Nøkkeltall - Cision

Nøkkeltall 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0 

NOK 

Fortjeneste 

per aksje 

1,36 

1996 

1,69 

1997 

2,04 

1998 

3,34 

1999 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

MNOK 

Driftsinntekter 

700 

1996 

996 

1997 

1456 

1998 

2169 

1999 

1999 1998 1997 1996 

Driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 2 169 1 456 996 700 

Driftsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 381 271 206 152 

Resultat før skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 406 254 198 149 

Resultat etter skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 283 173 135 104 

Totalkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 2 348 1 818 1 409 884 

Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 1 559 1 263 1 027 500 

Egenkapital rentabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .% 19,7 14,6 17,2 22,8 

Totalkapital rentabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .% 20,2 18,1 18,9 21,7 

Fortjeneste per aksje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .NOK 3,34 2,04 1,69 1,36 

Fortjeneste per aksje, fullt utvandret . . . . . . . . . . . .NOK 3,32 2,02 1,66 1,35 

Netto investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 203 276 327 228 

Antall ansatte per 31. desember . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 744 1 720 915 661 

➔ 

Høydepunkter: 

• Omsetningsvekst på 56 % i Europa og 44 % i 

Amerika 

• TOMRA Pacific identifiserte tap på USD 

2,5 millioner relatert til 1998 

• Resultatvekst før skatt på 60 %, lavere skattenivå 

enn i 1998 

• I april 1999 kjøpte TOMRA 38,5 % av UltrePET 

LLC, et selskap innen plast resirkulering i USA 

• I andre og tredje kvartal 1999 solgte TOMRA tilsammen 

30 % av TOMRA New York Recycling LLC 

• Ny pantelov trådte i kraft i California i januar 

2000 

• Positive testresultater fra RePlanet, TOMRAs nye 

resirkuleringskonsept i California 

• I februar 2000 undertegnet TOMRA en intensjonsavtale 

om salg av sin 50 % eierandel i Wise 

Recycling LLC 

• I februar 2000 inngikk TOMRA en avtale om å 

kjøpe 50,5 % av det sveitsiske distributørselskapet 

TOMRA AG 

NØKKELTALL 

1

Til våre 

aksjonærer 

Det siste tiåret har TOMRA utviklet seg fra å være en leverandør av returautomater 

til å bli en verdensledende systemleverandør av integrerte løsninger for gjenvinning 

av drikkevareemballasje. En bevisst satsing på høyt kvalifiserte medarbeidere 

og innovative tekniske løsninger har gjort TOMRA til en sterk, dynamisk og 

lønnsom organisasjon med hovedfokus på å betjene et stadig økende antall kunder 

innenfor dagligvarehandelen, drikkevareindustrien og lokalsamfunnet. 

FINANSIELL STYRKE 

Uansett innfallsvinkel var regnskapsåret 1999 et spennende og meget godt år for 

TOMRA. Et kort tilbakeblikk på de siste ti årene viser en gjennomsnittlig årlig vekst 

i omsetning og resultat på henholdsvis 30 og 35 %. 1999 var ikke noe unntak. 

VEIEN VIDERE 

Fra vi lanserte vår første panteautomat til vi ble en leverandør av totalsystemer, 

har TOMRA utviklet seg til en kraftig vekstmotor. Når vi vurderer TOMRAs 

fremtidige forretningsmuligheter, er vi overbeviste om at det første tiåret i dette 

nye årtusenet vil bli en periode med fortsatt sterk vekst, der vi også håper å kunne 

utfordre selv 1990-tallets gode resultater. 

TOMRA-organisasjonen er i kontinuerlig utvikling for å møte behovene til et stadig 

mer miljøbevisst marked. Vi er godt posisjonerte for å kunne nå enda bedre 

resultater gjennom en langsiktig vekststrategi basert på industrielle allianser, innovative 

innsamlingskonsepter og kostnadseffektive gjenvinningssystemer. Alt dette 

understøttes av vår fokus på kvalitet, sunn forretningspraksis og miljøbevissthet.

Fra venstre: Svanaug Bergland, Terje Hanserud, Erik Thorsen, Morthen Johannessen, Gregory S. Garvey, Helge Nerland og Val Stalowir. 

Vår fremtidige vekststrategi bygger på vår inngående kunnskap 

om innsamling og resirkulering av drikkevareemballasje. 

Samtidig lar vi oss ikke hindre eller begrense av andres oppfatninger. 

TOMRA utvikler en «ny» bransje, og vi er villige til 

å investere i vår langsiktige visjon. Når vi påtar oss å utvikle 

denne bransjen videre, må vi konsentrere oss om å oppfylle 

markedets krav til nyskapning, teamarbeid, grundig kunnskap 

om industrien og absolutt forretningsfokus. 

Vi leverer ikke bare maskinvarer – en høyteknologisk serie 

returautomater, men en total systemløsning som inkluderer 

logistikkstyring, materialprosessering, datainnsamling og 

kontrollsystemer. 

Økende samfunnsbevissthet omkring emballasje som et 

miljøspørsmål, presser industrien til å vurdere nye forbedrede 

gjenvinningsmetoder. Nye metoder vil stille økte krav til gjenvinningsandel, 

kostnadseffektivitet og miljømessige konsekvenser. 

TOMRAs fremtid ligger i å imøtekomme disse kravene 

gjennom å utvikle og integrere en effektiv verdikjede for 

gjenvinning. 

Vi har de seneste år demonstrert vår evne til å designe, levere 

og drifte integrerte gjenvinningssystemer for drikkeemballasje. 

