–Godt å puste tungt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

More documents

Recommendations

Info

Ensomhet og isolasjon ? Min mor går ikke ut og er ikke lenger med i sosiale sammenhenger. Hun har nylig fått Alzheimerdiagnose og er blitt så engstelig. Hun sier selv at hun er ensom. Hvordan kan jeg hjelpe henne? ! Hverdager til personer med demens er ofte preget av mangel på sosial stimulering. Dette kan føre til isolasjon og ensomhet. Aktivitet på dagtid kan bidra til en mer meningsfull hverdag. Du kan undersøke i kommunen om det finnes f.eks. dagsentertilbud og eventuelt søk om det. Det kan også være nyttig med en besøksvenn. Mange kommuner har tilbud om dette gjennom en frivillig organisasjon, en menighet eller frivilligsentral. diabetes og demens? E-post: demenslinjen@nasjonalforeningen.no Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud til alle med spørsmål om demens. Veilederne Liv Anita Brekke og May-Hilde Garden er helsepersonell med taushetsplikt, og bemanner telefontjenesten mandag til fredag fra 9.00–15.00. Tellerskrittene koster 89 øre det første minuttet, deretter 39 øre per minutt. ? Jeg har hørt at det er en sammenheng mellom diabetes og demens. Stemmer det? ! Diabetes synes å kunne påvirke kognitive evner. Flere undersøkelser viser en klar sammenheng mellom diabetes og utvikling av demens. Dette skyldes at diabetes kan føre til skader i hjernens små blodårer og gi vaskulær demens. Forskning tyder på at diabetes også er risiko for Alzheimer, men her vet man ikke helt årsakssammenhengen ennå. hjelpemiddel for hukommelsen ? Finnes det gode hukommelseshjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere for personer med demens? ! Det finnes hjelpemidler som kan støtte opp og være et supplement til gode rutiner og systemer. Eksempler på dette kan være en talende klokke med huskelappfunksjon hvor man kan lese inn beskjed. Det finnes også små elektroniske kalendere som gir oversikt over og minner om dagens planlagte gjøremål. Demenslinjen kan gi mer detaljert informasjon om flere slike hjelpemidler. EkG E-post: hjertelinjen@nasjonalforeningen.no Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud til alle med spørsmål om hjerte– og karsykdommer. Tilbudet er ikke en erstatning for legebesøk, men en gratis rådgivningstelefon som er betjent mandag til fredag fra kl. 10–14. Veilederne Øivind Kristensen og Carina Alm svarer på Hjertelinjen. ? Jeg har fått beskjed om at jeg har hjertekrampe, angina pectoris. Hvorfor kan man ikke se det på et vanlig EKG på legekontoret? ! Hjertet er en stor muskel som trenger oksygen til sitt arbeid. Når man har angina pectoris er de blodårene som skal forsyne hjertemuskelen med oksygenrikt blod trange. Får hjertemuskelen for lite oksygen vises det på et EKG. I hvile som ved et vanlig EKG, trenger ikke hjertemuskelen så mye oksygen. Så selv om blodårene er trange kommer det nok blod til hjertemuskelen og man ser da ikke oksygenmangel på et EKG. For å kunne se mangel på oksygen på et EKG må man være i aktivitet, som en sykkeltest (arbeids- EKG). rettelse om atrieflimmer ! I forrige nummer av Aktuelt skrev vi om atrieflimmer og Multaq. Her ble det feil opplyst at Multaq kan erstatte Marevan. Det stemmer ikke. Det er en medisin som heter Pradaxa som kan erstatte Marevan. Fordelen med Pradaxa er at en ikke trenger å måle INR for å finne ut hvor mange tabletter en skal ta hver dag. De som bruker Pradaxa tar fast en tablett morgen og kveld. Ulempen er at det ikke finnes noe som motvirker effekten dersom blodet er blitt for tynt, slik som tilfelle er hos Marevan. De som i dag bruker Marevan og fungerer fint på dette bør fortsette. De som har problemer med å stabilisere INR, er kandidater for å bytte til Pradaxa. Spør legen om Pradaxa passer i ditt tilfelle. Multaq er ikke et blodfortynnende middel, slik som Marevan og Pradaxa. Multaq brukes for å behandle atrieflimmer. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ikke alle med atrieflimmer kan bruke Multaq. Medikamentet er godkjent til bruk hos voksne, stabile pasienter med tidligere eller pågående ikke-permanent atrieflimmer, for å hindre tilbakefall av atrieflimmer eller for å redusere hjertefrekvensen. Spør legen om denne medisinen passer i ditt tilfelle. 14 aktuelt | 3–2012
Husk dem som glemmer Støtt Demensaksjonen aktuelt | 3–2012 15 Inspirasjonshefte til årets Demensaksjon NAPP UT!
Page 1 and 2: aktuelt Medlemsblad 3/2012 -Godt å
Page 3 and 4: Hoppet for hjertet Bruvik skule på
Page 5 and 6: vi slipper sykehjem» aktuelt | 1-2
Page 7 and 8: aktuelt | 3-2012 7 4 x 4 4 x 4 er i
Page 9 and 10: Sørvik ble rene demensaktivistene.
Page 11 and 12: Gunnar Wågestad (72) er glad forsk
Page 13: Stølhet Forråde Snekker redskap L
Page 17 and 18: emenssaken Hva kan jeg gjøre? Skaf
Page 19 and 20: SMS-verving i Gaupne Nasjonalforeni
Page 21 and 22: sverre Bergh forsker for å bedre l
Page 23 and 24: aktuelt | 3-2012 23
Page 25 and 26: 70 store og små marsjdeltakere er
Page 27 and 28: Myter og mennesker John k. kJekshus
Page 29 and 30: flere frivillige, slik at flere med
Page 31 and 32: Ullern 100 år Det eldste helselage

–Godt å puste tungt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?