Handlings- og økonomiplan 2013–2016 - Stavanger kommune

Handlings- og
økonomiplan 2013–2016
Årsbudsjett 2013
SAMMEN FOR EN LEVENDE BY
er til stede – vil gå foran – skaper framtiden

Handlings- og økonomiplan
2013–2016

1. En handlEkraftig samfunnsutviklEr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4
2. ØkonomiskE prioritEringEr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8
2.1 frie inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.1.1 Nasjonale forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
2.1.2 Lokale forutsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
2.2 andre inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
2.2.1 Overføringer fra Lyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11
2.2.2 Egenbetaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.2.3 Eiendomsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.2.4 Mva-refusjoner investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.3 lønns-, pris- og renteforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.3.1 Lønnsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.3.2 Prisvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12
2.3.3 Renteforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
2.4 utvikling i netto driftsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13
2.5 sammenligning av utvalgte nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
2.5.1. Beregnet utgiftsbehov 2009–2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
2.5.2 Demografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15
2.5.3. Ressursbruk og beregnet utgiftsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.5.4 Tjenesteområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16
2.6 hovedprioriteringer investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19
2.6.1 Finansiering av investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
2.6.2 Utvikling av lånegjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
2.6.3 Gjeldsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
2.7 hovedprioriteringer drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23
2.7.1 Prioriteringen innen tjenesteområdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
2.8 rådmannens forslag til investeringer 2013–2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28
2.8.1 Investeringstabell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
2.8.2 Merknader, investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
2.8.3 forslag til finansiering av investeringer i planperioden 2013–2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44
2.9 rådmannens forslag til endringer i drift 2013–2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46
2.9.1 Driftstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
2.9.2 Merknader drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
3. samfunn og miljØ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
3.1 kommuneplanen som retningsgiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64
3.2 En god by å bo i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .65
3.2.1 Befolkning og boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
3.2.2 Levekår og folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
3.2.3 Samordnet arealbruk og transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
3.2.4 Framtidens byer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
3.2.5. Samfunnssikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
3.3 regionsenter med internasjonalt engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .70
3.3.1 Internasjonalt engasjement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
3.3.2 Regional slagkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
3.3.3. Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
3.4 robust og nyskapende næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71
3.4.1 Næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
3.4.2 Universitet og studenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
4. BrukErmEdvirkning og innByggErdEltakElsE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
4.1 mangfold og samfunnsdeltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .73
4.1.1 Åpenhet, inkludering og mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
4.1.2 Lokaldemokrati med god mulighet for samfunnsdeltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.1.3 Frivillighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.2 forventning og brukertilfredshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.3 innbyggerservice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.3.1 Nettsider og andre kanaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.3.2 Ny elektronisk henvendelsesmodul. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.3.3 Videreutvikling av Gemini Melding og VOF (Varsle om feil) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
4.3.4 Selvbetjeningsløsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
4.4 Brukerundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .75
4.4.1 Nye brukerundersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
4.4.2 Brukerundersøkelser som skal gjennomføres i planperioden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
4.5 Brukerdialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76
4.5.1 Brukermedvirkning på systemnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
4.5.2 Nettbasert individuell plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
4.5.3 Brukersamtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
5. omstilling og fornying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
5.1 virksomhetsstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .77
Innhold

5.1.1 Lederskapshjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
5.1.2 Balansert mål- og resultatstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
5.1.3 Internkontroll og risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
5.1.4 Eierstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
5.2 digital kommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78
5.2.1 Gjennomføring av IKT-strategien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
5.2.2 Effektiv saksbehandling, papirløst arkiv og digitalisering av papirarkiver og kulturarven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5.2.3 Nytt lønns- og personalsystem (LØP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5.2.4 Energiøkonomisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5.2.5 Digital byggesaksbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5.3 omstillingsutfordringer og – prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .79
5.3.1 Ny aktiv eldrepolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
5.3.2 Samhandlingsreformen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
5.3.3 Velferdsteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
5.3.4 Anskaffelser i kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
5.4 fou og strategiske analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80
6. organisasjonsutvikling og arBEidsgivErpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
6.1 attraktiv arbeidsgiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82
6.1.1 Rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
6.1.2 Helhetlig lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
6.1.3 Strategisk kompetanseutvikling og -styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
6.1.4 Medarbeiderutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
6.2 inkludering, likeverd og mangfold på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84
6.3 målrettet og effektiv organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
6.4 digitalisering og arbeidsgiverpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85
7. oppvEkst og lEvEkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
7.1 Barne hage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .89
7.2 ressurssenter for styrket barne hage tilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
7.3 skole og sfo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91
7.4 kulturskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95
7.5 johannes læringssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95
7.6 ppt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97
7.7 helsestasjon og skolehelsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .97
7.8 ungdom og fritid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98
7.9 Barneverntjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .99
7.10 Embo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
7.11 helse- og sosialkontor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
7.12 alders- og sykehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
7.13 hjemmebaserte tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
7.14 stavanger hjemmehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
7.15 fysio- og ergoterapitjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
7.16 tekniske hjemmetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
7.17 rehabiliteringsseksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
7.18 dagsenter og avlastning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
7.19 nav-kontorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
7.20 arbeidstreningsseksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
7.21 flyktningseksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .110
7.22 krisesenteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111
7.23 stavanger legevakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .111
8. BymiljØ og utBygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113
8.1 utbygging og juridisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114
8.2 miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .115
8.3 stavanger eiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117
8.4 park og vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .118
8.5 idrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .119
8.6 vann og avløp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120
8.7 renovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
8.8 plan og anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
9. kultur og Byutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .124
9.1 Økonomi i kultur og byutvikling samlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125
9.2 kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125
9.3 kommuneplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
9.4 Byplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
9.5 transportplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
9.6 Byggesak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
9.7 geodata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
10. kommunalE forEtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131
10.1 stavanger Byggdrift kf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
10.2 stavanger natur- og idrettsservice kf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
10.3 stavanger parkeringsselskap kf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146
10.4 sølvberget kf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155
vedlegg: kostnadsnøkkel for kommunene 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

4
1. En handlEkraftig samfunnsutviklEr
1. En handlekraftig
samfunnsutvikler
Samfunnsutviklerrollen vil være stadig mer kritisk for å nå målene i perioden.
Tilrettelegging for boliger, nødvendig arealstrukturering, miljø- og klimatiltak
og styrket bruk av kollektivtransport vil kreve oppmerksomhet. Konsolidering
og kritisk prioritering er nødvendig i hele perioden for å møte vekst. Stavangers
innbyggere skal fortsatt motta gode tjenester.
Handlings- og økonomiplan 2013–2016 omhandler forslag
til tiltak for å nå de langsiktige målene i kommuneplanen.
Befolkningen i storbyområdet vokser raskt, blir eldre og
får en stadig mer flerkulturell sammensetning. Veksten
skaper utfordringer for boligproduksjon, transport løsning
er og kommunens tjenesteproduksjon. Kommunen
må ha oppmerksomhet på behov og forventninger på
den ene siden, og ressurser og tilbud på den andre.
Sam tidig må forebygging og folkehelsearbeid prioriteres,
blant annet slik at tjenestebehovet ikke øker mer enn
nød vendig. Folketilveksten gir utfordringer som krever
felles oppgaveløsning og samarbeid på tvers av kommunegrensene.
Utviklingen er bærekraftig når den imøtekommer
dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Foto: Kjell Helle­Olsen

I så vel planlegging som løpende beslutninger og gjen nomføring
skal hensynet til bærekraftig utvikling ivaretas. Det
er videreført en forventet befolkningsvekst på 1,3 prosent,
og det legges til rette for en boligproduksjon på i overkant
av 1000 nye boliger per år. Et høyverdig kollektivtilbud
må på plass og målet er at veksten i transportbehovet
skal tas med miljøvennlig transport. Gjennomføring av
sykkel strategiens handlingsdel iverksettes og målet er å
øke hverdags reiser fra 12 til 16 prosent.
Levekårsundersøkelsen er et verktøy i arbeidet med
å utjevne levekår. Den femte levekårsundersøkelsen
slår fast at Stavanger har stabile levekår. Likevel har
spennet mellom levekårssonene med størst og minst
utfordringer økt i perioden fra 2008 og 2010. Resultatene
av levekårsundersøkelsen legges til grunn i all kommunal
planlegging.
Behovet for velferdstjenester øker i takt med befolk ningsutviklingen.
Forventingene til både kvalitet og volum på
tjenestene er store og individuelle rettigheter styrkes og
detaljeres. Videreføring av god kvalitet forutsetter at det
arbeides videre med organisering og dimensjonering av
tjenestene. For å kunne gjøre mer innenfor de samme
rammene, må vi utvide det faglige og organisatoriske
perspektivet – tenke nytt og finne nye løsninger.
Samhandlingsreformen vil også framover utløse behov
for økte og nye tjenester. Så langt tilsier erfaringene med
reformen at finansieringen i hovedsak vil gå med til dekning
av kommunens utgifter til medfinansiering og til tiltak
som følger av økt kommunalt ansvar for utskrivningsklare
pasienter. Konsekvensene for kommunene følges nå
nøye og det blir avgjørende framover å sikre at reformen
fullfinansieres.
Samfunnsutviklingen preges av raske og store endringer
som påvirker kommunens virksomhet. God kunnskap om
effektene av dagens tjenester og om sentrale utviklingstrekk
i samfunnet, vil styrke organisasjonens evne til å se nye
løs ning er og muligheter. Dette krever bedre analyser og
vurde ringer av dagens tilbud og mulige tiltak for å møte
fram tidens behov. I tillegg til eget arbeid må kommunen ta
initiativ til og bidra aktivt i forskningsarbeid. En systematisk
bruk av resultatene er vesentlig.
Et godt og sterkt lokaldemokrati med god mulighet for
sam funns deltakelse forutsetter at det legges til rette for
deltakelse og aktiv kommunikasjon med innbyggerne.
Bruker medvirkning, brukerundersøkelser og utarbeiding
av tjeneste standarder er viktig for å avstemme brukernes
forventninger og kommunens tjenestetilbud.
Den planlagte veksten i tjenesteproduksjonen vil i dagens
pressede arbeidsmarked innebære ytterligere utfordringer
med å rekruttere og beholde kompetent og ettertraktet
arbeidskraft. En aktiv og dynamisk arbeidsgiverpolitikk skal
sammen med målrettet lederskap gjøre kommunen i stand til
1. En handlEkraftig samfunnsutviklEr
å gjennomføre strategier og nå målene. For å opprettholde
kommunens handlekraft, gjennomføringsevne og fleksibili
tet over tid, er det viktig å videreføre et systematisk
effek tiviserings­ og fornyingsarbeid gjennom hele planperi
oden. Tilrettelegging for og effektiv bruk av digitale
løsninger i samhandling internt og eksternt utgjør viktige
elementer i dette arbeidet.
Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett for
2013–2016 lagt til grunn tidligere politiske vedtak for
prioritering av prosjekter og tjenesteområder. Det samlede
investeringsnivået i planperioden er på kr 4,1 mrd., med
noe dempet vekst mot slutten av perioden. Utbyg ging
og rehabilitering av skoler, barnehager, bofelles skap,
idrettsanlegg og Stavanger Forum m.m. fortsetter. En
stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring
og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt
tidligere. De største investeringene kommer innen for
områdene skole og sykehjem/bofellesskap. Dette inne bærer
at ca. 40 prosent av de samlede investeringene i planperi
oden foreslås innenfor disse områdene. Som følge av
investeringene øker driftsutgiftene kraftig i planperioden
med kr 99,1 mill. i 2013 og opp til kr 224,2 mill. i 2016.
Rådmannens forslag til driftsbudsjett i planperioden
inne bærer en prioritering av barn/ungdom med særlige
behov for tilrettelegging, både innenfor barnehager og
skole. Forebygging og folkehelse er prioriterte områder
og inne bærer blant annet økt satsing på helsestasjons­,
skole helse­ og legetjenesten. Vedlikeholdsbudsjettene
styrkes og miljø skal vektlegges i både drift og investering
i kommunens bygningsmasse. Den sterke prioritering av
regionale prosjekter videreføres.
Forslaget innebærer et netto driftsresultat i 2013 på 2
prosent. Egenfinansieringen i perioden er 47 prosent og
gjeldsgraden ekskl. formidlingslån blir 55 prosent i 2013.
Den øker ytterligere til 59 prosent i 2014 og 60 prosent
i 2015 for deretter å reduseres til 57 prosent i 2016. De
finansielle nøkkeltallene er under bystyrets målsetting.
Videre aktivitetsvekst bør skje innenfor eksisterende
ressurser slik at ikke handlingsrommet svekkes ytterligere.
Forslag til Handlings- og økonomiplan 2013–2016 er et
resultat av innsatsen fra en ambisiøs organisasjon. Mange
medarbeidere har vært involvert, og det er stor innsats som
ligger bak utarbeidingen av dette dokumentet. Rådmannen
retter en stor takk til alle som har bidratt.
Stavanger 26. oktober 2012
Inger Østensjø
rådmann
Kristine C. Hernes
direktør økonomi
5

6
1. En handlEkraftig samfunnsutviklEr
styringsindikatorer
Stavanger kommunes overordnete styringsprinsipp bygger
på balansert mål og resultatstyring. Dette innebærer
delegering av myndighet og fullmakter ut i organisasjonen.
Grunntanken er at det skal styres gjennom mål, gis frihet
til handling og følges opp på resultater. Koblingen mellom
kommuneplanen og handlings­ og økonomiplanen skal bli
bedre. I utarbeidelsen av foreliggende forslag til handlings­
og økonomiplan er det også utarbeidet første versjon av
konkretiserte resultatmål for å sikre oss gjen nom føringsevne
og handling for å nå kommuneplanens langsiktige
mål. Resultatmålene bygger på allerede vedtatte planer.
I løpet av 2013 vil det arbeides for å kvalitetssikre og
ut arbeide indikatorer som bidrar til at vi får styrket
grunn lag for å følge utviklingstrekk som har betydning
for videre utvikling, produksjon og dimensjonering av de
kommunale oppgaver og tjenester.
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Be folk nings ­
vekst
Bærekraftig
be folk ningsutvikling.
Tilrettelegge
for be folknings
tilvekst på
1,2­1,3 % per år
God dekningsgrad
for tjenester til
en voksende
befolkning
Robust og
nyskapende
arbeids ­ og
næringsliv
En by preget
av åpenhet,
inkludering
og mangfold.
Trygghet mot
diskriminering.
Økonomisk
bærekraft
Sikre nok og
riktige boliger
Styrke
kulturnæringene
Benytte
mangfold som
en viktig ressurs
i kommunens
arbeid.
Styre etter
bærekraftindikatorene
Utvikling i be folk nings ­
sammensetting
Samfunn X
Igangsatte og ferdigstilte boliger Samfunn 1000 per år
Byggesak – saksbehandlingstid
Arbeidsprosess
Boligprisutvikling Økonomi X
Dekningsgrad for studentboliger Samfunn X
Dekningsgrad for ulike tjenester
(barnehager, sykehjem/boliger for
heldøgns omsorg, kulturskole)
Bruker
> 24 dager
Målkrav per
tjeneste
Tilgang og avgang på arbeids plasser? Samfunn Må utvikles
Arbeids plass ut vik ling kulturnæring og
kreative yrker
Andel ansatte med
minoritetsbakgrunn
Netto driftsresultat/ gjeldsgrad
/ egenfinansieringsandel til
investeringer
Samfunn Må utvikles
Samfunn/
ansatte
Relativ andel
ansatte med
minoritetsbakgrunn
samsvarer
med andelen i
befolkningen
Økonomi 3% / 60% /50%
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Miljø, klima
og transport
Redusere utslipp
av klimagasser og
bærekraftig bruk
av energi
Legge til rette
for økt sykkel­ og
kollektivandel
Fortetting langs
hovedkollektivaksene
Energieffektivisering
Reiseandel med privatbil/kollektiv Samfunn Må utvikles
Andel hverdags reieser med sykkel Samfunn 16 %
Sykkelløftet/Bedriftens resultater
i KM totalt
Andel nye boliger og nærings bygg
langs hoved kollektiv aksene
Samfunn X
Samfunn Må utvikles
Energi bruk i kommunale bygg Samfunn
Energi reduksjon
på 13,75 MWT
ifht 2011
Sorteringsgrad husholdningsavfall Samfunn 60 %
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Rekruttere
og beholde
Tilstrekkelig
tilgang på
nødvendig
kompetanse
Arbeids kraftutnyttelse
Attraktiv arbeidsgiver
Målrettet
rekrutteringspolitikk
Aktivt
nærværsarbeid
Tilby ansatte hele
stillinger
Ansattes motivasjon (ny
medarbeiderundersøkelse)
Ansatte Avventer
Turnover
Andel med godkjent høyskole­
Ansatte X
utdanning – lærere, førskolelærere og
sykepleiere
Ansatte 100 %
Sykefravær Ansatte < 6 %
Andel heltidsansatte (80 %­stilling
eller mer)
Ansatte ≥ 80 %

1. En handlEkraftig samfunnsutviklEr
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Handlekraftig
organisasjon
Økonomisk
bærekraft
Styre etter
bærekraftindikatorene
Netto driftsresultat/ gjeldsgrad
/ egenfinansieringsandel til
investeringer
Økonomi 3% / 60% /50%
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Endring i geografisk ulikhet i levekår
(levekårs under søkelsen)
Samfunn Må utvikles
Endring i folke helse profil Samfunn Må utvikles
Folkehelse
og sam handlings
reform
Utjevne sosiale
ulikheter i helse
Mer forebygging
og mindre
behandling
Legge levekårsundersøkelsen
til
grunn. Oversikt
over forhold som
påvirker helse.
Oversikt over
brukere og
tjenester
Aktiv eldresatsing
Samarbeid med
sykehuset
Utvikling økonomisk sosialhjelp
(antall, varighet og kr; samlet og
under 25 år)
Økonomi X
Arbeids ledighet blant ungdom Bruker X
Antall brukere i midlertidig bolig Bruker Må utvikles
Grønne arealer – Helhetlig vurdering
(ParkCheck)
Antall brukere og mottak av tjenester
Bruker 78%
fordelt på hovedtjenester innen
levekårsområdet
Bruker X
Andel hjemmebesøk til 67­åringer Bruker Avventes
Økonomisk effekt av
hverdagsrehabilitering (beregnet)
Økonomi Må utvikles
Antall reinnleggelser sykehus
Arbeids ­
prosesser
X
Antall liggedøgn utskrivningsklare
pasienter
Økonomi < 975 døgn
Andel korttidsplasser på sykehjem
Arbeidsprosess
20%
Utgifter til kommunal medfinansiering Økonomi X
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Bo­evne kurs gjennomført
Arbeidsprosess
X
Verdibevaring
Ivareta
kommunens
eiendommasse på
en effektiv måte
Forebygge og
begrense skader
Antall løste saker i VOF
Antall tilstandsvurderte enheter
Rehabilitere Antall boliger rehabilitert
Gjennomføre
fastlagte
standarder for
vedlikehold
Fornyelsestakt vannledning (sanert /
totalt)
Fornyelsestakt spillvannsledning
(sanert/totalt)
Utvikles i sammenheng med
utarbeidelse av samlet eiendoms­ og
vedlikeholdsstrategi.
ArbeidsprosessArbeidsprosessArbeidsprosessArbeidsprosessArbeidsprosess
Arbeidsprosess
X
X
X
1% pr.år
1% pr.år
Må utvikles
Utfordring Mål Strategi Indikator Perspektiv Over våking Målkrav
Mangfold i
brukerbehov
som gir
særlige
utfordringer
Beste effektive
omsorgsnivå
for særlig
ressurskrevende
brukere
Holde
oversikt over
behovsomfang
Tidlig
intervensjon
Utvikling i antall ressurskrevende
brukere
Venteliste bolig for
psykiskutviklingshemmede
Andel psykiskutviklingshemmede med
dagtilbudet
Utvikling i spesialtiltak i barnehager
Utvikling i spesialtiltak i skole
Andel av barnehageressursene som
går til spesialtiltak
Andel av skoleressursene som går til
spesialundervisning
Bruker /
økonomi
X
Bruker X
Bruker X
Bruker /
økonomi
Bruker /
økonomi
ArbeidsprosessArbeidsprosess
X
X
Må utvikles
Må utvikles
7

8
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2. Økonomiske
prioriteringer
I dette kapittel redegjøres det for de økonomiske prioriteringene som
råd mannen foreslår for kommende planperiode. Behovet for kommunale
vel ferds tjenester øker i årene framover som følge av befolkningsutvikling.
Det må plan legges for at en del av veksten må tas innenfor eksisterende
rammer for å opp rett holde økonomisk handlefrihet.
Rådmannens forslag til investeringer i denne plan perioden
er på kr 4,1 mrd. De største investeringene kommer innenfor
områdene skole (kr 972 mill.) og sykehjem/bofellesskap (kr
743 mill.) og utgjør ca. 40 prosent av de samlede investeringene
i plan perioden. Forslaget innebærer ferdigstillelse
av Lervig sykehjem med 110 plasser, 23 nye plasser til
personer med psykiske lidelser og 56 nye plasser til personer
med reduserte kognitive funksjoner.
Som følge av investeringene øker driftskonsekvensene
kraftig i plan perioden, med kr 99,1 mill. i 2013 og opp til
kr 224,2 mill. i 2016. Når en i tillegg tar hensyn til konse­
Foto: shutterstock.com

kven sene av de investeringer som påbegynnes i planperioden
øker driftskonsekvensene med kr 360,4 mill. i
2019 sammenlignet med 2012­nivået.
Rådmannens forslag til driftsbudsjett i plan perioden
innebærer en tydelig prioritering av barn/ungdom med
særlige behov, både innenfor barnehager og skole.
Det legges til grunn at etterspørselen etter tjenester
innenfor levekårsområdet vil vedvare og kanskje også øke
utover i plan perioden. I dette forslaget foreslår rådmannen
å styrke rammene med kr 25 mill. Dette betyr likevel at det
er et underliggende omstillingsbehov på kr 10 mill. og at
aktivitetsnivået må tilpasses rammene.
Videre implementering av samhandlingsreformen fortsetter.
Det er fortsatt stor usikkerhet rundt hvorvidt reformen
blir fullfinansiert. Regjeringen har i statsbudsjettet kun
foreslått en prisjustering av tilskuddet.
Forebygging og folkehelse er prioriterte områder og
innebærer blant annet økt satsing på helsestasjons­, skolehelse­
og legetjenesten. For øvrig styrkes vedlikeholdsbud
sjettene, og det legges til rette for en økt miljøprofil.
Prioritering av regionale prosjekter videreføres. Kommunesektoren
vil i årene fremover måtte bruke en stadig større
del av inntektene sine på lønn og pensjon.
2.1 Frie inntekter
Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet
og utvikling av tjenestetilbudet i kommunen. Kommunens
frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter,
og utgjør om lag 74 % av Stavanger kommunens samlede
inntekter. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer
fra staten enn gjeldende lover. Gjennom inntektssystemet
fordeles de frie inntektene til kommunene. Inntektssystemet
for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av
skatteinntekter. Det betyr at endringer i skatteinntekter,
både lokalt og nasjonalt, vil påvirke rammetilskuddet. De
forutsetninger som legges til grunn ved beregning av frie
inntekter for 2013, og videre i plan perioden, er basert på
forslag til Statsbudsjettet 2013 og forventninger om den
videre økonomiske utviklingen i Stavanger.
2.1.1 nasjonalE forutsEtningEr
I Statsbudsjettet for 2013 legger regjeringen opp til en
realvekst i kommunesektorens frie inntekter på kr 5 mrd.
Dette tilsvarer en realvekst på 1,7 %. Veksten er regnet
fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren i revidert
nasjonal budsjett 2012. Veksten i frie inntekter foreslås
fordelt med kr 4,2 mrd. til kommunene og kr 800 mill.
til fylkeskommunene. Veksten må sees i sammenheng
med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet
til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av
Teknisk beregningsutvalg (TBU) basert på de nye
befolkningsframskrivingene indikerer at kommunesektoren
vil kunne få merutgifter i 2013 på om lag kr 3,3 mrd. på
grunn av den demografiske utviklingen.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Anslag for kommunesektorens skatteinntekter for
2012 er i Statsbudsjettet 2013 oppjustert med kr 2,6
mrd. Oppjusteringen fordeler seg med kr 2,17 mrd. på
kommunene og kr 0,47 mrd. på fylkeskommunene. I RNB
2012 er skatteinntektene for kommunesektoren oppjustert
med kr 2,3 mrd. på landsbasis fordelt mellom kr 1,9 mrd.
på kommunene og kr 0,4 mrd. på fylkeskommunene. Til
sammen er skatteinntektene oppjustert med kr 4,9 mrd.
i 2012.
Den nominelle veksten i kommunens frie inntekter anslås
til 4,1 % i 2013 regnet fra anslag på regnskap 2012. Med
anslått lønns­ og prisvekst (kommunal deflator) på 3,3 % i
2013 tilsvarer dette en realvekst på 0,8 %. Dette utgjør om
lag kr 2,3 mrd. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene
for 2012 er oppjustert med ytterligere kr 2,6 mrd.
I Statsbudsjettet 2013 legges fram et skatteanslag for
2013 for kommunene på landsbasis på kr 134,03 mrd.,
herav skatt på inntekt og formue på kr 125,7 mrd. Isolert
sett øker skatt på inntekt og formue til kommunene med
5,4 % fra 2012 til 2013. Anslåtte skatteinntekter for 2013
er blant annet basert på regjeringens forslag til skattører.
Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for
personlige skatteytere holdes uendret på 11,6 % i 2013.
Forslaget til skattøre er tilpasset forutsetningen om en
skatteandel på 40 % i 2013.
2.1.2 lokalE forutsEtningEr
skatteinntekter
Det er budsjettert med en skatteinngang fra formues­ og
inntektsskatten til Stavanger i 2013 på kr 4,64 mrd. I dette
anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteveksten i
2012 blir på 6,9 % og at skatteinngangen i 2012 blir på kr
4,38 mrd. Dette utgjør en forventet skatteinngang i 2012
på 143,7 % av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er
utarbeidet på bakgrunn av skatteinngangen i september
2012, og er kr 50 mill. høyere enn i foreslått justert budsjett
2012 i tertialrapportering per 31.08.12.
Videre forutsetter rådmannen en ytterligere vekst i 2013,
og legger til grunn at skatteinntekter per innbygger i
Stavanger blir på 144 % av landsgjennomsnittet i 2013. Som
følge av dette anslås nominell skattevekst i 2013 på 6 %.
De to siste årene har Stavanger hatt sterkere skattevekst
enn landsgjennomsnittet. I perioden fra 2010–2011 var
skatteinntektene i Stavanger i snitt 140,7 % av landsgjennomsnittet.
Etter august måned 2012 ligger Stavanger
på 144,7 % av landsgjennomsnittet.
Norsk økonomi har klart seg godt etter tilbakeslaget under
finanskrisen. Verdiskapningen har økt. Sysselsettingen er
høyere enn toppnivået i 2008, og arbeidsledigheten anslås
å holde seg om lag på dagens nivå, både i år og til neste år.
I august måned var arbeidsledigheten i Stavanger på 1,7 %.
9

10
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Rogaland fylke og landet forøvrig hadde en arbeidsledighet
på henholdsvis 1,9 % og 2,6 %. Næringslivet er optimistisk,
eksportbedrifter klarer seg bra og det er solid vekst i privat
forbruk. Høye investeringer innen olje­ og gassvirksomhet,
nye oljefunn og fortsatt lav arbeidsledighet tyder på at
utsiktene i Rogaland er gode.
Rådmannen vil presisere at det alltid er usikkerhet knyttet
til skatteanslaget.
I perioden fra 2013 til 2016 er det for hvert år forutsatt en
reell skattevekst på 2,5 %.
rammetilskuddet
Ved beregningen av rammetilskuddet har rådmannen
benyttet KS’ beregningsmodell, hvor endringene i inn tektssystemet
og Statsbudsjettet er innarbeidet.
Det ordinære rammetilskuddet tar utgangspunkt i et
innbyggertilskudd som fordeles med et likt beløp per
inn bygger. Innbyggertilskuddet korrigeres videre for ut giftsutjevning,
beregnet etter objektive kriterier som kalles
kostnadsnøkkel. For 2013 er det foretatt justeringer i del ­
kostnads nøkkel for barnehage som følge av omleggingen
av kontant støtteordningen. Det er også foretatt endringer
i vekting av de ulike sektornøklene som følge av endringer
i ramme tilskuddet knyttet til de respektive sektorene.
De samlede endringene i inntektssystemet fører til at
Stavanger kommer dårligere ut enn antatt. Som vedlegg
til denne planen følger en mer detaljert beskrivelse av
endringer i kostnadsnøkkel for kommunene i 2013.
Stavanger betraktes som en lettdreven kommune og har en
beregnet kostnadsindeks på 0,9291 i 2013. Dette innebærer
en utgiftsutjevning i 2013 på kr 406,7 mill., noe som betyr
reduksjon i innbyggertilskuddet med tilsvarende beløp. I
2012 var utgiftsutjevningen på kr 381,3 mill. Isolert sett
med fører omfordelingen mellom kommunene at Stavanger
får kr 25,4 mill. mindre i inntekter sammenlignet med
2012­budsjettet.
Tapskompensasjon som følge av tap ved endringer i
inn tekts systemet utgjør kr 27,4 mill. i 2013 og vil stå fast
i plan perioden.
Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) vil for 2013 ha en
isolert effekt på minus kr 7,9 mill. for Stavanger. Dette er
Stavanger sin andel knyttet til finansiering av ordningen
som utgjør kr 62 per innbygger i 2013. Stavanger har
ingen kompensasjon i 2013, siden kommunen har en vekst
i ramme tilskuddet som er over vekstgrensen. Det er ikke
lagt inn beregninger fra INGAR i perioden fra 2014 og
videre. INGAR reberegnes hvert år som følge av eventuelle
endringer i rammetilskuddet, og i Statsbudsjettet er det
kun gjort beregninger for 2013.
Til sammen reduseres rammetilskuddet med et totalbeløp
på kr 387,2 mill., som består av sum utgiftsutjevning,
INGAR og tapskompensasjon skjønn. Storbytilskudd i 2013
utgjør for Stavanger kommune kr 43,3 mill. Dette er en
økning i underkant av kr 1,9 mill. som følge av lønns­ og
pris justering.
Videre korrigeres innbyggertilskuddet for inn tekts utjevningen
som har direkte sammenheng med prognoser
om skatteanslaget både nasjonalt og lokalt. Forventet
inn tekts utjevning for Stavanger i 2013 blir i størrelsesorden
kr 890,6 mill.
Tabell 2.1.1 under viser en oversikt over prognosen for
samlede frie inntekter i 2013 og videre i plan perioden.
Skatt og rammetilskudd 2012 2012 2013 2014 2015 2016
(tall i 1000 kr)
opprinnelig
vedtatt
revidert
anslag
nominelle tall 2013 priser 2013 priser 2013 priser
Formue­ og inntektsskatt 4 121 563 4 380 000 4 642 800 4 758 870 4 877 842 4 999 788
Innbyggertilskudd 2 646 403 2 646 403 2 790 258 2 809 846 2 822 570 2 825 158
Utgiftsutjevning, INGAR og skjønn ­329 271 ­325 767 ­387 182 ­394 825 ­421 790 ­429 103
Storbytilskudd 41 461 41 461 43 352 43 352 43 352 43 352
Inntektsutjevning ­732 027 ­836 282 ­890 646 ­912 871 ­935 307 ­958 428
Sum frie inntekter 5 748 100 5 905 800 6 198 600 6 304 400 6 386 700 6 480 800
Sum endring i % 5,0 % 1,7 % 1,3 % 1,5 %
Tabell 2.1.1 Sum frie inntekter

Som vist i tabell 2.1.1 er det forutsatt vekst i frie inntekter
på 5 % fra revidert anslag 2012.
I Statsbudsjettet 2013 anslår regjeringen en nominell
vekst i frie inntekter for Stavanger kommune på 4,2 %.
Anslag i Statsbudsjettet 2013 for Stavanger kommunes
skatteinntekter er basert på skatteinntekter per innbygger
fra 2011 framskrevet med innbyggertall for 2012 og fordelt
forholdsmessig mellom kommunene etter skatteanslaget
på landsbasis i 2013.
Kommunens lokale forutsetninger tar hensyn til nivået på
skatteinntektene til og med september 2012 samt egne
prognoser om videre vekst. Derfor blir det lokale skatteanslaget
mer positivt enn regjeringens.
Figur 2.1.1 Frie inntekter (tall i mill. kroner)
Rådmannen har sammenlignet utviklingen i frie inn tekter
fra 2009 til 2011 i Stavanger og andre ASSS­kom mu ner
(Aggregerte styringsdata for sammenlignbare stor kommu
ner) samt resten av landet. Som figur 2.1.2 viser, var
Stavanger i 2011 en av de tre ASSS­ kommunene med høyest
frie inntekter per innbygger. Sammenlignet med resten
av landet (hele landet minus Oslo og ASSS­kommuner)
befinner Stavanger seg under gjennomsnittet i 2011. Frie
inn tekter per innbygger var på kr 42 658 i Stavanger i 2011
mens ASSS­ kommunene utenom Oslo og resten av landet
hadde frie inntekter på henholdsvis kr 40 912 og kr 43 175
i 2011. Oslo hadde frie inntekter på kr 49 177 i 2011.
Figur 2.1.2 Frie inntekter pr innbygger i ASSS-kommuner
2.2 Andre inntekter
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2.2.1 ovErfØringEr fra lysE
Inntektene fra Lyse består av renter og avdrag på det
ansvarlige lånet på kr 3 mrd. Stavanger kommunes eierandel
er 43,7 %. Avdragstid på lånet er 30 år fra 2009. I henhold
til avtale om ansvarlige lån mellom Lyse og aksjonærene
skal renten fastsettes hvert kvartal, med basis i 3 måneders
NIBOR rente + 2 %.
I skrivende stund er 3 måneders NIBOR rente på ca. 2 %, og
Norges Banks styringsrente på 1,5 %. Rådmannen legger
til grunn at 3 måneders NIBOR­rente vil være på ca. 2 %
i 2013, 2,8 % i 2014, 3,5 % i 2015 og 4 % i 2016. Se punkt
2.3.3 Renteforutsetninger for mer detaljer.
På bakgrunn av ovennevnte forutsetninger er det lagt til
grunn en rente på 4 % inkl. marginpåslag på det ansvarlige
lånet i 2013, med videre opptrapping i plan perioden iht.
prognose om utvikling i pengemarkedsrenten.
I 2012 ble utbyttet fra Lyse på totalt kr 350 mill., hvor
Stavanger sin andel var på kr 152,8 mill. På bakgrunn av
dette har rådmannen valgt å opprettholde veksttakten
med tids forskyvning. Dette innebærer en nedjustering av
ut bytte forventningene med kr 25 mill. i 2013 i forhold til
ved tak i Handlings- og økonomiplan 2012–2015.
Det er forutsatt et samlet årlig utbytte til eierne på kr 375
mill. i 2013. Dette tilsier kr 164 mill. for Stavanger kommune.
Videre budsjetterer rådmannen med et samlet utbytte på
kr 400 mill. i 2014, kr 450 mill. i 2015 og kr 500 mill. i 2016.
Budsjettert utbytte er basert på forventinger om styrket
resultat i Lyse­konsernet i plan perioden.
Foto: Ariel Foto AK
11

12
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Tabellen under viser beregnede inntekter fra Lyse i plan perioden.
Prognose – overføringer fra Lyse
(tall i 1000 kr)
Opprinnelig lån på kr 3 mrd. 1 310 280
Renter på det ansvarlige lånet og utbytte fra Lyse budsjetteres
og regnskapsføres i driften. Avdrag på lån skal etter
gjeldende regnskapsregler føres i investeringsregnskapet
og utgjør kr 43,6 mill. Rente og utbytte utgjør samlet kr
209 mill. i 2013.
2.2.2 EgEnBEtaling
Rådmannen foreslår å øke de generelle egenbetalingene
i tråd med gjeldende regelverk og forskrifter. Det er i
hovedsak egenbetalinger innen pleie­ og omsorg som
er forskriftsregulert. I denne plan perioden foreslår
råd mannen å øke kontingenten i kulturskolen med 2 %
samt prisjustering på kr 100 per semester. SFO satsen
foreslås økt med 4,12 %, mens Fiks Ferrige Ferie økes med
3,3 % til sva rende kommunal deflator.
Reno va sjons­ og vanngebyret foreslås uendret mens
av løps ge byret økes med 31 %. En fullstendig oversikt over
end ring ene i avgifter, gebyrer og egen betalinger fremkom
mer i råd mannens budsjettforslag 2013, budsjettdoku
ment nr. 2.
2.2.3 EiEndomsskatt
Eiendomsskatt videreføres på dagens nivå i perioden 2013–
2016, med en skattesats på 2 promille og et bunnfradrag
for boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til
næringsvirksomhet på kr 360 000 av takstverdi. Fritak
videreføres som vedtatt i bystyresak 11/05 og 63/07. Det
budsjetteres med en eiendomsskatt på kr 130 mill. i 2013
med en volumøkning på 1 mill. i 2014 og 2015.
Den forrige omtakseringen av eiendommer i Stavanger
ble foretatt i 2005, og nye skattetakster/­satser ble gjort
gjeldende fra 2006.
Omtaksering av eiendommer skal normalt foretas hvert
10. år, og det planlegges derfor ny omtaksering i 2015,
med virkning fra 2016. Den forrige omtakseringen kostet
ca. kr 10 mill., og netto provenyvirkning i 2006 var ca. kr
20 mill. i økt eiendomsskatt.
Rådmannen legger til grunn noenlunde samme resultat
av den kommende omtakseringen som i 2005/2006. Det
innebærer at kostnadene til omtaksering i 2015 anslås til
ca. kr 12 mill., og netto økning i eiendomsskatt fra 2016
anslås til ca. kr 24 mill.
SK's andel 43,7 % 2013 2014 2015 2016
Avdrag til føring i investering 43 676 43 676 43 676 43 676
Rente til føring i drift 45 000 52 000 58 000 60 000
Utbytte til føring i drift 164 000 175 000 197 000 218 000
Sum føring i drift 209 000 227 000 255 000 278 000
Tabell 2.2.1 Overføringer fra Lyse
2.2.4 mva-rEfusjonEr invEstEringEr
Fra 2010 ble regelverket for regnskapsføring av
mva­refusjoner fra investeringer endret. Regelverket sikrer
at kommunene må bruke mva­kompensasjon fra inves teringer
til finansiering av nye investeringer og ikke til drift.
For 2012 skal minimum 60 % av m v a­ kom pen sasjonen fra
investeringer over føres til investe ringsregn skapet, og for
2013 mini mum 80 %. Fra og med regn skaps året 2014 skal
mva­ kom pen sa sjonen fra investeringer føres i sin hel het i
investerings regnskapet.
Rådmannen har lagt til grunn at mva­refusjoner fra investe
ringer blir på kr 133 mill. i 2013. I 2013 vil 80 % av disse
inntektene bli overført til investeringsregnskapet som
en del av egenfinansieringen. Dette tilsvarer kr 106 mill.
i 2013. Fra 2014 føres mva­refusjonsinntekter i sin helhet
i investe rings regnskapet som en del av egenfinansiering
av investeringer.
2.3 Lønns-, pris- og renteForutsetninger
2.3.1 lØnnsvEkst
Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for
hel årseffekt av lønnsoppgjøret for 2012. Dette utgjør
kr 258,7 mill. Rådmannen har videre innarbeidet en
reduk sjon på kr 8,7 mill. som skyldes tekniske endringer
i bok føringspraksis i forhold til refusjoner fra NAV.
Råd mannen foreslår videre å øke lønnsreserven med kr
6,1 mill. for å dekke økte kostnader som følge av at KS har
inngått en ny arbeidsavtale for undervisningspersonale.
I den nye avtalen har tidsressurspotten til lærere med en
byrdefull arbeidssituasjon økt fra 1,5 klokketimer til 2
klokke timer pr. elev. For Stavanger kommune betyr dette
økte kostnader på ca. kr 6,1 mill. pr år.
Ved beregning av lønnsoppgjøret for 2013 er det lagt til
grunn en lønnsvekst på 4 % med 2,8 % overheng. Opp ­
gjø ret er beregnet med virkning fra mai og utgjør kr 71 mill.
2.3.2 prisvEkst
Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan
2013–2016 er utarbeidet i faste 2013­priser. Rådmannen
foreslår å ikke innarbeide priskompensasjon til den enkelte
virksomhet i planperioden. Dette medfører et underliggende
effektiviseringskrav for alle virksomhetene, noe
som utgjør kr 15,3 mill. dersom en legger prisvekst på
1,9 % til grunn.

2.3.3 rEntEforutsEtningEr
Uroen i det internasjonale finansmarkedet fortsetter.
Usikkerhet om den økonomiske utviklingen i Europa har økt.
Euroområdet er inne i en ny økonomisk tilbakegang med
store budsjettunderskudd og problemer i banksektoren.
Den økonomiske utviklingen er svak og arbeidsledigheten
høy i de fleste industriland.
I perioden fra mai til september har pengemarkedsrenten
blitt ytterligere redusert og ligger under 2 % pr. oktober.
Dette er en lavere utvikling enn Norges Bank tidligere
har lagt til grunn. Lav inflasjon, sterk krone og lave internasjonale
renter trekker i retning av at første rente heving
kommer senere enn det Norges Bank så langt har indikert.
Signalene fra rentemarkedet tilsier at pengemarkedsrente
vil være på ca. 2 % til våren 2014.
På bakgrunn av signaler fra rentemarkedet, Norges Bank
og Statsbudsjettet legger rådmannen til grunn 0,25 %
renteøkning i andre halvår 2013. Ca. halvparten av
kommunens låneportefølje har flytende rente. I løpet
av 2012 er flere lån gjort om til sertifikatlån med løpetid
fra 3 til 6 måneder for å oppnå bedre rentebetingelser.
En gjennomsnittsrente på alle lån i 2013 forventes å
bli på 3,1 %. Videre legges til grunn at rentenivået for
kommunens innlån vil øke med 0,7 % i 2014, 0,7 % i 2015
og 0,5 % i 2016.
Renteinntekter for ansvarlig lån i Lyse samt rente på bankinnskudd
beregnes iht. tremåneders penge markeds rente,
såkalt NIBOR­rente. Rådmannen har lagt til grunn en
gjen nom snitts pengemarkedsrente på 2 % i 2013, 2,8 % i
2014, 3,5 % i 2015 og 4 % i 2016.
Avdragstiden på alle nye lån er satt til 25 år, og det er regnet
med rente­ og avdragsbelastning fra og med 1. januar i
låneopptaksåret. Kommunen plasserer normalt over skuddslikviditet
til en høyere avkastning enn rentekostnadene
på lån.
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindel
se med Eldre- og psykiatriplanen og Reform- 97
(6­års reformen), og videre tilskudd til å dekke renter i
forbin delse med rehabilitering av skole­ og kirkebygg.
Disse kom pen sa sjons ordningene forvaltes av Husbanken
og til skuddene beregnes ut fra flytende rente i Husbanken.
Det er lagt til grunn et rentenivå på 2,1 % i 2013, 2,8 % i
2014, 3,5 % i 2015 og 4 % i 2016.
Rådmannen vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet
til renteutviklingen i tiden framover.
2.4 utvikLing i netto driFtsresuLtAt
Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske
handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til
egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets
drift til senere disposisjon.
Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet
at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 %
2. ØkonomiskE prioritEringEr
av driftsinntektene, samt at investeringene bør være om
lag 50 % egenfinansiert. Dette for å opprettholde en
bærekraftig økonomi på lang sikt.
I 2011 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 4 % (i
konsern) og 3,3 % (bykassen). Netto driftsresultat i ASSS­
kommunene utenom Oslo var på 2,9 %. I Oslo var det på
4,5 % mens netto driftsresultat for resten av landet var
på 1,9 %. Figuren under viser netto driftsresultat i prosent
av driftsinntekter i Stavanger og andre ASSS­ kommuner
fra 2009 til 2011. For å ta hensyn til ulike organisatoriske
løsninger viser figur 2.4.1 nedenfor konserntall. Konserntall
omfatter bykassen og særbedriftene (kommunale foretak
og kommunens eierandel av IKS­er) som inngår i konsernregnskapsstatistikken
til SSB.
Figur 2.4.1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter, ASSSkommuner
Rådmannen foreslår for 2013 et budsjett med forventet netto
driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 2 %. Dette
er lavere enn anbefalt målsetting. Videre i plan peri oden
bud sjet teres det med et netto driftsresultat på 1 % i 2014
og med 1,4 % i 2015 og 3 % i 2016. Dette tilsvarer 1,9 % i
gjen nom snitt i perioden. Rådmannen presiserer at usik kerheten
er større jo lenger ut i plan perioden man kommer.
korrigert netto driftsresultat
– økonomisk handlingsrom
Selv om netto driftsresultat brukes som begrep for å
beskrive kommunens økonomiske handlefrihet er det
imid lertid flere forhold i regnskapsreglene til kommunene
som bidrar til forbedring av netto driftsresultat. Når en
korri gerer netto driftsresultat for de forholdene får man et
mer korrekt mål på kommunens økonomiske handlefrihet.
Figur 2.4.2 viser utvikling i netto driftsresultat med korri ­
geringer i prosent av driftsinntekter for Stavanger fra år
2000 samt rådmannens forslag for plan perioden.
I det kommunale regnskapet utgiftsføres avdrag, mens
avskrivingene ikke har resultateffekt, idet disse har en
tilsvarende inntektspost. Avdragene som føres i kommunalt
regnskap er normalt lavere enn avskrivingene. Videre
reflekterer avdragene anskaffelsesverdi, mens det i
forhold til formuebevaringsprinsippet er korrekt å benytte
13

14
2. Økonomiske prioriteringer
gjenanskaffelsesverdi på avskrivingene. Det er en svakhet
at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivingene som
innvirker på netto driftsresultat. Dermed kommer ikke det
reelle kapitalslitet til uttrykk i budsjett og regnskap. I tråd
med tidligere praksis er netto driftsresultat korrigert for
avskrivingene og vises på den røde linjen i grafen under.
Videre korrigeres det for føring av mva-kompensasjonsinntekter
fra investeringer som følge av at i perioden 2010
til 2014 gjennomføres det en innfasing av nye regler for
føring av investeringsmoms i kommunenes budsjetter og
regnskaper. Mva-kompensasjonsinntekter fra investeringer
har tidligere vært ført i driftsregnskapet, men skal fra 2014
føres i investeringsregnskapet i sin helhet. Innfasingen skjer
gjennom en gradvis opptrapping i perioden 2010 til 2014. I
2012 skal minimum 60 % av mva-kompensasjonsinntektene
fra investeringer overføres fra driftsregnskapet til investerings
regnskapet, for 2013 minimum 80 % og fra og med
2014 skal 100 % føres direkte i investeringsregnskapet.
End ringen medfører at driftsinntektene overføres fra
drifts budsjettet til investeringsbudsjettet. Som følge av
dette blir netto driftsresultat lavere fra og med 2014 uten at
dette innebærer en realitetsendring i kommunens økonomi
samlet sett.
Den grønne linjen i grafen under viser korrigert netto
drifts resultat for mva-refusjonsinntekter investeringer
hvor det er korrigert for at hele mva-refusjonen for investe
rings utgifter har blitt ført i investeringsregnskapet
siden innføring av ordningen i 2004.
Kommunens økonomisk handlefrihet er imidlertid også
påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne
fond og om kommunen har brukt av bundne fond som
kommunen har avsatt midler til tidligere. Den brune linjen
i figur 2.4.2 viser korrigert netto driftsresultat for dette
forholdet.
Figur 2.4.2: Netto driftsresultat
Pensjonskostnadene som kommunene fører i sine regnskaper
har i mange år vært gjennomgående lavere enn
pen sjons premiene som kommunene måtte betale til sine
leve randører. Når pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnad
oppstår såkalt positivt premieavvik (differansen
mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad)
som inntektsføres i regnskapet. Siden ordningen
ble innført i 2002 har Stavanger kommune som de fleste
andre av landets kommuner alltid hatt positivt premieavvik.
Dette har ført til bedre netto driftsresultater i driftsregnskapene
til kommunene. Korrigert for dette viser
netto driftsresultat i periode fra 2002 til 2011 et lavere tall
i spennet mellom 0 % og 1,5 % avhengig av svingningene
i premieavviket.

2.5 sAmmenLigning Av utvALgte nøkkeLtALL
Som underlag for prioriteringer i handlings og økonomiplanen
benyttes foruten levekårsundersøkelsen også
analyser av demografiutvikling og ressursbruk innenfor
de ulike tjenesteområdene. I dette avsnittet beskrives
ressursbruk i perioden 2009­2011 sammenholdt med
ressursbruk på landsbasis og med ressursbruken til de
ni andre ASSS­kommunene 1 . Oversiktene videre viser
hvordan prioritering og nivå har vært på de ulike tjenestene
sammenlignet med de ni andre kommunene. For mer
detaljert informasjon henvises til Kommunerapporten
for Stavanger og Hovedrapporten for 2011, samt sak som
behandles i formannskapet den 08. november 2012 der
ASSS­rapportene presenteres.
2.5.1. BErEgnEt utgiftsBEhov 2009–2011
Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen
i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er
basert på objektive kriterier. De objektive kriteriene
skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger
kom munene imellom. Kommunens utgiftsbehov av henger
av befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse
og bosettingsmønster. Figuren under viser samlet
beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert
på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden 2009­
2011 fordelt på sektorer.
Figur 2.5.1 Beregnet utgiftsbehov per innbygger fordelt på sektorene
1 * ASSS er forkortelse for Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare
Storkommuner, der KS (Kommunenes Sentralforbund) er samarbeidspartner
og sekretariat. ASSS­samarbeidet omfatter de ti største
kommunene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand,
Sandnes, Tromsø, Fredrikstad og Drammen.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Det samlede beregnet utgiftsbehov per innbygger i
Stavanger kommune basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet
(objektive kriterier) var på 0,93 av lands gjennom
snittet i 2011. Størrelsen på behovet er angitt som en
indeksverdi der landsgjen nom snittet er 1. Når nøk kelen er
under 1 betyr dette at utgiftsbehovet er under landsgjennom
snittet og kommunen betraktes som «lettdreven».
Barnehagene i Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov
per innbygger i 2011, med 12,3 prosent over landsgjen
nom snittet. I 2010 var utgiftsbehovet 11,7 prosent
høyere enn landsgjen nom snittet. Det relativt høye
utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger hadde sammenheng
med at Stavanger både hadde en relativt høy andel
innbyggere i alderen 1­2 år uten kontantstøtte, en relativt
høy andel innbyggere i alderen 3­5 år og en relativt høy
andel innbyggere med høyere utdanning.
Pleie og omsorg i Stavanger hadde lavest beregnet
ut giftsbehov per innbygger i 2011, med 18,4 prosent under
landsgjen nom snittet. I 2010 var utgiftsbehovet 19,3 prosent
lavere enn landsgjen nom snittet. Utgiftsbehovet i Stavanger
er beregnet lavt fordi kommunen hadde en relativ lav andel
inn byggere i alderen 67­89 år, en relativt lav andel psykisk
ut vik lings hemmede i alderen 16 år og over og en relativt
lav andel ikke­gifte i alderen 67 år og over.
Grunnskolen i Stavanger hadde i 2011 et beregnet utgiftsbehov
per innbygger som var 4,7 prosent lavere enn landsgjen
nom snittet. Dette var om lag det samme som i 2009
og 2010. Det er bosettingskriteriene og det såkalte basiskriteriet
som gjør at utgiftsbehovet i Stavanger er beregnet
lavt. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i
Stavanger har dermed sammenheng med at Stavanger
ikke hadde spredtbygd­ og/eller smådriftsulemper innenfor
grunnskole.
2.5.2 dEmografi
Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning
påvirker etterspørselen etter kommunens tjenester, siden
store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er
rettet mot visse aldersgrupper (barn, unge og eldre).
Basert på Stavanger kommunes framskrivninger av
befolkningsutviklingen fra 2013 til 2016 legges følgende
utvikling til grunn i plan perioden:
15

16
2. ØkonomiskE prioritEringEr
I følge disse framskrivningene blir befolkningsutviklingen
samlet på 1,3 % for hvert av årene i kommende fire årsperiode.
Det er aldersgruppen fra 16 til 66 år som vokser
mest, og aldersgruppen fra 67 til 79 år som vokser prosentvis
mest. Det ser ut til å bli en reduksjon i gruppene fra 80
til 89 år og de som er eldre enn 90 år. For disse gruppene
er antall innbyggere i utgangspunktet lavt, slik at bare
små endringer i antall innbyggere endrer den prosentvise
befolkningsframskrivingen. For en ytterligere overordnet
analyse av befolkningsutviklingen se kapittel 3.2.1.
2.5.3. rEssursBruk og BErEgnEt utgiftsBEhov
Ved å sammenligne netto driftsutgifter per innbygger
(korrigert for avskrivingene, private/statlige skoler, pensjon
og arbeidsgiverutgift) med beregnet utgiftsbehov innenfor
en sektor, får man et bilde som viser om tjenesteområdet
bruker mer eller mindre ressurser enn landsgjen nomsnittet,
gitt at kostnadsnøklene gjenspeiler de virkelige
forskjellene i utgiftsbehov. Her følger to figurer, der den
første beskriver disse forholdene for sektorene innenfor
inntektssystemet. Den andre beskriver forholdene for
sektorene utenfor inntektssystemet.
Figur 2.5.2 Sektorene innenfor inntektssystemet, netto driftsutgifter
eksklusiv avskrivninger, avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for
forskjeller i statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjons innskudd
og arbeidsgiveravgift, kr per innbygger.
Befolkningsframskrivinger Endring
Alder 2013 2014 2015 2016 2013­2014 2014­2015 2015­2016
0–5 10 671 10 765 10 895 11 053 0,9 % 1,2 % 1,5 %
6–15 15 605 15 711 15 817 15 924 0,7 % 0,7 % 0,7 %
16–66 89 705 90 752 91 799 92 878 1,2 % 1,2 % 1,2 %
67–79 8 944 9 456 9 926 10 357 5,7 % 5,0 % 4,3 %
80–89 3 681 3 627 3 616 3 576 ­1,5 % ­0,3 % ­1,1 %
90 + 989 977 963 962 ­1,2 % ­1,4 % ­0,1 %
Sum 129 595 131 288 133 016 134 750 1,3 % 1,3 % 1,3 %
Tabell 2.5.1
Figur 2.5.3 Sektorene utenfor inntektssystemet, netto driftsutgifter
eksklusiv avskrivninger, avvik fra landsgjen nom snittet korrigert for
forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift, kr per innbygger.
Når det gjelder sektorene innenfor inntektssystemet,
hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i
forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg
og lavest innenfor grunnskole. For sektorene utenfor
inn tektssystemet var det beløpsmessig størst avvik innenfor
kultur.
Rådmannen vil presisere at avviket i forhold til be regnet
utgiftsbehov er basert på objektive kriterier i inn tektssystemet,
mens netto driftsutgifter per tjeneste området
er resultat av kommunens egne prioriteringer.
2.5.4 tjEnEstEområdEnE
Videre i dette kapittel redegjøres det for ressursbruk og
tjenestetilbud på områdene innenfor oppvekst og levekår
der det er ASSS­nettverk, og innenfor kultur.

Barnehage
Dekningsgrader og enhetskostnader
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Dekningsgrad 1–2 år (kommunale + private) 81,0 80,4 77,9 79,3
Dekningsgrad 3­5 år (kommunale + private) 96,6 96,2 96,5 96,3
Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime
i kommunale barnehager
I 2011 var dekningsgraden 2 % lavere enn gjen nomsnittet
for 1–2 åringene og som ASSS­gjen nom snittet for
3–5 åringene. Alle med rett til barnehageplass har fått
tilbud om plass. Målt ved korrigerte brutto driftsutgifter
per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager,
var enhetskostnadene 5 % lavere enn gjen nom snittet
Både ressursbruk og resultater er forholdsvis stabile. For
2011 var netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning
per elev som gjen nom snittet for ASSS. Gruppestørrelse
i 1­10 trinn 1 % høyere enn gjen nom snitt ASSS, og
I 2011 var det både lav andel barn med undersøkelse og lav
andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0­17 år. Dette
kan henge sammen med et mindre utadrettet barnevern på
37,0 38,0 38,0 39,9
Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning 29,1 27,3 28,1 33,7
Tabell 2.5.2
grunnskole
Enhetskostnader, gruppestørrelse og eksamensresultat
for ASSS. Dette kan henge sammen med omstillings­ og
effektiviseringskrav for kommunale barnehager. Andelen
ansatte med godkjent førskolelærerutdanning var lav med
17 % under gjen nom snittet for ASSS. Det arbeides aktivt
med rekruttering.
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev 66 604 67 497 71 150 71 206
Gjen nom snittlig gruppestørrelse 1­10 trinn 13,8 15,2 15,3 15,2
Eksamen gjen nom snitt engelsk, matte og norsk 3,67 3,73 3,63 3,58
Tabell 2.5.3
Barnevern
Dekningsgrader
eksamensresultatene 1 % høyere enn gjen nom snittet
for ASSS. I Stavanger har skolene over tid hatt stor
oppmerksomhet på elevenes læring, ved at informasjon
om resultatene aktivt brukes som grunnlag for oppfølging.
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Andel barn med undersøkelse i forh. til innbyggere 0­17 år 2,4 2,7 2,5 3,4
Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0­17 år 4,1 3,7 3,3 4,3
Tabell 2.5.4
grunn av krevende interne prosesser, og at lette hjelpetiltak
med liten virkning er avsluttet. Dekningsgrad må også sees
i sammenheng med gode levekår.
17

18
2. ØkonomiskE prioritEringEr
kultur
Prioritering
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Netto driftsutgifter kultursektoren, kr per innbygger 2 546 2 609 2 512 1 952
Tabell 2.5.5
I 2011, som i 2010 og 2009, prioriterte Stavanger kultur
høyest av alle ASSS­kommunene. Netto driftsutgifter til
kommunehelse
Prioritering/behov og dekningsgrader
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Netto driftsutgifter per innbygger 1 533 1 553 1 629 1 708
Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons­ og
skolehelsetjenester per 10 000 innbyggere 0­20 år
22,2 24,6 26,2 35,6
Årsverk kommunale fysioterapeuter per 10 000 innb. 3,3 3,3 3,6 3,4
Årsverk private fysioterapeuter per 10 000 innb. Ikke data 3,9 4,0 5,2
Tabell 2.5.6
Netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten
var 5 % lavere enn snitt ASSS. Årsverk i alt til forebygging,
helsestasjons­ og skolehelsetjenesten var 26 % lavere
enn gjen nom snittet for ASSS. Årsverk kommunalt tilsatte
fysioterapeuter var 7 % høyere enn gjen nom snittet,
tilsvarende for private var 24 % lavere enn gjen nom­
pleie og omsorg
Dekningsgrader
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Andel beboere på institusjon som er i alder 0–66 år i % 11,9 13,4 12,5 12,6
Andel av innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon
eller bolig med heldøgnsomsorg i %
Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar
hjemmetjenester i %
Tabell 2.5.7
For 2011 var andelen beboere på institusjon i alder 0­66 år
som inkluderer beboere i barne­ og avlastningsboliger, lik
gjen nom snittet for ASSS. Andelen innbyggere 80 år og eldre
som bodde i institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg
var 4 % høyere enn gjen nom snitt ASSS. Andelen 80 år og
eldre som mottar hjemmetjenester var 1 % høyere enn
kultursektoren per innbygger var 29 % høyere enn snittet
for ASSS i 2011.
snitt ASSS. Kommunen har relativt lav andel årsverk av
fysioterapeuter totalt. Årsverk kommunale fysioterapeuter
økt litt fra 2010 til 2011, fordi det ble tatt inn en ekstra
turnuskandidat og at det ble brukt prosjektmidler til å
finansiere noe ekstra fysioterapiressurser i 2011.
Ikke data 17,8 17,1 16,4
28,7 32,7 33,1 32,8
snittet for ASSS. Disse dekningsgradene er basert på SSB
sine befolkningsframskrivinger. Antall institusjonsplasser
ble redusert i 2011, som følge av avvikling av tosengsrom
ved sykehjem. Flere innbyggere 80 år og eldre har fått
tjenester i eget hjem.

sosialtjenesten
Dekningsgrader og kvalitet
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Indikator Stavanger 2009 Stavanger 2010 Stavanger 2011 Snitt ASSS 2011
Andel sosialhjelpsmottakere av innb. 18­66 år 3,5 3,8 3,7 3,6
Andel sosialhjelpsmottakere 18­24 år av innb. 18­24 år 5,7 6,4 6,3 5,6
Andel mottakere med stønad i 6 md eller mer 43 42 42 38
Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 000 innb. 20­66 år 4,1 4,5 3,3 4,5
Tabell 2.5.8
Andelen unge sosialhjelpsmottakere har stabilisert seg.
For unge uten fullført utdanning og arbeidserfaring er det
vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Til tross for
tett og individuell oppfølging i kvalifiseringsprogrammet,
har noen brukere store og sammensatte utfordringer som
gjør det vanskelig å nå målet om ordinært arbeid. Andelen
med stønad i seks måneder eller mer kan ses i sammenheng
med boligmarkedet i Stavanger og høye leiepriser.
2.6 Hovedprioriteringer investering
Rådmannen har i sitt forslag til investeringsbudsjett
for 2013–2016 lagt til grunn tidligere politiske vedtak
for prioritering av prosjekter og områder. Det samlede
investeringsnivået i planperioden er ca. kr 4,1 mrd., med
noe dempet vekst mot slutten av planperioden. Utbygging
og rehabilitering av skoler, barnehager, bofellesskap,
idretts anlegg og Stavanger Forum m.m. fortsetter. En stor
del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse
av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere.
Hoved prioriteringene i investeringsbudsjettet fremgår av
tabell/figur 2.6.1.
Rådmannen vil sterkt fraråde at investeringsnivået økes
ytterligere i planperioden. Ved eventuelle framskyvinger
i investeringsprosjektene, anbefales det at samlet investerings
nivå ikke overstiger rådmannens forslag i perioden.
Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i
drifts konsekvenser av utvidet tjenestetilbud, vil redusere
det økonomiske handlingsrommet i årene framover. En
økning i investeringsnivå vil også måtte vurderes ut i fra
kapasitets messige hensyn. Et høyere samlet investeringsnivå
enn foreliggende forslag vil bety redusert økonomisk
bærekraft.
Tabell 2.6.1 viser hvordan de samlede investeringene
fordeler seg i perioden, både etter formål og beløpsmessig.
Det påpekes at investeringene er eksklusiv investeringer
i IKS­er, der selskapene selv tar opp lån (Nytt Konserthus
IKS, Sørmarka Arena IKS, Multihallen/Storhallen IKS
mv.) Stavanger kommune yter tilskudd til finansiering
av låneopptak i IKS­ene via driftsbudsjettet. En samlet
oversikt over tilskudd til regionale prosjekter framkommer
i kapittel 2.7, og hovedtabell drift.
For øvrig presiseres at tilskuddene til planlegging av Ryfast
og bybane må føres i driftsbudsjett/­regnskap. Dette i
henhold til gjeldende regnskapsforskrifter.
Formål 2013 2014 2015 2016 Sum
Diverse bygg og anlegg 74 400 45 300 25 500 15 500 160 700
Nybygg/rehabilitering skoler 169 300 306 000 263 500 233 500 972 300
Nybygg/rehabilitering barnehager 54 100 87 000 28 000 142 000 311 100
Sykehjem / bofellesskap 168 200 240 000 291 000 44 000 743 200
Park­/idrettsbygg 150 500 92 350 58 350 79 800 381 000
Utbyggingsområder 99 500 91 500 96 500 96 500 384 000
Anlegg Stavanger Forum 131 200 63 110 194 310
Investeringer Bjergsted 27 900 20 500 10 000 58 400
VAR­sektor 103 500 102 400 95 900 94 300 396 100
Park, vei og idrett 90 400 90 400 85 400 85 400 351 600
Utstyr, inventar, felles systemer 26 300 26 600 27 600 28 600 109 100
Kirkelige formål 15 600 21 250 4 750 3 450 45 050
SUM (hele kr 1000) 1 110 900 1 186 410 986 500 823 050 4 106 860
Tabell 2.6.1 Investeringer 2013–2016 etter hovedformål
19

20
2. ØkonomiskE prioritEringEr
De klart største investeringene i denne planperioden vil
komme innenfor områdene skole og sykehjem/bofellesskap.
Dette følger av tidligere vedtak.
Realisering av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet
og naturopplevelser følges opp, blant annet ved at
2 svømmehaller foreslås ferdigstilt i planperioden. Resterende
investeringer i idrettsanlegg vil bli forsøkt tatt inn i
kommende handlings­ og økonomiplaner fram mot 2022.
Satsingen på idrett blir betydelig i årene fremover.
Bystyrets målsetting om å utvikle Stavanger Forumområdet
til et fremtidsrettet konferanse­, utstillings­ og
idrettsområde er også fulgt opp. De store investeringene
i Stavanger Forum­området forutsettes fullført i 2014, og
vedtatte investeringer i Bjergsted fullføres i 2015.
Rådmannen påpeker at det i løpet av denne økonomiplanperioden
startes opp en rekke større investeringsprosjekter
med betydelige driftskonsekvenser, også utover
denne planperioden. Dette gjelder særlig bofellesskap
og sykehjem. Det vises til hovedtabell drift hvor driftskonse
kvensene konkret fremgår. Det må tas hensyn til
disse forholdene når driftsnivået i denne planperioden
fast settes. Dette for å sikre økonomisk handlingsrom som
grunn lag for fortsatt utvikling og opprettholdelse av et
godt og tilpasset tjenestetilbud.
Figur 2.6.1 viser investeringer i perioden 2013–2016 etter
hoved formål sammenlignet med vedtatt Handlings- og
øko nomiplan 2012–2015. Det fremgår blant annet av figuren
at en del investeringsprosjekter innenfor levekårs området
er noe utsatt i forhold til forutsetningene i Handlings- og
økonomiplan 2012–2015. Dette skyldes i hoved sak bud sjettmessige
årsaker. Bystyrets vedtak av skole bruks planen er
forsøkt fulgt opp, og dette har i kommende planperiode
ført til betydelig høyere investe ringer på skole­området
enn forutsatt i Handlings- og økonomi plan 2012–2015.
Fig. 2.6.1 Investeringer etter hovedformål
2.6.1 finansiEring av invEstEringEr
Tabell 2.6.2 under viser hvordan finansiering av investeringer
fordeler seg på egenfinansiering og låneopptak i årene fra
2013 til 2016. For detaljer vedrørende egenfinansiering og
lånefinansiering vises til hovedtabell investeringer i kap.2.8.
2013 2014 2015 2016
Andel egenfinansiering 42 38 44 69
Andel lånefinansiering 58 62 56 31
Tabell 2.6.2
Andel lånefinansiering for perioden samlet ligger på
omtrent 53 % som er noe over anbefalt målsetting. Egenfinan
sieringen i perioden er dermed ca. 47 %. På sikt bør
egen finansiering økes til 50 % for å bevare en bærekraftig
økonomi.
Investeringstilskuddene er budsjettert med kr 1,12 mill.
pr. sykehjemsplass og kr 0,84 mill. pr omsorgsbolig/
bofellesskap, begge i henhold til statsbudsjettet for 2013.
Etter avsetninger til disposisjonsfond i sak 41/12 (regnskap
2011) og i sak vedr. tertialrapportering per 30.04.12 er saldo
på ordinært disposisjonsfond kr 69,4 mill. etter september
2012.
2.6.2 utvikling av lånEgjEld
I 2013 budsjetteres det med et låneopptak i bykassen på kr
646,8 mill. (ekskl. startlån og lån til foretakene). Videre i
planperioden tas det opp lån på kr 732,5 mill. i 2014, kr 547,8
mill. i 2015 og kr 256,6 mill. i 2016, se tabell 2.6.3. Dette
innebærer at beregnet brutto lånegjeld per 31.12.2016
(ekskl. startlån) blir på kr 4,91 mrd. Dette er kr 607 mill.
høyere enn beregnet brutto lånegjeld per 31.12.2012.
Rådmannen foreslår en låneramme på kr 350 mill. per år til
startlån i perioden fra 2013 til 2016. I 2012 er det foreslått
ekstra låneopptak for startlån på kr 60 mill., til sammen kr
360 mill. Dette er i tråd med satsingsområder beskrevet og
undertegnet i samarbeidsavtale med Husbanken. Lånene
er et viktig virkemiddel i boligpolitikken. Avdragene føres
i investeringsbudsjettet, mens rentene føres i driften.
Startlån er også tatt med i oppstillingen i tabell 2.6.3,
kolonne 2.
Lån med rente­ og avdragskompensasjon er i tabellen spesifisert
i egen kolonne. Staten gir tilskudd til å dekke renter
og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og
Reform- 97 (6 års­reformen), og videre tilskudd til å dekke
renter ved rehabilitering av skole­ og kirkebygg (kol. 5).
Kolonne 6 viser lån som betjenes av gebyrinntektene i
VAR­sektoren. Kolonne 7 viser ordinære lån fratrukket
lån med tilskuddsordninger og VAR­sektoren (kol. 3 minus
kol. 5 og 6).
Lån og kapitalutgifter som IKS­er tar opp selv er ikke
inkludert i tallene, idet disse utgiftene budsjetteres som
overføringer til IKS­ene og belastes driftsbudsjettet, for
eksempel til Nytt Konserthus IKS, Sørmarka Arena IKS,
Multihallen og Storhallen IKS.

Tall i mill. kroner
Startlån/
formidlingslån
Ordinære lån Sum lån
Lån med
tilskuddsordninger
fra
Husbanken
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Lån VAR­sektor
Ordinære lån
minus lån med
tilskuddsordninger
og
VAR­sektor
1 2 3 4 5 6 7
Beregnet lånegjeld 31.12.12 1 477,3 4 303,0 5 780,3 800,6 1 388,5 2 113,9
+ Låneopptak 2013 350,0 646,8 996,8 0,0 103,5 543,3
­ Avdrag 2013 ­90,3 ­358,7 ­449,0 ­36,2 ­54,1 ­268,4
Beregnet lånegjeld 31.12.13 1 737,0 4 591,1 6 328,1 764,4 1 437,9 2 388,8
+ Låneopptak 2014 350,0 732,5 1082,5 0,0 102,4 630,1
­ Avdrag 2014 ­104,3 ­388,0 ­492,3 ­36,2 ­56,6 ­295,2
Beregnet lånegjeld 31.12.14 1 982,7 4 935,6 6 918,3 728,3 1 483,7 2 723,7
+ Låneopptak 2015 350,0 547,8 897,8 0 96 451,9
­ Avdrag 2015 ­120,3 ­409,9 ­530,2 ­36,2 ­58,9 ­314,9
Beregnet lånegjeld 31.12.15 2 212,4 5 073,5 7 285,9 692,1 1520,7 2 860,7
+ Låneopptak 2016 350,0 256,6 606,6 0,0 94,3 162,3
­ Avdrag 2016 ­134,3 ­420,2 ­554,5 ­36,2 ­61,5 ­322,5
Beregnet lånegjeld 31.12.16 2 428,2 4 909,9 7 338,0 655,9 1 553,5 2 700,4
Tabell 2.6.3 Låneopptak og utvikling i lånegjeld
Figur 2.6.2 Utvikling i lånegjeld (tall i mill. kroner)
Avdrag og renter for startlån betjenes av respektive
lån takere og påvirker ikke kommunens resultat, selv om
det alltid er risiko knyttet til mislighold.
Figur 2.6.3 viser utviklingen i brutto lånegjeld for Stavanger
med og uten formidlingslån fra år 2000. Det budsjetteres
med kr 483,6 mill. i netto kapitalutgifter for 2013. Andel
av låneporteføljen med flytende rente er på ca. 50 %.
Råd mannens vurdering om fordeling av låneporteføljen
mellom fast og flytende rente foretas fortløpende avhengig
av markeds situasjon og utviklingen i pengemarkedsrenten,
dette for å sikre forutsigbarhet og gjøre kommunen mindre
sårbar for renteendringer.
Figur 2.6.3 Brutto lånegjeld (i mill. kr)
Det er lagt til grunn en gjennomsnittsrente for alle lån på
3,1 % i 2013 jf. renteprognosen beskrevet i avsnitt 2.3.2.
Netto kapitalutgifter øker fra kr 483,6 mill. i 2013 til kr
576 mill. i 2016. For detaljer i utvikling i kapitalutgiftene,
se omtale i avsnitt 2.9.1, linje 10.
21

22
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Figur 2.6.4 Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter ASSS-kommuner
Når lånegjeld sammenlignes med de andre ASSS­kommu
nene, benyttes begrepet netto lånegjeld. I ASSS­rapporten
defineres netto lånegjeld som langsiktig låne gjeld
(brutto lånegjeld) ekskl. pensjonsforpliktelser korri gert
for utlån (startlån og Lyse­lån), aksjer og obliga sjo ner,
kortsiktige fordringer og bankinnskudd. Figur 2.6.4 viser
netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter for ASSS­kommunene
2009–2011 (konserntall).
2.6.3 gjEldsgrad
Gjeldsgrad er en viktig indikator i Stavanger kommune sin
finansielle strategi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom
brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter,
og er et nøkkeltall som uttrykker kommunens økonomiske
handlefrihet. Formidlingslån er inkludert i brutto lånegjeld.
Lån som IKS og KF­er tar opp er ikke inkludert i bykassens
brutto lånegjeld.
Stavanger kommune har som målsetting at gjeldsgraden
ekskl. formidlingslån ikke skal ligge høyere enn 60 %. Høyere
gjeldsgrad medfører at en større andel av driftsbudsjettet
må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som
svekker den økonomiske handlefriheten og reduserer
handlingsrommet på lang sikt. Fra og med år 2000 til og
med år 2007 har gjeldsgraden i Stavanger kommune vært
relativt stabil, sett under ett. I perioden fra 2007 til 2011 har
gjeldsgraden ekskl. formidlingslån økt fra 46 % til 54 %.
I forslaget til Handlings- og økonomiplan 2013–2016 legger
rådmannen til grunn at gjeldsgraden ekskl. formidlingslån
blir på 55 % i 2013, 59 % i 2014, 60 % i 2015 og 57 % i
2016. I tillegg legges det opp til årlige låneopptak av
formidlingslån på kr 350 mill. Inkludert formidlingslån
blir gjeldsgraden på 76 % i 2013, 83 % i 2014, 86 % i 2015
og 85 % i 2016.
Figur 2.6.5 viser utvikling i gjeldsgrad med og uten for midlings
lån fra år 2000, samt rådmannens forslag i planperioden.
Figur 2.6.5 Gjeldsgrad

2.7 Hovedprioriteringer driFt
En forutsetning for en langsiktig bærekraftig økonomi er
vedtatt målsetting om å oppnå nettodriftsresultat på 3 %
over tid. I denne planperioden vil nettodriftsresultat være
1,9 % 1 i snitt. Det er vesentlig at videre aktivitetsvekst skjer
1 Netto driftsresultat er svakere enn sammenlignet med perioden
fra 2004 hvor inntektene fra mva­refusjon fra investeringene ble ført i
drift. Dette er en teknisk endring. Mva­refusjonsinntektene fra investeringer
vil fra 2014 føres i sin helhet i investeringsregnskapet og er
derfor også budsjettert der. For nærmere presentasjon av netto driftsresultat
se avsnitt 2.4
Netto driftsrammer
2012­2016
Bymiljø og utbygging
Kultur og byutvikling
Oppvekst og levekår
Rådmann, stab og støttefunksjoner
Opprinnelig
vedtatt
budsjett 2012
2. ØkonomiskE prioritEringEr
innenfor eksisterende ressurser slik at ikke handlingsrommet
svekkes ytterligere.
Tabell 2.7.1 viser utviklingen i brutto og netto driftsrammer
i planperioden. I 2013 er bruttodriftsramme kr 9,11 mrd.,
inklu dert VAR­sektoren. Dette er en økning fra 2012 på
i over kant av kr 0,5 mrd. Korrigert for VAR­sektoren blir
brutto driftsramme kr 8,69 mrd. i 2013.
Budsjettforslag
2013
Budsjettforslag
2014
Budsjettforslag
2015
Budsjettforslag
2016
Utgifter 940 139 985 968 1 034 923 1 080 317 1 108 915
Inntekter ­961 043 ­1 018 561 ­1 051 381 ­1 079 731 ­1 100 839
netto ­20 904 ­32 593 ­16 458 586 8 076
Utgifter 218 955 228 102 220 655 230 655 212 655
Inntekter ­50 702 ­59 430 ­51 983 ­49 202 ­43 202
netto 168 253 168 672 168 672 181 453 169 453
Utgifter 5 662 891 5 879 311 5 935 694 5 953 645 5 973 825
Inntekter ­961 728 ­974 695 ­984 298 ­984 298 ­984 298
netto 4 701 163 4 904 616 4 951 396 4 969 347 4 989 527
Utgifter 333 290 344 135 338 025 340 880 340 880
Inntekter ­56 998 ­56 998 ­59 518 ­59 518 ­59 518
netto 276 292 287 137 278 507 281 362 281 362
Sum netto driftsrammer 5 124 804 5 327 832 5 382 117 5 432 748 5 448 418
Felles inntekter og utgifter
Sum brutto driftsrammer
(sum utgifter)
Tabell 2.7.1 Utvikling i brutto og netto driftsrammer. Tall i 1000 kr
Utgifter 1 435 071 1 673 057 1 504 029 1 573 356 1 705 212
Inntekter ­6 559 875 ­7 000 889 ­6 886 146 ­7 006 104 ­7 153 630
netto ­5 124 804 ­5 327 832 ­5 382 117 ­5 432 748 ­5 448 418
8 590 346 9 110 573 9 033 326 9 178 853 9 341 487
23

24
2. ØkonomiskE prioritEringEr
I figur 2.7.1 vises andel av bruttobudsjettet til de ulike
tjeneste områdene for 2013. Oppvekst og levekår er delt
opp i fire hovedområder; barn og unge, barnehage, levekår
og samfunnsmedisin samt skole.
Figur 2.7.2 viser bruttoendring fra 2012 til 2013 i mill.
kroner for de respektive fagområdene (VAR­sektoren er
her utelatt). For nærmere omtale av de enkelte tiltak, se
kapittel 2.9.
Figur 2.7.3 viser den prosentvise veksten i områdenes
brutto budsjett fra 2012 til 2013.
Figur 2.7.1 Bruttobudsjett 2013 fordelt på tjenesteområdene
Figur 2.7.2 Endring i brutto driftsrammer
Figur 2.7.3 Prosentvis vekst i bruttobudsjett per tjenesteområde
Veksten innen Bymiljø og utbygging følger i hovedsak
av økt satsing på miljøtiltak, sykkel og vedlikehold av
kommunale bygg. Driftskonsekvenser av investeringer
utgjør 2,4 % og andre tiltak utgjør minus 0,7 %.
Innenfor Kultur og byutvikling er det til skuddene til de
store kulturinstitusjonene (Stavanger sym foni orkester,
Rogaland teater og Museum Stavanger­MUST) som øker
i tråd med forslag til statsbudsjett.
Skoleområdet får en vekst på 2,1 % som i all hovedsak er
et resultat av økt behov for tjenester til elever med særlige
behov, valgfag, økt lærertetthet på ungdomstrinn og
introduksjonsstønad.
Levekårsområdet (inkl. samfunnsmedisin) øker med 4,1 %
og følger i hovedsak av at rådmannen i sitt forslag foreslår
å øke rammene på helse­ og omsorgsfeltet for å tilpasse
rammene til brukerbehovene, kvalitetsutvikling av legetjenesten
samt driftskonsekvenser av investeringer.
Barnehageområdet prioriteres høyt i rådmannens bud sjettforslag
og synliggjøres her med en vekst på 5,3 %.
Økning en er rettet mot barn med særlige behov samt
en gene rell kvalitetsøking ved økte driftsbudsjett til hver
enkelt barnehage. I tillegg kommer økning som følge av
driftskonsekvenser av investeringer.
Innenfor området Barn og unge foreslås det en vekst på
4,2 % som innebærer satsing på helsestasjon­, skolehelse­
og skolelegetjenesten.
Driftskonsekvensene av investeringene øker i planperioden
med henholdsvis kr 85,6 mill. og kr 13,6 mill. i 2013 og videre
opp til henholdsvis kr 161,7 mill. og kr. 62,5 mill. i 2016.
Dette omfatter bl.a. full drift av Bergåstjern sykehjem,
Tasta rustå bofellesskap, Husabøryggen bofellesskap,
Kross haug veien bofellessskap, Lassahagen bofellesskap,
Søra bråde bofellesskap, Lervig brygge barnehage samt
ved like holds­, renholds­ og energiutgifter til nye bygg.
Figur 2.7.4 viser utviklingen i kostnadene til Stavanger
kommune i planperioden og i årene 2017–2019. I planperi
oden 2013–2016 igangsettes flere investeringer som
slutt føres senere enn 2016. Figuren viser et anslag på
drifts konse kvensene av nevnte investeringer for å bedre
synlig gjøre hva de øko nomiske konsekvensene vil bli utover
plan perioden.

