet Per Persen Kjelderens barn 

der uformodentlig var bortkommen henved 2 års tid forhen, og hvis døde 

levninger blev funden i skoven».» 

Av de her oppførte barn av Kjeller-Per er de 9 første

5. Olaug Jonasdtr.. f. 1918. g. m. Johannes Fossvoll. 

b) Elea Ansjøn f. Olaussen. g. m. Nils Eliassen Ansjøn 

og bosatt på Ansjøn. De er barnløse. 

c) O I a u s Joh ans e ri. f. 1886. emigrerte i 1911 til U. S. A. . gift 

derover med Elina Ansjøn. en søster av Nils Ansjøn. 

C. Kar en , O I a u s d t r.. gift 1. gang med Johannes Mathisen 

Storvik. Med ham hadde hun et barn. nemlig 

a) Johanna Johannesdtr .. g. m. Jens Tretten og bosatt i 

Storvik. Blant deres barn skal nevnes: 

1. Karl Tretten. gift og bosatt i Storvik. 

2. Berte Tretten. ugift og bosatt hjemme. 

3. Jenny Tretten. ugift .og bosatt hjemme. 

4. Sigrid Tretten. ugift. bor sørpå. 

I sitt 2. ekteskap og da med Mathis Jensen. hadde Karen Olausdtr. 

flere barn. Blant dem skal nevnes: 

b) O I a u s Mat his e n. g. m. Albine f. Tretten. Deres datter 

1. Birgitte Olausdtr. er gift og bosatt i Hammerfest. 

c) H i I daM a t his d t f.. g. m. Johan Abrahamsen og bosatt i 

Fallvik. Hun skal senere bli nærmere omtalt. Blant hennes mange barn 

skal nevnes: 

1. Marie f. Abrahamsen. g. m. Kristian Holmen. bestyrer av Sappen 

Samvirkelag. 

2. Johan Abrahamsen. g. m. Hjørdis f. Johansen. bosatt i Vika. 

3. Lilly f. Abrahamsen. g. m. Trygve Holmen. bosatt i Oslo. 

4. Rolf Abrahamsen. ugift. bor hjemme i Vika. 

I sitt ekteskap med Gjertine Jensdtr. Fosnes hadde Olaus Klaussen 

mange barn. Blant dem skal nevnes: 

D. Hen rik O I å u s sen. f. 1856. g. m. Ovidia Olsdtr. fra Tømm'e'rnes. 

Deres barn var: 

a) Am a I i e Hen rik s d t r .. f. 1884. reiste i 1906 til U. S. A. 

b) K I a u s Hen r n sen. f. 1888. reiste likeledes til U . S. A. i 1907. 

E . J ens O I a u s sen. f. 1859. g. m. Anne Marie Johnsdtr. fra 

Snemyr og 'bosatt på Krakenes. Blant deres barn skal nevnes: 

a) John Jensen Krakenes. f. 1889. reiste i 1910 til U. S. A. 

Hans søster 

b) Agn e sJ ens d t r .. f. 1895. reiste også over til U. S. A. i 1913. 

c) M a r i e J ens d t r .. f. 1892. g. m. Ole Eriksen Kildal. Bl. deres 

barn skal nevnes: 

1. Eliva Olsdtr. Kildal. f. 1910. g. m. Trygve øya. og bosatt der. 

336 

2. Ottar Eriksen Kildal. f. 1913 og bosatt i Sverige. 

3. Ingvald Eriksen Kildiil. f. 1915. g. m. Edith f. Johannesen og 

bosatt i Drammen. 

4. Mary Olsdtr'. Kildal. f. 1918. enke, bosatt i Brøstadbotn. 

5. Ågot Olsdtr. Kildal. f. 1921. gift og bosatt utensogns. 

6. Peder Eriksen. f. 1926. ugift og bosatt hjemme. 

d) E b b a J ens d t r. f. 1897. ugift og bosatt hjemme. 

e) O I a u s Jens e n f. 1901. g. m. Ida Jensen og bosatt på Krakenes. 

f) Tur i d J ens d t r .. f. 1904. ugift og bosatt i Bergen. 

g) Val dem a r J ens en. f. 1905. gift og bosatt i Bakkeby. 

h) P e der J ens e n. f. 1908. ugift. Kom bort på Ishavet under 

selfangst. 

F. O I a u s O I a us sen. f. 1863. g. m. Ovidia Olausdtr. Sagelv 

og bosatt på Båtnes. Deres barn var: 

a) Klaus Olaussen Båtnes. f. 1893. g. m. Johanna f. Holm. 

Olderskog. og bosatt på Båtnes. Blant deres barn skal nevnes: 

1. Olaug f. Båtnes, g. m. Elis Severinsen, bosatt på Heimgård. 

2. Åge Olaussen Båtnes. g. m. Dagny f. Johannesen fra Fossvoll og 

bosatt på Lerbukt. 

b) Sev e r i n O l a u s sen Båt nes. f. 1896. g. m. Mary f. Johnsen 

fra Snemyr og bosatt på Båtnes. 

c) Johannes Olauss,en Båtnes. f. 1898. ugift og bosatt 

på Båtnes. 

d) Rudolf Olaussen Båtnes. f. 1900. ugift og bosatt på 

Båtnes. 

e) Marie Abrahamsen f. Olaussen. f. 1902. g. m. Ernsti 

Abrahamsen -og bosatt på Lyngsmark. 

f) Bor g hild O l a u s d t r. Båt nes. f. 1906. g. m. Hans Karlsen 

Sørkjosen og bosatt der. 

g) Dagny Olausdtr. Båtnes. f. 1912. g. m. Reidar Jensen. 

Sørkjosen. 

G. Edvard Olaussen. f. 1866. g. m. Marit Larsdtr. Lerbukt. 

Blant deres barn skal nevnes: 

a) Susanna Edvardsdtr. Skogly. f. 1898. gift utensogns.· 

b) G j ert in e Ed var d s d t r. Ler bug t. f. 1896. gift utensogns. 

o c) L a r sEd var d sen. f. 1898. ugift. utvandret til U . S. A. 

d) Olaus Esten Edvardsen. f. 1906. ugift. utvandret til 

U. S. A. 

2:2 - NordreiHU 

337 

J

e) Sa r a Ed var d s d t r., g. m. Ole Johannesen Krakenes og 

bosatt der. 

H. H i l m a r O l a u s sen, f. 1876, g. m. Ovidia Olaussen, bosatt 

på Båtnes. De hadde bare,ett barn, som døde ca. l år gammelt. 

I. Kristian Olaussen, f. 1877, g. m. Eva f. Heiskala fra 

Lyngen. Blant deres mange barn skal nevnes: 

a) Joh a n O I a u s sen Båt nes, ugift, bosatt på Båtnes. 

b) Anna f. Olaussen, f. 1911, gift i Finnmark. 

c) Hans Olaussen Båtnes, g. m. Hanna f. ,Johannesen og 

bosatt på Blomstereng. 

Olaus Klaussen døde i 1900. Se ellers under gården Båtnes. 

Il. Anders Klaussen, f. 1809, d. 1881 , g. m. Ane Marie Persdtr. 

fra Kjelleren. Om deres etterkommere se s. 313, XV flg. 

Ill. Hen rik K I a u s sen, f. 1796 og bosatt på Røyelen. Han var 

2 ganger gift, 1. gang med Berith Persdtr. og 2. gang med Inger Aslaksdtr. 

Det 2. ekteskap var barnløst. I sitt 1. ekteskap hadde han følgende 

barn: 

A. Joh a n Hen rik sen, f. 1834, g. m. Berith Lucie Mathisdtr. 

f. 1837. I sitt ekteskap hadde de en datter 

a) Marianna Johansdtr., f. 1868, g.m. Johan Olsen (s. 273). 

