Referat møte 17.09.2010 - Helse Nord

Vår ref.
2010/342-3
Referent/dir.tlf.:75512915
Silje Paulsen, Helse Nord RHF
Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM)
Møtedato: 17. september 2010 kl. 0830 – 1330
Møtested: Høgskolen i Harstad
Neste møte: På nyåret 2011. Nærmere dato kommer.
Tilstede:
Faste representanter
Navn, tilhørighet og initialer:
Tove Klæboe Nilsen, leder av HSAM, Helse Nord RHF (TKN)
Solveig Breivik, Høgskolen i Bodø (SBr)
Siw Blix, Høgskolen i Finnmark (SBl)
Marit Rustad, Høgskolen i Harstad (MR)
Åse Berit Vrenne, Høgskolen i Narvik (ÅBV)
Else Lid, Høgskolen i Nesna (EL)
Ketil Normann, Universitetet i Tromsø (KN)
Astrid Jacobsen, Nordlandssykehuset HF (AJ)
Randi Erlandsen, Helgelandssykehuset HF, på video/telefon (RE)
Anne Båtnes, UNN HF (AB)
Sekretariat:
Silje Paulsen, Helse Nord RHF (SP)
Inviterte gjester:
Arnfinn Andersen, UiT (AA)
Ellen Blix, UNN, kom kl 10:00 (EB)
Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF, kom kl 10:00 (TAH)
Sted/Dato:
Bodø,06.10.2010
Meldt forfall: Erik Fjeldstad, Helse Finnmark HF, Anne Husebekk UNN HF, Samisk Høgskole

Tove Klæboe Nilsen informerte om lederbytte i HSAM, fra fagdirektør Jan Norum og til fagansvarlig for
forskning og utdanning, Tove Klæboe Nilsen. Presenterte kort seg selv og koblingen mot USAM som Klæboe
Nilsen vil ivareta. Silje Paulsen er ny rådgiver i RHF som ivaretar sekretariatsfunksjonen framover.
Presentasjonsrunde av alle deltakerne.
Sak 08-10 Godkjenning av innkalling og dagsorden
Sak 14-10 flyttes frem til etter sak 10-10, grunnet sen ankomst fra innleder på sak 11-10. Sak 15-10 flyttes frem
til etter sak 13-10. Sakene behandles i annet møterom med videokonferanseutstyr, da RE fra
Helgelandssykehuset er forhindret fra å møte. Hun har saksordføreransvar på disse sakene (sammen med AJ på
sak 13-10). Sak 11-10 tas etter sak 14-10. Sak 12-10 tas etter sak 11-10.
• Sak om lokalsykehusstrategi ikke på agendaen da saksansvarlig i RHF ikke hadde anledning til å møte i
HSAM dette møtet.
• Etterspør sak 02-10 fra forrige møte: Undervisningsstrategi. Begrunnelsen for at
undervisningsstrategien ikke er satt opp på dette møtet, ligger både i at det var mange saker som sto på
agendaen til dagens møte, og det faktum at undervisningsstrategien har vært i omløp en stund nå og
ventes å være kjent ute i miljøet.
• Etterspør status for samarbeidsavtalene. Orienteres om under sak 09-10
• Etterspør ”Nordlandsprosessen” på sakskartet. Tas inn under sak 14-10, bedt SBr redegjøre muntlig for
dette etter innlegg ved AA.
Innkalling og dagsorden ble godkjent med de beskrevne endringene.
Sak 09-10 Godkjenning av referat fra HSAM 3.mars 2010
Andre skriftlige og muntlige orienteringer v/TKN
1. Referat USAM 12.mars og 14.juni 2010
2. Status forskningsmidler
3. Status samarbeidsavtale
HSAM-referat:
Fond fysioterapiforskning (sak 05-10), spørsmål om det skal være fond til videre- og etterutdanning? Svaret er
ja. Papirene angående denne saken ettersendes til informasjon.
Referatet fra møtet HSAM 3.mars 2010 tas til etterretning.
1. USAM- referatene:
Diskusjon:
• Hvilken rolle skal HSAM ha i helsetjenesteforskning? Har legene en dominerende rolle her – eller hva
med de andre profesjonene, eksempelvis sykepleiere.
• TKN: Helsetjenesteforskning kom inn som et nytt eksplisitt satsingsområde i den nye
forskningsstrategien til Helse Nord (2009). Har også hatt en del helsetjenesteforskningsprosjekter
tidligere i psykiatrien. HSAM- representant Anne Båtnes, UNN, var med i prosessen med strategien, og
ble hørt. Forskningsmidlene deles ikke ut ifra hvem du er. Kompetansen du innehar og hvilket prosjekt
du søker om støtte til, er det som avgjør. Vi ønsker alle profesjoner som søkere på forskningsmidlene,
og tildelingene viser at mange ulike profesjoner får midler.
• Må HF-ansatte må være prosjektledere?
• TKN: Ansatte fra UH-sektoren kan stå som prosjektledere, men hovedregelen er at HF-ansatte skal stå i
den posisjonen, jamfør formuleringen på side 8 i Helse Nords Forskningsstrategi for 2011-2013:
http://www.helse-nord.no/forskningsstrategi/category2815.html
Referatene fra USAM tas til informasjon.
2. Status innkomne søknader på forskningsmidler 2011
Forskningsmidlene for 2011 ble utlyst 25.juni og fristen for å søke var 1.september:
2

