Økonomiske månedstall - Statistisk sentralbyrå

361
Nr. 8-9.
besto ellers av en representant fra Fiskeridirektøren (kontorsjef Angermann),
en fra Norges Fiskarlag (sekr. Gundersen) og en fra Statistisk Sentralbyrå (byråsjef
Sundsbø). Byråsjef Grønås i Fiskeridepartementet ble oppnevnt som
sekretær.
Tellingen tar for det første sikte på h innhente opplysninger om vår fiskerbefolkning,
slik som alder, sivilstand, forsørgelsesbyrde, deltakelse og anvendt
arbeidstid i de forskjellige fiskerier, ervervskombinasjoner, eiendomsforhold til
farkoster, redskaper, sjøhus og rorbuer m. v. Disse opplysninger skal gis på
skjema A av alle personer som i løpet av siste år før tellingsdagen har drevet
ervervsmessig fiske. Av praktiske grunner har en imidlertid ikke stilt noen
spørsmål om utbyttet av fisket. Slik som oppfisket mengde eller inntekt.
For å få rede på bestanden av fiskeredskaper var det ikke nok bare å sporre
de enkelte fiskere om hva de hadde. Fiskeredskapene eies nemlig i stor utstrekning
av flere fiskere i fellesskap. Dessuten eies fiskeredskaper av personer
som ikke selv driver yrkesfiske. Oppgaver over redskaper som eies av flere
personer blir innhentet på et særskilt redskapsskjema (skjema B).
For hver farkost over 20 fot skal det fylles ut et eget skjema C. Skjemaet
skal fylles ut av farkostens eier eller korresponderende reder. Foruten å gi
materiale til en statistisk beskrivelse av fiskerflåten, skal opplysningene på disse
skjemaer danne grunnlaget for en revisjon av «Registeret over merkepliktige
fiskefarkoster».
Fiskeritellingen skal også omfatte de grupper av fisketilvirkingsanlegg
som ikke er med i produksjonsstatistikken. Dette gjelder i forste rekke mindre
trandamperier, salterier, klippfisktorkerier, hjellebruk og ferskfiskpakkere. Denne
del av tellingen er lagt an som en bedriftstelling.