Lederne nr. 4

Livbåtsaken: - Ansvaret ikke bare Statoils alene
Fagorganisasjonen Lederne har fulgt tett
opp livbåtproblematikken helt siden den
fatale testen som ble utført på Veslefrikkfeltet
21.juni 2005. Siden den gang er fl ere
andre selskaper blitt rammet av de samme
problemene. Dette har skapt en utrygghetsfølelse
for de som er avhengige av disse
båtene i en nødsituasjon, og store kostnader
for selskapene som er berørt.
Statoil har mange av disse livbåtene. Det
var Statoil som først testet båtene under realistiske
forhold, det er Statoil som har tatt
tak i de utfordringene som er kommet etter
denne testen, og det er Statoil som har
ledet det videre arbeidet og videreført det i
regi av Oljeindustriens Landsforening (OLF).
Ut fra dette er Lederne blitt mer og mer
forundret over den negative fokusen som
spesielt rammer Statoil, når man vet at
dette forholdet rammer brukere av mer enn
100 livbåter.
Det er fl ere aktører i dette. Både selskapene,
produsentene, godkjenningsorganene,
kravstillerne, myndighetene og media har
et ansvar når det gjelder å ivareta sine
roller på en skikkelig måte. Selskapene
omfatter bl.a. oljeselskaper, rederier og
opplæringsinstitusjoner. Disse kjøper godkjente
og sertifi serte livbåter i henhold
til standard eller standardprodukt som er
modifi sert etter selskapenes ønske.
Produsentene har utviklet sine livbåter ut
fra krav og markedsbehov. Produsentene
utvikler stort sett sine livbåter alene eller
sammen med selskapene/kunden.
Godkjenningsorganene er de som godkjenner
og sertifi serer livbåtene.
Kravstillerne er internasjonale eller nasjonale
organer som skal lovfeste krav som
ivaretar sikkerheten til produktene.
Myndighetene ivaretar tilsynsplikten via
Oljedirektoratet (OD) og Petroleumstilsynet
(Ptil). OD/Ptil støtter seg igjen på faginstansene,
eksempelvis Sjøfartsdirektoratet som
har ansvaret for at lover og regler følges og
at påviselige avvik blir håndtert og lukket.
Media har et ansvar for å gi etisk korrekt
informasjon til sine lesere og lyttere
Lederne mener at ikke alle aktørenes har
ivaretatt sine roller på en tilsfredsstillende
måte. Mange selskaper, spesielt innenfor
oljeindustrien, har strittet imot selv om alle
nå har gått sammen og viderefører oppfølgingen
gjennom OLF.
Produsentene har lagt all skyld på regelverket.
Man har så forsterket eller reparert
de feilkonstruerte livbåten og sendt
regningen til selskapene.
Godkjenningsorganene skylder på regelverket
og toer sine hender.
Kravstillerne, både de internasjonale og
nasjonale, har i stor grad vært tause.
Oljeindustrien tar dette nå alvorlig og lager
sine egne krav for å forhindre gjentagelser.
Myndighetene kommer haltende etter og
handler først når presset blir stort nok,
mens media slår dette stort opp og Statoil
går igjen som den store synderen.
Lederne mener at selskapene må ta på seg
en del av skylden selv. Kravet til smartere
og billigere løsninger fører til at produsentene
lager lettere og mindre livbåter, men
som skal tåle de ekstreme påkjenningen.
Regelverket har i så måte blitt tøyd til det
ytterste. Det har over tid skjedd en nedbygging
av kontrollorganene i selskapene, og
selskapene er blitt mer og mer avhengige av
produsentenes sannferdighet.
Produsentene ønsker å tilfredsstille sine
kunder, koste hva det koste vil. Å utfordre
regelverket blir en del av hverdagen. Det
registreres manglende kompetanse, mangelfulle
styrkeberegninger og liten vilje til
fullskalatester for virkelig å få frem alle
belastninger som oppstår i et stup/dropp.
Godkjenningsorganene er i en konkurransesituasjon
og kan være svært samarbeidsvillige.
Et uoversiktelig og svakt regelverk er
lettere å tøye og kan være lett å skjule seg
bak.
Myndighetene virker for avventende og
svake. Dette kan skyldes manglende
kompetanse og press fra industrien. De
økonomiske konsekvensene av eksempelvis
en lengre nedstenging av plattformer kan
ha betydning her.
Media elsker naturlig nok å fokusere på det
som selger best. Skandaler rundt spesielt
Statoil er ofte ”godt stoff”, noe som fenger
de fl este.
Konklusjonen er at Statoil, og selskapets
ansatte, har måttet ta på seg en for stor
andel av ansvaret for den situasjonen som
har oppstått. Med så mange aktører, og med
så mange uavklarte forhold, burde de som
formidler slik informasjon være mer bevisst
sitt ansvar.
Livbåtene skades i fritt fall i Nordsjøen
LEDERNE • DESEMBER 2006 49