http://www.helse-nord.no/utlysning-av-forskningsmidler/category23591.html
Kort om budsjett for tildelingen 2011
Budsjettet for 2011 er ikke vedtatt, men hvis vi tar utgangspunkt i fjoråret har vi 65 millioner å tildele, og av det
20 millioner til nye tildelinger i de tre programmene. Somatisk forskningsprogram inkludert rehabilitering og
aldersforskning (minimum 9 MNOK), psykiatri og rus (minimum 3 MNOK) og helsetjenesteforskning,
samhandling og telemedisin (minimum 6 MNOK).
USAM skal ikke foreta tildelingen som tidligere grunnet problemer med inhabilitet, et eget tildelingsutvalg
sammensatt av Helse Nord og UiT (jf instruksen fra Helse- og omsorgsdepartementet om sammensetning av
organ som skal tildele forskningsmidlene) har beslutningsmyndigheten. Midlene blir tildelt rundt 1.desember.
3. Samarbeidsavtalene mellom Helse Nord og høgskolene
Det er forsinkelser blant annet grunnet NLSH-saken. Forslag til samarbeidsavtaler er vedtatt i Helse Nords styre
og nå skal de ut til høgskolene. 7 + 7 medlemmer foreslås for HSAM, i ny avtale. Lik representasjon fra
RHF/HF og høgskolene. Nyoppnevning for 2011-2012. Avtalene regulerer Høgskolesamarbeidet, og øvrig
samarbeid om forskning og utdanning.
Har det vært noen diskusjoner innad i HFene og høgskolene om HSAM sin rolle som talerør, samt
representasjonen i organet?
• Høgskolene og HFene ønsker å fortsette med samme representasjon som de har i denne perioden.
• Diskusjon om representasjon etter fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø. UiT synes det var
viktig å være med i dette forum, selv om UiT er med i USAM. Det er ønskelig å være på høyeste nivå
når det gjelder representasjon, også fra HFene. Viktig at de som sitter som representanter har nok
myndighet i egen organisasjon.
• RHF tar innspillet med videre.
• Høgskolen i Bodø får universitetsstatus, jf avgjørelse i NOKUT 16.9.2010, men RHFet ønsker dem
fortsatt med i HSAM. Det viktige er hvilke utdanninger institusjonen tilbyr, og de må på samme måte
som UiT være med i det organet som jobber med helsefaglig utdanning, inkludert praksisplasser, og
forskning.
• Høgskolene og universitetet er suverene i sin posisjon i forhold til hvem de vil oppnevne. I prinsippet er
det viktig at det sitter representanter med oversikt og myndighet. Når man representerer institusjonen
innbefatter det alle aktuelle fagretninger, ikke bare den fagretningen representanten selv kommer fra.
Avtalene kommer i løpet av høsten.
Annet til informasjon:
• Høgskolen i Harstad har fått sin første master: Funksjonshemming og deltakelse.
• HiF og Helse Finnmark har opprettet en felles forskningslederstilling. Gudrun Nilsen ansatt i denne
stillingen – sykepleier med dr.grad.
Sak 10-10 Informasjon fra arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket
v/ Marit Rustad, Høgskolen i Harstad
Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for alle høyere utdanninger skal på plass innen 2012. Alle
emnebeskrivelser og fagplaner skal konverteres til fokus på læringsutbytte. Hensikten er internasjonalisering
(jamfør Bologna -prosessen). Disse nye fagplanene skal lette arbeidet med autorisasjon og godkjenning på tvers
av landegrensene. Det totale læringsutbyttet skal beskrives i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse,
jamfør vedlegg til referatet sak 10-10. Fagplanen skal være konkret på læringsutbytte og læringsmål. Hvilken
kunnskap og hvilke ferdigheter forventer man hos ulike grupper? Alle profesjoner i velferdsstaten skal
gjennomgås, det er satt ned en gruppe av Kunnskapsdepartementet (KD) til dette arbeidet. Når
stortingsmeldingen foreligger, skal det vurderes om vi skal ha rammeplaner fortsatt. Knyttes opp mot NAVreformen,
samhandlingsreformen, og barnevernsreformen. ”Søskenbarna” i helsefagene må i
kunnskapsinstitusjonene ha noen felles emner og bli kjent med hverandre. Vi sliter i dag med profesjonskamper,
vi trenger dialog og en felles plattform. Kunnskapsinstitusjonene må samarbeide og være i dialog med
3

praksisfeltet. Innen 2012 må styrene ha godkjent nye fagplaner og studieplaner. Alle nyoppstartede
videreutdanninger må ha en slik utforming at de kan knyttes inn i et masterprogram. Integrasjon er nødvendig og
pålagt.
Trine Grønn i sekretariatet i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanninger er en sentral person i arbeidet
nasjonalt.
Andre kilder: Kunnskapsdepartementet (regjeringen.no)
Diskusjon:
• Holdningsaspektet mellom utdanninger er ei utfordring. Videreutdanninger faller utenfor gradssystemet.
UiT har jobbet med å få hevet innholdet i flere videreutdanninger slik at de kan innpasses i
masterprogrammet. De blir da studieretninger på mastertilbudet som eksisterer. Fellesundersvisning er
jobbet lenge med på UiT, og det jobbes nå med å få til fellesundervisning på helsefag.
• Høgskolene må ha dialog med praksisfeltet: Hva HFene forventer av våre nyutdannede kandidater er et
sentralt spørsmål.
• Skal alle høgskoler utvikle sin egen variant av kvalifikasjonsrammeverket? De skal operasjonalisere
reglene og føringene som ligger.
• Prosessene er litt bakvendte. Lite samordnet mellom KD og HOD på bestillinger.
• Hva betyr dette for oss i HFene? Veiledningskompetanse kommer i fokus både i HFene og i
høgskolene. Felles undervisning tilstrebes, så hvorfor ikke fellesveiledning? Veldig bra med fokus på
praksisfeltet og dialog med HFene. Når det gjelder å få alle videreutdanninger inn i masterløp: Vi er
mest opptatt av hvilken kvalitet vi gir på helsetjenesten. Det viktigste må være at vi imøtekommer
pasientens behov i forhold til hvordan forløpene blir.
• Hva angår videreutdanning inn i masterprogram, så er det ikke alle som har behov for
dobbelkompetanse. De trenger ikke få akademisk kompetanse- hvis de ”bare” vil bli bare helsesøster
eller jordmor.
• Dette er sentrale føringer for utdanning og drift i våre sykehus i Helse Nord. HSAM ønsker dette på
programmet når vi skal ha en utdanningskonferanse i Helse Nord. HFene er litt på hælene i forhold til
den gledelige utviklingen på kunnskapssiden.
• Det må settes av tid og ressurser til samhandling rundt praksis.
Sak 11-10 Planer for sykehus i Narvik og Stokmarknes
v/ Tor Arne Haug
Interessant og grundig presentasjon av planer for sykehus i Narvik, Stokmarknes, Kirkenes, Nordlandssykehuset
og utvidelse UNN.
Sak 12-10 Helsefaglig forskning
v/ Ellen Blix, helsefaglig forskningsleder ved klinisk forskningssenter UNN
Definisjon helsefaglig forskning i presentasjonen:
”Forskning utført av personer som har 3-årig grunnutdanning fra høgskole i utgangspunktet før tilleggsutdanning
(hovedfag/master og ev. dr.grad)”.
Ifølge Helse Nords forskningsstrategi 2010-2013 defineres medisinsk og helsefaglig forskning slik:
”Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny
kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for
helsetjenesten. Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner” (Helse
Nords forskningsstrategi 2010-2013: 7).
EB gav en kort oversikt over hva som rører seg i helsefaglig forskning i Helse Nord, viser til
powerpointpresentasjon.
Utfordringene:
• Varierende kvalitet- som i andre fagfelt.
4