I sitt ekteskap hadde hun 2 barn. Med det siste døde hun på barselseng i 

1889. Hennes barn var: 

1. Anna Evara Johansdtr."f. 1887, g. m. Håkon Seppala og bosatt på 

Sørkjosen. 

2. Jonette Johansdtr., f. 1889 og gift l. gang med Olai Johansen 

Røyelen og bosatt der. Hun ble som enke gift opp att med 1m an Mikalsen 

Roy elen. 

I sitt ekteskap med Ovidia Jensdtr. (s. 273) hadde Johan Olsen mange 

barn. Blant dem skal nevnes: 

3. Semming Johansen. gift og bosatt i Røyelen. 

4. Emma Johansdtr., g. m. Elias Isaksen 0vergård, 

5. Kaspara Johansen, g. m. Harald Johansen Engen. 

6. Nils Johansen, gift og bosatt på Solberg. 

B. O l a u s Hen rik sen, f. 1841 og g. m. M a rie Mikkelsdtr. 

f. 1849., Deres barn var: 

a) Hen rik O l a u s seil, f. 1868, g. m. O v idia Eilertsdtr. NyeIvholm 

(s. 2%, eg) . De emigrerte i 1892 til U. S. A. 

b)Nils Edvard Olaussen, f. 1872. Han dodc i ganske ung 

alder av tuberkulose. 

338 

Marie Mikkelsdtr. ble etter sin manns død gift oppatt med Henrik 

Andersen Røyelen. Om barn i dette ekteskap, se s. 292, B. 

IV. Joh ann e sKI a u s sen, f. 1804, g. m. Henrikka Henriksdtr. 

f. 1809. Deres barn var bl. andre: 

A. Klausine Johannesdtr., f. 1836, g. m. Johannes Andersen 

Hysingjord, i daglig tale kalt Junkka. Om deres etterkommere se 

s. 290, A . 

B. Gurine Johannesdtr., f. 1845, g. m. Anders Andersen 

Olderskog. Om deres etterkommere se s. 292. 

Johannes Klaussen døde i 1856. 

V . Mi k keI K l a u s sen, f. 1813" g. m. sersjant Elias Ingebrigtsen 

Ansjøns datter Martina og bosatt på Ansjøn. Deres barn var: 

A. E I i a sMi k k el sen, f. 1845 og g. m. Ane Grethe Henriksdtr. 

fra Olderskog f. 1848. Deres barn var blant andre: 

a) Hen rik E I i ass e n, f. 1875, g. m. Ane Marie Pedersdtr. 

Tretten f. 1874. Deres barn var: 

1. Elis Henriksen, bor i Kirkenes. 

2. Henry Henriksen, g. m. Marie f. Larsen, bosatt Kirkenes. 

b) M a r i e E I i a s d t r ., g. m. Adolf Johannesen Hysingjord 

(s. 291, g). 

c) N i IsE I i ass e n, g. m. Elea Olausdtr. Skogly (s. 349, B b og 

s. 336, 2a 2). 

d) I d a E I i a s d t r., g. m. handelsmann Johan Peder Tretten. Blant 

deres barn skal nevnes: 

l. Halgerd Tretten, gift og bosatt i Maursund. 

2. Elias Tretten, gift og bosatt i Maursund. 

3. Tormod Tretten, gift og bosatt i Maursund. 

e) E l i n e. E I i a s d t r., f. 1884, g. m. Olaus Johansen Skogly 

(s. 336, Be). 

f) S o f i e Ans j ø n , f. 1889, emigrerte til U . S. A. i 1910. 

B. EIe n Mi k keI s d t r., f. 1840, g. m. Johannes Mathisen Krakenes 

og bosatt der. Deres barn: 

a) Mi k a l Joh ann ese n, f. 1865, g. m. Elise Sofie Olausdtr. 

Hysingjord (s. 314 A e) . De emigrerte år 1900 til U. S . A. 

b) Even Johannesen, f. 1875, g. m. Ida Pedersdtr., reiste i 

1900 til U . S. A . 

"c) Karen Marie Johannesdtr., 

Olaussen Hysingjord over i U. S. A. etter 

Norge. 

f. 1881. g. m. Andreas 

at hun i 1903 reiste fra 

339

konen. og således tatt etter henne i mange ting. etter sigende også 

å kappkjøre med ulvene. 

Hun var imidlertid av godlynt natur. og vel omtykt av alle. 

Om Klas-slekten i sin alminnelighet er å si at liten leseferdighet og 

stor vitebegjærlighet var et særkjenne ved den. iallfall i 1. og delvis 

også i 2. ledd. Følgende muntre historie fra Røyelen i denne tiden er 

for så vidt temmelig talende: 

Presten hadde vært på Røyelen i sognebud. og noen koner der omkring. 

som hadde hørt om hans Italia-reise kort tid i forveien. ville 

forståelig nok høre hva han hadde opplevd på turen. Og presten fortalte 

gjerne. Han var ikke bare en ypperlig forteller. Han kunne også beregne 

sitt publikum. Han visste jo at hans tilhørere hadde utpreget sans for 

store målforhold. og valgte derfor Peterskirken som skildiingsobjekt. 

Og konene var overveldet både over kirken. pavens person og mengden 

av kardinalene m. v. Men da han kom inn på saken om det italienske 

almuefolks kunnskapsnivå og sa at av hundre personer kunne knapt fem 

lese og neppe en eneste skrive. slo konene seg på knærne. lo himmelhøyt 

og sa: «Å. Herre! Det er toskete folk!» At de imidlertid selv hørte til samme 

type. anfektet dem ikke det minste. . 

Var folkene ikke skolelys. var de imidlertid i praktiske spørsmål både 

dyktige. nevenyttige og interesserte nok. Dertil var de gjennomgående 

ualminnelig flittige. Noen av dem gikk endog ikke av veien for å eksperimenterte 

med saker og ting til løsning av dagens små tekniske problemer. 

Det fortelles således om Anders Klaussen (s. 338 Il) at han var 

ganske heldig slik. For hans vedkommende var nok imidlertid tankene 

mer i virksomhet enn hendene. Derfor var det også ofte skralt med fortjenesten. 

Denne ble da også hans største problem. Det var utvilsomt 

dette som opptok ham en sommerdag han holdt på å brenne tjærernilen. 

Tjæren var jo den gang godtfolks beste byttemiddel. og derfor gjaldt 

det om å få milen til å gi mest mulig tjære. Men her var Anders ikke 

videre heldig. Han spekulerte ut mange muligheter for å øke tilgangen 

på tjære. og fikk til slutt den mere originale enn lyse ide å stenge for 

tilførselen av tjære mens den var som størst. med andre ord: å slukke 

milen helt. for så etterpå å tenne den på ny. 

Eksperimentet gjorde ham nok.en erfring rikere. men_kanskje noen 

tønner tjære fattigere. · Erfaringen ble også den eneste rikdom eksperimentet 

brakte ham. Resultatet skulle iallfall ikke friste til gjentakelse. 

Da var to brødre av senere ledd i Klaus-slekten heldige·te. bortsett 

fra sakens moralske moment. 