0
2. ØkonomiskE prioritEringEr
52,6 28,9 28,9
Figur 2.7.4 Kostnadsutvikling Stavanger kommune 2012–2019
I perioden 2017 til 2019 viser figuren kostnadsutviklingen
som følge av ytterligere investeringer. Det er spesielt i 2018
(det skraverte feltet) at kostnadene øker betydelig og som
er en følge av at nye bofellesskap (Lassahagen, St.Petri og
Vålandstunet) tas i bruk.
I tillegg til økte driftskostnader vil veksten i pensjonskostnader
i årene som kommer øke. De siste årene har norsk økonomi
vært preget av høy lønnsvekst og lavt rentenivå. Dette har
bidratt til en vekst i kommunesektorens betalte pensjonspremier
og regnskapsførte pensjonskostnader. Et foreløpig
anslag utarbeidet fra KS tilsier at akkumulerte premieavvik
for kommunene og fylkeskommunene vil kunne øke til
nærmere kr 28 mrd. i 2012.
For Stavanger kommune sin del utgjør akkumulert premieavvik
kr 271,5 mill. per 31.12.2011. Dette er utgifter som
kommunen må dekke inn over driftsbudsjettene de neste
10 årene.
Det betyr at en stor andel av realvekst i de frie inntektene
i årene framover vil gå til å dekke pensjon.
2.7.1 prioritEringEn innEn tjEnEstEområdEnE
Barnehage
De økonomiske rammene til barnehageformål styrkes
med totalt kr 58 mill. i 2013 inkludert driftskonsekvenser
av Jåttå og Lervig barnehage.
Rådmannen legger til grunn at det som hovedprinsipp
kun tilbys barnehageplass til barn med lovfestet rett.
Kommunale barnehager har per september 2012 rundt 100
barn uten rett til barnehageplass og de ikke­kommunale
barnehagene har per september rundt 130 barn uten rett
til barnehageplass. De ikke­kommunale barnehagene
har anledning til å gi plass til barn uten rett gjennom
egne vedtekter. Forutsatt at tilsvarende antall barn i de
kommunale barnehagene ikke tas opp i august 2013 og
at etterspørselen fra barn med rett opprettholdes på
samme nivå som i 2012, vil befolkningsveksten ivaretas av
denne kapasiteten. Eventuelle kostnader ved overkapasitet
kan holdes nede ved at avdelinger i enkelte barnehager
stenges. Ved å videreføre det antallet barn som i dag har
barnehageplass, høsten 2012, krever dette en økning av
de økonomiske rammene med kr 6 mill.
Det er utarbeidet en ny nasjonal veileder for pedagognormen.
Rådmannen foreslår å øke pedagogtettheten ved
omgjøring av assistentressurs til pedagogressurs. Tiltaket er
kostnadsberegnet til kr 3,5 mill. i 2013 og med helårseffekt
i 2014, kr 7 mill.
Som et ledd i å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet foreslår
rådmannen å øke det generelle driftsbudsjettet med kr
6 mill. i hele planperioden. Rådmannen har også styrket
rammene med kr 0,5 mill i 2013 til nasjonal styrerutdanning
og veiledning.
Tiltakene som her er nevnt vil også få betydning for
tilskuddet til de ikke­kommunale barnehagene og er
beregnet til å utgjøre samlet kr 5,7 mill.
Budsjettet til barn med særlige behov ble styrket i budsjettåret
2012 som følge av volumvekst. Helårseffekten, kr 12
mill., er innarbeidet i planperioden. Planlagt oppstart av
Lervig brygge, privat barnehage, er april 2013, og beregnet
tilskudd for drift i 2013 er kr 12 mill. Helårseffekten av Jåttå
barnehage utgjør kr 12,3 mill.
25

26
2. ØkonomiskE prioritEringEr
finansiering av ikke-kommunale barnehager
Modellen for finansiering av ikke­kommunale barnehager
er gitt i forskrift 1379 – Likeverdig behandling ved tildeling
av offentlig tilskudd til ikke­kommunale barnehager. Foreløpig
tilskudd til ikke­kommunale barnehager beregnes
med bakgrunn i budsjettet til kommunale barnehager. I
beregning en er tilgjengelige talldata benyttet for å komme
frem til a­konto­tilskuddet som utbetales fra januar måned.
Satsene avhenger av vedtatt budsjett, samt ennå ikke
of fent lig gjorte nasjonale satser, og det bør forventes at
sat sene justeres når disse foreligger. Foreløpig tilskudd i
2013 er kr 169 351 for et lite barn med heltidsplass og kr
86 296 for et stort barn med heltidsplass. Små barn er født
i eller etter 2010, store barn i eller før 2009.
Endelig tildelingsvedtak gjøres innen 1. februar 2013.
skole
Innenfor skoleområdet foreslår rådmannen å styrke
budsjettet til elever med særlige behov i tråd med vedtak
og fremskriving. Totalt utgjør dette kr 13,5 mill., i 2013
fordelt mellom skole og SFO med henholdsvis kr 10 mill.
og kr 3,5 mill.
Nytt valgfag for ungdomstrinnet er kompensert tilsvarende
det beløpet regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet.
Eventuell merutgifter forutsetter rådmannen dekkes
innenfor rammen.
Rådmannen har innarbeidet kr 4,4 mill. som følge av at fire
skoler i Stavanger er synliggjort som tilskuddsberettiget
i Statsbudsjettet 2013 for å øke lærertettheten på de
respektive skolene. Det må utarbeides egen søknad for
ordningen. Den finansieringsformen av enkelttiltak som
det her legges opp til fra statens side må betraktes som
et brudd på tidligere signaler om rammefinansiering som
virkemiddel for styrket kommunal handlefrihet.
Helårseffekten av ny lønnsavtale, kr 6,1 mill., er fullt ut
kompensert i planperioden. Rådmannen har også økt
den generelle rammen til skole med kr 2 mill. som følge
av forventet elevtallsvekst.
Den økonomiske rammen til ordinært SFO­tilbud endres
ikke i planperioden, men justeres i tråd med forventet
antall elever som ønsker tilbudet. Betalingen for tilbudet
økes fra og med 01.08.2013.
Rådmannen har også styrket budsjettet med kr 3 mill. til
introduksjonsstønad som følge av økning i antall deltakere.
Kulturskolen foreslås styrket i tråd med plan for kulturskolen,
samt økte rammer for å dekke nye kostnader grunnet nytt
og større bygg. Kulturskolekontingenten foreslås økt.
I forslag til statsbudsjett er det lagt inn midler for økt
kulturskoletilbud for 1.­4. trinn, og rådmannen foreslår å
øke budsjettrammene i tråd med det beløpet, kr 1,55 mill.,
som regjeringen har lagt til grunn.
PPT foreslås styrket for å kunne bedre arbeidet med barn
av arbeidsinnvandrere. Rammen foreslås justert i tråd med
tidligere avtalt aktivitetsnivå for logopedtjenesten.
Barn og unge
Rådmannen foreslår å øke driftsrammene til helsestasjon­
og skole helse tjenesten med helsesøster og legeressurs med
totalt kr 4 mill. Stavanger ligger lavt på dekningsgrader
sammenlignet med de ASSS­kommunene.
Innenfor barnevernet foreslår rådmannen å øke driftsrammene.
Dette følger av kommunens egenandel ved
opp rettelse av bo­enhetene for ungdom og enslige mindreårige
flyktninger, kr 1,8 mill. I tillegg økes saks behandler
kapasiteten knyttet til mottak av enslige mindre årige
flykt ninger. Denne økningen finansieres av refusjonsordningen
fra staten.
Ungdomsundersøkelsen vil bli gjennomført i planperioden.
Rådmannen har valgt å videreføre driften av Bakgården,
tiltak for psykisk syke ungdommer, kr 0,7 mill. I tillegg gjennom
føres innsparingstiltaket som ble foreslått i Handlings-
og økonomiplan 2011–2014 på kr 0,5 mill.
samfunnsmedisin
Innenfor fastlegetjenesten finner rådmannen det nød ven dig
å øke drifts rammene med totalt kr 3 mill. Dette for å sikre
god utnyttelse av de lege ressursene som i dag finnes, samt
for å øke basis til skud det til privat prakti serende leger i tråd
med forventet befolkningsvekst. Det foreslås også å styrke
ram mene med kr 2 mill. for å sikre drift av Frisk livs sentral,
Livs stil skolen og tiltaket Stor og sterk ved å dispo nere
midler fra sam hand lings reformen. Det er fort satt usikker het
knyttet til om sam hand lings reformen vil være full finansiert.
Legevakten foreslås styrket med kr 3 mill. i 2013 slik at et
fortsatt godt tjenestetilbud kan utvikles innenfor vedtatte
budsjettrammer.
levekår
Rådmannen viderefører prioritering av nye botilbud i
planperioden. Det ferdigstilles 4 bofellesskap i planperioden
som gir tilbud til 64 brukere, herav 56 plasser til brukere
med reduserte kognitive funksjoner og 8 plasser til brukere
med psykiske lidelser. Tastarustå og Husabøryggen tas i
bruk allerede i 2013, Søra bråde i 2014 og Krosshaugveien
i 2015. I tillegg ferdigstilles Haugåsveien med 15 leiligheter
for psykisk syke i 2015 og Lassahagen er planlagt tatt i
bruk i 2018.
Innenfor sykehjemsområdet er det full drift av Bergåstjern
sykehjem i 2013.
I 2013 foreslår rådmannen å øke antall dagsenterplasser
for eldre med demens. Det er planlagt 10 plasser på Sunde
sykehjem og 10 plasser på Boganes sykehjem. Ved full drift
er kostnaden beregnet til kr 3 mill.
Rådmannen legger til grunn forutsetning om økonomiske
likebehandling mellom kommunale og private sykehjem

og vil starte arbeidet med å endre driftsavtalene med de
private sykehjemmene når det gjelder egenbetaling for
dagsenterplasser, med virkning fra 2013.
Rådmannen foreslår også å øke antall dagsenterplasser
for brukere med reduserte kognitive funksjoner ved å
tilrettelegge for 6 flere brukere på Hillevåg arbeidsgård.
Det betyr at driftsrammene økes med kr 3 mill. ved full drift.
Pleie og omsorgstjenestene har hatt et merforbruk i forhold
til vedtatt budsjettramme. Behovene til brukerne har økt.
Samtidig viser sammenligninger med ASSS­kommunene at
Stavanger sine kostnader har en lavere prosentvis økning
enn de andre kommunene. I dette forslaget foreslår
rådmannen å øke bevilgningen med kr 25 mill. slik at gapet
mellom aktivitetsnivå og budsjettramme tilpasses. Dette
betyr likevel at det er et underliggende omstillingsbehov
på kr 10 mill. Det er da ikke tatt hensyn til demografiske
endringer. Dette sammen med det underliggende
omstillingsbehovet tilsier at arbeidet med å redusere
kostnadene må opprettholdes ytterligere.
kultur og byutvikling
Rådmannen foreslår ingen vesentlige endringer i tilskudd
til kulturinstitusjonene. Tilskuddene til de institusjonene
som er delfinansiert av staten økes i tråd med føringene i
forslag til statsbudsjett, kr 3,3 mill. og omfatter Stavanger
symfoniorkester, Rogaland teater og Museum Stavanger.
Tilskuddet til Sølvberget KF økes med kr 1,4 mill. Det
foreslås økninger i gebyrer innenfor fagområdene geodata
og plan.
Bymiljø og utbygging
I rådmannens budsjettforslag er det innarbeidet økt
øko nomisk ramme til dekning av FDV­kostnader som følge
av nye investeringer i planperioden. Dette omfatter ansvarsområdene
til Park og vei, Stavanger eiendom og Idrett.
Husleieinntektene øker i 2013 med totalt kr 23,3 mill.
sam men lignet med opprinnelig vedtatt budsjett 2012.
Herav kr 20,1 mill. som følge av justeringer i 2012 og 2013
i tråd med prinsippet om gjengs leie i kommunale boliger.
Råd mannen foreslår at deler av økte leieinntekter, som
følge av gjennomføringen av gjengs leie, finansierer økt
ved likehold av kommunale boliger med kr 5 mill. hvert år
i plan perioden. Rådmannen gjør oppmerksom på at dette
2. ØkonomiskE prioritEringEr
i praksis betyr at tilleggsbevilgningen på kr 9 mill. som ble
vedtatt i tertialen pr 30.04.2012 kun videreføres med kr
5 mill. Den resterende inntektsøkning kan sees opp mot
økte FDV­kostnader som følge av nye investeringer.
Økt satsing på sykkel er prioritert med kr 1,8 mill. i 2013,
med ytterligere økning fra og med 2014 på kr 1,5 mill.
Rådmannen gjør oppmerksom på at renovasjons­ og vanngebyrene
holdes uendret mens avløpsgebyrene øker med
31 %. Økningen i avløpsgebyret følger i hovedsak av økte
overføringer til IVAR og overtakelses av stikkledninger.
Rådmannen viser til budsjettdokument nr. 2 for mer
detaljer.
Økt produktivitet og effektivitet for å møte
befolkningsveksten
Rådmannen legger til grunn at det innenfor kommunens
totale tjenesteproduksjon vil være mulig å øke pro duk tivite
ten/effektiviteten tilsvarende kr 20 mill. i 2014, med videreføring
i resten av planperioden. Frem til neste Handl ings-
og økonomiplan 2014-2017 vil råd mannen med ut gangspunkt
i ytterligere analyser av tjeneste produk sjonen og
sammenligninger med de øvrige stor byene konkreti sere
hvilke tjenesteområder dette tiltaket vil kunne omfatte.
Det må legges til grunn at organisasjonen driver et kontinu
erlig forbedringsarbeid for å kunne møte fremtidig
etter spørsel etter tjenester på en god og effektiv måte.
Økt etter spørsel etter tjenester må delvis løses innenfor den
gitte øko nomiske ramme noe som fortsatt betyr at arbeidsprosesser,
standarder og kriterier må vurderes og tilpasses.
Rådmannen har også for denne planperioden lagt til
grunn å ikke kompensere forventet prisvekst. Inngåelse
av gode innkjøps/rammeavtaler vil bidra til å opprettholde
handlingsrommet.
regionale prosjekter
Stavanger kommune er deltaker i flere regionale prosjekter,
interkommunale selskaper og samarbeid innenfor blant
annet område kultur, idrett, infrastruktur og næringsutvikling.
Gjennom disse har kommunen forpliktet seg
til å yte kapital­ og driftsutgifter. Tabell 2.7.2 under viser
oversikt over tilskuddet til de nevnte formålene.
Tilskudd regionale prosjekter (tall i hele 1000 kr) 2012 2013 2014 2015 2016
Tilskudd Brannvesenet Sør­Rogaland IKS 88 278 96 530 96 530 96 530 96 530
Tilskudd Greater Stavanger 5 000 7 600 7 600 7 600 7 600
Tilskudd Nytt konserthus (rente/avdrag) 33 800 33 400 33 700 34 400 34 600
Tilskudd Sørmarka Arena 11 300 13 300 17 000 13 900 12 500
Tilskudd Multihallen og Storhallen IKS 11 000 11 900 11 700 11 500 11 300
Tilskudd Bybane, planleggingsutgifter 10 500 9 800 16 700 20 000 20 000
Tilskudd Ryfast, planleggingsutgifter 35 000 35 000 35 000 35 000 20 000
Tilskudd Kirkelig dialogsenter 0 400 0 0 0
Tilskudd Rogaland teater, planleggingsmidler 1 000 1 000 0 0 0
Sum 195 878 208 930 218 230 218 930 202 530
Tabell 2.7.2 Tilskudd til regionale prosjekt
27

28
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2.8 rådmAnnens ForsLAg tiL investeringer
2013–2016
Investeringsnivået i rådmannens forslag til handlings­ og
øko nomi plan er meget ekspansivt. Investeringsbudsjettet
er ca. kr 4,1 mrd. i planperioden. I tillegg til en del kostnads
økning er på de investeringsprosjektene som var inkludert
i Hand lings- og økonomiplan 2012–2015, er noen nye
pro sjek ter fore slått startet opp/realisert i perioden 2013–
2016. Disse er basert på politiske vedtak og innmeldte behov.
Rådmannen presiserer at kostnadene ved rehabiliteringsprosjekter
bygger på prognoser basert på dagens kostnads­
og detaljeringsnivå. Mer sikre tall vil først fremkomme
underveis i planleggingen. Kostnader for nybygg er basert
på de siste oppdaterte kostnadsanslag.
Primært av budsjettmessige og reguleringsmessige årsaker
har det vært nødvendig å foreslå noen utsettelser av
investe rings prosjekter i forhold til tidligere forutsetninger,
se tabell 2.8.2.
Av tabell 2.8.1 fremgår hvilke nye investeringsprosjekter
som er foreslått startet opp/ferdigstilt i perioden 2013–2016
utover vedtak i HØP 2012–2015.
Nye investeringer 2013–2016 HØP 2013–2016
Samlet prosjektkostnad
Sølvberget KF, nytt nødlysanlegg 4 000 4 000
Storhaug skole, SFO bygg til skoleformål (ferdig 2016) 10 000 10 000
Kannik skole, modulbygg (3 rom) inntil ny ungdomsskole 15 000 15 000
Eiganes skole, utbygging av 27 rom inkl. fransk skole (ferdig 2015/2016) 325 000 325 000
Hundvåg bydel, ny barneskole m/14 rom (ferdig 2018) 34 000 182 000
Storhaug bydel, ny barneskole 14 rom (ferdig 2018) 34 000 182 000
Jåtten skole, nybygg 14 rom (ferdig 2019) 3 000 182 000
Boganes sykehjem, ombygging inngangsparti (2013) 2 000 2 000
Eikebergveien bofellesskap, utvidelse kontor (2013) 3 000 3 000
Sunde og Boganes sykehjem, etablering dagsenter demente (2013) 700 700
Arbeidsgården, 6 nye dagsenterplasser for personer med reduserte kognitive funksjoner (2013) 2 000 2 000
SUM 432 700 907 700
Tabell 2.8.1: Nye investeringsprosjekter foreslått i perioden 2013–2016 (tall i 1000 kr)
Det påpekes at utbygging av Eiganes skole også var inkludert
i Handlings- og økonomiplan 2012–2015, men utbyggingen
var da langt mindre omfattende (utbygging av 7 klasserom
til en kostnad av kr 55 mill.). Nye elevtallsprognoser, samt
forslag om å innlemme den franske skolen, tilsier behov
for utbygging av 27 nye klasserom (inkludert beregnet
elevtallsvekst i bydelen).
Diverse investeringer Utsettelse Hovedårsak for utsettelse
Rådhuset, rehabilitering
Skoler
ca. 1 år Økonomisk
Madlavoll skole ca. 1 år Forsinket (komplisert prosjekt)
Nylund skole, rehabilitering av vaktmesterbolig ca. 1 år Forsinket (endrede behov)
Hundvåg skole, rehabilitering ca. 1 år Økonomisk
Gautesete skole, rehabilitering ca. 1 år Økonomisk
Vaulen skole, utbygging
Sykehjem og bofellesskap
ca. 1 år Økonomisk
Krosshaug omsorgsbolig/bofellesskap ca. 1 år Avklaring av behov / reguleringsendring
Haugåsveien 28/28 ca. 1 år Avklaring av behov / reguleringsendring
Søra Bråde bofellesskap ca. 1 år Reguleringsmessige forhold
Lassahagen bofellesskap
Park­/idrettsbygg
ca. 2 år Utsatt frigivelse av bygg
Stavanger idrettshall, garderober/fasade ca. 1 år Økonomisk
Stavanger svømmehall, rehabilitering ca. 1 år Økonomisk
Turnhallen, rehabilitering ca. 1 år Økonomisk
Tabell 2.8.2: Utsatte investeringsprosjekter i forhold til vedtatt HØP 2012–2015

For å opprettholde økonomisk bærekraft og handlingsrom
er det helt nødvendig at det samlede investerings volumet
i perioden begrenses med sikte på å holde gjelds graden
innenfor 60 %, samt å oppnå en selvfinansiering av
investeringene på 50 %. Sistnevnte målsetting er ikke
nådd, idet samlet egenfinansiering i perioden 2013–2016
er på ca. 47 %.
Denne utviklingen indikerer at det samlede investeringsvolumet
i perioden er i overkant av hva det burde være, ut
fra rent økonomiske betraktninger. De samlede innmeldte
behov for investeringer er betraktelig høyere enn det
rådmannens forslag legger til grunn. Dette gjelder først og
fremst et meget stort behov for ytterligere rehabilitering
av bestående bygningsmasse og infrastruktur, men også
behov for nye investeringer.
Av investeringer som ikke er inkludert i rådmannens forslag
kan eksempelvis nevnes:
a) ny ungdomsskole Eiganes/våland
Rådmannen foreslår at det bygges 3 nye klasserom i
modulbygg på Kannik i 2014. Dette innebærer at kapasiteten
på ungdomstrinnet i bydelen vil være tilstrekkelig helt
frem til 2025, uten at det bygges ny ungdomsskole. Da er
elevtallene som ble benyttet i plan for skolestruktur lagt til
grunn. Elevtallsveksten følges nøye, og senere beregninger
kan vise at behovet for ny ungdomsskole kan komme på
et tidligere tidspunkt enn angitt over.
b) kulvert over motorveien
Rådmannens forslag til investeringer i perioden 2013–2016
er kun inkludert prosjekteringskostnader på kr 8,6 mill.
Statens vegvesen skal prosjektere og bygge kulverten
for kommunen i forbindelse med Ryfast­prosjektet.
Etter nå værende planer vil vegvesenet starte bygging
av kul verten i 2017, med beregnet ferdigstillelse i 2019.
Kalku lert pris for prosjektet er per i dag anslått til ca. kr
100 mill., ekskl. prosjek terings kostnader.
c) gamlingen
Gamlingen må rives i forbindelse med Ryfast. Det pågår
for handlinger med Vegvesenet om erstatning for dagens
svømme anlegg, men disse er ikke sluttført. Kostnadene
med å bygge et nytt svømmeanlegg er også under ut redning.
I egen sak til formannskapet er antydet en brutto
bygge kostnad i størrelsesorden kr 70 mill. Det legges til
grunn at riving av Gamlingen og byggestart for nytt svømme
anlegg vil skje mot slutten av planperioden. Råd mannen
2. ØkonomiskE prioritEringEr
vil derfor komme nærmere tilbake til dette pro sjektet ved
rullering av handlings­ og økonomiplanen.
d) stavanger lokalmedisinske senter
Stavanger lokalmedisinske senter er et samarbeidsprosjekt
mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Sak
om etablering av lokalmedisinsk senter skal legges frem
innen mars 2013, med finansieringsplan, romprogramstart,
organisering og innhold.
I henhold til bystyrets vedtak ved budsjettbehandlingen
12.12.2011 ble det forutsatt at bygging av Stavanger lokalmedisinske
senter blir fullfinansiert av samhand lings midler.
Så langt tilsier erfaringene med sam hand lings reformen at
finansieringen i hovedsak vil gå med til dekning av kom munens
utgifter til medfinansiering og til tiltak som følger
av økt kommunalt ansvar for utskrivningsklare pasienter.
Konsekvensene for kommunene følges nå nøye og det blir
avgjørende fremover å sikre at reformen full finansieres.
Rådmannen har i forslag til Handlings- og økonomiplan
2013–2016 lagt inn prosjekteringskostnader på kr 2 mill.,
med oppstart av prosjektering i 2013. Finansiering og
plassering av senteret vil rådmannen komme tilbake til
ved rullering av handlings­ og økonomiplanen.
e) Øyane sykehjem
Stavanger kommune har startet reguleringsarbeidet for en
snarest mulig utvidelse av Øyane sykehjem. I dette arbeidet
er det avdekket krevende reguleringsmessige forhold som
må avklares, for å kunne gå videre med reguleringsarbeidet
og plasseringen av bygget.
Parallelt med fremleggelse av Handlings- og økonomiplanen
2013–2016 legger rådmannen frem egen sak til levekårsstyret
og for mannskapet vedrørende Øyane sykehjem. I denne
saken beskriver rådmannen også forhold knyttet til finansi
ering, ansvar for byggingen, eierskap til nybygget og
drift av plassene.
Disse forhold er drøftet med Øyane sykehjem, og vil kreve
en beslutning før arbeidet med utvidelsen av sykehjemmet
kan fortsette.
Først når det foreligger en nødvendig avklaring og endelig
beslutning vedrørende ovennevnte forhold, vil det være
grunnlag for å vurdere prosjektet konkret og innarbeide
det i Handlings­ og økonomiplanen.
29

30
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2.8.1 invEstEringstaBEll
Tall i 1000 kr
Diverse bygg og anlegg
Total
prosjektkostnad
Budsjett til
og med 2012
2013 2014 2015 2016
1 Nye Tou, begrenset 1. byggetrinn 48 600 22 500 12 100 10 000 4 000
2 Holmeegenes, rehabilitering (2015) 20 000 2 000 4 000 9 000 5 000
3 Kulvert over motorveien, prosjekteringskostnad 8 600 1 600 7 000
4 Utbedring administrasjonsbygg 3 000 3 000 3 000 3 000
5 Sølvberget KF, ombygging av kinosenter (2013) 62 400 40 400 22 000
6 Sølvberget KF, diverse tilleggsinvesteringer 7 600 5 600 2 000
7 Sølvberget KF, nytt nødlysanlegg (2013) 4 000 4 000
8 Sjøfartsmuseet, (Nedre Strandgt. 17), nytt tak (2014) 4 000 4 000
9 Rådhuset, rehabilitering (2018) 143 000 1 000 3 000
10 ENØK, energi og miljøplantiltak 2 000 2 000 2 000 2 000
11 Legionellaforebygging (2014) 32 000 17 200 7 000 7 800
12 Kjøp av boliger til flyktninger og vanskeligstilte 5 000 5 000 5 000 5 000
13 Rehabilitering eldre boliger 2 500 2 500 2 500 2 500
14 Energimerking bygg (2015) 8 000 2 000 2 000 4 000
15 Teknisk utstyr, driftssentral (2013) 1 200 400 800
16 Trådløst nett, sykehjem (2013) 2 000 1 000 1 000
Sum diverse bygg og anlegg 341 400 91 700 74 400 45 300 25 500 15 500
Nybygg og rehabilitering skolebygg
17 Buøy skole, samfunnshus/gymnastikkbygg, riving/nytt (2014) 18 000 2 000 8 000 8 000
18 IT­løsning for ungdomsskoler (nettverksutstyr) (2016) 12 000 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000
19 Smiodden skole, nytt tak (2013) 10 600 8 600 2 000
20 Madlavoll skole, utvidelse/ombygging (2014) 52 000 20 000 14 000 18 000
21
Lenden skole og ressurssenter (ombygging Johannes skole)
(2014)
45 000 2 000 18 000 25 000
22 Hinna skole, reparasjon av tak (2013) 5 000 5 000
23 Nylund skole, rehabilitering av vaktmesterbolig (2013) 7 300 2 500 4 800
24 Storhaug skole, SFO­bygg til skoleformål 2016) 10 000 4000 6000
25 Inventar og utstyr på skoler 6 000 6 000 6 000 6 000
26 Løpende rehabilitering, skoler 6 500 6 500 6 500 6 500
27
Austbø skole, reform 2006, utbygging med 2 klasserom m.m.
(2014)
37 500 6 000 8 000 23 500
28 Kristianslyst skole, nybygg 6 klasserekker (2014) 200 000 16 000 85 000 95 000 4 000
29
Kannik skole, modulbygg (3 rom) inntil ny ungdomsskole
(2014)
15 000 15 000
30 Hundvåg skole, rehabilitering (2016/2017) 26 500 3 000 20 000
31
Gautesete skole, reform 2006 rehabilitering/funksjonsendring
(2016/2017)
30 800 12 000 15 000
32 Eiganes skole, utbygging 27 rom inkl. fransk skole (2015/2016) 325 000 10 000 100 000 170 000 45 000
33
Vaulen skole, utbygging 7 rom inkl. funksjonsendringer
(2017/2018)
196 000 5 000 50 000 70 000
34 Hundvåg bydel ny barneskole, 14 rom (2018) 182 000 1 000 3 000 30 000
35 Storhaug bydel ny barneskole, 14 rom (2018) 182 000 1 000 3 000 30 000
36 Jåtten skole, nybygg 14 rom (2019) 182 000 3 000
Sum skolebygg 1 536 700 61 100 169 300 306 000 263 500 233 500
Barnehagebygg
Nybygg
37 Tasta barnehage, modulbygg (2013) 16 000 10 000 6 000
38 Skeiehagen barnehage, 4 avd., riving og nybygg (2013) 35 100 13 000 22 100

Tall i 1000 kr
Total
prosjektkostnad
Budsjett til
og med 2012
39 Emmaus barnehage sør, nybygg (trinn 4) (2014) 43 000 2 000 10 000 31 000
40
Stokkatunet barnehage, utvidelse, 2 avd. + spes.avd.
multihandicap (2014/2015)
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2013 2014 2015 2016
50 000 2 000 45 000 3 000
41 Husabøryggen barnehage­ nybygg, 8 avd. (2016/2017) 74 000 2 000 65 000
42 Roaldsøy barnehage, riving og nybygg 3 avd. (2015/2016) 24 000 2 000 5 000 10 000 7 000
43 Kløvereng barnehage Storhaug, nytt garderobebygg (2013) 6 000 6 000
44 Nore Sunde ny barnehage 6 avd. (2016/2017) 52 000 2 000 44 000
Rehabilitering
45 Ytre Tasta barnehage, rehabilitering (2016/2017) 30 000 5 000 20 000
46 Løpende rehabilitering av barnehager 5 000 5 000 5 000 5 000
47 Inventar og utstyr til barnehager 1 000 1 000 1 000 1 000
Sum barnehagebygg 330 100 25 000 54 100 87 000 28 000 142 000
Sykehjem og bofellesskap
48 Krosshaug, 8 stk. nye omsorgsboliger i bofelleskap (juni 2015) 41 000 5 000 2 000 12 000 22 000
49
50
Husabøryggen bofellesskap, nybygg 3x8 plasser (februar
2013)
Haugåsv. 26/28, riving og nybygg, 15 nye omsorgsboliger
(oktober 2015)
99 800 95 200 4 600
60 000 5 000 2 000 25 000 28 000
51 Avfallsanlegg til 4 sykehjem (2014) 8 000 4 000 2 000 2 000
52 Ramsviktunet sykehjem, nytt ventilasjonsanlegg (2013) 15 000 11 100 3 900
53 Boganes sykehjem, ombygging av inngangsparti (2013) 2 000 2 000
54 Eikebergveien bofellesskap, utvidelse kontor (2013) 3 000 3 000
55
56
Sunde/ Boganes sykehjem, etablering dagsenter demente
(2013)
Arbeidsgården, 6 nye dagsenterplasser for personer med
reduserte kognitive funksjoner (2013)
700 700
2 000 2 000
57 Søra Bråde bofelleskap, nybygg, 2x8 plasser (februar 2014) 72 500 17 000 38 000 17 500
58 Nytt krisesenter (ferdig 2014) 57 000 20 000 37 000
59 Lokalmedisinsk senter, prosjekteringsmidler 500 500 1 000
60 Tastarustå bofelleskap, nybygg ­ 2x8 plasser (juli 2013) 69 000 6 500 62 500
61 Lassahagen bofellesskap, ombygging 20 boliger (2017/2018) 50 000 1 000 4 000
62 Lervig nytt sykehjem, 110 plasser (inkl. tomt) (2015/2016) 410 000 6 000 10 000 140 000 230 000 24 000
63 Vålandstunet sykehjem, riving, nytt bofellesskap (2017/2018) 80 000 2 000 5 000
64 St.Petri sykehjem, riving, nytt bofellesskap (2017/2018) 80 000 2 000 5 000
65 Løpende rehabilitering institusjoner og bofellesskap 6 000 6 000 6 000 6 000
66 Nødstrømsaggregat, sykehjem (2013) 8 000 2 000 6 000
67 Sykesignalanlegg sykehjem (2013) 5 000 2 000 3 000
Sum sykehjem og bofellesskap 1 063 000 154 800 168 200 240 000 291 000 44 000
Park­ og idrettsbygg
68 Rehabilitering idrettsbygg 1 500 1 500 1 500 1 500
69 Hundvåg svømmehall (2013) 122 000 8 150 105 000 8 850
70 Kvernevik svømmehall (2014) 120 000 3 150 40 000 74 000 2 850
71 Tastahallen, rehabilitering av basseng (2012/2013) 44 000 42 000 2 000
72 Hetlandshallen, utvendig tak (2015) 13 000 6 000 7 000
73 Stavanger idrettshall, garderober/fasade (2016/2017) 40 000 3 000 25 000
74 Jåttåvågen områdeutvikling 40 000 40 000
75 Folkebad (OPS), planleggingsutgifter 10 000 2 700 2 000 2 000 2 000 1 300
76 Stavanger svømmehall, rehabilitering (2017) 70 000 2 000 50 000
77 Turnhallen, rehabilitering (2017/2018) 65 000 2 000
Sum park og idrettsbygg 524 000 56 000 150 500 92 350 58 350 79 800
Sum bygg 3 795 200 388 600 616 500 770 650 666 350 514 800
31

32
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Tall i 1000 kr
Utbyggingsområder
Total
prosjektkostnad
Budsjett til
og med 2012
2013 2014 2015 2016
78 Brannsikring i sentrum 1 500 1 500 1 500 1 500
79 Kjøp av areal i hovedutbyggingsområder 40 000 35 000 40 000 40 000
80 Byggemodning av hovedutbyggingsområder 25 000 25 000 25 000 25 000
81 Kjøp og utvikling av andre eiendommer 33 000 30 000 30 000 30 000
82
83
Anlegg Stavanger Forum området
Stavanger Forum, ny utstillingshall inkl. tomt
og rekkefølgekrav (2014)
Stavanger Forum, områdeutvikling, inkludert grunnerverv
(2013/2014)
Bjergsted
255 200 91 000 110 000 54 200
200 000 169 890 21 200 8 910
84 Kuppelhallen, delvis rehabilitering (2014) 55 000 11 500 23 000 20 500
85 Bjergsted, infrastruktur og vei (2012/2013) 45 800 40 900 4 900
86 Bjergstedparken 1. etappe (2015) 10 000 10 000
Sum utbyggingsområder 566 000 313 290 258 600 175 110 106 500 96 500
Vannverket
Oppfølging hovedplaner
87 Vannmålere 500 500 1 000 1 000
88 Ringledninger og forsterkninger. 2 000 2 000 2 000 2 000
89 Fornyelse og renovering 20 000 20 000 22 000 22 000
90 Vannledninger i utbyggingsområder 4 500 4 500 4 500 4 500
91 Intern planlegging 3 500 3 500 3 000 3 000
Andre prosjekter
92 Transformasjonsområder 2 000 2 000 2 000 2 000
93 Strakstiltak 2 000 2 000 2 000 2 000
Kjøretøy
94 Bil lekkasjelytting 500
95 Bil desinfeksjon/spyling etc. 500 500
96 Bil service­/kartlag 500
97 Reparasjonslag 500
Avløpsverket
Hovedplanrelaterte
98 Kloakkrammeplanen 10 000 5 000
99 Separering 22 000 15 000 10 000 10 000
100 Fornyelse og renovering 21 000 30 000 30 000 30 000
101 Intern planlegging 4 900 4 900 4 900 4 900
Andre prosjekter
102 Simuleringsprogram avløp 400
103 Nedbørsmålere 300 300 300 300
104 Transformasjonsområder 4 000 4 000 4 000 4 000
105 Strakstiltak 2 500 2 500 2 500 2 500
Kjøretøy
106 Sugebil 3 300
107 Bil produksjonsleder avløp 500 500
Renovasjon
108 Kjøp av nye søppelspann 2 100 2 200 2 200 2 300
109 Nedgravde containere 1 700 1 900 2 000 2 100
110 Miljøstasjoner 100 100 200 200
Sum vann, avløp og renovasjon 103 500 102 400 95 900 94 300

Tall i 1000 kr
Park og vei
Framkommelighet
Total
prosjektkostnad
Budsjett til
og med 2012
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2013 2014 2015 2016
111 Asfaltering 5 000 5 000 5 000 5 000
112 Rehabilitering 2 000 2 000 2 000 2 000
113 Nye veianlegg 2 100 2 100 2 100 2 100
114 Gatelys 10 000 10 000 10 000 10 000
Miljø og trafikksikkerhet
115 Sykkel 2 500 2 500 2 500 2 500
116 Trafikksikkerhet 13 000 13 000 13 000 13 000
117 Miljø og gatetun 4 000 4 000 4 000 4 000
Sentrum
118 Sentrum 6 000 6 000 6 000 6 000
Park og nærmiljø
119 Tilrettelegging for hundehold 300 300 300 300
120 Løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg 9 000 9 000 9 000 9 000
121 Utstyr og sikring på lekeplasser 1 000 1 000 1 000 1 000
122 Kunst i offentlig rom (lekeplasser) 1 000 1 000 1 000 1 000
123 Prosjekt friområde 10 000 10 000 10 000 10 000
124 Rehabilitering parkanlegg/friområder 1 000 1 000 1 000 1 000
Utendørs idrettsanlegg
125 Rehabilitering idrettsanlegg 7 000 7 000 7 000 7 000
126 Kunstgrasbaner 5 000 5 000
Uteområder kommunale bygg
127 Uforutsett rehabilitering barnehagenes utearealer 500 500 500 500
128 Utearealer skoler 11 000 11 000 11 000 11 000
Sum park og vei 90 400 90 400 85 400 85 400
Felles
129 Egenkapitalinnskudd KLP 12 400 13 600 14 600 15 600
Sum felles 12 400 13 600 14 600 15 600
Oppvekst
130 IT i undervisning / utskifting 5 000 5 000 5 000 5 000
131 IT i barnehager 1 000 1 000 1 000 1 000
Sum oppvekst 6 000 6 000 6 000 6 000
Levekår
132 Utstyr, gjelder hele levekår 4 000 4 000 4 000 4 000
133 Inventar sykehjem 1 500 1 500 1 500 1 500
134 Biler 2 400 1 500 1 500 1 500
Sum levekår 7 900 7 000 7 000 7 000
Kirkelig fellesråd
135 Maskiner til gravlundene 450 450 450 450
136 Domkirken, restaurering 1 000 1 000 1 000 1 000
137 Tjensvoll gravlund, avløpsledning 1 000 1 000
138 Domkirken, reparasjon orgel (2015) 6 500 2 600 1 300 1 300 1 300
139 Domkirken, utbedring av fuktskader (2014) 7 500 7 500
140 Domkirken, restaurering av vinduer (2016) 3 000 1 000 1 000 1 000
141 Hinna kirke, rehabilitering 18 000 15 350 2 650
33

34
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Tall i 1000 kr
Total
prosjektkostnad
Budsjett til
og med 2012
142 Revheim kirke, rehabilitering (2013) 7 000 5 000 2 000
143 Vår Frue kirke, delprosjekt 2 (2013) 7 800 5 000 2 800
144 Hinna gravlund, drenering kistegravfelt (2013) 2 600 2 600
145 Tjensvoll gravlund, nye urnefelt og kistegraver (2014) 12 800 2 800 10 000
2013 2014 2015 2016
Sum kirkelig fellesråd 65 200 27 950 15 600 21 250 4 750 3 450
Sum investeringer i planperioden 4 426 400 729 840 1 110 900 1 186 410 986 500 823 050
Finansiering av investeringer
146 Overføring fra driften 59 000 89 000 118 000 259 000
147 Mva­refusjon investeringer 106 000 143 000 118 000 99 000
148 Avdrag fra Lysemidler 43 600 43 600 43 600 43 600
149 Tilskudd boliger (maks. 20 %) 1 000 1 000 1 000 1 000
150 Tilskudd rehabilitering boliger (maks. 20 %) 600 600 600 600
151 Salg eiendommer (utbyggingsområder) 108 400 64 200 104 100 31 000
152 Salg øvrige eiendommer 1 000 8 000 0 0
153 Ekstraordinære eiendomssalg 92 000 10 000 25 000 0
154 Tilskudd utstillingshall, Forum 72 000
155 Oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser 123 200
156 Oppstartstilskudd nye omsorgsboliger og bofelleskap 33 500 13 400 19 300
157 Statstilskudd dagsenter demente Sunde og Boganes sykehjem 700
158 Spillemidler ordinære idrettsanlegg 8 300 8 300 8 300 8 300
159 Spillemidler nærmiljøanlegg 800 800 800 800
160 Spillemidler Sørmarka Arena 2 300
161 Bruk av ubundne investeringsfond 6 900
162 Låneopptak 646 800 732 510 547 800 256 550
163 Sum finansiering av investeringer 1 110 900 1 186 410 986 500 823 050
164 Andel egenfinansiering 42 38 44 69
165 Andel lånefinansiering 58 62 56 31
2.8.2 mErknadEr, invEstEringEr
diverse bygg
linje 1. nye tou, begrenset 1. byggetrinn
Det legges opp til en etappevis utbygging av anlegget.
Rådmannen foreslår bevilget kr 12,1 mill. i 2013, kr 10 mill.
i 2014 og 4 mill. i 2015. Inkludert tidligere bevilgninger kan
en første etappe med samlet prosjektkostnad ca. kr 48,6
mill. ferdigstilles 2014/2015. En mindre del av eiendommen
forutsettes solgt. Foreslått bevilgning og fremdrift er i
samsvar med bystyrets vedtak ved behandling av Handlings-
og økonomiplan 2012–2015.
linje 2. holmeegenes, rehabilitering
Det foreslås bevilget kr 18 mill. fordelt på årene 2013–2015
til fullføring av gjenstående rehabilitering av Holmeegenes
med sikte på ferdigstilling i 2015. Samlet prosjektkostnad
er på kr 20 mill.
linje 3. kulvert over motorveien, prosjekteringskostnad
Prosjektering av kulvert er blitt noe forsinket i forhold til
forutsetningene i Handlings- og økonomiplan 2012–2015.
Resterende bevilgning til prosjektering, kr 7 mill., foreslås
bevilget i 2013. Det legges ikke til grunn bygging av kulvert
i perioden, kfr. anførslene over.
linje 4. utbedring administrasjonsbygg
Det er fortløpende behov for utbedring/ombygging/til passing
av samtlige kommunale kontor­ og administra sjonsbygg.
Rådmannen foreslår bevilget kr 3 mill. årlig i planperioden.
Dette er en videreføring av bystyrets vedtak
ved behandling av Handlings­ og økonomiplan 2012–2015.
linje 5. sølvberget kf, ombygging av kinosenter
Revidert prosjektkostnad kr 62,4 mill. som varslet i 2.
tertial 2012. Ferdigstilles i 2013. Ombyggingskostnadene
finansieres av kinoen i form av økt leie.

linje 6. sølvberget kf, diverse tilleggsbevilgninger
Arbeidene omfatter oppgradering av ventilasjonsanlegg,
etablering av ny trapp og nødvendig oppgradering av
inventar/arkiv i Sølvberget. Arbeidene foretas samtidig
med ombyggingen av kinosenteret.
linje 7. sølvberget kf, nytt nødlysanlegg
Eksisterende nødlysanlegg tilfredsstiller ikke gjeldende
krav, og anlegget må fornyes. Ved kontroll kan en risikere
at bygningen må stenges. Prosjektkostnad kr 4 mill. foreslås
bevilget i 2013.
linje 8. sjøfartsmuseet (nedre strandgate 17), nytt tak
Det foreslås bevilget kr 4,0 mill. i 2014 til utbedring av
taket. Dette er i samsvar med vedtak i Handlings- og
økonomiplan 2012–2015. Det er vedtatt at bygget ikke
skal selges. For å ivareta bygningsmassen ytterligere er
det behov for rehabilitering av bygget. Dette er ikke
innarbeidet i foreliggende forslag.
linje 9. rådhuset, rehabilitering
Ventilasjonsanlegget i rådhuset er fra 1960­årene, og
tilfredsstiller ikke dagens krav til inneklima. Det er
også behov for en gjennomgående bygningsmessig
oppgradering.
Prosjektkostnad kr 143 mill. Det foreslås bevilget kr 3 mill.
til prosjektering i 2016 med sikte på byggestart i 2017 og
ferdigstillelse i 2018.
linje 10. EnØk, energi- og miljøplantiltak
Som en oppfølging av vedtak om å gjennomføre energisparetiltak
tiltak i egnede bygg foreslås bevilget kr 2 mill.
årlig i planperioden.
linje 11. legionellaforebygging
I etterkant av bekreftet legionellasmitte i Tastahallen
er en kommet godt i gang med oppgraderinger av
varmtvannsanlegg i kommunale bygg. Gjenstående
arbeider for kr 14,8 mill. foreslås bevilget i årene 2013­2014.
linje 12. kjøp av boliger til flyktninger og vanskeligstilte
Rådmannen foreslår å bevilge brutto kr 5 mill. årlig i
planperioden, og det forutsettes husbanktilskudd på ca.
20 % ved kjøp av boligene.
linje 13. rehabilitering av eldre boliger
Det foreslås bevilget kr 2,5 mill. årlig til formålet.
linje 14. Energimerking av bygg
Kommunen er pålagt å energimerke alle bygg større enn
1000 m2. Totalkostnad er beregnet til kr 8 mill. Bevilgning
foreslås i årene 2013–2015.
linje 15. teknisk utstyr, driftssentral
Totalkostnad kr 1,2 mill. Restbevilgning, kr 0,8 mill. foreslås
i 2013. Sentralen skal overvåke og styre driften av tekniske
anlegg i kommunens større bygg.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 16. trådløst nett, sykehjem
Investeringen gjelder basestasjoner til trådløst administra
tivt datanett og internett­tilgang til beboere på 8­10
syke hjem. Totalkostnad kr 2 mill. Restbevilgning på kr 1
mill. foreslås i 2013.
nybygg og rehabilitering av skolebygg
Grunnskolen i Stavanger vil få elevtallsvekst i inneværende
kommuneplanperiode. Bystyret vedtok i juni 2012 plan
for skolestruktur i Stavanger. For å utnytte kapasiteten
på eksisterende skoler, er det vedtatt utarbeidet inntaksforskrifter
mellom skoler. I tillegg vil det i handlings­ og
økonomiplanperioden måtte bygges ut skoler, foruten at
3 nye skoler er vedtatt bygd.
Rehabiliteringsplan for skolebygg ble første gang vedtatt
av formannskapet i 1996. I 2003 vedtok formannskapet at
tempo for gjennomføringen av rehabiliteringsarbeidene for
gjenstående syv skoler skal fastsettes i de årlige handlings­
og økonomiplaner.
Tilpasning av skolene til Læreplanreform 2006 viser seg å
være svært kostnadskrevende. Det er påvist en kostnad på
mer enn 1 milliard kroner for å oppgradere alle aktuelle
skoler.
Skolene er gruppevis prioritert. De høyest prioriterte
skolene vil bli søkt innpasset i kommende handlings­ og
økonomiplaner.
Rådmannen presiserer at kostnadene ved rehabiliteringsprosjekter
generelt er usikre. Endelige kostnader vedtas
i forbindelse med framlegging av forprosjekt for den
enkelte skole.
linje 17. Buøy skole, samfunnshus/gymnastikkbygg
Kostnadsanslag kr 18 mill. Bygningen rives og erstattes
med nybygg. Rådmannen foreslår bevilget kr 8 mill. i 2013
og kr 8 mill. i 2014. Ferdigstilles 2014.
linje 18. it-løsning for ungdomsskoler (nettverksutstyr)
Elevene må ha kabel­tilkopling av PCer i forbindelse med
nasjonale prøver/eksamener på nett. Det foreslås bevilget
kr 2,0 mill. årlig i planperioden.
linje 19. smiodden skole, nytt tak
Det er behov for å legge nytt tak på skolen. Prisantydning
kr 10,6 mill. Restbevilgning kr 2 mill. foreslås bevilget i
2013. Ferdigstilles tidlig i 2013.
linje 20. madlavoll skole, utvidelse/ombygging
Prosjektkostnad kr 52 mill. Utbygging med integrert modell
for ATO­elever på ca.1000m2. Ombygging av nåværende
ATO­lokaler til møterom, garderober og arbeidsrom for
lærere.
Rådmannen foreslår bevilget kr 14 mill. i 2013 og kr 18 mill.
i 2014. Ferdigstilles 2014.
35

36
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 21. lenden skole og ressurssenter
(ombygging av johannes skole)
Kostnadsanslag kr 45 mill. Det foreslås bevilget kr 18 mill.
i 2013 og kr 25 mill. i 2014. Ferdigstilles i 2014.
linje 22. hinna skole, reparasjon av tak
Det foreslås bevilget kr 5 mill. i 2013 til reparasjonen.
linje 23. nylund skole, rehabilitering av vaktmesterbolig
Tidligere vaktmesterbolig på Nylund skole er den eneste
delen av skoleanlegget som enda ikke er rehabilitert.
Opprinnelig var det planlagt en enkel ombygging av
boligen til barnehageformål. Skolen får imidlertid økende
elevtall, og har derfor behov for nye klasserom.
Ombyggingen nå til klasserom i første og andre etasje, samt
toaletter, teknisk rom og garderober i underetasjen, er mer
omfattende. Råteskader skal utbedres og bunnledninger
må legges på nytt før vaktmesterboligen kan bygges
opp innvendig til klasserom. Universell utforming blir
ivaretatt med eksisterende heis i gangen samt tiltak i
rehabiliteringen.
Revidert prosjektkostnad er beregnet til kr 7,3 mill. Ferdigstilles
innen skoleårets begynnelse i 2013.
linje 24. storhaug skole, sfo-bygg til skoleformål
Bygningen er i dårlig forfatning. Storhaug skole får økt
elevtall. Bygningen skal gi skolen flere klasserom. Totale
prosjektkostnader er kr 10 mill. Foreslås ferdigstilt i 2016.
linje 25. inventar og utstyr på skoler
Rådmannen foreslår bevilget kr 6 mill. årlig i planperioden.
linje 26. løpende rehabilitering, skoler
Rådmannen foreslår bevilget kr 6,5 mill. årlig i planperioden.
Midlene fordeles på mindre prosjekter. Mange av
disse har sammenheng med økte krav som følge av ny
læreplanreform 2006.
linje 27. austbø skole, utbygging
Utbygging av 2 nye klasserom og tilpasning til ny læreplanreform
2006. Totalkostnad kr 37,5 mill. Restbevilgning
foreslås bevilget med kr 8 mill. i 2013 og kr 23,5 mill. i
2014. Ferdigstilles i 2014.
linje 28. kristianslyst skole, nybygg
Det oppføres nytt skolebygg med 6 klasserekker. Bygget
får passivhus­standard. Prosjektkostnad kr 200 mill.
Restbevilgning foreslås med kr 85 mill. i 2013, kr 95 mill.
i 2014 og kr 4 mill. i 2015. Ferdigstilles ved årsskiftet
2014/2015.
linje 29. kannik skole, modulbygg
I påvente av ny ungdomsskole foreslås oppført midlertidig
bygg (modulbygg med tre klasserom) i tilknytning til skolen.
Kostnadsanslag kr 15 mill. Bygging og ferdigstilling foreslås
i 2014.
linje 30. hundvåg skole, rehabilitering
Skolen skal rehabiliteres. Kostnadsanslag kr 26,5 mill. Det
foreslås bevilget kr 3 mill. i 2015, og kr 20 mill. i 2016.
Ferdigstilles tidlig i 2017.
linje 31. gautesete skole, rehabilitering/
funksjonsendring
Skolen skal rehabiliteres i henhold til føringer i lære planreform
2006. Kostnadsanslag kr 30,8 mill. Det foreslås
bevilget kr 12 mill. i 2015 og kr 15 mill. i 2016. Ferdigstilles
tidlig i 2017.
linje 32. Eiganes skole, utbygging
Utbygging som omfatter 27 klasserom inkl. fransk skole.
Prisantydning kr 325 mill. Det foreslås bevilget kr 10 mill.
i 2013, kr 100 mill. i 2014, kr 170 mill. i 2015 og kr 45 mill.
i 2016. Ferdigstilles 2015/2016.
linje 33. vaulen skole, utbygging inkludert
funksjonsendringer
Prosjektet omfatter utbygging med 7 klasserom og
funksjonsendringer. Prisantydning kr 196 mill. Det foreslås
bevilget kr 5 mill. i 2014, kr 50 mill. i 2015 og kr 70 mill. i
2016. Ferdigstilles i 2017/2018.
linje 34. hundvåg bydel ny barneskole
Det skal bygges ny skole med 14 klasserom. Prisantydning
kr 182 mill. Det foreslås bevilget kr 1 mill. i 2014, kr 3 mill.
i 2015 og kr 30 mill. i 2016. Skolen ferdigstilles i 2018.
linje 35. storhaug bydel ny barneskole
Det skal bygges ny skole med 14 klasserom. Prisantydning
kr 182 mill. Rådmannen foreslår bevilget kr 1 mill. i 2014, kr
3 mill. i 2015 og kr 30 mill. i 2016. Skolen ferdigstilles i 2018.
linje 36. jåtten skole, nybygg
Det skal oppføres nybygg med 14 klasserom i tiknytning
til Jåtten skole. Prisantydning kr 182 mill. Det foreslås
bevilget kr 3 mill. til prosjektering mv. i 2016 med sikte på
ferdigstillelse i 2019.
Barnehager
Kommunens mål om full barnehagedekning til alle barn
med lovfestet rett er nådd. I årene framover juste res ut bygging
en i samsvar med økt antall barn i barne hage alder.
Det tas sikte på en mer hensiktsmessig sammen set ning av
barne hage tilbudet ved at de eldste og dårligste barne ­
hagene rehabi lite res, eventuelt fases ut. Dette for å sikre
en mer effektiv drift. Det vil heller ikke i denne plan perioden
bli full barne hage dekning i hver bydel. Revi dert
barne hage bruks plan legges frem til politisk behand ling
ved års skiftet 2012/2013. Det vil i den saken bli rede gjort
mer konkret om hvilke bestående barnehager som helt
eller delvis kan avvikles.

nybygg
linje 37. tasta barnehage, modulbygg
Prosjektet er noe forsinket i forhold til forutsetningene i
Handlings- og økonomiplan 2012–2015. Restbevilgning kr
6 mill. foreslås i 2013.
linje 38. skeiehagen barnehage, riving og nybygg
Barnehagen får 4 avdelinger. Kapasiteten økes noe. Revidert
byggekostnad er kr 35,1 mill. Restfinansiering kr 22,1
mill. foreslås i 2013. Ferdigstilles høsten 2013.
linje 39. Emmaus barnehage sør, nybygg (trinn 4)
Det foreslås bygget ny barnehage med 5 avdelinger.
Prisantydning kr 43 mill. Det forslås bevilget kr 10 mill. i
2013 og kr 31 mill. i 2014. Ferdigstilles i 2014.
linje 40. stokkatunet barnehage, utvidelse
Det foreslås et nybygg med 1 avdeling for barn med nedsatt
funksjonsevne og 2 ordinære avdelinger. Prisantydning kr
50 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2013, kr 45 mill. i 2014
og kr 3 mill. i 2015. Ferdigstilles ved årsskiftet 2014/2015.
linje 41. husabøryggen barnehage, nybygg
Det forslås ny barnehage med 8 avdelinger. Prisantydning
kr 74 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2015 og kr 65
mill. i 2016. Ferdigstilles 2016/2017.
linje 42. roaldsøy barnehage, riving og nybygg
Riving/nybygg av 3 avdelinger. Prisantydning kr 24 mill.
Reguleringsprosess er igangsatt. Kostnader for eventuelle
rekkefølgetiltak er ukjent og er ikke tatt med. Det foreslås
bevilget kr 2 mill. i 2013, kr 5 mill. i 2014, kr 10 mill. i 2015
og kr 7 mill. i 2016. Ferdigstilles 2015/2016.
linje 43. kløvereng barnehage, storhaug,
nytt garderobe bygg
Prisantydning kr 6 mill. Bevilgning foreslås i 2013. Ferdigstilles
samme år.
linje 44. nore sunde, ny barnehage
Ny barnehage med 6 avdelinger. Prisantydning kr 52 mill.
Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2015 og kr 44 mill. i 2016.
Ferdigstilles 2016/2017.
rehabilitering av barnehager
Rehabiliteringsplan for kommunale barnehager ble ved tatt
i 2000 (sak 3300/00). Grunnet kravet om full barne hagedekning
ble prioriteringen av prosjektene endret, slik at de
byggene som hadde muligheter for utvidelse ble tatt først. I
det følgende foreslås bevilgninger til oppgradering av slitte
barnehager, uten at dette medfører flere barnehageplasser.
linje 45. ytre tasta barnehage, rehabilitering
Rehabilitering av barnehage med 4 avdelinger. Prisantydning
kr 30 mill. Det foreslås bevilget kr 5 mill. 2015 og kr 20 mill.
i 2016 med sikte på ferdigstillelse 2016/2017.
linje 46. løpende rehabilitering av barnehager
Det foreslås bevilget kr 5 mill. årlig i planperioden. Mid lene
brukes til standardheving samt større nødvendige utskif­
2. ØkonomiskE prioritEringEr
tinger av vinduer, tak osv. Dette innebærer en for dob ling
av tidligere års bevilgninger på grunn av store reha biliteringsbehov.
linje 47. inventar og utstyr til barnehager
Det foreslås bevilget kr 1 mill. årlig i planperioden.
sykehjem og bofellesskap
Stavanger kommune har som mål å ha en dekningsgrad
på hel døgns omsorg på 25 % for eldre personer over 80
år. Dette måltallet legges til grunn for utbyggingen av
sykehjem og bofellesskap til eldre.
I følge sammenligningstall hentet fra andre storbyer i
Norge, for dekningsgraden i bofellesskap for brukere med
reduserte kognitive funksjoner, ligger Stavanger lavest
med en dekningsgrad på rundt 44 prosent. De fleste andre
kommunene har mellom 50 og 75 prosent. Når vedtatte
utbyg gingsprosjekt til denne målgruppen er ferdigstilt, vil
deknings graden for Stavanger øke til 65 prosent. Dersom
vi tar hensyn til antatt nye søkere vil dekningsgraden bli
cirka 55 prosent etter utbygging.
Utbyggingen av bofellesskap for personer med psykiske
lidelser følger gjeldende plan for psykisk helse. Ved
behandling av sak vedrørende Søra Bråde bofellesskap den
23.08.12 (sak 157/12), vedtok formannskapet at retningslinjer
for størrelse på bofellesskap og målgruppeblanding skulle
evalueres i egen sak. I Handlings- og økonomiplanen 2013
-2016 er opprinnelig planlagt størrelse på bofellesskapene
videreført. Eventuell endring som følge av nevnte vedtak vil
kunne få konsekvenser for gjennomføring av prosjektene.
linje 48. krosshaug, omsorgsboliger i bofellesskap
Det foreslås oppført 8 omsorgsboliger for personer
innenfor autismespekteret. Prosjektet har blitt utsatt
flere år da det måtte flyttes fra Oddahagen på grunn
av uegnet tomt. Detaljprosjektering er i gang for snarlig
bygge start. Prosjektkostnad er kr 41 mill. Restbevilgning
fore slås med kr 2 mill. i 2013, kr 12 mill. i 2014 og kr 22
mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015. Kostnad for tomt inngår i
prosjekt kostnadene.
linje 49. husabøryggens bofellesskap, nybygg
Tre bofellesskap vil stå ferdige på Husabøryggen i februar
2013 med 8 omsorgsboliger i hvert bofellesskap, to bofellesskap
til personer med reduserte kognitive funksjoner og
ett til personer med psykiske lidelser. Prosjekt kostnaden
er kr 99,8 mill. Restbevilgning på kr 4,6 mill. foreslås i 2013.
linje 50. haugåsveien 26/28, riving og nybygg
To hus rives. Det oppføres 8 nye omsorgsboliger i bofellesskap
og 7 satellittleiligheter til personer med psykiske lidelser.
Personalbase inngår i prosjektet. Prisantydning: kr 60 mill.
Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2013, kr 25 mill. i 2014 og
kr 28 mill. i 2015. Ferdigstilles høsten 2015. Reguleringsprosess
er igangsatt. Reguleringsplanen søkes godkjent
med ytterligere leiligheter for salg eller disponering til
kommunale boliger.
37

38
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 51. avfallsanlegg til 4 sykehjem
Nedgravde avfallsanlegg skal erstatte avfallscontainere
på bakken. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2013 og kr 2
mill. i 2014.
linje 52. ramsviktunet sykehjem,
nytt ventilasjonsanlegg
Prosjektet er noe forsinket i forhold til forutsetningene i
Handlings- og økonomiplan 2012–2015. Restbevilgning kr
3,9 mill. foreslås i 2013.
linje 53. Boganes sykehjem,
ombygging av inngangsparti
Befaring foretatt av Stavanger eiendom har vist at det
opprinnelige inngangspartiet på lindrende enhet ikke
fungerer. Rådmannen foreslår en nødvendig ombygging
tilpasset dagens standard. Kostnad kr 2 mill. foreslås
bevilget i 2013.
linje 54. Eikebergveien bofellesskap, utvidelse kontor
Stavanger eiendom har vært på befaring på bofellesskapet
og vurdert forholdene. Det er påvist behov for oppgradering
og utvidelse av kontorarealene i bofellesskapet. Det foreslås
bevilget kr 3 mill. i 2013.
linje 55. sunde- og Boganes sykehjem,
etablering av dagsenter
I tråd med Omsorg 2025 foreslås det etablert et dag sentertilbud
for ti personer i eksisterende lokaler ved to sykehjem
i 2013 (til sammen 20 plasser). Målgruppen er hjemme
boende personer med demenssykdom. Kostnader til
byg ningsmessig tilrettelegging er beregnet til kr 0,7 mill.
linje 56. arbeidsgården, 6 nye dagsenterplasser
for personer med reduserte kognitive funksjoner
Det foreslås etablert 6 nye dagsenterplasser for personer
med reduserte kognitive funksjoner på loftet på Hillevåg
arbeidsgård. Hele huset vil da være dagsenter til denne
mål gruppen. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2013 til
ombyggingen.
linje 57. søra Bråde bofellesskap, nybygg
Det foreslås bygget to nye bofellesskap til personer med
reduserte kognitive funksjoner, med 8 boenheter i hvert
bo felles skap. Prosjektkostnad kr 72,5 mill. Rådmannen
fore slår bevilget kr 38 mill. i 2013 og 17,5 mill. i 2014.
Ferdig stilles i februar 2014.
linje 58. nytt krisesenter
Formannskapet har den 20.09.12 vedtatt ny plassering av
krise senteret. Kostnadsanslag kr 57 mill. inkludert internsalg
av eiendommen fra bolig til krisesenter. Det foreslås
bevilget kr 20 mill. i 2013 og kr 37 mill. i 2014. Ferdigstilles
i 2014.
linje 59. lokalmedisinsk senter, prosjekteringsmidler
Senteret vurderes bygget på tomten til tidligere teknisk
skole på Våland, men vedtak om plassering er ikke fattet.
Det foreslås bevilget til sammen kr 2 mill. til prosjektering
i årene 2013–2015. Det vises for øvrig til anførslene inn ledningsvis
i dette kapittelet.
linje 60. tastarustå bofellesskap, nybygg
Det etableres to nye bofellesskap med 8 omsorgsboliger
i hvert for personer med reduserte kognitive funksjoner.
Prosjektet gjennomføres i regi av Levekår i samarbeid
med ekstern utbygger. Kommunen kjøper boenheter av
utbyggeren. Prisantydning kr 69 mill. Restbevilgning kr
62,5 mill. i 2013. Ferdigstilles i juli 2013.
linje 61. lassahagen bofellesskap
Bofellesskapet skal forutsetningsvis overtas av kommunen
i 2014, og det planlegges ombygging/oppgradering av ca.
20 boenheter til personer med psykiske lidelser.
Helse Stavanger opplyser at det er usikkert om bygget
kan overtas av kommunen allerede i 2014. Prisantydning
kr 50 mill. Det foreslås bevilget kr 4 mill. i 2016. Planlagt
ferdigstillelse ved årsskiftet 2017/2018.
linje 62. lervig nytt sykehjem
Det er vedtatt nytt sykehjem med 110 plasser, samt
dag senter med 30 plasser og legesenter for 4 leger. Prisantyd
ning: kr 410 mill. inkludert tomt. Det planlegges også
andre helserelaterte funksjoner lagt til bygget. Det foreslås
bevil get kr 10 mill. i 2013, kr 140 mill. i 2014, kr 230 mill. i
2015 og kr 24 mill. i 2016. Ferdigstilles i 2015/2016 i samsvar
med bystyrets vedtak ved behandling av Handlings- og
økonomi planen 2012–2015.
linje 63. vålandstunet sykehjem
Det legges til grunn at dagens sykehjem rives og erstattes
med 24 nye omsorgsboliger i bofellesskap for eldre, etter
ferdigstilling av nytt sykehjem i Lervig. Prisantydning kr 80
mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill. i 2015 og kr 5 mill. i 2016.
Planlagt ferdigstillelse 2017/2018. Ferdigstillelsestidspunkt
kan bli endret.
linje 64. st. petri sykehjem
Det legges til grunn at aldershjemmet rives og erstattes
med nybygg med 24 omsorgsboliger fordelt på flere
bofellesskap for eldre når nytt sykehjem i Lervig er
ferdigstilt. Prisantydning kr 80 mill. Det foreslås bevilget
kr 2 mill. i 2015 og kr 5 mill. i 2016. Forventet ferdigstillelse
2017/2018. Ferdigstillelsestidspunkt kan bli endret.
linje 65. løpende rehabilitering
av institusjons- og bofellesskap
Det foreslås bevilget kr 6 mill. årlig i planperioden. Midlene
brukes til større vedlikeholdstiltak / opprustinger.
linje 66. nødstrømsaggregat, sykehjem
Risiko­ og sårbarhetsanalyser har avdekket behov for
nødstrømaggregater ved flere av sykehjemmene.
Restbevilgning foreslås med kr 6 mill. i 2013.
linje 67. sykesignalanlegg sykehjem
Prosjektet er noe forsinket i forhold til forutsetningene
i Handlings- og økonomiplan 2012–2015. Restbevilgning
fore slås med kr 3 mill. i 2013.

park- og idrettsbygg
linje 68. rehabilitering idrettsbygg
Det foreslås bevilget kr 1,5 mill. årlig til mindre rehabiliteringer.
Ordinært vedlikehold finansieres med driftsmidler.
linje 69. hundvåg svømmehall
Det skal bygges et svømmeanlegg med 25 meter basseng.
Anlegget vil ha sine primærbrukere fra grunnskolen og
fra publikum i bydelen. Prosjektkostnad kr 122 mill. Restbevilg
ning foreslås med kr 105 mill. i 2013 og kr 8,85 mill.
i 2014. Ferdigstilles i 2013.
linje 70. kvernevik svømmehall
Prosjektet er tilnærmet likt svømmehallen som bygges på
Hundvåg. Stipulert prosjektkostnad kr 120 mill. Rest bevilgning
foreslås med kr 40 mill. i 2013, kr 74 mill. i 2014 og kr
2,85 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2014. Kostnader for rekkefølgekrav
er foreløpig ukjent. Det samme gjelder kostnadseffekten
ved at de samme entreprenører inviteres til å gi
anbud på bygging av denne hallen, basert på opsjonspriser
gitt i anbud for Hundvåg svømmehall.
linje 71. tastahallen, rehabilitering av basseng
Rehabilitering av bassengene, VVS­anlegget og elektroanlegget
startet opp høsten 2011. Prosjektkostnad kr
44 mill. Restbevilgning foreslås med kr 2 mill. i 2013.
Ferdigstilles ved årsskiftet 2012/2013.
linje 72. hetlandshallen, nytt utvendig tak
Det er behov for nytt utvendig tak og nytt idrettsgulv.
Pris antyd ning kr 13 mill. Det foreslås bevilget kr 6 mill. i
2014 og kr 7 mill. i 2015. Ferdigstilles i 2015.
linje 73. stavanger idrettshall, garderober/fasade
I garderobene er det behov for omfattende bygningsmessig
oppgradering, inkludert VVS og elektro. Utendørsfasaden
er sterkt korrodert og må fornyes. Prisantydning kr 40 mill.
Det foreslås bevilget kr 3 mill. i 2015 og kr 25 mill. i 2016.
Ferdigstilles tidlig i 2017.
linje 74. jåttåvågen, områdeutvikling
Fyllmasse fra Ryfast er til dels planlagt benyttet til utfylling
av dokk i Jåttåvågen, hvor Folkebadet er tenkt plassert.
Det er ennå ikke fattet endelig vedtak om hvor Folkebadet
skal plasseres. Bevilgning til områdeutvikling foreslås med
kr 40 mill. i 2015.
linje 75. folkebad, planleggingsutgifter
Planleggingen er i en tidlig fase. Bystyret har vedtatt at
folkebadet skal vurderes bygget som et OPS­prosjekt. Det
foreslås bevilget kr 2,0 mill. i 2013, kr 2 mill. i 2014, kr 2 mill.
i 2015 og kr 1,3 mill. i 2016 til planlegging med sikte på
ferdigstillelse av bygg i 2018/2019. Det er da lagt til grunn
at privat utbygger vil finansiere, bygge og eie folkebadet,
og at kommunen foretar et tjenestekjøp etter ferdigstilt
bygg. Disse forutsetningene kan bli endret under den
videre planlegging.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 76. stavanger svømmehall, rehabilitering
Svømmeanlegget er ca. 40 år gammelt, og bærer preg av
stor slitasje. Det foreslås omfattende rehabilitering med
blant annet fornyelse av VVS­ og elektroanlegg samt rehabilitering
av betongkonstruksjonene inkludert stupetårnet.
Prisantydning er kr 70 mill. Det foreslås bevilget kr 2 mill.
i 2015 og kr 50 mill. i 2016 med sikte på at svømmehallen
er ferdig rehabilitert i 2017.
linje 77. turnhallen, rehabilitering
Hallen ble overtatt av Stavanger kommune i 2010. Hallen
er svært nedslitt og har stort behov for bygningsmessig
oppgradering. Det må startes opp en prosess med sikte på
rehabilitering av bygget. Rådmannen foreslår bevilget kr 2
mill. til planlegging og prosjektering i 2016, med sikte på
at turnhallen er ferdig rehabilitert i 2017/2018.
utbyggingsområder
linje 78. Brannsikring i sentrum
Det foreslås bevilget kr 1,5 mill. årlig i perioden for tiltak
relatert til brannsikring av trehus­bebyggelsen i sentrum
og Gamle Stavanger
linje 79. kjøp av arealer i hovedutbyggingsområder
I de områdene bystyret har definert som hoved utbyg gingsområder
utvikles arealer i kommunal regi til offentlige
behov, friområder, bolig og næring. Hvert område
forutsettes å gå i økonomisk balanse over tid. Eventuelle
mer inntekter utover kommunens selvkost vil for nye
områder kunne håndteres i henhold til vedtatte modell
for økonomisk etteroppgjør til grunneiere.
I henhold til vedtak i Utbyggingsplan 2011-2015 vil
kom mu nen søke samarbeid med private aktører i hovedut
byg gings områdene. Kommunen vil imidlertid fortsette
sin aktive utbyggingspolitikk med eiendomserverv og
bygge modning av teknisk og grønn infrastruktur, men med
mulig het for ulike former for offentlig­ privat samarbeid.
Sam arbeidene kan være i form av felles eierskap, tradisjonelle
utbyggingsavtaler eller en kombinasjon av disse.
Med kjøp menes grunnerverv og relaterte utgifter, herunder
egne timer, planlegging, arkeologiske arbeider etc. Det er
viktig å opprettholde de årlige bevilgningene i perioden
som følge av behovet for å sikre arealer særlig til offentlige
formål (omsorg, oppvekst, idrett, kirkelige formål, grønt
mv.). Grunnerverv, planlegging og eventuelle arkeologiske
arbeider vil kunne skje i områdene Jåttåvågen 2, Jåtten
Nord, Nore ­ og Søre Sunde, Madla­Revheim, Husabøryggen
Sør og Atlanteren. Dette forutsetter at de nødvendige regulerings
planene blir ferdigstilt i perioden, og at kommunen
erverver areal og inngår avtaler med private grunneiere
og utbyggere i disse områdene. Det påpekes at det er stor
usikkerhet knyttet til grunnervervskostnader fordi disse
ofte blir fastsatt av skjønnsretten. Det foreslås bevilget
kr 40 mill. i 2013, 35 mill. i 2014 og 40 mill. i 2015 og 2016.
39

40
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 80. Byggemodning av hovedutbyggingsområder
Med byggemodning menes kommunaltekniske vei­,
vann­ og avløpsanlegg fram til utbyggingsområdene (felt
eller tomter). Det har i de senere år vært liten aktivitet i
hovedutbyggingsområdene, bl.a. fordi områdene ikke
har vært regulert. Ved ferdigstillelse av områdeplaner vil
det i perioden bli aktuelt å tilrettelegge infrastruktur i
hovedutbyggings­områdene Jåttåvågen 2, Jåtten Nord,
Nore og Søre Sunde, Madla­Revheim og Atlanteren.
Dette forutsetter at nødvendige reguleringsplaner blir
ferdigstilt og at kommunen klarer å inngå avtaler med
private grunneiere og utbyggere i disse områdene. Det
foreslås bevilget kr 25 mill. årlig i planperioden.
linje 81. kjøp og utvikling av andre eiendommer
Det forventes stor aktivitet innenfor den utbygde del av
byen både i form av kommunale nettobidrag i forbindelse
med utbyggingsavtaler og til strategisk tomtekjøp.
Kommunen vil ha en sentral rolle i byomformingsområdet
Urban Sjøfront. I tillegg kan det bli aktuelt for kommunen
å innta en tilsvarende rolle i Paradis­Hillevåg og eventuelt
også i andre byomformingsområder. I tillegg kommer større
utbyggingsprosjekter, bl.a. i forbindelse med Kvernevik
lokalsenter.
Det skjer vanligvis endringer i løpet av budsjettåret og
plan perioden, da uforutsette private byggeprosjekter
krever kommunale bidrag eller forskottering, på grunn av
ikke­budsjetterte eiendomskjøp, og at private eiendommer
av interesse legges ut for salg. Det foreslås bevilget kr 33
mill. i 2013 og 30 mill. årlig i 2014, 2015 og 2016.
anlegg stavanger forumområdet
linje 82. stavanger forum, ny utstillingshall,
inkl.tomt og rekkefølgekrav
Totalkostnaden for prosjektet er på kr 255,2 mill. inkl. mva.
og tomtekostnader (kr 15,2 mill.)
Det foreslås bevilget kr 110 mill. i 2013 og kr 54,2 mill. i
2014. Kostnader til anskaffelse av idrettsgulv og eventuelt
utstyr inngår ikke i overnevnte kostnad og finansieres over
«sekkebevilgning» som disponeres av kommunalstyret når
hallen står ferdig i 2014.
Det er inngått sameieavtale med Stavanger Forum AS hvor
Stavanger Forum AS sin andel av finansieringen skal være
et fast beløp på kr 72 mill. ekskl. mva. Byggestart etter ONS
2012 med ferdigstillelse i mai 2014 (til ONS 2014).
linje 83. stavanger forum, områdeutvikling,
inkludert grunnerverv
Den samlede kostnaden for grunnerverv, rekkefølgetiltak
og øvrig områdeopparbeidelse er kostnadsberegnet til kr
200 mill. Deler av beløpet vil bli dekket inn ved å belaste
hvert byggeprosjekt med en andel. Framdrift og kostnader
som planlagt. Framdriften er tilpasset bygging av DNB
Arena, utstillingshall og hotellplaner i området. Resterende
bevilgning på ca. kr 30 mill. foreslås i planperioden.
Bjergsted
linje 84. kuppelhallen, delvis rehabilitering
Rehabiliteringen har en kostnadsramme på kr 55 mill. og
startet opp i 2011. Til og med 2012 er det bevilget kr 11,5 mill.
For årene 2013–2014 foreslås gjenstående beløp, kr 43,5
mill., disponert som følger: Utskifting av utvendig tak
(kuppel), utskifting av utvendig tak (flatt), innvendige
takreparasjoner (diffusjonssperre/himling), taknedløp
(takrenner, nedløp mv.).
Anbud er innhentet og kontrakt er undertegnet. Byggestart
er satt til uke 1.
Gjenstående beløp vil disponeres i følgende prioriterte
rekkefølge: Utskifting av salstoler, varme­ og kjøleanlegg,
ytterdører (herunder brann/rømningsdører).
Full rehabilitering av Kuppelhallen er stipulert til kr 130 mill.
linje 85. Bjergsted, infrastruktur og vei
Prosjektet har en samlet brutto prosjektkostnad på kr
45,8 mill. Til og med 2012 er det bevilget kr 40,9 mill. Restbevilgning,
kr 4,9 mill., foreslås bevilget i 2013.
linje 86. Bjergstedparken 1. etappe
Ved behandling av Handlings- og økonomiplan 2012–2015
vedtok bystyret å utsette oppgraderingen av Bjergstedparken
fra 2012/2013 til 2015 samt å redusere de samlede
kost nadene fra kr 15 mill. til kr 10 mill. Rådmannen følger
opp bystyrets vedtak i Handlings- og økonomiplan 2013–
2016. Styret i det nye konserthuset har anmodet om at
det bevilges kr 5 mill. allerede i 2013, dvs. at arbeidene
forseres noe.
vannverket
oppfølging hovedplaner
linje 87. vannmålere
Det foreslås bevilget samlet kr 3 mill. for hele perioden.
Bevilg ningen benyttes til kjøp av utstyr i forbindelse med
lekkasje søking på ledningsnettet. Dette er viktige hjelpemidler
for å nå hovedplanens mål om reduksjon i vanntap
på privat og offentlig nett.
linje 88. ringledninger og forsterkninger
Det foreslås bevilget totalt kr 8,0 mill. i planperioden.
Tiltakene skal øke leveringssikkerheten i forsyningen.
linje 89. fornyelse og renovering
Det foreslås bevilget kr 84,0 mill. i planperioden.
Mål setningen er å holde en årlig fornyelsestakt på minimum
1 %, tilsvarende «grønt» i Norsk Vanns bench markingsprosjekt.
De seneste årene har fornyelsen ligget noe under
målsetningen.