• Publikasjonsseminar og lesegrupper er et tiltak
• Stipendiatene er ensomme---
• Godt voksne stipendiater (50% over 50 år), lik utfordring som i allmennpraktikken
• Publikasjonssvak- gjelder også andre, men varierer fra fagmiljø til fagmiljø (eksempelvis somatikken er
sterkere).
• Svak interesse for metode
• Manglende karrieremuligheter i form av egne stillinger i helsefaglig forskning i HFene
• Flere professorer trenges i helsefag i HN
Diskusjon:
• Helsefagene i HFene må knytte seg bedre til større og etablerte forskningsmiljøer.
• Doktorgradskompetanse må være på plass for å søke midler fra RHF (prosjektleder).
• Det er vanlig med kombinasjonsstillinger mellom HF- Universitetet, primært for leger. Hvorfor tar vi
ikke dette med i helsefagene? Klinisk arbeid, forskning og undervisning bør gå parallelt. For å få til
koblingen er det klokt med kombinerte stillinger. HSAM synes dette er gode tanker og fremtidsrettet.
• Kanskje ikke alle er modne for forskningssamarbeid, men utviklingssamarbeid kan være et sted å
begynne. Dette kan heve kompetansen både i høgskolene og HFene. Når det gjelder midler er det
forskningsprosjekter som gir poeng, det gir ikke utviklingsprosjekter. Det er nok mange
utviklingsprosjekter som kunne blitt gode forskningsprosjekter. Dette må man se an fra prosjekt til
prosjekt.
• Utfordring å få opp helsefaglig forskning i foretak utenom UNN
• Flere mastergrader opptar både RHFet, HFene og utdanningsinstitusjonene - fremdeles et ”gap” å tette
for å få flere med masterkompetanse for å kunne komme inn i forskning.
• Forslag TKN: Fortsette arbeidet med å synliggjøre helsefagforskning på våre forskningskonferanser
enda mer, eller vi kan gjennom HSAM arrangere en egen dag for helsefaglig forskning.
Helsefaglig nettverk: Hvem deltar og hvilke muligheter er for utvidelse?
• Alle de som driver med helsefaglig forskning på UNN har mulighet til å delta i nettverket, men det
ligger nå nede pga at de har vært opptatt av å koble seg opp mot de fagspesifikke forskningsgruppene
på Helsefak./UNN.
• Alle som henvender seg direkte til helsefaglig forskningsleder på UNN får hjelp, har vært noen fra
øvrige foretak også
• TKN: Dersom nettverket kommer opp igjen på UNN, hadde det vært lurt å oppgradere aktiviteten. Ta
opp tema som fenger bredt og invitere til noen åpne møter for deltakere fra andre HF.
Sak 13-10 Oversikt over praksisplasser for ergo-, radiograf- og
fysioterapistudenter, jordmor og bioingeniør. Avtaler Universitetet i
Tromsø og helseforetakene.
v/ Astrid Jacobsen NLSH og Randi Erlandsen Helgelandssykehuset
Saken kommer opp som følge av utfordringer knyttet til fusjonen UiT/Høgskolen i Tromsø. Utfordringen videre
er at vi trenger en oppryddingsjobb og informasjon fra det nye fakultetet i Tromsø. Hvem er ansvarlig for hva,
hvem skal vi forholde oss til? Problemstillingen som skisseres i vedlegget er gjensidig. Dette kommer vi ut av
med et tettere samarbeid. Vi trenger et videomøte med fakultetet og HFene slik at vi får snakket om disse
spørsmålene. Det er et problem når studentene ikke kommer/ overbooking av praksisplasser.
1. Vi må få avtaler på plass
2. Vi må få et samarbeidsforum mellom UiT og HFene likt med det organet vi har for Høgskolen i Bodø
og Helgelandssykehuset HF.
Diskusjon:
AJ/NLSH: Når det gjelder alle henvendelser om praksis (eksklusiv 6-års medisinstudenter) kommer de til vår
seksjon. Vi sender så forespørslene ut i HFene. Vi kan ikke se noen problemer knyttet til fusjonen. Et
samarbeidsorgan med de aktuelle utdanningsinstitusjonene kan være bra, NLSH og Helgeland kan se på dette
5

