–Godt å puste tungt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

Hjerteliv.no Ultralyd kan redde flere syke hjerter – Hadde jeg blitt rammet av den samme hjertesvikten for 10-20 år siden, ville jeg ikke sittet her i dag, sier Gunnar Wågestad (72) fra Tvedestrand. I fjor fikk han en alvorlig hjertesvikt, og legene ved Arendal sykehus fryktet han ikke ville overleve. tekst: MaRia nydaL foto: CaRL MaRtin noRdby – Jeg hadde veldig vondt i magen på flyet på vei til ferie i Dubai, men da jeg kom fram, hadde jeg ikke lenger smerter. Så, like etter at jeg kom hjem igjen, ble jeg plutselig veldig andpusten. Jeg orket ikke engang å gå til postkassen, og det er bare 50 meter fra huset. Jeg trodde det ville gå over og hadde ikke tenkt å gjøre noe med det, men svigerdatteren min, som er sykepleier, sendte meg rett til sykehuset i Arendal, forteller Wågestad. Der forsto de at det var alvorlig, og at 70-åringen hadde akutt hjertesvikt. Lenge trodde legene at han ikke ville klare seg. – Gunnar kom inn med symptomer på hjerteinfarkt, og ble operert samme natt. Vi trodde ikke han skulle klare seg, men etter operasjonen er hjertet hans bare blitt bedre og bedre, forteller lege ved sykehuset i Arendal og stipendiat i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Thomas Dahlslett (31). Moderne ultralydteknologi I dag er 72-åringen nesten helt frisk. Han går på hjertemedisiner, men Wågestads hjerte hadde en skade som ikke var permanent, og som kunne trenes opp igjen. – I dag er det veldig vanskelig å skille hvilke av pasientene med akutt hjertesvikt som har et hjerte som kan bli friskt igjen, og hvilke som har en permanent skade på hjertemuskelen. Vi forsker for å finne en metode som tidlig kan avdekke skadeomfanget i hjertet. Om vi ved bruk av moderne ultralydteknologi tidlig kan se om hjertemuskelen har en permanent skade, eller en skade som kan trenes opp igjen, kan pasienten raskt få skreddersydd behandling, sier Dahlslett. 30 prosent hjertesyke oppdages ikke EKG (elektrokardiogram), som i dag brukes til å identifisere personer med hjerteinfarkt, fanger kun opp ca. 70 prosent av dem med akutt tilstoppede blodårer i hjertet. Det betyr at 30 prosent ikke blir oppdaget og dermed ikke blir tilbudt akutt behandling. Ved Sykehuset i Arendal og ved Rikshospitalet har de forsket på en metode de mener fanger opp mange av de siste 30 prosentene. Ved å benytte moderne ultralydteknikk mener forskerne å kunne identifisere de resterende personene med tilstoppet kransåre, og dermed vil man også kunne tilby disse akutt behandling. – Om pasientene oppdages med ultralyd og gis rask behandling, kan de sannsynligvis få mindre hjertesvikt, bedre livskvalitet og leve lenger, sier Dahlslett. Vil få betydning for flere land I snart ti år har forskerkollegaer ved Arendal sykehus og Rikshospitalet i Oslo forsket på bruk av ultralydteknologi ved akutt hjerteinfarkt. Prosjektet har kommet langt, så Dahlslett jobber nå med å videreføre forskningen på ultralydteknologi. – Mens vi i det ene studiet fokuserer på å finne de hjertesyke, vil jeg se om ultralydmetoden også kan kjenne igjen de friske, de som ikke har hjertesykdom, forklarer han.
Gunnar Wågestad (72) er glad forskningen og hjertebehandlingen har utviklet seg mye de siste tiårene, slik at han i dag kan ha et godt liv med et godt hjerte. Lege og stipendiat Thomas dahlslett (31) forsker på ultralydteknologi, slik at behandlingen i framtiden kan bli enda bedre. For blant pasienter med symptomer på hjerteinfarkt, er det heller ikke alle som har en hjertesykdom. – Den største gruppen sykehusinnleggelser i vestlige land er ved spørsmål om hjertesykdom. Å kunne kjenne igjen de som ikke har hjertesykdom tidlig, vil være veldig tidsbesparende og kostnadseffektivt. Får vi gode resultater i våre prosjekter, vil det kunne ha betydning for flere andre land i verden, sier han. over 12 000 hjerteinfarkt årlig i Norge Hjerte- og karsykdommer er største dødsårsaken i de fleste vestlige land, og bare i Norge får mellom 12-15 000 personer hjerteinfarkt hvert år. – Jeg forsker på et lite område, men forskningen favner veldig mange, og vil kunne hjelpe mange hjertepasienter. Det føles godt, sier Dahlslett. Han er veldig glad for bidraget fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. – Støtten fra Nasjonalforeningen er helt avgjørende. Selv om Norge er et rikt land, får vi lite støtte til aktuelt | 3–2012 11 forskning, så vi er veldig takknemlige for midlene fra Nasjonalforeningen, sier Dahlslett. – Viktig forskning Wågestad synes forskningen høres spennende ut, og håper den kan komme til nytte for andre hjertepasienter i nærmeste fremtid. – Det er viktig ikke å gjøre noe overilt ved akutt hjertesvikt, så dette er viktig forskning, sier han. Og 72-åringen er glad for at forskningen og hjertebehandlingen har utviklet seg mye de siste tiårene, slik at han i dag kan ha et godt liv med et friskt hjerte. – Hadde jeg kommet inn hit med den samme hjertesvikten for 10-20 år siden, ville jeg ikke sittet her i dag. Jeg har fått fantastisk god behandling og oppfølging på sykehuset i Arendal, skryter Wågestad. Forskningen på ultralyd og hjerte er et samarbeid mellom Sykehuset i Arendal og Rikshospitalet i Oslo.
Page 1 and 2: aktuelt Medlemsblad 3/2012 -Godt å
Page 3 and 4: Hoppet for hjertet Bruvik skule på
Page 5 and 6: vi slipper sykehjem» aktuelt | 1-2
Page 7 and 8: aktuelt | 3-2012 7 4 x 4 4 x 4 er i
Page 9: Sørvik ble rene demensaktivistene.
Page 13 and 14: Stølhet Forråde Snekker redskap L
Page 15 and 16: Husk dem som glemmer Støtt Demensa
Page 17 and 18: emenssaken Hva kan jeg gjøre? Skaf
Page 19 and 20: SMS-verving i Gaupne Nasjonalforeni
Page 21 and 22: sverre Bergh forsker for å bedre l
Page 23 and 24: aktuelt | 3-2012 23
Page 25 and 26: 70 store og små marsjdeltakere er
Page 27 and 28: Myter og mennesker John k. kJekshus
Page 29 and 30: flere frivillige, slik at flere med
Page 31 and 32: Ullern 100 år Det eldste helselage

–Godt å puste tungt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?