Vår «know how» og erfaring er ofte blitt brukt for å utvikle 

mer miljøvennlige metoder for innsamling og gjenvinning. 

Miljø- og kostnadseffektiv gjenvinning oppnås best ved at vi 

mennesker deltar aktivt i prosessen. TOMRA har derfor som 

mål å gjøre gjenvinning til en naturlig aktivitet for forbrukerne, 

der deltagelse drives mer av hensyn til miljø enn av 

finansielle motivasjonsfaktorer. TOMRA investerer betydelige 

ressurser i dette arbeidet, og vi vil utvikle markedsløsninger 

som integrerer teknologi og informasjonssystemer samt nye 

insentivprogrammer og merkevarebygging. 

Vi har en klar visjon om at TOMRA skal være det merkenavn 

som er ensbetydende med miljøeffektive gjenvinningsmetoder, 

og dermed være en målestokk for alle andre. Vi har 

ressursene for å få dette til – vår kundebase, våre nyskapende 

ideer, våre ansatte, vår teknologi og kanskje det viktigste, vi 

har evnen til å identifisere og iverksette nye forretningsmuligheter. 

Erik Thorsen 

Konsernsjef 

2 3

TOMRA Recycling Value Chain 

Innsamling 

01. 

Innsamling av brukt emballasje er det første trinnet i verdikjeden for resirkulering av 

drikkevare-emballasje. Industrilederen TOMRA er en nøkkelaktør på dette området. 

Innsamlingsprosessen, gjennom returautomater, utplasserte iglooer eller sentre for 

resirkulering, er TOMRAs viktigste kontakt med forbrukerne.

Styrets 

TOMRA hadde i 1999 

nok et godt år, hvor de 

fleste langsiktige 

finansielle mål ble nådd. 

Til tross for markert 

bedring i 1999, gjenstår 

det fortsatt arbeid før 

avkastningmålene for 

egen- og totalkapitalen 

oppnås. 

Fra venstre: 

Klaus Nærø, Jørgen Randers, 

Tharald Brøvig, Christian H. 

Thommessen, Erik Thorsen, 

Andreas Nordbryhn, 

Gregory S. Garvey, Jan Chr. 

Opsahl og Svein Jacobsen 

årsberetning

STRATEGISKE MÅL OG UTFORDRINGER 

TOMRAs strategiske hovedutfordring ligger i å oppfylle en 

ambisiøs visjon; «Å være verdens ledende tilbyder av løsninger 

som gjør det attraktivt for folk å returnere emballasje for gjenbruk 

og gjenvinning». Vår strategi legger stor vekt både på 

samspillet med forbruker og den totale verdikjeden knyttet til 

resirkulering av drikkevareemballasje. Dette gir TOMRA en 

unik profil. 

Det internasjonale samfunn blir stadig mer fokusert på langsiktige 

løsninger for gjenbruk og gjenvinning. Arbeidsdokumentet 

for revisjon av EUs emballasjedirektiv samt en stadig 

økende aktivitet i retning av større produktansvar i USA, 

bekrefter denne utviklingen. 

Virkningen av den sterkere fokuseringen på resirkulering gir 

TOMRA muligheter til å opprettholde en aggressiv vekststrategi. 

I 1999 ble fortsatt kun 2,5 % av verdens drikkevareemballasje 

håndtert av TOMRAs produkt- og/eller tjenestetilbud. 

Lokale initiativ til økt resirkulering preges av store variasjoner 

i nasjonale rammebetingelser både med hensyn til målsettinger 

og strukturelle løsninger. For å sikre TOMRAs posisjon 

må vi aktivt søke samarbeid med lokale industripartnere og 

engasjere oss i de markeder og prosjekter der mulighetene er 

størst. 

TOMRAs fremtidige markedsaktiviteter og oppkjøp vil ha 

som mål å bidra til etablering av fullt integrerte systemer for 

innsamling, prosessering og resirkulering. TOMRAs kjernesatsningsområde 

ligger innenfor den teknologirelaterte delene 

av verdikjeden, bestående av bl.a. returautomatene samt system- 

integrasjon og -kompetanse. TOMRA ønsker ikke aktivt 

engasjement innen områder som betjenes effektivt av etablert 

industri. 

Økt fokus på integrasjon av verdikjeden globalt kan øke 

behovet for tilstedeværelse i en tidlig fase av utviklingen i det 

enkelte marked. Dette vil kunne påvirke veksttakten positivt, 

men også resultere i noe lavere marginer. TOMRA vil til 

enhver tid vurdere strategiske allianser som alternativ til aktivt 

eierskap innenfor de deler av verdikjeden som ikke inngår i 

eget kjernesatsningsområde. 

TEKNOLOGI OG FORRETNINGSUTVIKLING 

Innovasjon er en av kjerneverdiene i TOMRA, og selskapet 

fokuserer i dag mye av teknologiressursene sine mot fremtidsrettede 

løsninger innen materialidentifikasjon, komprimering 

og kommunikasjon. TOMRAs sterke teknologiske posisjon 

opprettholdes i første rekke gjennom kostnadseffektiv utnyttelse 

av sensorteknologi til gjenkjenning av form og materiale. 

Som omtalt i forrige årsberetning, introduserte TOMRA fire 

nye automater i februar 1999. Senere på våren lanserte vi nye 

software-løsninger for innsamling av data fra automatene som 

grunnlag for avregning mellom aktørene i verdikjeden. 

Utnyttelse av innsamlede data eliminerer behovet for kostnadskrevende 

fysiske kontroller, og bidrar til vesentlig høyere 

effektivitet i verdikjeden. 