sammen. Det er nok større mulighet til å bruke lokalsykehusene for å sikre praksis til radiografer og
fysioterapeuter enn det vi gjør i dag.
AA: Det nye fakultetet ønsker å gjennomgå alle avtaler. Dekanen ønsker å prioritere å få på plass avtaler med
primærhelsetjenesten (Tromsø kommune tas først, deretter regioner av kommuner rundt), samt avtaler med alle
HF i HN. UiT ønsker å samle alt under en paraply (tann, medisin og helsefag) i det avtaleverket som vi søker å
få på plass nå. UiT vil fremme to ting: Vi har god erfaring med koordinatorstillingen lokalt (fra medisinfag). Vi
ønsker å få kombinerte stillinger der det er matnyttig. Grunnen til at det ikke er kommet noe på plass er at den
overordnede avtalen fra RHFet ikke er kommet.
• Helgeland HF: Funksjonsdelinger som følge av samhandlingsreformen vil innebære mer behov for
praksisplasser i kommunene.
• UiT: De såkalte praksismidlene ønsker vi å legge inn i HFene.
• Praksismodell HiBo og Helgelandssykehuset.
• UNN: Vi har en transparent oversikt over praksisplasser i UNN, og vi ønsker bedre oversikt over
praksisplasser i de andre HFene. Videreutvikle det med en kontaktperson, og vi vil gjerne overføre det
til HF-kontaktene også. Oppfordring til både høgskolene og UiT til å se mer ut i distriktene.
• Jamfør referat fra fagsjefmøte i Helse Nord 20.05.10, er det behov for å se på intern fordeling av
praksisplasser i regionen? Trenges retningslinjer for hvordan situasjoner med bortfall av tidligere
praksisplasser løses? Noe som kan diskuteres i samarbeidsorganer for praksisplasser i Helse Nord.
• Der temaet praksisplasser krysser arbeidet med strategisk kompetanseplan, tar RHFet fatt i det.
Sak 14-10 Etter drøftingene om fusjon mellom Tromsø, Harstad og
Finnmark - hva nå?
v/ Arnfinn Andersen, UNN
Det ble opprettet flere grupper i forbindelse med utredning knyttet til fusjonsprosessen. Arbeidsgruppa for
helsefag bestod av medlemmer fra alle utdanningsinstitusjonene, samt representanter fra Helse Nord RHF, KS
og Helse Finnmark. Høgskolen i Narvik hadde en observatør i gruppen, som i praksis var et fullverdig medlem.
Årsak: Sykehuset i Narvik er en del av UNN.
• Fokus på at vi skal utdanne helsepersonell vi trenger til landsdelen. For å sikre nordnorsk helsetjeneste
det personell man har behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet.
• Fokus på å utnytte den samlede kapasiteten - vi sliter i dag med å kunne utnytte kapasiteten fullt ut –
forslaget var at en fusjonert institusjon vil kunne styrke oss i konkurransen om studentene og
studieplassene.
• Fokus på å sikre det samiske.
• Fokus på at samhandlingsreformen vil ha konsekvenser for utdanningen og mer praksis i
primærhelsetjenesten.
• En helhetlig gradsstruktur med styrking mastergrads- og phd.tilbudet er viktig.
• Klinisk rettede videreutdanninger som en del av mastergradene, her ville samarbeid og fordeling styrke
tilbudet i nord.
• Gruppen var også opptatt av at de burde samarbeide med resten av Nord-Norge på
helsefagutdanningene.
• Styrene for institusjonene: positiv tilbakemelding på visjonene og arbeidet som fremkom i rapporten.
Likevel ikke vedtatt noen fusjon.
• Hva nå? SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) fra departementet i Troms og
Finnmark, i likhet med Nordland. Arbeidsdeling er en utfordring. 4 oktober skal institusjonene møtes,
da samles aktuelle dekaner og instituttledere fra UiT, HiH og HiF. Sykepleie ikke tema der, men mange
andre utdanninger. Kanskje desentralisert sykepleieutdanning også skulle vært spilt inn?
• Prosessen er forankret hos rektor og direktør i institusjonene. Det vil komme en ny utredning om
samarbeid.
Nordlandsprosessen v/ Solveig Breivik, Høgskolen i Bodø
• Heller ingen fusjon i Nordland, etter behandlingen av rapporten fra Nordlandsutvalget.
• Nordland har også fått SAK-midler – Hibo, HiNe, HiN.
6