342 

Som kjent var tjæreprisen den gang en annen enn i dag. og den 

varierte fra år til annet. Under slike forhold er det forklarlig at de to 

brødrene. for å gjøre driften mere lønnsom. utklekte en plan. som nok 

ville ha gitt det forønskede resultat. hvis den hadde blitt utført i større 

målestokk og ikke forpurret på annen måte. hva den imidlertid utvilsomt 

ville ha gjort. Det var nemlig intet mindre enn bedrageri brødrene innlot 

seg på. og det gikk for seg på følgende måte: 

De la en enkelt tønne svart. tjukk tjærelåg sammen med en større 

samling tjæretønner. som de førte på båt til Tromsø for salg. Reisatjæren 

hadde jo allerede den gang ord for å være prima vare. og det var 

kanskje grunnen til at denne båtlasten ikke ble vraket så nøye. Kanskje 

ble den ikke vraket i det hele. Hvorom alt er. etter noen spennende 

øyeblikk for brødrene ble varen mottatt og godtatt. betalingen klarert. 

og brødrene reiste hjem. foreløbig vel fornøyd med «eksperimentet». 

Kort tid etter rodde de fiske på Lofoten. På fiskeværene her som andre 

steder møttes fiskere fra forskjellige steder og gikk gjerne under landliggedanene 

på visitt til hverandre.· og særlig samtaltes der i de store rorbuene. 

Her ble det naturligvis pratet både løst og fast om hva som helst. 

Således ble også tjæren drøftet. og særlig hvor den beste var å få. 

Naturligvis ble fra flere hold Nordreisatjæren framholdt som den beste. 

De to brødrene var også til stede. men deltok ikke i samtalen. Kanskje 

«der jog et minne om halvglemt dåd» gjennom deres sinn. De hadde 

nemlig tidligere blitt oppmerksomme på en fembøring på fiskefeltet. 

bekksvart av farge. enda den ellers virket ny å se til. Og hvis de ennå 

var i tvil om hvor den «steinkoltjæren» den var bredd med skrev seg 

fra. skulle de snart få visshet. For plutselig hørtes. ledsaget av et par 

kraftuttrykk fra forsamlingen et opprørt: 

«Nordreisatjæra! Snakk ikke om den! Jeg har fått erfare hva den er 

verd. Jeg anskaffet meg ifjor en fin fembøring fra Rana og ville naturligvis 

bre den med den fineste tjære som fans. Så fikk jeg høre om den 

oppskrytte Reisa-tjæra og var dum nok til å anskaffe meg en tønne av 

den «edle» vare. Ulykkeligvis reiste jeg selv hjemmefra og lot gutten 

min bre båten mens jeg var borte. Da jeg kom hjem og fikk se den. trodde 

jeg ikke mine egne øyne. Den var svartere enn et 40-årig vrak. Se der! 

Den ligger på havna og utpeker seg selv. Jeg var nesten på gråten da 

jeg så den. Og det vil jeg si alle dere som skal ha tjære: Kjøp aldri fra 

"Reisa! Tjære derfra er den dårligste som fins. 

Hvordan de to skyldige brødrene reagerte like overfor denne anklagen. 

kan man lett tenke seg. Her hørte de at det var en fisker i likhet 

343

dtr. f. 1800. Enten må fødselsårene for Mathis og hans bror Erik være 

feilaktig" oppgitt, elier så må det oppgitte dødsår for deres far Johannes 

Johannesen (s. 354) være galt. Hvis brødrenes fødselsår er riktig, må 

deres far iallfall ha levd inntil 1798-99. Brødrenes alder er troligvis 

gaJ.t.-oppgitt. 

Mathis Johannesen var g. m. Kirsten Pedersdtr. f. 1800. Blant deres 

barn skal nevnes: 

A. EIe n Mat his d t r., f. 1830, g. m. sagmester Ole Knudsen og 

bosatt på ElvevolL Blant deres ba,rn skal nevnes: 

a) Kar I Ol sen, f. 1861 og g. m. Mathilde Mathisdtr. De utvandret 

i 1887 til U. S. A. 

b) Ovidia Olsdtr., f. 1857, g. m. Andreas Andreassen (s. 351, A). 

c) N i I s O Ise n, g. m. Ida f. Kaakinen og bosatt på Hagen: Deres 

barn: 

l. Rudolf Løvslett. f. 19qO, ugift, bosatt på Hagen. 

2. Natalia Olsdtr., gift i Narvik 

d) Karoline Knudsdtr., f. 1873, g. m. Martin Thomassen 

BakkemQ og bosatt der. Blant deres barn skal nevnes: 

1. Helga Martinsdtr. Bakkerno, f. 1895, gift utenbygds. 

2. Ole Martinsen "Bakkerno. f. 1897, enkemann, bosatt i Sørkjosen. 

3. Eliva Martinsdtr. Bakkerno, f. 1899, gift og bosatt utensogns, antakelig 

Balsfjord. 

4. Ovidia Martinsdtr .. g. m. Einar Lund og bosatt på Elvevoll. 

B. Ber i t h L u c i e Mat his d t r., f. 1837. g. m. Johan Henriksen 

Røyelen (s, 338, III A). 

C. Ing e r Mat his d t r" f. 1832 og g. m. Mikal Jensen Kildal. 

Deres barn var: 

a) Kirstina Mikalsdtr., f. 1866. g. m. Johan Peder Pedersen 

Lillestø. Om deres barn se s. 280, Il B d). 

b) Mi k i n a Mi k a lsd t r., f. 1873, g. m. Henrik Nilsen Nørgård 

og tosatt på Kildal. Blant deres barn skal nevnes: 

1. Håkon Henriksen Nørgård, f. 1898. g. m. Anny Johansen fra 

Vinnelys (s. 265). 

2. Mikalda Pedusen Furulund, f. 1897, g. m. Peder Pedersen Furulund 

(s. 315, Be). 

3. Nils Henriksen Nørgård, f. 1900, g. m. Astrid Edvardsen fra Sørkjosen 

00' bosatt på Kildal. 

4. Einar Henriksen Nørgård, f. 1914, g. m. Sig!1e f. Johnsen og bosatt 

på farsgården. 

356 

5. Harald Henriksen Nørgård, f. 1918, g. m. Hjalma f. Johnsen og 

bosatt på farscrården. 

D. Joh ann es Mat his e n, f. 1834, g. m. Elen Mikkelsdtr. fra 

Ansjøn. Om deres barn se s. 339 fIg. 

E. Mat his Mat his e n, f. 1838, g. m. Anna Martine Jensdtr. 

Kildal f. 1844. De utvandret med 2 barn til U. S. A. i 1873. 

Siden Johannes Johannesen i 1772 ble husmann på Krakenes, er det 

nå (1953) gått 181 år. I al! denne tid har ganske visst samme slekt sittet 

på iallfall en del av gården. Men det er nok en liten del. og den største 

del av ætten har, som rimelig er, fra tid til annen fraflyttet brukene, og 

nye eiere har inntatt deres plass. I følge matrikkelen av 1886 er eiendommen 

den gang delt i J bruk. Br.nr. 2 og 3 er da gått over til nye 

eiere, nemlig til henholdsvis Reier og Henrik Henriksen, som var brødre. 

Reier, som var barnløs, tok kår da han ble gammel. og overdrog da 

bruket til Jens Olaussen (s. 336 E ). Hans sønn, Olaus Jensen, sitter nå 

som innehaver av gården. Reiers bror Henrik Henriksen, som fikk 

br.nr. 3, døde i 1877, og hans enke Kristine Johannesdtr. ble sittende 

med gården inntil hennes sønn Kristinus Henriksen ble voksen og overtok 

bruket etter henne. Hans sønn, Håkon Henriksen Krakenes, er nå 

innehaver av eiendommen. 

Men br.nr. l, Krakenes. eller iallfall en del av gården er ennå i den 

opprinnelige slekts eie. Brødrene Ole, Berg og Einar Johannesen Krakenes 

(s. 340, V B e) sitter nå på denne del av eiendommen. 