Forskning på og utvikling av alternative innsamlingssystemer 

er også et viktig område for TOMRAs teknologienhet. Erfaringene 

fra California vil danne basis for utvikling av nye konsepter 

for helautomatiserte utendørs løsninger med minimum 

betjening. De største utfordringene på dette området ligger i 

6 7

å skape attraktive løsninger for forbrukerne, fremskaffe relevante 

data for avregning og optimalisering av logistikk, samt 

å sikre rene materialfraksjoner. 

For å opprettholde TOMRAs ledende posisjon innen resirkulering 

av drikkevareemballasje, vil vi engasjere oss i flere 

potensielt interessante prosjekter. Dette arbeidet vil ivaretas 

gjennom en nyopprettet, rendyrket og fokusert organisatorisk 

enhet, Global Business Development. GBD vil primært fokusere 

på strategisk viktige prosjekter innen markedsutvikling, 

på videreutvikling av industrirelasjoner, identifisering av strategiske 

eierposisjoner samt på å yte konsulentbistand innen 

systemintegrasjon. 

REGNSKAPSÅRET 1999 

Endret oppstillingsplan, prinsippendringer 

Som følge av den nye norske regnskapsloven, med virkning 

fom. regnskapsåret 1999, er det i årets regnskap foretatt en 

rekke endringer i forhold til tidligere års rapportering. 

TOMRA har i tillegg valgt å endre regnskapsprinsippene for 

føring av salg av emballasjemateriale samt håndteringsgodtgjørelse 

fra industrien så vel som det offentlige. Alle sammenlikningstall 

er justert, og endringene er nærmere beskrevet i 

note 1 til regnskapet. 

Årsregnskapet 1999 

Driftsinntektene økte med 49 % – fra 1456 MNOK i 1998 

til 2169 MNOK i 1999. Driftsresultatet økte til 381 MNOK, 

opp fra 271 MNOK i 1998. Resultatet før skatt ble 406 

MNOK – mot 254 MNOK i 1998, en økning på 60 %. Som 

følge av at det i desember 1999 ble konstatert at regnskapet 

for Tomra Pacific Inc., TOMRAs datterselskap på vestkysten 

av USA, hadde vist for høy inntjening i 1998, er sammenligningstallene 

for 1998 endret gjennom en belastning på i alt 

20 MNOK før skatt. Nettoeffekt på egenkapitalen utgjorde 

en reduksjon på 13 MNOK. 

TOMRAs resultat etter skatt ble 283 MNOK – mot 173 

MNOK i 1998, en økning på 64 %. Dette tilsvarer en inntjening 

per aksje på NOK 3,34 – mot NOK 2,04 i 1998. 

Gruppens skatter utgjorde i 1999 30,2 % – mot 32,1 % i 

1998. Reduksjonen er en følge av at amerikanske skatteregler 

gir rett til fradrag for ansattes skattbare aksjeordninger. 

TOMRAs totalbalanse per 31. desember 1999 var 2348 

MNOK (+29 %). Økningen i balansen skyldes i hovedsak 

økt binding i omløpsmidler som følge av aktivitetsveksten. 

Likviditeten er god, og egenkapitalandelen utgjorde ved 

utgangen av året 66,4 %. Annen egenkapital i balansen er i 

sin helhet fri egenkapital. 

MARKEDER 

Europa 

TOMRA hadde i 1999 et godt år i det europeiske markedet. 

Påvirket av en svært positiv utvikling i Norge som følge av 

det nye pantesystemet for bokser, økte omsetningen i 

Europa med hele 56 %, fra 609 MNOK i 1998 til 952 

MNOK i 1999. Markedene utenfor Norge viste også en 

solid vekst på 25 %, hvilket er godt over gjennomsnittet for 

de siste årene. 

17. februar 2000 signerte TOMRA en avtale om kjøp av 

50,5 % i distributørselskapet Tomra AG i Sveits, med effekt 

fra 1. januar 2000. Selskapets omsetning i 1999 utgjorde 

47 MNOK. TOMRAs salg til Tomra AG utgjorde 

14 MNOK i 1999. Kjøpesummen på 26 MNOK inkluderer 

goodwill med 12 MNOK. 

Siden oppkjøpet av Halton System Group i 1997, har 

TOMRA utvidet servicetilbudet og produktbredden. 

Gjennom mer kostnadseffektiv organisering er prisnivået 

holdt uforandret i det europeiske markedet. Kundetilfredshet 

er fortsatt hovedfokus i arbeidet med utvikling av nye produkter 

og tjenester – for ytterligere å forsterke TOMRAs 

markedsposisjon. 

Amerika 

Omsetningen i det nordamerikanske markedet økte med 

44 % – fra 847 MNOK i 1998 til 1217 MNOK i 1999. 

Markedsutviklingen var preget av konsolidering, med unntak 

av fortsatt sterk salgsvekst i California som følge av oppkjøpene 

i 1998. Resultatbidraget fra det amerikanske markedet 

var svakere enn i foregående år, hovedsakelig som følge av 

resultatet i Tomra Pacific. 

3. februar 2000 inngikk TOMRA en avtale med tidligere 

joint venture-partner Wise Metals Group LLC om salg av 

TOMRAs 50 % eierandel i Wise Recycling LLC. TOMRA 

investerte opprinnelig i Wise Recycling for å få tilgang til selskapets 

nettverk av innsamlings- og prosesseringsanlegg i 

23 stater i USA uten panteordninger. TOMRA er fortsatt 

sikret tilgang til dette nettverket gjennom en samarbeidsavtale 

med Wise som også sikrer gode betingelser for levering av 

innsamlet aluminium. Salget gir en gevinst på vel 12 MNOK. 