• Det er avviklet et møte i denne forbindelse.
• Grupper er nedsatt: administrativt system, fleksible utdanningstilbud, og tilbud på ulike emner som
teknologi og naturfag, lærerutdanning, PPU, mastersamarbeid m.m.
• SBr leder gruppen som skal se på sykepleieutdanning i Nordland. Representanter fra alle
utdanningssteder er med: Solveig Breivik, Hibo og Øyvind Kristiansen, Hibo/Mo, Even Ness og Else
Lid, HiNe, Åse Berit Vrenne , HiN. Første møte uke 38. Tema som tas opp: samordning
sykepleieutdanning (bachelor) på Helgeland, samordning masterprogrammene, forskningssamarbeid og
fleksible utdanninger. Det er ventet raske resultater av prosessen og tiltak i forhold til SAK-samarbeid.
Kick-off 27/9 og statusrapport 4/10.
Diskusjon:
• Helgelandssykehuset ønsker å delta i samtalene, dette angår praksisundervisningen. De blir invitert inn
senere i prosessen.
• Hva skjer i forhold til sykepleieutdanning i Tromsø? Flotte planer i Nordland. Ikke så konkret lenger
nord som i Nordland nå. Bør spille inn desentralisert, deltid sykepleieutdanning der alle egentlig er små.
• Når det gjelder samarbeidet mellom Nordland, Troms og Finnmark, så samarbeider UNN om
praksisplasser. Må raskt inn i dialog om endringer i praksisbehov.
• Behov for å samarbeide med HFet om praksisplasser i Helse Finnmark (Kirkenes)
• Viktig å se på hele Nord-Norge. Bør samarbeide også om mastergradene og om forskning. Hva er Helse
Nords behov for mastergrader? Antall – innhold?
• RHF synes det er positivt å høre om samarbeidsrelasjonene. RHF er opptatt av godt samarbeid også
mellom nord og sør, på kryss og tvers. Til spørsmålet om hva som er Helse Nord sitt behov fremover.
Strategisk kompetanseplan vil gi delvis svar på det. RHF føler et medansvar for rekruttering (moralsk)
og vi har et konkret ansvar for praksisutdanning. Det er meningen at det skal ned på et detaljnivå i
forhold til hva vi kommer til å mangle av spesialistkompetanse i fremtiden. RHF ønsker god
kompetanse på masternivå, med vekt på kliniske mastergrader. Tar med oss alle innspillene videre.
Sak 15-10 Utdanningskonferanse våren 2011
v/ Randi Erlandsen, Helgelandssykehuset. Medlem i planleggingskomiteen.
Viktig å få frem de utfordringer vi har framover. Mange tunge fagområder er i disse tider oppe til vurdering i
forhold til oppgaveglidning. Det vil endre bestillerfunksjonen til HFene. Det må tas inn et foredrag om de nye
retningslinjene som kommer: kvalifikasjonsrammeverket. Dette er delvis inne på dag 2, om studentenes
læringsutbytte, men det er ønskelig å spisse problemstillingen inn mot utfordringer for helseforetakene. Hva
forventes det av HFene: konsekvenser av det nye kvalifikasjonsrammeverket?
I USAM-møtet 24.sept blir det fattet vedtak om konferansen, datoer samt økonomiske rammer/bevilgning til
arrangementet. Nedsettelse av programkomité og en arrangementskomité.
Høgskolesamarbeidet er veldig positive til at en slik konferanse arrangeres, og flere av deltakerne i
arbeidsgruppen er medlemmer i HSAM.
Vedtak: HSAM kommer med følgende presiseringer av ønsket tema til programmet:
1. HSAM ber om at programmet på utdanningskonferansen komplimenteres med temaet
kvalifikasjonsrammeverket for helsefagutdanningene og konsekvensene for kravene til praksis i
helseforetakene.
2. HSAM ber om at det settes fokus på dialog mellom utdanningsinstitusjonene og helseforetakene ved
endring av fagplaner og generelt om praksis.
3. HSAM ber om at utfordringer knyttet til å sikre kompetent helsepersonell til primærhelsetjenesten
(jamfør samhandlingsreformen) belyses.
4. HSAM vektlegger at det bør være fokus på alle helsefagutdanninger på utdanningskonferansen
7

Sak 16-10 Eventuelt og møteplan
HSAM besluttet at neste møte best gjennomføres på nyåret 2011 og at man ønsker to faste møter i løpet av våren
og et fast møte i høstterminen.
Dato fastsettes senere.
Foreslåtte tema neste møte:
• Lokalsykehusstrategi i Helse Nord
• Utdanningsutvalg UNN-UiT/ undervisningsstrategi UNN
• Utdanningskonferansen - orientering
• Samarbeidsmidler – oversikt prosjekter finansiert med midlene
• Store saker i Helse Nord; traume, intensiv og føde – orientering v/fagdirektør
• Valg ny observatør til Universitetssamarbeidet
• Helsefaglig forskningsdag?
• Innmeldte saker eller orienteringer om nytt fra utdanningsinstitusjonene
Presentasjonene til sak 11-10, sak 12-10 og sak 14-10 publiseres på våre nettsider sammen med referatet.
Vedlegg til sak 9-10 og sak 10-10 vedlegges e-post i tillegg til publisering på nettsiden.
8

Vedlegg sak 9-10: Status innkomne søknader på forskningsmidler 2011
Innsendte søknader på forskningsmidler 2011, fordeling på type søknad:
Søknadstype
Innlevert
(antall)
Søkt (kr)
Doktorgradsstipend 55 40 044 806
Korttidsprosjekt (inkludert små driftsmidler) 20 4 433 519
Korttidsstipend for fullføring av dr. grad 8 2 931 577
Nytt flerårig forskningsprosjekt 49 33 450 849
Postdoktorstipend 23 18 002 072
Startstipend 5 0
Videreføring av flerårig forskningsprosjekt 24 11 434 000
Totalt 184 110 296 823
Status for innkomne søknader for 2011 på institusjon
De fleste søknader kommer fra UNN og UiT, som tabellen under viser. Ellers noen få fra høgskolene og noen fra
de andre HFene, der NLSH stiller klart sterkest i antall søknader.
Søkeinstitusjon Antall
UNN 102
UiT 32
NLSH 14
Helse Finnmark 3
Helgelandsykehuset 3
Sykehusapoteket 1
Annen institusjon 5
Sum nye søknader 160
Søknader for 2011, programtilhørighet:
Utvalg Nye Videreførte Sum
SFU 92 18 110
HST 28 4 32
PRU 33 0 33
Miljø/
2 2
Infrastruktur*
Startstipend** 7 7
Sum total 160 24 184
*Ikke lyst ut. Noen har søkt videreføring av flerårig tildeling i 2010 ved en misforståelse - bevilgningen ligger
allerede inne i miljøstøtten. Reelt antall søknader er derfor 182.
**Justert etter gjennomgang av klinisk forskningssenter

Hovedfaser:
B1
Delfaser:
Store prosjekter i Helse Nord –
Vesterålen og Narvik
Innhold:
• Tidligfaseplanlegging
• Vedtatte utbygginger
– Bodø
– Vesterålen
• Prosjekter i konseptfasen
– A-fløy
– Pasienthotell UNN Tromsø
– Narvik
– Kirkenes
Idéfase Konseptfase
HPU
Tidligfasen
Av Tor-Arne Haug september 2010
Tidligfaseplanlegging
For-
prosjekt
Detalj-
prosjekt
Gjennomføringsfasen
B2 B3
B4 B5 B6
SPR
HFP FP RFP
BUP
FPR
DPR
NUP Spesifisering
Bygging
Testing,
idrift-
setting
Forkortelse Betydning
HFP Hovedfunksjonsprogram
FP Funksjonsprogram
RFP Romfunksjonsprogram
HPU Hovedprogram utstyr
BUP Brutto utstyrsprogram
NUP Netto utstyrsprogram
Forkortelse Betydning
SPR Skisseprosjekt
FPR Forprosjekt
DPR Detaljprosjekt
B1-B6 Beslutningspunkt 1-6
17.09.2010
1