linje 90. vannledninger i utbyggingsområder
Det foreslås bevilget samlet kr 18 mill. i planperioden.
Midlene benyttes til etablering av offentlige ledninger i
utbyggings områder.
linje 91. intern planlegging
Det foreslås bevilget samlet kr 13 mill. i planperioden.
Beløpet dekker de interne planleggingskostnadene for
pro sjek tene som Plan­ og anleggsavdelingen utfører.
andre prosjekter
linje 92. transformasjonsområder
Andel utgifter for vannverket er beregnet til kr 8,0 mill.
i planperioden. De årlige beløpene er anslagsvise og må
tilpasses de transformasjonsprosjektene som til en hver
tid er aktuelle.
linje 93. strakstiltak
Det foreslås bevilget kr 2,0 mill. årlig i planperioden.
Bevilgningen går til akutte og uforutsette prosjekter.
linje 94–97. utskifting av kjøretøy for vannverket
Det foreslås utskiftninger i 2014 og 2016 med en samlet
bevilgning på kr 2,5 mill. i planperioden.
avløpsverket
oppfølging av hovedplanene
linje 98. kloakkrammeplanen
Til sammen foreslås bevilget kr 15 mill. i planperioden.
Kloakk­rammeplanen beskriver tiltak for å rydde opp
i offentlige avløpsledninger til sjø eller vann. Dette er
myndighetsdefinerte oppgaver som skulle vært avsluttet i
2010/2011. Disse er av ulike årsaker blitt forskjøvet noe i tid.
linje 99. separering
Det foreslås bevilget totalt kr 57 mill. i planperioden. Sone
F20 (bl.a. Stokka/Eiganes) er ikke ferdig separert. Det
gjenstår også en del mindre prosjekter i andre separatsoner
for å fullføre separeringen av disse sonene. I tillegg vil det
være aktuelt å separere delsoner som ligger nær sjø eller
vann. Hovedplanen vil kunne medføre interne endringer
innen satsingsområdene.
linje 100. fornyelse og renovering
Det foreslås bevilget totalt kr 111 mill. i perioden.
Bevilgningene skal sikre tilstrekkelig høy standard på
avløps nettet, bl.a. ved en gjennomsnittlig fornyelse på 1 %
årlig. Når bevilgningene for kloakkrammeplan avsluttes i
2015 og 2016 kan det bli behov for å øke bevilgningene til
sanering og separering for å opprettholde fornyelsestakten.
linje 101. intern planlegging
Det foreslås bevilget kr 4,9 mill. årlig i planperioden.
Beløpet dekker de interne planleggingskostnadene for
prosjektene som Plan­ og anleggsavdelingen utfører.
andre prosjekter
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 102. simuleringsprogram avløp
Det foreslås bevilget kr 0,4 mill. for 2013. Etablering av
simuleringsmodell for hele kommunen er ikke avsluttet
på grunn av manglende kapasitet.
linje 103. nedbørsmålere
Det foreslås bevilget 0,3 mill. årlig i planperioden. For
å dokumentere nedbørsomfang i forbindelse med
erstatningssaker, og for å gi bedre dimensjoneringsgrunnlag
for avløpssystemet, må det etableres flere nedbørsmålere.
linje 104. transformasjonsområder
Det foreslås bevilget totalt kr 16 mill. i planperioden, kfr.
forøvrig kommentarene under vannverket.
linje 105. strakstiltak
Det foreslås bevilget kr 2,5 mill. årlig i planperioden, kfr.
kommentarene til strakstiltak ved vannverket.
linje 106–107. kjøretøy for avløpsverket
Det foreslås bevilget tilsammen kr 4,3 mill. i perioden. Det
er behov for utskifting av to nye biler til produksjonsledere
og en ny sugebil.
renovasjon
linje 108. kjøp av nye søppelspann
Tiltaket gjelder fortløpende innkjøp av avfallsbeholdere
til erstatning av ødelagte spann, samt til nye abonnenter.
Til sammen foreslås bevilget kr 8,8 mill. i planperioden.
linje 109. nedgravde containere
De fleste nedgravde containere kjøpes inn for videresalg til
private utbyggere og borettslag/sameier. I enkelte tilfeller
(trafikkforhold, brannsikring, kulturminnevern, estetikk
mm.) investerer imidlertid kommunen selv i etablering.
Etter Gamle Stavanger og de sentrumsnære delene av
Storhaug er det nå Vestre Platå som vil bli utrustet med
nedgravde beholdere. Det foreslås bevilget til sammen kr
7,7 mill. i planperioden.
linje 110. miljøstasjoner
I tråd med vedtak i Kommunalstyret for miljø og utbygging
fortettes nettverket av miljøstasjoner fortløpende. I
tillegg må stasjoner på eksisterende lokaliteter erstattes
på grunn av slitasje. Ønsket mål om fortetting (maks.
2000 innbyggere pr. stasjon) er ennå ikke nådd. Foreslått
investeringsomfang i planperioden er kr 0,6 mill.
41

42
2. ØkonomiskE prioritEringEr
park og vei
framkommelighet
linje 111. asfaltering
En vurdering av Stavanger kommune sitt veinett viser et
betydelig etterslep innen rehabilitering og utbedring. Det
forslås bevilget kr 20 mill. i planperioden.
linje 112. rehabilitering
I forbindelse med etablering av bredbånd og gass i veier,
eller grunnet vann­ og avløpsanlegg hvor det ikke er planer
for øvrige tiltak, kan det være behov for å bevilge midler til
generell oppgradering av fortau, kantstein og sluk. Denne
måten å samordne anleggene på er ressurssparende. Det vil
være store besparelser på vedlikehold og investeringer ved
å kunne gjøre oppgraderinger samtidig, og det er viktig å
sette av nok midler for å samordne tiltakene. Det foreslås
bevilget tilsammen kr 8 mill. i planperioden.
linje 113. nye veianlegg
Bygging og utbedring av kommunale snuplasser for
renovasjonsbiler er fortsatt et prioritert tiltak. Det samme er
bygging av nye snuplasser for buss for bedre koordinering
av rutetilbudet. Det foreslås bevilget kr 2,1 mill. årlig i
planperioden.
linje 114. gatelys
I forbindelse med rehabilitering av veinettet og økt
graving i gatene, blir det samtidig utført en betydelig
oppgradering av gatelysene og ledningsnettet. Det er
stor oppmerksomhet på utskifting av gamle og nedslitte
gatelysanlegg i henhold til vedtatt norm. Det foreslås
bevilget til sammen kr 40 mill. i planperioden.
miljø og trafikksikkerhet
linje 115. sykkel
For å få folk til å bruke sykkelveinettet, må dette til en
hver tid ha høy standard. Arbeidet med å heve standarden
og bygge nye tilrettelagte traseer vil bli prioritert de
kommende årene.
Det vil også være viktig å bygge og tilrettelegge for mer
sykkel parkering og servicefunksjoner for sykkel. Mål settingen
med å satse på sykkel er økt frem kom me lig heten
og sikkerhet, med det som resultat at flere velger å sykle.
For å nå dette målet er det viktig at denne satsingen
videreføres. Det foreslås bevilget til sammen kr. 10 mill. i
planperioden. Det vises herunder til kommunens satsing
på bedre folkehelse, samt klima­ og miljøtiltak.
For å imøtekomme kravene i de kommunale regn skaps ­
forskriftene vil bevilgningen bli delt mellom år lige
sekkeposter og flerårige byggeprosjekter. Denne for deling
en fastsettes endelig i årsprogrammene til Park og vei
av kommunalstyret for miljø og utbygging.
linje 116. trafikksikkerhet
Prosjektene som er prioritert gjennomført er valgt med
ut gangs punkt i Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger
2010–2013, samt Handlingsplan for opparbeiding av gatetun
og miljøgater 2004–2008. Prosjektene er viktige tiltak for
å øke trygg heten for myke trafikanter, spesielt barn på
skole vei. Det foreslås bevilget kr 52 mill. i planperioden
til dette formålet.
For å imøtekomme kravene i de kommunale regn skapsforskriftene
vil bevilgningen bli delt mellom årlige
sekkeposter og flerårige byggeprosjekter. Denne fordelingen
fastsettes endelig i årsprogrammene til Park og vei
av kommunalstyret for miljø og utbygging.
linje 117. miljø og gatetun
Handlingsplan for planlegging og opparbeiding av gatetun
og miljøgater ligger til grunn for prioriteringen av
prosjektene innenfor fagfeltet miljø og gatetun. Opp arbeidel
sen av en gate gir signaler om verdi og bruk, og visuelt
forfall vitner om et område med lav status og lite ressurser.
Ved å heve standarden øker verdien på gaterommet,
og ved bevisst valg av møblering og beplant ning kan
gaten gis en identitet og bli en estetisk opp levelse for
brukerne og beboerne. I tillegg vil fysiske virke midler
styre trafikantenes adferd, gi lave kjørehastighet og økt
trivsel for fotgjengere og syklister. Gatetun og miljøgater
utformes etter prinsipp for universell utforming, og gir
dermed økt tilgjengelighet for alle. Det foreslås bevilget
tilsammen kr 16 mill. i planperioden.
For å imøtekomme kravene i de kommunale regnskapsforskriftene,
vil bevilgningen bli delt mellom årlige sekkeposter
og flerårige byggeprosjekter. Denne fordelingen
fast settes endelig i årsprogrammene til Park og vei av
kommunal styret for miljø og utbygging.
sentrum
linje 118. sentrum
Det er investert store summer på oppgradering av sentrum
gjennom flere år. Det gjenstår en etappe av Havneringen
som kommer i 2013. I tillegg er det under planlegging/
prosjek tering en omlegging og oppgradering av Valberget.
Satsingen på universell utforming av busslommer er også
dekket av denne budsjettposten, i tillegg til arbeidet
med å gjøre Tusenårsstedet/ torget mer brukervennlig.
Det foreslås bevilget tilsammen kr 24 mill. i planperioden.
For å imøtekomme kravene i de kommunale regn skapsforskriftene
vil bevilgningen bli delt mellom årlige
sekkeposter og flerårige byggeprosjekter. Denne fordelingen
fastsettes endelig i årsprogrammene til Park og vei
av kommunalstyret for miljø og utbygging.

park og nærmiljø
linje 119. tilrettelegging for hundehold
For tilrettelegging og gjennomføring av ytterligere tiltak,
foreslås bevilget kr 0,3 mill. årlig i planperioden. Midlene
disponeres i hovedsak til utvikling av hundeluftingsområder,
oppsett av gjerder og skilting. Konkret disponering vedtas
i årsprogrammet for Park og vei.
linje 120. løkker/baner/skatebaner/nærmiljøanlegg
Bevilgning i gjeldende handlings­ og økonomiplan videreføres
med kr 36 mill. i planperioden til bygging av nær miljøanlegg,
balløkker, baner og turveier. Det er her tatt hensyn
til inntektskravet om spillemidler på kr 0,8 mill. pr år.
Midlene disponeres i årsprogrammet til Park og vei og
brukes til å imøtekomme behovet for nye anlegg samt
rehabilitering av eksisterende nærmiljøanlegg.
For å imøtekomme kravene i de kommunale regnskapsforskriftene
vil bevilgningen bli delt mellom årlige sekkeposter
og flerårige byggeprosjekter. Denne fordelingen
fastsettes endelig i årsprogrammene til Park og vei av
kommunalstyret for miljø og utbygging.
linje 121. utstyr og sikring lekeplasser
Det er behov for videre opprustning av byens lekeplasser.
Dette omfatter erstatning av ikke­ godkjent og nedslitt
lekeplassutstyr, samt fornying av falldempende underlag
på byens lekeplasser. Det foreslås bevilget tilsammen kr 4
mill. i planperioden, fordelt med kr 1 mill. årlig.
linje 122. kunst i offentlig rom (lekeplasser)
For å legge til rette for kombinering av lekeplasser og
kunstverk, foreslås bevilget kr 1 mill. årlig i planperioden.
Dette er en oppfølging av vedtatt investeringsnivå ved
behandlingen av Handlings­ og økonomiplanen 2012–2015.
linje 123. prosjekt friområde
I tråd med bystyrets budsjettvedtak de senere år foreslås
bevilget kr 10 mill. årlig i planperioden. Midlene disponeres
til innløsing av arealer, samt planlegging og opparbeiding
av regulerte friområder.
linje 124. rehabilitering parkanlegg/friområder
Det foreslås bevilget kr 1 mill. årlig i planperioden. Midlene
skal brukes til rehabilitering av eldre, prioriterte parkanlegg,
samt utvikling av aktivitetstilbudet i eksisterende parker
og friområder.
idrettsanlegg
linje 125. rehabilitering idrettsanlegg
Rehabiliteringsbehovet er meget stort. Det foreslås bevilget
kr 7 mill. årlig i planperioden til opprusting av utendørs
idrettsanlegg. Midlene disponeres i årsprogrammene til
Park og vei og Idrett. For å imøtekomme kravene i de
kommu nale regnskapsforskriftene vil bevilgningen bli delt
mellom årlige sekkeposter og flerårige byggeprosjekter.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Denne fordelingen fastsettes endelig i årsprogrammene
til Park og vei av kommunalstyret for miljø og utbygging.
linje 126. kunstgrasbaner
Bystyret vedtok i behandlingen av Handlings- og økonomiplanen
2012–2015 å bevilge kr 15 mill. til bygging av 3 nye
kunst gressbaner, fordelt med kr 5 mill. årlig i årene 2012­
2014. Skal prosjektene kunne realiseres må spillemidler
komme i tillegg. Det er videre åpnet for at idrettslagene kan
for skottere kommende års bevilgning for å få anleggene
realisert i 2012 og 2013, med tilbakebetaling senere år.
uteområder kommunale bygg
linje 127. uforutsett rehabilitering
av barnehagenes uteområder
Mange av uteområdene ved kommunale barnehager er
forfalte og nedslitte. Behovet for en rehabilitering av
ute arealene er omfattende. I noen barnehager trengs det
full omlegging av utomhusanlegget. Ikke­ godkjent og
nedslitt utstyr må erstattes, falldempende underlag må
fornyes og det må settes opp nytt aldersgruppetilpasset
utstyr i barnehagene (bl.a. for nye småbarnsavdelinger).
Det foreslås bevilget kr 0,5 mill. årlig i planperioden til
utskifting av gjerder, porter, fallunderlag, lekeutstyr samt
til drenering og mindre omlegginger.
linje 128. utearealer skoler
Gode skolegårder er viktig for barna i skoletiden, men
skolene er også viktige møteplasser og aktivitetsområder
om ettermiddagen og kveldstid. Utvikling av skolegårdene
med vektlegging på kvalitet, aktivitet og sosialt samvær
anses som viktig og nødvendig.
Tidligere vedtatt opptrapping videreføres. Det foreslås
bevilget kr 11 mill. årlig, tilsammen kr 44 mill. i planperioden.
Bevilgningene medgår til nødvendig opprusting av skolens
utearealer (utstyr, asfaltering, beplanting, samt mindre
omlegginger).
For å imøtekomme kravene i de kommunale regn skapsforskriftene
vil bevilgningen bli delt mellom årlige
sekkeposter og flerårige byggeprosjekter. Denne fordelingen
fastsettes endelig i årsprogrammene til Park og vei
av kommunalstyret for miljø og utbygging
felles
linje 129. Egenkapitalinnskudd klp
De årlige egenkapitalinnskuddene i KLP skal budsjetteres og
regnskapsføres som investeringer. For sykepleierordningen
beregnes egenkapitalinnskuddet av pensjonsgrunnlaget
per 01.01. i budsjettåret. For fellesordningen beregnes
tilskuddet av kommunens forsikringsfond den 01.01
i budsjettåret. Det er lagt til grunn en årlig vekst i
forsikringsfondet på 10 %. Beregningen av tilskuddet er
i samråd med KLP.
43

44
2. ØkonomiskE prioritEringEr
oppvekst
linje 130. it i undervisning / utskifting
Investeringene foreslås videreført på samme nivå som
hittil, kr 5 mill. årlig.
linje 131. it i barnehager
Investeringene foreslås videreført på samme nivå som
hittil, kr 1 mill. årlig.
levekår
linje 132. utstyr, gjelder hele levekår
Investeringene foreslås videreført på samme nivå som
hittil, kr 4 mill. årlig.
linje 133. inventar sykehjem
Investeringene foreslås videreført på samme nivå som
hittil, kr 1,5 mill. årlig.
linje 134. Biler
Det foreslås bevilget kr 2,4 mill. i 2013 og deretter kr
1,5 mill. årlig til utskifting av biler. Budsjettert beløp til
bilkjøp i 2012 ble i 2. tertial 2012 redusert med kr 0,9 mill.
på grunn av forsinkelser. Budsjettet for 2013 er justert
opp tilsvarende.
kirkelig fellesråd
linje 135. maskiner til gravlundene
Det foreslås bevilget kr 0,45 mill. årlig.
linje 136. domkirken, restaurering
Til løpende restaurering av kirken foreslås bevilget kr 1,0
mill. årlig i planperioden.
linje 137. tjensvoll gravlund, avløpsledning
I 2011 ble avløpsledning gjennom Tjensvoll gravlund lagt
om/flyttet for å sikre gravlunden. Det er avtalt at arbeidene
forskotteres av Vann­ og avløpsverket med tilbakebetaling
av ca. kr 5,0 mill. f.o.m. 2015 (kr 1,0 mill. årlig).
linje 138. domkirken, reparasjon orgel
Prosjektkostnad kr 6,5 mill. inkludert mva. hvorav tilsammen
2,6 mill. er bevilget i 2011 og 2012. Reparasjonen forutsettes
ferdigstilt i 2015 i følge kontraktsforslag. Det vises til egen
sak i formannskapet 6.10.11. Resterende bevilgning foreslås
med kr 1,3 mill. årlig i perioden 2013–2015.
linje 139. domkirken, utbedring av fuktskader
Det er oppstått fuktskader i kirkens nordre tårn. Prosjektkost
nad kr 7,5 mill. foreslås bevilget i 2014. Ferdig stilles i 2014.
linje 140. domkirken, restaurering av vinduer
Vinduene i kirkeskipet er i dårlig stand. Restaurering av
vindu ene foreslås gjennomført i perioden 2014–2016.
Prosjekt kostnad kr 3 mill.
linje 141. hinna kirke, rehabilitering
Hinna kirke er under rehabilitering og planlegges ferdigstilt
primo 2013. Under arbeidets gang har det blitt avdekket
uforutsette skader som må utbedres. Dette gjelder lekkasjer
og tekniske anlegg. Tilleggsarbeidene er anslått til kr 2,65
mill. Totale prosjektkostnader beløper seg til kr 18 mill. for
sette kirken i forsvarlig stand.
linje 142. revheim kirke, rehabilitering
Prosjektet er noe forsinket i forhold til tidligere forut setninger.
Restbevilgning forslås med kr 2 mill. i 2013.
linje 143. vår frue kirke, delprosjekt 2
Formannskapet har i sak 158/12 vedtatt at prosjektkostnaden
økes med kr 0,8 mill. til kr 7,8 mill. for å få inkludert
sprinkleranlegg. Restbevilgning foreslås i 2013.
linje 144. hinna gravlund, drenering kistegravfelt
Prosjektkostnad kr 2,6 mill. Det siste gravfeltet som skal tas
i bruk på Hinna gravlund har ikke tilstrekkelig drenering.
Dette er ikke i samsvar med gravferdslovens forskrift om
fysisk utforming av gravlunder. Arbeidene foreslås uført
i 2013.
linje 145. tjensvoll gravlund,
nye urnefelt og kistegraver
Prosjektkostnad kr 12,8 mill. Tjensvoll gravlund er i ferd
med å gå tom for ledige urnegraver. I planperioden er
siktemålet å ferdigstille opparbeidelse av ca. 670 urnegraver
og ca. 200 kistegraver. Utbyggingen av urne­ og kistegraver
vil da være i samsvar med gravferdslovens bestemmelser.
På lengre sikt er behovet for både kiste­ og urnegraver
betydelig høyere. Det foreslås bevilget kr 2,8 mill. i 2013
og kr 10 mill. i 2014.
2.8.3 ForsLAg tiL FinAnsiering Av
investeringer i pLAnperioden 2013–2016
linje 146. overføring fra driften
Deler av driftsinntekter benyttes som egenfinansiering
av investe ringene, dette for å sikre handlefrihet i form av
be grenset gjeldsvekst også i kommende planperioder. For
2013 utgjør dette kr 59 mill.
linje 147. mva-refusjon investeringer
Etter en overgangsperiode på fem år, skal mva­refusjon
investeringer føres fullt ut i investeringsregnskapet fra og
med 2014. For 2013 utgjør dette kr 106 mill.
linje 148. avdrag fra lysemidler
Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter
gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet.
Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30
år, og er nedbetalt i 2038. Størrelsen på lånet fremgår av
egen tabell i dokumentet. Det budsjetteres med kr 43,6
mill. i årlige avdrag.

linje 149. tilskudd boliger (maks. 20 %)
Tilskudd fra Husbanken til å dekke utgifter til kjøp av
boliger er maksimalt 20 % av boligens verdi.
linje 150. tilskudd rehabilitering boliger (maks. 20 %)
Tilskudd fra Husbanken til å dekke utgifter til rehabilitering
av boliger er maksimalt 20 % av boligens verdi.
linje 151. salg av eiendommer (utbyggingsområder)
Det legges til grunn et samlet salg på kr 307,7 mill. i
planperioden. Herunder inngår tomter til kommunale
byggeprosjekter og selvbyggervirksomheten.
linje 152. salg øvrige eiendommer
Inntekter fra salg av andre eiendommer varierer mye fra
år til år. Det legges til grunn et samlet salg på kr 9 mill. i
planperioden.
linje 153. Ekstraordinære eiendomssalg
De ekstraordinære eiendomssalgene har sitt utgangspunkt
i bystyresak 0072/04 om salg av kommunale eiendommer
og bygninger. Gjenstående ekstraordinære salg er beregnet
til kr 127 mill. i planperioden. Det vil i perioden bli jobbet
med ytterligere ekstraordinært eiendomssalg.
linje 154. tilskudd til utstillingshall, forum
I følge inngått samarbeidsavtale skal Stavanger Forum
AS sin andel av finansieringen være kr 72 mill. ekskl. mva.
linje 155. oppstartstilskudd nye sykehjemsplasser
Det er lagt til grunn kr 1,12 mill. i oppstartstilskudd pr.
sykehjemsplass og kr 0,84 mill. pr. plass i omsorgsbolig/
bofelleskap. Dette i henhold til statsbudsjett for 2013. Det
budsjetteres med et statstilskudd på kr 123,2 mill. til det
nye sykehjemmet i Lervig i 2016.
linje 156. oppstartstilskudd nye omsorgsboliger
og bofellesskap
Rådmannen viser til kommentarene over vedrørende
syke hjems plasser. Det budsjetteres med statstilskudd til
5 bofelles skap/omsorgsboliger i perioden.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 157. statstilskudd dagsenter demente
sunde/Boganes sykehjem
Etableringstilskudd budsjetteres med kr 0,7 mill. i 2013,
tilsvarende beregnet kostnad. Eventuelt overskytende
statstilskudd går til aktivitetstilbud.
linje 158. spillemidler ordinære idrettsanlegg
Rådmannen legger til grunn ordinære spillemidler på totalt
kr 33,2 mill. i planperioden. Tidspunktet for når tilskuddene
kommer kan bli forskjøvet, avhengig av realisering av det
enkelte prosjektet.
linje 159. spillemidler nærmiljøanlegg
Rådmannen legger til grunn samlet tilskudd på kr 3,2 mill.
i planperioden
linje 160. spillemidler sørmarka arena
Det budsjetteres med et tilskudd på kr 2,3 mill. i 2013.
linje 161. Bruk av ubundne investeringsfond
I 2. tertialsak 2012 er det foreslått avsatt kr 6,9 mill. til
ubundne investeringsfond. Det foreslås at disse midlene
inngår som delfinansiering av investeringer i 2013.
linje 162. låneopptak
Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjen gitt
over, må lånefinansieres. Sum lån i 2013 blir kr 646,8
mill., mens sum lån i perioden 2013–2016 blir ca. kr 2,18
mrd. Dette betyr at ca. 53 % av de samlede investe ringsutgiftene
finansieres ved lån i planperioden, mens ca.
47 % egenfinansieres. Det vises til egen tabell som viser
utviklingen i lånegjelden i planperioden. Det er en overordnet
målsetting i Stavanger kommune at minst 50 % av
finansieringene skal egenfinansieres over tid. Dette oppnås
ikke helt i denne planperioden.
45

46
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2.9 rådmAnnens ForsLAg tiL endringer i driFt 2013–2016
2.9.1 driftstaBEll
Oppr. bud.
2012
2013 2014 2015 2016
1 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning 2 358 600 2 446 400 2 458 300 2 444 100 2 439 400
2 Inntektsutjevning ­732 100 ­890 600 ­912 800 ­935 300 ­958 400
3 Formue­/inntektsskatt 4 121 600 4 642 800 4 758 900 4 877 900 4 999 800
Sum frie inntekter 5 748 100 6 198 600 6 304 400 6 386 700 6 480 800
4 Eiendomsskatt (netto) 132 000 130 000 131 000 132 000 157 000
5 Momskompensasjon investeringer 121 000 133 000
6 Integreringstilskudd flyktninger 69 500 71 500 71 500 71 500 71 500
7 Lyse – disponering av frikraft 23 000 17 000 17 000 17 000 17 000
8 Kompensasjonsordninger fra Husbanken 40 500 34 500 38 600 42 900 45 000
9
Motpost avskrivinger inkl. renter restkapital, VAR
sektor
90 218 91 724 96 646 101 004 104 330
Sum sentrale inntekter 476 218 477 724 354 746 364 404 394 830
10 Netto kapitalutgifter 469 800 483 600 523 800 561 700 576 000
11 Ordinær lønnsreserve, 2013 71 000 71 000 71 000 71 000
12 Helårseffekt av lønnsoppgjøret 2012 113 786 256 100 256 100 256 100 256 100
13 Pensjon 135 000 152 000 152 000 152 000 152 000
14 Ordinær reservekonto og næring/ kulturfondet 8 900 8 900 8 900 8 900 8 900
15 Folkevalgte 43 005 44 500 44 500 44 500 44 500
16 Hovedtillitsvalgte 8 617 8 700 8 700 8 700 8 700
17 Kirkelig fellesråd 68 736 72 850 72 850 72 850 72 850
18 Tilskudd livssynssamfunn 9 500 9 800 9 800 9 800 9 800
19 Revisjon og kontrollutvalg 5 100 5 100 5 100 5 100 5 100
20 Valg 6 000 6 000
21 Felles kostnader 56 172 63 255 62 742 63 180 63 306
Sum sentrale utgifter 918 616 1 181 805 1 215 492 1 259 830 1 268 256
22 Renteinntekter – ansvarlig lån i Lyse ­59 000 ­45 000 ­52 000 ­58 000 ­60 000
23
Utbytte fra Lyse, samlet kr 375 mill i 2013, kr 400 mill. i
2014, kr 450 mill. i 2015 og kr 500 mill i 2016
­164 000 ­164 000 ­175 000 ­197 000 ­218 000
24 Momsinntekt som overføres til investering – 80 % i 2013 73 000 106 000
25 Egenkapital investeringer 135 020 59 000 89 000 118 000 259 000
Sum netto utgifter
Tilskudd regionale prosjekter:
903 636 1 137 805 1 077 492 1 122 830 1 249 256
26 Tilskudd Brannvesenet Sør­Rogaland IKS 88 278 96 530 96 530 96 530 96 530
27 Tilskudd Greater Stavanger 5 000 7 600 7 600 7 600 7 600
28 Tilskudd Nytt Konserthus (renter/avdrag) 33 800 33 400 33 700 34 400 34 600
29 Tilskudd Sørmarka Arena 11 300 13 300 17 000 13 900 12 500
30 Tilskudd Multihallen og Storhallen IKS 11 000 11 900 11 700 11 500 11 300
31 Tilskudd Bybane, planleggingsutgifter 10 500 9 800 16 700 20 000 20 000
32 Tilskudd Ryfast, planleggingsutgifter 35 000 35 000 35 000 35 000 20 000
33 Tilskudd til Kirkelig dialogsenter 400
34 Tilskudd Rogaland teater, planleggingsutgifter 1 000 1 000
Sum tilskudd regionale prosjekt 195 878 208 930 218 230 218 930 202 530
Beregnet netto driftsramme til avdelingene 5 124 804 5 329 589 5 363 424 5 409 344 5 423 844
Disponibelt utover 2012­nivå
Driftskonsekvenser av investeringer
Oppvekst og Levekår
204 785 238 620 284 540 299 040
35 Bergåstjern sykehjem, drift av 76 plasser 20 650 20 650 20 650 20 650
36 Lervig sykehjem
Haugåsveien 26/28, 15 leiligheter, psykisk helse, 8
3 000 11 000
37 leiligheter i bofellesskap og 7 satellitt­leiligheter, ferdig
okt 2015
2 600 7 800
38
Søra Bråde bofellesskap, 2 bofelleskap med 8 plasser i
hver, ferdig feb 2014
22 500 22 500 22 500

Oppr. bud.
2012
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2013 2014 2015 2016
39
Husabøryggen sør, 3 bofellesskap med 8 plasser i hver,
brukere med reduserte kognitive funksjoner+psykiatri,
ferdig feb 2013
24 700 24 700 24 700 24 700
40
Krosshaugveien, 8 stk 2­roms leiligheter, autister, ferdig
juni 2015
12 200 18 200
41
Tastarustå bofellesskap 2x8 plasser for brukere med
reduserte kognitive funksjoner. Ferdig 1.7.2013
13 200 22 500 22 500 22 500
42
Verksgt/Normannsgt, bolig for rusmisbrukere,
heldøgnsbemmanning, oppstart aug 2012
500 1 000 1 000 1 000
43
Kulturskolen, økte renholds og vedlikeholdsutgifter
pga nye lokaler
1 000 1 000 1 000 1 000
44
Omstillingskostnader/omgjøring av Teinå til barnetrinn
og Tastarustå til ungdomstrinn
500
45 Jåttå barnehage, 8 avdelinger og smågruppe 12 300 12 300 12 300 12 300
46 Emmaus barnehage, drift fra august 2014 1 800 3 000 3 000
47 Leirvig Brygge, privat barnehage, oppstart april 2013 12 000 16 000 16 000 16 000
48 Ulempekompensasjon ved nybygg og rehabilitering
Kirkelige formål
1 160 720 2 170 1 000
49
Tjensvoll gravlund, utbygging av driftsbygning drift og
vedlikehold
120 240 240
50 Hundvåg gravlund arealutvidelse 190 190
51 Krematoriet
Bymiljø og utbygging
Park og vei
70 70 70 70
52 Framkommelighet 360 860 1 240 1 640
53 Trafikksikkerhet og miljø 300 600 880 1 180
54
Etterslep vedlikehold park, friområder og
aktivitetsanlegg
200 400 600 800
55 Økte driftsutgifter, Botanisk hage 500 500 500 500
56 Nye anlegg 1 000 1 200 1 800 2 400
57
Drift og vedlikehold av plasser, veier og torg ved nytt
Konserthus
Idrett
1 500 2 000 2 200 2 400
58 Kvernevik svømmehall, drift fra august 2014 1 770 4 250 4 250
59 Hundvåg svømmehall, drift fra desember 2013
Stavanger eiendom
360 4 250 4 250 4 250
60 Økte vedlikeholds­ og renholdsutgifter til nye bygg 8 270 23 150 31 400 39 620
61 Økte energiutgifter nye bygg 1 000 2 690 3 800 5 000
Sum netto driftskonsekvenser av investeringer
Standard­ og volum:
99 070 161 280 195 040 224 190
62 LØP – drift, systemansvar og effektivisering 600 ­2 460 ­2 460 ­2 460
63 Økt produktivitet/effektivitet ­20 000 ­20 000 ­20 000
64 Økning, eksterne husleiekontrakter 4 500 4 500 4 500 4 500
65 Driftssentral – energireduksjon ­2 500 ­2 500 ­3 000 ­3 000
66 Reduksjon i strømpriser, avtale ­9 000 ­9 000 ­9 000 ­9 000
67 Tilskudd lag og organisasjoner 3 250 1 750 1 500 1 500
68 Utredning og analyse 4 150 3 250 2 550 2 550
69 Tekniske budsjettjusteringer ­13 450 ­17 450 ­17 450 ­17 450
70 Rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd 8 670 8 670 8 670 8 670
71 Vedlikehold til kirkelige formål 200 200 200 200
72 Ekstern evaluering av organisatorisk plassering av K46 250
73 Videre implementering av Kvelloprosjektet 700 700 700 700
74 Bostøttepensjonister, tilpasning til etterspørsel ­1 000 ­1 000 ­1 000 ­1 000
75
Økt innslagspunkt, refusjonsordning ressurskrevende
tjenester
4 000 4 000 4 000 4 000
76 Prisjustering, samhandlingsreformen 4 000 4 000 4 000 4 000
77 Fagsystemer, RFID, Cosdoc 2 000 2 000 2 000 2 000
78 Økt beredskap 1 000 1 000 1 000 1 000
47

48
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Oppr. bud.
2012
2013 2014 2015 2016
79 Velferds­ og seniortiltak 2 500 2 500 2 500 2 500
80 Medarbeiderundersøkelsen 400 400 400 400
81 Servicetorget 600
82 Fremtidens byer – klimaprosjektet 700 700 700 700
83 Øke antall lærlinger, måltall 180 1 400 1 400 1 400 1 400
84 Lederutvikling 1 000
85 Digitalisering, arkivet 4 100 3 100 3 100 3 100
86 Kommuneadvokat – økt driftsramme 1 000 1 000 1 000 1 000
87 Prosjekt «papirløse møter» ­100 ­200 ­200 ­200
88 Ungdommens bystyre 50 50 50 50
89 Serverrom og lisenser e­post 3 100 750 1 450 1 450
90 Styrking av arbeidsgiverkontroll, kemner 200 200 200 200
SUM KOMMUNE FELLES 21 320 ­11 440 ­13 190 ­13 190
OPPVEKST OG LEVEKÅR
Samfunnsmedisin
91 Økt tilskudd fastleger som følge av befolkningsvekst 1 000 1 000 1 000 1 000
92 Kvalitetsutvikling av fastlegetjenesten 2 000 2 000 2 000 2 000
Stavanger legevakt
93 Økt driftramme 3 000 3 000 3 000 3 000
Alders­ og sykehjem
94 Husleieavtale, private sykehjem 300 600 900 1 200
95 Boganes sykehjem, driftsavtale 680 860 1 040 1 220
96
Sunde og Boganes sykehjem, etablere 20
dagsenterplass for demente
1 500 3 000 3 000 3 000
97 Økte inntekter – egenbetaling
Hjemmebaserte tjenester
­3 000 ­3 000 ­3 000 ­3 000
98 Økte inntekter – egenbetaling
Helse og sosialkontor
­800 ­800 ­800 ­800
99 Tilpasse driftsrammen, underliggende omstillingsbehov
Dagsenter og avlastning
25 000 25 000 25 000 25 000
100
Dagsenter for personer med reduserte kognitive
funksjoner, 6 plasser
Rehabiliteringseksjonen
2 000 3 000 3 000 3 000
101 Søndagsåpent LARiS
Krisesenteret
200 200 200 200
102 Økt tilskudd
Barnehage
370 370 370 370
103 Økt pedagogtetthet 3 500 7 000 7 000 7 000
104 Volum og kvalitetsøkning 12 000 12 000 12 000 12 000
105 Likebehandling av private og kommunale barnehager 5 700 7 800 7 800 7 800
106 Volumvekst barn med spesielle behov 12 000 12 000 12 000 12 000
107 Nasjonal styrerutdanning og veiledning
PPT
500 500 500 500
108
Styrking av arbeid med barn av arbeidsinnvandring og
barn med særlige behov
Skole og SFO
750 750 750 750
109 Valgfag ungdomstrinn 3 300 5 100 5 100 5 100
110 Økt lærertetthet ungdomstrinnet 4 400 5 200 5 200 5 200
111 Tilskudd til økt lærertetthet ungdomstrinnet ­4 400 ­5 200 ­5 200 ­5 200
112 Elevtallsvekst grunnskole 2 000 2 000 2 000 2 000
113 SFO, økt foreldrebetaling ­5 300 ­7 500 ­7 500 ­7 500
114
Utvikling i antall elever med spesielle behov, skole og
SFO
13 500 13 500 13 500 13 500
115
Newtonrom (samarbeidprosjekt med Statoil +
Oljemuseet)
700 700 700 700
116 Lenden skole, avslutte leieforhold ­1 500 ­1 500

Johannes Læringssenter
Oppr. bud.
2012
2. ØkonomiskE prioritEringEr
2013 2014 2015 2016
117 Kompetanseheving barnehage 120 120 60 60
118 Introduksjonsstønad 3 000 3 000 3 000 3 000
Kulturskolen
119 Oppfølging plan for kulturskolen 500 1 000 1 500 2 000
120 Kulturskoletilbud 1.­4. trinn i SFO/skole 1 550 1 550 1 550 1 550
121 Kontingentøkning ­500 ­500 ­500 ­500
122 Økte driftsutgifter som følge av nybygget 750 750 750 750
Barnevern
123 Ettervern, ungdom og enslige mindreårige flyktninger 1 800 1 800 1 800 1 800
124 Enslige mindreårige, saksbehandlerressurs 600 600 600 600
125 Refusjonsordning enslige mindreårige ­600 ­600 ­600 ­600
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
126 Økt helsesøsterressurser 3 000 3 000 3 000 3 000
127 Skolelegetjenesten 1 000 1 000 1 000 1 000
Ungdom og fritid
128 Ungdomsundersøkelse 2013 700
129 Sikre driften av Bakgården, tiltak for psykisk syke unge 500 500 500 500
130 Redusert bemanning , vedtatt i HØP 2011­2014 ­500 ­500 ­500 ­500
SUM OPPVEKST OG LEVEKÅR 92 820 100 800 100 220 101 200
KULTUR OG BYUTVIKLING
131 Kulturinstitusjoner, kommunal delfinansiering 3 300 3 300 3 300 3 300
132 Økt tilskudd Sølvberget KF 1 400 1 400 1 400 1 400
133 Programvare og ajourhold grunnkart 700 700 700 700
134 Økte gebyrsatser, geodata og plan ­1 500 ­1 500 ­1 500 ­1 500
135 Omtaksering eiendomsskatt 12 000
136 Utviklingsmidler Nytt konserthus ­2 000 ­2 000 ­8 000 ­12 000
137 Momskompensasjon Nytt konserthus 2 000 2 000 8 000 12 000
SUM KULTUR OG BYUTVIKLING 3 900 3 900 15 900 3 900
BYMILJØ OG UTBYGGING
Miljø
138 Miljøsøndag 300 300 300 300
139 Økoløft, miljøformidling, arrangement 345 400 400 400
140 Mobilisering til økt sykkelbruk 300 300 300 300
141 Hindre forurensing havn 500
142 Andre miljøtiltak ­200 ­200 ­200 ­200
Park og vei
143 Biologisk mangfold 250 500 750 1 000
144 Ny drifts­ og vedlikeholdsavtale med Lyse 1 300 1 400 1 500 1 600
145 Økt satsing på sykkel 1 500 3 000 3 000 3 000
146 Økt tilskudd friluftsrådene, jmfr FSK sak 72/12 700 800 900 1 000
147 Økt tilskudd Invivo 100 120 140 160
148 Økt tilskudd Rogaland Arboret 100 120 140 160
149 STAS, videreføre 2012­nivå 420 420 420 420
Idrett
150 Husleie Siddishallen 1 500 2 500 2 500 2 500
151 Ishall Stavanger forum 350 350
152 Tilskudd Stavanger Ishall, bortfall leieinntekter 1 530 1 530
153 Bortfall av leieinntekter ONS 1 060 1 060
Stavanger eiendom
154 Økt vedlikeholdsbudsjett 5 000 5 000 5 000 5 000
155 Økte husleieinntekter ­23 300 ­26 500 ­27 440 ­28 620
156 Leietap 2 400 2 400 2 400 2 400
157 Forsikring, redusert premie ­2 500 ­2 500 ­2 500 ­2 500
158 Leieinntekter fra SF kino Stavanger ­3 980 ­3 980 ­3 980 ­3 980
SUM BYMILJØ OG UTBYGGING ­12 325 ­15 920 ­13 430 ­17 060
49

50
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Vannverket
Oppr. bud.
2012
2013 2014 2015 2016
159 Vannkjøp fra IVAR – fastledd ­4 562 ­2 767 266 3 793
160 Vannkjøp fra IVAR – mengdevariabel ­3 045 ­549 3 565 8 176
161 Overtagelse av stikkledninger 1 063 1 063 1 063 1 063
162 Bemanningsstyrking ihh til ny hovedplan 350 700 1 050 1 400
163 Avskrivninger inkl. renter på restkapital 1 310 2 210 3 260 4 248
164 Renter på restkapital ­319 189 685 1 180
165 Bruk /avsetning til selvkostfond 5 203 7 000 12 084 12 084
166 Gebyrøkning ­7 846 ­21 973 ­31 944
Avløpsverket
167 Avløp til IVAR – fastledd ­551 2 383 4 054 5 243
168 Avløp til IVAR – mengdevariabel 13 985 19 115 21 965 22 690
169 Overtagelse av stikkledninger 4 200 4 200 4 200 4 200
170 Bemanningsstyrking ihh til ny hovedplan 350 700 1 050 1 400
171 Avskrivninger inkl. renter på restkapital 2 228 3 856 5 448 7 071
172 Renter på restkapital ­1 497 ­397 523 433
173
Inndekking av fremførbart underskudd/avsetning til
selvkostfond
22 492 7 827 7 827 7 827
174 Gebyrøkning
Renovasjon
­41 207 ­37 684 ­45 067 ­48 864
175 Økt leveringsgebyr og ­mengde til IVAR ­3 800 ­1 600 500 2 650
176 Volumøkning Renovasjonen IKS og RenoNorden 4 453 5 953 7 553 9 253
177 Kalkulerte finanskostnader ­216 570 870 1 180
178 Generell prisstigning innkjøp varer og tjenester 7 605 9 405 11 305 13 305
179 Generell gebyrøkning ­8 042 ­14 328 ­20 228 ­26 388
Sum endringer på sektorene 105 715 77 340 89 500 74 850
Sum netto driftskonsekvenser og endringer 204 785 238 620 284 540 299 040
BUDSJETTBALANSE 0 0 0 0
2.9.2 mErknadEr drift
linje 1, 2, og 3: innbyggertilskudd, inntektsutjevning og
formues-/inntektsskatt.
Det vises til innledende kommentarer i avsnitt 2.1. Det
bud sjet teres med sum frie inntekter for 2013 på kr 6198,6 mill.
linje 4: Eiendomsskatt
Det vises til innledende kommentarer i avsnitt 2.2.3. Eiendoms
skatt foreslås uendret i 2013 og forventet resultat fra
2012 på kr 130 mill. videreføres. Det legges opp til årlig
volumøkning på kr 1 mill. i 2014 og 2015 samt netto økning
med kr 24 mill. fra 2016 som følge av planlagt omtaksering.
linje 5: momskompensasjon investeringer
Det budsjetteres med kr 133 mill. for momskompensasjon fra
investeringer i 2013. Det vises til innledende kommentarer
i avsnitt 2.2.4.
linje 6: integreringstilskudd flyktninger
Det budsjetteres med kr 71,5 mill. i integreringstilskudd for
flyktninger inkl. tilskudd til enslige mindreårige flyktninger.
Tilskuddet er budsjettert iht. nye satser og på bakgrunn
av formannskapets vedtak om bosetting i 2013.
Formannskapet har vedtatt at Stavanger kommune vil
bosette og integrere 115 flyktninger, inkludert 20 enslige
mindre årige, i 2013. Integreringstilskuddet er avhengig av
faktisk antall flyktninger som mottas i planperioden samt
hvilke typer flyktninger kommunen bosetter. I tillegg til det
avtalte antall bosettinger kommer familiegjenforeninger
som varierer sterkt fra år til år. Integreringstilskuddet vil
bli korrigert ved flyttinger. Det vil være noe usikkerhet
om inte gre rings tilskuddets størrelse, da dette har direkte
sammen heng med antall bosatte flyktninger i de 5 første
bosettingsårene til den enkelte.
linje 7: lyse – disponering av frikraft
Stavanger kommune har en avtale med Lyse om disponering
av frikraft. Fra 2008 har kommunen inngått en ny avtale
som følge av endringer i regnskapsføring hos Lyse. Avtalen
medfører at kommunen får et finansielt oppgjør for frikraft
antatt solgt til et gitt tidspunkt. Lyse utbetaler antatt
salgspris og inntektene som kommunen mottar avhenger
av strømpris. I tillegg til Stavanger kommune har også
Sandnes, Klepp og Time kommune tilsvarende avtaler
om frikraft med Lyse. For 2013 budsjetteres det med kr
17 mill. i inntekt fra frikraft basert på en videreføring av
priser i 2012.

linje 8: kompensasjonsordninger fra husbanken
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i for bindelse
med Eldre- og psykiatriplanen og Reform- 97
(6­årsreformen), samt tilskudd til å dekke renter i forbindelse
med rehabilitering av skole­ og kirkebygg. Lånesaldo til
inve ste ringsutgifter til disse formålene er beregnet og vist i
tabell om låneopptak og utvikling i lånegjeld i avsnitt 2.6.2.
Kom pen sa sjonsinntekter beregnes til kr 34,5 mill. i 2013.
linje 9: motpost avskrivninger inkl. renter restkapital,
var sektor
Motpost avskrivinger og rente på restkapital på investeringer
i VAR­sektoren, er beregnet til kr 91,7 mill. i 2013.
Renteutgifter (1000 kr)
Låneopptak eks.
formidl.lån
linje 11 og 12: ordinær lønnsreserve 2013 og
helårseffekt av lønnsoppgjøret 2012
Ved beregning av lønnsoppgjøret for 2013 er det lagt
til grunn en lønnsvekst på 4 % med 2,8 % overheng.
Oppgjøret er beregnet med virkning fra mai og utgjør
kr 71 mill.
Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for hel årseffekt
av lønnsoppgjøret for 2012. Dette utgjør kr 258,7
mill. Rådmannen har videre innarbeidet en reduk sjon på
kr 8,7 mill. som skyldes tekniske endringer i bok føringspraksis
i forhold til refusjoner fra NAV. Råd man nen fore slår
videre å øke lønnsreserven med kr 6,1 mill. for å dekke økte
kostnader som følge av at KS har inn gått en ny arbeidsavtale
for undervisningspersonale. I den nye avtalen har
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Kostnadene belastes VAR­sektoren og inngår i gebyrgrunnlaget.
linje 10: netto kapitalutgifter
Det budsjetteres med netto kapitalutgifter på kr 483,6
mill. i 2013 og et forventet rentenivå i gjennomsnittet
på 3,1 % i 2013. Det vises til innledende kommentarer i
avsnitt 2.3.2. Netto kapitalutgifter utgjør rente og avdragsutgifter
fratrukket rente bankinnskudd og avkast ning
finans forvaltning og rentebytteavtaler.
Beregnede renter
2013 2014 2015 2016
Renteutg. på lån tom. 2012 110 904 125 685 139 663 141 349
+ renteutg. lån 2013 646 800 19 404 22 974 24 992 26 752
+ renteutg. lån 2014 732 510 20 510 23 206 25 609
+ renteutg. lån 2015 547 800 19 173 21 036
+ renteutg. lån 2016 256 550 11 545
Sum renteutgifter 130 308 169 169 207 034 226 290
­ Beregnende renteinntekter bankinnskudd inkl. avkastning
finansforvaltning og rentebytteavtaler
­5 415 ­33 372 ­55 246 ­70 464
Netto renteutgifter 124 893 135 797 151 789 155 826
Avdragsutgifter (1000 kr)
Låneopptak eks.
formidl.lån
Beregnede avdrag
2013 2014 2015 2016
Avdrag på lån t.om. 2012 332 829 332 829 332 829 332 829
+ Avdrag lån 2013 646 800 25 872 25 872 25 872 25 872
+ Avdrag lån 2014 732 510 29 300 29 300 29 300
+ Avdrag lån 2015 547 800 21 912 21 912
+ Avdrag lån 2016 256 550 10 262
Sum avdrag ordinære lån 358 701 388 001 409 913 420 175
Sum netto renteutgifter + avdrag 483 594 523 799 561 702 576 001
tids ressurspotten til lærere med en byrde full arbeidssituasjon
økt fra 1,5 klokketimer til 2 klokke timer pr elev.
For Stavanger kommune betyr dette økte kost nader på
kr 6,1 mill. pr år. Totalt utgjør dette kr 256,1 mill. i 2013.
linje 13: pensjon
For 2013 budsjetteres det med til sammen kr 152 mill. i regulerings
premie, økt pensjonssats, premieavvik, amortisering
av premie avvik og avtalefestet pensjon. Anslag for regulerings
premien for Kirkevergen og Sølvberget er inkludert
i disse tallene.
Økninger i de samlede pensjonsinnbetalingene og pen sjonskostnader
fra 2012 til 2013 (inkl. reguleringspremie, premieavvik
og amortisering) skyldes følgende:
51

52
2. ØkonomiskE prioritEringEr
• Den løpende premieinnbetalingen viser en svak
økning fra 2012 til 2013. Det er ingen endring i
grunnlagsrenten for samme periode.
• Reguleringspremien er budsjettert lavere for 2013
enn for 2012, som følge av forventninger om lavere
lønnsvekst i 2013.
• KLP forventer en vesentlig lavere tilbakeføring av
overskudd i beregningene for 2013.
For beregning av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelser
legges ulike økonomiske og demografiske forutsetninger til
grunn. Forholdstallet fra KRD er en av disse forutsetningene.
Hver høst sender KRD ut et rundskriv som angir forholdstallet
mellom diskonteringsrenten og lønnsveksten
som forsikringsselskapene skal legge til grunn for sine
beregninger. I hovedsak er det dette forholdstallet som avgjør
nivået på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelsene.
Et lavere forholdstall gir høyere pensjonskostnad og
pensjonsforpliktelser enn et høyere forholdstall.
Forholdstallet i 2012 var fastsatt til 1,30 mens det i 2013 er
fastsatt til 1,10 som er en nedgang på 0,2. Dette medfører
en strengere måling av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse
i 2013 enn i 2012, og utgjør den viktigste
årsaken til den totale kostnadsøkningen fra 2012 til 2013.
Rådmannen vil presisere at utgiftene til reguleringspremie
avhenger av blant annet framtidige lønnsoppgjør og utvikling
i folketrygdens grunnbeløp. Det knytter seg derfor
usik ker het rundt anslaget.
De beregnende pensjonskostnader som kommunene fører
i sine regnskaper har i mange år gjennomgående vært
lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale
til sine pensjonsleverandører. De årlige avvikene har nå
bygget seg opp til et akkumulert premieavvik som for
Stavanger kommune utgjør kr 271,5 mill. per 31.12.2011.
Dette er utgifter som kommunen må dekke inn over
driftsbudsjettene de neste 10 årene.
Det betyr at en stor andel av realvekst i de frie inntektene
i årene framover vil gå til å dekke pensjon.
linje 14: ordinær reservekonto og næring/kulturfondet
Rådmannen foreslår å avsette kr 8,9 mill. fordelt på ordinær
reservekonto kr 7,9 mill. og kr 1 mill. til videreføring av
næring/kulturfondet.
linje 15: folkevalgte
Budsjettet dekker lønnsutgifter til folkevalgte, partistøtte,
møte­ og reiseutgifter, arrangementer og representasjon
samt diverse andre driftsutgifter.
Det budsjetteres med kr 44,5 mill. i 2013 og videre i planperioden.
Opprinnelig vedtatt budsjett 2012 videreføres
og justeres opp med kr 1,5 mill. som følge av økte utgifter
til avvikling av politiske møter, blant annet økt antall
by styre møter fra 7 til 10.
I tertialrapportering per 31.08.12 har rådmannen foreslått
å justere opp budsjettet med kr 3,2 mill. for å dekke
ekstraordinære utgifter i forbindelse med åpning av
Konsert hus, ONS, folkevalgteopplæring og studieturer
for kommunal styrene i 2012. Denne endringen videreføres
ikke til 2013.
linje 16: hovedtillitsvalgte
Det budsjetteres med kr 8,7 mill. i 2013 for utgifter knyttet
til hovedtillitsvalgte. Dette er videreføring av nivået fra
2012.
linje 17,49,50,51 og 71: kirkelig fellesråd
Rammen til Kirkelig fellesråd videreføres fra 2012 og justeres
for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2012. Dette utgjør kr
72,85 mill. i 2013. I tillegg foreslås bevilget kr 0,2 mill. (linje
71) til økt vedlikehold samt netto driftskonsekvenser av
investeringer, kr 0,07 mill. (linje 51).
linje 18: tilskudd livssynssamfunn
Tilskudd til livssynssamfunn budsjetteres med kr 9,8 mill.
i 2013. Tilskuddet er basert på bevilgninger til kirkelige
formål i 2013 samt erfaringstall fra medlemsregistre til
andre livssynssamfunn.
linje 19: revisjon og kontrollutvalg
Utgiftene til revisjon og kontrollutvalg budsjetteres med kr
5,1 mill. pr. år i planperioden. Dette er i henhold til deres
forslag og dekker utgifter til ordinær forvaltningsrevisjon
samt drift av kontrollutvalgets sekretariat.
linje 20: valg
Det budsjetteres med kr 6 mill. for å dekke utgifter til
av vik ling av valg.
linje 21: felleskostnader
Budsjettet fra 2012 videreføres og justeres for tekniske
budsjett korrigeringer knyttet til vedtatte innsparingstiltak,
stillingsstopp administrasjonen på minus kr 5 mill. og
kommunikasjonstiltak på minus kr 1 mill. Se linje 69. I tillegg
er budsjett for 2013 styrket med kr 1 mill. som følge av økte
forsikrings utgifter. Til sammen budsjetteres det med kr 63,3
mill. Budsjettet dekker utgifter knyttet til enkelte tilskudd
til lag og organisasjoner, konsulenthonorar, godtgjørelser,
velferdstiltak, forsikringer, og ande sentrale utgifter.
linje 22 og 23: overføringer fra lyse
Det vises til innledende kommentarer i avsnitt 2.2.1. Renter
og utbytte fra Lyse i 2013 er beregnet til kr 209 mill.
linje 24 og 25: Egenkapital investeringer
Det vises til innledende kommentarer om utvikling i netto
driftsresultat. Kr 165 mill. overføres som egenfinansiering
av investeringer fordelt mellom 80 % mva.­inntekter fra
investeringer (kr 106 mill. i 2013) samt ordinær overføring
fra drift til investering (kr 59 mill.).
linje 26: tilskudd Brannvesenet sør-rogaland iks
Rådmannen foreslår å bevilge kr. 96,5 mill. i tilskudd til
Brann vesenet Sør­Rogaland IKS i 2013. Foreslått tilskudd
utgjør en økning på kr. 8,253 mill. (9,3 %) fra 2012. Øk ning en

i tilskuddet gjør det mulig for selskapet å ivareta en til ­
freds stil lende beredskap. Foreslått tilskudd gir rom for å
dekke pris stigning, økte lønnskostnader samt nye drifts­ og
investe ringstiltak, herunder ny IKT­stilling og mann skapsbil
behandlet i tertialrapporten pr. 31.08.12.
I økonomiplanen vedtatt av styret for IKS’et legges det til
grunn en økning i tilskuddet fra eierkommunene på ca.
kr 28 mill. i 2013. Økningen i tilskuddet og økte eksterne
inntekter (kr 1 mill.) fordeles mellom prisstigning og økte
lønnskostnader (kr 13,6 mill.), nye driftstiltak (kr 10,4 mill.)
og økt investeringsnivå (kr 5 mill.).
linje 27: tilskudd til greater stavanger
Stavanger bystyre vedtok i juni 2011 å inngå ny partnerskapsavtale
med Greater Stavanger AS for perioden 2012–
2015. Selskapets virksomhet finansieres gjennom medlemskontingenten
og konsernbidrag fra Forus Næringspark
AS. Stavanger kommune skal betale kr 30 per innbygger
i perioden 2012–2015 under forutsetning av at det ytes
konsernbidrag i henhold til styrets vedtak. I ettertid
ble det kjent at Forus Næringspark AS ikke kan dekke
eierkommunenes forpliktelser etter partnerskapsavtalen
som konsernbidrag, siden dette forutsetter endringer av
vedtektene. Som følge av dette ble tilskuddet til Greater
Stavanger oppjustert til kr 7,6 mill. i bystyret i forbindelse
med tertialrapportering per 30.04.2012. Rådmannen
foreslår å videreføre dette nivået til 2013.
linje 28: tilskudd til nytt konserthus iks
Kommunen yter tilskudd til dekning av kapitalutgifter
på lån på til sammen kr 500 mill. Det budsjetteres med
kr 33,4 mill. i 2013 for dette formålet basert på vilkårene
i låneopptak.
linje 29: tilskudd til sørmarka flerbrukshall iks
(sørmarka arena)
Stavanger kommune dekker 64,02 % av kapital­ og driftsutgiftene
for Sørmarka flerbrukshall IKS (Sørmarka Arena).
Foreslått tilskudd for 2013 utgjør kr 13,3 mill., hvorav kr
10,4 mill. dekker kapitalkostnader og kr 2,9 mill. dekker
driftsutgifter. Det foreslåtte tilskuddet bygger på selskapets
øko nomiplan som er vedtatt av representantskapet.
Økonomiplan 2013–2016 er justert for erfaringstall fra de
to årene Sørmarka Arena har vært i drift.
linje 30: tilskudd til multihallen og storhallen iks
Stavanger kommune dekker 62,4 % av kapital­ og driftsutgiftene
for Multihallen og Storhallen IKS. Foreslått
til skudd til selskapet i 2013 for begge hallene (Sandneshallen
og Randaberg Arena) utgjør totalt kr 11,9 mill.
Sandneshallen
Foreslått tilskudd til Sandneshallen utgjør kr 5,2 mill.,
hvorav kr 3,5 mill. dekker kapitalkostnader og kr 1,7 mill.
dekker driftsutgifter. Det foreslåtte tilskuddet bygger på
selskapets økonomiplan vedtatt av representantskapet,
som igjen er justert for erfaringstall fra det første året
Sandneshallen har vært i drift.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Randaberg Arena
Stavanger kommune dekker 62,4 % av kapital­ og driftsutgiftene
for Randaberg Arena. Foreslått tilskudd for
2013 utgjør kr 6,7 mill., hvorav kr 4,6 mill. dekker kapitalkostnader
og kr 2,1 mill. dekker driftsutgifter. Det foreslåtte
til skud det bygger på selskapets økonomiplan vedtatt av
repre sen tantskapet, som igjen er justert for erfaringstall
fra det første halvåret anlegget har vært i drift.
linje 31: tilskudd til Bybane, planleggingsutgifter
Ny bybane på Nord­Jæren planlegges i samarbeid med
Rogaland fylkeskommune og kommunene Sandnes og Sola.
Det er gjennomført et omfattende arbeid i forbindelse
med bl.a. konseptvalgutredning transportsystem på
Jæren. Rådmannen foreslår at det bevilges kr 9,8 mill. som
Stavanger kommunes andel i 2013. De årlige planleggingskostnadene
vil øke i årene 2014–2016. Det foreslås at
Stavanger kommunes andel settes til kr 16,7 mill. i 2014, kr
20 mill. i 2015 og kr 20 mill. i 2016. Budsjettet er satt opp
i samarbeid med prosjektledelsen for bybanen.
linje 32: tilskudd til ryfast, planleggingsutgifter
Stavanger kommunes investeringstilskudd til Ryfast videreføres
i samsvar med Handlings- og økonomiplan 2012–2015.
Dette innebærer et tilskudd på kr 35 mill. i 2013, 2014 og
2015 og kr 20 mill. i 2016.
linje 33: tilskudd til kirkelig dialogsenter
Stavanger formannskap vedtok den 19.04.12 å bevilge kr
0,25 mill. til opprettelse av kirkelig dialogsenter i Stavanger,
og at eventuell videreføring av økonomisk støtte til
prosjektet i 2013/2014 ville bli vurdert ved behandlingen
av Handlings- og økonomiplan 2013–2016.
Kirkelig dialogsenter har i brev av 24.8.2012 søkt om støtte
fra Stavanger kommune på kr 0,4 mill. årlig i 2013 og 2014.
Dette tilsvarer ca. kr 3 pr. innbygger. Øvrige roga landskommuner
er anmodet om økonomisk støtte på kr 1,60 pr.
innbygger. Rådmannen foreslår at søknaden imøte kommes
for 2013, men vil avvente eventuell videre føring av tilskudd
til Handlings- og økonomiplan 2014–2017.
linje 34: tilskudd til rogaland teater
Formannskapet vedtok i sak nr. 26/11 å bidra med kr 1 mill.
årlig i perioden 2011–2013 til utarbeidelse av et for prosjekt
for nytt teaterbygg i Stavanger. Tilskuddet gis ved for skottering/omdisponering
av bevilgningen til ny rømnings vei
ved teateret. Det er en forutsetning for bevilg ningen at
Rogaland fylkeskommune i samme periode bidrar med kr
0,5 mill. årlig til dette formålet.
linje 35: Bergåstjern sykehjem, drift av 76 plasser
Ombyggingen av Bergåstjern sykehjem ble ferdigstilt og vil
være i full drift høsten 2012, med totalt 76 plasser. Hel årseffekten
av å drifte de nye plassene krever en økning av
rammene med kr 20,7 mill.
linje 36: lervig sykehjem
Lervig sykehjem ferdigstilles i 2015/2016. Det er beregnet
kr 3 mill. til oppstart i 2015 og kr 11 mill i 2016. Plan forut­
53

54
2. ØkonomiskE prioritEringEr
setningen legger til grunn omdisponering av midlene som
i dag disponeres av Vålandstunet og Mosheim sykehjem,
samt St. Petri aldershjem. Rådmannen vil ved senere rullering
av handlings­ og økonomiplanen vurdere de omtalte
driftskonsekvenser av Lervig sykehjem og de nevnte bygg
som skal bygges om til andre tjenesteformål.
linje 37: haugåsveien 26-28, bofelleskap
og satelittleiligheter
Planlagt oppstart av åtte plasser i bofellesskap og sju plasser
i satellittleiligheter for brukere med psykiske lidelser,
oktober 2015. Det foreslås budsjettert med kr 2,6 mill. i
2015 og kr 7,8 mill. i helårseffekt i 2016 til lønn og drift.
linje 38: søra Bråde bofellesskap
Planlagt oppstart av to bofellesskap med åtte plasser i
hver for brukere med reduserte kognitive funksjoner,
februar 2014. Det foreslås budsjettert med kr 22,5 mill. i
helårseffekt fra og med 2014 til lønn og drift.
linje 39: husabøryggen sør, bofellesskap
Planlagt oppstart av to bofellesskap med åtte plasser i
hver for brukere med reduserte kognitive funksjoner,
og ett for brukere med psykiske lidelser, februar 2013.
Bofellesskapene vil samlet ha en budsjettramme på kr 28,5
mill., hvorav kr 3,8 mill. ble bevilget i 2012. Det foreslås
budsjettert med resterende sum, kr 24,7 mill. til lønn og
drift fra og med 2013.
linje 40: krosshaugveien, bofellesskap
Planlagt oppstart av åtte to­roms leiligheter for brukere
med autisme, juni 2015. Det foreslås budsjettert med kr
12,2 mill. i 2015 og kr 18,2 mill. i helårseffekt fra og med
2016 til lønn og drift.
linje 41: tastarustå, bofellesskap
Planlagt oppstart av to bofellesskap med åtte plasser i
hver for brukere med reduserte kognitive funksjoner, juli
2013. Det foreslås budsjettert med kr 13,2 mill. i 2013 og kr
22,5 mill. i helårseffekt fra og med 2014 til lønn og drift.
linje 42: verksgt/normannsgt, bolig for rusmisbrukere
Boligen for 10 rusmisbrukere åpnet i august 2012. Boligen er
heldøgns bemannet og helårseffekten av driften krever en
økning i de økonomiske rammene på kr 0,5 mill. Rådmannen
foreslår derfor en økning på 0,5 mill.
linje 43: kulturskolen, økte renholds- og vedlikeholdsutgifter
i nye lokaler
Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen til kulturskolen
med kr 1,0 mill. Nye og større lokaler krever mer renhold
og et godt vedlikehold.
linje 44: omstillingskostnader/omgjøring av teinå til
barnetrinn og tastarustå til ungdomstrinn
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,5 mill. i 2014 til
om stil lingskostnader ved omgjøring av Teinå skole til barnetrinn
og Tastarustå skole til ungdomstrinn.
linje 45: jåttå barnehage
Barnehagen startet opp med åtte avdelinger og en
små gruppe august 2012. Driftskonsekvensene inkludert
foreldre betalingen er kr 12,3 mill. helårsvirkning 2013.
linje 46: Emmaus barnehage
Permanent utbygging av barnehagen med oppstart av
60 plasser i august 2014. Driftskonsekvensene inkludert
foreldrebetaling utgjør kr 1,8 mill. i 2014 og kr 3 mill. i 2015.
linje 47: lervig brygge, privat barnehage
Barnehagen forventes startet opp med 100 plasser i april
2013, med overvekt av små barn. Totalt tilskudd for 2013
er beregnet til kr 12 mill. med helårseffekt fra og med
2014, på kr 16 mill.
linje 48: ulempekompensasjon
Ombygging og rehabilitering medfører en del merkostnader.
Disse kostnadene kan det bli utfordrende for virksomheter
å finansiere innenfor ordinære driftsrammer. Rådmannen
foreslår derfor å innføre kompensasjon for økt arbeidsbehov
og flyttekostnader i rehabilitering/ombyggingsperioden.
linje 52:framkommelighet
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,36 mill. i 2013, med
en trinnvis økning til kr 1,64 mill. i 2016 som følge av økt
volum fra nye utbyggingsområder og nye veianlegg.
linje 53: trafikksikkerhet og miljø
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,3 mill. i 2013, med
en trinnvis økning til kr 1,18 mill. i 2016 som følge av
investeringer i innsatsområdene sykkel, trafikksikkerhet,
miljø og gatetun.
linje 54: Etterslep vedlikehold park, friområder
og aktivitetsanlegg
Park og vei har fått tilført nye områder, uten at ressursene
til vedlikehold har økt tilsvarende. Rådmannen foreslår
å avsette kr 0,2 mill. i 2013 til vedlikehold for å redusere
etterslepet, samt en årlig økning på kr 0,2 mill. i resten
av planperioden.
linje 55: Økte driftsutgifter Botanisk hage
Det er et betydelig etterslep i driftsbudsjettet til Botanisk
hage. Dette skyldes en økning i plantematerialet, manglende
kompensasjon for prisstigningen, økte kostnader ved
overføring av avtalen om kjøp av vitenskapelig kompetanse
til Universitet i Stavanger og bygging av ny driftsbygning.
Det foreslås avsatt kr 0,5 mill. årlig i planperioden.
linje 56: nye anlegg
Det blir bygd mange nye store anlegg som Park og vei overtar
drift og vedlikeholdsansvaret for. I løpet av de neste årene
skal det overtas spesielt store, kostnadskrevende anlegg som
f.eks. Forumområdet, Jåttåvågen, Bjergsted, Tastarustå,
nye kunstgressbaner og natur/kulturlandskapsområder.
Dette medfører et behov for ressursøkning til drift og
vedlikehold. Det foreslås bevilget kr 1 mill. i 2013, med en
gradvis økning til kr 2,4 mill. i 2016.
linje 57: drift og vedlikehold av plasser, veier og torg
ved nytt konserthus
Park og vei overtok ansvaret for drift og vedlikehold av

plasser, veier og torg ved nytt konserthus fra 01.09.12, mens
ansvaret for de grønne områdene overtas høsten 2013.
Park og vei har mottatt en foreløpig kalkyle fra NIS for
vedlikehold av plasser, veier og torg inkl. søppelhåndtering
ved nytt Konserthus/Bjergsted. Utgiftene er beregnet
til kr 1 mill. årlig. I tillegg kommer et beløp i samme
størrelsesorden for de grønne områdene. Ettersom de
overtas først neste høst blir kostnaden i 2013 på kr 1,5
mill., stigende til 2 mill. i 2014 og en årlig økning i årene
etterpå på kr 0,2 mill.
For Konserthuset/Bjergsted foreslår rådmannen en høy
vedlikeholdsstandard tilsvarende sentrum. Rådmannen
foreslår derfor å innarbeide kr 1,5 mill. i år 2013, kr 2 mill. i år
2014, samt en årlig økning på kr 0,2 mill. i årene 2015 og 2016.
linje 58: kvernevik svømmehall
Det skal bygges et svømmeanlegg med 25 meter basseng.
Anlegget vil ha sine primærbrukere fra grunnskolen og fra
publikum i bydelen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr
1,7 mill. i driftsutgifter i år 2014, og kr 4,25 mill. i årene
2015 0g 2016.
linje 59: hundvåg svømmehall
Det skal bygges et svømmeanlegg med 25 meter basseng.
Anlegget vil ha sine primærbrukere fra grunnskolen og fra
publikum i bydelen. Rådmannen foreslår å innarbeide kr
0,3 mill. i driftsutgifter i 2013, og kr 4,25 mill. i 2014,2015
og 2016.
linje 60: Økte vedlikeholds- og renholdsutgifter
til nye bygg
Rådmannen foreslår å øke budsjettet til forvaltning, drift
og vedlikehold som følge av at nye bygg som ferdigstilles
og tas i bruk i planperioden. Det foreslås avsatt kr 8,2
mill. i 2013, med en gradvis økning til kr 39,6 mill. i 2016.
Nivået er fastsatt etter Holte kalkulasjonsnøkkel til FDV,
middel sats.
linje 61: Økte energiutgifter til nye bygg
Det foreslås å innarbeide kr 1 mill. i 2013 til formålet, med
en gradvis økning til kr 5 mill. i 2016. Nivået er fastsatt etter
Holte kalkulasjonsnøkkel til FDV, middel sats.
linje 62: lØp – drift, systemansvar og effektivisering
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 0,6 mill. i budsjettet
for 2013 til egen ressurs for utvikling av drift, samt uttak
av effektiviseringsgevinster i organisasjonen. Når LØP er
ferdig implementert i løpet av 2013 er målsettingen å
effektivisere arbeidsprosesser, både i Lønnsavdelingen
og i Personal­ og organisasjonsavdelingen. Rådmannen
legger til grunn i budsjettforslaget at denne effekten
oppnås med virkning fra 2014.
linje 63: Økt produktivitet/effektivitet
I 2012 er det for første gang offentliggjort et vedlegg
til ASSS­rapporten (tjenesteproduksjon og effektivitet)
som forsøker å vise forskjeller i hvordan kommunens
ressursbruk (input) fordeler seg på sektorene innenfor
inntektssystemet. Metoden og produksjonsindikatorene
er under utvikling, og resultatene må håndteres deretter.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Ved sammenstilling av produksjonen av tjenester innenfor
hver sektor sett i forhold til ressursinnsatsen, måles også
forskjeller i effektivitet. For sektorene innenfor inntektssystemet
viser foreløpige resultat at kommunens effektivitet
ligger 2 % under snittet i ASSS. Metoden skal videreutvikles
og på sikt kunne gi kommunene et grunnlag i
arbeidet med tjenesteutvikling.
Rådmannen legger til grunn at det innenfor kommunens
totale tjenesteproduksjon vil være mulig å øke produk tivi
teten/effektiviteten tilsvarende kr 20 mill. i 2014, med
videre føring i resten av planperioden, og dette utgjør
0,2 % av brutto driftsutgifter. Frem til neste Handlings- og
økonomi plan 2014–2017 vil rådmannen med utgangspunkt
i ytterligere analyser av tjenesteproduksjonen og sammenligninger
med de øvrige storbyene konkretisere hvilke
tjeneste områder dette tiltaket vil kunne omfatte.
Råd mannen vil legge fram sak til formannskapet i løpet
av første halvår 2013.
Samtidig gjør rådmannen oppmerksom på at prisvekst (kjøp
av varer og tjenester) ikke kompenseres i planperioden.
Dette innebærer et redusert handlingsrom på samlet kr
15,3 mill. basert på en prisvekst på 1,9 % og stiller krav
til organisasjonen om et kontinuerlig forbedringsarbeid.
linje 64: Økning, eksterne husleiekontrakter
Rådmannen foreslår å avsette kr 4,5 mill. for å imøtekomme
en generell prisstigning på eksternt leide bygg. Det er
tatt høyde for at Tasta hjemmebaserte tjenester og Tasta
helsestasjon flytter inn i nye lokaler på Tastarustå oktober
2012. Det er videre tatt høyde for leieutgifter knyttet til
etableringen av Miljøterapeutisk enhet ved Hinna hjemme
baserte tjenester og en eventuell utvidelse av Hinna
helsestasjon. Samlokalisering av KVP Start med Arbeidstreningsseksjonen
er også innarbeidet, samt økt hus leie
ved Ressurssenteret barnehage.
linje 65: driftssentral- energireduksjon
Stavanger eiendom har økt innsatsen mot energi effektivi
sering i kommunale bygg ved. Sentralen inkluderer
energioppfølgingssystem for systematisk oppfølgning
og overvåkning av energibruken i alle større kommunale
bygg. Fram til nå er 49 bygg koblet opp for sentralstyring
fra driftssentralen. Det forventes en besparelse på 10 %
av energiforbruket fra 2010. Rådmannen foreslår å justere
ned energibudsjettet med kr 2,5 mill. i 2013 og 2014, og
kr 3 mill. i 2015 og 2016.
linje 66: reduksjon i strømpriser, avtaler
Som følge av lavere energipriser forventer rådmannen at
energiutgiftene i planperioden vil være om lag kr 9 mill.
lavere enn budsjettert i 2012.
linje 67: tilskudd lag og organisasjoner
Rådmannen foreslår å innarbeide en generell prisvekst
på tilskudd til lag og organisasjoner innenfor Oppvekst
og levekårsområdet på 2 %.
Rådmannen foreslår videre å innarbeide et økt tilskudd til
Kirkens bymisjon til prosjekt Gatejuristen på kr 150.000,
55