I det hele tatt er gården ikke blitt så meget oppstykket som andre 

bruk av samme størrelse. Grunnen hertil er ilt den ligger avsides og 

uten bru over Reisaelva. Den er således uten forbindelse med bygdevei, 

og således også utenfor trafikken, med dårlig adgang til post, handel og 

offentlige kontorer m. v. 

Gården er delt i følgende bruk mellom følgende innehavere: 

G.nr. Br.nr. Gårdens navn. Brukets navn. Innehaverens navn. 

36. 1. Krakenes Krakenes Peder Johannesens enke 

2. Krakenes rens Olaussens enke 

3. Krakenes Håkon Henriksen 

4. Elvebakken 

5. Fagervoll Helge Henriksen 

6. Aas Ole Johannesen 

• 

357

N a v e ren. 

I følge fogedregnskapene av 1804 står oppført for gården Naverer.. 

Mathis Johannesen senior som den første rydningsmann her (sml. Tømmernes 

s. 402) . Naveren omfattet den gang alle bruk på søndre side av 

Reisaelva fra og med Skarpsno til og med Skogly. Denne bostad omfattet 

således også både Båtnes, Elvenes og Lerbukt. Men var rvlathis Johannesen 

eneste rydningsmann i denne tiden. var han så visst ikke eneste 

oppsitter på denne store vidden. Iallfall viser kirkebøkene fra 1839 til 

1858 en større samling dødsfall her enn på mange andre gårder tii 

sammen. Fem av de døde er født før år 1800, deriblant en allerede i 

1762. Det virker imidlertid mest påfallende at alle er voksne mennesker. 

Den omstendighet at det ikke finnes barn i døds fortegnelsen, 

kan tyde på at Naveren ; denne tiden har vært standkvarter med kortere 

eller lengere oppholdstid for kommende og farende mennesker. 

Selve Naveren er blitt overtatt ved rydningsseddel av Hans Larsen 

i 1833. Han kan ha vært en svigersønn av l\1athis Johannesen senior. 

for han nevnes i forbindelse med dennes enke i 1838. Hans Larsen etterfølges 

på Naveren av sønnen Jakob Hansen, f. 1815. Han hadde bl. a . 

3 døtre, nemlig Hanna, Inger og Karen. Hanna var ugift, mens Karen 

var gift med Jentoft Jensen (s. 364, A), og Inger med Lars Persen. Han 

var fra Tømmernes, sønn av Per Reiersen, sønn av Reidar Persen Tømmernes. 

Denne siste var en yngre bror av Kjeller-Per. Lars Persen var 

altså en svigersønn av Jakob Hansen. 

Han overdrog til sin svigerfar den del av gården som nå omfatter 

brukene Skarpsno, Arildsborg. Heimgård, Solvoll, Fredheim. og Nave- • 

ren br.nr. l. 

Lars Persen skulle være en velholden mann. Han døde imidlertid i 

ung alder, og det gikk ute med enken. Hun måtte forlate bruket. og dette 

gikk over til Severin Olaussen (s. 335, A). Etter hans død ble bruket delt 

meIIom sønnene Eugen, Kasper og Kristian Severinsen. Etter den sistes 

død er deres søster, Magna Severinsen, nå blitt innehaver av sin brors 

bruk. 

Imidlertid solgte Jakob Hansen også resten av sin eiendom til Esaias 

Hansen. Denne delte så bruket med Johannes Henriksen. som igjen 

senere solgte sin halvpart, det nåværende Blomstereng. til Henrik 

Mathisen Naveren og ble dennes kårmann. Etter Henrik Mathisens 

d",,, er Blomstereng nå delt mellom hans 3 sonner, Peder Adolf og 

Fridtjof Henriben. Etter at Esaias Hansen omkom på sjøen i 188 I , 

gikk hans del av bruket til Johan Hansen og hans halvbror Fredrik 

388 

Andersen i fellesskap. Etter Johan Hansens død gikk hans bruk, det 

nåværende KampevoII, til sønnen Hans Johansen, som nå er eier av 

bruket. 

Fredrik Andersens bruk gikk etter hans død til hans svigersønn 

Hjalmar Henriksen, en 4 . sønn av Henrik Mathisen Blomstereng, og 

etter Hjalmars død sitter nå hans sønn, Henrik Henriksen. med bruket. 

Naveren er nå delt i følgende bruk: 


43. 1. Naveren Naveren Kasper Severinsen 

2. Naveren Henrik Henriksen 

3. Skarpsno Håkon Henriksen 

4. Blomstereng Peder Henriksen 

5. Arildsborg Magna Severinsdtr. 

6. Heimgård Eugen Seyerinsen 

7. Solvoll Nordreisa ,kommune 

8. Fredheim Otto Abrahamsen 

9. Kampevoll Hans Johansen 

10. Bjørkset Fridtjof Henriksen 

11. Flomstad Adolf Flomstad 

12. Svingan Johan Svingan 

13. Fosseng Hans Johannesen 

Båt nes. 

Det vites ikke hva tid den første bosetning på Båtnes har funnet sted. 

Opprinnelig skulle gården ha hett Elfarnes. Navnet minner om det senere 

Elvenes, en forhenværende gammel boplass straks nedenfor gården. 

Det påvises ennå tomter etter eldgammel bebyggelse. kanskje et herresete 

for alt en vet. Denne oppfatning støttes for en del av navn som 

Arildsborg og Arildsborg-fjellet noen hundre meter ovenfor. 

Den første oppsitter på Båtnes og Elfarnes etter Lasse Lassesen Tornensis 

var Nils Knudsen. Han står i manntallet for 1801 oppført sorn 

boende på Tømmernes, som formodentlig ennå i denne tiden altså omfattet 

alle gårdene til og med Jubelen utenfor Sørkjosen. 

Som før antydet, oppføres i manntallet for 1801 gården Tømmernes 

2 ganger, derav 1 gang med 9 husstander. Derpå fortsettes med gården 

Sagelv, som i likhet med Naveren og Sørkjos ligger på søndre side 

av Reisaelva. Disse 9 husstander på dette TømmerIfes er altså identiske 

med samtlige gårder fra Ariidsborg til og med Jubelen utenf.or Sør- 

389

Sørkjosen. 

1833 sees også en N i IsJ ens en å være bosatt her. Han er trolig vis 

Jens Johannesens sønn og har vitterlig bodd på 0vergård. 

I hans tid stod der et større stykke skog på gården. Det ble kalt Nilsskogen 

og har sitt navn mange år etter at både Nils og skogen var borte. 

Da han døde i 1859. gikk 0vergård over i Peder Borch Lund seniors 

eie. Nils Jensen hadde riktignok en sønn. 

Joh a n P e der N i Ise n. men han ble gift og satte bo i Storvik 

(s.489). Nils Jensen hadde også en datter. 

A let t e Nilsdtr .. som var ugift og tjente i mange år hos madame 

Ågesine Lund. Siden begynte hun for egen regning kaffesalg i det små. 

Litt etter litt samlet hun midler og bygde et større hus og opprettet et 

lite gjestgiveri. 

* 

I avsnittet om De tre stammers møte er Kvænnes blitt nevnt som den 

første handelsplass i Nordreisa. og at de siste som drev handel der. var 

tre svensker. nemlig Berglund og Jondal. samt en tredje hvis navn nå 

er glemt. 

Fra omkr. 1830 begynner imidlertid Sørkjosen å tiltrekke seg oppmerksomheten. 