Med utgangspunkt i verdensledende automatteknologi og 

innovative konseptløsninger, har TOMRAs amerikanske 

organisasjon etablert et solid fundament for mer effektive 

resirkuleringssystemer. TOMRAs videreutvikling av nye innsamlingskonsepter 

vil over tid endre forbrukernes og industriens 

syn på resirkulering.

Markedsutsikter 

Styret er fortsatt optimistisk i forhold til markedsutsiktene, og 

forventer fortsatt sterk vekst i det amerikanske markedet - og 

noe lavere vekst i Europa i 2000. Årsregnskapet er avlagt 

under forutsetning av fortsatt drift. 

AKSJONÆRER OG KAPITALFORHOLD 

I desember 1999 gjennomførte TOMRA en splitt av aksjenes 

pålydende fra NOK 4,00 til NOK 2,00. Tre emisjoner mot 

ansatte, på til sammen 584 133 aksjer, ble gjennomført før 

denne splitten. Totalt antall aksjer ved utgangen av 1999 var 

83,35 millioner til pålydende NOK 2,00 – tilsvarende en 

aksjekapital på 166,7 MNOK. 

TOMRA hadde 5044 aksjonærer ved utgangen av 1999. 

Andelen av aksjer eiet av utlendinger var 68,5 % ved inngangen 

til året og 65,4 % per 31.12.99. Likviditeten i aksjen 

var god, med en samlet omsetning i 1999 på 71,8 millioner 

aksjer, sammenlignet med 72,4 millioner aksjer foregående 

år. 

ORGANISASJON, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 

Antall ansatte i TOMRA-gruppen var 1744 ved utgangen av 

1999, hvorav 210 arbeidet i Norge, tilnærmet uendret fra 

forrige år. 

Med effekt fra 1. januar 1999 gjennomførte TOMRA en 

organisasjonsendring ved hovedkontoret i Asker – ved at 

enhetene Produksjon og Europa Administrasjon ble skilt ut 

som selvstendige aksjeselskaper. Endringene ble gjennomført 

for ytterligere å rendyrke fokus i alle ledd i organisasjonen. 

Sykefraværet i Tomra Systems ASA var på 2,5 % i 1999 – mot 

2,3 % i 1998. Det var ikke registrert skader eller ulykker 

gjennom året. 

Jan Chr. Opsahl 

Styreformann 

Sign. 

Gjennom en årlig kundeundersøkelse måler TOMRA kontinuerlig 

kundenes tilfredshet med tjenester og organisasjon. 

Resultatene fra målingene benyttes til løpende forbedring av 

produkter, tjenester og organisasjon. Organisasjonens praktisering 

av TOMRAs kjerneverdier kartlegges gjennom en årlig 

verdiundersøkelse blant samtlige ansatte. Resultatene benyttes 

i arbeidet med kontinuerlig videreutvikling av konsernets 

«Human Resources»-strategi. TOMRA benytter også et 

system for mål- og resultatstyring for samtlige ansatte; dette 

ble i 1999 utvidet med en formalisert resultatevaluering. Alle 

målinger viste en positiv utvikling i 1999. 

Som produsent og operatør av automatiserte systemer for 

retur og resirkulering av drikkevareemballasje, bidrar 

TOMRA effektivt til å lukke materialkretsløpet og gjennom 

dette til forbedret øko-effektivitet. TOMRA fokuserer i sitt 

miljøarbeid også på ansvaret for de negative miljøeffektene 

som oppstår i selskapets interne verdikjede. TOMRA innførte 

derfor i 1999 et formelt miljøstyringssystem for selskapene i 

Norge – i overenstemmelse med kravene i den internasjonale 

ISO 14001-standarden. En mer utførlig beskrivelse av 

TOMRAs miljøarbeid finnes i miljørapporten på sidene 

58–63. 

RESULTATANVENDELSE 

Årets overskudd ble NOK 119 400 000 i Tomra Systems 

ASA. Styret anbefaler følgende disponering, herunder forslag 

om å utbetale NOK 0,40 i utbytte per aksje, som er en økning 

på 60 % fra 1998. 

Til utbytte NOK 33 339 066 

Til frie fonds NOK 86 060 934 

Sum disponert NOK 119 400 000 

Asker, 17. februar 2000 

Svein S. Jacobsen Andreas Nordbryhn 

Sign. Sign. 

Tharald Brøvig Klaus Nærø 

Sign. Sign. 

Jørgen Randers Gregory S. Garvey 

Sign. Sign. 

Christian H. Thommessen Erik Thorsen, konsernsjef 

Sign. Sign. 

8 9

Logistikk 


02. 

styring 

Logistikkstyring utgjør en økende del av TOMRAs engasjement i verdikjeden for 

resirkulering av emballasje. Systemer for infrastruktur, inkludert returautomater 

som gir informasjon for transportstyring, er nøkkelen til TOMRAs logistikksystemer.