56
2. ØkonomiskE prioritEringEr
økt tilskudd til Røde kors til Nettverk etter soning på kr
95.000, tilskudd til stiftelsens pårørende senter øremerket
til stilling som ungdomsarbeider på kr 300.000 og kr
300.000 til ny forhandlet oppdragsavtalen med Bistands­
og støttesenteret Vold i nære relasjoner.
Rådmannen foreslår videre å innarbeide kr 250.000 til 100
års jubileum alminnelig stemmerett, kfr. sak i for mannskapet
7.6.2012, og kr 1,5 mill. i jubileumsgave til Stavanger
turistforening som utbetales i forbindelse med realisering
av ny hytte i samsvar med formannskapets vedtak i sak
89/12. Det vises forøvrig til budsjettdokument nr. 2, Tilskudd
lag og organisasjoner.
linje 68: utredning og analyse
For å fornye og omstille må det søkes kunnskap både
om ståsted og fremtidsmuligheter. Det er nødvendig at
avdelinger og medarbeidere aktivt deltar i FoU­arbeid
og i ulike kunnskapsnettverk. Rådmannen mener videre
at det er nødvendig å styrke innsatsen mot strategiske
analyser av våre tjenesteleveranser og framtidige tjenestebehov
og løsningsmuligheter. Dette inkluderer ressurser
til delutredninger knyttet til utarbeidelse av både
kommuneplanen og sentrumsplanen. Rådmannen foreslår
å innarbeide kr 4,15 mill. til dette arbeidet.
linje 69: tekniske budsjettjusteringer
Rådmannen har innarbeidet budsjettmessige virkninger
av tidligere bystyrevedtak tilsvarende en reduksjon på
kr 13,45 mill. Dette er vedtatte innsparingstiltak fra HØP
12­15, som stillingsstopp på administrasjonen på minus
kr 5 mill. og kommunikasjonstiltak på minus kr 1 mill.
Sistnevnte tiltak er fordelt på de organisatoriske enhetene
som har budsjettmidler til kommunikasjonstiltak. Innsalg
av Byhistorisk verk til ansatte på minus kr 0,75 mill., justert
ramme fysioterapi pga. feiltolking av statsbudsjettet 2012
på minus kr 4,4 mill. Vergemålsmyndigheten overføres
til staten med minus kr 1,3 mill., etterslep vedlikehold
private sykehjem på minus kr 12 mill. og justering av
rammen for ressurskrevende tjenester på kr 11,5 mill.
Tilpasninger av budsjettrammen til avtalt aktivitet for
logopeder tilsvarende kr 2,2 mill., Byhistorisk verk og
Bjergstedvisjonen er ferdigstilt i 2012 til sammen minus kr
2,7 mill. Justeringene er kun av budsjett­teknisk karakter.
linje 70: rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd
Statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid er i Stats budsjet
tet kapittel 0761, post 63 foreslått innlemmet i rammetilskuddet.
Det har i 2012 vært bevilget totalt kr 8,67
mill. til drift av ulike øremerkede prosjekt. I forslag til
statsbudsjett er overføringen redusert med kr 3 mill. men
rådmannen foreslår å opprettholde aktivitetsnivået fra
2012 videre i planperioden. Dette omfatter: drift av K46,
prosjekt Forsterket helsestasjon, LAR (Legemiddelassistert
rehabilitering), Helsestasjon for rusmisbrukere, TAFU
(Tilbakeføring gjennom arbeid og utdanning), miljø tera peutisk
enhet, Teater ville veier og Ruspolitisk handlingsplan.
linje 72: Ekstern evaluering av organisatorisk
plassering, k46
Rådmannen foreslår å innarbeide finansiering av ekstern
evaluering av organisatorisk plassering av K46 på kr 0,25
mill., jfr. sak i kommunalstyret for oppvekst 88/11.
linje 73: videre implementering av kvelloprosjektet
Rett hjelp tidlig – Kvello er et tverrfaglig prosjekt. Prosjektet
har som mål at barn i alderen 0­6 år med vansker, eller som
lever under vanskelige oppvekstsvilkår, skal få rett hjelp
tidlig. Dette er en systematisk måte å samarbeide på for
å komme inn med hjelp tidlig. Prosjektet skal evalueres
gjennom en brukerundersøkelse i begynnelsen av januar
2013. Rådmannen foreslår å øke driftsrammen med kr 0,7
mill. til dette formålet.
linje 74: Bostøtte pensjonister, tilpasning til
etterspørsel
Rådmannen foreslår å redusere totalrammen til bostøtte
for pensjonister med kr 1 mill. som følge av redusert etterspørsel.
linje 75: Økt innslagspunkt, refusjonsordning
ressurskrevende tjenester
Forslag til statsbudsjett innebærer at innslagspunktet for
beregning av refusjon for ressurskrevende tjenester er
økt fra kr 935 000 til kr 975 000. Dette gir kommunen en
mindreinntekt på kr 4 mill.
linje 76: prisjustering, samhandlingsreform
I forslag til statsbudsjett 2013 er det kun lagt til grunn
en prisjustering av samhandlingsmidler bevilget i 2012
til kommunesektoren. For Stavanger kommune utgjør
prisjusteringen kr. 4 mill., og rådmannen foreslår å styrke
budsjettet tilsvarende til kommunal medfinansiering
og utskrivningsklare pasienter. Erfaringene i 2012 viser
imidlertid at aktiveten i spesialisthelsetjenesten er høyere
både i Stavanger og på landbasis enn det som ble lagt til
grunn i budsjettet for 2012. Dette medfører at utgiftene
forventes å være høyere enn tildelt ramme. Rådmannen
foreslår å videreføre aktivitetsnivået i 2012 med små
justeringer innenfor rammen. Dette vil bli nærmere
omtalt i statusrapport om samhandlingsreformen som vil
bli framlagt i første møte i kommunalstyret for levekår og
deretter i formannskapet i 2013.
Rådmannen foreslår å dekke drift av Frisklivssentral,
Livsstilskolen og tiltaket Stor og sterk, på totalt kr 2 mill,
innenfor rammen til samhandlingsreformen.
Stavanger kommune har i 2012 etablert seks øyeblikkelig
hjelp plasser, fire ved Stokka sykehjem og to ved Stavanger
lege vakt. Drift av dette tilbudet vil i 2013 være full finan siert
av øremerkede midler fra Helsedirektoratet og Helse Vest HF.
linje 77: fagsystemer, rfid, Cosdoc
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 2 mill. til oppgradering,
utvidelse og videreutvikling av de fagsystemene som
Oppvekst og levekår har driftsansvar for. Dette vil kunne
gi en mer planmessig utvikling av den totale fag system­

porteføljen. Rådmannen vil utarbeide en plan/prioriteringsliste
for bruken av disse midlene hvor utskifting av
RadioFrekvensID­telefoner til registrering av oppdragstid
hos brukerne av hjemmetjenestene inngår samt utvikling
av innhenting av styringsinformasjon med særlig vekt på
pleie­ og omsorgssystemet Cosdoc.
linje 78: Økt beredskap
Rådmannen mener det er behov for å styrke kommunens
innsats innenfor beredskap og samfunnssikkerhet. Dette
vil gi kommunen en bedre grunnberedskap, ved at det skal
satses spesielt på veiledning og bistand til virk som hetene.
Økningen vil også gi kommunen bedre mulig het til å
gjennomføre større og komplekse risiko­ og sårbar hetsanalyser
som grunnlag for ulike planprosesser. Stavanger
kommune skal også arbeide systematisk med å styrke
organisasjonens grunnleggende holdninger og kultur
knyttet til blant annet risikoforståelse, gjennomføringsevne
og resultatorientert lederskap. Rådmannen foreslår å øke
driftsrammen med kr 1 mill.
linje 79: velferds- og seniortiltak
Som følge av volumvekst foreslår rådmannen å innarbeide
en økning på kr 2,5 mill. til avtalefestede velferdstiltak og
seniortiltak for ansatte i Stavanger kommune.
linje 80: medarbeiderundersøkelsen
Kostnadene ved å gjennomføre medarbeiderundersøkelsen
har økt de siste årene. Rådmannen foreslår å øke budsjettet
med kr 0,4 mill.
linje 81: servicetorget
Rådmannen foreslår kr 0,6 mill. til en prosjektstilling ved
Servicetorget i 2013. Servicekontoret har tidligere effekti
vi sert to årsverk som følge av at digitalisering av kartpro
duk sjonen skulle starte opp igjen. Kartproduksjonen
har ikke startet opp og det er behov for økt ressursinnsats
for å sørge for implementering av digital kartproduksjon.
linje 82: fremtidens byer – klimaprosjektet
Rådmannen foreslår å øke bemanningen i Personal og
organisasjon med 1 årsverk til Klimaprosjektet. Prosjektet
knyttes opp til Beredskapsavdelingen.
linje 83: Øke antall lærlinger, måltall 180
Rådmannen foreslår å øke rammene med kr 1,4 mill. for
å oppnå måltallet om 180 lærlinger i kommunen hvert år
i planperioden.
linje 84: lederutvikling
Stavanger kommunes lederutviklingsprogram Ledelse i
bevegelse avsluttes tidlig 2013. Rådmannen vil i 2013 starte
arbeidet med et nytt opplærings­ og utviklingsprogram
for helhetlig lederskap. Programmet vil ha oppstart i 2014,
kr 1 mill.
linje 85: digitalisering, arkivet
Effektivisering av saksbehandling og papirløst arkiv krever
et sakarkivsystem som er funksjonelt og brukervennlig med
enkelt bruker grensesnitt og integrasjon mot fagsystemer.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
Tilrettelegging for utvikling av selvbetjeningsløsning er
også viktig. Rådmannen foreslår å øke budsjettrammen
med kr 4,1 mill. Tiltaket inkluderer oppstart av digitalisering
av arkivmateriell. For mer detaljer henvises til kap. 5.2.2.
linje 86: kommuneadvokat, økt driftsramme
Rådmannen foreslår å styrke bemanningen hos kommuneadvo
katen med kr 1 mill. Behovet for økt kapasitet
skyldes først og fremst en økning i barnevernssaker som
er lov pålagte oppgaver for kommunen. Bemanningen
skal bidra til å redusere utgifter med eksterne advokattjenester.
En bemanningsøkning vil også medføre at
kommuneadvokatkontoret kan gi raskere svar på interne
forespørsler.
linje 87: prosjekt «papirløse møter»
Innføring av papirløse møter ble innført i 2012 med
innsparing på kr 0,24 mill. Dette vil gi en videre innsparing
i 2013 på 0,1 mill.
linje 88: ungdommens bystyre
Rådmannen foreslår å innarbeide kr 50.000 til gjennomføring
av møtene.
linje 89: serverrom og lisenser e-post
Rådmannen foreslår å innarbeide lisenskostnader på kr
2,6 mill. for 2013 bl.a. tilknyttet etablering av e­post til
alle ansatte. Dette er også nødvendig for å oppnå ønsket
effekt av lønns­ og personalsystemet hvor det forutsettes
at den ansatte selv skal vedlikeholde utvalgt informasjon.
For å redusere risiko og sårbarhet foreslås det å avsette kr
0,5 mill. til å etablere et alternativt datasenter (på annen
lokasjon) for å sikre rask gjenoppretting av IT­tjenester
dersom dagens datarom skulle bli utilgjengelig eller alvorlig
feil skulle oppstå. De mest kritiske fagsystemene skal
prioriteres først.
linje 90: styrking av arbeidsgiverkontroll, kemner
Det er behov for å øke antallet stillinger i kontrollseksjonen
med to stillinger. Tiltaket foreslås gjennomført for å nå
de krav som stilles fra Skatt Vest til antall gjennomførte
kontroller av arbeidsgivere. Rådmannen foreslår å øke
rammen med kr 0,2 mill. samt at økte gebyrinntekter kan
disponeres av kemneren.
Stavanger har i flere år hatt store avvik fra produksjonsmålene
på dette området. Økningen med to stillinger
foreslås gjennomført ved å overføre en stilling fra Inn fordrings
seksjonen og den andre gjennom nyansettelse og som
da finansieres ved økte gebyrinntekter samt en bud sjettstyrking
på kr 0,2 mill.
linje 91: Økt tilskudd fastleger som følge av
befolkningsvekst
Basistilskuddet til privatpraktiserende leger øker i henhold
til årlig befolkningsvekst. Rådmannen har lagt til grunn en
prognose for befolkningsvekst basert på framskrivning i
perioden med en gjennomsnittlig vekst på 1,32 %.
57

58
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 92: kvalitetsutvikling av fastlegetjenesten
Rådmannen foreslår å styrke legetjenesten med kr 2 mill.
for å imøtekomme kravene i ny forskrift om fast legetjenesten.
Rådmannen foreslår å ansette en rådgiver i
sam funns medisinsk stab som skal ha ansvar for systematisk
forbedrings arbeid i legetjenesten, informasjonsutveksling
med fastlegene og dimensjonering av legetjenesten.
Tiltaket inneholder også frikjøp av fastleger, tiltak for å
kunne rekruttere fastleger og ferieavvikling.
linje 93: Økt driftsramme
Det vises til plan for Stavanger legevakt behandlet i
kommunalstyret for levekår sak 50/11 samt sak vedr Stavanger
legevakt, iverksatt forbedringsarbeid, utfordringsområder
og justering av organisering av tjenesten, som vil bli lagt
frem til behandling i kommunalstyret for levekår den
30.10.2012. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn å
bevilge kr 3 mill. som grunnlag for fortsatt gode tjenester
innenfor vedtatt budsjettramme.
linje 94: husleieavtale, private sykehjem
Husleieavtalen er en del av driftsavtalen mellom Stavanger
kommune og private ideelle sykehjem. Leieavtalen reguleres
hvert år i henhold til økning i Holte­modellen og SSB sin
konsumprisindeks. For 2013 er dette beregnet til kr 0,3 mill.
linje 95: Boganes sykehjem, driftsavtale
Boganes sykehjem er konkurranseutsatt. I henhold til
kon trak ten mellom Stavanger kommune og Aleris omsorg
AS skal pris regu leres årlig. I samsvar med kontrakten er det
startet opp kafédrift med en beregnet års kostnad på kr
0,5 mill. For 2013 er totalutgiften beregnet til kr 0,68 mill.
linje 96: sunde og Boganes sykehjem, etablering
dagsenter
I tråd med Omsorg 2025 foreslås det etablert dagsentertilbud
for 20 personer i eksisterende lokaler ved to sykehjem i
2013. Boganes og Sunde sykehjem utvider med 10 plasser
hver. Målgruppen er hjemmeboende personer med en
demens sykdom. Rådmannen foreslår å avsette kr 1,5 mill.
i forhold til at det planlegges oppstart sommeren 2013.
Helårs effekt fra 2014 utgjør kr 3 mill.
linje 97: Økte inntekter – egenbetaling
Rådmannen øker egenbetalingene for langtidsopphold
ved alders­ og sykehjem i henhold til forventet justering
av folke trygdens grunnbeløp. Inntektsbudsjettet foreslås
økt med kr 3 mill. Egenbetalinger framkommer i budsjettdokument
nr. 2.
linje 98: Økte inntekter, egenbetaling
Rådmannen øker egenbetalingene innenfor hjemmebaserte
tjenester i tråd med gjeldende regler og forskrifter.
Bud sjettet økes tilsvarende dagens inntektsnivå + 2 %.
Egen betalinger framkommer i budsjettdokument nr. 2.
linje 99: Økte driftsrammer, underliggende
omstillingsbehov
Levekårsområdet har gjennom de siste tre år gjennomgått
omfattende omstillings­ og effektiviseringstiltak. Tjenesteomfanget
til brukerne har vært stigende for 2012 innenfor
flere av helse­ og omsorgstjenestene. Totalt foreslår
råd mannen å øke budsjettrammen med netto kr 25 mill.
(økte refu sjons inntekter utgjør kr 8,7 mill.). Selv med denne
styrkingen gjør rådmannen oppmerksom på at det foreligger
press på rammene selv uten nye bruker og det er
et under liggende omstillingsbehov tilsvarende kr 10 mill.
ut ifra aktivitet i 2012.
linje 100: dagsenter for personer med reduserte
kognitive funksjoner 6 plasser
Eksisterende dagsenterplasser er ikke utviklet for å ivareta
brukere med autismediagnoser og adferds relaterte
problemer i tilstrekkelig grad. I budsjettforslaget foreslår
rådmannen å etablere 6 nye dagsenterplasser til denne
gruppen. Plassene legges til Hillevåg arbeidsgård og er
planlagt med oppstart høsten 2013. Halvårseffekten er
beregnet til kr 2 mill. i 2013.
linje 101: søndagsåpent laris
Rådmannen foreslår å øke total ramme til Rehabiliteringsseksjon
for legemiddelassistert rehabilitering (LARIS) på kr
0,2 mill. for å dekke behov for bedre utdeling av medisin på
søndager. Ny retningslinje som p.t. er på høring vil kunne
innebære at LARIS, og ikke hjemmebaserte tjenester, skal
stå for utdelingen på søndager.
linje 102: Økt tilskudd til krisesenteret
Rådmannen foreslår å innarbeide en økning på kr 0,37 mill.
til Krisesenteret i Stavanger for å ivareta driften videre i
planperioden. Det generelle tilskuddet økes fra kr 5,94
til kr 7,94 pr innbygger samt justering av verts kommunetilskuddet.
linje 103: Økt pedagogtetthet
Forskrift til barnehageloven krever høyere pedagogtetthet
enn det Stavanger kommune i dag opererer med.
Rådmannen foreslår derfor å omgjøre assistentstillinger
til pedagogstillinger for å møte kravet. Omleggingen vil
måtte gjennomføres over tid. Kostnaden er beregnet til kr
3,5 mill. i 2013 med helårsvirkning kr 7 mill. videre i planperioden.
Gjennomføring av tiltaket vil bli krevende gitt
de rekrutteringsutfordringene kommunen står overfor
hva gjelder førskolelærere.
linje 104: volum og kvalitetsvekst
Kommunale barnehager har per september 2012 rundt 100
barn uten rett til barnehageplass. Forutsatt at tilsvarende
antall barn ikke tas opp i august 2013 vil befolkningsveksten
ivaretas av denne kapasiteten. Eventuelle kostnader ved
overkapasitet kan holdes nede ved at avdelinger i enkelte
barnehager stenges. Dagens aktivitetsnivå forutsetter
en økning av rammen på kr 6 mill. For ytterligere økning
av kvaliteten i barnehagene foreslår rådmannen å øke
barnehagerammen med kr 6 mill. i 2013. Totalt tilsvarer
dette en budsjettstyrking på kr 12 mill.
linje 105: likebehandling av kommunale og private
barnehager
Tilskudd til private aktører øker tilsvarende når barne hagerammen
økes. Kostnaden for 2013 er beregnet til kr 5,7 mill.

linje 106: volumvekst barn med særlige behov
Barnehagene har opparbeidet seg økt bevissthet og
kunnskap om denne økende gruppen barn, slik at flere enn
tidligere oppdages, kartlegges og utredes. Å gi riktig hjelp
så tidlig som mulig er prioritert. Det foreslås å styrke dette
området spesielt med en økning av rammene i budsjettet
for styrket barnehagetilbud med kr 12 mill. Dette er en
økning på ca. 10 %. Styrket barnehagetilbud består blant
annet av Ressurssenteret, spesialpedagogisk hjelp til barn
i private barnehager, spesielt tilrettelagte avdelinger og
barnehage for hørselshemmede. Til tross for økt kunnskap
om barnas behov, er det fortsatt av stor betydning at
personalet har tilstrekkelig fagkompetanse til å ivareta
behovene deres.
I perioden vil det bli arbeidet systematisk med å utvikle
gode pedagogiske tiltak og strukturer for å redusere
behovet for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn. Det
vil også bli arbeidet aktivt med å utvikle modeller for en
mer balansert utnyttelse av den totale driftsrammen til
barnehagene.
linje 107: nasjonal styrerutdanning og veiledning
Rådmannen foreslår å øke barnehagerammen med kr 0,5
mill.. Midlene skal benyttes til skolering av virksomhetsledere
i barnehagene
linje 108: ppt, styrking av arbeid med barn av
arbeidsinnvandring og barn med særlige behov
Rådmannen foreslår å styrke bemanningen ved PPT med 1
årsverk. En ny stilling vil bli prioritert til arbeid med barn
med særlige behov og barn med minoritetsbakgrunn.
Tiltaket utgjør en økning i rammen på kr 0,75 mill.
linje 109: valgfag ungdomstrinn
I fjorårets handlings­ og økonomiplan ble det bevilget kr
1,5 mill. til skolerammen for å dekke økte kostnader ved
innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Helårseffek
ten av dette tiltaket vil koste kr 1,8 mill. i 2013. I tillegg
foreligger det en opptrappingsplan fra Regjeringen, hvor
9. trinn skal få det samme tilbudet fra høsten 2013, og 10.
trinn skal få tilbudet fra høsten 2014. Innføring av valgfag
på 9. trinn anslås å gi en bevilgningsøkning fra staten på kr
1,5 mill. i 2013. Rådmannen foreslår å øke skolerammen med
kr 3,3 mill. i 2013 for å dekke helårseffekten av kostnadene
knyttet til valgfag på 8. trinn, samt høsteffekten av å
innføre valgfag på 9. trinn.
linje 110: Økt lærertetthet på ungdomstrinnet
Rådmannen har innarbeidet kr 4,4 mill. som følge av at fire
skoler i Stavanger er synliggjort som tilskuddsberettiget
i Statsbudsjettet 2013 for å øke lærertettheten på
sko len. Det må utarbeides egen søknad for ordningen.
Råd man nen er undrende til ordningen da den går på tvers
av tidligere signaler om innlemming av øremerkede tilskudd
i rammetilskuddet for å styrke lokaldemokratiet og kommunenes
handlefrihet. Regjeringen foreslår i stats budsjettet
å bevilge kr 157 mill. til en fireårig tilskudds ordning som et
forsøk med flere lærere på ungdoms trinnet fra 1. august
2013. Tilskuddet er gitt til ung doms skoler i Norge med
en gjen nom snitt lig gruppe størrelse på over 20 elever
2. ØkonomiskE prioritEringEr
per lærer og grunn skole poeng under snittet for landet.
Fire skoler i Stavanger har oppfylt kriteriene for tilskudd
for skole året 2013/2014. Våreffekten av tiltaket i 2014 vil
beløpe seg til kr 5,2 mill. Det legges ikke inn helårs effekt
i 2014, da det er usikkert om skolene som får tilskudd for
skole året 2013/2014 oppfyller kriteriene for tilskudd også
for skoleåret 2014/2015.
linje 111: tilskudd til økt lærertetthet ungdomstrinnet
I forslag til statsbudsjettet vil Stavanger motta tilskudd som
skal dekke utgiftene ved økt lærertetthet i ungdomstrinnet
linje 112: Elevtallsvekst grunnskole
Rådmannen foreslår å øke skolerammen med kr 2 mill. for
å ta høyde for elevtallsendringer i grunnskolen fra 2012 til
2013. Framskrivingen av folkemengden for 2013 viser en
elevtallsvekst på 10 elever. Til tross for mindre endringer i
elevtallet, er det større svingninger innenfor hvert enkelt
trinn. I tråd med intensjonen om tidlig innsats, har for
eksempel 1. trinn en vesentlig høyere elevressurs enn
de øvrige trinnene. Dette trinnet har en kraftig økning i
elevtallet, samtidig som de trinn med lavere elevressurs
har en tilsvarende reduksjon i elevtallet. Dette gir en
høyere kostnadsvekst enn hva netto elevtallsvekst isolert
skulle tilsi.
linje 113: sfo sats, økt foreldrebetaling
Rådmannen foreslår å øke betalingssatsen for foreldre betaling
SFO med kr 100 pr. mnd. for 100 % plass og kr 70 pr.
mnd. for 60 % plass fra og med høsten 2013. Dette utgjør
en økning på 4 %. Kombinert med helårseffekten av økt
for eldre betaling fra 2012 gir dette merinntekter på kr 5,3 mill.
Satsene fra og med høsten 2012 var kr 2431 for 100 %
plass. Til sammenligning var satsene i Sandnes kr 2340,
Trondheim kr 2328 og Bærum kr 2325 for 100 % plass.
Satsene fra og med høsten 2013 vil være kr 2531 for 100 %
plass og prisen for 60 % plass vil være kr 1761.
linje 114: utvikling i antall elever med særlige behov,
skole og sfo
Rådmannen foreslår å øke skolerammen med kr 13,5 mill.
for å ta høyde for veksten i antall barn med behov for
spesial undervisning, både i spesialavdelingene, i den ordinære
skolen og i skolefritidsordningen. Antallet elever
som har rett til spesialundervisning har i Stavanger økt
bety delig de siste årene. Dette er en nasjonal trend. For klaringer
på økningen er blant annet økt fokus på indi vi duelle
rettigheter, tidlig innsats, læreplan for Kunn skaps løftet og
økt bruk av internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger.
Det er ikke en ønsket utvikling at stadig mer av ressursene i
opplæringen bindes opp i spesial undervisning. Rådmannen
retter oppmerksomhet på området. For å snu utviklingen
må tidlig innsats og inkludering nå flere slik at færre elever
får behov for spesial undervisning. Velkvalifiserte lærere bør
utføre spesial undervisningen. Den tilpassede opplæringen
må ha ulike typer differensieringstiltak for å nå alle elever,
slik at alle elever har læringsutbytte. Når de fleste ressursene
brukes inn i den tilpassede opplæringen vil dette komme alle
elever til gode. Behovsøkningen for spesialundervisning i
skolen gir også økt behov for tilrettelegging i SFO. Beregnede
59

60
2. ØkonomiskE prioritEringEr
merutgifter til spesialundervisning i skole og SFO for 2013
er estimert til kr 13,5 mill. Skolefritidsordningens andel av
dette utgjør kr 3,5 mill.
linje 115: newtonrom (samarbeidsprosjekt med statoil
+ oljemuseet)
Rådmannen foreslår å øke skolerammen med kr 0,7 mill.
for å dekke kostnader knyttet til nyopprettet Newtonrom
på Oljemuseet. Newtonrommet skal fungere som et
felles ressurssenter for realfagundervisning for skolene i
Stavanger, og er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
kommune og Statoil.
linje 116: lenden skole, avslutte leieforhold
Rådmannen foreslår å redusere budsjettet til ekstern leie
for Lenden skole med kr 1,5 mill. fra og med budsjettåret
2015. Lenden skole flytter da inn i nye kommunale lokaler.
linje 117: johannes læringssenter, kompetanseheving
barnehage
Rådmannen foreslår å styrke innføringsbarnehagen med 0,2
årsverk. Årsaken er at leder av innføringsbarnehagen skal ta
videreutdanning for å kunne innfri lovens utdanningskrav,
og ledelsen må dermed styrkes med en 20 % stilling. Tiltaket
utgjør en økning i rammen på kr 0,12 mill.
linje 118: johannes læringssenter, introduksjonsstønad
Fra og med november 2011 har det vært en jevn økning
i antall deltakere på introprogrammet, samt at flere av
deltakere deltar lenger enn normert tid. På bakgrunn av
dette foreslår rådmannen å styrke budsjettrammen på
introprogrammet med kr 3,0 mill.
linje 119: oppfølging plan for kulturskolen
Ny kulturskoleplan har som mål over en 10­årsperiode å
fjerne ventelistene og nå et elevtall som tilsvarer 30 % av
grunnskoleelevene. Planen er en videreføring av plan for
Stavanger kulturskole 2003–2012. Kulturskolen har fram
til 1.8.2102 hatt sin undervisning i fire forskjellige bygg i
sentrum, fra skoleåret 2012/13 er all sentrumsaktivitet samlet
i det nye kulturskolebygget. Videre vekst i kulturskolen
skal etter vedtatte plan i all hovedsak skje i bydelene og
undervisningen skal i all hovedsak legges til eksisterende
lokaler. I denne forbindelse foreslår rådmannen å styrke
budsjettrammen med kr 0,5 mill.
linje 120: kulturskoletilbud 1.–4. trinn i sfo/skole
Rådmannen foreslår å øke rammen med kr 1,6 mill. for
innføringen av kulturskoletilbud i skole/SFO­tiden på
barnetrinnet (1.­4. trinn) fra høsten 2013. Regjeringen
foreslår i statsbudsjettet en samlet bevilgningsøkning på
om lag kr 73,8 mill. i 2013. Stavanger kommunes andel av
kr 73,8 mill. utgjør kr 1,6 mill.
linje 121: kontingent økning kulturskolen
Rådmannen foreslår å øke kontingenten med 2 % samt en
prisjustering med kr 100 per semester, jf. budsjettdokument
nr. 2. Dette utgjør kr 0,5 mill.
linje 122: Økte driftsutgifter som følge av nybygget
Rådmannen foreslår å styrke bemanningen på kulturskolen
med 1,5 årsverk. Stavanger kulturskole flyttet høsten 2012
inn i nytt kulturskolebygg på 4530 kvm over fire plan. Skolen
har fått egen resepsjon i 1. etasje som krever bemanning
fram til undervisningen er slutt kl. 20.30. Fra skoleåret
2012/13 er det ca. 2000 elever som får sin undervisning i
nytt bygg, og det har medført at skolens administrasjon
har langt flere henvendelser enn tidligere.
For å møte brukernes behov for å kunne henvende seg i
en resepsjon, samt skolens behov for å sikre bygget er det
ansatt 1 årsverk i resepsjonen samt 0,5 årsverk tilsynsvakt/
servicearbeider. Tiltaket utgjør en økning på kr 0,75 mill.
linje 123: Ettervern, ungdom og enslige mindreårige
flyktninger, barnevernstjenester
Det er i løpet av 2012 etablert en bolig for mindreårige,
enslige flyktninger som er under ettervern. Dette er et
statlig finansiert tilbud, men med en kommunal egenandel
på kr 0,8 mill. pr år. Behovet for ettervern for barn som
har vært under omsorg er økende, og barnevernstjenesten
kjøper et økt antall plasser hos Ungbo for kr 1 mill.
linje 124 og 125: Enslige mindreårige,
saksbehandlerressurs
Stavanger kommunes mottar stadig flere enslige mindreårige.
Dette har ført til behov for å styrke saksbehandler
ressursene på dette feltet hos barnevernstjenesten. Det
forutsettes at tiltaket finansieres av statlige refusjoner.
linje 126: Økte helsesøsterressurser
Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2011–2014 en
opptrapping av helsesøsterressurser. Rådmannen foreslår
å videreføre denne og samtidig en ytterligere styrking til
totalt kr 3 mill.
linje 127: skolelegetjenesten
Rådmannen foreslår å styrke det forebyggende helsearbeidet
i Stavanger og foreslår derfor å styrke legetjenesten
på skolene med kr 1 mill.
linje 128: ungdomsundersøkelse i 2013
Det ble i Handlings- og økonomiplan 2011–2014 vedtatt
å gjen nom føre ungdomsundersøkelse hvert 4. år., neste
gang i 2013.
linje 129: sikre drift av Bakgården, tiltak for psykisk
syke unge
Bakgården er et tilbud til ungdom med psykiske vansker
som har startet opp innenfor ubrukte psykiatrimidler.
Tiltaket har en årlig kostnadsramme på kr 0,7 mill. og
Rådmannen foreslår at det bevilges kr 0,5 mill. for å sikre
drift av tiltaket.
linje 130: redusert bemanning, hØp 11–14
Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2011–2014
å redusere budsjettrammen til Ungdom og fritid, med en
opptrapping på kr 0,5 mill. i 2013.

linje 131: kulturinstitusjoner, kommunal
delfinansiering
I forslag til statsbudsjettet 2013 øker staten sine tilskudd til
kulturinstitusjoner, og kommunens bidrag følger i henhold
til inngåtte avtaler statens bevilgninger. Totalt budsjetterer
råd mannen med en økning på kr 3,3 mill. Følgende institusjoner
inngår: Stavanger symfoniorkester, Rogaland teater
og Museum Stavanger – MUST, jf. merknader til tabell,
Til skudd lag og organisasjoner, jf. rådmannens budsjettforslag
2013, budsjettdokument nr. 2.
linje 132: Økt tilskudd sølvberget kf
Rådmannen foreslår å innarbeide kompensasjon for økte
kapital utgifter med kr 0,7 mill. samt økte kostnader til
renhold, vakthold, energi og husleie med kr 0,7 mill. til
sammen kr 1,4 mill. jfr. rådmannens budsjettforslag for
Sølvberget KF.
linje 133: programvare og ajourføring av grunnkart
For at kommunen skal ha et oppdatert kartgrunnlag blir
en tredel av grunnkartet ajourført hvert år. Kostnadene til
dette har steget betraktelig de siste 2–3 årene. Kostnadene
til drift og vedlikehold av pro gram vare har også steget
kraftig de siste 2–3 årene. På bakgrunn av dette foreslår
rådmannen å styrke budsjett rammen med kr 0,7 mill.
linje 134: Økte gebyrsatser, geodata og plan
Rådmannen forventer en inntektsøkning på kr 1,5 mill. i
henhold til forslag om gebyr økning på gebyrregulativet, jfr.
rådmannens budsjettforslag 2013, budsjettdokument nr.2.
linje 135: omtaksering eiendomsskatt
Det viser til kommentarene i avsnitt 2.2. Kostnadene til
omtaksering i 2015 anslås til ca kr 12 mill.
linje 136 og 137: utviklingsmidler nytt konserthus
Bystyret har vedtatt at der til sammen skal bevilges kr 55 mill.
i utviklingsmidler til nytt konserthus inkl. Bjergstedvisjonen.
Rådmannen legger fortsatt til grunn at det oppnås full
momskompensasjon fra bygging av nytt konserthus og at
refusjonsinntektene finansierer utviklingsmidlene.
Ved utgangen av 2012 er det utbetalt til sammen kr 31 mill.
Det gjenstår da kr 24 mill. Rådmannen foreslår å bevilge kr
10 mill. i 2013, kr 10 mill. i 2014 og kr 4 mill. i 2015.
I løpet av det første driftsåret vil konserthuset opparbeide
seg erfaring ved drift av det nye konserthuset. Rådmannen
forutsetter at det i god tid før rullering av Handlings- og
økonomiplan 2014–2017 utarbeides forslag til økonomisk
grunnlag for den videre drift.
linje 138: miljøsøndag
Kommunalstyret for miljø og utbygging vedtok på møtet
17.04.12 at Miljøsøndag skal gjennomføres som et årlig
arrangement. Det legges opp til et minimumsbudsjett som
søkes kombinert med andre budsjett og ekstern støtte.
Arrangementet evalueres hvert år og økonomisk ramme
2. ØkonomiskE prioritEringEr
vurderes ut fra det. Rådmannen foreslår å innarbeide kr
0,3 mill. årlig i planperioden.
linje 139: Økoløft, miljøformidling
Formidling/informasjon på nettsider, møter, arrangement
med mer er stadig viktig for arbeidet med miljø og Agenda
21. I tillegg ønskes det å sikre forlengelse av økoløft i en
mindre skala en stund til. Prosjektet vil bygges opp med
finansiering fra kommunen som utløser statlige­, fylkeskommunale­
og andre midler. Det foreslås avsatt kr 0,345
mill. i år 2013, og kr 0,4 mill. årlig for resten av planperioden.
linje 140: mobilisering til økt sykkelbruk
Sykkelstrategien vedtatt av bystyret 12.03.12 skisserer tiltak
for økt sykkelbruk. Sykkelsatsing er et klimareduserende
tiltak for å bedre klimaet og å skape et bedre bymiljø som
er en viktig del av programmet i Framtidens Byer. Det
regionale prosjektet Sykkelløftet bidrar til flere syklende.
I tillegg til at det planlegges, bygges og driftes flere
sykkelveger, er endring i reisevaner i bedrifter og organisasjoner
viktig. Det kan utløses et potensiale med små
ressurser. Her vil miljøavdelingens Agenda 21­arbeid med
mobili se ring av potensielle brukere være svært viktig. Det
foreslås satt av kr 0,3 mill. årlig i perioden.
linje 141: hindre forurensning havn
Staten har pålagt byer og kommuner å gjennomføre utredninger
og planer for opprydding av forurensede sedi menter
i havneområdene. Det er et eget prosjekt hvor staten til nå
har bidratt med ca. 75 % av utredningskostnader og 100 %
av stillingen. Midlene skal dekke kommunens egen andel av
de oppgaver og utredninger som planlegges gjennomført
i år 2013. Konkrete tiltak som kan være aktuelle i 2014 og
utover kommer opp som egen sak. Det foreslås satt av kr
0,5 mill. i 2013.
linje 142: andre miljøtiltak
Utgifter til miljøsertifisering, tilskudd organisasjoner og
andre mindre tiltak er estimert til å utgjøre kr 0,2 mill.
mindre i planperioden.
linje 143: Biologisk mangfold
Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplan 2012–2015 å
bevilge kr 0,25 mill. i 2012 til formålet, med en årlig økning
på kr 0,25 mill. i planperioden.
linje 144: ny drifts- og vedlikeholdsavtale med lyse
Stavanger kommune har i 2012 reforhandlet avtalen med
Lyse vedrørende drift, vedlikehold og investering av gatebelysning.
Avtalen gjelder fra 1.1.2012 med varighet på
3 år og gir en kostnadsøkning på 1,3 mill. i forhold til
inneværende budsjett. Rådmannen foreslår å innarbeide
kr 1,3 mill. i år 2013, samt en årlig økning på kr 0,1 mill. i
planperioden for å dekke indeksreguleringen.
linje 145: Økt satsing på sykkel
Bystyret vedtok 12.3.12 sykkelstrategi for Stavanger, og som
oppfølging av denne er det behov for en høyere drifts­
61

62
2. ØkonomiskE prioritEringEr
standard og å sikre at den er gjennomgående for ruter som
går på og langs forskjellig type veier. Rådmannen fore slår
å bevilge kr 1,5 mill. i 2013 og kr 3 mill. årlig fra 2014 til å
bedre vedlikeholdet på sykkelrutene (strøing og feiing).
linje 146: Økt tilskudd friluftsrådene
Formannskapet behandlet i sak 72/12 spørsmålet om
med lems kontingent til de to friluftsrådene Stavanger
kommune er medlem i med følgende vedtak: ”Kontingenten
til fri lufts rådene skal vurderes tilpasset målsetting om
finan siering av faste lønnsutgifter ved neste rullering av
hand lings­ og økonomiplanen. Rolle­ og arbeidsdeling
mellom friluftsrådene og kommunene forutsettes evaluert
innen sommeren 2013”. Finansiering av faste lønnsutgifter
inne bærer en økning i kontingenten til kr 16 pr innbygger
og vil bli vurdert etter at nevnte evaluering er gjennomført.
Øko no mien i friluftsrådene er anstrengt og rådmannen
fore slår en økning til kr 12 pr innbygger allerede fra neste
år, noe som utgjør kr 0,7 mill. i 2013, med en årlig indeksregulering
pga. økt innbyggertall og prisstigning.
linje 147: Økt tilskudd invivo
Stavanger kommune har en avtale med Invivo om å dekke
drifts utgiftene til en arbeidsleder for ryddegjengen i
sentrum. Tilskuddet fra kommunen dekker ikke lenger
ut gif tene og Invivo har søkt om å få kompensert for pris
og lønns ut vik ling en. Rådmannen foreslår å innarbeide kr
0,1 mill. i 2013 til formålet, samt en årlig indeksregulering.
linje 148: Økt tilskudd til rogaland arboret
Stavanger kommune gir et årlig tilskudd på kr 0,438 mill.
til arboretet, dvs. kr 3,45 pr innbygger. Tilskuddet har ikke
vært regulert siden 2007. Det foreslås en økning på kr 0,1
mill. i år 2013, samt en årlig indeks regulering. Med den
foreslåtte økningen vil Stavanger kommune yte et tilskudd
på kr 4,20 pr innbygger.
linje 149: stas
I tertialrapportering per 30.04.2012 ble det kommunale
tilskuddet til STAS økt med kr 0,42 mill. i henhold til inngått
avtale. Det foreslås å videreføre kr 0,42 mill. i planperioden
til formålet.
linje 150: husleie siddishallen
Tilskudd til leie av nye areal for idrett i Siddishallen som
skal nyttes til aktiviteter som var tenkt etablert i idretts­ og
aktivitetssenteret i Urban Sjøfront. Rådmannen ønsker å
etablere disse aktivitetene i Siddishallen da der er et ledig
areal på ca. 1000 m2 som ønskes bygd om til idrett. I tillegg
ønskes etablert aktivitet for vektløfting og styrkeløft i
lokalene. Rådmannen foreslår å bevilge kr 1,5 mill. i 2013
og kr 2,5 mill. i 2014, 2015 og 2016.
linje 151: ishall stavanger forum
Økt tilskudd til Stavanger ishall er innarbeidet i gjeldende
handlings­ og økonomiplan med bakgrunn i at det er ONS
arrangement hvert annet år.
linje 152: tilskudd til stavanger ishall, bortfall
leieinntekter
Økt tilskudd til drift av Stavanger ishall annet hvert år
når det ikke er ONS. Beløpet er innarbeidet i gjeldende
handlings­ og økonomiplan.
linje 153: Bortfall av leieinntekter ons
Stavanger kommune får ekstraordinære leieinntekter
hvert annet år fra ONS. Beløpet er innarbeidet i gjeldende
handlings­ og økonomiplan.
linje 154: Økt vedlikeholdsbudsjett
Det foreslås å øke vedlikeholdsbudsjettet med kr 5 mill.
fra 2013 for å redusere vedlikeholdsetterslepet.
linje 155: Økte husleieinntekter
Husleieinntektene øker i 2013 med totalt kr 23,3 mill.
Råd mannen foreslår at deler av økte leieinntekter, som
følge av gjennomføringen av gjengs leie, finansierer økt
ved like hold av kommunale boliger. Dette tilsvarer kr 5 mill.
hvert år i planperioden. Sammenlignet med justert budsjett
2012 betyr dette at vedlikeholdsnivået nedjusteres med
kr 4 mill. Den resterende inntektsøkningen kan sees opp
mot økte FDV­kostnader som følge av nye investeringer.
Rådmannen øker inntektsbudsjettet med kr 4 mill. som
følge av justeringer av husleie­nivået fra de kommunale
boligene i 2013. Denne størrelsen er noe usikker og endelig
nivå vil fastsettes når endelige husleiesatser vedtas av
bystyret.
linje 156: leietap
Utgifter knyttet til leietap forventes å øke med kr 2,4 mill.
i 2013 som følge av større eiendomsmasse som forvaltes
og økt gjengsleie. Rådmannen foreslår å innarbeide kr
2,4 mill. til formålet.
linje 157: forsikring, redusert premie
Ny fremforhandlet forsikringsavtale gir redusert premie,
kr 2,5 mill.
linje 158: leieinntekter sf kino stavanger
Prosjekt ombygging av kinosenter på Sølvberget har en
prosjektkostnad på kr 62,4 mill. inkl. mva. og er planlagt
ferdigstilt i 2013. Det legges til grunn at SF kino Stavanger
tar kostnadene med ombyggingen knyttet til kinoen
gjennom økt husleie.
linje 159 og 160: vannkjøp fra ivar
I IVAR’s langtidsbudsjett for perioden 2013­16 økes m 3 ­prisen
fra kr 1,30 til kr 1,89 og folketallsleddet (fastleddet) økes
fra kr 129/ innbygger til kr 186/innbygger. De endelige
prisene til kommunene blir vanligvis ikke ferdigstilt før
utarbeidelse av IVAR’s budsjetter. Som følge av dette er
beregningsgrunnlaget for basisåret noe høyere enn det
som ble vedtatt i IVAR’s endelige budsjett. Overføringene
til IVAR reduseres derfor med kr 7,6 mill. i 2013. Av samme
grunn foreslås det en reduksjon i overføringene i 2014,

mens IVAR’s planlagte økning av enhetspris for årene 2015
og 2016 innebærer en økning i kostnadene i slutten av
perioden, til tross for planlagt nedgang i vannforbruk. I
sum økes overføringene til IVAR med kr 4,9 mill. i perioden.
Hovedplanens målsetning er å redusere kjøp av vann fra
20,3 mill. m 3 i 2013 til 19,0 mill. m 3 innen 2022.
linje 161: overtagelse av stikkledningene
Bystyret vedtok høsten 2010 at kommunen skulle
overta eierskapet til stikkledningene ut av offentlig vei.
Overtakelsen ble foretatt 1.7.12. Det foreslås innarbeidet
kr 1,063 mill. årlig i perioden.
linje 162: Bemanningsøkning i henhold til hovedplanen
Hovedplanen signaliserer behov for styrking av
bemanningen med 5­10 årsverk for å kunne oppnå de
målsetningene som planen legger opp til. Det legges opp
til ett årsverk pr år i perioden.
linje 163 og 164: avskrivninger og renter av
restkapital
Det er innarbeidet en økning på kr 1 mill. for 2013 og
kr 11,7 mill. for resten av perioden. Renteutviklingen vil
avgjøre det faktiske resultatet på årsbasis.
linje 165: Bruk av bundne fond
Vannverket har pr. 31.12.11 kr 26,2 mill. avsatt på bundne
fond. For 2013 foreslås det disponert kr 5,2 mill. av disse
midlene.
linje 166: gebyrer vannverket
Rådmannen foreslår ingen gebyrøking i 2013.
linje 167 og 168: avløpstilførsler til ivar
IVAR legger opp til større aktivitet, noe som medfører at
IVARs m 3 ­pris i perioden 2013–2016 økes fra kr 1,63 til kr 1,97
og folketallsleddet (fastleddet) økes fra kr 181/ innbygger
til kr 217/innbygger. I sum innebærer dette at fastleddet
økes med ca. kr 11,1 mill. og det mengdevariable leddet
med kr 77,8 mill. i planperioden. Det er behov for å øke
abonnent gebyrene med totalt ca. 15 % i fra 2012 til 2013
for å ivare ta dette, samt prisstigning og «gjeld» til bykassen.
Med bak grunn i erfaringene fra de seneste årene er de
årlige avløps mengdene som tilføres IVAR justert opp fra 27
mill. m3 til 28,5 mill. m 3. . Det foreslås å øke overføringene
til IVAR med kr 13,4 mill. i år 2013.
linje 169: overtagelse av stikkledningene
Bystyret vedtok høsten 2010 at kommunen skulle over ta
eierskapet til stikkledningene ut av offentlig vei. Over takel
sen ble foretatt 1.7.12. Det foreslås innarbeidet kr 4,2
mill. årlig i planperioden.
linje 170: Bemanningsøkning i henhold til hovedplanen
Hovedplanen signaliserer behov for styrking av be manningen
med 5­10 årsverk for å kunne oppnå de målsetningene
som planen legger opp til. Det legges opp til ett
årsverk pr år i perioden.
2. ØkonomiskE prioritEringEr
linje 171 og 172: avskrivninger og renter av restkapital
Det er innarbeidet kr 0,7 mill. for 2013 og kr 16,9 mill.
for resten av perioden. Renteutviklingen vil avgjøre det
faktiske resultatet på årsbasis.
linje 173: avsetning til bundne fond
Avløpsverket har pr. 31.12.11 kr 0 på bundne fond. For 2013
fore slås gebyrinntektene budsjettert med kr 22,4 mill. over
utgifter for å dekke tidligere opparbeidet underskudd.
Eventuelt restbeløp foreslås avsatt til fond.
linje 174: gebyrer avløpsverket
Rådmannen foreslår å øke gebyrene med 31 % fra og
med 2013. Gebyr økningen skyldes hovedsakelig økte
overføringer til IVAR kr 13,4 mill. og overtakelse av stikkledninger
kr 4,2 mill. Tidligere år ble deler av utgiftene
finansiert ved bruk av selvkostfond. I 2011 ble kr 6,8 mill.
dekket av kommunens driftsregnskap, og for 2012 er
det budsjettert med kr 7,8 mill. som skal finansieres av
kommunens driftsregnskap. Det foreslås i 2013 å budsjettere
inntektene høyere enn utgiftene for å tilbakebetale
nevnte beløp. Ifølge selvkost forskrift H­2140 skal beløpet
tilbakebetales kommunens driftsregnskap.
linje 175: Økt leveringsgebyr og -mengde til ivar
Det er lagt inn en 2 % økning i avfallsmengder, samt
en prisstigning på 2,5 % på enhetsprisene. I 2013 går
imidlertid utgiftene ned pga. for høy betaling som IVAR har
mot tatt i forutgående år. I henhold til selvkostprinsippet
må behandlingsutgiftene bygges inn i de kommunale
reno va sjons budsjetter.
linje 176: volumøkning renovasjonen iks
og renonorden
Her er det tatt høyde for volumøkninger grunnet økt
antall innbyggere samt lønnsøkninger og økning i drivstoff
utgifter.
linje 177: kalkulerte finanskostnader
Nyinnkjøpte søppelspann, nedgravde containere og miljøstasjoner
avskrives innenfor renovasjonens selvkostområde.
På grunn av lavere rentekostnader går utgiftene ned i år
2013.
linje 178: generell prisstigning innkjøpte varer og
tjenester
Innenfor selvkostområdet må det tas høyde for generelle
pris­ og lønnsøkninger. Innkjøp av nedgravde containere
(for videresalg samme år) er tatt med her.
linje 179: generell gebyrøkning
Det er ikke behov for gebyr økning for husholdningsrenovasjon
i 2013. Den budsjetterte økningen i inntekter
dekkes i sin helhet gjennom salg av nedgravde containere,
diverse refusjoner og en generell økning i antall abonnenter
i Stavanger.
63

64
3. samfunn og miljØ
3. Samfunn og miljø
Stavanger skal være en god by å bo i for stadig flere, boligbyggingen må øke
og helsefremmende, forebyggende arbeid prioriteres. Det stilles nye krav til
sam funns sikkerhet og beredskap. Kommunen skal legge vekt på bærekraftig
utvikling i alle planer, og et høyverdig kollektivtilbud må på plass. Stavanger skal
være en attraktiv studentby og knutepunktet og drivkraf ten i næringsregionen.
3.1 kommunepLAnen som retningsgiver
Kommuneplanen er kommunens langsiktige plan for å sikre
en god og robust tjeneste­ og samfunnsutvikling. Planen
skal legge til rette for at kommunen og bysamfunnet jobber
målbevisst over lang tid og følges opp gjennom handlings­
og økonomiplanen, virksomhetsplaner, reguleringsplaner
med mer. Gjeldende plan ble vedtatt av bystyret i juni 2011.
Handlings­ og økonomiplanen er kommuneplanens
fireårige handlingsdel. I 2012 er det igangsatt et arbeid
med revisjon av kommuneplanen og i dette arbeidet er det
en ambisjon at koblingen mellom de to planene skal bli
enda bedre. Kommuneplanens politikk skal bli enklere å
videreføre til handlings­ og økonomiplanen, og strukturen
i de to plandokumentene ønskes ytterligere samordnet.

Ny kommuneplan forventes høringsklar rundt årsskiftet
2013/2014.
3.2 en god by å bo i
Kommuneplanens mål om at Stavanger skal være en god by
å bo i omfatter en rekke delmål og strategier som er viktige
for by­ og tjenesteutviklingen. Kommunen skal bidra til
boligbygging, gode levekår og sunne oppvekstmiljøer, nok
grønne arealer, et trygt og tilgjengelig samfunn, en effektiv
og funksjonell bystruktur. Det meste av byutviklingen
skal finne sted innenfor utbygde områder, noe som
ofte innebærer stor kompleksitet i planer og prosjekter.
Nøkkelord for å lykkes er best mulig kunnskapsgrunnlag,
åpenhet og samarbeid.
3.2.1 BEfolkning og BoligEr
Befolkning
Stavanger er hjemstedet for 128 000 mennesker. Dagens
befolkning og den etablerte bystrukturen er mer enn noe
annet premissgivende for framtidig byutvikling. Både
på kort og lang sikt skal byen være et attraktivt bo­,
oppvekst­, arbeids­ og rekreasjonsområde. En attraktiv by
er selvsagt viktig for dagens innbyggere, men også for at
byen skal kunne framstå som attraktiv for nye innbyggere
og virksomheter.
Oljerelatert næring dominerer det regionale arbeidsmarkedet,
og denne dominansen kan øke ytterligere som
følge av nye og store oljefunn i Nordsjøen. I 2012 ser
bedriftene for seg en økning i olje­ og gassindustrien og
off shore markedet på 50 prosent, fram til 2020. Konsekven
sene er store forretningsmuligheter for bedriftene i
regionen og økning i antall arbeidsplasser. Stavanger er i
en privile gert situasjon når det gjelder framtidsutsiktene
til deltakelse i arbeidsmarkedet og verdiskapning.
Utviklingen gir Stavanger muligheter, men gjør også byen
sårbar blant annet i forhold til konjunktursvingninger. I
2012 rapporterer oljerelatert virksomhet om mangel på
kvali fisert arbeidskraft, mangel på boliger, presset infrastruktur
og kostnadsøkninger.
Det er betydelig usikkerhet omkring den videre utviklingen
når det gjelder nettoinnflytting, arbeidsinnvandringen fra
nye EU­land og nettoutflytting.
Utviklingen vil være avhengig av forhold både internasjonalt,
nasjonalt og lokalt. Viktige lokale forhold er
bolig­ og transportpolitikken.
Stavanger hadde en årlig folkevekst på 1 prosent fram
til 2005. Utvidelse av EU og lettere tilgang til det norske
arbeidsmarkedet bidro til å øke folkeveksten i perioden
mellom 2006 og 2010 til 1,7–1,9 prosent. De siste to årene
har veksten ligget på litt over 1 prosent.
3. samfunn og miljØ
Kommunen gjennomfører årlig nye framskrivinger av
folkemengden. Uavhengig av SSBs prognoser for framtidig
befolkningsvekst, lager Stavanger kommune egne
framskrivinger ved bruk av prognoseverktøyet Kompas.
Eksisterende handlings­ og økonomiplan baserer seg
på framskrivingen fra 2011. Kommunens fram skrivinger
har siden 2008 lagt til grunn en folkevekst på 1,2–1,3
prosent per år. Denne veksten bygger på fortsatt
omfattende innvandring fra land med lett adgang til
det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA). Følger
befolkningsveksten kommunens prognoser, blir folketallet
i Stavanger 160 000 1 i 2030.
Fruktbarheten antas å bli høy og alle aldersgrupper vil i
framskrivingen få betydelig vekst. Kommunen må bli mer
robust. Dette innebærer bl.a. at man kontinuerlig arbeider
for å forebygge en omfattende vekst som etterspør
kommunens tjenestetilbud. Dette gjelder på alle områder,
fra helse­ og omsorgstjenester, til renovasjon og rent
drikke vann. Aldersgruppa 50–64 år har større vekst enn
total befolkningen og 65–79 år øker mest med 3,5 prosent
per år. Det ser ut til å bli en reduksjon i gruppene fra 80
til 89 år og de som er eldre enn 90 år. For disse gruppene
er antall innbyggere i utgangspunktet lavt, slik at bare
små endringer i antall innbyggere endrer den prosentvise
befolk nings framskrivingen. Når vi lykkes med en god
bolig politikk vil dette legge til rette for en differensiert
befolknings demografi av unge og gamle.
Antall barnehagebarn og skoleelever vil øke, og planleg
ging blir stilt overfor sterkere utfordringer når det
gjelder geografisk samordning mellom boligbygging
og skolekapasitet. Boligbyggingen skal samordnes med
skole tilbudet (jfr. Kommuneplanens strategi s. 25). Når
kommunen lykkes med sin boligpolitikk, vil skolekapasiteten
bli optimalt utnyttet.
Stavanger er en internasjonal by med stort kulturelt
mangfold. Åpenhets­ og mangfoldserklæringen slår fast
at Stavanger skal være en by preget av åpenhet, inkludering
og mangfold, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn,
funksjonsevne, seksuell orientering eller alder. Tjenester
til innbyggerne skal være likeverdige og inkluderende.
Fortsatt høy innvandring vil gi kommunen utfordringer som
leverandør av blant annet velferdstjenester og tilrettelagt
skole­ og barnehagetilbud.
Framskrivingen av folkemengden for 2012–2029 legges
fram i november 2012. En elektronisk utgave av rapporten
ligger under befolkning på kommunens nettsider:
www.stavanger.kommune.no/stavangerstatistikken
1 Til sammenlikning viste Statistisk sentralbyrås framskrivinger fra
2012 en folkemengde på 148 709 i 2030. SSBs framskriving fra 2011
hadde en folkemengde på hele 165 889 i 2030.
65

66
3. samfunn og miljØ
Boliger
En tilfredsstillende bolig er en forutsetning for helse,
utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det er en utfordring
å sikre nok boliger og de riktige boligene.
Bystyret har vedtatt at det fram til 2015 skal tilrettelegges
for minimum ett tusen boliger årlig. Rundt 70 prosent
skal bygges innenfor den allerede utbygde by. Resten skal
bygges i vedtatte hovedutbyggingsområder.
Tabellen viser en gjennomsnittlig årlig boligproduksjon på
godt over ett tusen og er et anslag over hvor mange boliger
som kan bli bygget i Stavanger i de kommende årene. Det
forutsettes at a) det finnes kjøpere, b) at kommunen har
tilstrekkelig med ressurser til å utarbeide og behandle
planer i tide, c) kommunen har et tett samarbeid med
private utbyggere og boligbyggelag og d) kommunen
bidrar med å tilrettelegge infrastruktur.
Bydel 2013 2014 2015 2016 Sum
Storhaug 263 339 331 393 1 326
Hundvåg 66 2 200 210 478
Tasta 208 392 254 93 947
Eiganes og Våland 73 129 23 0 225
Hillevåg 124 65 85 52 326
Hinna 120 81 160 110 471
Madla 22 66 54 10 152
Ifylling 170 170 170 170 680
Sum 1 046 1 244 1 277 1 038 4 605
Kommunens mål om en by uten store geografiske forskjeller
når det gjelder husholdstyper, aldersfordeling og levekår
innebærer at kommunen må bidra til et variert boligtilbud
i alle deler av byen.
Et boligmarked under press vil ramme svake grupper
hardest og kan føre til at flere blir vanskeligstilte. En
annen konsekvens kan bli uverdige boligforhold, fordi
lav bostandard lettere aksepteres i et presset marked. En
del potensielle kjøpere som ikke kan eller ønsker å foreta
nødvendige investeringer flytter ut til områder med lavere
boligpriser.
Boligmarkedet må legges til rette slik at Stavanger er
attraktiv for potensielle innflyttere og tiltrekker seg ny
arbeidskraft og studenter.
Eldre enslige og eldre par vil i framtiden disponere en
vesent lig andel av de store boligene. En utfordring ligger i å
kunne tilby denne gruppen attraktive, mellomstore boliger.
Framskrivingen fordeler den framtidige folkemengden
geografisk på eksisterende boligmasse og nye boliger.
Boligbyggingen bidrar sterkt til den bydelsvise fordelingen
av folkemengden og må samordnes med skoletilbudet, jfr.
gjeldende kommuneplan.
En vellykket boligbyggepolitikk vil redusere netto utflyttingen
til resten av landet og bidra til en differensiert
be folk ningsdemografi av unge og gamle.
3.2.2 lEvEkår og folkEhElsE
1. januar 2012 trådte ny folkehelselov i kraft. Loven
representerer ett av virkemidlene for å nå sam hand lingsreformens
mål om mer helsefremmende og forebyggende
arbeid. Det følger av folkehelseloven at kommunen skal ha
oversikt over befolkningens helse og de faktorer som virker
inn på denne. I den forbindelse er levekårsundersøkelsen
et godt utgangspunkt for Stavanger kommune. Sammen
med folke helseprofilen fra Folkehelseinstituttet er levekårs
undersøkelsen et viktig verktøy i arbeidet med å nå
delmålet om reduserte sosiale helseforskjeller i kommuneplanen.
Oversiktsarbeidet er sentralt i kommunens arbeid
med å legge til rette for et systematisk og kunn skaps basert
folkehelsearbeid. Folkehelseprofilen vil bli presentert årlig,
mens levekårsundersøkelsen vil bli lagt frem hvert andre år.
På bakgrunn av nasjonale, regionale og lokale føringer er
det vedtatt fem satsingsområder for folkehelsearbeidet i
Stavanger kommune. Disse er
• gode bo- og nærmiljøer
• mestring og gode levevaner i småbarns- og
skolealder
• levevaner som bidrar til god helse
• trygghet i hjem og nærmiljø
• bærekraftig miljø
Med utgangspunkt i disse er målsetningen å ferdigstille
en fireårig handlingsplan i 2012/2013.
frisklivssentral
Samhandlingsreformen peker på nødvendigheten av et
tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende
innsats og tidlig intervensjon. Frisklivssentralen er et
viktig tiltak for å styrke de forebyggende helsetjenestene
i kommunen, og er sentral i arbeidet med å sikre en
mer bærekraftig utvikling i helsesektoren. På sikt kan
aktivitetene ved frisklivssentralen bidra til å redusere
kommunens utgifter knyttet til kommunal medfinansiering.
Sentralen skal være et kommunalt kompetansesenter med
tilbud til personer og grupper som har behov for å endre
helseatferd. Sentralen skal legge til rette for veiledning
og tilrettelagte tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold
og røykeslutt. Tilbudet skal være et bindeledd mellom
medisinsk behandling og egenmestring.
Rapportering fra etablerte frisklivssentraler i perioden
2004–2008, viser at det er risikofaktorer og diagnoser
knyttet til overvekt, diabetes type 2, fysisk inaktivitet,
muskel­ og skjelettlidelser, hjerte­ og karsykdommer, KOLS
og psykiske lidelser, som i all hovedsak fører til henvisning.
Vei leder for kommunale frisklivssentraler – etablering og
orga ni sering, utgitt av Helsedirektoratet i 2011, gir føringer
for inn retningen og etableringen av sentralen.

Med utgangspunkt i allerede etablerte tilbud tar Stavanger
kommune sikte på å etablere frisklivssentralen i løpet av
2012/2013.
3.2.3 samordnEt arEalBruk og transport
Gjeldende kommuneplan baserer seg på gjeldende fylkesdelplan
for Nord­Jæren og inneholder mål for arealbruk,
strategier for hvordan transportbehovet skal reduseres og
hvordan miljøvennlig transport skal prioriteres. Regionens
og kommuneplanens hovedstrategi for byutvikling sier at
det skal bygges høyere og tettere i knutepunkter og langs
hovedkollektivrutene, og på lengre sikt i de langsiktige
utviklingsretningene i nabokommunene.
I utkast til ny regionalplan er kravet til samordnet areal­
og transportplanlegging forsterket i forhold til gjeldende
plan. Rekkefølge i utbyggingen av boliger og næring må
i større grad samordnes med rekkefølge i utbyggingen
av transportsystemet. Målet er at miljøvennlig transport
skal realiseres samtidig med utbyggingen av områder.
Regionalplanen vil være retningsgivende for prioriteringen
av prosjekter i Jæren pakke 2.
strategier
Det er viktig å få valgt et overordnet konsept for utvikling
av transportsystemet for Jæren. I Stavanger kommune
er det viktig å få på plass et høyverdig kollektiv tilbud
som er attraktivt for publikum og som bidrar til en god
byutvikling. En felles anbefalingen fra den administrative
styringsgruppen om hvilket kollektiv system som bør
prioriteres på Nord­Jæren, ble sendt sam ferdselsdepartementet
og kvalitetssikrerne i oktober 2012.
Konseptvalgutredningen (KVU) skal til politisk behandling
i kommunalstyret for byutvikling (KBU) 1. november,
for mannskapet 8. november og bystyret 19. november 2012.
Når endelig behandling av KVU er ferdig, kan arbeidet
med en Jæren pakke 2 sluttføres.
Stavanger kommune har vært i dialog med staten for å
få på plass en forpliktende bypakke før Jæren pakke 2 er
klar. Dette vil kreve at kommunen innfører restriktive virkemidler
som begrenser biltrafikken og som klarere pri oriterer
kollektivtransport, gang­ og sykkeltransport. Viljen
til å bruke bl.a parkering som virkemiddel vil være sentralt.
Det pågår arbeid med kommunedelplan parkering på
Forus­Lura. Målet er å redusere parkeringsnormen og
legge til rette for fellesanlegg.
Gjeldende kommuneplan for 2010­2025 har en strategi
om fortetting langs hovedkollektivaksene, slik disse er
definert i planen. En viktig strategi er å få til en balansert
utvikling av a) arbeidsplasser og boliger langs hovedkollektiv
traseene, b) framtidig bybanetrasé og c) rundt
holde plassene på Jærbanen. Stavanger sentrum har det
beste kollektivtilbudet i regionen og strategien er å legge
3. samfunn og miljØ
til rette for at arbeidsplasser med mange ansatte og/
eller mange besøkende primært plasseres nær Stavanger
sentrum, i bybåndet og langs bybanetraseen på Forus.
For å bevisstgjøre næringslivet på det transportomfanget
virksomheter generer, kreves en mobilitetsplan for nye
virksomheter og næringsbygg. I mobilitetsplanen må
virksomhetene vise hvordan transportbehovet håndteres
og hvordan de tilrettelegger for de ulike transportformene.
Det pågår et arbeid med å analysere potensial og kapasitet
for fortetting i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes.
Analysen vil være grunnlag for arbeidet med areal og
transport i ny kommuneplan.
Rett virksomhet på rett plass er et viktig element i
samordnet areal­ og transportplanlegging. Det betyr
at bedrifter og andre som etablerer seg for eksempel
langs framtidig bybanetrase på Forus, vil mangle et godt
kollektivtilbud på kort sikt.
I pågående områdeplaner Madla­Revheim og Jåttå Nord
er målet å legge til rette for en utbygging som reduserer
behovet for transport og gjør det attraktivt å velge
miljøvennlig transport. Felles parkeringsanlegg er et tiltak
som reduserer behovet for parkering. Indirekte prioriteres
kollektivtransporten gjennom dette ved at avstanden til
parkeringsplassen og bussholdeplassen blir mer lik.
Hovedsykkelrutene er definert i kommuneplanen. Strategi
en for å øke andelen hverdagsturer med sykkel er å legge
til rette for gode sykkeltraseer, sikker sykkelparkering og
et godt vedlikeholdt sykkelrutenett. Hovedsykkelrutene
skal binde bydelene sammen og være raske og effektiv
ruter til sentrum og større arbeidsplasskonsentrasjoner.
Gjennomgang av hovedrutene vil starte opp i 2013, for å
vurdere behov for endringer og eventuelle oppgraderinger
av standarden.
3.2.4 framtidEns ByEr
Framtidens byer (FB) er en samarbeidsavtale mellom staten,
13 norske byer og næringslivet. Avtalen gjelder for årene
2009–2014.
Målene – å redusere klimagassutslippene, utvikle strategier
for å møte forventede klimaendringer og gjøre byene bedre
å bo i – søkes oppnådd gjennom en offentlig dugnad, der
både kommuner, innbyggere og næringsliv går sammen.
Den globale klimautfordringen med påfølgende internasjonale
avtaler, nasjonale planer og rammevilkår er
styrende også for lokal planlegging og tiltak. Stavanger
kommune har vedtatt å redusere utslippene med minst 20
prosent fra 1991­nivå innen 2020 og at andelen fornybar
energi skal utgjøre minst 20 prosent.
FB er et av kommunens verktøy for å oppfylle forpliktelsene i
den europeiske ordføreravtalen og egen klima­ og miljø plan.
67

68
3. samfunn og miljØ
FB er et redskap for å forsterke satsingen og iverksette
nød ven dige tiltak for å nå målene. Bystyret vedtok i
2012 Hand lings programmet for FB Stavanger 2012–2014.
Pro gram met presenterer kommunens strategier og skisserer
tiltak innenfor de fire satsingsområdene:
• arealbruk og transport
• energi i bygg
• forbruksmønster og avfall
• klimatilpassing
Gjennom pilotprosjektene i FB, skal klimagassutslippene
kuttes. Samtidig er FB er ikke et miljøprosjekt alene, men
like mye en prosess for at samfunnet skal bli mer robust
for å møte framtidige utfordringer. Skal vi få dette til, må
kommunen bygge ny kompetanse og mer samarbeid mellom
profesjoner på tvers av virksomheter og fagavdelinger, samt
evne til å overskue hele verdikjeden. Forsøk på dette skjer
i pilotprosjektene.
Noen eksempler på prosjekter, som vil pågå og utvikles
videre i planperioden:
• Husabøryggen bofellesskap, bygges med
energibrønner, varmegjenvinning og tre som
hovedmateriale.
• Vålandshaugen barnehage, med passivhusstandard,
sedumtak, naturmaterialer og
energibrønner.
• Energisentralen i Stavanger Forum, bidrar til at
Forum­området blir lavutslippssområde med
hensyn til CO 2.
• Ny Kristianslyst skole, rundt 6 000 m 2 stort bygg i
passivhusstandard.
• Lokal overvannshåndtering, forebygger blant
annet overbelastning av avløpsnettet og lokale
oversvømmelser.
• Areal Klim 2012–2014, et prosjekt som skal
styrke muligheten til å forebygge klimarelaterte
naturskader, og lære av erfaringene.
• Sykkelløftet, den regionale satsningen med mål
om at hver femte jobbreise skal skje på sykkel.
• Kommunens egen sykkelsatsing, styrket innsats for
å legge til rette for og motivere til hverdagssykling
i Stavanger.
• Renovasjonsløsninger for sentrum, henting av både
privat­ og næringsavfall med små el­bossbiler.
I tillegg vil det fortsatt pågå områdeutvikling og andre
prosjekter i Stavanger knyttet til FB, i regi av private
aktører. 2020 Park, Østre Hageby, Hinna Park og Hillevåg
Næringspark er gode eksempler.
Skal de vedtatte miljømålene nås, er det avgjørende at
det kommer et høyverdig kollektivtilbud i storbyområdet.
resultatmåling
Dagens klima­ og energistatistikk for kommunene er
ikke detaljert nok for å danne grunnlag for tiltak og
Foto: shutterstock.com

for effektmåling. Alle klima­ og miljødata vil bli mer
til gjengelige når Stavanger kommune fra 2013 rapporterer
dem i BASIS.
kommunikasjon
I 2013 skal det iverksettes tiltak for å gjøre FB bedre kjent,
mer synlig og for å skape økt oppslutning og engasjement
om arbeidet.
3.2.5. samfunnssikkErhEt
Et samfunn i endring
Truslene mot samfunnets sikkerhet er endret, men er ikke
nød vendigvis mer skremmende enn før. Globalisering,
terrorisme og klimaendringer er bare noen av stikkordene.
God forebygging og håndtering av alvorlige hendelser
forutsetter at de ansvarlige har kunnskap om de risikoene
kommunen står overfor, og aktivt innretter sin atferd
deretter. Risikoforståelsen ligger til grunn for hvilke tiltak
som iverksettes, og er dimensjonerende for den sikkerhet
og beredskap kommunen velger å ha. God risikoforståelse
utvikles over tid ved at det opparbeides kunnskap om hvor
sannsynlig det er at ulike situasjoner vil forekomme, og
konsekvensene av ulike utfall.
risiko og sårbarhet
Risiko­ og sårbarhetsanalyser (ROS­analyser) er et viktig
verktøy i arbeidet med å få oversikt over hvilke ut ford ringer
Stavanger kommune står overfor. Hver enhet (virk somheter,
tjenesteområder, fagstaber osv.) skal ha oversikt
over risiko innen eget ansvarsområde. Senest i løpet av
2013 skal alle avdelinger og virksomheter ha utført en
egen ROS­analyse. Denne skal danne grunnlaget for
utarbeidelse av beredskapsplaner og eventuelle tiltak. I
planperioden vil det foreligge en oversikt over risiko­ og
sårbarhetsutviklingen i kommunen.
Prosjektet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som
utføres i samarbeid med Randaberg, Sandnes og Sola,
skal sluttføres høsten 2013. Prosjektet koordineres med
utarbeidelsen av overordnet klimatilpasningsplan og
kommuneplanarbeidet.
Prosjektet består av tre elementer:
• felles helhetlig ROS-analyse for Stavanger-regionen
• revisjon og oppdatering av eksisterende
ROS­analyse for ulykkeshendelser
• en kommunespesifikk del for de involverte
kommuner
planer, øvelser og krisehåndtering
Krisehåndtering innebærer krevende beslutningssituasjoner.
Når det haster med å handle og mange ting skjer samtidig,
blir man sjelden bedre enn forberedelsene tilsier.
Fundamentet for evnen til å håndtere kriser legges derfor
i forberedelsene: planer, trening, øvelser, samhandling
og tankesett.
3. samfunn og miljØ
22. juli­kommisjonen påpeker at samfunnet må øve
på å bruke beredskapsplanene og vi må lære av de
forbedringspunktene som øvelsene avdekker. Godt
forberedte øvelser, kan fungere som en dynamisk form
for tilsyn. Etter øvelsen har aktørene praktiske erfaringer
som gir en dypere innsikt i utfordringer og endringsbehov.
I løpet av 2013 skal alle kommunale enheter ha på plass
egen beredskapsplan som er koordinert på overordnet nivå.
Inn føring av krisestøtteverktøyet CIM i 2012/2013 bidrar
til bedre systematisering og organisering av oppgavene
under en krise.
klimatilpasning
Utfordringen med klimatilpassing er å planlegge og ta høyde
for både varmere og kaldere vær, flere ekstremvarsler og
uante konsekvenser. Stavanger kommune trenger å styrke
grunn laget for å identifisere langsiktige satsningsområder
og prioriteringer.
Som et ledd i dette arbeidet blir det utviklet en arbeidsbok
med kommunens første grovanalyse for klimasårbarhet og
klimatilpasningstiltak.
Håndboken skal danne grunnlaget for arbeidet med detaljanalyser
av sårbarhet og klimatilpasningstiltak i samarbeid
med nabokommuner, infrastruktureiere og næringslivet.
Arbeidet med detaljanalyser starter opp høsten 2012 og
ferdigstilles i løpet av 2013.
Klimatilpasningsarbeidet er forankret i Framtidens byer
som ett av fire satsningsområder (se FB).
Innen utgangen av 2014 skal Stavanger kommune ha
utarbeidet og vedtatt en klimatilpasningsplan. Grunnlaget
for planen skal bygge på en helhetlig klima­ROS­analyse
som inneholder både sårbarhetsvurdering og konkrete
tiltaks planer for å møte dagens­ og framtidige klimautfordringer.
Klimatilpassingsplanen skal innlemmes i
kommunens helhetlige ROS­analyse og være samordnet
på regionsnivå med infrastruktureiere og næringslivet
for øvrig.
Innen utgangen av 2013 ferdigstilles detaljerte klima sårbar
hetsanalyser.
Det er identifisert nødvendige tiltak i klimatilpasningsplanen.
I planperioden skal det utarbeides en kommunikasjonsplan
for å sikre medvirkning fra berørte parter.
pilot- / forskningsprosjekter
KlimaVest (2011–2013) I samarbeid med Vestlandsforskning
skal prosjektet utvikle en metode som gjør kommuner
og fylkeskommuner i stand til å analysere den lokale og
regionale sårbarheten og muligheter. Metoden skal prøves
ut blant annet for Stavanger og Sandnes kommune, og
avsluttes i 2013.
69

70
3. samfunn og miljØ
areal Klim (2012–2014) For å forebygge klimarelatert
naturskade på fysisk infra struktur, skal prosjektet utvikle
et bedre kunnskapsgrunnlag og nye styringsverktøy for å
bedre arealplanleggingsevnen. Prosjektet er et samarbeid
mellom Vestlandsforskning, Høgskolen i Sogn og Fjordane,
Bjerknessenteret og miljølære.no.
loKal oVerVannshåndtering (2013–2014) I sam arbeid
med Bioforsk skal det vurderes optimal lokal over vannshåndtering
ved hjelp av grønne løsninger og ny teknologi.
3.3 regionsenter med internAsjonALt
engAsjement
Stavanger har et ansvar for å bidra lokalt til oppfylling
av internasjonale mål for klima og miljø. Dette omfatter
et stort spekter av aktiviteter fra utjevning av global
urettferdighet til reduksjon av klimagassutslipp. Stavanger
har skapt seg et navn som «Open port» som skal utvikles
videre, eksempelvis gjennom arbeidet for ytringsfrihet og
politikk for etisk handel.
3.3.1 intErnasjonalt EngasjEmEnt
ordføreravtalen (Covenant of mayors, Com)
Gjennom den europeiske ordføreravtalen har vi for pliktet
oss til å gå lengre enn EUs mål for reduksjon av klimagassutslipp
innen 2020. Avtalen gir mulighet for utvidet
nett verks arbeid på politisk og administrativt nivå for
drøfting av tiltak og politikk som gir resultater. CoM involverer
lokale og regionale myndigheter til å bidra utover
egne grenser. Målsettingene er sammenfallende med
Fram tidens byer og arbeidet koordineres gjennom dette
programmet.
Ny og fyldig rapportering av resultatene skal gjennomføres
til EU i løpet av 2013.
I arbeidet med universitetsmeldingen ser en på muligheter
til å bruke ordføreravtalen som et virkemiddel innenfor
feltet innovasjon og forskning i 2013.
klima og energiarbeid innen WECp
WECP (World Energy Cities Partnership) har gjennom
Calgary charter, forpliktet seg til samme klimamål som
vedtatt i klima­ og miljøplanen og Framtidens Byer. Det
er etablert et samarbeid mellom Stavanger kommune,
Universitetet i Stavanger og IRIS. Tilsvarende samarbeid
skjer i de andre byene i WECP. Målet er å utveksle erfaringer,
beste praksis og forskning på klima og energi. UiS og IRIS
driver nettverket.
kommune til kommunesamarbeid nord-sør (miC)
Samarbeidet med vennskapsbyen Antsirabé på Madagaskar,
med fokus på demokratiutvikling og miljø (MIC­prosjektet),
fortsetter med støtte fra KS og Norad ut 2013. Prosjektet
fortsetter på tross av den vanskelige politiske situasjonen
på Madagaskar. Arbeidet vil være nyttig som ledd i
forberedelsen til nyvalgene som er fastsatt til 2013.
Arbeidet er, og vil fortsatt bli, godt samordnet med
fredskorpsutvekslingen og prosjektstøtten kommunen
gir til klimatiltak.
klimatiltak i sør
Stavanger kommune avsetter årlig midler tilsvarende
klimakvoter for tjenestereiser med fly til alle ansatte i
kommunen. Midlene brukes miljø­ og klimatiltak i vennskaps
byene Nablus og Antsirabé. Midlene fordeles likt
mellom byene og brukes til satsing på fornybar energi,
avfalls løsninger og treplanting. Arbeidet koordineres av
miljø avdelingen.
3.3.2 rEgional slagkraft
Felles formannskapsmøter med kommunene Sandnes, Sola
og Randaberg bidrar til å legge til rette for koordinert
innsats og samarbeid knyttet til plan­ og utredningsarbeid
i regionen. Stavanger kommune er videre deltaker i en
rekke interkommunale selskap og samarbeid innenfor
om råder som bl.a. helse og omsorg, infrastruktur, kultur
og nærings utvikling.
storby- og næringsutviklingssamarbeid
Stavanger kommune deltar i KS Storbynettverk med
ord fører og rådmann. Videre deltar næringssjefen i storby
nettverk for næringsutvikling, også dette innenfor
KS. De politiske samarbeidsutvalgene med Bergen og
Kristiansand fortsetter i 2013.
Strategisk næringsplan for Stavanger­regionen er under
rullering, og vil bli vedtatt omkring årsskiftet 2012/2013.
Den vil være førende for arbeidet med næringsutvikling
i resten av kommunevalgperioden.
regionalt plansamarbeid
Stavanger deltar aktivt i arbeidet med revisjon av regional
plan for langsiktig byutvikling på Jæren. Planen er lagt ut
til offentlig ettersyn og høring høsten 2012, og forventes
vedtatt våren 2013. Arbeidet pågår i regi av Rogaland
fylkeskommune og omfatter 10 kommuner.
Videre er kommunen aktiv i arbeidet med ferdigstillelse
av konseptvalgutredning for transportsystemet og
interkommunal kommunedelplan for bybane.
Stavanger har i 2012 laget sin første kommunale planstrategi.
Deler av arbeidet er gjennomført i samarbeid med Sandnes,
Sola og Randaberg, og har resultert i et felles kapittel
for storbyområdet. Kommunene er bl.a. blitt enige om å
gjennomføre felles arbeid knyttet til boligplanlegging og
videreutvikling av næringsarealer.
3.3.3. kultur
Stavanger kommune arbeider for at Stavanger skal være en
åpen, gjestfri og tilgjengelig kulturby basert på nyskaping
og kvalitet.
Gjennomføring av prioriterte innsatsområder og tiltak i
Kultur byen Stavanger 2010–2017 – kommunedelplan for

kunst og kultur og vedtatte fagplaner innenfor sektoren
vil stå sentralt i perioden. Også i arbeidet med Stavanger
kom munes kommende kommunedelplan for sentrum
vil synlig gjøring og tilrettelegging for kunst, kultur og
opp levelser i byens sentrum være en viktig oppgave.
Bjergstedvisjonen
Nytt konserthus, ny kulturskole og ny videregående skole
for musikk, dans og drama er åpnet og tatt i bruk, og
med det er de bygningsmessige forutsetningene for å
realisere visjonen om Bjergsted kulturpark som et nasjonalt
kraftsenter for musikk og kunst, oppfylt.
Likevel er det på mange måter nå det begynner. Det skal
legges til rette for god publikumsbygging, godt samarbeid
mellom aktørene i kulturparken og et godt programarbeid
de neste årene.
Stavanger kommune som største eier vil følge utviklingen
med forventning og engasjement, og gjennom dialog med
aktørene forsøke å bidra til et best mulig resultat.
tou-visjonen – nye tou
Stavanger kommune ønsker å utvikle gamle Tou bryggeri
til et regionalt og nasjonalt senter for produksjon og
formidling av kunst og kultur.
Med utgangspunkt i mulighetsstudien vedtatt av for mannskapet
i 2010, er det utarbeidet forprosjekt for byggetrinn
1 – atelierhus, øvingsfellesskap for rytmisk musikk og
oppgradering av teknisk infrastruktur. Forprosjektet ble
vedtatt av formannskapet i desember 2011. Første del av
forprosjektet vil bli gjennomført i perioden, med mulig
byggestart for atelierhuset våren 2013.
Parallelt skal anleggets driftsmodell utredes, samarbeid med
nabokommunene avklares og arbeidet med finansieringen
trappes opp.
En attraktiv by for kunstnere
Etablering av arbeidsplasser, produksjons­ og øvingslokaler
for utøvende kunstnere er en høyt prioritert oppgave for
å gjøre Stavanger til en attraktiv by for kunstnere. Gode
stipend­ og tilskuddsordninger og internasjonalt kunst­
og kultur samarbeid er viktige virkemidler. Kunstnerstyrt
visning og formidling av kunst må stimuleres.
ny kulturarenaplan
Kulturarenaplanen er en oppfølging av arbeidet med
«kulturkartet» i kommunedelplanen for kunst og kultur.
Forslaget til ny kulturarenaplan ble lagt fram til politisk
behandling i kommunalstyret for kultur og idrett 24.
september 2012. Videre skal planen behandles i for mannskapet
25. oktober og i bystyret 29. oktober samme år.
I rådmannens forslag er det foretatt en klar prioritering og
således foreslått få prosjekter, og da for første del av planperioden,
nærmere bestemt femårsperioden 2012–2016:
3. samfunn og miljØ
• Atelierhus, som del av Nye Tou
• Øvingsfellesskap for rytmisk musikk,
som del av Nye Tou
• Prøvelokale for dansekunst, i den tidligere
utenriksterminalen i Nedre Strandgt. 89.
De tre prioriterte prosjektene utgjør samlet sett et løft for
byens kunstnere, en satsing på tilrettelagte arbeidsplasser
for kunstnerisk virke og et produksjonsløft for kunstfeltet
i Stavanger.
Gjennomføring av produksjonsløftet vil stå sentralt i
handlings­ og økonomiplanperioden.
museumsutvikling og nytt teaterhus
Kulturarenaplanen synliggjør mange ønsker og behov
for museumsprosjekter i Stavanger. Samtidig som det
arbeides for å utvikle og realisere disse enkeltvis, er MUST
– Museum Stavanger, som eier de fleste prosjektene, i
planen utfordret til å utvikle en strategi som viser hvilke
prosjekter museet mener må realiseres på kort sikt, hva som
bør tas på mellomlang sikt og hva som bør søkes realisert
mot slutten av kulturarenaplanperioden, for eksempel
som byjubileumsprosjekt.
Rogaland Teaters prosjekt Sceneskifte sikter mot etablering
av nytt teaterhus mot slutten av kulturarenaplanperioden
som strekker seg til 2025. Med utgangspunkt i
visjonsdokumentet Mot 2020 – Rogaland Teater arbeider
nå teateret med å avklare arealbehov og trafikkgrunnlag,
mens kommunen sonderer aktuelle tomtealternativ.
Kommunen er representert i prosjektets styringsgruppe,
og det er etablert dialog mellom prosjektledelsen og
rådmannen. Nytt teaterhus er omtalt i planprogrammet
for den nye kommunedelplanen for sentrum, og vil således
bli en viktig del av den kommende planprosessen.
3.4 robust og nyskApende næringsLiv
3.4.1 næringsliv
Kommuneplanen 2010–2025 har følgende mål for næringsutviklingen:
• Stavanger skal være knutepunktet og drivkraften i
næringsregionen
• Stavanger skal fortsatt være en nasjonalt og
internasjonalt ledende by innen olje og gass, med
økende satsing på fornybar energi
Flere interkommunale selskap og foretak løser spesifikke
oppgaver på vegne av kommunen. Gjennom representasjon
i og samarbeid med Greater Stavanger AS, Region Stavanger
BA, Forus Næringspark AS, Stavangerregionen Havn IKS og
Skape.no fremmer kommunen en aktiv næringspolitikk.
Strategisk næringsplan for Stavanger­regionen blir rullert i
2012 med styrebehandling i Greater Stavanger AS omkring
årsskiftet. Deretter blir den forelagt partnerkommunene
tidlig på nyåret 2013. Planen er førende for arbeidet med
næringsutvikling i regionen, og vil få virkning på arbeidet
71

72
3. samfunn og miljØ
med næringsutvikling fra 2013 av. Den vil være et viktig
bakgrunnsdokument for kommuneplanen i Stavanger for
2014–2029 når den utarbeides i 2012–2013.
I 2011 og 2012 ble det gjort flere store nye oljefunn på
norsk sokkel. Dette har ført til betydelig optimisme i
næringen som vil stå foran store investeringer i årene
som kommer. Stavanger og regionen skal møte de sterke
vekstimpulsene med å tilrettelegge for en god boligforsyning
og infrastruktur. Rådmannen må legge til rette
for en positiv utvikling som er tiltrekkende for rekruttering
av arbeidskraft, i både privat og offentlig sektor.
Som del av planstrategiene for kommuneplanene i
storby området legges det opp til felles planstrategier
for boliger og for regionale næringsområder. Strategien
for regionale næringsområder fra 2007 vil bli oppdatert
og videreutviklet, et arbeid som vil pågå i 2013. I Dusavik
næringsområde legges det opp til å utarbeide en
områdeplan for eksisterende og nye områder, sammen
med Randaberg kommune.
Stavanger har et internasjonalt orientert næringsliv som
krever særlig innsats fra regionen. Greater Stavanger er
til lagt ansvaret både for strategiene for den internasjonale
satsingen, og for operasjonaliseringen i form av kontakt,
nett verks bygging og andre former for tilrettelegging og
initiativer. Samarbeidsstrategiene med Aberdeen, Houston,
Russland og Brasil vil bli videre utviklet i 2013. Samtidig
arbeides det målrettet for regionens næringslivsinteresser
i Kina. Stavangerregionens Europakontor vil fortsatt være
en bærebjelke i kontakten mot EU og i EØS­samarbeidet.
3.4.2 univErsitEt og studEntEr
Konkurransen mellom regionene gjør det stadig viktigere
å kunne tiltrekke seg arbeidskraft med høy kompetanse,
og som er relevant i forhold til regionens samfunnsmessige
utvikling. I den sammenheng har Universitetet i Stavanger
(UiS) og andre utdanningsinstitusjoner en sentral rolle.
Stavangers næringsliv er i stor grad basert på kunn skaps­
baserte virksomheter, og derfor er miljøene som represen
terer kunnskap og nytenkning av stor betydning, også
fordi de har store nettverk nasjonalt og internasjonalt.
Stavanger skal være en attraktiv og levende studentby,
og utdannings­ og forskningsmiljøene skal være av høy
kvalitet. På den bakgrunn vil kommunen arbeide aktivt
for å styrke universitetssatsingen og særlig utviklingen
av tilbudene på Ullandhaug med implikasjonene det
innebærer av infrastruktur. Et viktig grep i den sammenheng
er beslutningen om å utarbeide en områdeplan for
Universitetsområdet, i et samarbeid med Sola kommune.
Arbeidet settes i gang høsten 2012, og planlegges
gjennomført i perioden frem til sommer/høst 2014. Dette
er viktige grep for å sikre en helhetlig utvikling av området.
Det pågår også arbeid med å utarbeide en melding
om Universitetsbyen, i nært samarbeid med særlig UiS.
Mel dingen tar utgangspunkt i Stavanger som vertsby
for ut dan nings institusjonene, samtidig som den har et
regionalt perspektiv på universitetsutviklingen. Den skal
angi viktige utfordringer, målsettinger og strategiske
grep som gir føringer for fremtidige tiltak. Meldingen skal
ferdig stilles og behandles i løpet av 2013.
Boligsituasjonen for studenter i Stavanger er vanskelig.
Dekningsgraden for studentboliger er lav, samtidig som
boligprisene og leiemarkedet er blant de høyeste i landet.
Dette har betydning for rekruttering av studenter. Bygging
av flere studentboliger er en prioritert oppgave, og særlig
viktig er det å tilrettelegge for dette på Universitetsområdet.
Eiendomsforholdene innen Universitetsområdet er en
utfordring fordi tomtearealet er fordelt på ulike eiere,
herav en del private. I forbindelse med arbeidet med
universitetsbymeldingen har formannskapet bedt om at
det utarbeides en helhetlig plan for studentboliger. Det vil
bli arbeidet spesielt med dette i 2013. Stavanger kommune
vil vurdere egne strategier og tiltak for å få opp tempoet,
og det vil bli arbeidet spesielt med dette i 2013.

