NIS-info 2006/2 - Senter mot antisemittisme

ehov for arbeidskraft. Jødisk innreise var forbudt eller ble aktivt forhindret.
30.000-36.000 syrere emigrerte til Israel-Palestina i 1934 (La Syrie, 12.8.1934).
Årsaken til arabernes flyktningsituasjon
Abu Mazen: «Arabiske arméer tvang araberne til å forlate sine hjem» (Filastin A-
Thawra, mars 1976).
Kong Hussein av Jordan: «Siden 1948 har arabiske ledere... brukt det palestinske
folk for egen politisk vinnings skyld... jeg kunne sågar ha kalt det kriminelt»
(1960).
«Arabiske ledere var ansvarlige for flukten... De spredte rykter som overdrev de
jødiske grusomheter... De plantet frykt i arabernes hjerter, helt til de flyktet og
forlot sine hjem» (avisen Al-Urdoun, Jordan, 9.4.1953).
London Economist: «Den mest tungtveiende faktor (mht. arabernes flukt) var
bekjentgjørelsen som ble gjort av arabernes høyeste leder og som påskyndet alle
Haifas arabere til å forsvinne... Det ble klart tilkjennegitt at arabere som ble igjen i
Haifa, ville bli betraktet som desertører» (2.10.1948).
Løsningen på “flyktningproblemet”
Arabiske herskere og FN misbruker “flyktningene” og opprettholder problemet kunstig
for å skade jødene i Israel. FN deltar i dette uverdige spillet ved å gi en spesiell “flyktnings-
tatus” til disse menneskene og å bevilge “sosialstøtte” til dem, og derved bidrar til å holde
dem lenket til sine “flyktningleirer”.
Kravet om “flyktningenes tilbakevending” er et virkemiddel som brukes til å fremtvinge
en fremtidig utslettelse av staten Israel. Arabernes krig har intet med flyktningene å gjøre
– deres mål er å utslette Israel.
”Flyktningene” er i virkeligheten fanger som er fratatt sine statsborgerlige rettigheter i sine
arabiske hjemland for å brukes som et “levende skjold” i kampen mot Israel.
“Flyktningproblemet” kan løses bare ved at deres arabiske opprinnelsesland lar “flyktnin-
gene” komme hjem igjen.
FAKTA
47