RESULTATREGNSKAP 

Tomra Systems ASA Resultatregnskap 

Konsern 

1999 1998 1997Noter 1999 1998 1997 

➔ 

➔ 

469,4 328,1 292,0 

Tall i MNOK 

Driftsinntekter 1 2 169,4 1 456,0 995,8 

5,0 42,7 – Andre inntekter 5,0 42,7 – 

350,3 147,1 145,7 

DRIFTSKOSTNADER 

Varekostnad 1,2 951,7 577,8 359,9 

34,2 71,3 68,8 Lønnskostnad 2,3 501,1 345,6 228,3 

4,9 7,1 6,6 Avskrivninger 7 141,4 116,1 92,5 

– 36,2 – Nedskrivning av eiendeler – 43,1 – 

17,3 15,9 17,6 Annen driftskostnad 6 199,4 145,0 109,0 

406,7 277,6 238,7 Sum driftskostnader 1 793,6 1 227,6 789,7 

67,7 93,2 53,3 Driftsresultat 380,8 271,1 206,1 

– – – 

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 

Inntekt fra tilknyttet selskap 11 13,2 7,6 1,9 

23,5 14,2 52,6 Utbytte fra datterselskaper – – – 

71,1 30,5 15,1 Finansinntekter 26,6 12,8 9,2 

5,7 25,1 11,2 Finanskostnader 14,6 37,4 19,2 

88,9 19,6 56,5 Netto finansposter 4 25,2 (17,0) (8,1) 

156,6 112,8 109,8 Resultat før skattekostnad 406,0 254,1 198,0 

37,2 29,3 13,9 Skattekostnad 8 122,7 81,5 63,1 

119,4 83,5 95,9 Årsresultat 283,3 172,6 134,9 

– – – Minoritetens andel av årsresultat (6,0) (5,6) (3,6) 

33,3 20,6 16,3 

SOM DISPONERES 

Utbytte 

86,1 62,9 79,6 Annen egenkapital 

119,4 83,5 95,9 Sum disponert 

Fortjeneste per aksje 15 3,34 2,04 1,69 

Fortjeneste per aksje, fullt utvannet 15 3,32 2,02 1,66 

1996 

1997 

1998 

1999 

Driftsinntekter Europa 

438 

515 

609 

MNOK 0 500 1000 1500 

1996 

1997 

1998 

1999 

Driftsinntekter Amerika 

262 

481 

MNOK 0 500 1000 1500 

847 

952 

1217 

Asker, 17. februar 2000 

Jan Chr. Opsahl 

Styreformann 

Sign. 

Svein S. Jacobsen Andreas Nordbryhn 

Sign. Sign. 

Tharald Brøvig Klaus Nærø 

Sign. Sign. 

Jørgen Randers Gregory S. Garvey 

Sign. Sign. 

Christian H. Thommessen Erik Thorsen, konsernsjef 

Sign. Sign.

Tomra Systems ASA Balanse per 31. desember 

Konsern 

➔ 

1999 1998 Tall i MNOK 

EIENDELER 

ANLEGGSMIDLER 

Noter 1999 1998 

4,8 5,3 Utsatt skattefordel 8 12,9 22,2 

– – Andre immaterielle eiendeler 7,16 351,4 338,9 

4,8 5,3 Sum immaterielle eiendeler 364,3 361,1 

10,4 16,5 Varige driftsmidler 7 343,2 286,1 

– – Leasing utstyr 7 250,5 262,9 

10,4 16,5 Sum varige driftsmidler 593,7 549,0 

458,8 403,0 Investeringer i datterselskap 11,16 – – 

703,4 588,8 Lån til datterselskaper 5 – – 

– – Investeringer i tilknyttet selskap 11,16 118,4 67,1 

– – Investeringer i aksjer og andeler 3,8 3,6 

28,7 25,4 Pensjonsmidler 12 28,7 25,4 

– – Andre fordringer 5 120,1 48,8 

1 190,9 1 017,2 Sum finansielle anleggsmidler 271,0 144,9 

1 206,1 1 039,0 Sum anleggsmidler 

OMLØPSMIDLER 

1 229,0 1 055,0 

0,7 42,8 Varelager 2 233,1 211,6 

– 4,0 Kundefordringer 454,1 355,9 

78,6 71,6 Fordringer datterselskaper 5 – – 

5,9 13,3 Andre kortsiktige fordringer 161,2 139,1 

84,5 88,9 Sum fordringer 6 615,3 495,0 

87,8 8,9 Bankinnskudd, kontanter o.l. 5 270,1 56,0 

173,0 140,6 Sum omløpsmidler 1 118,5 762,6 

1 379,1 1 179,6 Sum eiendeler 

GJELD OG EGENKAPITAL 

EGENKAPITAL 

2 347,5 1 817,6 

166,7 164,4 Selskapskapital (83 347 666 à NOK 2) 166,7 164,4 

200,6 150,3 Overkursfond 200,6 150,3 

367,3 314,7 Sum innskutt egenkapital 367,3 314,7 

– – Omregningsdifferanse 58,6 52,4 

726,3 640,2 Annen egenkapital 1 133,5 895,5 

726,3 640,2 Sum opptjent egenkapital 1 192,1 947,9 

– – Minoritetsinteresser 45,0 21,3 

1 093,6 954,9 Sum egenkapital 

LANGSIKTIG GJELD 

15 1 604,4 1 283,9 

14,5 7,1 Utsatt skatt 8 123,8 77,4 

32,5 37,5 Gjeld til kredittinstitusjoner 5 40,5 48,5 

47,0 44,6 Sum langsiktig gjeld 

KORTSIKTIG GJELD 

164,3 125,9 

– – Gjeld til kredittinstitusjoner 5 209,8 104,8 

2,6 17,2 Leverandørgjeld 151,0 107,4 

140,1 84,6 Kortsiktig gjeld datterselskaper 5 – – 

29,4 29,8 Betalbar skatt 8 40,8 33,2 

66,4 48,5 Annen kortsiktig gjeld 5,9 177,2 162,4 

238,5 180,1 Sum kortsiktig gjeld 578,8 407,8 

285,5 224,7 Sum gjeld 743,1 533,7 

1 379,1 1 179,6 Sum gjeld og egenkapital 2 347,5 1 817,6 

377,9 144,6 Garantiansvar 13 80,4 62,8 

➔ 

BALANSE PER 31. DESEMBER 

12 13

KONTANTSTRØMOPPSTILLING 

Tomra Systems ASA Kontantstrømoppstilling 

Konsern 

➔ 

1999 1998 1997 1999 1998 1997 

156,6 112,8 109,8 

Tall i MNOK 

KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN 

Resultat før skattekostnad 406,0 254,1 198,0 

(29,7) (10,9) (15,6) Periodens betalte skatter (69,1) (59,0) (35,0) 