4. BrukErmEdvirkning og innByggErdEltakElsE
4. Brukermedvirkning
og innbyggerdeltakelse
Et godt og sterkt lokaldemokrati med god mulighet for samfunnsdeltakelse
forutsetter at det legges til rette for deltakelse og aktiv kommunikasjon med
innbyggerne. Brukermedvirkning, brukerundersøkelser og utarbeiding av
tjenestestandarder er viktig for å avstemme brukernes forventninger og
kommunens tjenesteyting.
4.1 mAngFoLd og sAmFunnsdeLtAkeLse
4.1.1 åpEnhEt, inkludEring og mangfold
I 2013 er det stortingsvalg. Innvandrerbefolkningen har
vesentlig lavere valgdeltakelse enn befolkningen for øvrig.
Den generelle valgdeltakelsen på landsbasis i 2009 var 76,4
prosent. Blant innvandrere var deltakelsen i landet som
helhet 52,2 prosent, mens i Rogaland var den kun 45,1
prosent. Stavanger kommune vil i forberedelsene til valget
ha særskilt oppmerksomhet på forhold som kan bidra til
økt valgdeltakelsen i denne gruppen.
Stavanger kommune vil fortsatt ha et tett samarbeid
med Kulturhuset Sølvberget for å styrke og videreutvikle
kontakten med innvandrerorganisasjonene.
73

74
4. BrukErmEdvirkning og innByggErdEltakElsE
4.1.2 lokaldEmokrati mEd god mulighEt
for samfunnsdEltakElsE
Gjennom en rekke valgperioder har Stavanger kommune
hatt en gjennomgang av politisk organisering for
kommende valgperiode. Normalt håndteres dette som to
saker. Første sak omfatter hovedtrekkene i kommunens
politiske organisering for neste valgperiode, sist vedtatt av
bystyret 01.11.2010. Sak to omhandler reglementsmessige
konsekvenser og tilpasninger i tilknytning til denne organiseringen,
sist fastsatt av bystyret 26.09.2011.
Det er naturlig at formannskapet igangsetter drøfting av
politisk organisering for perioden 2015–2019. Råd mannen
vil legge til rette for dette ved å fremme sak for for mannskapet
i løpet av høsten 2013.
4.1.3 frivillighEt
Stavanger kommune har som mål at frivillighetsarbeidet
i byen skal kjennetegnes av verdier som verdsetting,
mang fold, åpenhet, nytenking og synliggjøring. Bystyret
i Stavanger vil behandle frivillighetsmeldingen for
levekårsområdet i møte 29. oktober 2012.
I frivillighetsmeldingen er det foreslått å utarbeide en
strategi for samhandling med frivillige lag og organisasjoner.
Strategien vil inneholde felles mål og visjoner, arenaer for
dialog, prinsippene for samarbeid, strategisk bruk og
tildeling av økonomiske midler. Kommunen må tenke
fremadrettet og åpne for nye samarbeidsstrukturer som
skal skape rom for samarbeid med både frivillige lag og
organisasjoner og frivillige utenfor foreningene.
Stavanger kommune har flere ulike tilskuddsordninger
rettet mot organisasjoner som driver frivillig arbeid innenfor
levekårsområdet. Det er behov for en mer målrettet bruk
av frivillighetsmidler og derfor er eksisterende tilskuddsordninger,
saksbehandlingsrutiner og kriterier for tildeling
fore slått evaluert i frivillighetsmeldingen. Arbeidet vil
fore gå i løpet av 2013.
4.2 Forventning og brukertiLFredsHet
Utvikling og forbedringer av de kommunale tjenestene skjer
i det dynamiske spenningsfeltet mellom innbyggernes og
brukernes krav og forventninger, tjenesteapparatets faglige
ambisjoner og de økonomiske rammene for tjenestene.
Spenningene mellom brukerkrav, faglige ambisjoner og
øko no miske rammer fremmer utvikling såfremt kravene
ikke bygger på helt urealistiske forventninger. For å unngå
store forventningsgap er det en kontinuerlig utfordring for
kommunen å informere godt om tjenestene og samtidig
være lydhør for både kritikk og gode forbedringsforslag.
Utfordringene med forventningsgap og tydeliggjøring
av tjenestestandarder synes størst for områder med
større endringer i behov og etterspørsel, eksempelvis i
form av sterk vekst i antall brukere, mer sammensatte og
om fat tende hjelpebehov eller endringer av rettigheter til
tjenester. Innen levekårsområdet er kriterier for tildeling av
syke hjem, hjemmebaserte tjenester og avlastningstjenester
ut arbeidet og godkjent. Kriteriene følges opp med rutiner
og normer for mer systematisk kartlegging og vurdering
av behov og tildeling av tjenester. Arbeidet med å
profe sjo nalisere saksbehandling og å kommunisere hva
inn byggerne kan forvente, vil fortsette i 2013.
Ulike ordninger med fritt brukervalg er innført i hjemmehjelps
tjenesten, sykehjem og avlastning for barn og unge.
Det skal gjennomføres ny anbudsrunde for avlast ningstjenestene.
De gjennomførte brukerundersøkelsene gir et hovedbilde
av forholdsvis høy brukertilfredshet innen de store tjenesteområdene
som skole, barnehage, sykehjem og hjemmebaserte
tjenester.
4.3 innbyggerservice
4.3.1 nEttsidEr og andrE kanalEr
Stavanger kommune har et pågående arbeid for å utvikle
og forbedre egne nettsider. En vurdering av hvor og
hvordan vi skal være til stede i andre kanaler er en del av
dette arbeidet.
Det planlegges en gjennomgang av www.stavanger.
kommune.no i den hensikt å modernisere bruker grensesnittet.
Ny funksjonalitet som gir merverdi for inn byggerne
skal i denne sammenhengen også vurderes. Bruker orientert
formidling blir spesielt viktig sett i lys av utviklingen av flere
elektroniske løsninger for dialog med kommunen i planperi
oden. Arbeidet må ses i sammenheng med utvik ling
av den digitale kommune, og gode løsninger må jobbes
fram på tvers av tjenesteområdene.
4.3.2 ny ElEktronisk hEnvEndElsEsmodul
Rådmannen vil i 2013 arbeide med å finne en hensiktsmessig
elektronisk henvendelsesmodul for alle e­posthenvendelser
som kommer til kommunens servicetorg. Dette vil gi en bedre
kvalitetssikring av svarene, og kontroll med responstiden
både fra Servicetorget og fagavdelingene. Dette vil også
gjøre det enklere for flere å delta i svarprosessene ved at
allerede gitte svar som er kvalitetssikret, lettere kan hentes
frem og brukes av flere.
4.3.3 vidErEutvikling av gEmini mElding og vof
(varslE om fEil)
To års drift viser at Gemini Melding og VOF er systemer med
stor stabilitet og driftssikkerhet. En utfordring framover
vil være å sette fagavdelingene i stand til å utnytte fullt ut
det unike datagrunnlaget systemet genererer, både ved
rapporteringer og som databasegrunnlag for drifts planlegging.
For å videreutvikle dette er det etablert et bredt
sammensatt brukerforum med alle involverte virksomheter.
Rådmannen ser også på muligheten for utvikling av
systemkobling mot smarttelefoner. Da vil publikum kunne
melde fra til kommunen fra sin egen telefon gjennom en
tilpasset applikasjon. Man vil da også kunne registrere bilde

sammen med meldingen, og samtidig stedfeste nøyaktig
hvor feilen er ved hjelp av telefonens innebygde GPS.
4.3.4 sElvBEtjEningslØsningEr
Flere ulike selvbetjeningsløsninger er planlagt i kommende
periode. Et system for å reservere treningstid i kommunale
idretts anlegg er under implementering. Løsningen vil gi
brukere av kommunale idrettsanlegg mulighet til enkelt
å registrere egne ønsker og behov for treningstid. Informa
sjon om alle idrettsanlegg med bilder, timeplaner og
orga nisasjon vil være tilgjengelig og søkbart på nett.
Det vil i løpet av 2013 utarbeides en oversikt over områder
for videre bruk av elektroniske søknadsskjema.
I løpet av 2013 vil det gjennom Smartkommunesamarbeidet
innføres digital plandialog. Det vil gjøre medvirkning
i planprosesser enklere for berørte/publikum. I tillegg
arbeides det i dette samarbeidet med en selvbetjent byggesaks
modul og det tas sikte på å få den på plass i løpet av
planperioden.
4.4 brukerundersøkeLser
Brukerundersøkelsene er et verktøy i kommunens dialog
med brukerne av bestemte kommunale tjenester for å måle
tilfredsheten med de tilbud som gis. Brukernes tilbakemeldinger
bidrar til å påvirke utviklingen av tjeneste­
4. BrukErmEdvirkning og innByggErdEltakElsE
tilbudet. Hver undersøkelse er unik for sitt virk som hetsområde,
men spørsmål om servicenivå, infor ma sjon,
brukermedvirkning og helhetlig vurdering er gjen nomgående
for en rekke av undersøkelsene.
Brukerundersøkelsene følges opp i den enkelte virksomhet
bl.a. gjennom ledersamtaler, og ses i sammenheng med
resultater fra medarbeiderundersøkelsen og i balansert
mål styring. Informasjon om oppfølging av resultatene
både politisk, administrativt og i møte med bruker viser
betyd ningen innbygger­ og brukerundersøkelser har for
utviklingen av tjenestetilbudet.
Undersøkelsene er best utviklet innen oppvekst­ og levekår
området. Noen undersøkelser foretas årlig,­ øvrige
hvert andre, tredje eller fjerde år.
4.4.1 nyE BrukErundErsØkElsEr
Høsten 2012 vil det for første gang gjennomføres brukerundersøkelser
av Tekniske hjemmetjenester og av Krisesenteret.
I planperioden kan det bli aktuelt å tilpasse til nærming
av brukerundersøkelsene på levekårsområdet i tråd
med målsetningene for prosjektet Ny aktiv eldresatsing og
Sam handlingsreformen. Overgang fra sykehus til kom mune,
forebyggingsarbeid i hjemmebaserte tjenester og brukere
av fysio­ og ergoterapitjenesten vil være eksempler på
aktuelle tjenesteområder.
Foto: Kjell Helle­Olsen
75

76
4. BrukErmEdvirkning og innByggErdEltakElsE
4.4.2 BrukErundErsØkElsEr som skal
gjEnnomfØrEs i planpEriodEn
Nedenfor følger en oversikt over de undersøkelser som skal
gjennomføres i planperioden. Både de kommunale og de
private tjenesteleverandørene omfattes av undersøkelsene,
for eksempel alle barnehager og sykehjem.
årlig
Skole 3.­6.­9. trinn, foresatte. SFO 2. trinn, foresatte. Skole
7. og 10. trinn, elever (utdanningsdirektoratet).
Barnehage, foresatte. Renovasjonstjenestene. Park Check
(parker og friområder). Vann­ og avløpstjenestene.
hvert 2. år
2013 og 2015: Ressurssenter for styrket barnehagetilbud,
intern brukerundersøkelse
2014 og 2016: Økonomi / Kommunikasjon / Personal og
organisa sjon / Bymiljø og utbygging, intern bruker undersøkelse.
Idrett.
hvert 3. år
2013 og 2016: Hjemmesykepleie. Sykehjem og dagsenter,
be boere. Sykehjem, pårørende. Oppvekst og levekårservice.
Sosialtjenesten.
2014: Kulturskolen, foresatte. PUH, foresatte. Helsestasjon.
Jord mortjenesten. Avlastning i bolig. Stavanger legevakt.
Hjemmehjelpstjenesten.
2015: Fysio­ og ergoterapi. Aktivitetssenter psykisk helse.
Bofellesskap psykisk helse. Tekniske hjemmetjenester.
Krisesenteret.
hvert 4. år
2015: Politisk sekretariat
4.5 brukerdiALog
4.5.1 BrukErmEdvirkning på systEmnivå
Brukermedvirkning er et viktig element i realisering av
kommunens visjon sammen for en levende by, og sentralt
i arbeidet med å skape et dynamisk samfunn i takt med
sin samtid sammen med innbyggerne.
Lov om kommunale helse­ og omsorgstjenester stiller krav
til at representanter for pasienter og brukere skal bli hørt
i sammenheng med tjenesteutvikling i helse­ og omsorgstjenestene.
I forbindelse med innføring av sam hand lings­
reformen er kommunen i gang med å utarbeide ret ningslinjer
for brukermedvirkning på system nivå, og dette skal
fullføres i løpet av planperioden.
I planperioden vil rådmannen ta i bruk nye metoder for å
sikre medvirkning, spesielt fra utsatte grupper som ikke
er representert gjennom egne brukerorganisasjoner eller
interessegrupper. I samarbeidsavtalen mellom Stavanger
kommune og arbeids­ og velferdsetaten i Rogaland skal det
etableres et brukerutvalg for NAV­kontorene i Stavanger
for å ivareta brukermedvirkning på overordnet nivå.
Overordnet samarbeidsavtale med helseforetaket fastsetter
at formålet med avtalene er å sikre mulighet for
med virk ning, oversikt, plan og kontinuitet i tilbudet. Dette
gjelder både for pasient/ bruker og pårørende. Pasient­ og
bruker organisasjoner skal delta i utvikling og evaluering
av avtalene. Dette er videreført i alle delavtalene, sammen
med en felles forpliktelse til å tilby brukere som ønsker det
en individuell plan. Opplæring og oppfølging av sam handlings
avtalene vil bli prioritert og evaluert i sammenheng
med årlig revidering.
4.5.2 nEttBasErt individuEll plan
Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte
tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan
(IP). Målet er å sikre bruker et helhetlig, koordinert og
individuelt tilpasset tjenestetilbud. Stavanger kommune
har implementert nettbasert individuell plan. Pålogging
via internett vil gi bruker direkte tilgang til egen plan og
mulighet til å utforme denne individuelt. Direkte tilgang
gir den enkelte bruker større mulighet til å styre innhold
og innretning av egen plan og styrker kommunikasjonen
mellom bruker og tjenesteyterne.
Til nå er det opprettet 60 web­baserte IP­er av i alt 669
innvilgede. Målet i planperioden er at alle individuelle
planer skal bli nettbaserte. Utfordringen fremover blir å
utnytte de mulighetene som nettbasert individuell plan
gir for bedre samhandling mellom ulike etater og bruker/
pårørende.
4.5.3 BrukErsamtalEn
Brukersamtalen er innført som et tilbud til alle som får
tildelt langtidsplass i sykehjem. Brukersamtalen skal
gjennomføres hvert halvår og sikre medvirkning fra bruker
og pårørende i utformingen av tjenestetilbudet til den
enkelte. Fra 2013 skal brukersamtalen også tas i bruk som
et tilbud til brukere i egne hjem.

5. omstilling og fornying
5. Omstilling og fornying
Det er et mål at koblingen mellom kommuneplanen og handlings- og
økonomiplanen skal bli enda bedre. Digital kommune og gjennomføring av
IKT-strategien er et viktig satsingsområde. Det er forventet at det langsiktige
omstillingsarbeidet vil gi en mer effektiv organisering av tjenestene for å
møte vekst og nye utfordringer.
5.1 virksomHetsstyring
Handlings­ og økonomiplanen er kommuneplanens fireårige
handlingsdel. I arbeidet med rullering av kommuneplanen
er målet at koblingen mellom denne og handlings­ og
økonomiplanen skal bli enda bedre.
Den administrative styringsmodellen er et felles rammeverk
for utøvelse av godt lederskap, god og effektiv
samhandling samt ivaretakelse av internkontroll og god
virksomhetsstyring. I det følgende presenteres konkrete
aktiviteter for videreutvikling av den administrative
styringsmodellen og virksomhetsstyringen i perioden
2013–2016.
5.1.1 lEdErskapshjulEt
Godt lederskap skal utøves gjennom følgende hovedaktiviteter:
Sette mål og angi retning, planlegge, utføre,
følge opp samt lære og forbedre. Rådmannen vil i 2013
tydeliggjøre forventninger til gjennomføring av aktivitetene
og gi tilgang til aktuelle verktøy og hjelpemidler.
77
Foto: Kjell Helle­Olsen

78
5. omstilling og fornying
5.1.2 BalansErt mål- og rEsultatstyring
Stavanger kommunes overordnede styringsprinsipp bygger
på balansert mål­ og resultatstyring. Tjenestene skal leveres
i samsvar med fastsatte mål, innenfor gjeldende lover,
vedtatte budsjettrammer og interne retningslinjer.
BASIS er et sentralt verktøy for balansert mål­ og resultatoppfølging
som skal ivareta løpende rapportering på
utvalgte indikatorer. Rådmannen vil utvikle styrings indika
torer på de prioriterte, overordnede områdene som
omtales i kapittel 1, rådmannens innledning.
5.1.3 intErnkontroll og risiko
Internkontroll og risikostyring videreføres som et satsingsområde
i Stavanger kommune.
Rådmannen vil i planperioden styrke den sektorovergripende
internkontrollen. Helhetlig internkontroll skal inngå i lederutviklingen,
samt vektlegging av aktiv bruk av risikovurderinger
og ­håndtering i virksomhetsstyringen. I gjennom
føringen og oppfølgingen av internkontrollen blir det
viktig å videreutvikle en læringsorientert kultur.
Rådmannen vil videre prioritere arbeidet med samordning
og oppfølging av tiltak og avvikshåndtering med ut gangspunkt
i ROS­analyser.
5.1.4 EiErstyring
Stavanger kommunes eierskap omfatter 35 foretak, selskap
og samarbeid. Kommunens eierskapspolitikk skal bidra
til å sikre realisering av målene som ligger til grunn for
selskapsorganiseringen. Denne innbefatter overordnede
prin sipp, retningslinjer, strategier og systemer som regulerer
kommunens eierstyring og selskapenes virksomhet.
Eierskapspolitikken skal videreutvikles i planperioden.
Eier skapspolitikken uttrykkes hovedsakelig gjennom eierskaps
meldingen, som skal revideres minimum én gang i
valg perioden. Bystyret vil av den grunn behandle en revidert
eierskapsmelding tidlig i 2013. Stavanger kommune
vil også kontinuerlig utvikle og revidere selskapsspesifikke
eierstrategier i løpet av planperioden.
5.2 digitAL kommune
Rådmannen har som mål at Stavanger kommune skal
etablere digitale kommunikasjonskanaler for innbyggere
og internt på alle områder, der dette er mulig og naturlig.
Ambisjonen er at elektronisk samhandling skal være
førstevalget internt og eksternt. I kommende fireårsperiode
skal det realiseres flere prosjekt på vegen mot
denne målsetningen. Rådmannen vil legge stor vekt på
brukervennlighet.
5.2.1 gjEnnomfØring av ikt-stratEgiEn
IKT­strategien er utgangspunktet for realisering av Den
digitale kommunen. Strategien rulleres hvert fjerde år
og i 2014 skal en revidert utgave behandles av bystyret.
Kommunen vil starte en evaluering av IKT­strategien i
2013. Prosessen forutsetter innsats fra flere på tvers av
kommunens tjenesteområder.
Stavanger kommunes IKT­strategi definerer tre hovedmål.
Satsing på digital kommune berører to av disse:
• IKT skal bidra til åpenhet og dialog.
• IKT skal bidra til effektivitet.
For å understøtte dette er det et mål innføre flere digitale
tjenester for innbyggerne. Noen selvbetjeningsløsninger er
allerede tilgjengelige på internett for brukere av kommunale
tjenester. Målet er å utvikle flere. En av utfordringene blir
å finne fram til områder hvor selvbetjeningsløsninger er
hensiktsmessig og lar seg gjennomføre. I tiden fremover må
ansatte og ledere for de ulike tjenesteområdene vurdere
hvilket informasjons­ og kommunikasjonsbehov brukerne
har og hvor effektiviseringspotensialet er størst.
Best mulige rammebetingelser for utvikling av selvbetjenings
løsninger fordrer ulike teknologiske valg. Det
skal utvikles løsninger som kan samhandle med interne
IT­systemer, med andre kommuner og offentlige etater.
(Jamfør nasjonale felleskomponenter: Enhetsregisteret,
Folke registeret, Matrikkelen, Altinn og Id­porten.) Det
eksiste rende samarbeidet med forumet K10 1 gir Stavanger
bredere grunnlag for å vurdere de teknologiske løsningene
som eksisterer i dag. Stavanger deltar også i KommIT - vi
forplikter oss, et KS­initiert program for IKT­samordning i
kommune sektoren. KommIT skal bli et fagmiljø som utvikler
gode felles løsninger og tiltak for hele kommunesektoren.
Rådmannen sitter i programstyret for KommIT.
Stavanger kommune vil i 2013 undersøke mulighetene for
å tilgjengeliggjøre kommunens interne data, som grunnlag
for at private kan utvikle løsninger rettet mot innbyggerne.
Med forankring i den vedtatte IKT­strategien er flere
omfattende prosjekter planlagt eller påbegynt:
• Et nytt, alternativt datarom etableres i samarbeid
med Rogaland fylkeskommune for å redusere risikoen
for langvarig nedetid og nedetid på samt lige
IT­systemer. Prosjektet er stort og kom plekst, og
pågår i hele planperioden. Prosjektet omfatter
også ny backup­ og arkiv løsning.
• Samhandlingsløsningen Lync skal tilbys også
til enheter som ikke er knyttet til kommunens
hovedsentralbord. SharePoint vil også forbedre
samhandlingen internt. I dette arbeidsområdet er
det enkelt å dele og søke etter dokumenter. Egne
områdeadministratorer for tjenesteområdene skal
lage et felles rammeverk for bruk av løsningen.
• Stavanger kommune satser bevisst på samarbeid
utover kommunegrensene. Stavangers
IKT­samarbeid med Rennesøy kommune skal
ut vik les. Målet er at begge kommunene får økt
ut bytte av sin innsats på IKT­området.
1 Samarbeid mellom de 10 største kommunene.

5.2.2 EffEktiv saksBEhandling,
papirlØst arkiv og digitalisEring
av papirarkivEr og kulturarvEn
Det er en uttalt ambisjon at Norge skal ligge i forkant internasjonalt
med å utvikle en digital forvaltning. I Stavanger
kommune vil det i planperioden bli innført flere digitale
tjenester for innbyggerne og flere tiltak for å effektivisere
saksbehandlingen. Dette krever bl.a.et sak/arkivsystem som
mer effektivt enn i dag legger til rette for fullelektroniske
saks behandling og papirløst arkiv og som brukes i hele
kommune organisasjonen. Digitalisering av papirbaserte
arkiver vil samtidig bidra til økt tilgjengeliggjøring av
samfunns viktig dokumentasjon og en mer effektiv
saksbehandling.
Effektivisering av sak/arkivsystemet
Fullelektronisk saksbehandling og arkivering krever et
sak/arkivsystem med et funksjonelt brukergrensesnitt som
enkelt kan integreres mot andre elektroniske fagsystemer,
elektroniske skjema, e­post og sosiale medier. Systemet
må følge norsk forvaltningsstandard for elektronisk
arkivdanning (Noark 5), slik at det kan brukes uavhengig
av teknologiske løsninger og teknologiutviklingen. Dette
krever i første omgang en oppgradering av nåværende sak/
arkivsystem (ESA) til ny versjon, noe som vil være avsluttet i
løpet av 2012 / nyåret 2013. Den nye versjonen gir grunnlag
for at sakarkivet, byggesaksarkivet og personalarkivet vil bli
papirløst i 2013. I neste omgang vil den videre utviklingen
av den digitale kommunen være avhengig av et system
som bedre enn ESA ivaretar kravene til driftssikkerhet,
automatisert integrasjon mot andre elektroniske løsninger
(eks. Outlook og SharePoint) og med brukergrensesnitt
mer tilpasset saksbehandler. I løpet av 2013 vil det derfor
bli igangsatt arbeid for å utarbeide en kravspesifikasjon
og en anbudsgjennomføring for nytt sak/arkivsystem som
bygger på moderne og framtidsrettede tekniske løsninger.
utrulling av sak/arkivsystemet til hele kommunen
(virksomhetene)
Fullelektronisk saksbehandling og papirløst arkiv der
sak/arkiv er integrert mot aktuelle fagsystemer (som for
eksempel lønns­ og personalsystemet), får full effekt først
når dette omfatter hele den kommunale forvaltningen.
Prosjekt eSak som ble iverksatt i tidligere planperiode,
og som innebærer utrulling av sak/arkivsystemet til
virksomhetene, fortsetter i denne planperioden. Det
elektroniske sakarkivet vil bli innført i resterende virksom
heter (skoler 2014 og levekårsektoren 2015) sammen
med overgang til papirløst arkiv. De sentrale arkivtjenestene
knyttet til sakarkivet i virksomhetene vil
samtidig sentraliseres i en felles daglig arkivtjeneste i
Sentral arkivet. Dette gir samtidig virksomhetene tilgang
til en postjournal som er tilgjengelig for publikum på
Inter nett, og kommunen en felles offentlig postjournal.
digitalisering
Kommunen bruker i dag store ressurser på gjenfinning
av papirdokumentasjon. Digitalisering vil her bidra til å
frigjøre ressurser internt og samtidig gi bedre løsninger
for publikum. Arbeidet med digitalisering av papirbaserte
5. omstilling og fornying
arkiver som er i jevnlig bruk startes opp i 2013. Digitalisering
vil i tillegg legge til rette for fullelektronisk saksbehandling
ved en eventuell flytting av Arkivavdelingen og papirarkivene
til Regionalt arkivsenter på Ullandhaug. Ved en
slik flytting er det viktig å unngå at saksbehandlere må
avvente saksbehandlingen for å få tilgang til papirbaserte
dokumenter. Papirbaserte arkiver som brukes i den daglige
saksbehandlingen bør derfor digitaliseres før den planlagte
flyttingen i 2017.
Samtidig bør arbeidet med å digitalisere og tilgjengeliggjøre
kulturhistoriske dokumenter i arkivene framskyndes.
Byarkivets arbeid med digitalisering av eldre fotoarkiver
er her et viktig bidrag for å gjøre kulturhistorien tilgjengelig
for allmennheten og tilrettelegge for mer aktivt bruk av
materialet i undervisning og forskning.
5.2.3 nytt lØnns- og pErsonalsystEm (lØp)
Implementeringen av LØP skal sammen med nytt intranett
bidra til godt tilrettelagte og effektive administrative
prosesser. Av nye digitale arbeidsprosesser kan nevnes:
• Elektronisk lønnsmelding vil fullt ut bli tatt i bruk
første halvår 2013
• De ferdig utviklede delene av modul for
kompetanse- og medarbeiderutvikling vil bli tatt i
bruk første halvår 2013
• Det vil bli arbeidet med videreutvikling av systemfunk
sjonalitet i planperioden.
Innføringen av LØP er omlag ett år forsinket som følge
av blant annet for dårlig kvalitet på modulene, integrasjons
problemer mot andre fagsystemer og behov
for økt kompetanse, medfører dette at effektivise ringsgevinsten
ennå ikke kan tas ut i sin helhet. Fremover må
det fortsatt investeres i utvikling av LØP, som et ele ment
i videreutviklingen av effektiviserende digitale støttesystemer.
LØP skal gi informasjon til alle andre systemer
som krever ansattopplysninger, og kobles tettere mot nye
administrative verktøy innen blant annet saksbehandling
og arkivering.
5.2.4 EnErgiØkonomisEring
Dette er et pilotprosjekt i leverandørutviklingsprogrammet
i regi av NHO og KS. Det jobbes med å tilrettelegge for
god drift og styring av de tekniske anleggene. I kapittel
8 finnes mer om energioppfølging.
5.2.5 digital ByggEsaksBEhandling
Det er tilrettelagt for digital byggesaksbehandling i
Stavanger kommune. Men det er problemer med lang
responstid for å få lastet opp tunge dokumenter (tegninger).
Full elektronisk byggesaksbehandling er avhengig av digital
signa tur som vil bli utviklet og tatt i bruk som en del
inn føringen av papirløst arkiv, jf. kap 5.2.2..
5.3 omstiLLingsutFordringer og – prosjekter
Som ledd i et langsiktig og strukturert omstillings­ og fornyings
arbeid, forventes omstillingsprosjektene å tilrettelegge
79

80
5. omstilling og fornying
for en mer effektiv organisering av tjenestene for å møte
vekst og nye utfordringer.
5.3.1 ny aktiv EldrEpolitikk
Ny aktiv eldresatsing (tidligere benevnt som om stil lingsprosjektet
Helse- og omsorgstrappen), som er utviklet
etter inspirasjon fra Danmark, er en stor snuoperasjon for
befolkningen i Stavanger, for brukere og for ansatte. Gjennom
forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk
skal prosjektet resultere i fornøyde og aktive brukere
som klarer seg selv i stedet for å bli passive mottakere av
hjelp og pleie. God kommunikasjon blir viktig for forståelse
av og gjennomføring av prosjektets ide.
Prosjektets hovedtanke er at tidspunkt for begynnende
funk sjons svikt utsettes. Når brukere likevel opplever funksjons
svikt skal de få et godt individuelt tilpasset rehabiliterings
tilbud, et ytelsessjokk. Prosjektet består av fire
delprosjekt som utfyller hverandre og har en synergieffekt:
• Hverdagsrehabilitering
• Følge pasienten hjem
• Velferdsteknologi
• Helsefremmende tiltak
Prosjektet er høsten 2012 under oppstart med egen
prosjektleder og med Hverdagsrehabilitering som det
første delprosjektet. Hverdagsrehabiliteringen involverer
helse­ og sosialkontorene som tjenestebestillere og
hjemmebaserte tjenester, fysio­ og ergoterapitjenesten
og Stavanger hjemmehjelp som utførere. Innsatsen fra
disse er nærmere omtalt i kapittel 7. Prosjektet vil også bli
fulgt opp med styringsinformasjon for å kunne evaluere
effekter av tidlig innsats for forebygging og rehabilitering.
5.3.2 samhandlingsrEformEn
Samhandlingsreformen og samarbeidsavtalene som er
inngått mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune,
stiller store krav til fleksibilitet og koordinering av de
kommunale tjenestene. Samarbeidsavtalene forplikter
kommunen og spesialisthelsetjenesten til å ha eller
å opprette system og rutiner for samhandling. Blant
annet forutsetter samarbeidsavtalene etablering av
ambulante team. Videre vil kommunen ha et tydeligere
ansvar for forskning, kunnskaps­ og tjenesteutvikling.
På kort sikt vil utskrivninger og koordinering av
tjenester til brukere med rett til (re)habiliteringsplan
og individuell plan bli prioritert. Tjenesteutvikling og
samhandling i tråd med samhandlingsreformen vil ha stor
oppmerksomhet i planperioden. I kapittel 7 finnes mer om
samhandlingsreformen.
5.3.3 vElfErdstEknologi
Bruk av velferdsteknologi er ett av flere tiltak for å møte
helse­ og omsorgsutfordringer. Potensialet er stort og
mulighetene som ligger i bruk av velferdsteknologi mange.
For at brukere skal kunne leve selvstendig og trygt i eget
hjem, er det behov for kunnskap om hva de opplever som
nyttig. Videre trenger kommunen mer informasjon om
hvordan velferdsteknologien kan tas i bruk.
Det er på denne bakgrunn behov for å være oppdatert på
hva som skjer nasjonalt, samt å hente kunnskap fra prosjekt
som Stavanger kommune har ansvar for, og eller deltar
i. Utprøving og å hente inn bruker­ og ansatterfaringer
er en viktig del av arbeidet. Dette forutsetter tverrfaglig
samarbeid mellom levekårsavdelingen, IT­avdelingen og
brukerne.
Strategisk handlingsplan for velferdsteknologi er påbegynt
og skal ferdigstilles første halvdel av 2013.
5.3.4 anskaffElsEr i kommunEn
Anskaffelsene skal effektiviseres gjennom bedre maler,
riktig verktøy og større oppmerksomhet på pris. Det skal
tilrettelegges for mer systematisk opplæring internt i
organisasjonen, og informasjonsarbeidet ut mot brukerne
skal intensiveres. Det skal jobbes mer systematisk med
internkontroll når det gjelder riktige betingelser i
kontraktene og avtalelojalitet. Det arbeides også videre
med å finne metoder for å måle resultater.
Oppmerksomheten rundt E­handelsområdet skal opp rettholdes
og det skal tilrettelegges for økt bruk. Tiltakene
for 2013 dreier seg om fokus på prosessen fra bestilling
til betaling, opplæring i bruk av E­handel, innføring
av andre bestillingsmåter, nye krav til leverandører og
lederopplæring. Samarbeid med utvalgte kommuner om
forbedring av funksjonalitet vil bli prioritert i 2013.
5.4 Fou og strAtegiske AnALyser
For å fornye og omstille må det søkes kunnskap både
om ståsted og fremtidsmuligheter. Det er nødvendig at
avdelinger og medarbeidere aktivt deltar i FoU­arbeid og
i ulike kunnskapsnettverk.
Rådmannen mener videre at det er nødvendig å styrke
innsatsen mot strategiske analyser av våre tjenesteleveranser
og framtidige tjenestebehov og løsningsmuligheter.
Et prosjekt for å gjøre data fra driftssystemene våre
til gjengelig for driftsanalyser og tjenesteutvikling er under
oppstart med delfinansiering av skjønnsmidler fra fylkesmannen.
Pleie og omsorgssystemet (CosDoc) og den store
om stillings aktiviteten gjennom Ny aktiv eldrepolitikk og
samhandlingsreform står i sentrum for denne satsingen.
Løsningene forventes å ha stor overføringsverdi til øvrige
tjenesteområder.
Gjennom storbyforskningsprogrammet er det mulighet
for å få finansiert innhenting av ny viktig kunnskap rundt
storbyenes særlige utfordringer. Dette er også en viktig
mulighet for å danne nettverk med de andre store byene
og med forskningsmiljøer. Stavanger kommune tar sikte på
å være prosjektførende by for ett til to løpende prosjekter.
De enkelte tjenesteområdene er også involvert i flere andre
viktige FoU­prosjekter med eksterne samarbeidspartnere.

6. OrganisasjOnsutvikling Og arbeidsgiverpOlitikk
6. Organisasjonsutvikling
og arbeidsgiverpolitikk
En aktiv og dynamisk arbeidsgiverpolitikk skal sammen med målrettet lederskap
gjøre kommunen i stand til å gjennomføre strategier og nå målene. For å opprettholde
kommunens handlekraft over tid, vil tilgang på nødvendig kompetanse,
godt samspill og effektiv samhandling vil være prioriterte innsatsområder.
handlekraftig organisasjon
I tråd med Kommuneplan 2010-2025 skal Stavanger
kommune være en handlekraftig organisasjon. Dette
innebærer at kommunen fanger opp og responderer hurtig
på endringer i behov, styrer ut ifra felles verdigrunnlag
og etter felles mål, tilpasser arbeidsformer til målene
og er gode til å samhandle om oppgaveløsninger. En
dynamisk arbeidsgiverpolitikk, systematisk satsing
på og videreutvikling av ansatte samt målrettet og
kulturbyggende lederskap utgjør viktige fundamenter for
handlekraft. I dette kapittelet beskrives strategiske grep og
konkrete tiltak for videreutvikling av arbeidsgiverpolitikk
og organisering for planperioden 2013­2016.
Endringer i demografi og befolkningens behovsstruktur
fordrer økt kapasitet og kompetanse innenfor fagområder
som barnehage, skole, folkehelse og levekår. Kommunen
opplever at vekst og presset i arbeidsmarkedet gir
utfordringer med å rekruttere og beholde kompetent
og ettertraktet arbeidskraft. I planperioden 2013­2016
81

82
6. OrganisasjOnsutvikling Og arbeidsgiverpOlitikk
vil økt innsats innen omdømmebygging, rekruttering
og kompetanseheving være en hovedstrategi for å sikre
kommunens handlekraft og leveringsevne.
Tilrettelegging for økt samhandling er et satsingsområde i
planperioden. Utfordringer innen boligbygging, transport
samt tilgang på arbeidskraft og kompetanse krever felles
oppgaveløsning og samarbeid på tvers av kommunegrensene.
Likeledes forutsetter tilrettelegging og gjennomføring
av samhandlingsreformen koordinering og samhandling
på tvers av tjenesteområder – både internt i kommunen
og i møte med brukere og eksterne partnere.
Tilrettelegging for og effektiv bruk av digitale løsninger
utgjør sammen med utvikling av velferdsteknologi viktige
elementer i fornyings og effektiviseringsarbeid. Systematisk
forbedrings­ og effektiviseringsarbeid fordrer god tilgang
til styringsinformasjon innen tjenesteområdene. Økt
kompetanse og kapasitet innenfor dette fagfeltet er
et vesentlig bidrag til å opprettholde organisasjonens
endringskapasitet og handlingsrom over tid.
Rådmannen legger til grunn at en videreføring av ansettelses
garantien overfor medarbeidere som blir overtallige
i sitt arbeids forhold grunnet innsparing, endringer i
arbeids prosesser og/eller større omstillings prosesser
videre føres i planperioden. Som et ledd i opprettholdelsen
av ansettelses garantien vil rådmannen også videreføre
ansettelses kontrollen ved at overtallige og kvalifiserte
ansatte plasseres inn i ledige vikariater og faste stillinger.
6.1 AttrAktiv Arbeidsgiver
Stavanger kommunes arbeidsgiverstrategi skal bidra
til at kommunen når sine mål for tjenesteleveranse
og samfunnsutvikling gjennom målrettet utvikling og
ivaretakelse av ledere og medarbeidere. Et hovedmål
i arbeidsgiverstrategien er at kommunen skal være en
attraktiv arbeidsgiver. Kommunen skal evne å beholde
og videreutvikle ansatte og samtidig tiltrekke seg og
rekruttere nye ansatte.
6.1.1 rEkruttEring
Stavangerregionen preges av lav arbeidsledighet,
høyt lønnsnivå, høye boligpriser og sterk konkurranse
om kvalifiserte arbeidstakere. Situasjonen gir spesielt
utfordringer i rekruttering av helse­ og omsorgspersonell
(særlig sykepleiere), førskolelærere (det er gitt 55 dispensasjoner
fra utdanningskravet), ingeniører og arkitekter.
Det er fortsatt krevende å rekruttere ledere innen enkelte
fagområder. Trenden ser ut til å vedvare i planperioden.
Innføring av økt pedagogtetthet i barne hage, økning i
antall barn med særskilte behov og styrking av valgfag i
skolen vil kunne gi ytterligere rekrutterings utfordringer.
Kommunens omdømme har stor betydning for evnen til å
tiltrekke og rekruttere ansatte. Konkrete tiltak for å fremme
et godt omdømme er avgjørende dersom kommunen skal
klare å beholde og tiltrekke nødvendig kompetanse i årene
framover. Annonsering og valg av media er et sentralt
tema i kampen om kompetansen. Rådmannen vil i løpet
av første del av planperioden utarbeide en helhetlig plan
for annonsering og profilering av Stavanger kommune
som arbeidsgiver. Internettsiden for rekruttering revideres
i 2013. Ulike jobber og utviklingsmuligheter for ansatte i
Stavanger kommune skal presenteres med nytt innhold og i
ny layout. I samme periode vil arbeidet med tilrettelegging
for bruk av sosiale medier i rekruttering bli prioritert.
Dette for å bedre målgruppetilpasning og for å redusere
annonsekostnadene.
Rådmannen vil i planperioden iverksette egne tiltak for
rekruttering innen de tekniske fagområdene. For barnehageområdet
skal det gjennomføres analyser og vurderinger
av hvordan utfordringer med økt pedagog tetthet
kan møtes. Innen levekårsområdet vil tilrettelegging av
studen tenes praksisperiode bli vurdert og revidert for
bedre å benytte praksisperiodene som rekrutteringsarena.
Videre vil rådmannen i 2013 starte opp arbeidet med et eget
kvalifise ringsprogram for sykepleiere utdannet i utlandet.
Som et pilotprosjekt skal ti sykepleiere kvalifiseres gjennom
et opp læringsprogram som gir dem norsk autorisasjon.
Tredje omgang med rektorskolen avsluttes høsten 2012.
Tiltaket har hatt god effekt for rekruttering til skole lederstillinger.
Tilsvarende kompetanseprogram for potensielle
ledere innenfor barnehage, levekår og barn og unge skal
startes opp i løpet av 2013. Kompetanseprogrammene
skal gå over halvannet år, og det tilrettelegges for om
lag 60 deltakere.
Lærlingeordningen er en viktig rekrutteringsarena
for å sikre kommunen nok kvalifiserte fagarbeidere.
Dette gjelder spesielt barne­ og ungdomsarbeidere og
helse arbeiderfaget, men også innen IKT­ servicefaget,
kontorfaget, anleggsgartnerfaget, institusjonskokkfaget
og aktivitør faget. Stavanger kommune har i 2012 nådd sin
målsetting om 160 lærlinger under utdanning til enhver
tid. I 2013 økes måltallet til 180 lærlinger.
lønnspolitikk
En ny lønnspolitikk for Stavanger kommune vedtas i
2012. Lønnspolitikken tar utgangspunkt i kommunens
mål, utfordringer og behov, og vil i ulik grad rettes mot
individ, stillinger eller grupper. I Stavanger kommune skal
lønn reflektere ansvar, kompetanse, kompleksitet, innsats
og resultater.
Rådmannen vil i 2013 tilrettelegge for implementering av
lønnspolitikken. Dette innebærer blant annet ytterligere
konkretisering og mer aktiv bruk av individuelle kriterier som
grunnlag for gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger.
6.1.2 hElhEtlig lEdErskap
Handlekraftig og godt lederskap er viktig for at kommunen
skal levere resultater i henhold til vedtatte mål og
håndtere de utfordringer organisasjonen står overfor.
I dette ligger det en klar forventning om at ledere
utnytter sitt handlingsrom, er beslutningsdyktige og har
gjennomføringsevne.

Innføring og økt bruk av digitale løsninger og ny teknologi
er et satsingsområde også i årene framover. For å lykkes
i dette arbeidet må ledere ha nødvendig kompetanse og
digitale løsninger må brukes aktivt i utøvelsen av eget
lederskap. Rådmannen vil i 2013 videreføre arbeidet
med å styrke ledernes digitale kompetanse, blant annet
gjennom opplæring i ulike moduler i det nye lønns­ og
personalsystemet. Innføring og bruk av digitale verktøy
forventes å effektivisere en rekke ledelsesaktiviteter, som
rekruttering, rapportering og administrative oppgaver.
Stavanger kommunes lederutviklingsprogram Ledelse i
bevegelse avsluttes høsten 2012. Rådmannen vil i 2013 starte
arbeidet med et nytt opplærings­ og utviklingsprogram
for helhetlig lederskap. Programmet vil ta utgangspunkt
i kommunens styringsmodell og ledelsesplattform. En
vesentlig komponent i utvikling av et nytt lederprogram vil
være å klargjøre hvilke lederferdigheter og kompetanser
som skal inngå i dette. Videre vil ulike former for lederstøtte
og lederevalueringer vurderes.
Rådmannen vil i 2013 gjennomføre lederskolen. Ledere
skal gis opplæring i personalforvaltning, økonomi, HMS og
andre basisferdigheter i form av kurs og gjennom arenaen
Alltid på en onsdag. Skolelederne vil tilbys egne kurs som
en del av programmet Styrket skoleledelse. Målsettingen er
å styrke lederkompetansen og lederrollen innenfor skolene.
Tilsvarende kurstilbud vil også tilbys andre fagområder i
planperioden.
6.1.3 stratEgisk kompEtansEutvikling
og -styring
Stavanger kommune skal være en kompetanseorganisasjon
som arbeider målrettet og systematisk med kompetanseutvik
ling og læring. Tilstrekkelig tilgang til anvendbar
og riktig kompetanse i tråd med gitte krav og mål er
avgjørende for kommunens tjenesteleveranser.
Rådmannen vil i 2013 sluttføre arbeidet med utvikling
av en overordnet plan og et system for strategisk
kompetansestyring i Stavanger kommune. Implementering
vil starte opp i siste halvdel av 2013 og videreføres i hele
planperioden. For å kunne planlegge og gjennomføre
kompetanseutvikling og læring er det vesentlig å ha oversikt
over kompetansebeholdning og mulige kompetansegap.
Kommunens kompetansekartleggingsverktøy skal i 2013
videreutvikles for å kunne kartlegge dette både på
kommunenivå, enhetsnivå og for den enkelte ansatte.
Målet er at 75 prosent av alle ansatte skal ha registrert
egen kompetanse i kartleggingsverktøyet i løpet av 2013.
Det nye kompetansestyringsverktøyet skal gi lett tilgang
til verktøy og metoder for å skape gode lærings­ og
utviklingsarenaer, og legge til rette for at den enkelte
enhet kan utvikle kompetanseplaner. Rådmannen har
satt som mål at 70 prosent av alle virksomheter skal ha
utviklet kompetanseplaner for egen virksomhet innen
utgangen av 2014.
Rådmannen vil i planperioden videreføre og utvikle
eksisterende ordninger som fagopplæring av voksne,
fagstigen, fagskole, stipendordninger og konkrete
6. OrganisasjOnsutvikling Og arbeidsgiverpOlitikk
opplæringsprogram innenfor det enkelte tjenesteområde.
For å stimulere til utdanning av spesielt etterspurt
kompetanse vil det hvert år i planperioden tilbys 10 stipender
for fast ansatte som ønsker å ta en grunnutdanning som
førskolelærer, sykepleier eller vernepleier. Videre vil det
årlig bli gitt et tilbud til 25 ansatte uten formell utdanning,
om å kvalifisere seg til fagarbeider. I tillegg vil det i 2013
bli gjennomført ny opplæring og informasjon om bruk
av programmet både for ledere og ansatte. Målet er at
minst 15 ansatte skal ha sluttført et fagstigeprogram
hvert år. Fagstigen har så langt vært brukt innenfor
levekårsområdet, men tilsvarende utviklingsprogram er
under utvikling for virksomheter innenfor tjenesteområdet
barn og unge samt innenfor tekniske fag. I planperioden
vil også kommunens samlede kurstilbud bli videreutviklet.
En språkprofil for kommunens ansatte er utarbeidet i 2012.
Språkprofilen skal bidra til å heve skrivekompetansen blant
ansatte, og til at kommunen framstår som enhetlig og
tydelig i sin kommunikasjon. Som en del av kommunens
språksatsing skal det i planperioden gjennomføres
avdelingsvise språkprosjekt i organisasjonen. I første
omgang prioriteres språkvask av brev/standardskriv mot
store og sammensatte målgrupper. Språkopplæring i
avdelinger som produserer denne type dokumenter vil
gjennomføres parallelt.
For å ivareta pasientsikkerhet, tjenestekvalitet og av hensyn
til et inkluderende arbeidsmiljø har rådmannen besluttet
at kommunen skal kvalitetssikre språkferdighetene til
ansatte med minoritetsbakgrunn. Administrasjons utvalget
har vedtatt at norskferdighetene for ansatte innen levekår
skal kartlegges og at det skal stilles krav om tilstrekkelig
norskkunnskaper ved ansettelse. Kartleggingsarbeidet
skal sluttføres innen utgangen av 2013. I forlengelsen av
kartleggingen vil rådmannen utarbeide nødvendige tiltak
for at ansatte skal imøtekomme våre språkkrav. Kartleggings­
og tiltaksarbeidet tar utgangspunkt i leve kårsområdet,
men vurderes videreført til andre fagområder.
6.1.4 mEdarBEidErutvikling
I planperioden vil det bli utviklet og videreført en rekke tiltak
som tilrettelegger for at kommunen kan rekruttere, utvikle
og beholde kompetente medarbeidere. For å systematisere
og gi ekstra kraft til dette arbeidet vil rådmannen
etablere en egen “plattform for medarbeiderskap” for
Stavanger kommune. Plattformen skal være tilpasset
over ordnede føringer i kommunens styringsmodell
og ledelses plattform, samt bygge på og understøtte
ansattes motivasjon, engasjement og arbeidsglede. En
rekke tiltak som allerede er i bruk eller under utvikling,
som medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelsen,
arbeidsmål og kompetansekartlegging, skal koples til
beskrivelse av medarbeiderskap i kommunen. Målet er
at det innen 2014 skal foreligge en samlet beskrivelse av
medarbeiderskap som tydeliggjør arbeidsgivers forventninger
til det å være ansatt i kommunen.
Som ett ledd i en mer aktiv mål­ og resultatstyring vil
rådmannen i 2013 styrke og systematisere bruken av
definerte arbeidsmål og forbedringsaktiviteter. Nytt
83

84
6. OrganisasjOnsutvikling Og arbeidsgiverpOlitikk
personalssystem inneholder verktøy som forenkler og
systematiserer arbeidet med innføring og oppfølging av
personlige arbeids­ og utviklingsmål. Bruk av arbeids­ og
utviklingsmål sammen med klare rammer og lederstøtte
vil bidra til å øke motivasjonen og engasjement. I dette
arbeidet vil det være nødvendig med kontinuerlig læring
og kompetansedeling.
Kommunens medarbeiderundersøkelse gjennomføres
senhøsten 2012, og resultatene vil foreligge i januar 2013.
Det legges til grunn at alle enheter i 2013 skal gjennomføre
utviklings­ og forbedringsaktiviteter som oppfølging av
undersøkelsen. Forbedringsaktiviteter skal samsvare med
og inngå i enhetenes øvrige utviklingsarbeid. I samme
periode sluttføres arbeidet med utvikling av nytt konsept
for medarbeiderundersøkelser.
Det er viktig at kommunen klarer å tilby utfordrende og
meningsfylte arbeidsoppgaver for den enkelte innenfor
rammen av robuste fag­ og arbeidsmiljø. Samtidig er det
avgjørende å kunne tilby så vel faglige som ledelsesmessige
karriere­ og utviklingsmuligheter. Rådmannen vil i
2013 vurdere løsninger som gir flere muligheter for
karriereutvikling i organisasjonen.
Gjennom systematisk arbeid, blant annet i prosjektet Større
brukerfokus – økt heltid, har det lykkes å øke gjennomsnittlig
stillingsprosent for blant annet sykepleiere og
førskole lærere. Dette er yrkesgrupper hvor Stavanger
kommune har rekrutteringsutfordringer. Målsetningen
om at 80 prosent av ansatte i Stavanger kommune skal
ha mer enn 80 prosent stilling videreføres i planperioden.
6.2 inkLudering, Likeverd og mAngFoLd
på ArbeidspLAssen
Kommunens åpenhets­ og mangfoldserklæring og
kommune planen for 2010–2025 slår fast at Stavanger skal
være en by preget av åpenhet, inkludering og mangfold.
Dette gjelder så vel for innbyggerne som for kommunen
som arbeids plass. I Stavanger kommune er mangfold
en ressurs. Som arbeidsgiver skal kommunen derfor
arbeide aktivt for å ta i bruk de mulighetene mangfold
gir og jobbe målrettet for å unngå diskriminering og
mobbing på arbeidsplassen. I løpet av 1. tertial 2013 vil
råd mannen legge fram en sak til bystyret om strategi for
like stilling og mangfold. For å få et helhetlig perspektiv
på utfordringer og strategier vil planen inkludere alle
diskriminerings områdene (etnisk bakgrunn, kjønn, alder,
seksuell orientering og funksjonsevne).
Rådmannen vil i 2013 videreutvikle analyser av og
rapportering om kommunens bemanningssammensetning
ut ifra et etnisk mangfoldsperspektiv. Som en oppfølging
er det ønskelig å utvikle spesifikke målkrav for andelen
ansatte med flerkulturell bakgrunn innenfor prioriterte
stillingskategorier.
Stavanger kommune har som IA­bedrift en klar målsetning
om å utvikle robuste arbeidsmiljø gjennom forebyggende
HMS­aktiviteter. Kommunen arbeider aktivt for å styrke
jobbnærvær, redusere langtidsfravær og hindre utstøting
og frafall fra arbeidslivet. Gjeldende IA­avtale utløper i
2013. Rådmannen vil fram mot dette vurdere inngåelse
av ny avtale.
Statistikk viser at psykiske lidelser og muskel­ og skjelettplager
til sammen utgjør over halvparten av alt legemeldt
sykefravær blant kommunens ansatte. Sammen
med tidligpensjonering og øvrig fravær gir dette et stort
bortfall av arbeidskraft. Rådmannen vil fortsatt vektlegge
helsefremmende arbeid, forebygging og sykefraværs
oppfølging for å bidra til å styrke medarbeidernes
grunnleggende arbeidsevne og nærvær.
Det systematiske arbeidet med aktiviteter rettet inn mot
enkeltmedarbeidere som opplæring for helse, livsstilskurs,
stressmestring, NAV sitt tilbud Raskere tilbake, fysisk
tilrettelegging av enkeltarbeidsplasser, trening for gravide,
jordmortjenester og velferdsordninger skal videreføres. I
tillegg skal det i 2013 utvikles et opplegg for tidlig innsats
mot psykiske lidelser. Statlig støtte til arbeidstrening som
har falt bort søkes gjeninnført i samarbeid med KS.
God ledelse kan gi grunnlag for økt nærvær og robuste
psykososiale arbeidsmiljø. Resultater fra kommunens
medarbeiderundersøkelse vil være et viktig grunnlag
for prioritering av innsatsen for styrket psykososialt
arbeidsmiljø i organisasjonen. Prosjektet God praksis, om
erfaringsutveksling i nærværsarbeid, skal gjennomgås
og vurderes videreført etter samme lest i en ny bydel i
2013. God praksis har som mål at virksomheter som har
et høyere sykefravær enn målkravet ved prosjektstart
skal øke nærværet med 15 prosent ett år etter deltagelse.
Virksomheter med et sykefravær innenfor grenseverdien
for grønt fravær ved prosjektstart skal fortsatt ha et grønt
fravær ett år etter prosjektperioden.
Et av målene i IA avtalen er å utsette pensjoneringstidspunktet.
En aktiv seniorpolitikk skal bidra til å beholde seniorene
lenger i arbeid. Kommunens seniorpolitikk blir evaluert
i 2012. Rådmannen vil i 2013 følge opp evalueringen og
utvikle målrettede tiltak.
I 2012 ferdigstilles en ekstern storbyforskningsrapport
om kommunen etikk­praksis. Rådmannen vil følge opp
rapporten med nødvendige forbedringstiltak i 2013.
Belastende arbeidsbetingelser og fysisk arbeidsmiljø kan
over tid gi redusert arbeidsevne. For å forebygge muskelplager,
stressfremmende støyplager og andre belastninger
relatert til fysisk arbeidsmiljøet skal det jobbes mer mot
nybygg, rehabilitering og forvaltning av eksisterende bygg.
Grunnopplæring av HMS­grupper i systematisk HMS­arbeid,
sykefraværsoppfølging, nærvær og medvirkning videreføres.
Opplæringen skal blant annet gjennomføres for
13 skoler i 2013. Dette inkluderer informasjon om nye og
forenklede HMS­forskrifter som trer i kraft i 2013, blant
annet om organisering, medvirkning og utforming av
arbeidsplasser.

6.3 måLrettet og eFFektiv orgAnisering
For å fremme effektiv drift og gode tjenester for inn byggerne
gjennomføres det forløpende tilpasninger i organi
sa sjonsstruktur, oppgave­ og ansvarsfordeling samt
arbeids prosesser. Rådmannen vil generelt arbeide for å
tilrettelegge og videreutvikle samhandling internt og
eksternt, både for å gi gode tjenester og for å bidra til mer
helhetlig samfunnsplanlegging og utvikling.
For å legge til rette for og å forsterke måloppnåelsen og
møte utfordringsbilde vil rådmannen innenfor gjeldende
fastlagt hovedstruktur gjennomføre og vurdere følgende
større overgripende organisatoriske tiltak i planperioden:
• Sak om videreutvikling av bestiller og utførerorganiseringen
mellom BMU og foretakene
behandles politisk i 2012. Rådmannen vil følge
opp behandling av saken med konkrete tiltak,
herunder organisatoriske tilpasninger til valgt
løsning. I tilknytning til dette og som oppfølging
av organiseringen av det boligsosiale arbeidet,
vil rådmannen også vurdere å organisere
boligformidling som et eget foretak.
• I 2013 vil det bli utarbeidet en helse- og omsorgsplan
for Stavanger kommune. Rådmannen vil i som
del av dette arbeidet evaluere og vurdere orga nise
ringen og innretningen av tjenestene innenfor
planens virkeområde. Formålet vil være å vurdere
behov for å gjennomføre organisatoriske tiltak som
bør vurderes for å fremme og støtter opp under
gjennomføring av de målene som fastsettes i planen.
• Evaluering av organisering innenfor barnehageområdet
med mål om videreutvikling videreføres.
Formålet med evalueringen er å identifisere
endrings tiltak for en barnehage struktur som gir
god tjeneste kvalitet, robuste fagmiljø, effektive
organisasjons strukturer og arbeidsprosesser.
Til takene vil rette seg mot organisering innenfor
virk somhetene og for barnehageområdet samlet.
Foto: Kjell Helle­Olsen
6. OrganisasjOnsutvikling Og arbeidsgiverpOlitikk
• Rådmannen vil i planperioden vurdere tilpasninger
i organiseringen av innbyggerservice, sam funnskontakt
og kommunikasjon. Ny teknologi, flere
kommunikasjonskanaler og endringer i for ventninger
hos innbyggere krever helhetlig grep
for en aktiv samfunnskontakt i form av bedre
sam handling og koordinering mot innbyggere.
• Kommunen står overfor store utfordringer når
det gjelder å rekruttere, utvikle og beholde
kompetanse. Situasjonen utfordrer både den
daglige personalforvaltningen i virksomhetene og
det overordnede strategiske arbeidet. Rådmannen
vil gjennomgå organisering og ansvarsfordeling
innen personalfunksjonen. Formålet med arbeidet
er å tilrettelegge for optimal støtte til ledere i
operativ personalforvaltning og ivaretakelse av
overordnet utvikling av Stavanger kommune som
arbeidsgiver og handlekraftig organisasjon.
• Det er utviklet en egen prosjektmetodikk for
Stavanger kommune. Rådmannen vil tilrettelegge
for at organisasjonen skal bruke denne i gjennom
føring av utviklingsprosjekter. Hovedmålet er
å gi bedre styring, ressursbruk og oppfølging av
pro sjektene. I tillegg legger felles arbeidsmetodikk
til rette for økt samhandling og helhetsperspektiv
om utviklingen.
6.4 digitALisering og ArbeidsgiverpoLitikk
Innføring og bruk av digitale løsninger skal gi bedre
publikumstjenester, bidra til forbedringer i tjenesteytingen
og mer effektive arbeidsprosesser i kommunen. Målrettet
kompetanseoppbygging og gjennomføring av gode og
effektive implementeringsprosesser ved innføring av nye
verktøy er en forutsetning for å realisere de skisserte
formål.
Den enkelte medarbeiders kompetanse og motivasjon er
viktig for å få en effektiv og rask implementering av nye
løsninger. I rekrutteringssammenheng vil det fremover
være viktig å trekke til seg medarbeidere som både har IKT
kompetanse og erfaring, og ikke minst en positiv holdning
til nye IKT­løsninger. Dette gjelder spesielt i rekrutteringen
av ledere. Rådmannen vil fra 2013 tilrettelegge for en mer
systematisk og dynamisk planlegging, gjennomføring og
oppfølging ved innføring av digitale løsninger. Oppbygging
av kompetanse i god innføring av nye IKT­systemer må
bygges på tvers av staber og virksomheter i kommunen.
Rekruttering og videreutvikling av organisasjonens
digitale kompetanse utgjør viktige forutsetninger for en
organisasjonskultur hvor digitale arbeidsformer sees på
som et verdiskapende element.
85

86
7. oppvEkst og lEvEkår
7. Oppvekst og levekår
Befolkningsvekst og økt etterspørsel gir utfordringer og skaper behov for nye
løsninger. For å sikre fortsatt god kvalitet og ressursutnyttelse må det jobbes
videre med organisering og dimensjonering av tjenestene. Forebygging og
tilrettelegging for at flest mulig kan bo hjemme er viktige satsingsområder.
Den forventede befolkningsveksten i Stavanger utfordrer
tjenesteproduksjonen innenfor oppvekst og levekår, og
behovet for kommunens velferdstjenester øker i takt
med befolkningsutviklingen. Samtidig opplever vi større
forventinger til kvaliteten på de tjenestene vi leverer.
Kommunen må kontinuerlig tilpasse, effektivisere og
samordne tjenestetilbudet slik at vi kan legge til rette for
en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling. Det må arbeides
med nye løsninger slik at tjenestene dimensjoneres på en
mest mulig hensiktsmessig måte til beste for brukerne, de
ansatte og kommunens økonomi.
Erfaringer fra samtlige tjenesteområder innenfor oppvekst­
og levekårsområdet viser at det er et økende antall
innbyggere med sammensatte behov som trenger et
tilrettelagt og tilpasset tjenestetilbud. En viktig forutsetning
i dette arbeidet er at behovene avdekkes tidlig. Dette er
særskilt viktig i arbeidet med barn og unge. Innbyggerne
skal støttes i å være uavhengige, selvhjulpne og aktive
deltakere i eget liv. Innsatsen skal rettes mot grupper og
områder der behovet er størst.

Levekårsundersøkelsen skal være et verktøy i arbeidet med
å utjevne levekår. Den femte levekårsundersøkelsen slår
fast at Stavanger har stabile levekår. Likevel har spennet
mellom levekårssonene med størst og minst utfordringer
økt i perioden fra 2008 og 2010. Denne utviklingen må
håndteres i forbindelse med kommunens planlegging og
tjenesteyting.
Barn og unge
Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen
er ett av delmålene i Kommuneplan 2010–2025. Strategiene
for å oppnå dette er å ha et barne hage ­ og skoletilbud av
høy kvalitet, god folkehelse, i tillegg til tidlig identifisering
og hjelp til barn med særskilte behov.
Samordning av tjenestene er avgjørende for å få gode tiltak
for barn og unge. I planperioden skal kvalitetsindikatorer
innen alle virksomhetsområder knyttet til barn og unge
utvikles. Retningslinjer for barn som pårørende til
pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller
alvorlig sykdom eller skade skal implementeres i aktuelle
kommunale virksomheter.
Rett hjelp tidlig – Kvelloprosjektet er inne i sitt tredje og
siste år og skal evalueres i 2013. Det må avgjøres hvorvidt
prosjektet skal videreføres og i hvilken form. Stavanger
kommune vil også følge opp prosjekter knyttet til tidlig
innsats på rusområdet, deriblant Tidlig intervensjon – Rus
i ungdomsskolen.
Det er nødvendig å styrke de økonomiske rammene til
helsesøster­ og skolelegetjenesten. Dette vil bidra til
tettere oppfølging av enkeltelever og bedre samarbeid
med foresatte. I tillegg blir det lettere å etablere helsefremmende
tiltak i samarbeid med skolene.
Barne hage r
Barne hage området står overfor to hovedutfordringer;
tilpasning til stor vekst i antall barne hage plasser de siste
årene, og rekruttering av førskolelærere.
Det er igangsatt et prosjekt som skal kartlegge tiltak og
organiseringsformer innen barne hage feltet. Målet med
prosjektet er økt effektivitet, bedre kvalitet på tjenestene
og mer robuste fagmiljøer.
Nasjonal veileder for pedagognorm legger til grunn
at bemanningsstrukturen i barne hage ne skal endres.
Stavanger kommune skal ivareta disse endringene.
I 2012 har det vært en relativt stor økning i antall barn med
store og sammensatte vansker som har behov for ret tighets
baserte tjenester innen styrket barne hage tilbud. Noe
av årsaken er at flere barn blir tidlig diagnostisert, i tillegg
til økt kompetanse om identifisering av barn med behov for
hjelp. Det er viktig at tjenestene knyttet til styrket barnehage
tilbud blir dimensjonert på en hensiktsmessig måte.
Videreføringen av det økte driftsnivået og grunnressursene,
økningen i rammene til barn med særskilte behov, og
7. oppvEkst og lEvEkår
økt pedagogtetthet er en viktig og nødvendig satsning
innenfor barne hage området.
skole
Stavangerskolen tar sikte på å øke elevenes læringsutbytte
i plan perioden. Dette forutsetter blant annet ansatte med
høy kompetanse. Stavanger kommune må derfor videre føre
strategien for å heve lærernes kompetanse. Kom pe tanseutvikling
hos skoleledere er også et viktig satsningsområde
gjennom prosjektet Styrket skoleledelse.
Skolen skal gi et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud til
alle elever. Økt kompetanse i kartlegging av elever og økt
kunnskap om metoder for god læring, skal gi Stavangerskolen
et bedre utgangspunkt i dette arbeidet. For å få
dette til rettes tidlig innsats mot de yngste elevene, mens
det satses nasjonalt på ungdomstrinnet.
Antall elever som har rett til spesialundervisning har økt
de siste årene, noe som er en nasjonal trend. Det foreslås
derfor en økning av budsjettmidler til spesialundervisning.
Samtidig skal skolenes forutsetning for å tilpasse tilbudet
til den enkelte elev styrkes. Målet er at flest mulig elever
skal få undervisning innen rammen for ordinær opplæring.
I planperioden vil skolen også ha økt oppmerksomhet
på det systematiske arbeidet for å forebygge, avdekke
og stoppe mobbing slik at elevene sikres en hverdag som
fremmer helse og trivsel.
Som følge av vedtak i Plan for skolestruktur vil det i
perioden fram til 2025 bli utbygging, nybygging, omgjøring
og nedlegging av skoler. Tre prosjektgrupper skal ivareta
oppfølgingen av planen med sluttføring av arbeidet i
august 2014.
levekår
Stavanger kommune har som mål å fremme god helse
for alle. Strategien i kommuneplanen er å forebygge og
begrense sykdom. Dette betyr at innbyggere i Stavanger
kommune skal sikres gode tilbud for selv å ivareta egen
helse gjennom hele livsløpet. Oppstart av frisklivssentralen i
2013 blir Stavanger kommunes viktigste tiltak for å målrette
og systematisere arbeidet med sykdomsforebygging.
Brukere som opplever sykdom skal få støtte tidlig i syk domsforløpet
slik at de mestrer hverdagen. Reha bi li te ring er
den grunnleggende ideologien i dette arbeidet, og skal
gjennomsyre alle virksomhetene i planperioden. Til budene
skal være lett tilgjengelige, og så langt det er mulig, nær
der brukerne bor. Forskning viser gode resultat, bedre
funk sjons evne og økt livskvalitet, når reha bili tering foregår
i hjemmet og i dagtilbud. Stavanger kommune skal i planperioden
etablere dag­ og ambulant reha bili teringstilbud
for brukere med funksjonssvikt
ny aktiv eldresatsing – leve hElE livEt
Dette omstillingsprosjektet (tidligere Helse­ og omsorgstrappen)
er en stor snuoperasjon, for brukere, ansatte og
for befolkningen i Stavanger. Prosjektets hovedtanke er
87

88
7. oppvEkst og lEvEkår
at tidspunktet for begynnende funksjonssvikt utsettes.
Gjen nom forebygging, rehabilitering, teknologi og
sosiale nettverk skal prosjektet resultere i fornøyde og
aktive brukere som klarer seg selv i stedet for å bli passive
mottakere av hjelp og pleie. Prosjektet består av fire
del prosjekt som utfyller hverandre og har synergieffekt:
1) Hverdags rehabilitering, 2) Følge pasienten hjem, 3)
Velferds teknologi i hjemmet og 4) Helsefremmede tiltak
til alle over 65 år. Implementering av delprosjektene blir
viktig i hele planperioden.
delprosjekt hverdagsrehabilitering
Pilotutprøving starter i Madla bydel høsten 2012 og involverer
Madla helse­ og sosialkontor, Madla hjemme baserte
tjenester og Fysio­ og ergoterapitjenesten. Mål gruppen
er nye brukere som henvender seg til Madla helse­ og
sosialkontor direkte fra hjemmet eller etter et syke husopphold.
Når brukerne opplever funksjonssvikt får de et
godt individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud, et ”ytelsessjokk”,
som handler om å trene og støtte brukerne i hverdags
aktiviteter som for eksempel påkledning, handling
og matlaging.
Resultater fra tilsvarende tiltak i Danmark viser at 45 prosent
av brukerne som tar imot hverdagsrehabilitering klarer seg
uten kommunale tjenester etter avsluttet rehabili te ringsperiode.
Pilotutprøvingen vil bli evaluert innen utgangen
av mars. Første halvdel av 2013 vil rammene for nødvendig
satsing på sikt fastsettes.
Samhandlingsreformen har ført til at pasienter skrives
raskere ut fra sykehus og sykehjem, og flere eldre med stort
behov for hjelp bor derfor hjemme. Det har særlig vært en
økning av tjenester til brukere over 80 år, i tillegg til tjenester
på natt. Flere hjemmeboende er en ønsket utviklingen
men krever økt fleksibilitet og tilrettelegging av tilbudet.
Det foreslås en økning av rammen på bestillerbudsjettet
knyttet til hjemmebaserte tjenester for å sikre tilpasning
til økt tjenestebehov.
Økte forventninger fra innbyggerne og kostnadspress
gir kommunen utfordringer når det gjelder å organisere
og dimensjonere tjenestene på en hensiktsmessig måte.
Det pågående omstillingsarbeidet i levekår fortsetter. I
kommende periode må det satses på god kommunikasjon
med innbyggerne, rehabilitering som grunnleggende
ideologi og god organisering og koordinering, med
blant annet omorganisering av miljøtjenestene og ny
organisasjonsform for bofellesskapene.
En helhetlig helse­ og omsorgsplan, som inkluderer satsing
på velferdsteknologi, skal utarbeides i denne by styreperioden.
Planen Omsorg 2025 fra 2008 er et viktig dokument
for dette arbeidet, sammen med Plan for psykisk
helse arbeid og Ruspolitisk handlingsplan (2011–2015).
Utford ringene som ligger i realiseringen av sam hand lingsreformen
vil også danne grunnlag for de vurderinger som
må tas i planprosessen når det gjelder organisatoriske
end ringer og omfanget av helse­ og sosialtjenester. I planperioden
skal det også utarbeides en egen demensplan.
I henhold til bystyrets vedtak ved budsjettbehandlingen
12.12.2011 blir det lagt fram sak om etablering av
lokalmedisinsk senter innen mars 2013. Denne saken vil gi
forslag til finansieringsplan, romprogramstart, organisering
og innhold. En rapport om forslag til innhold i senteret blir
lagt fram til politisk behandling i kommunalstyre levekår
og Stavanger formannskap den 4. desember 2012.
Boligsosialt arbeid
Et planmessig og systematisk boligsosialt arbeid med
differen sierte virkemidler er en forutsetning for å sikre
at vanskelig stilte på boligmarkedet får hjelp til å skaffe seg
en bolig. Sentrale tema vedtatt i Boligsosial handlingsplan
2010–2015 er å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen
slik at flere boliger blir disponible, og å gi bedre
bo veiledning og oppfølging.
Stavanger kommune ble i 2012 invitert til å søke om deltakelse
i utvikling av Husbankens boligsosiale velferdsprogram.
Programmet er Husbankens nye strategiske virkemiddel for
å sette kommunene i best mulig stand til å gjennomføre
en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte
på boligmarkedet. Dersom Stavanger kommune tas opp
i programmet vil fokusområdene være å skaffe bolig,
beholde bolig og oppfølgingstjenester i bolig.
legetjenesten
Plan for legetjenesten fra 2011 gir en helhetlig framstilling
av legetjenestene i Stavanger kommune, med vedtatte
prioriterte tiltak. De prioriterte områdene sammenfaller
godt med samhandlingsreformen og ny fastlegeforskrift.
Planen følges opp gjennom kvalitetssikring av og
sam handling med fastlegetjenesten.
I tråd med den nye fastlegeforskriften, som trer i kraft 1.
januar 2013, vil det i planperioden rettes spesiell opp merksomhet
på kommunens sørge­for­ansvar for fast legetjenesten.
Dette innebærer blant annet informasjonsutveksling
med fastlegene, systematisk forbedringsarbeid
i legetjenesten og dimensjonering av fastleger i de enkelte
bydeler.
Stavanger kommune skal ansette en farmasøyt for å ivareta
farmasøytisk rådgivningstjeneste og legemiddelhåndtering.
Farmasøyten vil jobbe tett med helsesjefen og andre
medisinskfaglige rådgivere.
Det legges opp til en styrking av skolelegetjenesten i tråd
med samhandlingsreformen og Plan for legetjenesten.
Dette skal gjøres i samarbeid med Helsestasjons­ og skolehelse
tjenesten.
Stavanger kommune har en sykehjemslegedekning som
er trappet opp mot normen for sykehjemslegedekning.
Syke hjems lege vakten er under evaluering og kan bli
justert med hensyn til tilgjengelighet og organisering.
Dette skal bidra til å ivareta nye ansvarsområder knyttet
til lege tjenesten ved over gangs plassene og kommunens
øyeblikkelig hjelp­tilbud.