Foranledningen skal være' følgende: 

394 

En hollender kom dette år til Sørkjosen og hentet trelast. Han lå 

først i Tromsø hvor han ikke fikk det han søkte. og ble så leidd for 

denne turen til Sørkjosen etter trelast. Her hadde han også søkt og 

funnet malm i fjellene og satte opp en støtte i Ravnkloa i Sørkjosen. l 

På støtten stod hans navn med årstall. Da det siden (av Ole Isaksen 

Snemyr ) ble bygd hus på stedet. ble støtten revet ned. (Etter notat av 

Anna Lund). 

Fra da av er det Sørkjosen (på sydvestre side av elvemunningen) er 

blitt bygdens utfallsport mot sjøen. selv om K vænnes. eller Nordkjos. 

som det senere nevnes sammen med. var handelssted helt opp til 1850årene. 

Foruten de grunner som er anført i kapitlet om «Kirke og 

menighetsliv». s. 105 og 36. skal også nevnes at årsaken til at Nordkjos 

opphørte som handelssted. også skyldes den omstendighet at Reisaelva 

litt etter hvert svingte mer mot nord i sitt utløp. hvorved Nordkjosen 

fyltes opp avelvesand så det ikke var til å komme inn for større farkoster. 

Med «større» farkoster menes åttringer. Trafikken måtte da flytte over 

til Sørkjosen .hvor der. iallfall den gang. var dybde nok.2 

Den første handel i Sørkjosen ble etablert etter gjestgiverbevilling 

og bevilling til bondehandel i Sørkjosen for P . B. Lund. datert 14/5 1833. 

Hans slekt kan følges tilbake til 1719. som nedenstående tavle viser. 

Sle k t sta v le ' vedkommende familien Lund: 

I. Parykkmaker Simon Olsen Lund. f. 1719. d. 1769. g. m. 

Karen Petronelle Arctander f. Borch (1731-1810). 

Deres sønn 

A. Johan Schjeldrup Lund. parykkmaker (1761-1826). 

gift i Vår Frue kirke 2. november 1797 med 

Hem ing e a C ris t i naf. Fos s. fødested Kristiansund. Hun 

hadde bodd 2 år i Sørkjosen hos sin sønn. men døde i Trondheim 

1847. 

a) P e der Bor c h L u n d.a handelsmann og gjestgiver. f. 1802. 

bosatt på Sørkjosen fra omkring 1830. g. m. A age s i TI e L u n cl 

f. Hag en (1812-1892). datter av proprietær Hagen fra Karnes i 

l Handelsmannen i Sørkjosen var fra Trondheim. Formodentlig hadde han i Sørkjosbukta 

sett en viss likhet med Ravnkloa i Trondheim og overført navnet derfra til sitt 

nye bosted. F. a. 

• 2 I hovedsaken ettcr kjøpm. Adolf T . Hansen: «Handel og Samferdsel>· i Tromsø og 

Omegn Turistforenings Årbok 1939. 

3 I følge tradisjonen skulle han være kommet til Sørkjosen på foranledning ev 

madame Lyng. Havnnes. 

395

P. B. Lund sen. Fru Aagesine Lund, f. Hagen. 

Lyngen. Hun var en from kristen kvinne, ydmyk og bramfri i all sin ferd 

med åpent og gjestfritt hus for reisende som besøkende, og med åpen 

hånd for alle trengende - i sannhet selv en adelsdame, om enn uten 

tittel. Hun var forresten selv også av adelsslekt. 

Hun og hennes mann hadde i deres ekteskap mange barn. Blant dem 

skal nevnes: 

1. Joh a n L u n d. handelsmann. f. 1838. bosatt på Nikkeby. g. m. 

Lina Lund f. Rinnan. 

2. A d o I f L u n d. handelsmann. f. 1848. g. m. Bolette f. Borchgrevink 

og bosatt på Havn i Senja. 

3. Ovida Virum f. Lund (s. 380). 

4. Hem ing e a He g g e f. L u n d. f. 1842. g. m. lensmann F . M. 

Hegge. bosatt i Rotsund. 

'5. Dor the a Hø d a I f. L u n d. g. m. Høda!. bosatt i U. S. A. 

6. Re bek k a He g 9 e f. L u n d. g. m. lensmann Hegges sønn. 

Fredrik Hegge. en av de mest framragende av det Vesterålske Dampskibsselskaps 

kapteiner. Deres datter 

6a. Aagot Høegh f. Hegge. g. m. maskiningeniør og senere handelsmann 

Georg Høegh. Aagot Høegh ble enearving til sin morbrors eiendom 

og forretning, 

396 

P. B. Lund s('n. Sørkjosens ,qård. oppført i 1830-årcne. 

7. Peder Borch Lund junior. f. 1847, handelsmann, ugift. 

8. Ann a L un d. husbestyrerinne. bosatt i Sørkjosen. 

Da P . B. Lund senior døde i 1862, fortsatte hans forretning under 

skiftende ledelse inntil 1872. Da overtok fiønnen. P. B. Lund junior, 

forretningen og fortsatte i sine forgjengeres spor. også for så vidt gjestgiveriet 

angikk. Dette hadde allerede i 37 år mottatt mange reisende. og 

flere fulgte i de år som kor,1. Hit kom de nemlig fra syd og nord. både 

prest og skriver, fut og lensmann og mange andre. Den omstendighet at 

så mange folk utenbygds fra f.ant herberge på Sørkjosen. gjorde sitt til 

å gi stedet dets renomme vidt utover. Gården ble bygdens ansikt utad. 

og for mange stod Sørkjosen og Nordreisa som ett begrep. «Sørkjosen 

og Nordreisa er det samme begrep,» kunne det stundom bli sagt. Det 

var nok en og annen bonde av tronderætt lenger opp 1 dalen som rynke! 

på nesen og fant at «ansiktet» ble altfor stort i forhold til «kroppen». 

men alle fant at det var et ansikt kroppen kunne v

kultur inne i Reisa. Det er videre påpekt hvordan nordmennene gjennom 

200 år litt etter litt fikk penset den over i samening med den norske 

kulturstrøm. Men da den lappiske kulturinnsats gjennom Kautokeinobevegelsen 

nådde Reisadalen, ble imidlertid det k v æ n s k e språk i 

hovedsaken formidleren av den nye åndsmakt mellom kvænene her inne. 

Ja, da deti"'den senere tid inntrådte et skille mellom de kvænske og 

lappiske førere av bevegelsen, ble det atter med det kv æ n s k espråks 

våpen kampen mellom disse to partene ble utkjempet. Selv etter at den 

såkalte Lyngslæstadianismen hadde seiret både i Lyngen, og i Reisa, 

var også denne åndsdyst for Reisas vedkommende blitt utkjempet i det 

kvænske tungemål. I Karesuantu var ilden blitt tent. Via Kautokeino 

kom den i forvirret form ned Reisadalen. I det kvænske språks esse 

ble slagget fjernet og ilden vedlikeholdt. Det ble kvænenes siste kulturbidrag 

inne i Nordreisa. 

Men selv om svenskene, ;;om [ør nevnt, litt etter hvert mistet sitt 

språk, skulle de til gjengjeld etterlate seg et uomtvistelig vitnesbyrd 

om sin eksistens. Major Schnitler har nemlig i 1743 latt oppføre «Mantal 

over Bøyde Lapperi Reisens Fiord», samt over «Qvæner som boer i 

samme Fiord». Hvert navn representerer en husstand. og vi skal her 

fra dette manntall nevne «Bøydelapperne»: 

Mattheus Anderson 

Klement Anderson 

Jens Johanneson 

Peder Pederson 

Ole Andreson 

Arne Olson 

Ole Olson. 