(5,0) (42,7) – (Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler (5,1) (42,7) – 

4,9 7,1 6,6 Ordinære avskrivninger 141,4 116,1 92,5 

(9,2) 36,2 – Nedskrivning/(rev. nedskr.) anleggsmidler – 43,1 – 

42,1 (2,4) 3,8 Endring i varelager (21,5) (35,1) (35,9) 

(3,0) 243,0 (168,2) Endring i kundefordringer (155,1) (151,6) (53,5) 

(14,5) 63,6 (35,3) Endring i leverandørgjeld 

Forskjell mellom kostnadsført pensjon 

43,6 32,5 2,2 

(3,3) (9,3) (6,4) og inn/utbetaling i pensjonsordning (3,3) (9,3) (6,4) 

– – – Effekt av valutakursendringer (23,4) 2,0 (17,0) 

– – – Resultat før skatt fra tilknyttede selskaper (13,2) (7,6) (1,9) 

– – – Mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper 3,5 – – 

12,3 6,6 (4,5) Endring i andre tidsavgrensnings poster (15,8) (89,0) (3,4) 

151,2 404,0 (109,8) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 288,0 53,5 139,6 

11,2 106,1 – 

KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGER 

Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 10,9 131,0 31,8 

(5,0) (8,1) (7,6) Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler1) (173,9) (240,5) (231,2) 

– – 0,3 Innbetaling ved salg av aksjer og andeler 1,8 3,2 3,8 

(46,5) (0,2) (163,2) Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler (41,3) (169,4) (130,9) 

(40,3) 97,8 (170,5) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (202,5) (275,7) (326,5) 

– – – 

KONTANTSTRØM FRA FINANSIERING 

Innbetaling ved opptak av kortsiktig gjeld – 25,6 0,4 

55,5 – – Innbetalinger ved lån fra datterselskap – – – 

(5,0) (5,0) (5,0) Utbetaling ved nedbetaling av langsiktig gjeld (8,5) (24,3) (67,7) 

– – (20,8) Utbetaling ved nedbetaling av kortsiktig gjeld – – (20,8) 

(114,6) (585,3) – Utbetaling ved lån til datterselskaper – – – 

– – (9,1) Netto endring i kassekreditt 105,0 104,9 (6,5) 

52,6 59,1 377,8 Innbetaling av egenkapital 52,6 59,1 377,8 

(20,5) (16,3) (11,3) Utbetalinger av utbytte (20,5) (16,3) (11,3) 

(32,0) (547,5) 331,6 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 

Netto endringer i kontanter og 

128,6 149,0 271,9 

78,9 (45,7) 51,3 kontantekvivalenter 214,1 (73,2) 85,0 

8,9 54,6 3,3 Likviditetsbeholdning per 1.1 56,0 129,2 44,2 

87,8 8,9 54,6 Likviditetsbeholdning 31.122) 270,1 56,0 129,2 

1) «Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler» inkluderer også inngående balanse i datterselskaper 

som er kjøpt og konsolidert for første gang i regnskapsåret. 

2) Bundne bankinnskudd er inkludert med 4,7 MNOK for morselskapet og 6,7 MNOK for konsernet. 

➔

GENERELT 

Forretning og kunder 

TOMRA utvikler og opererer kostnadseffektive systemer for 

håndtering av emballasje for ombruk og resirkulering. Merverdi 

for den enkelte kunde skapes gjennom eksepsjonelt høy service 

og nyskapning. TOMRAs kunder er dagligvarebransjen og drikkevareindustrien 

i Europa, Nord- og Sør-Amerika. 

Grunnleggende prinsipper 

Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling 

og noteopplysninger og er avlagt i samsvar 

med allmennaksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk. 

Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om 

historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift og kongruens. 

Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. 

Inntekter resultatføres når de er opptjent 

og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. 

Estimater og forutsetninger som kan ha innvirkning på eksisterende 

og fremtidige eiendeler og gjeld, samt rapporterte inntekter 

og kostnader for perioden, er utarbeidet etter beste evne. 

Faktiske resultater kan variere fra disse estimatene. 

Rapporteringsstruktur 

Driftsenhetene i TOMRA-konsernet er som følger: 

Tomra Systems ASA 

BU EUROPA BU AMERIKA 

Tomra Europe AS (N) Tomra North America Inc. (CT) 

Tomra Butikksystemer AS (N) Tomra Systems Inc. (CAN) 

Tomra Systems AB (S) Tomra Metro LLC (CT,NY) 

OY Tomra AB (FIN) Mobile Redemp. Inc. (CT,MA) 

Tomra System AS (DK) BICS LLC (60 %) (NY) 

Tomra Systems BV (NL) TNYR Inc. (70 %) (NY) 

Tomra Systems GmbH (D) Upstate Tomra LLC (55 %) 

Tomra Leergutsysteme GmbH (A) Tomra Massachusetts (MA) 

Tomra Systems SA (F) Halton System Inc. (ME) 

B-burken AB (S) Tomra Pacific Inc. (CA) 

Halton System GmbH (D) UBCR (51 %) (MI) 

DAC LLC (80 %) 

UltrePET LLC (38,5 %) 

PRODUKSJONSENHETER 

Tomra Production AS (N) 

Tomra Systems OY (FIN) 

Konsolidering og regnskapsprinsipper 

KONSOLIDERINGSPRINSIPPER 

Konsoliderte selskaper 

Konsernregnskapet omfatter morselskapet Tomra Systems ASA 

og de selskaper der morselskapet direkte eller indirekte har 

bestemmende innflytelse. Datterselskaper ervervet/solgt i løpet 

av året er inkludert i regnskapet fra og med kjøpstidspunktet/ 

til og med salgstidspunktet. 