7.1 bArne HAge
Barne hage ne gir et pedagogisk tilbud til barn i alderen 1–5
år og skal innfri kravet til lovfestet rett til barne hage plass, jf.
barne hage loven § 12a. Stavanger har 58 kommunale barne ­
hage r og 54 private barne hage r. Per september 2012 har
7856 barn plass i barne hage . Tilbudet omfatter også til rettelagte
avdelinger for barn med store funk sjons hem minger,
en familiegruppe, inn førings barne hage for ny ankom ne
flyktninger, to språk lige assistenter og åpne barne hage r.
7.1.1 Økonomi for BarnE hagE 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
Kommunen har nådd målet om full barne hage dekning. Full
barne hage dekning defineres som at alle barn med lovfestet
rett til plass har fått tilbud. Rett til plass har barn som fyller
ett år før 1. september, er bosatt i kommunen og har søkt
innen søknadsfristen. Vedtak på grunnlag av barne hagebruksplanen
vil være styrende for videre utbygging, samt
rehabilitering og sanering av gamle barne hage bygg.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Driftskonsekvenser av investeringer:
883 166 883 166 883 166 883 166
45 Jåttå barne hage , 8 avdelinger og smågruppe 12 300 12 300 12 300 12 300
46 Emmaus barne hage , drift fra august 2014 0 1 800 3 000 3 000
47 Lervig Brygge, privat barne hage , oppstart april 2013 12 000 16 000 16 000 16 000
Endringer:
103 Økt pedagogtetthet 3 500 7 000 7 000 7 000
104 Volum og kvalitetsøkning 12 000 12 000 12 000 12 000
105 Likebehandling av private og kommunale barne hage r 5 700 7 800 7 800 7 800
106 Volumvekst barn med spesielle behov 12 000 12 000 12 000 12 000
107 Nasjonal styrerutdanning og veiledning 500 500 500 500
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 941 166 952 566 953 766 953 766
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.1.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
likeverdig og kvalitativt godt barne hage tilbud til alle
Å sikre like høy kvalitet på pedagogisk innhold, lokaler og
utstyr i alle barne hage r er en stor utfordring. Før skolelærer
mangelen er stor, sykefraværet høyt og en del barnehage
lokaler er lite egnet ut fra dagens krav. Forskere har
den senere tiden satt søkelyset på kritiske faktorer for små
barn i barne hage . Forskningen viser bl.a. at disse barna har
et større behov for tett og nær oppfølging av personalet
enn det som i stor grad har vært praksis til nå.
Rådmannen foreslår å styrke barne hage nes grunnressurs
delvis som generell styrking, men også for å imøtekomme
økt kvalitet for små barn.
Kostnadsutviklingen har flatet ut i Stavanger mens kostnadene
har steget i de andre storbyene.
Barne hage området har høyt sykefravær sammenlignet
med andre tjenesteområder og andre ASSS­kommuner. Å
redusere sykefraværet har derfor høy prioritet.
kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling er et prioritert område for alle
grupper ansatte. Kvalitetsplanen Stadig bedre formulerer
satsningsområdene og Kompetanseplanen gjenspeiler
denne prioriteringen.
rekruttere og beholde førskolelærere
Kvalifisert personale er av stor betydning for å sikre
god kvalitet på barne hage tilbudet. Stavangers andel av
pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning
er lav sammenlignet med de øvrige ASSS­kommunene.
89

90
7. oppvEkst og lEvEkår
Figur 7.1.1: Andel av ansatte i barne hage ne med godkjent førskolelærerutdanning.
Ansatte som jobber med barn med spesielle behov
er ikke tatt med.
Stor utbygging av barne hage r de siste årene, har på landsbasis
ført til mangel på førskolelærere. Stavanger regionen
er spesielt hardt rammet. Pr desember 2011 var det gitt
dis pen sasjon for ca 80 årsverk, 55 av disse i kommunale
barne hage r. Antallet dispensasjoner er stigende i 2012. Det
satses på ulike tiltak for å rekruttere og beholde personell,
blant annet gis det tilbud om veiledning til nyutdannede
førskolelærere.
Fra neste år foreslås det at Stavanger kommune endrer
praktiseringen av nasjonal norm for pedagogisk bemanning
etter departementets presisering av denne. Det betyr at
antall stillinger som pedagogiske ledere økes slik at det
er en pedagogisk leder per 18 barn over tre år eller per
9 barn under tre år (uavhengig av oppholdstid). Tiltaket
innebærer endringer i driften og vil innføres løpende
gjennom året der dette er praktisk mulig. Det forventes
at tilpasningen først er fullt ut på plass i 2014.
tidlig innsats
For å heve kompetansen på tidlig innsats hos barne hage ­
ansatte er deltakelse i Stavangerprosjektet og Rett hjelp
– tidlig prioritert.
inkludering
I 2011 gikk 67,7 prosent av alle minoritets språklige barn i
alderen 1–5 år som var bosatt i kommunen i barne hage .
Andelen minoritets språklige i den enkelte barne hage
varierer fra 0–36 prosent, blant annet ut fra levekårsområde.
Til tross for økende bevissthet og kunnskap om behovene
til denne gruppen er det fortsatt viktig at personalet har
tilstrekkelig fagkompetanse til å ivareta barnas behov.
Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
Barne hage ne har opparbeidet seg økt bevissthet og
kunnskap om denne økende gruppen barn, slik at flere
enn tidligere oppdages, kartlegges og utredes. Å gi riktig
hjelp så tidlig som mulig er prioritert. Det foreslås å styrke
dette området spesielt og med en økning av rammene i
budsjettet for Styrket barne hage tilbud med kr 12 mill. Dette
er en økning på ca. 10 prosent. Styrket barne hage tilbud
består blant annet av Ressurssenteret, spesialpedagogisk
hjelp til barn i private barne hage r, spesielt tilrettelagte
avdelinger og barne hage for hørselshemmede. Til tross
for økt kunnskap om barnas behov, er det fortsatt av stor
betydning at personalet har tilstrekkelig fagkompetanse
til å ivareta behovene deres.
I perioden vil det bli arbeidet systematisk med å utvikle
gode pedagogiske tiltak og strukturer for å redusere
behovet for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn. Det
vil også bli arbeidet aktivt med å utvikle modeller for en
mer balansert utnyttelse av den totale driftsrammen til
barne hage ne.
tilpasse antall barne hage plasser til behovet
Behovet for barne hage plasser påvirkes av hvor mange
som søker om plass, hvor mange som ønsker å benytte
den plassen de får tilbud om, alder på barna det søkes om
plass til, i tillegg til en rekke andre faktorer. Dette gjør det
utfordrende å dimensjonere behovet for plasser presist.
I juni 2012 hadde 100 barn med rett ennå ikke fått tilbud
om plass. September 2012 har 230 barn uten rett fått
tildelt plasser som barn med rett ikke ønsket å benytte i
kommunale og private barne hage r. Det står 50 barn som
fyller ett år innen 31.12. og som har søkt innen fristen på
venteliste. Disse får fortløpende tilbud når plasser blir
ledige. Det foreslås fortsatt å prioritere å sikre opptak for
barn med rett og tilpasse øvrig opptak til vedtatt ramme
slik at barn uten rett tilbys ledige plasser.
Det er omtrent 7600 barn med lovfestet rett til barnehage
plass som benytter seg av tilbudet per oktober
2012. I tillegg har om lag 200 barn uten rett fått plass. I
barne hage bruksplanen er det lagt til grunn at barn med
lov festet rett til barne hage plass økes fra 7600 til 7800
Foto: shutterstock.com

arn i 2013. Økningen ivaretas gjennom etablering av ny
privat barne hage , og av kapasitet som i dag brukes av barn
uten lovfestet rett til barne hage plass. Dette forutsetter at
barn uten lovfestet rett ikke tas opp i kommunale barnehage
r ved opptaket i august 2013. Kommunen kan ikke
kontrollere hvorvidt private barne hage r tar opp barn uten
rett. Ved eventuell overkapasitet foreslår rådmannen å
stenge enkelte avdelinger.
Kommunens kostnad for et stort barn (født i eller før 2009)
utgjør i 2013 kr 80 000 og kr 160 000 for et lite barn (født
i eller etter 2010).
7.2 ressurssenter For styrket bArne HAge tiLbud
Ressurssenteret for styrket barne hage tilbud skal gi et
hel het lig tilbud av høy kvalitet til barn med nedsatt
funksjonsevne. Overordnet mål er å bidra til å utvikle
effektive arbeidsmåter som fremmer likeverd og inkludering
i barne hage n.
7.2.1 Økonomi for rEssurssEntEr for styrkEt BarnE hagE tilBud 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
Spesialpedagogene iverksetter spesialpedagogisk hjelp
i tråd med enkeltvedtak etter opplæringsloven § 5­7.
Ekstraressursene iverksetter tiltak i henhold til barne hage ­
loven § 13 og etter opplæringsloven § 5­7, med veiledning
av spesialpedagog.
Språktiltaket er et allmennpedagogisk tiltak som gir
veiledning til et utvalg av barne hage r med minoritets språklige
og språksvake barn som målgruppe. Organisatorisk er
til taket plassert i ressurssenteret i påvente av permanent
plas se ring etter at prosjektet Evaluering av organiseringen
innen for barne hage området (s 77 i HØP 2011–15) er gjennomført.
Plan for psykisk helsearbeid har et lavterskeltiltak som skal
bidra til å hjelpe risikoutsatte barn. Barne hage ne får tilbud
om observasjon, støtte og veiledning. Fagleder psykisk
helse er ansatt og organisatorisk plassert i ressurssenteret.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 46 303 46 303 46 303 46 303
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 46 303 46 303 46 303 46 303
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.2.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
mer effektiv utnyttelse av ressursene
Økende behov for lovpålagte tjenester til barne hagebarn
med spesielle behov tilsier høye krav til effektiv og
riktig ressursutnyttelse. Ressurssenteret vil i planperioden
sammen med andre kommunale instanser utvikle effektive
systemer som så raskt som mulig sikrer rett hjelp, både i
omfang og kvalitet.
videreutvikle ressurssenteret
som en attraktiv arbeidsplass
Ressurssenteret er en attraktiv arbeidsplass og rekrutterer
personer med høy fagkompetanse. Oppmerksomhet på
arbeidsmiljø og faglig utvikling har hatt målbar effekt.
Arbeidsmarkedet i regionen tilsier imidlertid at tilgangen
på spesialpedagoger ikke er ubegrenset. Arbeidsmiljø
samt kompetanse­ og organisasjonsutvikling vil derfor bli
prioritert også i neste planperiode.
kontinuerlig utvikling av kvalitet på tjenestene
Ressurssenteret har mange dyktige og engasjerte med arbeidere.
Kvaliteten på våre tjenester kan alltid videre utvikles
og forbedres. Erfaring og ny kunnskap deles i nett verksgrupper,
faggrupper og internopplæring.
Ressurssenteret skal være en støtte for byens barne hage r,
slik at medarbeiderne sammen med barne hage ne finner
fram til de arbeidsmåtene som best ivaretar barnet. I 2013
gjennomføres for første gang en internbrukerundersøkelse
med barne hage ne som respondenter. Resultatet av
undersøkelsen vil bli fulgt opp.
faglig fokus
Senteret vil i planperioden prioritere en generell kompetanse
heving når det gjelder atferdsvansker og flerkulturell
forståelse ut fra en kartlegging av behovene til de barna
og barne hage ne som får tjenester fra ressurssenteret.
7.3 skoLe og sFo
Grunnskolen i Stavanger gir opplæringstilbud til alle barn
og unge som er bosatt i kommunen. Opplæringen til ­
pas ses evner og forutsetninger hos den enkelte, og skolen
sam arbeider med foreldrene om elevenes læring. Elever som
ikke har eller kan få tilfreds stillende utbytte av det ordinære
opp lærings tilbudet, har rett på spesialundervisning (opp lærings
loven § 5). Nyankomne elever med mino ri tets bak grunn
har rett på særskilt språkopplæring (opp lærings loven §
2­8). Skole fritids ordningen (SFO) er et fritidstilbud før og
etter skoletid for elever på 1.–4. trinn og for funk sjonshemmede
elever opp til 16 år.
91

92
7. oppvEkst og lEvEkår
7.3.1 Økonomi for skolE og sfo 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
44
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Driftskonsekvenser av investeringer:
1 217 898 1 217 898 1 217 898 1 217 898
Omstillingskostnader/omgjøring av Teinå til barnetrinn
og Tastarustå til ungdomstrinn
Endringer:
7.3.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
plan for skolestruktur – gjennomføring/oppfølging
Bystyret har i Plan for skolestruktur vedtatt at skolestrukturen
i Stavanger kommune skal være bærekraftig og robust ut
fra prinsippene om at skolen skal ha kompetanse som
ivaretar bredde i opplæringen, at elevinntaket skal være
forutsigbart for elever og foreldre, at høy økonomisk og
arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt og at det er
tilstrekkelig kapasitet til alle elevene. Konsekvensen av
bystyrets vedtak er at det fram til 2025 vil bli utbygging,
nybygging, omgjøring og nedlegging av skoler. Det er
nedsatt bredt sammensatte prosjektgrupper for å sikre god
gjennomføring av planen. Se kapittel 2 hvor investeringene
for planperioden fremkommer.
spesialundervisning og tilpasset opplæring
Antallet elever som har rett til spesialundervisning har økt
betydelig de siste årene i Stavanger. Trenden er nasjonal
og kan blant annet forklares med økt oppmerksomhet
på individuelle rettigheter, tidlig innsats, innføringen
av læreplan for Kunnskapsløftet og økt bruk av
internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger. Det er
ikke ønskelig at stadig mer av ressursene i opplæringen
bindes opp i spesialundervisning. I planperioden vil
rådmannen arbeide systematisk for å snu utviklingen:
Tiltak for tidlig innsats forsterkes. Velkvalifiserte lærere
bør utføre spesialundervisningen. Opplæringen må ha
flere differensieringstiltak for bedre å kunne tilpasses alle
elever. Opplæringslovens handlingsrom når det gjelder
organisering av undervisningen må utnyttes bedre.
tiltak for å sikre skolenes oppfølging av nasjonale
prøver og kartlegginger
Stavanger kommune oppnår gode resultater på de nasjonale
prøvene sammenlignet med gjennomsnittet nasjonalt
0 500 0 0
109 Valgfag ungdomstrinn 3 300 5 100 5 100 5 100
110 Økt lærertetthet ungdomstrinnet 4 400 5 200 5 200 5 200
111 Tilskudd til økt lærertetthet ungdomstrinnet ­4 400 ­5 200 ­5 200 ­5 200
112 Elevtallsvekst grunnskole 2 000 2 000 2 000 2 000
113 SFO, økt foreldrebetaling ­5 300 ­7 500 ­7 500 ­7 500
114 Utvikling i antall elever med spesielle behov, skole og SFO 13 500 13 500 13 500 13 500
115 Newtonrom (samarbeidprosjekt med Statoil + Oljemuseet) 700 700 700 700
116 Lenden skole, avslutte leieforhold 0 0 ­1 500 ­1 500
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 1 232 098 1 232 198 1 230 198 1 230 198
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
og i forhold til storbykommunene. Samtidig er det behov
for tiltak som kan bidra til å minske forskjellene i resultater
mellom skolene og mellom klasser/elevgrupper.
Skoler som over tid har lav resultatoppnåelse, vil få mulighet
til å hente ideer og kunnskap fra skoler som lykkes. I
forbindelse med gjennomføring av nasjonale prøver og
kartleggingsprøver gjennomfører skolefagstab kurs/
samlinger og kompetansehevingstiltak. PPT vil fortsatt
ha en sentral rolle i arbeidet med kompetanseheving og
veiledning.
Ett tiltak for å øke elevenes grunnleggende ferdigheter
er å innføre en ordning med ressurslærere i lesing og
regning på hver skole. I tillegg vil skolene få oppfølging
gjennom Responsen–Dialogen. Resultatene vil også bli
fulgt opp i møter med hele rektorkollegiet og utvalgte
skolers ledergrupper.
arbeidet med elevenes skolemiljø
– tiltak for å forebygge og håndtere mobbing
Stavanger kommune arbeider kontinuerlig med å forbedre
praksis og kvalitet for å gi elevene godt skolemiljø i tråd
med kapittel 9A i opplæringsloven. Dette innebærer at
skolene driver systematisk arbeid for å forebygge, avdekke
og håndtere mobbing og annen trakassering. Temaet
belyses og drøftes jevnlig i rektorkollegiet.
Antallet elever i Stavangerskolen som ikke opplever å
ha et tilfredsstillende skolemiljø, er lavere enn snittet
nasjonalt. Oppgaven i planperioden blir å redusere dette
tallet ytterligere.
strategi for ungdomstrinnet
Valgfag Fra høsten 2012 innføres valgfag gradvis i
ung doms trinnet over en treårs periode. Stavangerskolene

er kommet godt i gang. Kurs om innholdet i valgfagene og
om gjen nomføring av undervisningen er avholdt. Skolene
tilbyr minst to ulike valgfag med utgangspunkt i elevønsker
og lærer kompetanse.
KinesisK som 2. fremmedspråK Med utgangspunkt
i vedtak fra kommunalstyret for oppvekst samarbeider
Stavanger kommune med Sandnes kommune og Rogaland
fylkeskommune for å gi et bydekkende tilbud i kinesisk som
nytt fremmedspråk for elever på ungdomstrinnet. Tiltaket
vurderes startet opp i 2014. Finansiering av tiltaket vurderes
ved neste rullering av handlings­ og økonomiplanen.
ny giV – oVergangsprosjeKtet Målet er å øke gjen nomføringen
i videregående opplæring. Skolene i Stavanger er
nå ferdig med sitt andre år i prosjektet. Denne våren har
150 elever i 10. klasse fått intensiv opplæring i de grunnleggende
ferdighetene lesing, skriving og regning. Ett
år med overgangsprosjektet som eget prosjekt gjenstår.
Etter dette foreslås det at tiltaket videreføres som en del
av den ordinære driften, og kostnadene dekkes innenfor
ordinær ramme.
samarbeid med Videregående sKole Kommune og
fylkes kommune har et felles ansvar for å sikre gode overganger
mellom grunnskole og videregående skole. Gode
overganger kan også innebære at talentfulle elever på
ungdomstrinnet kan få gjennomføre fag på videregående
skolenivå.
Stavanger kommune har høsten 2012 inngått et formalisert
samarbeid med Rogaland fylkeskommune og rektorene
på de videregående skolene for å legge til rette for en
mer helhetlig tenking om elevenes 13­årige skoleløp. I
planperioden vil dette samarbeidet videreutvikles og
forsterkes.
sKolebasert KompetanseutViKling Skolebasert
kom pe tanseheving på ungdomstrinnet i lesing, skriving,
regning, klasseledelse og vurdering for læring 2012–17
skal foregå på alle skoler i minimum 3 semestre. Skoleåret
2012–13 er forsøksår, og erfaringene fra dette skal spres.
I rammeverket for skolebasert kompetanseheving på
ung domstrinnet heter det at staten skal bidra med
ressurser, men at skoleeier også må avsette ressurser til
dette arbeidet.
Rektor skal lede kompetansehevingen på den enkelte skole,
og skoleeier skal bidra gjennom å koordinere, legge til
rette for hensiktsmessige nettverk etc. Rektorene skal få
skolering slik at de er i stand til å lede kompetansehevingen
på egen skole.
nye lærerstillinger Regjeringen har i forslag til statsbudsjett
for 2013 foreslått å bevilge 1,5 milliarder kroner
over en fireårsperiode til nye lærerstillinger i ung domsskolen.
For Stavangers del er det satt av ressurser til 16
lærer stillinger på fire skoler. Lærerstillingene skal bidra til
økt lærer tetthet på skolene. Kunnskapsdepartementet vil
7. oppvEkst og lEvEkår
utarbeide retningslinjer for tilskuddsordningen, herunder
rutiner for søknad.
fortsatt vekt på kompetanseutvikling
for lærere og skoleledere
Gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet får skolene
an led ning til å bygge opp kompetanse og lærere mulig het
til å videreutdanne seg i fag innen nasjonale og lokale
satsingsområder. I inneværende skoleår deltar 60 stavangerlærere.
Satsingen foreslås videreført i samme omfang ut
planperioden.
Sak om styrket skoleledelse er vedtatt av kommunalstyret
for oppvekst og av administrasjonsutvalget. Rektorskolen er
viktig for styrket skoleledelse, både som rekrutteringstiltak
og for kompetansebygging. Videreføring av tiltaket må
vurderes i løpet av 2013.
realfagssatsing
newton-rom/samarbeid med oljemuseet I forbindelse
med etableringen av et Newton­rom på Oljemuseet vil
Stavanger kommune inngå en samarbeidsavtale med
Oljemuseet. Stavanger kommune vil dekke lønnsutgifter
til en Newton­lærer i hel stilling og få benytte Newtonrommet
i opplæringssammenheng for skolene. Newtonrommet
vil fungere som et felles ressurssenter innen
realfaglig undervisning der også erfaringsbasert læring
av realfag blir viktig.
matematiKKopplæringen Matematikk er et fag der
god praktisk undervisning er utfordrende. Stavanger
kommune har inngått en avtale om kurstilbud til lærere i
Stavangerskolen med oppstart høsten 2012. Hvert kurs skal
gå over en lengre periode, og demonstrere god, praktisk
og konkret matematikkundervisning. Deltakerne vil etter
endt kurs få en veilederrolle på egen skole, hvor målet er
å inspirere flere matematikklærere til å bruke praktiske
undervisningsmetoder.
oppfølging av minoritets feltet
– kvalitetsforbedrende tiltak
Rapport om kvalitetsforbedrende tiltak i opplæringen av
minoritets språklige barn er vedtatt av kommunalstyret for
oppvekst. En tiltaksmatrise som i planperioden skal bli fulgt
opp av skolene, skolesjefen og på Johannes læringssenter
er utarbeidet. Nå skal alle elever, også de som skal få sin
første opplæring på innføringsskolen Johannes, skrives
inn på hjemmeskolen som har ansvar for eleven også i
den perioden opplæringen blir gitt ved Johannes. Felles
kriterier for overføring av eleven fra innføringsskolen til
hjemmeskolen skal utarbeides. Et forsøk med blokklegging
og sentralisering av morsmålsopplæring skal gjennomføres.
Elever på ungdomstrinnet får i dag sitt innføringstilbud
i norsk på språkstasjonen på St. Svithun ungdomsskole.
I forbindelse med at skolestrukturen i Stavanger ble gjennom
gått ble det vedtatt å flytte innføringstilbudet for
denne elevgruppen til Johannes læringssenter. Sak om
innhold og organisering av tilbudet vil bli lagt fram i 2013.
93

94
7. oppvEkst og lEvEkår
målstyring skole og sfo
Perspektiv Mål Strategi Indikator Målkrav
Ansatt Beholde og rekruttere ansatte Medarbeider­tilfredshet Helhetlig vurdering Avventes
Læring og
kompetanseutvikling
Beholde og rekruttere ansatte
Godt arbeidsmiljø Sykefravær < 6 %
Arbeidskraft­utnyttelse
Andel heltidsansatte (80 %­stilling
eller mer)
≥ 80 %
Kompetansestyring Andel registrerte kompetanseprofiler 75 %
Kompetente medarbeidere,
robuste fagmiljø
Bærekraftig
bemanningsutvikling
Andel med godkjent
høyskoleutdanning (iht. lovkrav)
100 %
Turnover Overvåkning
Antall årsverk Overvåking
Utgifter til intern vikarbruk Overvåking
Utgifter til ekstern vikarbruk og
andre konsulenttjenester
Overvåking
Utgifter til overtidsbruk Overvåking
Bruker Godt kvalifiserte lærere
Fokus på tilpasset opplæring
og læringstrykk
Tilpasset opplæring og
mestring
Sosial trivsel 85 p
Mobbing på skolen 90 p
Trivsel med lærerne 80 p/ 75 p
Sosial trivsel 80 p
Mobbing på skolen 90 p
Relasjon elev­lærer 80 p
Mestring 80 p
Motivasjon 85/75 p
Faglig utfordring 70 p
Tilpasset opplæring 80 p
Elevens kompetanse 70 p
5.trinn lesing, regning, engelsk
30 % av elevene på
mestringsnivå 3
8.trinn lesing, regning, engelsk
40 % av elevene på
mestringsnivå 4+5
9.trinn lesing og regning
60 % av elevene på
mestringsnivå 4+5
Norsk skriftlig 4,0
Matematikk 3,8
Engelsk skriftlig 4,2
Fokus på lesing, språk­ og
begrepsutvikling
Leseferdighet 2.trinn
90 % over kritisk
grense
Lesing, språk­ og
begrepsutvikling
Leseferdighet 3. trinn
90 % over kritisk
grense
Leseferdighet 5.trinn 30 %
Leseferdighet 8.trinn 40 %
Leseferdighet 9.trinn 60 %
Synliggjøre og formidle
målsettinger for
læringsarbeidet
Faglig veiledning 70 p
Vurdering for utvikling Faglig støtte 80 p
Kunnskap om mål og krav 75 p
Tilbakemelding 60 p
Samarbeid hjem – skole 75 p
Fokus på trivsel, innhold og
samhandling
Barnets trivsel 75 p
Trygt og stimulerende
fritidstilbud i SFO
Aktivitetstilbud 75 p
Relasjon barn – voksen 75 p
Samarbeid hjem – skole (SFO) 75 p

7.4 kuLturskoLen
Stavanger kulturskole skal gi undervisnings­ og opp levelsestilbud
til barn, unge og voksne uavhengig av evner og
forut set ninger. Skolen skal være et faglig og pedagogisk
ressurs senter og en samarbeidspartner for andre institusjo
ner og organisasjoner innen skole­, kultur­, fritids­ og
helse­ og sosialsektoren.
Kulturskolen gir opplæringstilbud i musikk, visuelle kunstfag,
dans, musikkterapi og teater i et nytt kulturskolebygg i
7.4.1 Økonomi for kulturskolEn 2013–2016
7.4.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Økning i antall elever
Forslaget til plan for Stavanger kulturskole legger opp
til en økning av kulturskolens elevtall fra dagens 3450
elever til 4600 over en tiårs periode (tilsvarer 30 prosent av
grunnskoleelevene). Rådmannen foreslår å styrke skolens
budsjett i samsvar med planens intensjon. Aktivitetsøkningen
må primært komme i bydelene. Dette krever at
kultur skolen har tilgang på lokaler, enten på skoler eller
i andre egnede bygg.
statlige utviklingsmidler – fargespill
Kunnskapsdepartementet har satt av kr 40 mill. til modellforsøk
og utviklingsprosjekter. Kulturskolen har mottatt
kr 0,2 mill. av disse midlene, øremerket til videreføring
av Fargespill-prosjektet. Kulturskolen har som mål at
Fargespill skal komme inn som fast tilbud i kulturskolen
til innvandrerbarn i samspill med etnisk norske barn.
kulturskole/sfo
Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til å bevilge 73,8
millioner kroner til innføring av en gratis kulturskoletime
for alle barn i løpet av de fire første klasse trinnene. Tilbudet
skal gis i tilknytning til skole eller SFO og er ment som et
samarbeid mellom skole/SFO og kulturskolen. Rådmannen
foreslår å øke kulturskolens ramme med kr 1,55 mill. for
2013 for å etablere et opplæringstilbud i samsvar med
intensjonen.
7. oppvEkst og lEvEkår
Bjergsted samt i skolens to bydelsavdelinger. Korps­ og
kor aktiviteter samt generell musikkopplæring for 1–2 klasse
utføres i tilknytning til den enkelte skole. Kulturskolen selger
også musikk terapeutiske tjenester til sykehjem, skoler og
psykiatriske institusjoner. I tillegg til ordinær undervisning
driver kultur skolen en utstrakt konsertvirksomhet som en
del av Den kulturelle skolesekken.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 30 008 30 008 30 008 30 008
Driftskonsekvenser av investeringer
43 Kulturskolen, økte renholds og vedlikeholdsutgifter pga. nye lokaler 1 000 1 000 1 000 1 000
Endringer:
119 Oppfølging plan for kulturskolen 500 1 000 1 500 2 000
120 Kulturskoletilbud 1.–4. trinn i SFO/skole 1 550 1 550 1 550 1 550
121 Kontingentøkning ­500 ­500 ­500 ­500
122 Økte driftsutgifter som følge av nybygget 750 750 750 750
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 33 308 33 808 34 308 34 808
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
nye tilbud
Kulturskolen har i forbindelse med innflyttingen i nytt
bygg startet opp nytt tilbud innenfor animasjonsfilm.
Skolen vil fortløpende vurdere nye tilbud som det er
etterspørsel etter og vil bl.a. starte opp et eget tilbud
innenfor musikkteknologi i 2013.
den kulturelle skolesekken
Kulturskolen er den største leverandøren av tilbud
til Den kulturelle skolesekken i Stavanger. Skolen vil i
kommende periode utvikle nye tilbud som kan erstatte
de produksjonene som har gått i flere år.
7.5 joHAnnes Læringssenter
Johannes læringssenter gir opplæring til nyankomne flyktninger
og innvandrere (barn og voksne) og til voksne
som har behov for en fornyet grunnskoleopplæring
eller opplæring etter sykdom eller skader. Det er også et
ressurs senter for personer over 18 år som har betydelig
redusert syn eller hørsel. Hovedoppgaven er å gi opplæring
i språk og andre grunnskolefag, informere om det norske
sam funnet og stimulere til aktiv deltakelse i arbeids­ og
samfunns liv. Senteret gir også et pedagogisk tilbud til
personer med særskilte behov og samarbeider tett med
barne hage r, skoler, kulturinstitusjoner og næringsliv for
å realisere sine mål.
95

96
7. oppvEkst og lEvEkår
7.5.1 Økonomi for johannEs læringssEntEr 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 83 226 83 226 83 226 83 226
Endringer:
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, kommunikasjon ­9 ­9 ­9 ­9
117 Kompetanseheving barne hage 120 120 60 60
118 Introduksjonsstønad 3 000 3 000 3 000 3 000
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 86 337 86 337 86 277 86 277
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.5.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
utarbeidelse av barne hage - og skolebruksplan
Johannes læringssenter leier lokaler i Hesbygata 5 for å
avhjelpe kapasitetsproblemer på hovedsenteret.
Behovet for ekstralokaler forventes å øke i planperioden
fordi gruppen med rett og plikt til norskopplæring har fått
utvidet pliktig timetall i den reviderte intro duksjons loven.
Arbeidsinnvandringen til regionen forventes å øke og
dermed også etterspørselen etter norsk kurs. Inn førings tilbudet
til minoritets språklige ung doms skole elever er ved ­
tatt overført fra St. Svithun skole til Johannes lærings senter.
I planperioden vil det derfor bli utarbeidet en Barne hage ­
og skolebruksplan for Johannes læringssenter der ulike
alternativer utredes og ses i sammenheng med prosjekter
under planlegging i nærområdene. Alternativene som skal
utredes, vil frigjøre arealer til en ordinær 3–4 avdelings
barne hage med plasser som bydelen vil trenge i løpet av
planperioden.
Økt etterspørsel etter flerspråklige assistenter
i barne hage ne
Kommunens arbeid med full barne hage dekning og økt
antall minoritets språklige førskolebarn, har medført et
stort behov for flerspråklige assistenter.
nye tiltak for kvalitet i opplæringstilbudet
til minoritets språklige elever
Kommunalstyret for oppvekst behandlet i mars 2012 sak
om Opplæring for minoritets språklige elever og vedtok
en rekke tiltak for styrking av kvaliteten på området.
Igang s etting og gjennomføring av disse tiltakene blir
viktige opp gaver for grunnskoleområdet på Johannes
lærings senter. Blant annet vil et veilederkorps for skolene i
Stavanger bli opprettet, forsøk med sentralisert morsmålsunder
visning gjennomført, kartleggingsverktøy/normer for
språk kompetanse utviklet og klargjort og nye rutiner for
sam handling mellom innføringsskole og ordinære skoler
og mellom skole og hjem etablert.
nytt fagsystem for voksenopplæring
Opplæringen for voksne spenner over både oppvekst­ og
levekårsektoren ved at det i tillegg til ordinær opplæring for
voksne, også tilbys introduksjonsprogram for nyankomne
flyktninger og tiltak innenfor kvalifiseringsprogrammet i
samarbeid med NAV. Johannes læringssenter er avhengig
av et godt elektronisk fagsystem for å være tilstrekkelig
oppdatert om gjennomført opplæring og for å kunne
drive effektiv planlegging og kontroll. En lovpålagt
ordning med revisjon av kommunenes tilbud innenfor
introduksjonsloven planlegges også innført. Dette skjerper
kravene til rapporterings­ og planleggingsverktøy i
Stavanger kommune.
For å holde tritt med rapporteringsplikten og behov for
internkontroll, samt få en mer hensiktsmessig administrering
av opplæring, må dagens elektroniske fagsystem
for voksenopplæring erstattes. Tiltaket dekkes innenfor
gjeldende budsjettrammer.
Økt aktivitet og bedre resultater
i introduksjonsprogrammet
I 2011 hadde 62 prosent av deltakerne som avsluttet introduk
sjons programmet, jobb eller tilbud om utdanning,
en gledelig oppgang fra 2010. Noe kommer som følge
av mål rettet bruk av forlenget programtid for deltakere
med behov for det. Dette har blant annet ført til økt
antall deltakere inne i programmet. I 2013 vil det være
behov for å øke staben fra seks til sju introrådgivere for
å redusere belast ningen på denne faggruppen. Tiltaket
dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
grunnskole på kveld og nett
Johannes læringssenter har startet et forsøksprosjekt med et
konsentrert grunnskoletilbud på kveld og nett for voksne som
ikke har anledning til å delta i opplæring på dagtid. Pro sjektet
har per september 20 deltakere som skoleåret 2012–2013 skal
ta hele eller deler av et grunnskoleløp. Pro sjektet ønskes
videreført i skoleåret 2013–2014. På grunn lag av erfaringene
vil det bli vurdert å innlemme tilbu det i den ordinære driften
av voksenopplæringen i Stavanger kommune. Tiltaket dekkes
innen gjeldende budsjett rammer.

synspedagogisk tilbud for voksne
Over tid har det vært utfordrende å rekruttere tilstrekkelig
antall lærere med synspedagogisk videreutdanning. Fra
skoleåret 2012–2013 har Johannes læringssenter ansatt
en lærer i en rekrutteringsstilling, noe som innebærer
redusert utnyttelse i form av økt behov for veiledning og
faglig påfyll for å kunne utføre det pedagogiske arbeidet.
7.6 ppt
Pedagogisk­psykologisk tjeneste (PPT) er lovpålagt og
hjemlet i opplæringslova § 5­6. Etter loven skal PPT hjelpe
7.6.1 Økonomi for ppt 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
barne hage og skole i arbeidet med kompetanse­ og
organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til
rette for barn, unge og voksne med særlige behov. PPT
har ansvar for å utrede og ta standpunkt til om barn, unge
og voksne har behov for spesialpedagogisk hjelp eller
spesialundervisning, og tjenesten skal tilrå hvilke tilbud
som skal gis (sakkyndig vurdering). PPT har videre ansvar
for å utføre logopedisk behandling for barn og unge i
alderen 0–16 år.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Endringer:
30 220 30 220 30 220 30 220
69 Tilpasse budsjettrammen til avtalt aktivitet, logopeder 2 200 2 200 2 200 2 200
108
Styrking av arbeid med barn av arbeidsinnvandring og barn med
særlige behov
750 750 750 750
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 33 170 33 170 33 170 33 170
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.6.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
prioritering enkeltsaker
Barn, unge og voksne som henvises PPT for sakkyndig
vurdering har en lovfestet rett til pedagogisk­psykologisk
tjeneste. PPT kan ikke avvise noen med begrunnelse i at
det er for liten kapasitet. Oppstart og utredningsarbeidet
skal utføres innen rimelig tid. Arbeidet med enkeltsaker i
forhold til utred ning, sakkyndig vurdering, videre henvisning,
vei led ning og logopedisk hjelp utgjør den største
tjeneste produksjonen. Antall henvisninger til PPT har
økt. Å opp rett holde maks ventetid på 3 måneder er en
prioritert oppgave.
forebyggende arbeid
Forskning viser at tidlig innsats er viktig. På førskoleområdet
vil PPT prioritere deltakelse og oppfølging i prosjektet
Rett hjelp tidlig (Kvello). Videre vil PPT prioritere arbeidet
med å styrke barne hage ne i deres arbeid med språk­ og
språkstimulering. PPT vil møte fast i tverretatlig forum
for førskole (TEFT) og prioritere forebyggende arbeid
med premature.
Mange skoler melder om behov for kompetanseheving
innenfor bl.a. begynneropplæring, leseforståelse og
regning. PPT vil i planperioden satse på kurs for 1. trinnlærere
og drive nettverk for leseveiledere. I løpet av
planperioden vil det i tillegg bli etablert nettverk for
regneveiledere.
Oppmerksomheten rundt barn som ikke møter på skolen har
økt. PPT har etablert fast konsultasjonstid for skolevegring.
Tilbakemeldingene er svært gode. Konsultasjonene vil
bli videreført og prioritert i planperioden. PPT vil videre
ta ansvar for arbeidet med gruppetilbudet til barn av
psykisk syke.
sammensatte lærevansker
Det er inngått en samarbeidsavtale med Statped vedrørende
oppbygging av kompetanse på Alternativ og supplerende
kommunikasjon. Prosjektet har bakgrunn i endringer i
opplæringsloven § 2­16.
I forhold til førskolebarn og elever med omfattende behov
vil PPT arrangere nettverk for ansatte i særskilt tilrettelagte
avdelinger, barne hage og skole. Det vil videre bli gitt tilbud
om nettverk med kursrekker for lærere som arbeider med
barn og unge med Asperger syndrom i skolen. Lignende
nettverk for barn og unge med ADHD/ADD vil bli etablert.
7.7 HeLsestAsjon og skoLeHeLsetjeneste
Helsestasjons­ og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud
for gravide, barn og ungdom 0–16 år og deres foreldre. Målet
med tilbudet er å fremme god helse gjennom trygge og
effektive tjenester, styrke befolkningens fysiske og psykiske
helse samt evnen til å mestre utfordringer. Tilbudene
omfatter svangerskapsomsorg, helsestasjon for barn 0–5
år, skolehelsetjeneste og et utvidet helsestasjonstilbud
97

98
7. oppvEkst og lEvEkår
gjennom familiesenter og psykologtjeneste. Det foreslås
å styrke de økonomiske rammene til helsesøster­ og
skolelegetjenesten. Dette vil bidra til tettere oppfølging av
7.7.1 Økonomi for hElsEstasjon og skolEhElsEtjEnEstE 2013–2016
enkeltelever og bedre samarbeid med foresatte. I tillegg blir
det lettere å etablere helsefremmende tiltak i samarbeid
med skolene.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
70
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 48 447 48 447 48 447 48 447
Endringer:
Rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd, Forsterket
helsestasjonstilbud
7.7.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
styrket barseltilbud videreføres
Helsestasjonen prioriterer tilbudet til barn første i levehalv
år. Styrket barseltilbud videreføres (finansiert gjennom
sam handlingsmidler). Målet med satsingen er trygge
for eldre, å bidra til utvikling av godt samspill og etablere
en trygg tilknytning. Tilbudet omfatter rask kontakt med
foreldre og barn etter utskrivning fra SUS, og økt til gjengelighet
på helsestasjonene for barselkonsultasjoner. Hjembesøk
i forbindelse med fødsel prioriteres og dek ningsgraden
har økt fra 43 prosent i 2010 til 63 prosent i første
halvår 2012.
gravide og småbarnsfamilier med rusmiddelproblem
Høsten 2011 ble et forsterket helsestasjonstilbud for gra vide
og småbarnsfamilier med rusmiddelproblem startet.
Tilbudet drives av jordmor og helsesøster i til sam men
100 prosent stilling. Satsingen vil sikre bedre og tettere
opp føl ging av foreldre og barn. Tilbudet drives i samarbeid
med andre aktuelle samarbeidspartnere. Barselgrupper
i sam arbeid med brukergruppen ved Rogaland A­senter
plan legges.
Et forutsigbart tilbud til skoleelever
Rådmannen foreslår å øke de økonomiske rammene både til
helsesøster­ og skolelegetjenesten. Dette vil bidra til tettere
oppfølging av enkeltelever, samarbeid med foreldre og til
å drive helsefremmende tiltak i samarbeid med skolene.
I tillegg satses det på gruppetilbud for Barn med to adresser.
Disse kursene skal samkjøres med familiesenterets kurs
Fortsatt foreldre. Det er også registrert økt bekymring
knyttet til skoleelevers nett­ og mobilbruk.
livsstilskolen og barn med overvekt
Livsstilskolen er inne i sitt tredje driftsår. Tilbudet rettes
mot familier. De aktuelle deltakerne deltar i opplegget
600 600 600 600
126 Økt helsesøsterressurser 3 000 3 000 3 000 3 000
127 Skolelegetjenesten 1 000 1 000 1 000 1 000
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 53 047 53 047 53 047 53 047
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
over tid. Så langt har 30 familier deltatt. Dette er det
eneste tilbudet til barn som sliter med overvekt. Tilbudet
bør inn arbeides i ordi nær drift. Skoleåret 2011–12 ble alle
elever på 3. og 8. trinn veid og målt. Resultatene viser at
om lag 15 prosent har over vekt problemer. Livsstilskolen gir
tilbud til elever i barne skolen. Et samarbeid med Fysio­ og
ergo terapi tjenes ten vil bli startet med tanke på aktivitetsfrem
mende tiltak, men det er behov for innsats på et
bredere plan. Erfa ringene fra arbeidet med Livsstilskolen
viser klart at den viktigste innsatsen må skje i førskolealder.
En plan for styrket kostveiledning i helsestasjonstjenesten
er under arbeid.
samordning og samarbeid
Tiltaksplanen har vist at det er behov for samordning
og samarbeid mellom basistilbudet som består av jordmor
tjenesten, helsestasjonen, skolehelsetjenesten og
det utvidede tilbudet som familiesenteret og psyko logtjenesten.
En handlingsplan som skal vise hvordan de ulike
deltjenestene skal samhandle og dermed øke effekten av
tverrfagligheten er under arbeid.
7.8 ungdom og Fritid
Ungdom og fritid består av sju avdelinger med felles
opp merk somhet på ungdomsarbeid. Tjenestene spenner
fra brede ungdomstilbud til spesialiserte tjenester for
ung dom med særskilte behov. Ungdom og fritid disponerer
ressurser og kompetanse som skal utgjøre en forskjell
for ungdommer i Stavanger. For å oppnå dette vil godt
samarbeid mellom de ulike avdelingene være sentralt.
Ung dommer som kommer i kontakt med Ungdom og fritid
skal ha lett tilgang til kommunens tjenester. Nettstedet
ungistavanger.no som er en viktig informasjonskanal om
tjenestene vil bli videreutviklet i 2013.

7.8.1 Økonomi for ungdom og fritid 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 63 926 63 926 63 926 63 926
Endringer:
70 Rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd, K46 2 400 2 400 2 400 2 400
128 Ungdomsundersøkelse 2013 700 0 0 0
129 Sikre driften av Bakgården, tiltak for psykisk psyke unge 500 500 500 500
130 Redusert bemanning , vedtatt i HØP 2011–2014 ­500 ­500 ­500 ­500
Interne budsjettkorrigeringer:
Småjobbsentralen, overført fra sentrale midler levekår 100 100 100 100
Overført til idrett ­100 ­100 ­100 ­100
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 67 026 66 326 66 326 66 326
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.8.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
uteseksjonen
I samarbeid med ungdomskolene informerer uteseksjonen
i alle klasser om kommunens tjenester. Rådmannen ønsker
å opprettholde ordningen med at uteseksjonen deltar på
skolenes foreldremøter med informasjon og drøfting av
utvalgte tema. Et nordisk prosjekt Trivsel, rus midler, ungdom
er iverksatt. Dette er et samarbeid med videre gå ende skoler
om å utvikle kunnskap og retnings linjer slik at ung dom
med rusproblematikk får nød vendig oppfølging. Kart leg ­
ging er av problemområder i ung doms miljøene etter Hurtig
kartlegging og handling-metodikk skal gjennom føres.
fritid
Fritid arbeider med å bedre ungdomstilbudet på Storhaug
med utgangspunkt i lokaler på Kyviksmarka. Det arbeides
med å flytte frivilligsentralen på Eiganes og Tasta til nye
og mer hensiktsmessige lokaler. I inneværende periode
jobbes det med å implementere et bookingsystem som
vil gjøre utlån og utleie mer tilgjengelig for befolkningen.
metropolis
En arbeider kontinuerlig sammen med brukere for å få
enda flere gode rusfrie arrangementer. Grunntanken er
at det meste av det som skjer på huset skal være initiert
av ung dom mene selv og at de skal være involvert i det
som skjer.
ungbo
Hovedfokuset er å jobbe i forhold til bolig, dagtilbud og
fritidsarenaen, men også å videreutvikle den utstrakte
koordineringen av den enkelte ungdoms behov for hjelp
i hjelpeapparatet generelt.
k46
Det skal gjennomføres en ekstern evaluering av driften
av K46 som en del av Helsedirektoratets evaluering av
statlige tilskudd til kommunale rustiltak. I tillegg skal det
gjøres en vurdering av framtidig organisering av tilbudet.
helsestasjonen for ungdom og helsetjenesten
i videregående skole
For at tjenestene skal fungere for målgruppen, er det viktig
at tilbudet har tilstrekkelig med ressurser, er tilgjengelig
og har ansatte med nødvendig kompetanse. Det er en
målsetning at helsetjenesten i de videregående skoler skal
være mer ute i skolene og trekkes mer inn i systemnivå
i de videregående skoler. Det planlegges å videreutvikle
samarbeidet med TIPS som er til stede på helsestasjonen
for ungdom en ettermiddag i uken, og retter seg spesielt
til ungdom som er i ferd med å utvikle psykisk lidelse.
7.9 bArneverntjenesten
Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever
under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får
rett hjelp til rett tid, og skal bidra til at barn får en trygg
oppvekst. Visjonen er Vern om barnet – støtte til familien.
Barneverntjenesten gir råd og veiledning, undersøker
meldinger, iverksetter og evaluerer individuelle hjelpetiltak
i henhold til Lov om barneverntjenester. Tjenesten består
av administrasjon, mottaksavdeling, familieavdeling,
omsorgsavdeling og tiltaksavdeling.
99

100
7. oppvEkst og lEvEkår
7.9.1 Økonomi for BarnEvErntjEnEstEn 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 171 701 171 701 171 701 171 701
Endringer:
123 Ettervern, ungdom og enslige mindreårige flyktninger 1 800 1 800 1 800 1 800
124 Enslige mindreårige, saksbehandlerressurs 600 600 600 600
125 Refusjonsordning enslig mindreårige ­600 ­600 ­600 ­600
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 173 501 173 501 173 501 173 501
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.9.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
internkontroll og faglige standarder
Saksbehandlingen i barneverntjenesten er regulert av
barnevernloven og en rekke forskrifter, men innebærer
også en stor grad av skjønnsutøvelse. Det er krevende å
sikre at arbeidet både skjer i henhold til lovens kvalitetskrav
og at skjønnsutøvelsen er i henhold til akseptabel
faglig standard. Barneverntjenesten har en lovmessig
plikt til internkontroll. For å sikre god nok kvalitet på
saksbehandlingen har barneverntjenesten som en del av
internkontrollforskriften besluttet å etablere en intern
revisjon.
Dette innebærer både fastsetting av faglige standarder,
etablering av rutiner for systemkontroll og avvikshåndtering.
Arbeidet er påbegynt og revisjonssystemet forventes å være
operativt i løpet av første kvartal 2013. Barneverntjenesten
vil i kommende periode ha fokus på faglige standarder
og kvalitet.
tidlig intervensjon
Et sentralt mål for barneverntjenesten er å kunne
identifisere risikoutsatte barn tidlig. De siste årene har
barnevernet arbeidet målrettet for å øke egen kompetanse
om problemutvikling hos førskolebarn. I 2013 vil det bli lagt
særlig vekt på å styrke barnevernets utredningskompetanse
overfor de yngste barna.
Barneverntjenesten deltar i prosjektet Rett hjelp tidlig.
Målet med prosjektet er at barn med vansker eller som lever
under vanskelige oppvekstsvilkår får rett hjelp, tidlig. En
vil i kommende periode fortsatt prioritere prosjektet, og
også arbeidet med å videreutvikle og forbedre samarbeidet
med øvrige prosjektdeltakere (barne hage , helsestasjon, PPT
og fysio/ergoterapi). For kommende periode har en som
mål at barneverntjenesten skal være lettere tilgjengelig
for førskolebarn enn andre aldersgrupper. Gjennom at
barneverntjenesten er mer synlig i barne hage r og på skoler
vil en sikre at flere utsatte barn og unge søker råd og hjelp.
medvirkning
Rådmannen ønsker å øke barn og foreldres innflytelse
på barneverntjenesten sitt arbeid. Både forskning på og
erfaring med brukermedvirkning viser at tjenestene endres
når familier som mottar tiltak deltar i utformingen av
tjenestetilbudet. Barneverntjenesten deltar i et utvik lingsprosjekt
som rekrutterer erfaringskonsulenter fra barnevern
tjenesten (erfaringskonsulenter er personer som har
mottatt tiltak fra barnevernet). I kommende periode vil
barne vernet arbeide for å etablere to brukerpaneler og
erfarings konsulentene vil være viktige i dette arbeidet.
Primært ønsker tjenesten et barne­ og ungdomspanel og
et panel for foreldre.
personalgjennomtrekk og kompetanse
Å arbeide i barneverntjenesten er krevende og det stilles
store krav til kompetanse. Barneverntjenesten har store
utfordringer både med hensyn til rekruttering og ikke
minst når det gjelder å beholde kvalifiserte medarbeidere.
Det er krevende å bygge opp tilstrekkelig kompetanse
i organisasjonen. Årsakene til rekrutteringsvansker og
personal gjennomtrekk er sammensatte. Tjenesten har
satt inn tiltak i form av opplæringsprogram for nyansatte,
styrket veiledning, system for videreutdanning, samt ulike
arbeids miljø tiltak. Det kommende året vil barne verntjenesten
se på mulighetene for ytterligere tiltak for å
rekruttere personell med relevant erfaring.
7.10 embo
EMbo Stavanger er en godkjent barneverninstitusjon som gir
et bo­ og omsorgstilbud til enslige mindreårige flyktninger
i alderen 14–18 (20) år. Dette er barn/ungdom under 18 år
som har kommet til Norge uten omsorgspersoner, som har
søkt beskyttelse (asyl) og fått innvilget denne søknaden.
De enslige mindreårige flyktningene kommer enten som
asylsøkere eller som kvoteflyktninger fra FN.
EMbo Stavanger skal drive et målrettet og forebyggende
miljø terapeutisk arbeid gjennom å legge til rette i hverdagen,
følge opp hver enkelt ungdom, samt legge til rette
for at ungdommene skal få bearbeidet tidligere opp level ser
som tap, traumer og flukt. Videre skal ungdom mene få
kunnskaper om norsk kultur, verdier og normer for slik å
forstå den norske væremåten og opp arbei de seg sosial
kompetanse utover den de har med seg fra sine hjem land.
7.10.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Grunnet høyt press på Stavanger kommune og på EMbo
Stavanger må det i perioden gjøres en gjennomgang av
hele tiltakskjeden for enslige mindreårige flyktninger

i kommunen. Det må ses på om EMbo Stavanger skal
opprette andre type tiltak enn de en har i dag.
Prosjekter som per i dag er i gang i organisasjonen må
avsluttes og/eller videreutvikles. Dette gjelder blant
annet ressursgruppe, selvstendighetstreningsgruppe
og storbynettverk. EMbo Stavanger arbeider parallelt i
2 prosjekter knyttet til ettervern av ungdommer som i
størst mulig grad skal læres opp til å klare seg selv etter
bosetting i institusjon. Et av dem er et internt prosjekt i
EMbo Stavanger, mens det andre prosjektet er organisert
som en arbeidsgruppe bestående av representanter fra
flere virksomheter, drevet av stab fagsjef barn og unge.
Et arbeid med å få definert kriterier for kvalitet på
institusjonen, samt å få laget fagstige for EMbo Stavangers
miljø personell skal også settes i gang.
7.11.1 Økonomi for hElsE- og sosialkontor 2013–2016
7.11 HeLse- og sosiALkontor
7. oppvEkst og lEvEkår
Helse­ og sosialkontorene (HSK) forvalter kommunens
helse­ og sosialtjenester og skal gi råd og veiledning, sørge
for forsvarlig utredning av søknader og tildele tjenester.
De fire HSK­ene har tverrfaglig kompetanse og fatter
vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og
sykehjemsplass til i hovedsak eldre brukere.
Videre tildeles tjenester til yngre brukere med ulike
funksjonshemminger i form av avlastningstjenester og
hjelpetiltak for funksjonshemmede, psykisk helsetjeneste,
tjenester til rusmiddelavhengige, sosiale tjenester, boliger
til vanskeligstilte og personer med spesielle behov. HSK­ene
har en koordinatorrolle overfor brukere med sammensatte
behov.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 1 341 940 1 341 940 1 341 940 1 341 940
Driftskonsekvenser av investeringer:
35 Bergåstjern sykehjem, drift av 76 plasser 20 650 20 650 20 650 20 650
39
41
Husabøryggen sør, 3 bofellesskap med 8 plasser i hver, brukere med
reduserte kognitive funksjoner + psykiatri, ferdig februar 2013
Tastarustå bofellesskap 2x8 plasser, brukere med reduserte kognitive
funksjoner. Ferdig 1.7.2013
Endringer:
21 236 21 236 21 236 21 236
11 314 22 500 22 500 22 500
70 Rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd, TAFU 500 500 500 500
96 Sunde og Boganes sykehjem, etablere 20 dagsenterplass for demente 1 500 3 000 3 000 3 000
99 Tilpasse driftsrammen, underliggende omstillingsbehov 25 000 25 000 25 000 25 000
Interne budsjettkorrigeringer:
Rest Hinna barnebolig overført fra hjemmebaserte tjenester,
boliger for brukere med reduserte kognitive funksjoner
2 186 2 186 2 186 2 186
Bergåstjern sykehjem, overført fra sykehjemsrammen 2 234 2 234 2 234 2 234
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 1 426 560 1 439 246 1 439 246 1 439 246
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.11.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Økonomisk balanse og bestillerfunksjon
En klar målsetting for planperioden er å tilpasse tjenestetilbudet
(vedtak og bestillinger) til budsjettrammen.
Behovet for tjenester har økt og budsjettrammen styrkes.
Men det forutsettes fremdeles at det arbeides aktivt med å
tilpasse standard, kvalitet og omfang slik at nivå på leverte
tjenester tilpasses de økonomiske rammene for tjenestene.
Utvikling av gode analyse­ og rapporteringsverktøy for
jevnlig gjennomgang av utvikling i brukerbehov, vedtak etc.
innenfor tjenesteområdene skal legge til rette økt styring.
Over tid er det avdekket et behov for mer kunnskap og økt
kom pe tanse innen omstillings­, utrednings­ og økonomifeltet
på alle helse­ og sosialkontorene. Å få tilført denne
typen kompetanse til det enkelte helse­ og sosialkontor,
gjennom bevist rekruttering og planmessig opplæring av
ansatte, er en prioritert oppgave i planperioden.
kriterier for tildeling og standard for tjenestene
Tildelingskriterier er nå utarbeidet for de fleste tjenestene
som blir tildelt fra helse­ og sosialkontorene. Kriteriene skal
gi grundigere saksutredning og mer lik tildelingspraksis,
men vil også kunne gi en mer systematisk kunnskap om
befolkningens behov for tjenester. Bedre kjennskap til
101

102
7. oppvEkst og lEvEkår
behovsendringer vil legge grunnlaget for bedre planlegging
og utvikling av tjenestene. Økt kunnskap er også nødvendig
for å kunne være tydeligere på hvilken standard/norm som
skal ligge til grunn for tildeling av tjenestene til den enkelte.
Arbeidet med kriterier og standard/norm vil bli videreført.
samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen vil i planperioden gå over fra
prosjektfase til ordinær drift. Det innebærer at helse­ og
sosialkontorene skal etablere varige og stabile rutiner og
samarbeidsfora som ivaretar det økte ansvaret kommunen
får i forbindelse med reformen. Dette vil kreve endringer
i organiseringen internt ved det enkelte kontor, men også
at helse­ og sosialkontorene utvider sin kompetanse og
kapasitet ettersom oppgavene blir flere og mer omfattende.
Samarbeidsavtalene med helseforetaket når det gjelder
ruslidelser og psykiske lidelser, habiliteringstjenester,
rehabiliteringstjenester og palliasjon, bygger på at helse­
og omsorgslovgivingen legger vekt på at brukere med
sammensatte og langvarige hjelpebehov har krav på
koordinerte tjenester og individuell plan. Kommunen
skal ha en koordinerende enhet som helseforetaket skal
forholde seg til når hjelpebehovet til denne brukergruppen
skal planlegges og settes i verk. Helse­ og sosialkontorene
er koordinerende enhet i Stavanger kommune. Oppfølging
av samarbeidsavtalene vil kreve at koordinatorfunksjonen
blir tydeligere, at det blir utviklet bedre kompetanse og
større ferdigheter i koordineringsarbeid, og at fagpersoner
i andre virksomheter tar ansvar for å være plankoordinator.
Brukerplan
Brukerplan er en årlig kartlegging som gir et bilde av antall
rusmiddelmisbrukere, funksjonsnivå, hvilke tjenester de
mottar og hvilke de kan tenkes å etterspørre i fremtiden.
Kartleggingen ble gjennomført for første gang i Stavanger i
forbindelse med utarbeidelsen av Ruspolitisk handlingsplan
2011–2014. Blant hovedfunnene var at boligtjenester vil
være den mest etterspurte tjenesten i fremtiden. Dette
blir videreført i forbindelse med boligsosial handlingsplan.
7.12 ALders- og sykeHjem
Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold til brukere med
behov for heldøgns tilsyn og hjelp. Aldershjemsbeboerne
skal ikke ha behov for omfattende medisinsk behandling
og sykepleie.
Sykehjemmene skal gi heldøgns pleie, omsorg og medisinsk
behandling på et forsvarlig etisk og faglig nivå, tilrettelagt
etter brukerens behov. Sykehjemmene tilbyr lang tids opphold,
avlastningsopphold, vekselopphold og ulike typer korttidsopphold.
Sykehjemmene har spesial plasser i forsterket
skjermet enhet for demente, for yngre med demens,
lindrende omsorg, eldre rusmisbrukere, reha bili te ring,
korttidsplass i intermediær avdeling og øyeblikkelig hjelp.
Alders­ og sykehjemmene skal gi heldøgns pleie, omsorg og
medisinsk behandling på et forsvarlig etisk og faglig nivå,
tilrettelagt etter brukerens behov. Aldershjemmene tilbyr
langtidsopphold. Sykehjemmene tilbyr langtids­, korttids­
og vekselsopphold. Sykehjemmene har spesialplasser
i forsterket skjermet enhet for demente, for yngre
med demens, lindrende omsorg, eldre rusmisbrukere,
rehabilitering, korttidsplass i intermediær avdeling og
øyeblikkelig hjelp.
Tabellen under viser antall heldøgnstilbud for eldre.
Oversikt
– heldøgnstilbud
for eldre i 2012
Konkurranseutsatte
sykehjem
Aldershjem
Sykehjem
Bofellesskap
Sum
hel døgn
0 64 0 64
Kommunale sykehjem 0 582 16 598
Private sykehjem med
kommunal driftsavtale
Kommunale
bofellesskap for eldre
Kommunale
aldershjem
0 321 0 321
0 0 56 56
30 0 0 30
Private aldershjem 64 0 0 64
Kommunale
bofellesskap for
yngre*
Totalt antall
heldøgnsplasser
0 0 39 39
94 967 111 1 172

7.12.1 Økonomi for aldErs- og sykEhjEm 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 94 020 94 020 94 020 94 020
Driftskonsekvenser av investeringer:
35 Bergåstjern sykehjem, drift av 76 plasser 20 650 20 650 20 650 20 650
35 Bergåstjern sykehjem, drift av 76 plasser, overført til bestiller ­20 650 ­20 650 ­20 650 ­20 650
36 Lervig sykehjem 0 0 3 000 11 000
Endringer:
94 Husleieavtale, private sykehjem 300 600 900 1 200
95 Boganes sykehjem, driftsavtale 680 860 1 040 1 220
96
96
Sunde og Boganes sykehjem, etablere 20 dagsenterplass for
demente
Sunde og Boganes sykehjem, etablere 20 dagsenterplass for
demente, overført til bestiller
1500 3000 3000 3000
­1 500 ­3 000 ­3 000 ­3 000
97 Økte inntekter – egenbetaling ­3000 ­3000 ­3000 ­3000
Interne budsjettkorrigeringer:
Farmasøytisk tilsyn overført til sentral konto levekår ­878 ­878 ­878 ­878
Bergåstjern sykehjem, overført bestiller sykehjemsramme ­2 234 ­2 234 ­2 234 ­2 234
Økt egenbetaling Bystyrevedtak sak 6/12 ­2 680 ­2 680 ­2 680 ­2 680
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 86 208 86 688 90 168 98 648
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.12.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Bruk av plassene i sykehjem
Antall ordinære korttidsplasser økte i 2012 fra 116 til 143
plasser, og utgjør 19,8 prosent av heldøgnstilbudet til eldre.
Korttidsplassene skal være et tilbud til hjemmeboende
som trenger avklaring, rehabilitering og opptrening for å
kunne bo hjemme lengst mulig. Økt antall korttidsplasser,
målrettet opptrening fra første dag og tidlig innsats fra
Fysio­ og ergoterapitjenesten skal øke sirkulasjon av
korttidsplassene og gjøre tilbudet raskere tilgjengelig
plasser til øyeblikkelig hjelp døgnopphold
Stavanger kommune har etter søknad fått tilskudd til
kommunalt øyeblikkelig hjelp­tilbud i tråd med sam handlings
reformen. Det er etablert seks plasser til øyeblikkelig
hjelp døgnopphold; fire plasser på Stokka sykehjem og to
observasjonsplasser på legevakten.
I denne bystyreperioden skal en plan for behov og
plassering av ulike spesialavdelinger utarbeides som en
del av en helhetlig helse­ og omsorgsplan, jfr. Omsorg
2025. I kommende planperiode vil behovet for ytterligere
opptrapping og videreutvikling av øyeblikkelig hjelp­plasser
bli vurdert i forbindelse med oppfølging av sam hand lingsreformen
og ny aktiv eldresatsing.
Etablering av nye dagsenterplasser for eldre
Dagsentertilbudet er et viktig tiltak for at eldre skal kunne bo
lengre hjemme. Dagsentrene vil bli viktige aktører i ny aktiv
eldresatsing og i arbeidet med trening og rehabilitering.
Stavanger kommune vil derfor i planperioden øke antall
dagsenterplasser med 20 til 255. Plassene fordeles på to
enheter á ti plasser i hver enhet, og er tiltenkt brukere
med en demenslidelse. Eksisterende lokaler ved Sunde og
Boganes sykehjem vil være aktuelle for de nye dagsentrene.
rehabilitering og utbygging av alders- og sykehjem
Investeringstabellen synliggjør framdriften i rehabiliteringsarbeidet
og utbygging av alders­ og sykehjemmene.
rekruttere og beholde
Den største utfordringen for sykehjemmene de neste fire
årene er rekruttering av kvalifisert fagpersonell. For å
øke rekrutteringen er det satt i gang tiltak på områdene
rekrut tering, nye arbeidstidsordninger og lønn/godtgjøring.
Sykehjemmene er representert i den permanente
rekrutteringsgruppen for levekår som er etablert i
sam arbeid med personalavdelingen.
kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis er en metode for å sikre at
beslutningene baseres på systematisk innhenting av
forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap
samt pasientens ønsker og behov. Metoden er utviklet
for å opprettholde god kvalitet på tjenestene. Et prosjekt
etableres i planperioden for å styrke den kunnskapsbaserte
praksisen i alders­ og sykehjemmene.
Brukermedvirkning
Brukersamtalen skal sikre medvirkning fra bruker og
pårørende i utformingen av tjenestetilbudet. Satsingen
omfatter nå halvparten av beboerne og vil bli videreført
med mål om at alle beboere på langtidsplass skal få tilbud
om brukersamtale i 2013.
103

104
7. oppvEkst og lEvEkår
Beboerråd har til hensikt å bidra til økt innflytelse for
beboere og pårørende. I planperioden vil beboerrådene
bli evaluert.
aktiviteter i alders- og sykehjem
Brukerundersøkelsen viser at flere brukere på sykehjem
opplever mangler når det gjelder aktivisering og sosiale
behov. Sak om tilbud og kvalitet på aktivisering og sosiale
aktiviteter til kommunalstyret for levekår vil bli fulgt opp.
Aktivitetsdosetten er en modell som gir beboerne et systematisk
tilbud om aktiviteter med bakgrunn i individuelle
inte resser og behov. Modellen er tatt i bruk ved noen sykehjem
og skal implementeres ved alle alders­ og sykehjem
i planperioden.
kulturnettverk eldre
I dette nettverket er det både kulturaktiviteter for eldre
i institusjon (alders­ og sykehjem, dagsentre og eldre­
sentre) og kulturaktiviteter for seniorer 55 pluss. For eldre
i institusjoner blir konserter og enkle forestillinger finansiert.
Det har ikke vært avsatt administrative ressurser
til oppfølging av kulturnettverkene i 2012. Det er søkt
prosjekt midler til aktiviteter i 2013. I samarbeid med kulturavde
ling må det forsøkes å få til en permanent ordning
for oppfølging av kulturnettverkene.
7.13 HjemmebAserte tjenester
Hjemmebaserte tjenester skal innenfor rammen av
tilgjengelige ressurser utføre bestilte tjenester i hjemmet
til avtalt kvalitet og slik at brukerne mestrer sin hverdag.
Hovedmålet er å yte rett hjelp på rett plass til rett tid av rett
person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private
hjem, i omsorgsboliger og i bofellesskap, aktivitetssenter
for mennesker med psykiske lidelser og dagsenter for
fysisk funksjonshemmede. Stavanger kommune har sju
virksomheter innen hjemmebaserte tjenester.
7.13.1 Økonomi for hjEmmEBasErtE tjEnEstEr inkl. stavangEr hjEmmEhjElp 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
37
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Driftskonsekvenser av investeringer:
117 612 117 612 117 612 117 612
Haugåsveien 26/28, 15 leiligheter, psykisk helse, 8 leiligheter i bofellesskap
og 7 satellitt­leiligheter, ferdig okt 2015
0 0 2 600 7 800
38 Søra Bråde bofellesskap, 2 bofellesskap med 8 plasser i hver, ferdig feb. 2014 0 22 500 22 500 22 500
39
39
41
Husabøryggen sør, 3 bofellesskap med 8 plasser i hver, brukere med
reduserte kognitive funksjoner + psykiatri, ferdig feb 2013
Husabøryggen sør, 3 bofellesskap med 8 plasser i hver, overført til bestillerbudsjettet
Tastarustå bofellesskap 2x8 plasser brukere med reduserte kognitive
funksjoner. Ferdig 1.7.2013
24 700 24 700 24 700 24 700
­21 236 ­21 236 ­21 236 ­21 236
13 200 22 500 22 500 22 500
41 Tastarustå bofellesskap 2x8 plasser overført til bestillerbudsjettet ­11 314 ­22 500 ­22 500 ­22 500
Endringer:
70 Rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd, Miljøterapeutisk enhet 1 400 1 400 1 400 1 400
98 Økte inntekter – egenbetaling ­800 ­800 ­800 ­800
Interne budsjettkorrigeringer:
Rest Hinna barnebolig overført til HSK bestillerbudsjett, boliger for brukere
med reduserte kognitive funksjoner
­2 186 ­2 186 ­2 186 ­2 186
Økt egenbetaling Bystyrevedtak sak 6/12 ­765 ­765 ­765 ­765
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 120 611 141 225 143 825 149 025
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.13.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen har påvirket tjenestetilbudet i
hjemmebaserte tjenester. Antall brukere som mottar
hjemmesykepleie har vært stabilt det siste året, men
leverte timer hjemmesykepleie per måned har økt kraftig.
Økning i pleietyngde er i hovedsak relatert til brukere
over 80 år. Pasientene blir raskere utskrevet fra sykehus
og korttidsopphold på sykehjem. Dette antas å være den
viktigste årsaken til at flere hjemmeboende brukere enn
før har økt behov for hjelp. Det er imidlertid behov for å
undersøke disse årsakssammenhengene nøyere.
Rask utskrivning fra sykehuset krever økt fleksibilitet og
systematikk i organiseringen og måten ansatte i hjem mebaserte
tjenester jobber på. Virksomhetene må sørge for
at det blir lagt til rette for samhandling, hjemmebesøk
innen to timer etter utskrivelse og beredskap for hurtige
utskrivninger for å gi brukerne best mulig hjelp. Med tanke
på at brukerne skrives tidligere ut fra sykehus er det blant
annet viktig å styrke de ansattes kompetanse og kunnskap

om den sykepleiefaglige observasjonen av brukerne, samt
kunnskap om tverrfaglig samarbeid og rehabilitering
miljøterapeutisk enhet
De fire miljøterapeutiske enhetene vil få styrket kompetanse
innen rusfeltet og tjenestetilbudet til rusavhengige som
mottar tjenester fra miljøterapeutisk enhet. Stillingene
blir delvis finansiert med øremerkede midler fra Staten.
åpning av nye bofellesskap
Stavanger kommune skal i kommende planperiode bygge
nye bofellesskap med totalt 79 plasser. To nye bofellesskap
(åtte boenheter i hvert) for brukere med redusert kognitiv
funksjon og et bofellesskap for brukere med psykiske
lidelse (åtte boenheter åpner på Husabøryggen våren
2013). To bofellesskap (åtte boenheter i hvert) for brukere
med kognitiv svikt åpner på Tastarustå høsten 2013.
Investeringstabellen i kapittel 2 synliggjør fremdriften
for den øvrige utbyggingen.
Selv om vedtatt utbygging representerer en vesentlig
styrking av tjenestetilbudet, vil ikke alle på ventelistene få
plass, og nye søkere vil ha behov for bofellesskap hvert år.
Planlegging av utbygging av nye framtidige bofellesskap
fortsetter.
Det vil også bli gjort en vurdering av framtidig utforming
og størrelse på bofellesskapene.
Etablering av kommunale sykepleiekontor/
sykepleieklinikk
Rådmannen vil tidlig i planperioden starte opp et prøveprosjekt
som går ut på å etablere kommunal syke pleie klinikk
i en av virksomhetene i hjemmebaserte tjenester. Brukere
med behov for hjelp (for eksempel sårbehandling, stomi­
og kateterpleie, injeksjoner) og som selv klarer å komme
til klinikken, vil primært bli henvist til sykepleieklinikken
for å få utført tjenestene der.
Etablering av kommunal sykepleieklinikk vil blant annet
kunne føre til en effektiv utnyttelse av sykepleieressursene,
økt kvalitet på tjenesten, manglende tidsbruk til transport
mellom brukernes hjem samtidig som brukerne blir
aktivisert og gjort ansvarlig for egen helse og tid.
Klinikken kan etableres i tilknytning til sonekontorene
for hjemmebaserte tjenester og ved omdisponering av
tilgjengelige ressurser. Rådmannen vil ut i fra evalueringen
av prøveprosjektet vurdere å utvide antall sykepleieklinikker.
7.15.1 Økonomi for fysio- og ErgotErapi tjEnEstEn 2013–2016
7.14 stAvAnger HjemmeHjeLp
7. oppvEkst og lEvEkår
Stavanger hjemmehjelp skal levere praktisk bistand til
nødvendig renhold, klesvask, sengetøyskift og hjelp til
å bestille husholdningsvarer. Praktisk bistand tildeles
med hjelp til selvhjelp som utgangspunkt og mål om at
alle skal ha mulighet til å bo så lenge som mulig i eget
hjem. Stavanger kommune har fritt brukervalg. Stavanger
hjemmehjelp er kommunal utfører og har om lag 85
prosent av brukermassen. Virksomheten tilbyr også kjøp av
tilleggstjenester. Driften av Tante Emmas Hus og Bergeland
bydelssenter er lagt til Stavanger hjemmehjelp.
7.14.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
kompetanse
Det er viktig at alle ansatte som gir tjenester til hjem meboende
har gode nok kunnskaper om tidlig opp sporing
av sykdom/funksjonssvikt samt tidlige tegn på demens.
Det er også viktig at alle ansatte i Stavanger hjemmehjelp
jobber med en felles målsetting om å støtte brukerne
i å være aktive deltagere i eget liv, i stedet for passive
tjeneste mottakere.
Rådmannen vil i planperioden fortsette systematisk og
målrettet kompetanseheving av ufaglærte og ansatte i
hjem me hjelpstjenesten herunder også innen demensomsorg
og rehabilitering.
Brukertilfredshet
Det er viktig for brukere av hjemmehjelpstjenesten å ha
få ansatte å forholde seg til. Dette er spesielt viktig for
brukere med demensdiagnose. Stavanger hjemmehjelp fikk
god skår i brukerundersøkelsen som ble gjennomført våren
2011, og vil fortsette arbeidet for at brukernes tilfredshet
med tjenesten opprettholdes.
7.15 Fysio- og ergoterApitjenesten
Fysio­ og ergoterapitjenesten skal gi et tilbud ved å
ut rede, behandle og veilede, samt bidra til rehabilitering i
sam arbeid med andre. Tjenesten skal drive helsefremmende
og syk domsforebyggende arbeid i henhold til helse­ og
omsorgs tjenesteloven, og levere både individuelle tiltak og
gruppe tiltak, samt tiltak rettet mot omgivelser og miljøet
rundt bruker. Implementering av samhandlingsreformen
har ført til økt aktivitet innen sykdomsforebygging, gjenopptrening
og rehabilitering.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 49 272 49 272 49 272 49 272
Interne budsjett korrigeringer:
Samhandlingsmidler rehab overført fra sentrale midler levekår 4 000 4 000 4 000 4 000
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 53 272 53 272 53 272 53 272
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørs kostnad 2012
105