Men hensyn til disse «Bøydelapper» vet man med sikkerhet at iallfall 

3 av dem i k k e var lapper. Således står jens Johanneson oppført i 

fogedregnskapene som «nedkommet» i 1719. altså fra Sverige. som 

nevnt på s. 377. Peder Pederson (Fantinberg ) var fra Harjedalen i 

Sverige (s. 275) og Ole Olson var Sag-Ola (s. 380). Sannsynligvis var 

også Klement Anderson og Arne Olson svensker. 

Det som særlig fanger oppmerksomheten i denne forbindelse. er at 

personene i dette manntall har fått den svenske navneformen - son. 

altså Peder son istedetfor Peder sen. Ol son istedetfor Ol sen osv. 

Denne form gjelder imidlertid b:l:-e for Nordreisa og Kvænangens 

406 

vedkommende, mens den hverken sønnen- eller nordenfor disse to 

herreder sees benyttet, og det hverken for lappers eller andre oppsitteres 

vedkommende. Derav kan man slutte at det er sve n s k e r som har 

ført manntallet både i Nordreisa og Kvænangen. De har således med 

sort på hvitt egenhendig så å si gitt bevis både for sin herkomst, sitt 

bosted og sin kulturinnsats. Det er også svenskene som ,hal' gitt Tømmernes 

denne gårds stedsnavn med den svenske form Timmernes. 

Amund Reiersen, som selv var av svensk ætt og som i 1743 var lagrettemann 

i Strømfjord under major Schnitlers vitneopptak der,l skrev 

sitt gårdsnavn med denne form. Langt ut i det 18. århundre stod også 

«Timmernes» oppført i kirkebøkene for denne gård. 

Herr ingeniør Einar Kiil har gjennom gransking av arkiver forsøkt 

å finne fram til en viss slektssammenheng og kronologisk orden innen 

bosetningen på Tømmernes's store jordområde. Ved elskverdig imøtekommenhet 

fra hans side har nærværende forfatter fått utlånt hans 

notater dessangående til gjennomsyn, og med hans tillatelse vil de her 

bli lagt til grunn for framstillingen i det følgende: 

Den første vi møter i regnskapene, er den før omtalte J ens Joh a nnesen 

(iflg. Schnitlers manntall Johanneson), «nedkommet 1719». 

Han satte som kjent bo på Sag elv. Da vi imidlertid holder oss for øye 

at Tømmernes i følge beskrivelsen begynner «utenfra Hjellnes», dvs. det 

nåværende Jubelen, begynner vi her og nevner som første kjente oppsitter 

Han s A ane tse n. På gården Sokkelvik, som lengst inne i fjorden 

ligger kant i kant med Jubelen, støter vi ofte på Aanet-navnet, f. eks. 

Aanet Aanetsen, Anders Aanetsen osv. Derfor ligger det også nær 

å plasere ham. i Jubelen, som jo ligger nærmest Mjellnes. lhns Aanetsen 

ser ut til å ha bodd her inntil 1760. Da overtar 

Han s Han sen L u 11. Det er formodentlig en sønn av Hans 

Aanetsen. Hans Hansen ble sittende på bruket inntil 1804. Da tar han 

kår og blir etterfulgt av 

J ens Joh ann ese n,2 som kanskje er hans svigersønn. I 1832 

kommer atter en ny mann på eiendommen. Det er 

N i IsJ o han nes en, kanskje en bror av den foregående. Nils 

Johannesens etterfølger ble formodentlig 

1 Se s. 391. 

2 Ikke å forveksle med den før omtalte svenske Jens Johanneson Sagelv, «nedkommet» 

1719. 

407

nødstedte land i le, og håpet i det lengste at de skulle drive mot land 

iallfall ved Sandnesodden, men selv der drev båten forbi. Mørket seg 

stadig mer og mer på, vinden økte, og mennene skrek seg hese. Det er 

rent ufattelig at ingen hadde hørt dem, enda de ikke var særlig langt 

fra.. land. Imidlertid hadde de ennå et svakt håp. Midt for Anders 

Danskes hus drev de temmelig nært folk, men da de heller ikke her 

hørte noe svar på sine rop, sa Nils: «Ja, nå når vi ikke land mer!» Det 

ble hans siste ord. 

Imidlertid hadde folkene hos Anders Danske allikevel hørt dem og 

satte ut for å redde dem, men for Nils's vedkommende kom redningen for 

sent. Han var frosset, eller frøs i hjel før han nådde iand. HjaJmar derimot, 

som var en ung gutt. klarte imidlertid påkjenningen og ble reddet. 

Men det lange oppholdet på hvelvet i kulde og væte ble for meget også 

for hans ikke sterke helse. I hans familie var tidligere hans mor og to 

brødre bukket under for tuberkulose, og selv ble han også offer for 

denne sykdom idet han døde i 1899, bare ett år etter forliset. 

Ingen av Nils Johannessens mange barn overtok gården etter ham. 

Stortingsmann O. M. Gausdal kjøpte i sin tid Melen br.nr. 2. Da han 

senere ble herredskasserer i Tromsøysund kommune og således flyttet 

fra Reisa, overtok hans svigersønn, Einar Henriksen, gården etter ham. 

Etter den sistes død sitter nå hans nest eldste sønn, Ole Henriksen; som 

innehaver av eiendommen. 

Idet hele har nå Melen g.nr. 13 følgende bruk: 


13. 1. Melen Melen Nils Johansen 

2. Melen Ole Henriksen 

3. Midtgård Einar Henriksen 

4. Strimmelen Konrad Hansen 

5. Melen Johan Mikalsen 

6. Kirkeslett Lars Storslett 

7. Solslett Toralv Olsen 

8. Moslett Peder Johansen 

9. Samvirke Storslett Samvirkelag 

10. Holte Johannes Johansen . 

Bruksnumrene 3, 4, 6, 7, 8 og 9 er framkommet etter utskiftningen av 

Storslett i 1912. 

452 

O Ide r sko gen. 

Det er med Olderskogen som med Melen. Man vet ikke hva tid den 

første bosetning har funnet sted her. I kirkebøkenes dødsregister sees 

for første gang Olderskogen nevnt som gårdsnavn i 1877. Dette år 

døde nemlig Peder Nilsen som bodde der. Han var født 1784, men 

hvorvidt han var født på Olderskog, vites ik,ke. Det er imidlertid 

ikke umulig, men tvertimot meget sannsynlig at det både har levd 

og dødd folk her lenge før Peder Nilsens tid, uten at deres bosted 

er blitt oppgitt med annet navn enn «Reisa» eller «Reisen». Om Peder 

Nilsen vites ikke mer enn hva dødsregistret forteller. Da er hans ettermann 

mere kjent. Det var Hen rik Per sen. Han var sønn av Per 

Johnsen Lyngsmark (s. 431 A a). Det er tidligere framholdt at Per 

Johnsens barn var fromme og gudfryktige mennesker (s. 433), og dette 

gjelder særlig for Henrik Persens vedkommende. I midten av forrige 

århundre var det en meget livlig forbindelse mellom Lyngsmark og 

Kautokeino. Arven fra bestefar ble for så vidt opprettholdt. Det årlige 

markedsstevne holdtes jo fremdeles der, dvs. på det nåværende Storslett. 

Men særlig var det vellæstadianerbevegelsen som foranlediget det 

stadige samkvem mellom partene. Ikke . minst etter at Henrik Persen 

flyttet hjemmefra og satte bo på Olderskog. Markedsplassen ble også i 

hans tid henlagt dit. 