Modernisering og nybygg Bodø
• Nye Nordlandssykehuset inneholder både et utbyggingsprosjekt og et
moderniseringsprosjekt. Målsettingene for prosjektet er firedelt
(kostnadsnivå 1.7.2006 – 2,651 mrd NOK – nå nær 2,8 mrd):
– Vedlikeholdstiltak 853 mill kroner
– Modernisering og forskriftskrav 591 mill kroner
– Standardhevning 668 mill kroner
– Ny kapasitet og ny virksomhet 449 mill kroner
• I det dimensjonerende grunnlaget for prosjektet er det tatt spesielt hensyn til
krav til omstilling og effektivisering med reduserte liggetider, mer
dagbehandling/poliklinikk, økt bruk av pasienthotell og bedre samhandling
med primærhelsetjenesten.
• Netto funksjonsareal og bruttoareal for det samlede byggekompleks blir
hhv. 36.100 m2 og 71.845 m2
• Tidligere gjennomført:
– Pasienthotell (ca 100 mill NOK)
– Laboratoriebygg og stråleenhet – kreftbehandling (ca 460 mill NOK)
Investeringsplaner
• Store prosjekter:
– NLSH Bodø trinn II - 2,8 mrd kroner 2008-2016
– NLSH Vesterålen – 865 mill kroner 2009-2013
– UNN A-fløy – 1,1 mrd kroner 2014-2016
• Herav UNN PET-scanner – 80 mill kroner 2012-2014
– UNN Narvik – 1.2 mrd kroner 2015-2018
– UNN Pasienthotell – 600 mill kroner 2012-2015
– HFHF Kirkenes – 1.1 mrd kroner 2015-2018
– HFHF Hammerfest – 1-1,5 mrd kroner 2018-2022
• Øvrige prosjekter 2,050 mill kroner 2008-2018
17.09.2010
2

Bodø – fugleperspektiv – ferdige bygg
4
Bodø - byggetrinn
3
2
17.09.2010
3

Bodø, Fase 2, 3 og 4
Nye K mot hage fase 2 Nye K og ombygging H i fase 2
medplan as
UNN Tromsø A-fløy
17.09.2010
4

Forprosjekt
Helse Finnmark Kirkenes
Vesterålen
Arealer Kostnader
Prosjektert netto funksjonsareal er
på 7477 m2 og prosjektert
bruttoareal på 14786 m2.
Kostnadskalkyle for forprosjektet
basert på 85 % sannsynlighet for
at kostnadsrammen overholdes er
nå beregnet til 864,3 mill kr pr
15.03.2009, inkludert utstyr. Av
dette utgjør pristigningen 8,4 mill
kr og kostnadsøkning 5,9 mill kr.
9
17.09.2010
5

Vesterålen: Oversikt over aktivitet, kapasitet og arealbehov
for full kirurgisk beredskap fremskrevet til 2015 og 2020
Sammenlikning planforutsetninger, ulike alternativer Vesterålen.
Full kir beredskap
DFP HFP 2015 HFP 2020
Aktivitet
Liggedager 24400 22384 23563
Dagopphold 3114
Polikliniske us 19000 23605
Operasjoner 1667
Kapasitet
Heldøgnsplasser 74 77 82
Dagplasser 7 dagkir. plasser 18
Poliklinikkrom 22 15 + spesialrom
Operasjonsstuer 3 3 3
Sengeområder 2124 1942 2089
Dagenheter 99 324 324
Poliklinikk+spesialrom 809 620 620
Operasjonsområder 385 330 330
• Eksisterende
A-B-C-D-S-Pfløy
forutsettes
revet, men
garasjer og
driftsbygg H-I-
N-K beholdes
• F-fløy
benyttes til
psykiatri. Her
blir hele1. etg.
samt del av 3.
etg. ledig
• R-fløy
inneholder
hovedkjøkken
. Her blir hele
1. etg. ledig
17.09.2010
6

• Foreliggende reguleringsplan
innbefatter omlegging av
Parkveien for å gi plass til nytt
sykehus.
• Disse arbeidene utføres av
Hadsel Kommune og omfatter
også nytt VA-anlegg i Parkveien
og Ivar Bergsmos gate.
• Det er foreløpig ikke
indikasjoner på at arbeidene vil
belaste prosjektet
kostnadsmessig.
• Kommunen planlegger
byggestart for disse arbeidene i
1. kvartal 2010. Oppstart
planlegging av arbeidene er
nært forestående. Kontrahering
av entreprenør antas å skje ved
årsskiftet.
NLSH Vesterålen forprosjekt 2009
Reguleringsplan
BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as
17.09.2010
7

Vesterålen Situasjonsplan
NLSH Vesterålen forprosjekt 2009
Plan 1. etg.
BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as
17.09.2010
8

•Brutto/nettofaktor er ca. 1,7
• Lengde på 3 sengetun ca. 78 m
NLSH Vesterålen forprosjekt 2009
Plan 2. etg.
BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as
NLSH Vesterålen skisseprosjekt 2008
Sengeområde –
skisseprosjekt
BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as
17.09.2010
9