106
7. oppvEkst og lEvEkår
7.15.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
for barn
Avdeling barn og unge ble i 2012 tilført ressurser knyttet
til arbeid mot inaktivitet og overvektsproblematikk i
barneskolen. Et tett samarbeid med skolehelsetjenesten
og skolene vil være viktig for å sikre gode resultater for de
aktuelle elevene. Overfor barn i barne hage r er deltakelse
i Rett hjelp tidlig og Små i aktivitet viktig i planperioden.
helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
for voksne
Prosjektperioden for livsstilsendringskurset Stor og sterk
er over. Rapporten etter prosjektet viser god effekt av
tilbudet for deltakerne og signaliserer viktigheten av å
omsette tilbudet i vanlig drift. I 2013 vil dette tilbudet inngå
i den planlagte frisklivssentralen som foreløpig opprettes
i Fysio­ og ergoterapitjenesten.
Forebyggende hjemmebesøk tilbys i dag alle friske kvinner og
menn det året de fyller 80 år. Fysio­ og ergoterapitjenesten
skal i 2013 videreutvikle systematisk tilbud om testing,
trening og fallforebygging til personer med fallrisiko som
avdekkes i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk.
opptrening og rehabilitering
Det er innført nye rutiner som skal sikre tidlig innsats fra
Fysio­ og ergoterapitjenesten i pasientforløpet, spesielt
ved overgangsplasser på Vålandstunet og korttidsopphold
i sykehjem. Ved utskriving av pasienter fra sykehus til
overgangsplass og korttidsopphold blir alle vurdert av
fysioterapeut og ergoterapeut. I planperioden blir det
viktig å sikre at alle pasienter blir fulgt opp med gode
tiltak. Faste kontaktpersoner, faste møtetidspunkt og
utprøving av konsultasjonsmodellen forventes å føre til
et godt tilbud til pasientene.
I løpet av 2013 skal det planlegges og organiseres tilbud
om dag­ og ambulantrehabilitering.
7.16.1 Økonomi for tEkniskE hjEmmEtjEnEstEr 2013–2016
Fysio­ og ergoterapitjenesten er styrket med en
fysioterapeut­ og en ergoterapeutstilling for å inngå i
et tverrprofesjonelt team for hverdagsrehabilitering ved
Madla hjemmebaserte tjenester. Ifølge dansk forskning er
bruk av COPM kartleggingsverktøy (Canadian Occupational
Performance Measure) avgjørende for å få frem de målene
som er viktigst for bruker. Implementering av dette
verktøyet blir derfor en viktig oppgave i planperioden
avtaleterapeuter
Avtaleterapeuter er privatpraktiserende fysioterapeuter
med kommunal driftsavtale. Fysio­ og ergoterapitjenesten
organiserer både egne ansatte og avtaleterapeuter. Et
sentralt punkt i planperioden er tettere samarbeid om å
utvikle nye effektive tjenestetilbud, spesielt for å utnytte
potensialet i gruppetrening for aktuelle brukergrupper
bedre. I tillegg er det viktig å fortsette samarbeidet om
en lik prioritering av henvisninger.
I planperioden vil det bli tydeligere hvilke følger
anvendelse av forskrift for oppjustering av driftsavtale for
fysioterapeuter (FOR 2011­12­16 nr. 1392) får for det totale
tjenestetilbudet. Samarbeidet mellom avtalefysioterapeuter
og Stavanger kommune er godt og ivaretas gjennom
samarbeidsutvalg, arbeidsutvalg og allmøter.
7.16 tekniske Hjemmetjenester
Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og
løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid
med helse­ og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester
og Fysio­ og ergoterapitjenesten. Hjelpemidlene skal
også bidra til bedre arbeidsforhold i brukers hjem for
ansatte i hjemmebaserte tjenester. Virksomheten kjører og
henter hjelpemidler tilhørende NAV Hjelpemiddelsentral
Rogaland og foretar vedlikehold og enkle reparasjoner av
hjelpemidlene. Tjenesten har også ansvar for kommunens
nøkkelbokser og trygghetsalarmsystem.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Interne budsjettkorrigeringer:
1 395 1 395 1 395 1 395
Økt egenbetaling Bystyrevedtak sak 6/12 ­320 ­320 ­320 ­320
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 1 075 1 075 1 075 1 075
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012

7.16.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
raskere formidlingsprosess av hjelpemidler
Om kort tid vil det kunne gis en garanti for at alle
hjelpemidler som sorterer under bestillingsordningen
vil bli levert på brukers adresse fire virkedager etter
at rekvisisjon til NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland er
postlagt. Dette som et resultat av bedret logistikk internt
i NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland og mot Tekniske
hjemmetjenester.
7.17 reHAbiLiteringsseksjonen
Rehabiliteringsseksjonen skal bidra til å koordinere tiltak
og tjenester og skape en mest mulig stabil livssituasjon for
rus middel avhengige med omfattende og sammensatte
hjelpebehov.
7.17.1 Økonomi for rEhaBilitEringssEksjonEn 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
Rehabiliteringsseksjonen har driftsansvaret for ulike
bo tilbud med oppfølgingstjenester for mennesker med
rus pro ble matikk, herunder midlertidig botilbud (Lagård
Dag & Natt), boliger med miljøarbeidertjenester, hybelhus
for ungdom (L47), overgangsbolig for brukere som har
gjen nom ført medikamentfri behandling (M100) og nytt
bo tiltak for brukere som ønsker endring i sin rusadferd
(No1).
Andre tjenester er vernet sysselsetting (LØA), ettervernshus
(HUSET) og helsestasjon for rusmisbrukere (LAV), som er et
lavterskel helsetilbud til rusmisbrukere med omfattende
rusproblematikk. Virksomheten driver i tillegg to tiltak for
LAR­brukere i Stavanger: LARIS som har ansvar for utdeling
av metadon og subutex og LAR­koordinatortjenetsen som
har ansvar for individuell oppfølging av LAR­brukere.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
42
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 35 695 35 695 35 695 35 695
Driftskonsekvenser av investeringer:
Verksgt./Normanngt. Bolig for rusmisbrukere
heldøgnsbemanning. Oppstart aug. 2012
Endringer:
7.17.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
nye boligtiltak
Boligtiltakene M100 og No1 startet opp høsten 2012. I
plan perioden er det en viktig å finne en god beboersam
men setning i disse tiltakene gjennom gradvis inn flytting
i boenhetene, sikre optimal kapasitetsutnyttelse og
stabi li sere driften. Det er utarbeidet retningslinjer for
samarbeid med helseforetaket vedrørende begge bo ­
til ta kene, og utvikling av gode samarbeidsrutiner med
spesialist helsetjenesten vil også stå sentralt i perioden.
tilskuddsfinansierte tiltak
Stavanger kommune har gjennom en årrekke hatt stat lig
finan sierte stillingsressurser i helsestasjonen for rus mis brukere
(LAV) og utdelingsstedet for metadon og subu tex (LARIS).
Tilskuddsmidlene til kommunalt rusarbeid inn arbeides
fra 2013 i rammetilskuddet til kommunene, som varslet i
Stortingsmelding 30 (2011–2012). Rådmannen fore slår å
videreføre tiltakene i planperioden. Stavanger kom mune
innarbeider derfor midler til statlig finansierte stillingsressurser
i nevnte tiltak i handlings­ og økonomi planen.
500 1 000 1 000 1 000
70 Rustiltak, fra øremerking til rammetilskudd, LAR og LAV 2 970 2 970 2 970 2 970
101 Søndagsåpent LARiS 200 200 200 200
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 39 365 39 865 39 865 39 865
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
vernet sysselsetting (lØa)
I planperioden vil det bli vurdert å legge om driften av
LØA og se tiltaket mer i sammenheng med de øvrige
arbeidstreningstiltakene i kommunen, som nå i hovedsak
retter seg mot deltakere i kvalifiseringsprogrammet.
7.18 dAgsenter og AvLAstning
Dagsenter og avlastning skal gi avlastningstilbud til familier
med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn og unge
med funksjonsnedsettelser.
Avlastningen skal være en trygg og god erstatning for
foresattes omsorg og oppfølging.
Tjenestene omfatter heldøgnstilbud til mennesker med
store og sammensatte funksjonshemminger, timebasert
avlastning og avlastning i bolig.
Dagtilbudet skal gi brukergruppen meningsfull aktivitet
utenfor hjemmet, tilpasset den enkeltes funksjonsnivå
og behov.
107

108
7. oppvEkst og lEvEkår
7.18.1 Økonomi for dagsEntEr og avlastning 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 90 526 90 526 90 526 90 526
Driftskonsekvenser av investeringer:
40 Krosshaugveien, 8 stk. 2­roms leiligheter, autister, ferdig juni 2015 0 0 12 200 18 200
Endringer:
100 Dagsenter brukere med reduserte kognitive funksjoner, 6 plasser 2 000 3 000 3 000 3 000
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 92 526 93 526 105 726 111 726
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
7.18.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
kapasitet
Kapasiteten på døgnavlastning er utnyttet fullt ut. Ikke alle
familier får et avlastningstilbud i det omfang som er tildelt.
Flere avlastningsplasser er belagt permanent i påvente av
nye boliger. Over 30 prosent av avlastningsdøgnene blir
gitt til brukere som venter på plass i bofellesskap. Det
antas at behovet for døgnavlastning blir redusert når nye
bofellesskap blir tatt i bruk vår og høst 2013 og i 2014, og at
en reduksjon i kapasiteten kan vurderes i neste planperiode.
Barnebolig og tilbud til barn med utfordrende atferd
I dag venter 7 barn på plass i barneboligen, samtidig venter
flere beboere i barneboligen på plass i permanent bolig.
Flere barn har svært utfordrende atferd og er uten evne
til å bo sammen med andre. Planlegging av ny barnebolig
til denne gruppen vil bli iverksatt.
kompetansebehov
Flere barn med utfordrende atferd har vedtak om bruk av
tvang og makt etter kapittel 9 i Helse og omsorgs tjenesteloven.
Kompetanse i forebygging og gjennomføring av
tvangs tiltak er særlig viktig. Plan og tiltak for vedlikehold
og utvikling av kompetanse i systematisk trening i mestring
av aggresjon vil bli videreført og utviklet. Det bydekkende
Veiled nings teamet er sentralt i kompetansebyggingen både
i barneboligen, avlastningsboligene og i bofellesskapene
i hjemmebaserte tjenester.
dagtilbud
Økt behov for dagtilbud til hjemmeboende med reduserte
kognitive funksjoner har ført til at enkelte beboere i
7.19.1 Økonomi for nav-kontorEnE 2013–2016
bo felles skap har mistet sitt dagsentertilbud. Disse vil inntil
videre få sitt aktivitetstilbud i regi av boligen. I plan perioden
er målet å tilrettelegge for aktiviteter som flere
bo felles skap kan gjennomføre i fellesskap.
Det er behov for å tilpasse dagtilbudet til brukere med
utfordrende atferd. Rådmannen anbefaler en ombygging
av 3. etasje i Arbeidsgården, noe som vil gjøre det mulig å
gi skjermet tilbud til inntil 6 brukere fra høsten 2013. Dette
vil frigjøre plasser i andre avdelinger på Dagsenteret. Disse
kan eventuelt benyttes til beboere i bofellesskap som har
mistet sitt dagsentertilbud.
7.19 nAv-kontorene
Stavanger har fire NAV­kontor som er samlokalisert med
helse­ og sosialkontorene, med felles publikumsmottak
og samme geografisk nedslagsfelt. NAV­kontorene
forvalter økonomisk sosialhjelp med tilhørende råd og
veiledning, kvalifiseringsprogram og stønad, midlertidig
bolig og individuell plan med hovedfokus på arbeid og
aktivitet. I tillegg forvalter kontorene hele den statlige
tjeneste­ og ytelsesporteføljen som er lagt til Arbeids­ og
velferdsetaten. Partnerskapet mellom stat og kommune
skal bidra til at det totale virkemiddelapparatet i NAV og
kommunen brukes på best mulig måte og at NAV­kontoret
fremstår som en samordnet førstelinjetjeneste overfor
brukerne. NAV­kontorene i Stavanger ble etablert i 2008
og er nå i ferd med å finne sin form. Selv om det fortsatt
er utfordringer knyttet til partnerskapet mellom stat
og kommune, ser rådmannen at brukere av kommunale
tjenester i NAV­kontorene i stadig større grad blir vurdert
også i forhold til statlige ytelser og tjenester.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Endringer:
169 076 169 076 169 076 169 076
69 Vergemålsmyndighet overført til staten ­500 ­500 ­500 ­500
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 168 576 168 576 168 576 168 576
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012

7.19.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
sosialhjelpsutbetalinger
Etter flere år med økte utgifter til sosialhjelp, er det i
2012 en nedgang i utgiftene og i antall mottakere av
sosialhjelp. Stavanger har likevel en høy andel unge
sosialhjelpsmottakere, med til dels store helsemessige og
sosiale utfordringer. Tett individuell oppfølging av unge
sosialhjelpsmottakere vil også i 2013 være en høyt prioritert
oppgave for NAV­kontorene.
Et svært presset boligmarked skaper utfordringer.
Høyt prisnivå i det private leiemarkedet gjør at mange
blir avhengige av supplerende sosialhjelp til tross for
at de har andre inntekter. Utgiftene til midlertidig
bolig er økende. Etableringen av 2 nye boligtiltak for
rusmiddelavhengige ventes å avhjelpe situasjonen for
denne gruppen. NAV­kontorene har tett samarbeid med
bostedsløsekonsulentene ved helse­ og sosialkontorene
for å hjelpe bostedsløse over i permanente boliger.
Videreutvikling av dette samarbeidet er viktig for å sikre
at opphold i midlertidig bolig blir så kort som mulig.
Barn i vanskeligstilte familier
Systematisk kartlegging og dokumentasjon av situasjonen
til barn i familier som er i kontakt med sosialtjenesten i
NAV, skal styrkes gjennom tilrettelegging i fagsystemene
og opplæring til ansatte ved NAV­kontorene. Målrettet
informasjon om Aktivitetstilskuddet for barn i vanskeligstilte
familier skal sikre at tilskuddsordningen når fram til de som
trenger den.
forsterket innsats rettet mot ungdom mellom 18–25 år
Stavanger kommune og NAV Rogaland har i fellesskap tatt
initiativ til en egen ungdomssatsning. Målsetningen er at
unge som er i kontakt med NAV­kontoret sikres tett og god
oppfølging slik at de kommer raskt i arbeid eller blir sikret
andre rettigheter. Ungdom som søker sosialhjelp eller andre
stønader kalles raskt inn til samtale og skal få tilbud om
arbeid eller aktive tiltak så raskt som mulig. Etter individuell
vurdering stilles det vilkår om aktiv jobbsøking, deltagelse
i Arbeidstreningsseksjonens tiltak, kvalifiseringsprogram
eller statlige arbeidsmarkedstiltak.
7.20.1 Økonomi for arBEidstrEningssEksjonEn 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
kvalifiseringsprogrammet
Målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er personer i
yrkesaktiv alder som står langt fra arbeidsmarkedet og
som uten et program vil være avhengig av økonomisk
sosialhjelp til livsopphold. Stavanger hadde 171 deltakere
pr 30.6.12. NAV­kontorene følges tett opp for å sikre at
brukere som fyller vilkårene for ordningen blir identifiserte
og motiverte til deltagelse.
forvaltningsprosjektet
Prosjektet har som mål å effektivisere og kvalitetssikre
rutiner knyttet til utvalgte forvaltningsoppgaver ved
NAV­kontorene. Som et ledd i prosjektet er det etablert
økonomiteam ved alle kontorene. Dette skal bidra til
effektivisering av økonomiarbeid og refusjoner, og
frigjøre tid til oppfølging av brukerne. Konklusjoner og
anbefalinger fra prosjektet blir implementert ved at alle
kontorene oppretter forvaltningsenheter.
7.20 Arbeidstreningsseksjonen
Arbeidstreningsseksjonen tilbyr kommunale tiltaksplasser
til personer med behov for tett oppfølging, kvalifisering
og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid.
Deltakerne mottar økonomiske ytelser fra NAV­kontorene.
Virksomheten har tilbud om jobbsøkerkurs for unge
sosialhjelpssøkere, lavterskeltilbud i oppstartfasen til
kvalifiseringsprogrammet og arbeidstrening i grupper
for ungdom, minoritets språklige og langtidsmottakere
av sosialhjelp med behov for spesiell tilrettelegging. I
tillegg gis et tilbud om tett oppfølging av deltakere som
er utplassert i kommunale eller private tiltaksplasser på
oppdrag fra NAV­kontorene.
Målgruppen for de fleste av tiltakene i Arbeids treningssek
sjonen er deltakere i Kvalifiseringsprogrammet. Det
gis også tilbud til deltakere som mottar statlige ytelser.
Et mål med etablering av NAV­kontorene er å utnytte det
totale virke mid del apparatet. Når personer med statlige
livs opp holds ytelser deltar i tiltak i regi av Arbeids tre ningsseksjonen,
får virksomheten refusjon som dekker deler av
opp føl gings utgiftene.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 11 187 11 187 11 187 11 187
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 11 187 11 187 11 187 11 187
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
109

110
7. oppvEkst og lEvEkår
7.20.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Bruken av tiltaksplasser i kommunal eller privat regi øker og
Arbeidstreningsseksjonen tilbyr tett individuell oppfølging
til deltakerne. Det arbeides med å videreutvikle innhold og
struktur slik at tiltakene tilpasses brukergruppens behov
samtidig som kapasiteten i tiltakene utnyttes. I samarbeid
med NAV­kontorene skal tiltak og aktivitet utvikles for dem
som står lengst fra arbeidslivet, som ikke har rettigheter
etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven og som
ikke har muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet.
kvp-start
Lavterskel tiltaket KVP-Start inngikk i 2012 i ordinær drift.
I løpet av 2013 vil tiltaket bli samlokalisert med resten av
Arbeidstreningsseksjonen. Samlokalisering bidrar til bedre
og mer fleksibel utnyttelse av personalressursene. For
deltakerne vil det lette overgangen til andre tiltak i regi
av Arbeidstreningsseksjonen.
samarbeid med nav-kontorene
I kommende periode vil det være viktig å utvikle videre
samarbeidsrutiner mellom Arbeidstreningsseksjonen og det
enkelte NAV­kontor. Målet er å tilrettelegge indivi duelt
7.21.1 Økonomi for flyktningsEksjonEn 2013–2016
7.21.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Bosetting av flyktninger
Stavanger kommune vil bosette og integrere 115 personer
i 2013, derav 20 enslige mindreårige. Overholdelse av
bosettingsavtalen med IMDi og mottak og integrering
av nye flyktninger er oppgaver som er høyt prioritert.
Dette innebærer blant annet at flyktninger prioriteres
ved tildeling av ledige kommunale boliger. Tilgang på
kommunale leiligheter er den største utfordringen. Høye
priser for kjøp og leie av boliger gjør det vanskelig for
flyktninger å få innpass på boligmarkedet. For å oppnå
større gjennomstrømning i de kommunale boligene,
er det i forbindelse med boligsosial handlingsplan
satt i verk informasjonsmøter for tidligere flyktninger
som bor i kommunal bolig samt styrket opplæring i
introduksjonsprogrammet. Dette har gitt gode resultater
og tiltakene videreføres i 2013.
introduksjonsprogram og samarbeid med nav
Stavanger kommune har i alle år hatt gode resultater når
det gjelder antall deltakere som går over fra introduk­
tilpasset arbeidstrening iht. bestilling fra NAV­kontorene.
Samarbeidsavtalen mellom NAV­kontorene og Arbeidstrenings
seksjonen revideres årlig.
praksisplasser for funksjonshemmede (pff)
11 av 41 deltakere i PFF­ordningen har fått innvilget Varig
Tilrettelagt Arbeid i Ordinær Virksomhet (VTAO) fra NAV.
Målet er å få flere deltakere over på VTAO­plasser for å
frigjøre plasser i PFF­ordningen for nye deltakere.
7.21 FLyktningseksjonen
Flyktningseksjonen har ansvar for mottak og oppfølging
av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til
kom mu nen. Ansvaret omfatter praktisk bistand, veiledning
og ko ordine ring av tiltak i forhold til økonomi, bosetting og
del tagelse i arbeids­ og samfunnsliv. Flyktningseksjonens
tjenester omfatter også forvaltning av søknader om introduk
sjonsprogram, kartlegging, individuelle kvalifiseringsplaner
og oppfølging i forhold til introduksjons ordning (jf.
Intro duksjonsloven). Som en del av dette drives dialogbasert
gruppe veiledning med tolk på deltakernes språk.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 7 855 7 855 7 855 7 855
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 7 855 7 855 7 855 7 855
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
sjons program til arbeid og utdanning. Resultatene varierer
imid lertid fra år til år fordi sammensetningen av deltakere
varierer. En prioritert oppgave for er å bidra til at flest mulig
av de flyktningene som gjennomfører introprogrammet
kommer seg i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning.
Samarbeid med de fire NAV­kontorene i forlengelsen
av introduksjonsprogrammet er en forutsetning for at
nye flyktninger skal få sammenhengende oppfølging.
Seksjonen vil det kommende året styrke behovsvurdering,
arbeidsinnretting og mer formalisert samarbeid med
NAV­kontorene.
Det siste året har antall familiegjenforente med rett og
plikt til introduksjonsprogram økt. Personkretsen er blitt
noe utvidet som følge av endringer i Introduksjonsloven,
og flere deltakere har hatt behov for forlengelse utover to
år i introduksjonsprogrammet. Samlet gir dette en økning
i antall deltakere i programmet. Utviklingen må følges
framover med tanke på kapasitet i seksjonen.

7.22 krisesenteret
Krisesenteret i Stavanger skal sikre et godt og helhetlig
krisesentertilbud til kvinner, menn og deres barn som
er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
7.22.1 Økonomi for krisEsEntErEt 2013–2016
7. oppvEkst og lEvEkår
Virksomheten gir også tilbud til mennesker som er utsatt
for tvangsekteskap eller menneskehandel. Stavanger
kommune er vertskommune for senteret som driftes i
samarbeid med 17 kommuner i Sør­Rogaland. Krisesenteret
er et lavterskeltilbud som er åpent hele året.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 9 222 9 222 9 222 9 222
Endringer:
102 Økt tilskudd 370 370 370 370
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 9 592 9 592 9 592 9 592
7.22.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
lokaler
Formannskapet vedtok i møte 6.9.12 lokalisering av nytt
krise senter. Kostnaden er innarbeidet i Handlings­ og
økonomiplan 2013–2016.
Belegget ved krisesenteret har økt med rundt 30 prosent
i 2012, og dette medfører overbelegg i perioder. I disse
periodene må senteret i tillegg leie inn midlertidige lokaler.
oppfølging av barn og unge
Rådmannen arbeider for å styrke tilbudet som Krisesenteret
kan gi til barn og unge. En 4­årig handlingsplan som
sikrer god oppfølging av hvert enkelt barn er utarbeidet.
Aktuelle tiltak i planen er blant annet aktivitetsgrupper
og oppfølging av samvær med foreldre. Det er innført
maksimum botid på 2 måneder, blant annet med bakgrunn
i hensyn til barn og unge.
tilbudet for menn
Fra 2010 har det vært lovpålagt å gi et krisesentertilbud
til menn. Krisesenteret i Stavanger har mannlige beboere
7.23.1 Økonomi for stavangEr lEgEvakt 2013–2016
tilnærmet kontinuerlig, noe som krever egen bemanning
hele døgnet. Tilbudet til menn er fysisk adskilt fra
krisesenterets hovedbase. Krisesentertilbudet til menn
krever høyere bemanning enn det som gis via statstilskudd.
Dette er løst ved en økning i tilskudd pr kommune.
kompetanseutvikling for personalet
I planperioden vil det bli arbeidet med kompetanseheving
i personalgruppen som skal gis opplæring i Traumebevisst
omsorg.
7.23 stAvAnger LegevAkt
Legevakten skal sikre behovet for kvalifisert medisinsk
diagnostikk, rådgivning og behandling i situasjoner som
oppstår akutt eller ved forverring av sykdom eller skade, i
tilfeller der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for
liv og helse. Pasienter med mindre alvorlige tilstander må
akseptere noe ventetid.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Endringer:
23 545 23 545 23 545 23 545
93 Tilpasse driftsrammen
Interne budsjettkorrigeringer:
3 000 3 000 3 000 3 000
Økt egenbetaling Bystyrevedtak sak 6/12 ­110 ­110 ­110 ­110
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 26 435 26 435 26 435 26 435
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
111

112
7. oppvEkst og lEvEkår
7.23.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Rådmannen vil i planperioden øke rammen til legevakten
for i større grad å tilpasse driften til dagens aktivitetsnivå.
Bemanning, sykepleier og lege
For å sikre tilstrekkelig bemanning til å håndtere telefonhenvendelser
er oppmerksomheten særlig rettet mot
sykepleierbemanning. I planperioden vil det være
opp merksomhet på å øke antall heltidsstillinger. Sykepleiere
som ønsker å øke stillingsprosenten vil så langt
det er mulig få mulighet til det. Det er et mål at pasienter
håndte res på et best mulig nivå, på dagtid vil dette ofte
være hos fastlegen, også ved behov for akutt hjelp. Det
er stort fokus på telefontilgjengelighet. Det vil bli lagt
ytter ligere vekt på å sikre god tilgjengelighet og kvalitet
i telefonkonsultasjonene ved legevakten.
Nattberedskapen på legesiden er fra 1.10.2012 økt til
to tilstede værende leger alle netter. Dette er et ledd i
sikringen av lege beredskapen for ø­hjelpssengene ved
lege vakten og Stokka sykehjem.
Egne utrykningsleger vurderes som viktig for å sikre og
ut vikle legevaktens kompetanse og beredskapskapasitet
Foto: shutterstock.com
innen akuttmedisin. Dette vil bli videre utredet i planperi
oden.
samhandlingsreformen
En av Stavanger kommunes målsettinger i sam hand lingsreformen
er å dempe presset på spesialisthelsetjenesten.
Vi skal unngå innleggelser der problemstillingen kan
hånd te res i kommunen. Lege­ og sykepleierbemanningen
vil være en viktig faktor i dette arbeidet. Å vurdere
styrking av denne bemanningen må sees i sammenheng
med utviklingen av samhandlingsreformen. Videre vil
sam handling med spesialisthelsetjenesten om bruk av legebil
på kveldstid (bemannet av ambulansesjåfør og utstyrt
som vanlig ambulanse) utredes. Ved behov for hjem mebesøk
vil det være en fordel å bruke ambulanse. Dette vil
være et tiltak som bidrar til å redusere antall innleggelser.
observasjonssenger ved stavanger legevakt
I tillegg til øyeblikkelig hjelp­plassene ved Stokka sykehjem,
opprettes det to observasjonssenger ved Stavanger
legevakt. Tilbudet skal gjelde pasienter som har behov for
observasjon og utredning av uavklarte tilstander, og der
det på vurderingstidspunktet ikke er avklart om syke husinnleggelse
er nødvendig. Observasjonsplassene er beregnet
på pasienter som har vært til konsultasjon ved Stavanger
legevakt og som har behov for korttidsobservasjon og
ellers ville blitt innlagt på sykehus. Observasjonsplassene
skal være et øyeblikkelig­hjelp­tilbud som er tilgjengelig
på døgnbasis. Stavanger legevakt disponerer plassene og
det er legevaktslegen som legger inn pasienten. Lege­
og sykepleieressurser dekkes av vaktberedskapen ved
Stavanger legevakt hele døgnet. Det er en forutsetning at
pasientene skal kunne få legetilsyn med kort responstid.
Utgiftene til etablering og drift av observasjonssengene
dekkes av Helsedirektoratet og spesialisthelsetjenesten.
voldtektsmottaket, livskrisehjelpen og kriseteamet
Organiseringen av voldtektsmottaket, livskrisehjelpen
og kriseteamet er under utredning for å kunne sikre god
kvalitet som er tilpasset både behov og tilgjengelige
ressurser.
smittevernkontoret
Aktiviteten ved smittevernkontoret har økt grunnet økende
innvandring, både av asylsøkere og arbeidsinnvandrere.
Driftstilpasninger vil kunne bli vurdert i planperioden.
Tjenestene ved Stavanger legevakt er omfangsrike og
komplekse. Det er bemanningsmessige utfordringer med
tanke på telefonbestilling og telefonhåndtering. Turnus er
under endring for å oppfylle økte behov kveld, natt og i
helgen. Administrativt er 3,7 årsverk knyttet til Stavanger
legevakt.

8. Bymiljø og utbygging
8. BymiljØ og utBygging
Bymiljø og utbygging skal nå ambisiøse mål i vedtatte planer og programmer
i løpet av fireårsperioden. Drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunens
bygninger, tekniske anlegg og uteområder som tilfredsstiller krav og
forventninger blir stadig mer krevende.
klima og miljø
Stavanger har store utfordringer i å møte miljø­ og
klimautfordringene. Økende lokale utslipp av klimagasser,
spesielt fra transport, gjør det stadig vanskeligere å nå
bystyrets mål i klima­ og miljøpolitikken. Kommunen,
nabokommuner, nasjonale myndigheter og samfunnet
for øvrig må trekke i samme retning om målene skal nås.
Gjennom pilotprosjektene i Framtidens byer og sykkelsatsingen
bygger kommunen kompetanse og viser ret ning.
Det må utvikles og etableres måleindikatorer og rap porte
ringsrutiner som viser i hvilken grad dette skjer.
Det nye energioppfølgingssystemet og sentralstyringen
av driftskontroll skal utvikles videre og knyttes til stadig
flere av kommunens bygninger.
Etter oppdrag fra statlige miljømyndigheter driver
Stavanger kommune kartlegging og analyse av bunnen
i havneområdene. Behovet for tiltak og ansvar for gjennom
føring er foreløpig uavklart.
Stavanger er blant de fremste byene på kildesortering
og miljøvennlige avfallsløsninger. I perioden skal nye
og forbedrede renovasjonsløsninger utvikles for å øke
kildesorteringsgraden enda mer.
I perioden trengs det økt innsats for å møte et villere, våtere
og varmere klima. Et eksempel er håndtering av vann på
av veier og arbeidet med lokal overvannsdisponering. Et
annet er å sørge for høy kvalitet i byggeprosjektene og i
ved like hold av bygg og uteområder.
113
Foto: shutterstock.com

114
8. BymiljØ og utBygging
utbygging og investeringsprosjekter
På bakgrunn av bystyrets mål om å bygge ett tusen nye
boliger i kommunen årlig framover, må samarbeidet i det
nye regionale boligforumet utvikles, og nye avtalemodeller
skal bidra til fortgang i boligutbyggingen i hoved ut byggingsområdene.
Samtidig må kommunen prioritere å legge
til rette for boligutbygging i byomformingsprosjekter i
den utbygde by.
Prioriterte satsingsområder, som utbyggingen av Stavanger
forum, fullføring av Bjergstedvisjonen, utviklingen i Jåttåvågen
og gjennomføring av friområdeprosjektet må
fullføres.
Bymiljø og utbygging har ansvar for å gjennomføre
kommunens investeringsprogram. Et investeringsnivå
preget av langsiktighet og forutsigbarhet, hvor kommunen
bygger og tar vare på kompetanse og kapasitet bidrar til
å sikre profesjonell gjennomføring av prosjektene.
I planperioden skal det gjennomføres store og krevende
prosjekter innen idrett, skole, levekår og kultur, med både
rehabilitering og nybygging. I tillegg skal det gjennomføres
et stort investeringsprogram innen vei, vann og avløp og
kommunens uteområder forøvrig.
Usikkerheten knyttet til kapasiteten og prisutviklingen
innenfor bygg­ og anleggsbransjen utfordrer både hva
Stavanger kommune kan få utrettet, og til hvilken kvalitet.
drift og vedlikehold
Bymiljø og utbygging har ansvar for alle tekniske tjenester
som vann, avløp, renovasjon, alle kommunale gater og
uterom, parker, idretts­ og naturområder og alle kommunale
bygg og eiendommer. Samtidig skal verdien av alle bygg­
og eiendommer, tekniske anlegg og uteområder ivaretas.
Stavanger kommune vil fortsatt gå foran i å utvikle tekniske
tjenester med lave gebyrer, sammenlignet med de andre
større bykommunene.
Det blir stadig mer krevende å håndtere drift og vedlikehold
av kommunens uteområder og bygningsmasse innenfor
de økonomiske rammene. Dette forsterkes når nye
områder, som Jåttåvågen og Hinna Park, kommer til. Også
klimaendringer, med blant annet mer intens nedbør, gjør
drift og vedlikehold mer utfordrende.
Vedlikehold av kommunale boliger prioriteres, og i 2013
blir en samlet eiendoms­ og vedlikeholdsstrategi lagt fram
for bystyret.
Avklaring av bestiller/ utfører organiseringen mellom BMU
og kommunale foretak og eventuell bruk av konkurranse
anses som avgjørende for få en enda bedre ressursutnyttelse
innenfor tjenesteområdet.
Beholde og rekruttere
Den høye gjennomsnittsalderen for ansatte i deler av
tjeneste området, og lønnsnivået i privat sektor, gjør det mer
og mer krevende for teknisk sektor å rekruttere og beholde
kompetent arbeidskraft. Arbeidet med å finne løsninger
på disse utfordringene må prioriteres om kommunen
skal kunne utføre sine oppgaver tilfredsstillende også i
framtiden. En differensiert lønnspolitikk for teknisk sektor
er avgjørende. Evnen til å formidle at Stavanger kommune
tilbyr utviklende og givende arbeidsoppgaver, og med det
framstår som en attraktiv arbeidsplass, må styrkes.
8.1 utbygging og juridisk
Utbygging og juridisk koordinerer kommunens utbyggingsoppgaver
gjennom prosjektledelse og avtaleinngåelser,
evt. ekspropriasjon innenfor både kommunens hoved utbyg
gings områder, gjennom byomformingsområder og
priori terte prosjekter innenfor den utbygde byen.
Utbygging har ansvar for å sikre arealer og tomter til de
ulike kommunale behovene. Dette gjelder teknisk­, grønn­
og sosial infrastruktur som f.eks. veier, parker, skoler,
sykehjem, idrettsanlegg samt prioriterte satsningsområder
som Bjergstedvisjonen og Stavanger forum­området.
Prosjektlederen for Framtidens byer i Stavanger er også
tilknyttet Utbygging.
De fleste oppgavene til den juridiske staben dreier
seg om fast eiendom. Oppgavene kan være å innløse
friområder, kjøpe eller leie eiendommer kommunen har
behov for, ekspropriere arealer eller ivareta kommunens
interesser i utbyggingsavtaler. I tillegg forvalter staben
kommunens skjenkepolitikk, herunder serverings­ og
skjenkebevillinger. Staben gir også råd og hjelp til andre
deler av organisasjonen.
8.1.1 Økonomi for utBygging og juridisk 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
69
Opprinnelig vedtatt
netto driftsramme 2012
Endringer:
Innsparingstiltak
HØP 2012–2015,
administrasjon
Korrigert netto bud sjettrammer
2013–2016
4 054 4 054 4 054 4 054
­60 ­60 ­60 ­60
3 994 3 994 3 994 3 994
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønns opp gjørskostnad
2012
8.1.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
oppfølging av utbyggingsplanen
Utbyggingsplan 2011–2015 gjør rede for utfordringer og
prioriterte oppgaver for kommunen som grunneier, til rettelegger,
utbygger og avtalepart i perioden. Kommunen
vil fortsette sin aktive utbyggingspolitikk ved å sikre
arealer til bolig, næring og offentlige formål gjennom
systematisk og strategiske tomtekjøp. Bystyret vedtok at
det i perioden 2011–2015 skal tilrettelegges for minimum 1
000 boliger årlig i perioden, med en fordeling på rundt 70
prosent innenfor den utbygde by og 30 prosent innenfor
kommunens vedtatte hovedutbyggingsområder.

Oppfølging av utbyggingsplanen er en av de viktigste
oppgavene ved Utbygging. Staben har sekretariatsfunksjon
for et nyopprettet Boligforum, et samarbeidsorgan mellom
private utbyggere og Stavanger kommune, der både
sentrale politikere og administrasjon er representert.
framtidens byer
Utbygging vil fortsatt ha en sentral og aktiv rolle i Framtidens
byer. Her skal flere pilotprosjekter gjennomføres i
perioden, for eksempel
• boligprosjektet Østre Hageby (tidligere
Rosenvang), som nå er solgt til private utbyggere
• energisentralen i Stavanger forum, med utnyttelse
av spillvarme fra isproduksjon, og isavskrap til
kjøling og lagring av overskuddsvarme i grunnen
• studentboliger i Bjergsted, i samarbeid med
Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).
Byomformingsområdene
Kommunen har tatt en aktiv rolle som tilrettelegger og
av tale part i Urban sjøfront og Jåttåvågen. Særlig i Urban
sjø front vil det bli stor byggeaktivitet, med blant annet
omlag 900 nye boliger og tilrettelegging av teknisk og
grønn infrastruktur. Det kan bli aktuelt for kommunen
å innta tilsvarende rolle i de andre vedtatte by om formings
områdene, slik som Paradis­Hillevåg og Mariero.
Kom munens engasjement i by om for mings områdene må til
enhver tid vurderes opp mot kommunens totale kapasitet
og økonomiske handlingsrom.
hovedutbyggingsområdene
I Utbyggingsplan 2011–2015 vedtok bystyret å sam arbeide
med private utbyggere og boligbyggelagene i hovedutbyggings­
og byomformingsområdene, for å tilrettelegge
for boliger. Samarbeidsformen og avtaletypen må inngås
for hvert enkelt område. Det er i gang forhandlinger om
grunn og utbygging, samt samarbeid i forbindelse med
plan arbeidet i Madla – Revheim og Jåtten Nord. Til rettelegging
for utbygging, med teknisk og grønn infra struktur,
kan skje når områdeplaner er ferdigstilte og avtaler inngått.
Dette gjelder områdene Nore Sunde, Madla – Revheim,
Jåttå Nord og Atlanteren.
stavanger forum
Utviklingen av Stavanger forum­området som konferanse­,
utstilling og idrettsområde vil fortsatt kreve mye arbeid ved
avdelingen. To hotellprosjekter, felt A vis a vis DNB Arena,
og Forum Pluss, som tilbygg på Stavanger idrettshall, er
kommunale tomter som selges og utvikles. I tillegg kommer
ferdigstillelse av ny utstillingshall og opparbeidelse av
uteområdene. Alle disse prosjektene er planlagt ferdigstilt
til ONS 2014.
8. BymiljØ og utBygging
Bjergstedvisjonen
Stavanger kommune vurderer fortløpende bruken av
de offentlige arealene i Bjergsted, med utgangspunkt i
Bjergstedvisjonen. Hotelltomten Sandvigå 24 og nabo eiendommen
planlegges solgt, med de krav som ligger til kvalitet
og vern, samt anleggelse av kai og strandpromenade.
I Bjergsted vest er tidligere omsorgsboliger revet og
regu leringsplan for studentboliger og park fremmet av
Studentsamskipnaden (SiS). Stavanger kommune stiller
tomten til disposisjon gjennom egen avtale med SiS.
jåttåvågen 2
Jåttåvågen 2 som utgjør den nordlige delen av Jåttåvågen,
er et av de viktigste utbyggingsområdene for Stavanger
kommune. Områdeplan ble vedtatt i mai 2012. Boligandelen
utgjør ca. 125 mål, eller omlag 1 300 boliger. Kommunen er
største grunneier og utreder nå ulike modeller for utvikling
og utbygging av området. Utfylling av ryfastmasser i
dokkene vil trolig starte høsten 2013, når arbeidet med
Eiganestunnelen i Stavanger tar til.
friområdeprosjektet
Bystyret vedtok Kommunedelplan for idrett og friluftsliv
21.9.2009, med blant annet dette vedtaket om prioritering
og gjennomføring: ”Innen 2022 skal alle regulerte friarealer
gjennom prosjekt friområde være sikret.” Dette betyr økt
innsats på friområdeprosjektet, og prosjektets tilgjengelige
økonomi må være på 20­25 mill. kroner årlig. I løpet av
perioden vil prosjektet sannsynligvis også ha gjennomført
alle prioriteringene som ble politisk vedtatt i 2001. Dette
gjelder også turveiene og ­områdene ved Boganes (Plan
2144), mellom Boganes og Frøystad (Plan 1811) og ved
Skytebanen ved Hafrsfjord (Plan 2292).
utleie og gjennomgang av avtaler
På bakgrunn av en anbefaling fra revisjonen foretar Juridisk
en omfattende gjennomgang av avtaler om utleie av grunn
og bygg. Målet er at utleie til eksterne leietakere skal bli mer
i samsvar med kommunens retningslinjer om tidsbestemte
avtaler til markedspris. Opprydningsarbeidet er omfattende
og vil også i fortsettelsen være ressurskrevende.
8.2 miLjø
Miljøavdelingen arbeider med mange ulike tema under
paraplyen Bærekraftig utvikling. En bærekraftig samfunnsutvikling
imøtekommer behovene til dagens generasjon
uten å redusere og ødelegge mulighetene for de kommende
generasjoner til å dekke sine behov. Avdelingen samordner
arbeidet med miljø og bærekraft og har ansvar for at
tiltakene gjennomføres i alle avdelinger som en del av den
daglige planlegging, forvaltning og drift.
115

116
8. BymiljØ og utBygging
8.2.1 Økonomi for miljØ 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt
netto driftsramme 2012
Endringer:
3 509 3 509 3 509 3 509
138 Miljøsøndag 300 300 300 300
139
Økoløft, miljøformidling,
arr
345 400 400 400
140
Mobilisering til økt
sykkelbruk
300 300 300 300
141 Hindre forurensing havn 500 0 0 0
142 Andre miljøtiltak
Korrigert netto
­200 ­200 ­200 ­200
budsjettrammer
2013–2016
4 754 4 309 4 309 4 309
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønns opp gjørskostnad
2012
8.2.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
klima og miljøplan, målstyring og rapportering
Klima- og miljøplan 2010-2025 er det overordnede dokumen
tet for arbeidsoppgavene i avdelingen. Planen er
sam ordnet med kommuneplanen, som ble vedtatt i 2011.
Arbeidet med målstyring og rapportering på temaene i
klima­ og miljøplanen fortsetter. For hvert tema er det satt
ulike delmål. Sammen med fagavdelingene i kommunen er
det fastsatt målbare indikatorer for hvert tema, minst en
nøkkelindikator og flere underindikatorer. Indikatorene
rapporteres i kommunens styringsverktøy BASIS. Noen
rapporteres månedlig, andre kun årlig og inngår i
års rapporten. Første generasjon ble utarbeidet i 2012.
Avde ling en vil også videreutvikle bruken av Klimameteret
i dette arbeidet.
framtidens byer
Miljøavdelingen deltar i den kommunale prosjektgruppen
for Framtidens byer, med ansvar for å rapportere målbare
indikatorer som kan fortelle om effekten av prosjektet.
Avdelingen har også ansvar for arbeidsgruppene Forbruk og
avfall og Strategi for energi- og varmeløsninger i regionen.
Strategien skal følges opp med ulike del utredninger og
pilotprosjekter. Disse er knyttet til både energi effektivisering
i eksisterende bygg og energiløsninger for nye,
større utbyggingsområder. Stavanger kommune har også
et samarbeid med Bergen og Kristiansand knyttet til miljøvennlig
transport i og mellom byene, regionale energiløsninger
for bygg og elektrifisering for båter som ligger
i havnene.
agenda 21 stavanger
Agenda 21 hadde sitt utspring i FNs konferanse for miljø
og utvikling i Rio i 1992. Miljøavdelingen gjennomfører
arbeidet i samarbeid med næringslivets stiftelse Grønn By
og Grønn Hverdag, som jobber med innbyggere, frivillige
lag og organisasjoner. Mange delprosjekter er gjennomført
og miljøsertifiseringen av kommunens egne virksomheter
kom i mål i 2012. Arbeidet internt må følges opp, samtidig
som det er viktig å ha ressurser til å holde også andre
virksomheter engasjert. Innsatsen rettes i større grad mot
byens organisasjoner og bedrifter. Ulike arrangementer
som Grønn frokost, Verdens miljødag og Miljøsøndag er
eksempler på arrangementer med det for øye.
«klimasiddis»
Mobilisering av innbyggerne og husholdninger for å nå
klima­ og miljømål vil være en ny satsing fremover. Det
er utviklet metoder i andre land som Stavanger vil ta i
bruk. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med media,
næringslivet og organisasjoner. Effekten av handlingene
skal måles og dokumenteres.
sykkelsatsingen
Sammen med fylke og stat videreutvikler kommunen
tilbudet og mulighetene for kollektivreiser og sykling.
Parallelt med dette skal miljøavdelingen bistå bedrifter,
som vil legge om til mer miljøvennlige reisevaner, med ulik
informasjon og tiltakspakker for å kartlegge reisevaner og
mobilisere for mer sykling. Arbeidet er også en del av den
regionale satsing Sykkelløftet.
Økomat i kantiner og kommunale virksomheter
Arbeidet med å øke andelen økologisk mat og drikke i
kommunale virksomheter fortsetter, men i noe mindre
omfang. Satsingen skjer i nært samarbeid med Sandnes
kommune og er delfinansiert av Statens land bruks for valtning,
Fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og de to
kommunene.
forurensing i havnebassenget
Klima­ og forurensingsdepartementet (Klif) har utpekt
17 havner i landet hvor de pålegger lokale myndigheter
å kartlegge og vurdere tiltak, som må gjennomføres
for å begrense skadene fra forurensede sedimenter på
sjøbunnen, alt etter statens retningslinjer. Arbeidet er mer
komplekst og omfattende en først antatt. Først i 2013 vil
en kunne avklare omfanget av eventuelle tiltak.
internasjonalt arbeid
Samarbeidet med vennskapsbyen Antsirabé på Madagaskar,
med fokus på demokratiutvikling og miljø (MIC­prosjektet),
fortsetter med støtte fra KS og Norad ut 2013. Uavhengig
av det fortsetter Miljøavdeling med fredskorpsutveksling
og klimatiltak.
Også Stavangers vennskapsby Nablus i Palestina støttes
med midler til klimatiltak.
WECP (World Energy Cities Partnership) har, gjennom
Calgary charter, forpliktet seg på samme klimamål som
ved tatt i klima­ og miljøplanen og Framtidens Byer. Det er
etab lert et samarbeid mellom Stavanger kommune, Universi
tetet i Stavanger og IRIS. Tilsvarende samarbeid skjer i
de andre byene i WECP, og målet er å utveksle erfaringer,
beste praksis og forskning på klima og energi. UiS og IRIS
driver nettverket og miljøavdelingen har foreløpig en
passiv rolle i arbeidet.

8.3 stAvAnger eiendom
På vegne av Stavanger kommune ivaretar Stavanger
eiendom rollen som eier og forvalter av alle kommunale
bygg. Disse utgjør med smått og stort rundt 2500 boliger,
53 skoler, 82 barnehager og om lag 350 andre eiendommer,
med et samlet areal på rundt 750 000 m 2 . Bygningsmassen
8.3.1 Økonomi for stavangEr EiEndom 2013–2016
8. BymiljØ og utBygging
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 ­228 224 ­228 224 ­228 224 ­228 224
Driftskonsekvenser av investeringer:
60 Økte vedlikehold­ og renholdsutgifter til nye bygg 8 270 23 150 31 400 39 620
61 Økte energiutgifter nye bygg 1 000 2 690 3 800 5 000
Endringer:
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, administrasjon ­439 ­439 ­371 ­371
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, kommunikasjon ­19 ­19 ­19 ­19
69 Etterslep vedlikehold private sykehjem ­12 000 ­16 000 ­16 000 ­16 000
154 Økt vedlikeholdsbudsjett 5 000 5 000 5 000 5 000
155 Økte husleieinntekter ­23 300 ­26 500 ­27 440 ­28 620
156 Leietap 2 400 2 400 2 400 2 400
157 Forsikring, redusert premie ­2 500 ­2 500 ­2 500 ­2 500
158 Leieinntekter fra Kino ­3 980 ­3 980 ­3 980 ­3 980
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 ­253 792 ­244 422 ­235 934 ­227 694
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
8.3.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Etterslep på vedlikehold
Et kartleggingsprosjekt i regi av Kommunenes sentralforbund
fra 2008 anslo vedlikeholdsetterslepet for
kommunale bygg til i størrelsesorden 1,3­1,9 milliarder
kroner. Stavanger eiendom har fått i oppdrag å legge fram
et forslag til eierstrategi for blant annet vedlikeholdet av
kom munens bygningsmasse. Dette arbeidet er forsinket,
og det arbeides med sikte på å legge saken fram til politisk
behand ling medio 2013.
Energieffektivisering
I omstillingsprosjektet Energiledelse i drifts- og energiseksjonen
i Stavanger eiendom er det anskaffet og tatt i
bruk et nytt energioppfølgingssystem (EOS) for kommunale
bygg. I prosjektet inngår sentralstyring og driftskontroll
(SD­anlegg) av 49 bygg. Med 2010 som referanseår er målet
å oppnå en energireduksjon på 13,75 MWh i planperioden.
Hvis målet nås, vil dette gi en akkumulert besparelse på
rundt 11 millioner kroner i perioden 2013–2016.
selvbyggerordningen
Selvbyggerfeltet Søra Bråde 2, med 96 boliger, ble ferdigstilt
i 2012. I neste selvbyggerfelt, Tastarustå, er det ventet at de
første 34 boligene utlyses ved årsskiftet 2012­2013. Feltet
representerer en antatt samlet verdi på mer enn 13 milliarder
kroner. Stavanger eiendom har også ansvar for planlegging,
prosjektering og gjennomføring av de kommunale
byggeprosjektene, herunder selvbyggerordningen.
var opprinnelig ferdig prosjektert i 2012, men boligene
ble for dyre. Det ble besluttet å omprosjektere feltet med
mindre og flere boliger til å fordele tomtekostnadene på.
Tildeling av boliger vil skje etter det justerte regelverket
for tildeling. Reglene er noe strammet inn for å sikre at det
rettes bedre inn mot målgruppen for ordningen.
I Boligsosial handlingsplan 2010–2015 er det satt mål om
ferdigstillelse av minst 50 selvbyggerboliger årlig. Det
forventes at snaut 50 boliger bygges årlig i planperioden.
Utbyggingsplan 2011–2015 legger til grunn at det må
bygges tettere i Stavanger. Fra og med 2015–16 vil det bli
aktuelt å føre opp selvbyggerboligene i mer konsentrert
bebyggelse enn tidligere.
kommunale utleieboliger
Stavanger eiendom forvalter om lag 2500 boliger som leies
ut til husstander/personer som ikke har mulighet til å skaffe
seg eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på
egen hånd. Den boligsosiale handlingsplanen avdekker et
økende behov for slike boliger. Stavanger eiendom har et
tett samarbeid med Levekår på dette området. Et økt antall
husstander som skal leie kommunal bolig har behov for
boligoppfølgingstjenester. Det vil derfor i tiden framover
bli prioritert å få på plass en god ordning for boveiledning.
117

118
8. BymiljØ og utBygging
Type 2011 2010 2009 2008
Omsorgsbolig/
bofellesskap
698 695 683 674
Ordinær bolig 1 838 1 848 1 863 1 846
Sum 2 536 2 543 2 546 2 520
kompetansebygging og rekruttering
Rammebetingelsene for planlegging, bygging og drift av
offentlige bygg er under stadig endring. I den siste tiden
er spesielt energi­ og miljøkravene skjerpet, og ytterligere
strenge krav forventes å komme i de nærmeste årene.
Dette setter store krav til å oppdatere medarbeidernes
kompetanse. Kompetansebyggingen må ses i sammenheng
med at Stavanger eiendom står foran en stor utskifting
av personell, som følge av at de ansatte har en relativ
høy gjennomsnittsalder. Rådmannen har utarbeidet en
tiltaksplan for å rekruttere og beholde medarbeidere.
Denne kan bidra til å sette oss bedre i stand til å møte
disse utfordringene.
kontakt med brukerne
Internbrukerundersøkelsen 2012 viser at Stavanger eiendom
må forbedre kommunikasjon og samhandling med
brukerne. Selv om resultatene i år på all områder er bedre
enn tidligere år, er en svært opptatt av å ha tettere og
bedre kommunikasjon med de som mottar tjenester. Dette
håper Stavanger eiendom å oppnå, blant annet ved å være
mer tilgjengelige. Brukerne skal etter planen få mulighet
til å nå administrasjonen via et elektronisk melde system
i løpet av 2013.
8.4.1 Økonomi for park og vEi 2013–2016
8.4 pArk og vei
Park og vei har ansvaret for forvaltning, vedlikehold,
bygging og utvikling av alle kommunale utendørs områder
og anlegg. I tillegg kommer ansvar for drift av Stavanger
friluftsenter og Stavanger botaniske hage.
Forvaltningen omfatter trafikksikkerhet, torgvirksomhet,
midlertidige trafikkomlegginger, trefelling, godkjenning
av planer for tiltak på kommunale uteområder, grave meldinger,
sikkerhetstilsyn for lekeutstyr i offentlige områder,
søknader om arealtillatelser for utendørs arrangementer,
naturforvaltning, viltforvaltning og forvaltning av
kom munale båthavner og kolonihager.
Park og vei fastsetter standard, bestiller og kvalitets sikrer
ved likeholdet av de kommunale uteområdene. Tjenestene
kjøpes hovedsakelig fra Stavanger Natur­ og Idretts service KF.
Park og vei planlegger og prosjekterer dels i egenregi
og dels ved kjøp av tjenester fra Plan og anlegg og fra
private konsulentfirma. I tillegg til egne prioriteringer
kommer det oppgaver fra utbyggingsavdelingen, KBU
og Stavanger eiendom. Bygging av nye anlegg og rehabi
litering av eksisterende anlegg kjøpes i stor grad fra
Plan og anlegg, men også fra private entreprenører etter
anbuds konkurranse. En rekke rehabiliteringsoppgaver
kjøpes også fra Stavanger Natur­ og Idrettsservice KF.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 106 217 106 217 106 217 106 217
Driftskonsekvenser av investeringer:
52 Framkommelighet 360 860 1 240 1 640
53 Trafikksikkerhet og miljø 300 600 880 1 180
54 Etterslep vedlikehold park, friområder og aktivitetsanlegg 200 400 600 800
55 Økte driftsutgifter, Botanisk hage 500 500 500 500
56 Nye anlegg 1 000 1 200 1 800 2 400
57 Drift og vedlikehold av plasser, veier og torg ved nytt Konserthus 1 500 2 000 2 200 2 400
Endringer:
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, administrasjon ­372 ­372 ­372 ­372
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, kommunikasjon ­39 ­39 ­39 ­39
143 Biologisk mangfold 250 500 750 1 000
144 Ny drifts­ og vedlikeholdsavtale med Lyse 1 300 1 400 1 500 1 600
145 Økt satsing på sykkel 1 500 3 000 3 000 3 000
146 Økt tilskudd friluftsrådene, jfr. form.skapsak 72/12 700 800 900 1 000
147 Økt tilskudd Invivo 100 120 140 160
148 Økt tilskudd Rogaland Arboret 100 120 140 160
149 STAS, videreføre 2012­nivå 420 420 420 420
Interne budsjettkorrigeringer:
Overføring fra idrett 1 334 1 334 1 334 1 334
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 115 370 119 060 121 210 123 400
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012

8.4.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Park og vei har fått, og får, stadig tilført nye drifts­ og
ved like holds oppgaver. Spesielt nevnes Bjergsted og
Stavanger Forum, som er under ferdigstillelse etter
om fat tende ut bygging. Dette er store, urbant utformede
om råder, som krever høy standard på vedlikehold. Også
areal ene og oppgavene innen frilufts­ og landskapsskjøtsel
har økt betydelig de senere årene, og vil legge beslag på
ressur ser framover.
sykkelsatsing
Med bakgrunn i bystyrets behandling av handlingsplan
for sykkel, er et omfattende prosjekt for tilrettelegging
for sykkel lansert. Det forslås en gradvis opp trapping både
av drifts­ og investe ringsbudsjett for å mulig gjøre den
ønskede satsingen.
Biologisk mangfold og landskapsskjøtsel
Arealene avdelingen skal skjøtte øker, de brukes stadig
mer og gror samtidig igjen i økende grad. Dette utfordrer
driften og vedlikeholdet. Driftsplanleggingen er betydelig
bedret og det legges opp til en gradvis økning av innsatsen
for å ta vare på funksjons­ og opplevelsesverdiene i
fri områdene.
Bestiller/utfører
Bestillersystemet skal kompletteres og gjøres fullt operativt
i første del av perioden. Det vil si mengdeoppgaver,
standardfastsetting, målsettingsbeskrivelser og kartfesting
av hver enkelt av de mer enn 1 200 anleggene og områdene
avdelingen har ansvar for.
skolegårdsprosjektet
Skolegårdsprosjektet har som målsetting å oppgradere
skolegårdene slik at de blir mer attraktive for opphold, lek
og læring. Prosjektet er forutsatt å løpe i hele planperioden
og sannsynligvis i en rekke år etter.
uteområdene ved barnehager og sykehjem
Park og vei søker å gjennomføre en tilstandsregistrering
og funksjonsvurdering av uteområdene ved barnehager og
sykehjem, med sikte på å etablere rehabiliteringsprosjekter
etter mønster fra skolegårdsprosjektet. Barnehagene vil
bli prioritert.
tilrettelegging og utvikling av aktivitetstilbudet i
større friområder og landskapsparker
For både Mosvannsparken, Emmaus, Lunde og Kjeringholmen
har det i lengre tid foregått omfattende overordnet
planlegging. I løpet av perioden vil konkretisering av tiltak
i disse områdene være prioritert.
8.5 idrett
8. BymiljØ og utBygging
Idrettsavdelingen har som hovedoppgave å legge til rette
for den organiserte idrettsaktiviteten på kommunens
uten dørs idrettsanlegg, i idrettshaller, svømmehaller, skoleloka
ler og skolebasseng.
En av oppgavene er å fordele treningstid til brukerne av
anleggene. Avdelingen har også ansvar for å levere brukertjenester
til idrettslagene og andre brukere i forbindelse
med ulike arrangement i idrettsanleggene.
Andre viktige oppgaver er å fordele ulike tilskudd og gjennomføre
behovsanalyser som grunnlag for politiske beslutninger
i forbindelse med utbygging av nye idretts anlegg.
119

120
8. BymiljØ og utBygging
8.5.1 Økonomi for idrEtt 2013–2016
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 94 492 94 492 94 492 94 492
Driftskonsekvenser av investeringer:
58 Svømmehall Kvernevik, drift fra august 2014 0 1 770 4 250 4250
59 Svømmehall Hundvåg, drift fra desember 2013 360 4 250 4 250 4250
Endringer:
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, administrasjon ­39 ­39 ­39 ­39
69 Innsparingstiltak HØP 2012–2015, kommunikasjon ­6 ­6 ­6 ­6
150 Husleie Siddishallen 1 500 2 500 2 500 2 500
151 Ishall Stavanger forum 350 0 350 0
152 Tilskudd Stavanger Ishall, bortfall leieinntekter 1 530 0 1 530 0
153 Bortfall av leieinntekter ONS 1 060 0 1 060 0
Interne budsjettkorrigeringer:
Overføring til park og vei ­1 334 ­1 334 ­1 334 ­1 334
Overføring fra Ungdom og fritid 100 100 100 100
Overføring fra sentral midler levekår 100 100 100 100
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 98 113 101 833 107 253 104 313
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
8.5.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
innføre bookingsystem for arrangement på kommunale
idrettsanlegg
Idrettsavdelingen arbeider med å innføre et bookingsystem
for arrangement på kommunale idrettsanlegg. Det vil bedre
tilbudet til brukerne og rasjonalisere arbeidet i avdelingen.
Programvaren Aktiv by, som systemet heter, vil også bli en
viktig informasjonskanal om hva som skjer til enhver tid
på kommunens anlegg.
Bygge flere og billigere kunstgrasbaner
Bystyret har ønsket bygging av flere kunstgrasbaner, til en
lavere kostnad, slik andre kommuner har klart. Sammen
med Park og vei og fem fotballklubber har Idrettsavdelingen
startet bygging av, i første omgang, tre nye kunstgrasbaner.
Finansieringen av disse banene skjer i et nært samarbeid
mellom kommunen og fotballklubbene.
følge opp kommunedelplanen for idrett,
fysisk aktivitet og naturopplevelse
Avdelingen vil fortsatt arbeide for å legge til rette for
bygging av prioriterte nye idrettsanlegg. I første omgang
bidrar avdelingen med å realisere de to nye svømmehallene
på Hundvåg og i Kvernevik. I tillegg kommer planer om et
folkebad i Jåttåvågen.
Avdelingen vil i perioden også utarbeide et nytt plan dokument
for idrett og legge dette fram til politisk behandling.
Brukerundersøkelse
Avdelingen gjennomførte i 2012 en ny brukerundersøkelse
i den organiserte idretten i kommunen.
Brukerne er minst tilfreds med vedlikeholdet på anlegget
og garderobeforholdene. Idrettsavdelingen vil framover
vurdere hva som kan gjøres for å bedre disse forholdene.
8.6 vAnn og AvLøp
Vann­ og avløpsverket (VA­verket) har ansvaret for
Stavanger kommunes vann­ og avløpsanlegg og tjenester
forbundet med utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold
av disse. Virksomheten er gebyrfinansiert med hjemmel
i Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. VA­verket
har også en rekke tilsynsoppgaver og er organisert etter
bestiller­ utførermodellen. Fullt bemannet har VA­verket
50 medarbeidere fordelt på tre seksjoner. Prosjektering
og anleggsutførelse av investeringsprosjektene ivaretas
av Plan­ og anleggsavdelingen.

8.6.1 Økonomi for vann og avlØp 2012–2015
8. BymiljØ og utBygging
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012 0 0 0 0
Endringer:
159 Vannkjøp fra IVAR ­ fastledd ­4 562 ­2 767 266 3 793
160 Vannkjøp fra IVAR ­ mengdevariabel ­3 045 ­549 3 565 8 176
161 Overtagelse av stikkledninger 1 063 1 063 1 063 1 063
162 Bemanningsstyrking ihh til ny hovedplan 350 700 1 050 1 400
163 Avskrivninger inkl. renter på restkapital 1 310 2 210 3 260 4 248
164 Renter på restkapital ­319 189 685 1 180
165 Bruk /avsetning til selvkostfond 5 203 7 000 12 084 12 084
166 Gebyrøkning 0 ­7 846 ­21 973 ­31 944
167 Avløp til IVAR ­ fastledd ­551 2 383 4 054 5 243
168 Avløp til IVAR ­ mengdevariabel 13 985 19 115 21 965 22 690
169 Overtagelse av stikkledninger 4 200 4 200 4 200 4 200
170 Bemanningsstyrking ihh til ny hovedplan 350 700 1 050 1 400
171 Avskrivninger inkl. renter på restkapital 2 228 3 856 5 448 7 071
172 Renter på restkapital ­1 497 ­397 523 433
173 Inndekking av fremførbart underskudd/avsetning til selvkostfond 22 492 7 827 7 827 7 827
174 Gebyrøkning ­41 207 ­37 684 ­45 067 ­48 864
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 0 0 0 0
Virksomheten er gebyrfinansiert. Endringer i driftsrammer
og tjenestetilbud vil medføre justeringer i gebyrnivået. I
budsjettet for 2013 er det lagt til grunn en gebyrøkning på
avløp på 31 %, hovedsakelig på grunn av økte overføringer
til IVAR (kr 13,4 mill.) og overtakelse av stikkledninger (kr
4,2 mill.). Vanngebyret holdes uendret.
Figur 8.6.1: Over-/underskudd for Vannverket i perioden 2003–2016
med tilhørende utvikling i selvkostfondet.
Figur 8.6.2: Over-/underskudd for Avløpsverket i perioden 2003–2016
med tilhørende utvikling i selvkostfondet.
8.6.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
klimautfordringer
VA­verkets hovedforpliktelse, som er å levere vann og motta
avløpsvann vil bli påvirket av klimaendringene. Som følge
av mer nedbør og høyere vanntemperatur i vannkilden kan
kvaliteten på råvannet bli endret. Avløpsnettets kapasitet
kan bli overskredet oftere, og dette kan føre til flere
oversvømmelser. Havnivået kan stige, og dette kan medføre
at sjøen blir mer forurenset som følge av økt overløpsdrift
og drifts­ og vedlikeholdsproblemer for anlegg i sjønære
områder.
121

122
8. BymiljØ og utBygging
drift og vedlikehold av avløpsnettet
VA­verket følger opp avløpsforskriften, som tilfredsstiller
kravene i EU’s avløpsdirektiv. Den har innvirkning på alle
aktivitetene til avløpsverket. Særlig gjelder dette kravene til
• kapasitet på avløpsnettet
• reduksjon av forurensende utslipp
• oppfølging av overløpene og reduksjon av
overløpsdrift
• å fornye i gjennomsnitt én prosent av
avløpsledningene årlig
8.7.1 Økonomi for rEnovasjon 2012–2015
sikre god vannforsyning
For å opprettholde eller forbedre kvaliteten på vannforsyningen
arbeider VA­verket for å
• intensivere arbeidet med rengjøring av
vannledningene
• fornye i gjennomsnitt én prosent av
vannledningene årlig
• foreta en kontinuerlig vurdering og overvåking av
sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen
redusere miljøkonsekvenser
VA­verket sin virksomhet bidrar til å redusere utslipp av
forurensende stoffer til vannmiljøet. Derfor må VA­verket
også arbeide for å redusere andre miljøskadelige utslipp
som følge av våre aktiviteter. Viktige tiltak for å oppnå
dette vil være å
• redusere energiforbruket
• redusere transportbehovet
• vurdere valg av materiell og miljøbelastningen
ved produksjon, montering, bruk og gjenbruk
(livsløpsvurderinger).
8.7 renovAsjon
Fagavdeling renovasjon skal sikre innbyggerne i Stavanger
avfallstjenester som er økonomisk effektive, miljø vennlige
og som er preget av et høyt servicenivå. Avdelingen har
ansvar for og bestiller all innsamling av hus holdningsavfall,
forvalter abonnementene og driver informasjons­ og
motivasjonstiltak. Renovasjon er også myndighet i saker
knyttet til forurensning og for søpling. Fagavdelingen har
sju ansatte og kjøper inn alle innsamlings­ og behandlingstjenester
fra enten private eller inter kommunale
avfallsselskap.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Standard­ og volumendringer:
140 140 140 140
175 Økt leveringsgebyr og ­mengde til IVAR ­3 800 ­1 600 500 2 650
176 Volumøkning Renovasjonen IKS og RenoNorden 4 453 5 953 7 553 9 253
177 Kalkulerte finanskostnader ­216 570 870 1 180
178 Generell prisstigning innkjøp varer og tjenester 7 605 9 405 11 305 13 305
179 Generell gebyrøkning ­8 042 ­14 328 ­20 228 ­26 388
Korrigert netto budsjettrammer 2013–2016 140 140 140 140

Figur 8.7.1: Over-/underskudd for renovasjonen i perioden 2002–2016
med tilhørende utvikling i selvkostfondet.
8.7.2 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
innsamling av hageavfall
Stavanger kommune starter i 2013, som første kommune
i landet, opp med en bydekkende henteordning for
hageavfall. Ordningen gjør det mulig å bestille henting
av greiner, løv mm individuelt. Innbyggerne melder behov
via Internett.
utvide henteordning for grovavfall
Dagens forsøksordning i to bydeler utvides med ytterlige
to by deler i 2013 og vil bli et bydekkende tilbud fra og
med 2014.
sortering av avfall i et automatisk sorteringsanlegg
IVAR forbereder bygging av et sorterings anlegg for
restavfall som trolig vil være i drift f.o.m. 2015. I denne
sammenheng er det viktig å utrede hvilke omlegginger som
må til i kommunen, sammenlignet med dagens innsamlings
ordninger. Hensikten er å gi innbyggerne best mulig
service, kombinert med økt gjenvinnings grad og kostnadseffektiv
drift.
omlegging av innsamlingsordning for farlig avfall
En vil gjennomgå og evaluere dagens innsamlingsordning
med rød dunk for farlig avfall og småelektriske apparater.
Folk flest klarer ikke å huske tømmedatoen for rød dunk.
En overgang til en individuell hente ordning, basert på
innmeldt tømmebehov, skal vurderes.
8.7.3 målstyring rEnovasjon
Fagavdeling renovasjon har gjennom gående høy score på de
ulike indikatorene innen balansert målstyring. Sykefraværet
er lavt, mens brukertilfredsheten og gjenvinningsgraden er
høy. Det er god regularitet i utførelsen av tømmeoppgavene
og arbeidsprosessene internt foregår på en tilfredsstillende
måte og det vil også i 2013 arbeide for å oppnå gode resultat.
8.8 pLAn og AnLegg
8. BymiljØ og utBygging
Plan og anlegg er en utførerorganisasjon med ansvar
for prosjektering og bygging av offentlige vei­, vann­
og avløpsprosjekter, som utføres i regi av Stavanger
kommune. Her inngår også teknisk tilrettelegging i de
kommunale utbyggings­ og transformasjonsområdene
samt godkjenning og oppfølging av vann­ og avløpsanlegg
i private utbyggingsprosjekter. Totalt utgjør dette et årlig
investeringsvolum på rundt 170 mill. kroner, fordelt på
40­50 prosjekter.
Plan og anlegg utfører også oppdrag for andre aktører
med ansvar for infrastrukturtiltak, som Statens Vegvesen,
Lyse, IVAR og ulike tele­ og kabelselskaper. Koordinering
av disse infrastrukturtiltakene er en viktig og utfordrende
del av avdelingens oppgaver.
8.8.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Plan og anlegg vil legge vekt på å videreutvikle avdelingens
konkurransekraft, gjennomføringsdyktighet og kvalitet
i prosjektene. Videre vil samhandlingen med de andre
infrastrukturaktørene bli prioritert i perioden. Brukere av
tjenestene skal oppleve kommunen som effektive, dyktige
og serviceinnstilt. Da må kommunen kunne levere med
konkurransedyktig pris, definert kvalitet og til avtalt tid.
utviklingsprosjekt
Et utviklingsprosjekt ble satt i gang i 2011 med sikte på å
øke samhandlingen mellom lagene, for å oppnå raskere
fremdrift og økt konkurransekraft i vår egenregidrift.
Prosjektet fortsetter utover i perioden.
kvalitet
For å nå målene om å oppnå avtalt kvalitet i prosjektene, vil
man videreutvikle kvalitetssystemet med vekt på kontroll
og verifikasjon i plan­ og byggefasen.
kommunalteknisk samhandling
Plan og anlegg ønsker å fortsette å prioritere samhandlingen
mellom aktørene i tilretteleggingen av infrastrukturen i det
offentlige rom. Arbeidet i VA­forum sammen med IVAR og
eierkommunene fortsetter. Det samme gjør samarbeidet
med Lyse, Telenor og Statens vegvesen og andre aktører i
”graveklubben”, som ble opprettet i 2011. Målet er bedre
samordning og effektivisering av prosjektene. Rådmannen
vil styrke denne formen for samhandling videre, og regner
med å høste resultater av arbeidet ut over i planperioden.
hms
Plan og anlegg vil også i denne perioden prioritere arbeid
med helse, miljø og sikkerhet på lik linje med de øvrige
produksjonsaktivitetene.
123

124
9. kultur og Byutvikling
9. Kultur og byutvikling
Kunnskap om befolkningsutviklingen gir et godt grunnlag for planer og tiltak
i utviklingen av byen. Samarbeid på tvers av kommunegrensene er avgjørende
for å finne framtidsrettede løsninger. Det er viktig fortsatt å kunne tilby gode
bo miljøer og effektive transportsystemer. Stavanger skal være en attraktiv
kultur by både for utøvere og publikum.
utvikling og aktivitet siste periode
Fra en vekst i underkant av to prosent i perioden 2006–2010
har befolkningen de siste to år vokst med litt over en prosent,
en tilsvarende veksttakt som de siste ti årene fram til 2005.
De siste år har antallet unge voksne menn økt, mens andelen
barnefamilier går ned. På sikt øker antallet eldre vesentlig.
Kunnskap om endringer gir grunnlag for nye planer og
tiltak. Det er etablert et sam arbeid med nabokommuner
om felles framskrivninger av folke mengden, blant annet
basert på forutsetninger om boligbygging i regionen.
Regionale transportløsninger nærmer seg en avklaring etter
at tilleggsutredninger er gjennomført og optimaliserte
transportkonsepter er utformet i KVU­arbeidet. Endelig
regional beslutning forventes sent høsten 2012. Samtidig
foreligger forslag til regionalplan for Jæren som de 10
berørte kommunene uttaler seg til i en høringsprosess
høsten 2012.
Nytt konserthus, kulturskole og videregående skole for
musikk, dans og drama er åpnet og tatt i bruk, og Bjergsted­
Foto: Jiri Havran / Stavanger konserthus

visjonen som et kraftsenter for musikk og kunst er med
dette kommet et viktig skritt videre.
Det er høy aktivitet innen hele tjenesteområdet, og stor
oppmerksomhet rundt nød vendige planavklaringer som
skal bidra til nødvendig bolig produksjon med mer. Stor
arbeidsmengde håndteres gjennom effektivisering og
systematisering. Det er likevel merkbart for organisasjonen
at vi er i et presset arbeidsmarked, og det gjøres
stor innsats for å rekruttere og beholde kompetente
medarbeidere.
mål og ambisjoner kommende periode
Stavanger har et betydelig potensiale for boligbygging,
ikke minst ved omforming av egnede byområder. Dette vil
kreve at kommunen har en tydelig rolle som tilrettelegger
og garantist for gode bomiljø, oppvekstområder, tilgang på
kommunale tjenester med mer. Forus øst er et av de store
byomformingsområdene som må avklares i kommende
9.1 økonomi i kuLtur og byutvikLing sAmLet
9.2 kuLtur
Kulturavdelingen skal legge til rette for gode rammebetingelser
for det eksisterende kulturlivet og stimulere
til nyskapende kunst­ og kulturvirksomhet gjennom en
tett dialog med byens kulturaktører, samt ved økonomiske
og andre virkemidler. Mange av prosjektene og aktørene
representerer en viktig del av Stavangers kulturelle profil
og bidrar i stor grad til byens kulturelle renommé.
Stavanger er vertskommune for de store profesjonelle
kulturinstitusjonene Stavanger Symfoniorkester, Rogaland
Teater og MUST Museum Stavanger, og er forpliktet til å
9. kultur og Byutvikling
periode. Samtidig er store nye utbyggingsområder under
planlegging, blant annet på Madla­Revheim og Jåttå nord.
Når vår første kommunale planstrategi vedtas av bystyret
høsten 2012 starter et omfattende samarbeid med
nabokommunene i storbyområdet. Veksthåndtering,
bolig politikk og regionale næringsarealer er satt på
dags orden for en felles innsats. Samtidig er rullering av
kommune planen igangsatt, og forebygging, folkehelse
og by omforming er blant hovedtemaene for arbeidet.
På transportområdet skal blant annet økt sykkelsatsing og
en ny handlingsplan for støy bidra til å gjøre Stavanger til
en god by å bo i.
På kulturområdet skal innsatsområdene i kommunedelplanen
for kunst og kultur og satsingsområdene i kulturarenaplanen
følges opp. Arbeidet med tilrettelagte produksjonslokaler
for kunstnere vil stå sentralt.
Linjenr (beløp i 1000 kr) 2013 2014 2015 2016
Opprinnelig vedtatt netto driftsramme 2012
Endringer:
168 253 168 253 168 253 168 253
69 Innsparingstiltak HØP 2012­2015, administrasjon ­729 ­729 ­729 ­729
69 Innsparingstiltak HØP 2012­2015, kommunikasjon ­52 ­52 ­52 ­52
69 Bjergstedvisjonen, prosjekt avsluttet ­2 500 ­2 500 ­2 500 ­2 500
69 Byhistorisk verk, ferdigstillelse i 2012, prosjekt avsluttet ­200 ­200 ­200 ­200
131 Kulturinstitusjoner, kommunal delfinansiering 3 300 3 300 3 300 3 300
132 Økt tilskudd Sølvberget KF 1 400 1 400 1 400 1 400
133 Programvare og ajourhold grunnkart 700 700 700 700
134 Økte gebyrsatser, geodata og plan ­1 500 ­1 500 ­1 500 ­1 500
135 Omtaksering eiendomsskatt 0 0 12 000 0
136 Utviklingsmidler Nytt konserthus 1 000 ­1 000 ­3 000 ­9 000
137 Momskompensasjon Nytt konserthus ­1 000 1 000 3 000 9 000
Korrigert netto budsjettrammer 2013­2016 168 672 168 672 180 672 168 672
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2012
følge opp inngåtte finansieringsavtaler med staten og
fylkeskommunen.
9.2.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Bjergstedvisjonen
Bjergsted kulturpark med nytt konserthus, ny kulturskole og
ny videregående skole for musikk, dans og drama er nå tatt i
bruk og kan betegnes som et nasjonalt kraftsenter for musikk
og kunst. Stavanger kommune vil bidra til et best mulig
resultat for kulturparken gjennom dialog med aktørene.
125

126
9. kultur og Byutvikling
tou-visjonen – nye tou
Det er utarbeidet forprosjekt for byggetrinn 1.­ atelierhus,
øvingsfellesskap for rytmisk musikk og oppgradering av
teknisk infrastruktur. Mulig byggestart for atelierhus er
2013. I planperioden skal også anleggets driftsmodell
utredes, samarbeid med nabokommunene avklares og
arbeidet med finansieringen trappes opp.
En attraktiv by for kunstnere
I planperioden vil etablering av arbeidslokaler i form av
produksjons­ og øvingslokaler prioriteres. Utvikling av
gode stipend­ og tilskuddsordninger og internasjonalt
kunst­ og kultursamarbeid vil bli vektlagt. Kunstnerstyrt
visning og formidling av kunst vil bli stimulert.
ny kulturarenaplan
Stavanger kommunes nye kulturarenaplan vedtas høsten
2012. I høringsutkastet er følgende prosjekter prioritert
fram til 2016:
• Atelierhus, som del av Nye Tou
• Øvingsfellesskap for rytmisk musikk, som del av
Nye Tou
• Prøvelokale for dansekunst, i 2. etasje i den
tid lig ere utenriksterminalen i Nedre Strandgate 89
De tre prioriterte prosjektene utgjør et produksjonsløft for
kunstfeltet i Stavanger, og gjennomføringen står sentralt
i handlings­ og økonomiplanperioden. De to førstnevnte
tiltakene følges opp som del av Nye Tou­prosjektet, ny
bruk av andre etasje i den tidligere utenriksterminalen må
utredes videre og skisse­/forprosjekt utvikles.
nytt teaterhus
Rogaland Teater sikter mot etablering av nytt teaterhus
mot slutten av kulturarenaplanperioden som strekker
seg til 2025. Kommunen er representert i prosjektets
styringsgruppe, og det er etablert dialog mellom
prosjektledelsen og aktuelle fagavdelinger. Utredning av
mulige lokaliseringsalternativer vil inngå som en del av
arbeidet med kommunedelplan sentrum.
universitets- og studentbyen
I arbeidet med en melding for universitetsbyen Stavanger
har Kultur ansvar for temaområdet studenttrivsel.
Meldingen vil komme til behandling i løpet av 2013.
Byhistorisk verk
Firebindsverket Stavanger bys historie lanseres 21. november
2012. Digitale tilleggsprodukter relatert til prosjektet
og engelsk ettbindsutgave skal utvikles i HØP­perioden.
Rådmannen har ikke avsatt midler til disse formålene, da
dette bekostes av sponsorer og forlaget som en del av
avtalen.
For prioriterte oppgaver innen kultur, se også kapittel 3.
Foto: Ariel Foto AK

9.3 kommunepLAn
Kommuneplanavdelingen har ansvar for og koordinerer
arbeidet med kommuneplanen og andre overordnede
planer, utredninger og analyser. Avdelingen vedlikeholder
og videreutvikler statistikk og framskrivinger som inngår
i beslutningsgrunnlaget ved plan­ og utredningsarbeid.
Videre medvirker avdelingen i eksterne prosesser på
nasjonalt og regionalt nivå, og arbeider tverrfaglig internt
i kommunen.
9.3.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Stavanger kommunes første kommunale planstrategi
vedtas av bystyret høsten 2012. I planstrategien blir det
gjort rede for de utfordringene kommunen står ovenfor.
Formålet er å klargjøre hvilke planbehov kommunen har
og hvilke oppgaver kommunen bør starte opp med for
å legge til rette for en ønsket utvikling. Arbeidet med
planstrategien er delvis gjennomført i samarbeid med
nabokommunene Sandnes, Sola og Randaberg. Viktige
oppgaver iht. planstrategien blir:
• samarbeidsoppgaver i storbyområdet
• kommuneplanrullering (2014–2029)
samarbeidsoppgaver i storbyområdet
To oppgaver er formulert som samarbeidsoppgaver på
tvers av kommunegrensene i storbyområdet:
• boliger og vekstutfordringer i storbyområdet
• videreutvikling av strategier for regionale
næringsområder
9. kultur og Byutvikling
I arbeidet med boliger og vekstutfordringer skal det redegjøre
for status, dagens boligpolitikk, prinsippdiskusjon,
mulige omforente målsettinger og felles virkemiddelbruk
for økt boligbygging.
Videreutvikling av strategier for regionale næringsområder
omfatter bl.a. oppdatering og oppfølging av Strategi for
næringsarealer (2007).
kommuneplan 2014–2029
Revisjon av kommuneplanen omtales generelt i ny
planstrategi. Planprogram er høringsklart høsten 2012 og
forventes vedtatt våren 2013. Ny kommuneplan forventes
vedtatt i 2014. Bystyrets vedtak av gjeldende kommuneplan
og ny regionalplan for Jæren gir viktige føringer til arbeidet
med rullering av planen.
regionalt plansamarbeid
Kommunen har medvirket i utarbeidelsen av revidert
regionalplan for Jæren. Planen har høringsperiode høsten
2012 og forventes ferdigstilt og vedtatt våren 2013.
Rogaland fylkeskommune har også utarbeidet sin første
regionale planstrategi. Kommunene skal gi innspill før
regional planstrategi fastsettes av fylkestinget.
Det kan være aktuelt for kommuneplan å medvirke i
regionalt plansamarbeid. Dette avhenger av hva slags
regionale planoppgaver som prioriteres igangsatt.
Foto: Ariel Foto AK
127

128
9. kultur og Byutvikling
andre plan- og utredningsoppgaver
• Kommunedelplan for universell utforming er i
gang. Planprogram vedtas høsten 2012, ferdig plan
forventes høsten 2013.
• Kommunedeplan for Stavanger sentrum er i gang.
Planprogram er ute på høring høsten 2012 og
forventes fastsatt etter årsskiftet.
• Ny levekårsundersøkelse leveres hvert annet år.
Siste ble levert våren 2012, neste forventes 2014.
9.4 bypLAn
Byplanavdelingen tilrettelegger for vern og utbygging
i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og
vedtak. Avdelingen er faginstans for arkitektonisk og
miljømessig utvikling, samt samordning av byens infra­ og
bebyggelsesstruktur.
Byplanavdelingen har ansvaret for offentlige og private
reguleringsplaner – områderegulering og detaljregulering –
og konsekvensutredninger som følger disse planene. Ansvaret
for å behandle søknader om mindre endringer og deling av
eiendom ligger også til avdelingen. Søknader behandles i
tråd med god forvaltningsskikk og i samsvar med lovverk.
9.4.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
• Være i forkant med å utarbeide og revidere
regulerings planer for utvikling av gode byområder,
med høy bymessig og estetisk kvalitet, i samsvar
med kommunens mål
• Utvikle ideer og planer for større områder, både
områder for hoved utbygging og for byomforming,
samt illustrere prinsipper og prosjekter for
byutvikling
• Utarbeide planer og utredninger for å svare på
aktuelle samfunnsutfordringer i forkant
• Utrede lokaliseringsalternativer for større private
og offentlige bygg
• Gi kvalitetsmessig grundig og forutsigbar
behandling av private planforslag innenfor lovens
krav om saksbehandlingstid.
plan- og bygningsloven
Den nye plan­ og bygningsloven har gitt oss nye og store
utfordringer fordi flere planleggingsoppgaver skal utføres
av kommunen. Dette vil gjenspeiles i reduserte gebyrinntektene
framover, samtidig med at bemanningen må
opprettholdes eller styrkes. Loven setter også strengere
krav med hensyn til konsekvensutredninger, ROS­analyser,
trafikkutredninger med mer. Det betyr at kommunen både
må kjøpe tjenester og bygge opp egen kompetanse.
samhandling med andre kommuner
Avdelingen har et kontinuerlig samarbeid med andre
kommuner gjennom Smartkommune­prosjektet for å
kunne gjennomføre en mer effektiv saksbehandling.
Det er også et samarbeid med de andre storbyene for å dra
nytte av hverandres kunnskap og erfaringer om komplekse
byutviklingsoppgaver.
Videre er avdelingen aktiv deltaker i prosjektet Framtidens
byer, hvor vi både tilegner oss kunnskap og deler kunnskap
om den gode byen innenfor temaene areal, transport og
energi i bygg.
forbedringer
Det foretas kontinuerlige forbedringer av avdelingens rutiner
og maler ved oppgradering av vårt kvalitetsstyringsverktøy,
som nå ligger tilgjengelig på kommunens intranett.
Innføring av bedre verktøy for 3D­presentasjoner vil gjøre
planer bedre belyst for politisk behandling og med virknings
prosesser.
9.5 trAnsportpLAn
Transportplanavdelingen skal tilrettelegge for et effektivt,
trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem i byområdet
i samarbeid med blant annet Statens vegvesen og Rogaland
fylkeskommune. Det skal skje gjennom god kommunikasjon
med byens innbyggere og brukere.
9.5.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
Regionen har hatt en sterk økonomisk og befolkningsmessig
vekst over lang tid. Veinettet er i ferd med å overstige kapasi
tets grensen på stadig flere steder og i lengre perioder på
døgnet. Regionen har et stort transportbehov og i over kant
av 70 % av alle reiser blir gjort med privatbil. En bærekraftig
byutvikling er fundamentet i kommuneplanen og
tran sport plan avdelingen skal bidra til dette gjennom sterk
pri ori tering av miljøvennlig transport i planer og prosjekter.
kollektivplanlegging
Etablering av en bybane og et høyverdig kollektivtilbud
er en del av den langsiktige strategien for å øke andelen
kollektivreiser. For å løse de store transportutfordringene i
byområdet må en samordna areal­ og transportplanlegging
ligge i bunn. Planleggingen må inneholde restriktive
virkemidler overfor biltrafikken. Det pågår arbeid med
kommunedelplan for bybane. Parallelt pågår også arbeidet
med tilleggsutredning til konseptvalgutredningen for
transportsystemet på Jæren. Når tilleggsutredningen er
ferdigstilt vil den avklare valg av konsept og strategi.
Reguleringsplan for kollektivfelt og oppgradering av
sykkeltilbudet langs rv509 er på høring og vil bli behandlet
sent i høst eller neste år. Kollektivprioritering i Forusområdet
er en av de viktigste oppgavene de neste fire
årene. Det pågår bygging av kollektiv bru over E39, som vil
bli åpnet i 2013. Reguleringsplan for kollektivprioritering
i Lager veien på Forus vest er på høring. Mellom Gausel
stasjon og kommunegrensen i Sandnes pågår det arbeid
med reguleringsplan for kollektivfelt langs fv44.
sykkelplanlegging
Sykkelstrategien for Stavanger med handlingsplan for
perioden 2011 – 2015 ble vedtatt av bystyret i 2012. Strategien
er å satse på hovedrutene gjennom fysisk tilrettelegging,
drift og vedlikehold, skilting og informasjon. Målet er å
øke hverdagsreiser med sykkel fra 12 % til 16 %.