Eliminering av aksjer i datterselskaper 

Aksjer i datterselskapene er eliminert etter kjøpsverdi metoden. 

Differansen mellom bokført verdi av aksjer i datterselskaper og 

bokført verdi av egenkapitalen i de samme datterselskaper på 

de tidspunkt aksjene ble ervervet, er analysert og henført til de 

poster i balansen merverdiene er tilknyttet. Goodwill er oppført 

med kontantverdien betalt ved kjøp, og avskrevet basert på forventet 

inntjening (jfr. note 7). 

Omregning av utenlandske datterselskaper 

Resultatregnskapet for utenlandske selskaper ført i utenlandsk 

valuta er omregnet til gjennomsnittskurser for året. Balansen er 

omregnet til kurser per 31.12. Omregningsdifferanser er ført 

direkte til konsernets egenkapital, og er spesifisert som egen post. 

Minoritetsinteresser 

Minoritetsinteressenes andel av resultat etter skatt, og egenkapital, 

er vist som egne poster i henholdsvis resultatregnskap 

og balanse. 

Endret eierandel i datterselskap 

Ved trinnvis kjøp av eierandel legges verdien av eiendeler og 

gjeld ved tidspunktet for etablering av konsernforholdet til 

grunn. Senere kjøp av eierandeler i eksisterende datterselskap, 

vil ikke påvirke vurderingen av eiendeler og gjeld, med unntak 

av merverdi i form av goodwill som analyseres ved hvert kjøp. 

Ved reduksjon av eierandel i datterselskap, analyseres minoritetens 

kostpris og dennes merverdier avskrives over forventet 

levetid som en korreksjon til minoritetens andel av årsresultatet. 

Interne transaksjoner/mellomværende 

Alt kjøp og salg mellom konsernselskaper er eliminert, likeledes 

fordringer og gjeld. 

Tilknyttede selskaper 

Tilknyttede selskaper, hvor konsernet har en eierandel på 

20–50 %, samt har betydelig innflytelse i driftsmessige og 

finansielle beslutninger, er i konsernregnskapet medtatt etter 

egenkapitalmetoden. Konsernets andel av tilknyttede selskapers 

resultat før skatt tillagt avskrivninger på merverdier, 

vises under finansposter i resultatregnskapet 

KONSOLIDERING OG REGNSKAPSPRINSIPPER 

14 15

VURDERINGS- OG KLASSIFISERINGSPRINSIPPER 

Inntekter 

Inntekter fra salg og salgslignende leasingkontrakter av 

TOMRA-produkter blir generelt ført til inntekt ved installasjon 

av produktene. Inntekter som relaterer seg til servicekontrakter 

og operasjonelle leasingkontrakter føres til inntekt over den 

periode kontraktene gjelder. Annen serviceinntekt tas på det 

tidspunkt tjenesten ytes. 

Kostnader 

Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de 

inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres 

direkte til noen inntekter, kostnadsføres når de påløper. 

Oppstarts- og utviklingskostnader 

Oppstartskostnader samt forsknings- og utviklingskostnader 

utgiftsføres løpende. 

Immatrielle eiendeler 

Immaterielle eiendeler inkluderer goodwill, rett til bruk av 

merkevarer og ikke-konkurranse avtaler. Avskrivningssatsene for 

goodwill er basert på den inntjening som det oppkjøpte selskap 

forventes å få etter tidspunktet for ervervelsen og revalueres 

periodisk. Øvrige immaterielle eiendeler avskrives over den tid 

kontrakten gjelder. 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket 

akkumulerte av- og nedskrivninger. Dersom den virkelige 

verdien av et driftsmiddel er lavere enn bokført verdi, og 

dette skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående, 

skrives driftsmidlet ned til virkelig verdi.Ordinære avskrivninger 

er beregnet over driftsmidlenes økonomiske levetid med 

utgangspunkt i historisk kostpris. 

Aksjer og andeler 

Aksjer bestemt til varig eie er oppført i balansen under langsiktige 

finansielle anleggsmidler. Disse er vurdert til kostpris 

med mindre forhold som ikke anses å være av forbigående 

karakter har betinget en lavere vurdering. 

Varelagervurdering 

Beholdning av råvarer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost 

og virkelig verdi. Varer i arbeid og ferdigvarer er 

vurdert til laveste verdi av full tilvirkningskost og virkelig verdi. 

Reservedeler og deler hos serviceforhandlere er vurdert til 

anskaffelseskost. Det er gjort fradrag for ukurante varer. 

Fordringer og gjeld i fremmed valuta 

Fordringer og gjeld i valuta er bokført til kurser på balansedagen. 

Kontanter, bank og postgiro 

Balanseposten, bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer i tillegg 

pengemarkedsfond og andre kortsiktige investeringer med opprinnelig 

varighet på tre måneder eller mindre. 

