Økonomiske månedstall - Statistisk sentralbyrå
Økonomiske månedstall - Statistisk sentralbyrå
Økonomiske månedstall - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1948. 390<br />
Arbeidslønninger 1947.<br />
En skal gi en foreløpig oversikt over timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper<br />
av industri, håndverk og entreprenørvirksomhet i 1947. (En liknende<br />
oversikt for de to første kvartaler av 1947 er gitt i Stat. Medd. nr. 1-3, 1948.)<br />
Lønnsstatistikken omfatter bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk<br />
Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Flere og flere<br />
bedrifter er imidlertid blitt medlemmer av Arbeidsgiverforeningene, slik at<br />
tallet på bedrifter som statistikken omfatter er økt betydelig etter krigen.<br />
Lønnsbevegelsen.<br />
For de fag som ikke hadde fått ordnet sine tariffer i 1946, fortsatte tariffrevisjonen<br />
i 1947. Ved lønnsnemndas kjennelse av 7. juni 1946 var det dessuten<br />
bestemt at det skulle gis generelle dyrtidstillegg på 5 øre fra 1. mars og 1. september<br />
1947. En har derfor hatt en stigende lønnsbevegelse også i 1947.<br />
Enkelte grupper viser imidlertid en temmelig ujamn lønnsbevegelse. For<br />
en del fag løp overenskomstene ut før forhandlingene om de nye tariffer var<br />
ferdige, og de nye lønnssatsene ble ofte gjort gjeldende fra et tidligere tidspunkt<br />
enn overenskomstene ble avsluttet. Arbeiderne fikk da i et kvartal utbetalt<br />
lønnsbeløp som egentlig refererte seg til forrige kvartal, og den beregnede timefortjeneste<br />
ble for høy i vedkommende kvartal.<br />
For ukelonnsfagene kan lønnsbevegelsen bli ujamn fra kvartal til kvartal<br />
på grunn av det vekslende antall helligdager. Arbeiderne i ukelønnsfagene har<br />
nemlig lønn for helligdagene selv om det ikke arbeides, og i kvartaler med mange<br />
helligdager blir det utbetalte lønnsbeløp relativt for stort i forhold til arbeidstimene.<br />
03-<br />
Industrien.<br />
Tabell 1 viser timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper av industrien.<br />
De enkelte hovedgrupper omfatter undergrupper hvor timefortjenesten kan<br />
ligge på forskjellig nivå. Lønningene i disse undergrupper vil det bli gjort nærmere<br />
rede for i den fullstendige årspublikasjon.<br />
Da materialet er blitt så omfattende i løpet av de siste par årene, har en<br />
etter hvert skilt ut flere nye grupper. I 1946 ble jord- og steinindustri og treindustri<br />
skilt ut, men de omfattet da bare henholdsvis teglverk og sagbruk<br />
og høvlerier. I 1947 har en under jord- og steinindustri fått fire undergrupper,<br />
nemlig teglverk, steinindustri, kalk-, kvartsbrudd o. a. brudd og bygningsartikler.<br />
Under treindustri har en satt opp undergruppene sagbruk og høvlerier,<br />
trevarefabrikker og møbelsnekkere. De nye undergruppene er dannet av bedrifter<br />
som tidligere har vært gruppert under «Diverse bedrifter».<br />
Under nærings- og nytelsesmiddelindustrien har en tidligere hatt undergruppen<br />
pølsefabrikker. De fleste arbeidere i denne gruppen går imidlertid<br />
inn under håndverksloven, og en har ført gruppen over på håndverk som «slakter.<br />
og pølsemakerfaget».