Offisersbladet nr 4

50
JAS Gripen
ffisers ffi sersbladet
Dussault Rafale
Foto: Philippe Noret
Eurofighter
De to statssekretærene innleder nå en
samtalerunde med sine respektive lands
industrielle medspillere for å se hvor langt et
samarbeid kan strekke seg. Perspektivene
kan omfatte mer enn bare jagerfly og kan
utvikle seg til et industrisamarbeid på bred
basis - a la den havarerte Volvo-avtalen for et
par tiår siden.
- Det er en absolutt forutsetning for oss at
vi får et industri samarbeid på beina hvis vi
velger Gripen, sier Barth Eide.
Viktige utredninger
Forsvarsdepartementene i Sverige og Norge
starter samtidig utredning av tungt vedlikehold,
oppgradering av JAS Gripen og felles
logistikkbaser. Det fine med Sverige er at det
er vårt nærmeste naboland - fra sør til nord -
slik at det er lett å dele på tunge oppgaver.
Det kan for eksempel tenkes en felles tung
vedlikeholdsbase i nord og en i sør.
For noen år siden ville det vært nærmest
utenkelig at NATO-landet Norge kunne
vurdere kjøp av et jagerfly utenfor alliansen.
Men sikkerhetspolitisk har det betydd mye at
de nye NATO-medlemmene Ungarn og
Tsjekkia har valgt Gripen. De har vist Sverige
hva NATO krever av tekniske løsninger. Mens
Norge er en døråpner for Sverige i NATO, er
Sverige blitt Norges fremste partner i EU.
Økt rekkevidde
Mens Gripens rekkevidde før var et problem,
øker den på de nye versjonene slik at flyet
kan operere over Barentshavet fra norske
flyplasser. Flyet er derfor en relevant
kandidat for Norge. Vi forlanger imidlertid
Link 16, og det er fullt mulig å få til,
konstaterer Barth Eide.
JAS Gripen er et lite, lett fly med multirolle
kapasitet (jakt, attack, spaning) som
nærmest flyr seg selv. Piloten kan
eksempelvis trykke på en knapp der det står
”hjem”. Systemene ombord gir også piloten
beskjed om han er i ferd med å gjøre noe
som ligger utenfor flyets kapasitet.
Egenskapene gjør at han kan konsentrere
seg om flyets våpensystemer. Av den grunn
forsvinner toseterne mer og mer ut, der den
ene skulle fly og den andre avfyre våpnene.
Dette er en generell trend med moderne
jagerfly.
Ingen prislapp
Hverken JSF eller JAS Gripen har noen
synlig prislapp, og Barth Eide vil ennå ikke
mene noe offisielt om prisen. Det viktigste er
life-cycle costs, for å si det på neo-norsk. Å
kjøpe det billigste fly er ikke mye til hjelp hvis
det skal stå på verksted mesteparten av
tiden. Det vi anskaffer skal vi ha i 40 år.
Det svensk-norske møtet var ikke bare
alvor. Barth Eide fikk også prøve seg på
Gripen-simulatoren der han etter eget
utsagn skjøt ned to-tre fly før han ga seg og
landet perfekt etterpå.