Henrik Persen var i likhet med sine brødre meget driftig og etter 

tidens forhold også en meget velhavende mann. 'Det er formodentlig 

fra hans tid Olderskog en om vinteren inntar Kvænnes's stilling som 

opplagsplass for mange åttringer helt fra Breivikfisket sluttet til sommerfisket 

begynte. Dette skyldtes vel ikke Henriks initiativ, men_den .omstendighet 

at elveålen i årenes løp hadde flyttet vestover fra Nordkjos til 

Sørkjos, hvorom før er framholdt. Utpå vinteren i tiden da Breivikfisket 

tok til. begynte innskipningen i Sørkjos. De dagene dette pågikk, 

hørte til de store festdager for de fleste gutter i 12-14 års alderen. 

For da var det fullt i Sørkjosen av fiskere med koner, og guttunger 

(og større piker med forresten) så langt som en dagsreise eller to oppe 

fra dalen. Da vanket det lefser og vaffelkaker, og så kunne det ofte 

falle en lefse eller vaffelkake i hendene også på dem av ungene som 

ikke hadde fedre på tur til fiske. Fordringene var små og slekten nøysom 

den gang. En Elatbrødklining, om bare med sirup på, ble av mang en 

gdtt nytt med like god, ja, bedre appetitt enn bløtkaker nå til dags. 

Dette hendte als å ved avreisen fra Sørkjosen. Men mot slutten av april, 

da elven var blitt isfri, ventet man en ny fest. en hjemkomstfest altså, 

453

landvind, særlig om vinteren. Derfor ble angivelig møllen reist her, og 

derav altså navnet. Hvor meget denne hypotese har for seg, er jo et 

annet spørsmåL men i og for seg lar den seg iallfall høre. 

Det er i forbindelse med bosetningen etter 1819 verd å legge merke til 

at Kvænnes's markområde ikke egnet seg til videre bebyggelse. Det 

heter nemlig i skyldforretning i 1723 at «jorden er slett til hø og fast intet 

til brensel». Det var altså ingen jord til dyrking, og derfor fant vel 

innvandrerne fra grannelandene det formålsløst å slå seg ned på Kvænnes 

som rydningsmenn. 

Men egnet ikke gården seg til rydning, passet den så meget bedre 

som mellomstasjon for kommende og videre farende folk. For så vidt 

minte det om Storslett, dog med den forskjell at Kvænnes var en så 

meget eldre gård. Det var også den forskjell at mens Storslett gav 

boplass hovedsakelig for lcvæner eller kvænsktalende nykommere, mottok 

K vænnes også mange nordmenn som mer eller mindre midlertidige 

oppsittere. Iallfall viser dødsregistret i kirkebøkene fra 1839 til 1877 

navn som Anders Enevold, Hedvig Olsdtr., Berith Gundelsdtr., Sebastian 

StiegeL Birgitte Ellingsdtr. m. fl. Alle disse navn tyder på at vedkommende 

neppe har vært kvæner. 

Den første kvæn som vites bosatt på K vænnes, var 

Henrik Abrahamsen. Han satte bo der i 1819. Hans far 

var den Abraham Joensen (Johannessen) «find» som omtales under 

gården Kvernelv s.369. Henrik Abrahamsen og hans brødre er neppe 

født i Reisa. Abraham Johannessen sees i følge regnskapene å ha betalt 

tiende første gang 1799, men har da bodd der i 5 år, heter det. I følge 

kirkebøkenes dødsregister var han født 1737 og død 98 år gammeL altså 

i 1835. Merkelig nok forekommer hverken Henrik eller Isak Abrahamsens 

navn i manntallet for 1801. Men der er visst forresten mange navn 

utelatt. 

Abraham kaltes, som før fortalt, Terva-Aapu (Derva-Abo), som på 

norsk betyr tjære-Abraham. Det forteller om hans håndtering: Han var 

altså i hovedsaken ernært seg ved tjærebrenning. Selv om tjæren den 

gang var billig i kjøp og salg, var adgangen til tjærestubbene lett. 

K vænnes-skoaen kim ikke ha stått på det egentlige K vænnes, som 

iflg. skyldd.forr.vfra 1723 sies å ha slett jord til høy og «intet til brende». 

Skogen stod på den andre siden av Nordkjosen på det nåværende Kippernes, 

og der var det tett og stor furuskog. Her hugde man i gamle 

dager jekte- og bygningstømmer og meget annet trevirke, dels til eget 

bruk og dels til salg. Tjærernilene var små og ble gravd ut i jordhull. 

458 

Stod skogen tett, ble transporten kort, og det var vel nødvendig, for en 

bumann som f. eks. Aapu. Han hadde nemlig ikke hest til rådighet og 

måtte nok oftest selv være hest. Derfor ble også tjærernilene små og 

inneholdt ikke stort mer enn 1, 2 eller 3 tønner tjære. 

Om Tjære-Aapu vet man lite. Han var en fåmælt mann og forble en 

av de «stille i landet». Årsaken hertil var bl. a. den at han ikke hadde 

lært norsk, enda han til daglig var omgitt av bare norsktalende folk på 

begge sider av gården. Men så var han jo 57 år hvis han i 1794 var 

nykommer til landet, hva jo fogedregnskapene forteller. Til gjengjeld 

hadde hans sønner, og særlig Henrik Abrahamsen, lært det. Han hadde 

tidlig innsett at veien til innflytelse gikk først og fremst gjennom kyndighet 

i norsk. Han var jo bare 18 år ved sitt komme til Reisa (dvs. hvis 

han i 1799 hadde fulgt sine foreldre fra Finnland. Abraham Joensen o. h. 

var i k k e «finder», men k v æ n er). Ved sitt komme til Nordreisa 

var Henrik således i den rette alder for opplæring også i språk. Han 

var dessuten også en driftig, klok og dyktig mann, og dertil i besiddelse 

av umåtelige legemskrefter. Han kom hurtig på talefot med Slcjervøygodsets 

innehaverske, madame Ovidia Fredrikke Lyng Havnnes. Det 

var nettopp en sådan kontaktmann madame Lyng trengte etter at hun 

i 1817 var blitt enke for annen gang. Allerede i 1819, altså bare 2 år 

etter, sees Henrik Abrahamsen å være innehaver av gården Kvænnes. 

Men allerede i 1790, under madame Lyngs første enkestand, hadde 

Henrik henledet hennes oppmerksomhet på seg. Både lektor N. A. 

Ytreberg og advokat Guttorm Friis har, den første i «Nordlandske 

Handelssteder» og den annen i «Håløygminne» hefte 1 for 1942, fortalt 

om en «rystende hendelse» på madame sal. Hy.sings gård i Rotsund år 

1790 (madame Lyngs første mann het Johan Hysing. Han døde allerede 

i 1787, bare 34 år gammel). Vi skal i nærværende fremstilling følge 

Ytrebergs nokså korte beretning herom. 

«Noen kvænske overløpere fra Sverige hadde i 1790 kommet ned til 

Astafjord og der gjort innbrudd hos gjestgiveren Hans Harder på Selseter. 

Siden drog de innover, og natten til 27. juni brøt de seg inn i 

husene hos madame sal. Hysings på Rotsund og stjal penger, sølv, klær 

o. l. til et par hundre riks dalers verdi. Som sikteberettiget på sitt gods 

lot mad. Hysing de to 'maleficanter' eftersøke. De hadde tatt veien til 

godsets svære skoger inne i Reisa. Det fortelles at de underveis kokte 

ryper i en sølvkanne, som fremdeles skal finnes i familiens eie. I begynnelsen 

av juli blev røverne funnet og ført til Rotsund. hvor de blev 

satt i jern i arresthuset. 

459 

.

Thora Isachsen og hennes mann hadde 3 barn, nemlig en sønn, 

A l' ne, der døde som lite barn. samt 

l. Elise Strøm f. Isachsen, g. m. forh.v. styrmann, senere poståpner 

Arne Strøm Kveldro. Elise Strøm bestyrer rikstelefonen på Storslett. 

