Nordreisa bygdebok (ca. 1955) - Norsk på nett

andragender til et samlet beløp av kr. 25.000.---. hvorved grensen for
kommunens kausjonsansvar den gang var nådd. Imidlertid blir grensen
i 1916 flyttet til kr. 50.000.---. og i 1920 til kr. 100.000.---. Allerede
1921 blir den forhøyd til kr. 200.000.---. i 1923 til kr. 300.000.---. og
1928 til kr. 350.000.---. I 1933 har låns økern es antall nådd 250.
Men det ble ikke 'bare med disse garantier.
I samme tidsrom kom Jorddyrkningsfondet til med 33 kausjonsansvar
for kommunen. Om kommunegarantier for fiskerne til lån av Havfiskefondet
er tidligere fortalt. Alle disse garantier påførte kommunen store
kausjonsansvar. og de kom til å volde administrasjonen mange bekymriHlJer.
I gode år gikk alt vel og bra. for da kunne avdrag og renter innbetales
i rette tid av låntakerne selv. Men da nedgangstiden meldte seg. stod
låntakerne igjen. ganske visst med pene. nyoppførte hus i mer eller
mindre veldyrkede jorder. eller med flotte motorfartøyer på havnene.
men ellers med tomme hender. og med gjelden oppover ørene. Dog. hvor
intet er. har selv keiseren tapt sin rett. og så fikk kommunen ta støyten
--- iallfall til å begynne med. --- Men motgangsårene var ikke bare av
det onde. hverken for herredsstyret eller for den enkelte oppsitter. For
den siste ble nemlig sparsomheten en dyd av nødvendighet. og hos de
kommunale myndigheter skapte vanskene bare økt innsikt og erfaring.
Deres medansvarlighet likeoverfor Boligbanken foranlediget også kontroll
av låntakernes disposisjoner på bruk og eiendom. Og hver enkelt
av herredsstyrets medlemmer kom derved i nærmere berøring med den
almene mann i bygda. fikk kjennskap til hans familie. hans arbeide. fortjeneste
og hele hans daglige slit for livet.
Ordføreren især ble på sett og vis hele bygdens husfar som i medgang
og motgang tok del i hver enkelts glede eller sorg. alt etter som forholdene
ga høve til. Han var det som skulle finne utveier når det så mest
stengt ut.
Men ordføreren hadde mang en gang også selv hendene fulle med
å greie finansielle og andre vansker for kommunen. og hvor skulle
pengene tas fra? Herredskassen var tom. skatteinngangen hadde allerede
i gode tider hatt sviktende tendens. og nå stoppet den nesten helt opp.
da de magre år ikke levnet flere penger til betaling av skatter enn til
renter og avdrag i banken. I disse år ville det heller ikke pa nyttet
å holde utpanting. tverimot. Herredsstyret fant det mere formålstjenlig
å stryke gamle uerholdelige skatter og fattigrefusjoner enn å kreve
sådanne dekket.
88
Nordreisa Meieri. Sørkjosen.
Om den økonomiske stilling i denne tiden skriver ordføreren bl. a.:
«De økonomiske forh-old i Nordreisa har gått sørgelig tilbake i de
3 siste år. idet alle næringsveier har slått feil. Folk har hatt vanskelig
for å skaffe seg det mest nødvendige til livsopphold. flere har også
måttet få støtte av fattigvesenet. - - -
Fiskeriene har slått feil. Det feilslåtte sildefiske nar gjort sitt til å
forverre situasjonen. idet herredets 5 sildenotbruk med mannskap intet
har tjent. - - - Skogsproduktene gav dårlig utbytte på grunn av liten
etterspørsel. som igjen skyldtes liten kjøpeevne i distriktet grunnet den
alminnelige depresjon.
Jordbruket har i perioden gitt liten avkastning på grunn av tørke det
ene år og for stor fuktighet det annet.»
Det økonomiske tilbakeslag i tidsrommet 1924-33 framgår også klart
ved en sammenligning av gjennomsnittsinntekten det første og det siste
år av perioden:
Mens således den gjennomsnittlige inntekt i 1924 utgjorde kr. 463.22
'pr. skatt yder. var den i 1933 sunket til kr. 183.09. eller til hare 39.5 prosent
av inntekten fra 1924. Så stor var altså tilbakegangen på bare 9 år!
I slike år spørres det om herredsstyret er på høyde med situasjonen.
89
J