Vesterålen Forprosjekt Aksonometri fra nordøst
UNN Narvik
17.09.2010
10

UNN Narvik Målsettinger
• For UNN Narvik er det formulert følgende målsetting:
– ”UNN HF Narvik skal sikre befolkningen i Ofoten fullt ut dekkende
spesialisttilbud med diagnostikk, behandling og rehabilitering, i
samarbeid med kommunehelsestjenesten og andre sykehus. Sykehuset
skal være et trygt og godt alternativ for å dekke behovet for kvalitative
og helhetlige spesialisthelsetjenester.”
• Dessuten skal UNN Narvik organiseres ut fra 6 hovedsøyler:
– En utadrettet behandlingsfilosofi.
– Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte.
– Kompetansebasert trygghetsbase.
– Tett samarbeid mellom UNN Narvik, primærhelsetjenesten, Høgskolen i
Narvik, Universitetet i Tromsø og andre relevante utdanninger for
helsepersonell
– Fleksibilitet og endringsvillighet.
– Samhandling mellom psykisk helsevern, rus og somatikk
17.09.2010
11

Tomtealternativer Narvik
17.09.2010
12

Narvik på dagens tomt
Narvik - Furumoen
17.09.2010
13

17.09.2010
14

17.09.2010
15

17.09.2010
16

Helsefaglig forskning i
Helse Nord
Høgskolesamarbeidet
Harstad 170910
Ellen Blix, Helsefaglig forskningsleder, Klinisk
forskningssenter, UNN

Definisjon forskning
Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet
som utføres med vitenskapelige metoder for å
frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på
kort eller lang sikt kan være relevant for
pasientbehandling og for helsetjenesten.
Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom
eksterne fagfellevurderte publikasjoner.
Forskningsstrategi HN 2010-2013

Definisjon fagutvikling
Systematisk arbeid basert på bruk av
viten/kunnskap oppnådd gjennom forskning
og/eller praktisk erfaring med det formålet å
frambringe nye eller vesentlig forbedrete
produkter, systemer eller tjenesteytelser

Definisjon helsefaglig forskning
Forskning utført av personer som har 3-årig
grunnutdanning fra høgskole i
utgangspunktet før tilleggsutdanning
(hovedfag/master)”

Mål for forskningen
…..føre til kunnskap, kompetanse og utviklingsevne
som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy
kvalitet. Forskning skal frembringe
kunnskapsgrunnlag for forebygging, diagnostikk,
pleie, behandling, omsorg, rehabilitering og
undervisning. Forskningen innen Helse Nord skal
tilstrebe et høyt internasjonalt kvalitetsnivå.
Forskningsstrategien skal ivareta prioritering og
stimulering av forskning innen fagområder,
faggrupper og helseforetak med liten
forskningsaktivitet

Helsefaglig forskere i ”distriktet”
• En forskningsleder i Helse-Finnmark
• (20% forsker ved NLSH)
• En stipendiat ved Nordlandssykehuset,
Bodø
• En stipendiat tilknyttet Helse Finnmark

…og i UNN
• Fem (fire) heltidsansatte forskere
• To forskere i bistillinger
• 13 stipendiater
• 1 med hovedfag som forsker uten å ta PhD

Helsefaglig forskning finansiert fra Helse Nord
I 2010
11 PhD-stipend finansiert fra Helse Nord (19 % av
alle)
– 4 PhD stipend tildelt fra 2010
1 postdoktorstipend fra 2010
– I tillegg 2 postdoktorstipend eksternt finansiert
1 startstipend 2010
– I tillegg 2 startstipend fra UNN

Mange spennende prosjekter som
spenner vidt
Fra celleforskning via randomiserte forsøk til
mer tradisjonell omsorgsforskning

Noen eksempler på prosjekter
• Alloimmun trombocyttopeni hos nyfødte
• Hverdagsliv med prostatakreft
• Sfinkterskade ved fødsel
• Lærings- og mestringsprosesser hos
personer med hjerneslag og deres
nærstående

Flere prosjekter
• Fysioterapi til for tidlig fødte barn
• Respiratorbehandling hjemme
• Utviklingshemmete som motsetter seg
helsehjelp
• Humorens betydning for kreftpasienter
• Psykisk helse ved svangerskap og fødsel

Utfordringer
• Varierende kvalitet i prosjektene
• Helsefaglige forskere svært forskjellige
• Ensomme stipendiater
• Godt voksne stipendiater, ca 50% > 50 år
• Publikasjonssvake
• Manglende karrieremuligheter i
helseforetakene

Veien videre
• Flere helsefaglige med forskerkompetanse
• Bedre kvalitet, flere publikasjoner
• Karrieremuligheter i helseforetakene
• Store, robuste prosjekter, tverrfaglige og
omsorgsforskning
• Helsefaglige professorer i Helse Nord

Mulig fusjon av helsefagutdanningene i
Harstad, Narvik, Finnmark og Tromsø i lys
av Samhandlingsreformen m.m.
HSAM, Harstad 17. september 2010
Arnfinn Andersen, faglig rådgiver

2
Å se betydningen av kompetanse
– der du bor
Kjøpmann Hans A Meyer 1918 (Tidens Tegn):
Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at
skaffe landsdelen egne høiskoler og universitet, først og
fremst da det siste.
Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i
folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg
hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt og
naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her.
13.10.2010

3
Et kompetent helsepersonell –
i alle deler av tjenesten
(Samhandlingsreformen s 36)
• Skal vi lykkes med å realisere helsepolitikkens mål
må vi ha sikkerhet for følgende:
At det utdannes riktig omfang av de ulike typer
helsepersonell og at utdanningen gir kompetanse som
er tilpasset helse- og omsorgstjenestens krav…
At faktorer som påvirker søkningen og rekrutteringen til
de ulike deler av helse- og omsorgstjenesten er slik
innrettet at de får den nødvendige fordeling av
kompetanse og ressurser som understøtter de politiske
målene
13.10.2010

4
Som en del av samhandlingsreformen
vil departementet særlig arbeide med
utviklingsarbeid ut fra følgende
forståelser og hovedlinjer: (s 36)
• Det må legges større vekt på å utdanne
helsepersonell som er tilpasset de
framtidige kommunale oppgaver….
• Utdanningsinstitusjonene er i for stor grad
rettet inn mot spesialisthelsetjenesten.
13.10.2010

