–Godt å puste tungt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Fikk Alzheimers
sykdom 56 år gammel
Anne Kari og mannen Tor Arne Granmo hadde bodd sammen i 32 år,
da Anne Kari plutselig en dag ikke lenger kjente igjen ektemannen.
tekst: MaRia nydaL
foto: Mats kaLLand
Anne Kari var bare 56 år gammel, da hun fikk
diagnosen Alzheimers sykdom.
– Vi fikk sjokk. Hvordan kunne hun ha Alzheimers,
hun var jo bare 56 år? Nei, det kunne ikke stemme,
tenkte ektemannen Tor Arne Granmo.
Men diagnosen var riktig, og sykdommen utviklet
seg fort. Anne Kari mistet raskt evnen til å skrive og
snakke, og hukommelsen sviktet stadig oftere. Etter et
par år, kjente hun ikke lenger igjen mannen sin.
– Jaget meg ut av huset
– Jeg våknet midt på natta av at Anne Kari ropte at
jeg måtte komme meg ut. Hun kunne ikke ha en
fremmed sovende i senga ved siden av seg, sa hun.
Hun jaget meg ut av rommet, og forsøkte å jage meg
ut av huset. Jeg gikk inn på rommet til sønnen vår, som
hadde flyttet ut, og la meg til å sove der. Vi hadde bodd
sammen i 32 år, og så kjente hun meg plutselig ikke
igjen. Det var en vond opplevelse, forteller Tor Arne.
Fra den perioden kjente hun ikke lenger igjen Tor Arne
som mannen sin.
– Jeg var bare Tor, en mann som skulle hjelpe
henne, fordi mannen hennes, Tor Arne, stakk av etter
at hun ble syk, sier han.
døde av sykdommen
Demenssykdommen stjal stadig mer av Anne
Karis hukommelse, og etter hvert forsvant også
personligheten. Etter å ha bodd hjemme i to år, ble
Anne Kari så syk at hun måtte flytte på sykehjem. Tor
Arne glemmer aldri den dagen.
– Hun var så sint og ville ikke flytte, men jeg visste at
jeg måtte gjøre det. Vi kunne ikke slite oss ut begge to,
og det var ikke lenger trygt å ha henne hjemme. Etter
få dager trivdes hun på sykehjemmet, og jeg så at hun
hadde det godt der, sier Tor Arne.
Han får ikke skrytt nok av Horg sykehjem, og
forteller om mange fine stunder sammen med Anne
Kari. Han husker et besøk spesielt godt.
– De ringte fra sykehjemmet og sa at hun hadde hatt
et anfall, og var veldig sint, og at jeg kanskje ikke burde
besøke henne i dag. Men vi bestemte at jeg skulle prøve
likevel, og det ble en av de fineste stundene vi hadde
sammen!
Han besøkte henne hver dag, helt frem til mai i fjor.
Da døde Anne Kari av sykdommen, bare 62 år gammel.
hjelper å være åpen
– Jeg satte meg ikke ned for å synes synd på meg selv,
men forsøkte å la livet gå videre. Anne Kari var hele
tiden veldig klar på at jeg skulle leve livet, selv om hun
ble borte, sier Tor Arne.
Han presiserer at det ikke er lett, men at hobbyene
hjelper ham. Tor Arne fotograferer, gjerne naturens
underverker, og han skriver litt for lokalavisen. Han
er også demenskontakt i Nasjonalforeningen for
folkehelsen, og holder flere foredrag om det å være
pårørende til en person med demens.
– Alt dette er terapi for meg, og har hjulpet meg i
tiden etter at Anne Kari fikk sykdommen, og også etter
at hun døde. Det hjelper å fortelle om sykdommen.
Men jeg er veldig klar på at det jeg forteller ikke er noen
fasit på hvordan man skal takle sykdommen og sorgen.
Alle må gjøre det på den måten de synes er best, sier
han.
Anne kari Granmo fikk Alzheimers sykdom
bare 56 år gammel. – En dag kjente hun meg
ikke lenger igjen som mannen hennes. Jeg
var bare Tor, en mann som kom for å hjelpe
henne, sier Tor Arne Granmo.
22 aktuelt | 3–2012