2: -:Gudveig Pedersen' f. Isachsen, Tromsø, g. m. Ragnar Pedersen, 

inspektør i Norges Brandkasse. 

3. P ett e r G a u s d a I, sjef og bokholder i Oslo Samvirkebank, 

bosatt i Oslo. 

4. K a l' o I i n e F I o l' e I i u s f. Gausdal, kontordame, gift og bosatt 

·i Oslo.. 

D . Mi k a I Hen l' i k sen, f. 1835, g. m. Jermine f. Gamst, en 

søster av Martha Henriksen. Blant deres barn skal nevnes: 

a) Ann a F I a t vol I f. Henriksen, g: m. Rikard Mathisen Flatvoll 

og bosatt der. Blant deres barn skal nevnes: 

1. Vilheim Flatvoll, ugift. emigrerte til U. S. A. i 1910. 

2. H a l' a I d F I a tv o· IL g. m. Anni f. Nilsen. Deres barn: 

Ragna Flatvoll, ugift, bosatt hjemme. 

Else Flatvoll, ugift, bosatt hjemme. 

3. Dag n y F I a t vol 1, ugift, bosatt Flatvoll. 

4. M a l' ens i u s F l a t vol 1, g. m. Hilda f. Olsen fra Storvik 

Deres barn: 

Margit Lunde f. Flatvoll, g. m. Arne Lunde. 

5. Mi k a I F I a t vol 1, g. m. Anna Jensdtr. fra PiIttu. Deres barn: 

Jan Ole Fatvoll, ugift, bor hjemme. 

Villiam Flatvoll, ugift, bor hjemme. 

b) Kathrine Dotthea Johannessen f. Henriksen, g. m. 

Esaias Johannessen Purainen (s. 374). 

c) Rik a l' d Hen l' i k sen, g. m. Marianna Mathisdtr. fra Lerbukt. 

Hun var søster av Johannes og Henrik Mathisen Lerbukt (s. 392 A og B). 

Blant deres mange barn skal nevnes: 

1. Mag n a Rik a l' d s d t r., g. m. Johan Ludvig Pedersen Jubelen 

og bosatt der. Deres barn: 

Mary Johansdtl'. Jubelen, g. m. Gamst, Rotsund. 

Inger Johansdtl'. Jubelen, g. m. Seppola, Sørkjosen. 

2. Hen l' i kRi k a l' d sen J u bel e n , g. m. Jenny Pedersdtr. 

(s. 373, A a 4) . Deres barn: 

Bjarne Rikardsen. g. m. Hildur Johansen Blomstereng. 

Roald Rikardsen, g. m. Herborg Henriksen Elveskog. 

468 

Anna Lund (med barn på fanget), skogfoged Cad Lund (helt opp til høyre). 

3. J e l' min e Rik a l' d s cl. t r., g. m. Ole Thomassen Bakkemo. 

Hennes barn (utenfor ekteskap): 

Øyvind Jensen, g. m. Aslaug f. Johansen Blomstereng. 

Reidar Jensen, g. m. Dagny Olaussen Båtnes. 

4. Villiam Rikardsen, g. m. Ardis Jonasdtr. (s. 335, B a 4) . 

d) Hen l' i k Hen l' i k sen jun i o r, g. m. Maren Johannesdtr. 

(s. 316, C b) . Deres barn: 

l. N i k o J i n e Hen rik sen. ugift, bor hjemme. 

E . Henrik Henriksen senior, f. 1816, g. m. Andrea 

Jakobsdtr .. f. 1818. Hun var født i Loppa og står i manntallet for 1875 

oppført som tat e r, men oppgis allikevel som norskfødt. De var 

barnløse. I følge samme manntall hørte også til Henrik Henriksens husstand 

en kvæn ved navn Henrik Johannesen fr·a Syv6jarvi, Finnland. 

Han oppgis å være tilreisende og har formodentlig ikke lenge etter 1815 

flyttet fra bygda. Derimot var han ikke egentlig _ n y kom mer. Derom 

vitner følgende historie: 

469

Side Side 

Henrik Persen Olderskog .......... 453 Adolf Johannesen Storvik ......... . 

Henrik Abrahamsen, Kvænnes ...... 458 Nils Suckelvig, Sokkelvik ... . ... . .. 495 

Lars Henriksen Nordkjos .......... 473 Klokker Hans Erichsen Bakkeby ... . 498 

AIbrigt Fredriksen LoppevoII ..... . . 476 Peder Andersen Bakkeby .......... 499 

Mathis Hansen FlatvoII . ........... 478 Isak Isaksen {Trost-Isak} Bakkeby .. 500 

Johannes Johannesen jun., Stornes . .. 482 Arne Henriksen, Bakkeby .......... 500 

Jens Mathisen, Storvik ....... . . . .. 486 Erik Karlsen, Bakkeby ............ 503 

GÅRDSNAVN 

Side Side Side 

Saraelv ......... . . . 243 Nyelvholm ......... 349 Kippernes o •• • •••••• 442 

Pilttu ........ . . . ... 244 Martinusli og Mosesh. 350 Veibakken . ......... 447 

Pimttastilla o •••• • ••• 245 Mosesholmen ........ 350 Melen . ... _ ......... 449 

Puntta .. , ....... . ... 246 Annebakkelv ... . ... 352 Olderskogen . ....... 453 

Svartfoss ...... . ... . 248 Krakenes o ••••• • •••• 354 Kvænnes . . . ........ 455 

HolmestiIla .. ,. , .... 249 Samueleiv . . ...... , . 358 Nordkjosbotten . ..... 472 

Sappen ......... , . . 250 Kildal nedre o ••• • ••• 359 Nordkjoseidet . ..... 474 

Bergskog .......... . 255 Kildal øvre .......... 362 Tretten . ........... 474 

Liland .... - ......... 256 Heggenes ........ , . 363 LoppevoII o ••••••• •• 475 

Marjastilla o·· .. · ,_. 257 Kvernelv . .......... 369 FlatvoII o •••••••• • •• 478 

Holmbo .. ......... . 259 Sagelv o •••••••••••• 376 Stornes • 

•••••••• 0 .0 479 

Bergbukt .... . ..... . 261 VoIIstad ............ 386 Storvik ytre . ....... 484 

Vinnelys .......... . 261 ElvevoII . . .... . . . ... 387 Storvik indre . ....... 490 

HaIIen ............. . 266 Naveren . . . ........ 388 Bjørkenes . ....... . . 492 

Tørfos o • •••••• • •••• 270 Båtnes .. ........... 389 Lien- . . . ............ 492 

Potka .. _ .. . ... " ". 272 Lerbukt o •• ••••••••• 390 Myrvang . .......... 494 

Kjelleren .......... . 275 Sørkjosen .......... 393 Bukten . ..... . ...... 494 

Moskodal ......... . 325 Tømmernes ....... . . 402 Sokkelvik . ......... 495 

Paskabut ....... . .. . 326 Fosnes ..... . ....... 418 Bakkeby . ..... . .... 497 

Røyelen og Røye!- Thomasjord b.nr. l .. 424 Bakkeby ytre . ...... 499 

bukten .... ....... 332 Hagen .......... . .. 426 Bakkeby indre . ..... 505 

Hysingjord ........ . 334 Thomasjord br.nr. 3 .. 427 Ravelseidbakken . ... 506 

Snemyr ........... . 345 Lyngsmark .......... 429 Lunde . . ............ 509 

Ansjøn .... .... ..... 346 Storslett .... . ...... 438

Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?