Samhandlingsreformen –
konsekvenser for utdanningsinstitusjonene
1. Rekruttering
2. Kapasitet
3. Riktig kompetanse
4. Forskning
5. Alle deler av tjenesten
5
13.10.2010

Rekruttering -
Vi må sikre landsdelen nok helsepersonell
• Vil kunne tilby alt av høyere helsefaglig
utdanning og helhetlige løp
• Vi er tett på hele Nord-Norge
• Lakseeffekten (Forsdahl, Grundnes, Tollan, Magnus, Hasvold m,fl)
75 % av nordnorske søkere utdannet i
nord blir i nord
• Vil kunne fremstå som enda sterkere
overfor søkere med samisk språk og
kulturbakgrunn
6
13.10.2010

Kapasitet –
antall studieplasser i forhold til nasjonal andel
7
• Ergoterapeut (24/195; 12%)
• Fysioterapeut (24/274; 9%)
• Radiograf (24/173; 14%)
• Sykepleier (321/3938; 8% - NN: 476/12%)
• Vernepleier (33/560; 6% )
• ABIKO (65/640; 10% - NN: 98: 15% )
• Jordmor (25/140; 18%)
For å sikre Nordnorsk helsetjeneste det personell man har
behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av
kapasiteten i landet
Vi sliter i dag med å kunne utnytte kapasiteten fullt ut -
en fusjonert institusjon vil kunne styrke oss i
konkurransen om studentene og studieplassene
13.10.2010

8
Riktig kompetanse - fagportefølje
Samlet har vi en bred fagportefølje og dekker de fleste
tilbud. En fusjonert institusjon har større muligheter til å
svare på samfunnets behov for nye studietilbud
• En styrking av kommunehelsetjenesten – både mht
utdanning og forskning
• Forebygging, eldreomsorg, psykisk helse, helseledelse,
habilitering/rehabilitering, etikk, rusproblematikk…..
• Styrket samisk profil
• Samhandling mellom helse og sosial
• Helse og teknologi (Narvik og Telemedisin)
• Idrett og helse (folkehelse)
13.10.2010

9
En helhetlig gradsstruktur
• Styrke mastergrads- og PhD-tilbudet (ene)
• Utdannet ca 200 med mastergrad i helsefag
De fleste til høgskolene og spesialisthelsetjenesten
Behovet fremover stort spes i kommunehelsetjenesten
• Videreutdanninger som en del av mastergraden
Kliniske rettede videreutdanninger
Tverrfaglige videreutdanninger
• Samkjøring av porteføljen vil kunne gi et bedre
tilbud og tilbud flere steder
13.10.2010

10
Alle deler av tjenesten -
fagområder
• Nyutdannede sykepleiere og leger ønsker primært
arbeid i spesialisthelsetjenesten og ved somatisk
sykehusavdeling (> 70%)
• Få ønsker arbeid i psykiatrisk sykehusavdeling
• Enda færre vil arbeide i distriktsheletjenesten og i
små kommuner
• En fusjonert institusjon vil kunne styrke arbeidet
med å svare på disse utfordringer
• Samlet vil vi kunne styrke den samiske profil i all
helsefagutdanning
13.10.2010

11
Alle deler av tjenesten –
geografi
En fusjonert institusjon vil være tett på det nordnorske
samfunn og har samarbeidsrelasjoner med mange
kommuner og institusjoner i landsdelen.
Nord-Norge har 88 kommuner
• 42 med < 2000 innbyggere
• 67 med < 5000 innbyggere
• Vi er alle sterke på desentraliserte og fleksible
utdanninger
Sammen vil vi kunne gi et bredt fagtilbud på flere
campus (Kirkenes, Alta og Nord- og Midt-Troms)
• Samarbeid med resten av Nord-Norge
13.10.2010

Muligheter for å utvikle noe nytt
En fusjonert institusjon med den
bredden i fag vi samlet har og
med nærheten til
kommunehelsetjenesten vil være
unik med hensyn til å utvikle noe
nytt.
12
13.10.2010

13
Forsknings- og utviklingsarbeid –
kompetanseutfordringer
• Helsefagene har også et ansvar for å
styrke forskningen innen sine fag
• Helsefagene kjennetegnes av manglende
akademisk slagkraft – en fusjon av tre
svake forskningsmiljø vil ikke uten videre
styrke forskningen i vårt fagfelt
• Det må være et mål at vi på sikt bygger
opp robuste forskningsmiljø også innen
helsefagene
13.10.2010

14
Forsknings- og utviklingsarbeid –
forts
• For å styrke forskningen har Helsefak
vedtatt å bygge forskningsgrupper som er
tematiske, robuste og dynamiske.
• I en fusjonert institusjon vil enkeltforskere
kunne tilslutte seg et større
forskningsmiljø/nettverk, og samlet vil vi
på sikt kunne bygge flere
forskningsgrupper og dekke et større
fagfelt
• Senter for omsorgsforskning viktig for alle
institusjonene
13.10.2010

15
Fusjon?
Sammen vil vi kunne svare bedre
på samfunnets behov
13.10.2010

16
Fusjon på vent
Hva nå?
13.10.2010

17
SAK
• Samarbeid
• Arbeidsdeling og
• Konsentrasjon
13.10.2010

Møte i Tromsø 4.10. med aktuelle
dekaner og instituttledere fra UiT, HiH
og HiF
Aktuelle tema:
• Førskolelæreutdanninga
• Desentralisert lærerutdanning i Harstad
• Økonomiutdanning
• Helse- og sosialfag med spesielt fokus på Barnevern
• Idrett/kroppsøving/helse
• Reiseliv
• SAK innen EVU
• Samarbeid om Forskning og utviklingsarbeid, herunder
førstelektorprogrammet
• Sykepleier?
• Videre- og etterutdanning
• Mastergradssaken ved IHO
• Flere?
18
13.10.2010