Sammen med Park og vei er transportplanavdelingen i
gang med å arbeide fram prosjekter og tiltak som skal
inngå i sykkelsatsingen de neste årene. Det er nødvendig
å prioritere arbeidet med planer for:
• regulering
• skilt
• parkeringsanlegg
• informasjon
Det pågår arbeid med reguleringsplan for sykkelstamveien
fra Sørmarka til kommunegrensen i Sandnes. Arbeidet med
å avklare trase for hovedsykkelruten nordover til Tasta er i
gang. Satsingen for å få folk til å ta i bruk sykkel må økes
på alle plan for å endre folks vaner innen hverdagsreiser.
Endringen ønskes fra reiser med privatbil til sykkel, gange
og kollektiv.
andre prioriterte oppgaver
Stavanger kommune har fått kartlagt støysituasjonen
i kommunen. Det er store utfordringer i områder som
grenser til E39 og særlig i området rundt Auglendstunnelen.
Arbeidet skal munne ut i en handlingsplan for å redusere
uønsket støy.
Trafikksikkerhet er et viktig tema i alle planer. I tillegg
har trafikksikkerhetsplanen for Stavanger 2010-2013 en
oversikt over viktige prosjekt i kommende periode. Planen
skal rulleres i 2014.
Stavanger og regionen har per i dag ikke et godt
overordnet vegnett. Dette medfører en utfordring for
næringstransporten. Målet er en ferjefri kyststamvei langs
E39 på Vestlandet. Det pågår detaljprosjektering av Ryfast
og Eiganestunnelen. Kommunedelplan for E39 Smiene­
Harestad pågår og vil bli vedtatt i 2012.
Arbeidet med satsingsområdet areal og transport i
Framtidens byer pågår. Målet om reduksjon i CO2­utslipp
innarbeides i overordna planer og konkrete prosjekter i
tråd med Framtidens byer.
9.6 byggesAk
Byggesaksavdelingens oppgave er å ivareta samfunnets
interesser og krav til byggverk som er nedfelt i plan­ og
bygningslovens bestemmelser med forskrifter. Tiltakshaver
og nabo/lokalmiljø skal få sine interesser vurdert og
søknader behandlet i tråd med god forvaltningsskikk og
i samsvar med regelverket og gjeldende kommunale vedtak.
9.6.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
• Holde egenpålagt saksbehandlingstid på fire uker
• Overholde lovpålagte frister kortere enn fire uker
• Foreta tilsyn i minst 20 % av sakene
• Se spesielt på byggesaker innenfor trehusbyen og
ulovlig bruk av bygningene
9. kultur og Byutvikling
saksbehandlingstid
Kort saksbehandlingstid og effektive arbeidsrutiner skal
fortsatt være prioritert. Med oppgangstider i byggebransjen
blir det fortsatt viktig å arbeide med rekruttering og
tilrettelegging for å beholde avdelingens ansatte.
revisjon av plan- og bygningsloven
og byggeforskriftene
Kommunal­ og regionaldepartementet har lagt opp til
en hyppigere endring av lov og forskrifter, blant annet
innenfor krav til tilsyn, energi og universell utforming.
Det betyr at vi må være forberedt på å bruke mer tid på
opplæring og arbeid med kvalitetssystemet vårt.
tilsyn
Fra 1. januar 2013 er vi fra statlig hold pålagt å prioritere
tilsyn innenfor området universell utforming og krav til
energi bruk. Vi skal påse at begge deler er oppfylt i alle
tiltak. Direktoratet for Bygg Kvalitet skal ha særskilt rapportering
av tilsynet innenfor disse områdene etter to år.
ulovlig bruk av bygninger
Det er startet et prosjekt for å rydde opp i ikke­byggegodkjente
leiligheter som ble avdekket under bruks arealprosjektet
og kommunens prosjekt for omtaksering av alle
bygninger i Stavanger. Det er viktig å få avklart forholdene
rundt sikkerhet og helse i disse sakene.
9.7 geodAtA
Geodata­avdelingens oppgaver er todelt:
• Sørge for at politikere, administrasjonen, byens
innbyggere og næringsliv har tilgang til pålitelig
og fullstendig informasjon om bygninger, eiendom
mer, planinformasjon, topografi og andre
tema. Dette gjøres ved at vi drifter et geografisk
infor ma sjons system der digitale kart­ og matrikkeldata
er de viktigste elementene.
• Levere tjenester til politikere, administrasjonen,
byens innbyggere og næringsliv knyttet til eiendoms
utvikling og drift, beredskap og miljø­ og
landbruksforvaltning. Her inngår opp må lingsforretninger,
seksjoneringer, salg av digitale og
analoge kartprodukter og salg av meglermapper.
9.7.1 prioritErtE oppgavEr i planpEriodEn
• Holde lav saksbehandlingstid på lovpålagte
oppgaver
• Sørge for at fakturagrunnlaget for eiendomsskatt
er mest mulig feilfritt
• Sørge for at kart og matrikkel til en hver tid er så
oppdatert som mulig
129

130
9. kultur og Byutvikling
Eiendomsmåling
Vi skal sørge for å ha tilstrekkelig kapasitet til løpende
oppgaver og i tillegg bistå BMU med salg av snipper og
å ta unna alle henvendelser rundt overføring av tidligere
regulert veiareal til boligareal for enkelteiendommer på
Våland, Storhaug og Eiganes.
kartløsning
Ny oppgradering av Webkartet kommer i løpet av 2012 og
vil bli implementert i 2013. Kartet vil være bedre lesbart
og presentere informasjon på en enklere måte.
nødetatene
Avdelingen har i samarbeid med Vegvesenet og Kartverket
startet et prøveprosjekt for å sikre en raskere oppdatering
på alle veilenker som registreres i Norsk vegdatabank.
Dette for at nødetatene skal ha tilgang på mest mulig
oppdatert data. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2013, og
forhåpentligvis vil det føre til at det blir færre feilkjøringer
med utrykningskjøretøy.
kartlegging
Gjennom årlige oppgraderinger holdes det digitale
kartverket a jour. I 2013 er det Hillevåg og Hinna som skal
ajourføres. Det skal samtidig vurderes muligheten for
laserskanning av området.
ros-analyser
I forbindelse med kartlegging av risiko og sårbarhet, skal
geodataavdelingen bidra med kart, program og kompetanse
til utarbeiding av ROS­analyser. Geodataavdelingen er også
representert i kommunens beredskapsgruppe og vil bistå
der ved behov.
kvalitetshåndbok
I 2011 startet avdelingen opp med utarbeidelse av en
kvalitetshåndbok som beskriver rutiner og prosedyrer for
de ulike arbeidsoppgavene i avdelingen. Dette sikrer at
alle kunder får lik behandling og at vi blir mindre sårbare
når noen slutter. Det gjenstår fortsatt utarbeidelse av
noen rutiner. Det er også viktig at kvalitetshåndboka
vedlikeholdes årlig.
rekruttering og kompetanseutvikling
Det merkes godt at Nord­Jæren er ett arbeidsmarked og
at kommunene overbyr hverandre for å få tak i kvalifisert
arbeidskraft. Målsettingen til geodataavdelingen er å
legge forholdene til rette slik at vi beholder kvalifisert
arbeidskraft. Samtidig må vi være så attraktive at vi
tiltrekker oss ny arbeidskraft. For å klare dette er det viktig
at vi har fokus på kompetanseutvikling og at vi bruker vårt
store, spennende fagmiljø som et konkurransefortrinn.
Foto: shutterstock.com

10. Kommunale foretak
10. kommunalE forEtak
131
Foto: shutterstock.com

132
10 Kommunale foretak
10. kommunalE forEtak
10.1 Stavanger Byggdrift KF
10.1 stAvAnger byggdriFt kF
Saksfremlegg
REFERANSE JOURNALNR. DATO
SME-12/10645-5 56196/12 25.09.2012
STAVANGER KOMMUNE
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Stavanger formannskap (AU) /
Stavanger formannskap /
Stavanger bystyre /
BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– STAVANGER BYGGDRIFT KF
Forslag til vedtak:
1. Budsjett 2013 for Stavanger Byggdrift KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.
2. Økonomiplan for perioden 2013–2016 anses som retningsgivende for den videre drift.

BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– STAVANGER BYGGDRIFT KF
Hva saken gjelder
Vedlagt følger budsjettforslag 2013 og økonomiplan 2013-2016 for Stavanger Byggdrift KF, (SBD).
Styret i foretaket behandlet budsjettforslaget den 20.09.2012 og fattet slikt vedtak:
Foretaket har gjennomført rasjonaliseringer og tilpasninger til et forsvarlig minimum av
bemanning som anses nødvendig for å ivareta en fullstendig leveranse etter Stavanger kommunes
behov.
Styret vil presisere at budsjettet for 2013 er et nullpunktsbudsjett i tråd med Eierskapsmeldingen. I
budsjettet ligger besparelser som eierne har signalisert skal gjennomføres. Styret presiserer at det
er usikkerhet knyttet til budsjetterte tallstørrelser som;
KLP
o Reguleringspremie
o Premieavvik
o AFP
Lønnsoppgjør
Omsetningsstørrelser
En lavere aktivitet enn budsjettert vil forventes å medføre underskudd.
10. kommunalE forEtak
Rådmannen tar styrets vedtak til orientering, og viser til at det er Stavanger eiendom (bestiller) som har
ansvaret for standarden på de kommunale bygg.
Foretaket har i sitt budsjettforslag for 2013 foreslått økte timepriser både for miljø – og
driftsavdelingen, samt middagspris fra kjøkken, kfr. vedlagte saksinnstilling til foretakets styre.
Rådmannen legger til grunn at foretaket gis kompensasjon for lønnsoppgjørene på linje med de
ordinære virksomhetene. Økte pensjonskostnader knyttet til reguleringspremie dekkes innenfor
foretakets ramme uten tilsvarende økning i timeprisene. Dette tilsier behov for ytterligere
effektivisering i driften.
Bestillerbudsjettet og oppdragsavtalene vil regulere foretakets oppdragsvolum. Aktivitetsnivået i
foretaket må tilpasses disse rammer.
Retningslinjene i eierstrategien for disponering av overskudd skal regulere en eventuell tilbakeføring av
midler til bykassen. Det forventes at foretaket kontinuerlig evaluerer tjenesteområdene med sikte på
identifisering og videre oppfølging av tiltak som vil effektivisere tjenesteproduksjonen, jfr.
eierstrategien.
I tabellen under er tatt inn foretakets forslag til budsjett 2013 og handlings- og økonomiplan 2013-
2016.
133

134
10. kommunalE forEtak
Stavanger byggdrift KF TOTAL
Budsj. 2012 Budsj. 2013 Budsj. 2014 Budsj. 2015 Budsj. 2016
Salg 174 000 000 189 791 000 195 484 000 201 349 000 207 390 000
Varekost videresalg -43 977 000 -53 052 000 -54 643 000 -56 283 000 -57 971 000
DEKNINGSBIDRAG 130 023 000 136 739 000 140 841 000 145 066 000 149 419 000
Lønn -122 520 000 -119 700 000 -123 291 000 -126 990 000 -130 800 000
Andre drifts og
salgskostn. -17 507 000 -17 924 000 -18 462 000 -19 015 000 -19 586 000
Finansinntekter 535 000 900 000 927 000 955 000 983 000
Finanskostnader -121 000 -15 000 -15 000 -16 000 -16 000
RESULTAT -9 590 000 0 0 0 0
Forslag til vedtak:
1. Budsjett 2013 for Stavanger Byggdrift KF godkjennes i samsvar med rådmannens anførsler.
2. Økonomiplan for perioden 2013-2016 anses som retningsgivende for den videre drift.
Inger Østensjø Kristine C. Hernes
rådmann direktør økonomi
Vedlegg:
Budsjett 2013
Sigve Melin
budsjettsjef

Budsjett 2013
Det vises til vedlagte tallbudsjett
Budsjett kommentarer
Innledning
Budsjettet tar utgangspunkt i videreføring av dagens driftsvolum hvor reduksjonen som følge av
tidligere års bystyrevedtak er innarbeidet. Disse innsparingene gir seg utslag i lavere lønnskostnader for
Miljø grunnet reduksjon i antall ansatt, færre innleide vikarer og lavere dekningsbidrag.
Det ligger fortsatt noe usikkerhet i avtaleforholdene, mht. fullstendighet og størrelse. Stavanger
byggdrift KF (SBD) er likevel av den oppfattning at det vesentligste er tatt med.
Personalsituasjonen i administrasjonen har lenge vært utilfredsstillende, og viktige oppgaver har blitt
forsømt. Det har derfor ikke vært mulig å redusere den administrative bemanningen, selv om
omsetningsnivået reduseres. Vi er derfor i den situasjon at våre faste kostnader har økt samtidig som vi
har færre timer å selge både for avdeling Drift og avdeling Miljø. Vi ser oss derfor nødt til å foreta en
ikke ubetydelig prisøkning i disse avdelingene særlig ettersom det ikke ble foretatt noen prisøkning for
2012.
Et annet prisdrivende usikkerhetsmoment er at vi vår største kunde og samarbeidspartner, Stavanger
eiendom (SE), ikke tilkjennegir i hvilket omfang - utover de faste avtalene - de vil benytte seg av våre
tjenester. En større åpenhet her ville bidradd til en riktigere fordeling av de faste kostnadene og
derigjennom også en lavere timepris.
Den vesentligste endringen i budsjetteringen i forhold til tidligere år er en nettobudsjettering av
reguleringspremie og premieavvik til Kommunal landspensjonskasse, KLP. Tallmateriale er
kontrollregnet av SK.Regnskap.
Samtidig er det kalkulert inn en økning i premieinnbetalingen etter signaler vi har mottatt fra KLP. Dette
innebærer en budsjettert økning i størrelsesorden 1,4 mill kroner.
Av dette følger at våre priser må økes forholdsmessig for å dekke denne personalkostnaden.
Ellers vises det til momentene nedenfor.
Alminnelig pris og lønnsutvikling
Det er lagt til grunn en 2,5% årslønnsvekst for 2013.
Lønnsoppgjøret for 2011 utgjorde en lønnsøkning på 4,25%.
Lønnsoppgjøret for 2012 (enda ikke ferdig) ligger an til en lønnsøkning på 4,07.
Pensjon
Kostnadene til pensjon er flerdelt:
• Pensjonspremie, nå budsjetteres med 9,1%
• AFP-avsetning på kr 1,2 mill.
• Netto reguleringspremie og premieavvik beregnet til kr 3,6 mill.
• Arbeidsgiveravgift blir tillagt alle pensjonskostnadene
10. kommunalE forEtak
Drift og vedlikehold - Påslagsprosent
Ca 13 000 inngående fakturaer håndteres årlig av SBD, de fleste på vegne av SE, da dette gjelder
oppdrag på deres eiendommer. På de viderefakturerte fakturaene har vi et påslag på 7% for vår
håndtering av jobben. Våre private konkurrenter benytter inntil 15%.
SE har fortsatt sin praksis med å bestille mellomstore arbeider utenom SBD for å spare vår
påslagsprosent.
For 2013 budsjetteres det med en forsiktig økning av videresolgte varer og tjenester i forhold til 2012.
Etter vår vurdering ville det bety en effektivisering og rasjonalisering om SBD i større grad tok hånd om
hele prosjekter og ikke bare elementer av dem.
SE og SBD bør gjennom Omstillingsprosjektet se nærmere på dette effektiviseringsområdet.
135

136
10. kommunalE forEtak
Avtaler
Avtaleregisteret er et ”felles eie ” mellom SE og SBD, men det er kun SE som kan gjøre de endelige
registreringene av våre avtaler.
Det er behov for en gjennomgang for justering av avtalene til de rette verdiene.
Priser
Område Pris 2010 Pris 2011 Foreslått
Pris 2012
Pris 2012 Pris 2013
Timepris Miljø kr 275 kr 291 Kr 318 Kr 291 Kr 317
Timepris Drift kr 375 kr 393 Kr 415 Kr 393 Kr 415
Middagspris
Kjøkken
Kr 48 kr 52 Kr 54 Kr 52 Kr 55
Dette er prisen for hele 2013, det foretas normalt ingen prisjustering i løpet av året.
Budsjettert med ”0” i overskudd.
Bystyret har vedtatt en eierskapsmelding hvor det forventes at prisnivået fra de kommunale foretakene
legges mest mulig opp til ”selvkostpriser ”. Det budsjetteres dermed i tråd med Bystyrets forventning
med et ”0 ” resultat.
Ved at vi ikke prisjusterer i løpet av året og at styringsverktøyene ikke er presise nok, er dette vårt beste
bidrag til nøkternhet og likevel forsvarlig tjenesteproduksjon. Det presiseres imidlertid at usikkerheten
forbundet med dette blir stor.
Veien videre
”Bruk av egne ansatte”
Bestiller har forventning om at alle våre leveranser skal skje med egne ansatte. Dette er en utøvelse av
eierstyring som hemmer effektiv ressursutnyttelse og er fordyrende for Stavanger kommune totalt sett.
SBD har over lang tid utviklet seg til å kunne styre mindre og mellomstore prosjekter på en rasjonell og
effektiv måte ved å koordinere egne og innleide håndtverkergrupper, kombinert med god oppfølging
og kostnadskontroll av leverandørene. SBD besitter den beste og mest praktisk rettede kompetansen til
stedlig oppfølging av ethvert mindre til middels stort bygge- og vedlikeholdsoppdrag. At slike oppdrag i
økende grad settes vekk til andre svekker over tid vårt kompetansemiljø, så vel som
kommuneøkonomien.
Utvikling av ISY Eiendom – vårt ”økonomisystem”.
Det er gått nok et år uten at noen videreutvikling er foretatt. Mangler og feil i systemet binder opp
betydelige ressurser som må benyttes til feilretting og manuelle kontrollrutiner. Systemet er ikke satt
opp for totalavstemming og hensiktsmessig økonomisk kontroll og oppfølging.
Med så store midler vi forvalter burde det være selvsagt med et solid og pålitelig styringsverktøy. Det er
tankevekkende at de rette instanser ikke har sett nødvendigheten av et bedre styringssystem.
Sykefraværet innen renhold
SBD har ansatt mer enn 230 flotte renholdere, mange i mindre stillinger. Renholderens arbeidstid er
gjerne før eller etter normalarbeidstiden, hvilket betyr at de oftest er alene på jobb uten sosial omgang
og ingen som ”ser ” dem.
Et sykefravær på 14% er normalen i bransjen. SBD har et stort og vedvarende fokus på arbeidet med
sykemeldte og HMS i forbindelse med renhold og klarer å holde sykefraværet rundt 11-12%. Men det
koster, og nye reformer vil kreve enda mer tid til dette viktige arbeidet. Vi har opprettet 3,6
koordinatorstillinger til å være et mellomledd fra ledelsen og ut til de ansatte for i større grad å kunne
være til stede og følge opp.
Et annet grep som er gjort er at renhold i flere barnehager nå også utføres på dagtid. Renholderen blir
da sett og har større anledning til å få kontakt med kolleger. Dette er en endring vi fikk til i år med godt
samarbeid mellom oss, Stavanger eiendom og barnehagene. Vi er spente og forhåpningsfulle for hva
dette vil ha å si over tid.
Nå blir renholderen daglig tatt imot og sett på sin arbeidsplass. Det er viktig for selvfølelsen.
Disponering av eventuelt overskudd
SBD vil for budsjettåret 2013 foreslå at et eventuelt resultatoverskudd utover det som trenges for vedtatte
avsetninger til pensjonskostnader, automatisk overføres Stavanger eiendom som ekstra budsjettmidler.

Styrets vedtak:
o
o
o
Stavanger den 20. september 2012
Erik T. Hirth
10. kommunalE forEtak
137

138
10. kommunalE forEtak
10.2 Natur- og idrettsservice KF
10.2 stAvAnger nAtur- og idrettsservice kF
Saksfremlegg
REFERANSE JOURNALNR. DATO
SME-12/10645 55218/12 25.09.2012
STAVANGER KOMMUNE
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Stavanger formannskap (AU) /
Stavanger formannskap /
Stavanger bystyre /
BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– NATUR- OG IDRETTSSERVICE KF
Forslag til vedtak:
1. Budsjett 2013 for Stavanger Natur - og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med
rådmannens anførsler.
2. Økonomiplan for perioden 2013-2016 anses som retningsgivende for den videre drift.

BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– NATUR OG IDRETTSSERVICE KF
Hva saken gjelder
Vedlagt følger forslag til budsjett 2013 og handlings- og økonomiplan 2013–2016 for
Stavanger Natur- og idrettsservice KF (NIS), datert 21.08.12.
Styret i KF’et behandlet budsjettforslaget den 21.08.12 og fattet slikt vedtak:
1. Det ble i 2012 lagt til en liten styrking av budsjettet i hovedkontrakten mot park og vei.
Dette kompenserte for deler av tidligere års kutt.
2. Det forutsettes en ytterligere styrking av budsjettet for å ta igjen mer av etterslepet.
Det forutsettes også at det blir kompensert for vedlikehold av nytt konserthus.
Styret vedtar budsjettet for 2013 med et overskudd på 1 mill. kr.
Foretakets styre har for 2013 budsjettert med et positivt driftsresultat på kr 1 mill.
10. kommunalE forEtak
Rådmannen legger til grunn at foretaket vil få kompensasjon for økte lønnskostnader i 2012 og 2013
via priser/hovedkontrakt på linje med de ordinære virksomhetene. Økte pensjonskostnader knyttet til
reguleringspremien dekkes innen foretakets rammer, som i 2012.
Foretaket foreslår en del volumendringer i driftsbudsjettet for 2013, herunder mellom 2 og 3 nye
årsverk. Det vises til vedlagte budsjettforslag fra foretaket for begrunnelse.
Styret i foretaket har ansvaret for at budsjettrammene overholdes, herunder at det budsjetterte
overskudd på kr 1 mill. i 2013 oppnås. Bemanningen i foretaket dimensjoneres ut fra dette.
Rådmannen er av den oppfatning at det er de vedtatte bestillerbudsjettene i Stavanger eiendom og i
park og vei, samt idrett for 2013, samt kontraktene mellom bestillere og utfører for året 2013, som er
styrende for hvilke overføringer foretaket kan forvente fra bestillerne i 2013, og at aktivitetsnivået i
foretaket må tilpasses disse rammer. Det er følgelig BMU, og ikke foretaket, som har ansvaret for
standarden på de kommunale anlegg.
Det vises for øvrig til at foretaket kun foreslår mindre utskiftinger av biler og maskiner i 2013, hvorved
det ikke blir aktuelt med ytterligere låneopptak i 2013.
Retningslinjene i eierstrategien for disponering av overskudd skal regulere en eventuell tilbakeføring av
midler til bykassen. Det forventes at foretaket kontinuerlig evaluerer tjenesteområdene med sikte på
identifisering og videre oppfølging av tiltak som vil effektivisere tjenesteproduksjonen, jfr.
eierstrategien.
139

140
10. kommunalE forEtak
Forslag til vedtak:
1. Budsjett 2013 for Stavanger Natur- og idrettsservice KF godkjennes i samsvar med
rådmannens anførsler.
2. Økonomiplan for perioden 2013–2016 anses som retningsgivende for den videre drift.
Inger Østensjø Kristine C. Hernes
rådmann direktør økonomi
Vedlegg:
Saksframlegg til styret – budsjett 2013
Økonomiplan 2013–2016
Sigve Melin
budsjettsjef

Vedlegg 1
Saksframlegg
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Styret for Stavanger natur- og idrettsservice KF 21.08.2012
BUDSJETT 2013
Forslag til vedtak
10. kommunalE forEtak
Det ble i 2012 lagt til en liten styrking av budsjettet i hovedkontrakten mot park og vei. Dette
kompenserte for deler av tidligere års kutt.
Det forutsettes en ytterligere styrking av budsjettet for å ta igjen mer av etterslepet. Det forutsettes også
at det blir kompensert for vedlikehold av nytt konserthus.
Styret vedtar budsjettet for 2013 med et overskudd på 1 mill. kr.
141

142
10. kommunalE forEtak
Saken gjelder
Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan offentliggjøres i oktober 2012 Budsjettprosessen er
unntatt offentlighet frem til offentliggjøring.
Stavanger Natur og idrettsservice KF`s budsjettforslag for 2013 skal være styrebehandlet innen 15
september og videresendt til rådmannens budsjettseksjon for videre saksbehandling.
Nærmere om saken
Stavanger kommune er i en stram økonomisk sitasjon. Dette har de siste årene ført til at foretaket har tatt
sin del av innsparinger som har vært påkrevd. I 2012 ble budsjettet styrket på enkelte områder, noe
foretaket forutsetter at blir videreført også i 2013. I årene før 2012 var det gjennomført kutt på flere
områder. Dette førte til en stadig mindre ramme for vedlikehold av kommunale arealer på områdene
Park, Vei og idrett. Disse reduksjonene har ført til at standarden på vedlikeholdet har gått noe ned, til
tross for økt fokus på effektivisering i foretaket. Stavanger Natur og idrettsservice KF tok en stor del av
besparingen i Bymiljø og utbygning sine budsjetter i 2011, og vi ser at det fortsatt er behov for
ytterligere økninger i budsjettet, spesielt innen vedlikehold av parkområder.
Budsjettforutsetninger
NIS har lagt til grunn følgende budsjettforutsetninger:
Hovedavtaler – oppdragsavtaler
Avtalestrukturen mellom NIS, VP og Idrett skulle oppdateres med hovedavtale og ulike oppdragsavtaler
i 2011. Dette arbeidet er forsinket og vil muligens bli oppdatert i løpet av 2013. NIS forutsetter at nye
avtaler ikke vil endre de økonomiske rammene for foretaket.
Lønnsoppgjør 2012
Merutgifter (helårseffekt) knyttet til lønnsoppgjøret for 2012 forutsettes at blir dekket gjennom
hovedkontrakt som tidligere.
Pensjonsutgifter knyttet til reguleringspremien
Det har de siste årene vært varierende om foretakene selv har dekket pensjonsutgiftene knyttet til
reguleringspremien. NIS har gjennom de siste års sparetiltak oppnådd den økonomiske styrken som
kreves for å dekke dette selv i 2013. Dette forutsetter at vi får videreført en prisvekst som følger
prisveksten i samfunnet for øvrig.
Prisvekst
NIS har lagt inn prisvekst på interne driftskostnader. NIS søker å holde disse på et minimumsnivå..
Standardheving
Det har i årene før 2012 vært et kutt i bestiller budsjettet, noe som har ført til at mange områder, spesielt
innen park, har blitt nedprioritert. Det er nødvendig med ytterligere styrkning av budsjettet for å øke
standarden til ønsket nivå.
Nytt konserthus som blir åpnet i 2012 vil føre til økt behov for midler. Uteområdet rundt Konserthuset
er en park A standard, og vil kreve store ressurser.
Forslag til budsjett 2012
Tabellen under viser budsjett 2011, budsjett 2012 og forslag til budsjett 2013. Under kommenteres de
ulike postene. Det er vanskelig for foretaket å lage et budsjett for 2013, da rammene fra Stavanger
Kommune har en så stor innvirkning på våre budsjett, og rammene er ikke klar før begynnelsen av
2013. (alle tall i hele 1000)

Faste kontrakter med Stavanger kommune
NIS har faste kontrakter med VP, Idrett og SE. Det forslås følgende økning i kontraktene:
10. kommunalE forEtak
• Kompensasjon for økte lønnsutgifter til foretaket 2,5 mill kr. Dette i forbindelse med
lønnsoppgjøret. Budsjettet økes derimot ikke tilsvarende da det er kuttet i blant annet stab.
• 0,5 årsverk i park og vei for å kompensere for økte arealer og ta igjen deler av tidligere kutt 0,3
mill kr. Det er behov for en økning i antall årsverk for å ha mulighet til å holde ønsket standard
på grøntvedlikehold, i tilegg til 0,5 stilling for vedlikehold av Nytt konserthus, 0,3 mill kr
• 0,5 årsverk til Utidrett for å kompensere for nye anlegg 0,3 mill kr. Stavanger har de siste år hatt
en økning i antall kunstgressbaner og andre utendørsanlegg, og det er derfor behov for økt
arbeidskraft for å kunne videreføre dagens standard.
• 0,5 årsverk for å kompensere for tidligere kutt i Vei 0,3 mill kr, i tillegg til 0,5 stilling i
forbindelse med nytt konserthus, 0,3 mill kr.
Refusjon materialkjøp Stavanger kommune
I fastkontrakten med Stavanger kommune er det avsatt et beløp til materialkjøp. Dette er varer og
tjenester som NIS kjøper etter avtale med Stavanger kommune og deretter viderefakturerer.
Det er budsjettert med en økning på 1,9 mill. kr overfor VP. Dette er økte kostnader særlig til
deponiavgift, men også på park, vei og vinterdrift.
Det er også budsjettert med en økning på 0,1 mill. kr til SE.
Annet salg
Dette er salg til kunder som ikke er inkludert i fastkontrakten. Det gjelder salg til Stavanger kommune
utover fastkontrakt, andre kommuner, statlige og fylkeskommunale selskaper og private kunder. Vi har
nå nådd det nivået vi ønsker å være på, og ønsker derfor ikke i 2013 å øke salg til private kunder.
143

144
10. kommunalE forEtak
Lønn inkl. sosiale utgifter
Det er lagt inn en økning på 0,1 mill. kr. Dette er en kompensasjon for økte lønnsutgifter på 2,5 mill. kr.
Kutt i stab og støttefunksjoner gjør imidlertid at totalbudsjettet ikke øker tilsvarende.
Driftskostnader
Dette er foretakets utgifter til tjenesteproduksjon i fastkontrakten og tjenesteproduksjon til andre
offentlige og private kunder. Det er lagt inn en økning på 1,4 mill. kr. Foretaket bestreber kontinuerlig å
holde disse så lave som mulig, da det fra Stavanger kommune sin side ikke kompenseres for generell
prisstigning, men stadig økt tjenesteproduksjon fører til økte driftskostnader.
Finansposter
Foretaket har de siste år oppgradert maskinparken for å øke effektiviteten. Dette har ført til at det har
vært nødvendig med et låneopptak, og at foretaket dermed for første gang budsjetterer med et
underskudd i finansposter. I 2012 har foretaket bestrebet å holde investeringskostnadene så lave som
mulig, da vi har foretatt omlegginger av drift, og for å stabilisere økonomien. Det er ingen planer om
større investeringer i 2013, men det vil være nødvendig med utskiftning av enkelte kjøretøy og
maskiner.
Netto resultat
Det budsjetteres med et overskudd for 2013 på 1 mill. kr.
Avsluttende kommentar
Budsjettforslaget fra Stavanger Natur og idrettsservice kf er basert på dagens kunnskap, og en
videreføring av dagens rammekontrakter med VP, Idrett og SE. Det er imidlertid meget vanskelig å lage
et korrekt budsjett da vi pr dags dato ikke vet mye om videreføringen av rammer fra de ovennevnte
kunder. Dette får ikke foretaket fullt ut kjennskap til før i februar/mars 2013, noe som gjør at eventuelle
omstillinger for å ta høyde for større endringer kommer i gang sent.
En annen faktor som gjør at det er usikkerhet omkring budsjettet er hvor store kjøp Stavanger
kommune vil gjøre utover fastkontrakt. Det har vært et godt samarbeid med VP vedrørende kontrakter
om rehabilitering av lekeplasser og mindre investeringsoppdrag, noe NIS ønsker å videreføre.
Forslag til vedtak
Det ble i 2012 lagt til en liten styrking av budsjettet i hovedkontrakten mot park og vei. Dette
kompenserte for deler av tidligere års kutt.
Det forutsettes en ytterligere styrking av budsjettet for å ta igjen mer av etterslepet. Det forutsettes også
at det blir kompensert for vedlikehold av nytt konserthus.
Styret vedtar budsjettet for 2013 med et overskudd på 1 mill. kr.
Nils F Gjerpe
Daglig leder
Arild Melby
Økonomileder

Vedlegg 2
ØKONOMIPLAN 2013–2016
Stavanger natur- og idrettsservice KF (NIS) skal iht. gjeldene regelverk utarbeide 4-årige
økonomiplaner. Det er i bystyret i sak 86/10 vedtatt ny eierskapsstrategi for kommunale foretak, men
innholdet i ny avtalestruktur mellom Stavanger kommune v/BMU som Bestiller og NIS som utfører er
fortsatt ikke ferdigstilt. Dette medfører nok en gang at foretaket ikke har nok forutsetninger til å
utarbeide en økonomiplan. I 2012 ble rammene til foretaket styrket fra bestillersiden, noe som er helt
nødvendig etter vedvarende kutt de siste årene. For at NIS skal opprettholde standarden og ta igjen
etterslep fra foregående år ser vi det som helt nødvendig med en ytterligere styrking. I de 4-årige
planene som vist nedenfor er det lagt til en minimumsøkning dersom foretaket skal ha mulighet til å
opprettholde ønsket standard i Stavanger.
Usikkerheten rundt bestiller/utfører organiseringen i foretaket
Tabellen under viser foretakets økonomiplan for perioden 2012–2016:
Foretaket ønsker å budsjettere med et lite overskudd for å gradvis styrke egenkapitalen, samtidig som
eventuelle effektiviseringer og innsparinger kommer eier og hovedbestiller til gode.
Nils F Gjerpe
Konstituert daglig leder
10. kommunalE forEtak
145

146
10. kommunalE forEtak
10.3. Stavanger Parkeringsselskap KF
10.3 stAvAnger pArkeringsseLskAp kF
Saksfremlegg
REFERANSE JOURNALNR. DATO
SME-12/10645 54313/12 25.09.2012
STAVANGER KOMMUNE
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Stavanger formannskap (AU) /
Stavanger formannskap /
Stavanger bystyre /
BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF
Forslag til vedtak:
1. Forslag til budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2013 vedtas med et
driftsoverskudd på kr 22,4 mill. og et investeringsbudsjett på kr 5,4 mill.
2. Utbytte/overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF til bykassen settes til kr 0 i 2013.
3. Investerings- og langtidsbudsjett for perioden 2014 – 2016 er retningsgivende ved rullering av
økonomiplanen.

BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS - OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF
Hva saken gjelder
Vedlagt følger forslag til budsjett 2013, samt handlings- og økonomiplan 2013–2016 for Stavanger
Parkeringsselskap KF, med kommentarer, budsjettoversikt og budsjettsammendrag.
Styret i Parkeringsselskapet behandlet budsjettforslaget den 05.09.12, og sluttet seg til innstillingen fra
daglig leder. Møteprotokoll vedlegges saken.
Stavanger Parkeringsselskap KF vil få en økning i sine kapitalutgifter fra 2013, hovedsakelig på grunn
av etablering av P-arketten og P-Siddis.
P-arketten ble ferdigstilt høsten 2010, men skal ikke åpnes for offentligheten før det nye konserthuset
står ferdig, høsten 2012.
Rådmannen har inntil videre valgt å ikke budsjettere med overføringer/utbytte fra Parkerings-selskapet
til bykassen i denne økonomiplanperioden.
Dette idet det er ønskelig at foretaket bygger seg opp ytterligere fonds/egenkapital til finansiering av
fremtidige parkeringsanlegg, og derved begrense fremtidige låneopptak. Det legges herunder til grunn
at et eventuelt parkeringsanlegg i fjellhall under Bergeland, blir en del av Stavanger Parkering.
De budsjetterte driftsresultat i årene 2013–2016 er bedre enn forutsatt i HØP 2012–2015.
Et sammendrag av forslag til driftsbudsjett 2013–2016 viser slik utvikling:
10. kommunalE forEtak
147

148
10. kommunalE forEtak
Forslag til vedtak:
1. Forslag til budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF for 2013 vedtas med et
driftsoverskudd på kr 22,4 mill. og et investeringsbudsjett på kr 5,4 mill.
2. Utbytte/overføringer fra Stavanger Parkeringsselskap KF til bykassen settes til kr 0 i 2013.
3. Investerings- og langtidsbudsjett for perioden 2014 – 2016 er retningsgivende ved rullering av
økonomiplanen.
Inger Østensjø Kristine C. Hernes
rådmann direktør økonomi
Vedlegg:
Investeringsbudsjett 2013-2016
Møteprotokoll
Skjema 1A
Sigve Melin
budsjettsjef

Vedlegg 1
Saksfremlegg
STAVANGER PARKERINGSSELSKAP KF
REFERANSE JOURNALNR. DATO
ABJE-12/10017-1 51207/12 30.08.2012
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Styret for Stavanger Parkeringsselskap 21/12 05.09.2012
BUDSJETT 2013 MED LANGTIDSBUDSJETT
Forslag til vedtak:
Budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF 2013 godkjennes
Investerings- og langtidsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF godkjennes
10. kommunalE forEtak
149

150
10. kommunalE forEtak
BUDSJETT 2013 MED LANGTIDSBUDSJETT 2014–2016
Innledning
2013 har et budsjett med resultat på kr. 22,4 mill i pluss.
Budsjettforslaget er basert på gjeldende takster og priser. Det er ikke hensyntatt mulige økninger i
tilleggsavgifter og gebyrer, ref mulig ny parkeringsforskrift.
Kostnader
I kostnadsbudsjettet er det tatt hensyn til prisstigning og økte lønnsutgifter. Lønnsbudsjettet er satt
opp med hovedvekt på kommunens grunnsetninger for lønnsforhandlinger: Rekruttere og beholde
konkurransedyktig arbeidskraft (kompetanse).
Det vil i 2013 være full bemanning i avdeling for håndheving. Dette er nødvendig for å kunne
gjennomføre kontroller i henhold til forventningene, spesielt siden alle nye boligsoner nå er iverksatt.
For øvrige kostnader utgjør heving av standard i våre parkeringsanlegg en andel av de budsjetterte
utgifter. Attraktivitet, sikkerhet og trygghet for brukerne vektlegges.
Driftsutgiftene er nøye gjennomgått for å få lagt inn kostnader som representerer nødvendig løpende
vedlikehold, oppgraderinger og hensyntar uforutsette problemstillinger/utgifter.
Driftsutgiftene utgjør samlet kr.61.7 mill.
Inntekter
Driftsinntektene utgjør samlet kr.91.1 mill.
Boligsoneordningen utgjør kr 5,0 mill.
Det er nå budsjettert med inntekter basert på regnskap for 2011, og første halvår 2012. Dette resulterer
i høyere inntekter, som har en forutsetning i minst samme beleggsprosent i våre anlegg og på gateplan
som før.
Budsjettforutsetninger
Organisasjon
Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr er under omarbeidelse i Samferdselsdepartementet.
Denne revisjonen kan medføre at parkeringsdriften i Stavanger må omorganiseres. En
ny parkeringsforskrift har vært forventet å komme på høring i noe tid. En radikal endring av
premissene for å drive kommunal parkering vil kunne påvirke Stavanger Parkerings langtids budsjett.
Dette blir hensyntatt når teksten i forskriften og konsekvensene av denne er kjent.
Personell
Antall saksbehandlere er økt med 2 saksbehandlere. Dette skyldes behov for å ha en god kundeservice
til tross for økning i antall klager og henvendelser. I driftssentralen fortsetter vi med å ha utvidet
driftstid ved bruk av innleid personell fra Nokas. Vi viderefører den ordning også for 2013, med
løpende vurdering om opprettelse av fast stilling.
Drift av alle våre anlegg (parkeringshus, automater og parkometre) er krevende, både med hensyn til
kompetanse og arbeidstimer. I 2012 er nødvendig tilpasning til nye krav for bruk av kredittkort (EMV
standard) foretatt. Med ytterligere parkeringsanlegg og automater i drift vil bemanning innen teknisk
vurderes fram mot neste budsjettrunde.
Vi har fra 1.januar 2012 overtatt all innfordring selv. Dette medførte at staben innen vår
økonomiavdeling måtte styrkes, og det brukes nå rundt 1,5 årsverk til dette arbeidet.
Inntekter

Vi har for p-huset P-Kyrre valgt en fortsatt forsiktig budsjettering også for 2013, da det forventes en
viss flytting av kunder fra eksisterende parkeringsanlegg til P-Kyrre.
I langtidsbudsjettet er både P-arketten og P-Siddis ført opp med begrensede inntekter. Begge anlegg
åpner høsten 2012. For P-Siddis er det meget vanskelig å estimere en beleggsprosent. Regnskap for
første halvår 2013 vil gi en indikasjon på inntektspotensialet.
For inntekter på håndheving, gebyr og tilleggsavgifter, har vi lagt oss på det samme som i foregående
år.. Disse utgjør rundt 20 % av vår omsetningen. Det er foreløpig ikke hensyntatt nye mulige satser på
tilleggsavgift og parkeringsgebyr, som vil bli en konsekvens av ny parkeringsforskrift.
Kostnader
Målsetningen er å heve og holde standarden på dagens P-hus slik at de blir attraktive og
markedstilpassede for publikum. Det er derfor blant annet investert i nytt P-utstyr. Det er fortsatt
nødvendig med en del reparasjon/vedlikehold i våre p-anlegg.
Driftsavdelingen
Det er i 2011og 2012 gjort en del investering/vedlikehold på eksisterende parkeringsanlegg. Dette
gjelder både for P-Valberget, P-St. Olav, P-Jorenholmen og P-Forum. Det er for 2013 ikke lagt opp til
større vedlikeholdsprosjekt for våre parkeringsanlegg, utover det som er satt opp nedenfor. Det er
fortsatt budsjettert med uforutsette utgifter, som i stor grad gjelder P-Jernbanelokket og framtidige
utgifter knyttet til lekkasjeproblematikken der.
P-arketten og P-Siddis
Ordinære driftsutgifter er lagt inn i budsjettet
Forumområdet
Diverse vedlikehold på P-hus og uteområder kr 250.000
10. kommunalE forEtak
Parkeringsautomater/Parkometer på gateplan
Det er inngått rammeavtale om anskaffelse av inntil 25 parkeringsautomater over en 4 års periode.
151

152
10. kommunalE forEtak
Oppgradering av belysning i p-anlegg
I budsjettet er det satt av midler til ny belysning i P-Valberget og P-Jernbanelokket, kr. 1 mill til hvert
anlegg. Det legges opp til LED-belysning, som er meget kostnadsbesparende i drift.
Vakthold- og tømmetjeneste
Det vil høsten 2012 bli inngått ny kontrakt om denne tjenesten. Anbudsrunde avsluttes i september
2012. Med bakgrunn i økning i kontroll- og tømmesteder er kostnaden økt i samsvar med det. Endelig
kostnad vil fremkomme ved behandling av innkomne anbud på tjenesten.
Generelt
Selskapet vil ha utfordringer i å få tilstrekkelig med inntekter i både P-arketten og P-Siddis (og P-
Forum), isolert sett. Begge anlegg vil være spesielle ved at det i P-arketten må foretas en prioritering av
konserthusets gjester, og P-Siddis har i utgangspunktet ikke et tilstrekkelig kundetilsig. For P-arketten
vil det bli markedsført årskort, med tidsbegrensning. For P-Siddis er vi godt i gang med å etablere en
Park and Ride ordning.
Framtidig utbygginger av parkeringsanlegg i Stavanger, herunder eventuell parkering i fjellhall under
Bergeland, forventes å bli en del av Stavanger Parkering. Dette vil kreve investeringer, som
foreliggende budsjett tydeliggjør at selskapet vil være i stand til å håndtere, med de forutsetninger som
ligger til grunn.
Det legges for øvrig opp til aktiv drift av selskapet, med fokus på kvalitet, både hva angår p-anleggene
og vårt generelle arbeid.
Budsjettet er satt opp med et overskudd i 2013. Dette videreføres i de påfølgende år.
Forslag til vedtak:
Budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF 2013 godkjennes
Investerings- og langtidsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF godkjennes
Stavanger 31. august 2012
Arnljot Bjelland
Daglig leder Connie Hadland
Økonomi- og markedssjef
Vedlegg: Budsjett 2013 med regnskap 2011
Langtidsbudsjett 2014 – 2017
Investeringsbudsjett

Vedlegg 2
Bystyret
Stavanger
Stavanger Parkeringsselskap KF
Rogaland Parkering AS
Postadr.: St. Olavsgt.6, 4005 Stavanger
Besøksadr.: St. Olavsgt. 6
Telefon: 51 50 76 72
Faks. 51 50 70 19
E-post: post@stavanger-parkering.no
www.stavanger-parkering.no
Org.no.: NO 974 782 766
10. september 2012
BUDSJETT 2013 MED LANGTIDS- OG INVESTERINGSBUDSJETT
Styret i Stavanger Parkeringsselskap KF behandlet i sitt møte 5.september sak 21/12 Budsjett 2013
med langtids- og investeringsbudsjett
Utskrift fra møteprotokollen:
21/12 12/10017
BUDSJETT 2013 MED LANGTIDSBUDSJETT
Behandling:
Budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF 2013 godkjennes
Investerings- og langtidsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF godkjennes
Votering:
Enstemmig
Vedtak:
Budsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF 2013 godkjennes
Investerings- og langtidsbudsjett for Stavanger Parkeringsselskap KF godkjennes
Rett utskrift bekreftes
Arnljot Bjelland
Daglig leder
Vedlegg:
Sak 21/12 Budsjett 2013 med langtids- og investeringsbudsjett
10. kommunalE forEtak
153

154
10. kommunalE forEtak
Vedlegg 3
SKJEMA 1.A
INVESTERINGER/NYBYGG OG NYANLEGG
AVDELING: Stavanger Parkeringsselskap KF
Alle beløp er eks mva
Beløp i 1000 kr
Antatt Ønsket
tempoplan Avskriving
Ansvar Tjeneste Anlegg/bygg tot. kostn. 2013 2014 2015 2016
0
0
1470,1430,1420,14 33000 RFID leser 1600
01,1480
1600 20 % 320
1410 33000 P-utstyr 200 100 100 20 % 40
1300 33000 P-utstyr 1500 750 750 20 % 300
1410 33000 Ledlys 1000 1000 20 % 200
1430 33000 Ledlys 1000 1000 20 % 200
1300 33000 Bil 350 350 20 % 70
1410 33000 Visningsskilt 300 300 20 % 60
1401 33000 Visningsskilt 300 300 20 % 60
Sum 6250 5400 850 0 1130

10.4 Sølvberget KF
10.4 søLvberget kF
Saksfremlegg
REFERANSE JOURNALNR. DATO
SME-12/10645 54285/12 25.09.2012
STAVANGER KOMMUNE
Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Stavanger formannskap (AU) /
Stavanger formannskap /
Stavanger bystyre /
BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– SØLVBERGET KF
Forslag til vedtak:
1. Overføringene til Sølvberget KF for 2013 fastsettes til kr 53.325.000 i samsvar med
rådmannens innstilling. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør.
2. Det godkjennes et investeringsbudsjett i Sølvberget KF på kr 11,8 mill. i 2013.
10. kommunalE forEtak
3. Vedlagte forslag til drifts- og investeringsrammer for 2014–2016 anses som retningsgivende
ved rullering av handlings- og økonomiplanen.
155

156
10. kommunalE forEtak
BUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013–2016
– SØLVBERGET KF
Hva saken gjelder
Vedlagt følger forslag til årsbudsjett 2013, samt handlings- og økonomiplan 2013–2016 for
Sølvberget KF.
Styret i foretaket behandlet budsjettforslaget den 04.09.12
Styrets forslag følger vedlagt.
Som det fremgår av vedlagte saksinnstilling til foretakets styre, anmodes om slik økning i overføringene
til foretaket fra bykassen i perioden 2013–2016 : (økning utover budsjett 2012)
2013: økning kr 4.380.000
2014: økning kr 5.180.000
2015: økning kr 5.730.000
2016: økning kr 5.680.000
For begrunnelse og spesifikasjon av nevnte volumøkninger, viser til vedlagte saksinnstilling fra daglig
leder.
På grunn av den økonomiske situasjonen for bykassen i perioden 2013-2016, tilrår rådmannen ikke
godkjenning av alle omsøkte volumøkninger/tiltak i overføringene til Sølvberget KF i planperioden.
Kulturavdelingen er tilført kr 865.000 til et tilretteleggende tilbud til innvandrerorganisasjonene, samt kr
1,6 mill. til dekning av driftsutgifter ved at Sølvberget KF har overtatt drift av Norges bank bygget. Dette
inngår i tilskuddet for 2012 og videreføres. Foretaket blir i 2012 kompensert for lønnsoppgjøret i 2012,
som videreføres i 2013, etter at resultatet av lønnsoppgjør mv. foreligger.
Korrigert for øvrige, mindre budsjettjusteringer, er tilskuddet fra bykassen til foretaket i 2012 kr
51.925.000. Foretaket er de seneste årene ikke blitt fullt ut kompensert for økte kapitalutgifter. Som en
følge av dette, er det foretatt kutt i foretakets ordinære driftsbudsjett. Kapitalutgiftene er nå blitt ganske
tyngende i foretakets drift (ca kr 1,3 mill. for 2013). Rådmannen tilrår at foretaket i 2013 kompenseres
med kr 0,7 mill. ved tilsvarende økning i overføringen til foretaket.
Foretaket har de seneste år også fått økte kostnader til renhold, vakthold, energi og husleie, uten at dette
er kompensert gjennom økt tilskudd. Rådmannen tilrår at overføringene til foretaket økes med kr 0,7
mill. i 2013 av nevnte årsaker.
For 2013 søker foretaket om kr 1,2 mill. i økte prosjektmidler til Kiellandsenter/litteraturhus, samt kr 0,2
mill. til kompetanseheving, kfr. vedlegg. Det er ennå ikke tatt endelig stilling til hvor et nytt
Kiellandsenter skal etableres, og derved heller ikke til fremdrift av prosjektet.
I overføringene til foretaket i 2012 er inkludert kr 1 mill. i prosjektmidler til etablering/videre
planlegging av Kiellandhus/litteraturhus. Rådmannen tilrår at denne bevilgning videreføres i 2013.
Samlet overføring til Sølvberget i 2013 foreslås etter dette satt til kr 53.325.000
(51.925.000+1.400.000).

Sølvberget har dessuten foreslått et investeringsbudsjett i 2013 på kr 12,4 mill. Dette inkluderer
kr 11 mill. til videreføring av oppgraderingen i Sølvberget, kfr. vedlegg. Rådmannen tiltrer forslaget til
investeringer i 2013. Det vises til vedlagte innstilling fra foretaket. Investeringsmidler til etablering av
litteraturhus/Kiellandsenter avventes inntil endelig vedtak om plassering er gjort.
Forslag til vedtak:
1. Overføringene til Sølvberget KF for 2013 fastsettes til kr 53.325.000 i samsvar med
rådmannens innstilling. I tillegg dekkes merutgifter som følge av lønnsoppgjør.
2. Det godkjennes et investeringsbudsjett i Sølvberget KF på kr 11,8 mill. i 2013.
3. Vedlagte forslag til drifts- og investeringsrammer for 2014 – 2016 anses som retningsgivende
ved rullering av handlings- og økonomiplanen.
Inger Østensjø Kristine C. Hernes
rådmann direktør økonomi
Vedlegg:
1. Forslag til årsbudsjett og handlings- og økonomiplan 2013-2016
2. Saksprotokoll
Sigve Melin
budsjettsjef
10. kommunalE forEtak
157

158
10. kommunalE forEtak
Vedlegg 1
Sølvberget KF
Forslag til årsbudsjett 2013
og handlings- og økonomiplan 2013–2016
(revidert etter styrevedtak 04.09.2012)
Formål
”Sølvberget, Stavanger kulturhus skal formidle kunnskap, kunst og kultur på en aktuell, variert og
inspirerende måte. Som et levende kulturhus skal Sølvberget tilby populære og tilgjengelige
møteplasser for alle. Sølvbergets medarbeidere skal bidra til gode opplevelser og ny innsikt”.
Posisjon
- Regionens best besøkte kulturinstitusjon
- Litteraturens hus i Rogaland
Virksomheten
Det kommunale foretaket Sølvberget driver følgende aktiviteter:
- Stavanger bibliotek som består av: Musikk- og filmbiblioteket, Kultur- og faktabiblioteket,
Barne- og ungdomsbiblioteket, Digitalt bibliotek, avissalong og Nord-Sør biblioteket.
- Bydelsrettede tjenester: Tilbud til skoler og barnehager, samarbeid med helsestasjoner,
Madla bibliotek og bibliotek ved Stavanger fengsel.
- Programavdelingen som består Kapittelfestivalen, fribyordningen for forfulgte forfattere,
informasjon 1. etasje, markedsføringsteam og forvaltning av Arneageren og Valbergtårnet.
Sølvberget Galleri er midlertidig stengt.
- Forvaltning av Kulturbanken – utleie og arrangementsutvikling
- Utvikling av Litteraturhus/Kiellandsenter
- Internasjonalt kulturarbeid og dialog med innvandrerorganisasjonene
Sølvberget og Rogaland fylkeskommune har en samarbeidsavtale om fjernlånstjenester m.m.
Sølvberget og ICORN, fribynettverket for forfulgte forfattere, har samarbeidsavtale om bruk av
kontorlokaler og utleie av personale.
Sølvberget KF har 78 ansatte fordelt på 62,88 årsverk. Dette inkluderer følgende prosjektstillinger:
2,5 stilling utleid til ICORN, 0,5 stilling Kulturbanken, 1 stilling Kiellandsenter/Litteraturhus.
Sølvberget KF leier kulturhuset, unntatt kinoen, av Stavanger eiendom. Sølvberget har driftsansvar
for Kulturbanken (Norges Bank).
Status
Publikums bruk av Sølvberget sine tjenester er gjennomgående høyt med rundt 1,3 millioner besøk
årlig (inkludert SF-kino). Biblioteket har den største andelen besøkende med 900.000 pr år. Så
langt i 2012 har bibliotekbesøket gått ned. Målet er å snu denne utviklingen når kinoutbyggingen er
ferdig.
Flere større saker kommer til å få store konsekvenser for driften av Sølvberget i årene framover:
Kinosenteret på Sølvberget skal åpne tre nye kinosaler våren 2013. Noen måneder senere åpner
Sølvberget KF nyinnredet førsteetasje med innvendig trapp som leder publikum oppover i
etasjene. Det arbeides nå med planer for ominnredning av øvrige etasjer.

10. kommunalE forEtak
Styret for Sølvberget har anbefalt at et Litteraturhus, som også er et Kiellandsenter, etableres i
Kulturbanken fra 2013. Saken behandles i Kommunalstyret for kultur og idrett og formannskapet
høsten 2012. Et litteraturhus i Kulturbanken vil i første omgang kreve noen mindre investeringer og
økte midler til drift. På lengre sikt vil dette bli et større prosjekt der utviklingen av innholdet må sees
i sammenheng med rehabilitering av bygningen.
Sølvberget har overtatt basisvirksomheten ved Internasjonalt Hus, og skal med utgangspunkt i
denne og egen virksomhet, videreutvikle det internasjonale kultur- og mangfoldsarbeidet i
Stavanger.
ICORN (det internasjonale fribynettverket) er etablert som en internasjonal organisasjon med base
på Sølvberget. I kommunedelplan for Kunst og kultur i Stavanger er ”ytringsfrihet og litteratur” et av
hovedinnsatsområdene. En framtidig utfordring blir å utnytte erfaringene fra dette nettverket i
programutvikling og mangfoldarbeid i Stavanger.
Utfordringer framover
- Gjennomføre utviklingsprosjektet Nye Sølvberget og uforme et forbedret tilbud med vekt på
kvalitet, allsidighet og aktualitet.
- Være rustet til å møte fremtidens omveltninger. Vi vil være den beste veiviseren i en
informasjonsjungel som stadig vokser seg tettere.
- Være en organisasjon der formidlingen står i sentrum – uavhengig av plattformer, verktøy
og formater.
- Prege Stavanger og styrke byens internasjonale og åpne profil.
- Ha et like godt og bredt tilbud for alle aldersgrupper.
- Utvikle innhold i Kulturbanken og se dette i sammenheng med fremtidige planer for
Sølvberget.
- Fortsette arbeidet med Litteraturhus/Kiellandsenter, planlegge lokalisering i Kulturbanken
og avklare framtidig organisering og finansiering.
Økonomi
Sølvberget KF har bak seg flere år med kutt i kostnader. Det er kuttet i budsjett for medieinnkjøp,
markedsføring og drift kulturhus. Det er gjennomført en nedbemanning på 5 årsverk de siste to
årene, noe som har rammet tilbudene til publikum. Sølvberget Galleri er midlertidig stengt,
oppsøkende tjeneste er lagt ned og tilbudet til skolene kraftig redusert.
Det tas som en forutsetning for denne handlings- og økonomiplanen at det ikke reduseres i
rammene til Sølvberget. I tillegg til foregående års reduksjon i rammetilskudd, opplever Sølvberget
en prisøkning på varer og tjenester. Denne økningen er ikke blitt kompensert av kommunen.
Sølvberget KF har ikke mulighet for å øke inntektene på samme måte som andre foretak, Derfor
blir det vanskeligere og vanskeligere å holde seg innenfor budsjett. De siste årene er
medieinnkjøpet redusert med godt over en million kroner, dette er en reduksjon på nesten 30 % av
mediebudsjettet. Dette ser vi på som en lite ønskelig utvikling.
Etter flere år med kutt i økonomiske rammer samtidig som prisen på tjenester Sølvberget KF
kjøper øker, er vi i ferd med å nå et smertepunkt for hva foretaket kan klare økonomisk. Vi har
begrenset mulighet til å øke vår inntekt, så alle økte kostnader må dekkes inn ved reduksjon i drift.
I 2012 måtte vi redusere tilbud til publikum. Kostnader for renhold og vakthold er økt pga
lønnsøkning hos leverandør. Energi og husleie øker også, delvis av samme årsak. Totalt utgjør
dette 1,1 mill i årlige utgifter. Styret for Sølvberget forutsetter at dette blir kompensert i likhet med
lønnsoppgjør og finansieringskostnader.
159

160
10. kommunalE forEtak
Budsjettforslag drift 2013–2016
2013 2014 2015 2016
Rammetilskudd gjeldende økonomi plan 51595 51595 51595 51595
Lønnsoppgjør 1200 1200 1200 1200
Finansieringskostnader 1290 1890 2440 2390
Økte kostnader energi, husleie, renhold
og vakthold. 1100 1100 1100 1100
Prioritet Nye tiltak/volumendringer
1 Litteraturhus/Kiellandsenter 1190 990 990 990
2 Nye Sølvberget - kompetanseheving 200
Forslag til rammetilskudd 56575 56775 57325 57275
Kommentarer til forslag til nye tiltak:
1. Litteraturhus/Kiellandsenter i Kulturbanken
Selv om det er langt fram til Kulturbanken rehabiliteres, er det ønskelig å begynne utviklingen av
Litteraturhus og Kiellandsenter fra 2013. I Sølvbergets nåværende ramme ligger det inne 1 million
kroner per år. Det foreslås at virksomheten styrkes med to stillinger og 500.000 i driftsmidler for å
arbeide med utstillinger i Kiellandsenteret, programproduksjon, opplegg for skoleverket,
markedsføring, partnerskap, planarbeid og innhenting av eksterne midler. Det påregnes også
ekstern støtte til driften.
2. Nye Sølvberget - kompetanseheving
Første etasje ferdigstilles i 2013, etter at kinoutbyggingen er ferdig. Det er satt opp ekstra
driftsmidler på 200.000 i 2013 til kompetanseheving i forhold til åpning av et nytt tilbud, samt
ekstern medvirkning til organisasjonsutvikling.
Budsjettforslag investering 2013–2016
Prioritet 2013 2014 2015 2016
Nye Sølvberget: Oppgradering av bibliotek
1 og galleri, teknisk utstyr, skilting og digital
formidling
11 000 5 000 5 000
Etablering av Litteraturhus/Kiellandsenter
2
I Kulturbanken
600 15 000 15 000
Skifte av biblioteksystem og forarbeid til
3
dette
500 2 000 500
4 Nytt innleveringsanlegg /utlånsautomater 150 600 3 000
5 Datautstyr, programvare og system for e-lån 700 500 500 500
Forslag investeringer 2013-2016 12 450 21 000 23 100 4 000
Kommentarer/begrunnelse
1. Nye Sølvberget
Investeringsprosjektet ble påbegynt i 2012. Det er satt opp 11 millioner i 2013 og 5 millioner i 2014,
en videreføring fra forrige handlings- og økonomiplan. I tillegg settes det opp 5 millioner i 2015.
Første etasje
Ny første etasje åpner for publikum i 2013 sammen med gjennomgående trapp 1. – 4. etasje.
Andre og tredje etasje og Sølvberget Galleri
Bibliotekets totale arealbruk gjennomgås, og noen av de mest attraktive områdene, som nå er
kontorer, avgis til publikum. Det legges stor vekt på digital formidling. Sølvberget Galleri

eetableres i 2. etasje på et mindre areal enn før. Sølvbergets kontorer samles og det lages mer
effektive kontorløsninger enn i dag.
Toppetasjen til publikum
4. etasje som i dag brukes til kontor, blir attraktive publikumsarealer.
10. kommunalE forEtak
2. Litteraturhus/Kiellandsenter i Kulturbanken
Det foreslås at Litteraturhuset/Kiellandsenteret flyttes til Kulturbanken fra 2013. Det er satt av
midler til mindre investeringer for å få til gode arenaer for arrangement og enkel matservering i
2013, kr 600.000.
Bygningen bør rehabiliteres i løpet av få år. Foreløpig står denne som et uprioritert tiltak i
kommunens Kulturarenaplan. Vi har satt opp en investering på 15 millioner kroner i 2014 og 15
millioner kroner i 2015 som ønsket oppstart for rehabilitering av Kulturbanken.
3. Skifte av biblioteksystem og forarbeid til dette
Bibits, som leverer biblioteksystemet Aleph til Sølvberget, har gitt beskjed om at de ikke lenger skal
satse på dette systemet i Norge, og at supporten fra dem kommer til å opphøre 31.12.2013. Det er
mulig, men ikke ønskelig å beholde systemet en periode etter dette.
Av hensyn til økonomisk situasjon og øvrig arbeidsmengde, er prosjektet skjøvet et år fram. Det er
satt opp 500.000 til forprosjekt og anbudskonkurranse i 2014, 200.0000 til innkjøp i 2015 og
500.000 til ferdigstilling av prosjektet i 2016.
4. Nytt innleveringsanlegg /utlånsautomater
Eksisterende utlånsautomater må oppgraderes (2013). Nye PC-er, strekkodelesere og touchskjermer
vil komme på ca. 150.000.
Dagens strekkoder på alle medier må erstattes med radiobrikker, RFID i 2015. Dette er nødvendig
både i forhold til nytt biblioteksystem, og nye utlånsautomater og innleveringsanlegg, som vil kreve
denne teknologien. Det er lagt inn en investering på 600.000 i 2015 som skal dekke RFID brikker til
hele samlingen, RFID-lesere til utlånsautomater og innleveringsanlegg samt nye alarmporter.
Innleveringsanlegget foreslås skiftet ut i 2016. Dette er også skjøvet et år i forhold til forrige
handlings- og økonomiplan. Total kostnad er 3 mill.
5. Datautstyr og programvare
Datautstyr bør økes fra 400.000 til 500.000 årlig, selv om PC-er blir billigere, blir det krav om flere
enheter per ansatt (mobil/brett/PC). Etablering av system for utlån av e-bøker (teknisk løsning) vil
komme på rundt 200.000 (2013).
161

162
10. kommunalE forEtak
Vedlegg 2
Saksprotokoll
STAVANGER KOMMUNE
Sølvberget KF
Postadr.: Pb. 310/320, 4002 Stavanger
Besøksadr.: Sølvberggata 2
Telefon: 51507465. Faks: 51507025
E-post: post@stavanger-kulturhus.no
www.stavanger.kommune.no
Org.nr. NO 964 965 226
REFERANSE JOURNALNR. DATO
MEG-12/8987-3 53338/12 11.09.2012
Utvalg: Styret for Sølvberget KF
Møtedato: 04.09.2012
Sak: 18/12
Resultat:
Arkivsak: 12/8987
ÅRSBUDSJETT 2013 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016
Behandling:
Enstemmig vedtatt
1. Styret for Sølvberget KF tilrår bystyret å godkjenne forslag til årsbudsjett 2013 og Handlings-
og økonomiplan 2013-2016 for Sølvberget KF med følgende endringer:
Budsjettforslag investeringer 2013-2016: 2. Etablering av Litteraturhus/Kiellandsenter i
Kulturbanken fremskyndes. Det budsjetteres med 15 millioner i 2014 og 15 millioner i 2015.
Budsjettforslag drift 2013-2016: Prioritet 1 Økte kostnader ikke kompensert føres fra Nye
tiltak til Rammetilskudd.
Teksten revideres i henhold til disse endringene.
2. Bibliotek- og kulturhussjefen får fullmakt til å justere tallene i den videre dialog med
rådmannen.

vEdlEgg: kostnadsnØkkEl for kommunEnE 2013
Vedlegg: Kostnadsnøkkel for kommunene 2013
Kostnadsnøkkelen er et sett med objektive kriterier,
med tilhørende vekting, som samlet sier noe om variasjo
nene i utgiftsbehov mellom kommunene. Gjennom
utgifts utjevningen omfordeler kostnadsnøkkelen rammetilskudd
til kommunene etter deres varierende behov.
Kostnadsnøkkelen har som hensikt på en best mulig måte
å fange opp ufrivillige variasjoner i kostnadene ved å tilby
tjenester mellom kommunene.
På grunn av endringen i kontantstøtteordningen fra
august 2012 gjøres det fra og med 2013 en teknisk
justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage. Dagens
delkostnadsnøkkel består av kriteriene antall barn 3­5
år, antall innbyggere med høyere utdanning og antall
barn 1­2 år uten kontantstøtte. Når 2­åringene ikke
lenger mottar kontantstøtte fra august 2012 vil dette
påvirke kontantstøttekriteriet, og kriteriet endres til å
være antall barn 1 år uten kontantstøtte. Kriteriet antall
barn endres fra antall barn 3­5 år til antall barn 2­5 år,
slik at 2­åringene fanges opp i dette kriteriet. Det må
samtidig gjøres en teknisk justering av vektingen av
kriteriene. Endringen gjøres ved å justere vektingen av
kontantstøttekriteriet og alderskriteriet, ut fra andelen
barn i de ulike aldersgruppene. Kontantstøttekriteriet
får en lavere vekting mens alderskriteriet får en høyere
vekting. Tabellen under viser delkostnadsnøkkelen for
barnehage i 2013:
Kriterium Vekt
Innbyggere 2–5 år 0,7056
Innbyggere 1 år uten kontantstøtte 0,1802
Innbyggere med høyere utdanning 0,1142
Sum 1,0000
Kostnadsnøkkelen for kommunene er sammensatt av
åtte ulike delkostnadsnøkler. Vektingen mellom de ulike
sektornøklene er bestemt ut fra sektorens andel av
kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger)
i 2008, korrigert for endringer etter 2008. I 2013 gjøres
det flere korreksjoner i sektorandelene. Sektorvektene til
sosialhjelp, barnehage, grunnskole og helse er korrigert for
endringer i rammetilskuddet knyttet til disse sektorene.
Vektingen av sosialhjelpssektoren er korrigert for at
midler til kvalifiseringsprogrammet skal fordeles etter
delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp, og for at hoveddelen
av det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid
innlemmes i rammetilskuddet til kommunene og
fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp fra
og med 2013. For grunnskole er sektorvekten justert på
grunn av opptrappingen av ordningen med valgfag på
ungdomstrinnet og kulturskoletilbud i SFO.
Sektorvekten for barnehage er korrigert for nominell
videreføring av makspris, økt likeverdig behandling av
kommunale og ikke­kommunale barnehager, antatt økning
i etterspørselen etter barnehage på grunn av endringen i
kontantstøtteordningen og innlemming av driftstilskudd
til barnehage. For helse er sektorvekten justert på grunn
av at midler til fysioterapi, som tidligere har vært fordelt
etter særskilte kriterier i inntektssystemet, skal fordeles
etter delkostnadsnøkkelen for helse i 2013.
Tabell under viser nye sektorandeler i 2013 og hvilket beløp
det er korrigert for. Andelen er beregnet ut fra beregnet
utgiftsbehov i 2012, om lag 212,7 mrd. kroner, og alle
korreksjoner er i 2012­kroner.
Nøkkelandel Korreksjon Nøkkelandel
2012 2013 (1000 kr) 1 2013
Administrasjon, landbruk og miljø 0,0954 0,0000 0,0941
Grunnskole 0,2869 223 494 0,2840
Pleie og omsorg 0,3187 0,0000 0,3144
Sosialhjelp 0,0413 1 603 081 0,0482
Barnevern 0,0311 0,0000 0,0307
Helse 0,0404 238 499 0,0410
Barnehage 0,1596 852 036 0,1614
Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter 0,0265 0,0000 0,0261
Sum 1,0000 2 917 110 1,0000
1) Alle beløp er i 2012-kroner
163

164
vEdlEgg: kostnadsnØkkEl for kommunEnE 2013
Departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene
i 2013 er vist i tabell under.
Kriterier Vekt
Innbyggere 0–1 år 0,0054
Innbyggere 2–5 år 0,1245
Innbyggere 6–15 år 0,2836
Innbyggere 16–22år 0,0205
Innbyggere 23–66 år 0,0926
Innbyggere 0–17 år 0,0021
Innbyggere 18–49 år 0,0055
Innbyggere 50–66 år 0,0068
Innbyggere 67–79 år 0,0496
Innbyggere 80–89 år 0,0706
Innbyggere 90 år og over 0,0453
Landbrukskriteriet 0,0029
Sonekriteriet 0,0128
Nabokriteriet 0,0128
Basiskriteriet 0,0224
Innvandrere 6–15 år, ekskl. Skandinavia 0,0082
Norskfødte med innvandrerforeldre 6–15 år,
ekskl. Skandinavia
0,0009
Dødelighetskriteriet 0,0438
Barn 0–15 år med enslig forsørger 0,0110
Lavinntektskriteriet 0,0059
Uføre 18–49 år 0,0045
Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0046
Opphopningsindeks 0,0135
Urbanitetskriteriet 0,0172
Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0439
Ikke­gifte 67 år og over 0,0416
Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0291
Innbyggere med høyere utdanning 0,0184
Sum 1

Øvre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon 04005 Faks 51 50 70 20
postmottak@stavanger.kommune.no – www.stavanger.kommune.no
Layout: Impress Media – impressmedia.no. Trykk: Gunnarshaug. Forsidefoto: Tom Haga / Teekay