Pensjonsforpliktelser 

Pensjonsmidler fratrukket pensjonsforpliktelser knyttet til forsikringsmessig 

dekkede pensjoner er tatt inn i balansen etter 

nettoprinsippet. Ordningen er beskrevet i note 12. 

Garantiavsetninger 

Det er foretatt en generell avsetning for fremtidige garantikostnader 

basert på siste års omsetning i alle konsernselskapene. 

Utsatt skatt og skattkostnad 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens 

betalbare skatt og endringen i utsatt skatt. Endringen i utsatt 

skatt reflekterer de fremtidige betalbare skatter som oppstår 

som følge av årets aktiviteter. Utsatt skatt er den skatten som 

påhviler det akkumulerte resultatet, men som kommer til betaling 

i senere perioder. Det er beregnet utsatt skatt av netto 

skatteøkende midlertidige forskjeller etter gjeldsmetoden. Se 

for øvrig note 8 «Skatter». 

Fortjeneste per aksje 

Fortjeneste per aksje presenteres basert på veiet gjennomsnittlig 

utestående aksjer for perioden. Potensiell utvanningseffekt 

av opptjente, utestående tegningsretter er hensyntatt. 

Kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte 

metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, 

bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som 

umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til 

kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder 

fra anskaffelsesdato. 

ANDRE FORHOLD 

Endring i konsernsammensetning 

TOMRA gjennomførte med effekt fra 1. januar 1999 en organisasjonsendring 

ved hovedkontoret i Asker gjennom utskillelse 

av produksjonsaktivitetene og Europa-administrasjonen fra 

Tomra Systems ASA til de nyopprettede datterskapene Tomra 

Production AS og Tomra Europe AS. Transaksjonene har ingen 

effekt for konsernregnskapet. 

Endring i regnskapsprinsipper 

og korrigering av tidligere års feil 

TOMRA har i 1999 omarbeidet regnskapet i henhold til ny 

regnskapslov, sammenligningstallene er omarbeidet tilsvarende. 

Endringene har ikke hatt vesentlige effekter på hovedlinjene i 

resultatregnskap og balanse, med unntak av minoritetens andel

av årsresultatet. Tidligere ble før-skatt effekten av denne presentert 

på egen linje etter finansposter og minoritetens andel 

av årets skatter vist som skattekostnad. Etter omarbeidelsen 

vises minoritetens andel av resultat etter skatt på egen linje 

under årsresultatet. 

TOMRA har endret prinsipp for regnskapsføring av håndteringsgodtgjørelse 

og salg av emballasjemateriale. Tidligere ble dette 

presentert brutto under salgsinntekter og varekostnad, mens 

man fra og med 1999 presenterer tallene netto. Prinsippendringen 

er foretatt fordi beløpene er oppgjør mellom drikkevareprodusentene 

på den ene siden og henholdsvis butikkene 

og aluminiumsverkene mm på den andre siden, der Tomra uten 

risiko forestår avregningen. Endringene har ingen resultateffekt 

og effektene på omsetningen er vist i note 1. 

TOMRA har i 1999 også endret prinsipp for klassifisering av 

inntekter fra resirkuleringssentre. Prinsippendringen påvirker 

ikke finansregnskapet, men kun klassifisering av inntektene 

mellom aktiviteter. Det vises til nærmere omtale under note 1. 

TOMRA har i tillegg endret prinsipp for klassifisering av lønn 

knyttet til produksjon og materialhåndtering. Tidligere ble 

denne klassifisert som en del av varekost, mens den i fra 1999 

rapporteres som lønnskostnad. Det vises til nærmere omtale 

under note 2. 

Det er i 1999 avdekket mangler ved regnskapsføringen i 

datterselskapet Tomra Pacific Inc. En gjennomgang viste 

dobbeltføring av inntekter og manglende utgiftsføring av kostnader 

i 1998. Feilen er rettet ved omarbeidelse av regnskapet 

for 1998. Omarbeidelsen har hatt følgende effekter på 1998tallene 

(tall i MNOK): 

Varekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . +16,0 

Lønnskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . +1,6 

Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . +1,9 

Resultat før skattekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (19,5) 

Skattekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (6,8) 

Årsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (12,7) 

undefordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (13,2) 

Varelager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (1,8) 

Andre kortsiktige fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (1,3) 

Sum eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (16,3) 

Annen kortsiktig gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . +3,2 

Betalbar skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (6,8) 

Egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (12,7) 

Sum gjeld og egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (16,3) 

16 17

NOTE 1 Segmentfordeling 

DRIFTSINNTEKTER PER MARKED 

➔ 

Noter 

Tall i MNOK 1999 1998 1997 1999 % 1998 % 1997 % 

BU EUROPA 

Norway 233 33 27 10,7 % 2,3 % 2,7 % 

Tyskland 220 160 147 10,1 % 11,0 % 14,8 % 

Nederland 123 97 81 5,7 % 6,7 % 8,2 % 

Sverige 117 107 89 5,4 % 7,3 % 8,9 % 

Finland 94 62 48 4,4 % 4,3 % 4,8 % 

Danmark 69 57 60 3,2 % 3,9 % 6,0 % 

Østerrike 66 62 34 3,0 % 4,2 % 3,4 % 

Andre 30 31 29 1,4 % 2,1 % 2,9 % 

BU Europa total 

BU AMERIKA 

952 609 515 43,9 % 41,8 % 51,7 % 

California 396 150 – 18,2 % 10,3 % – 

New York 358 336 276 16,5 % 23,1 % 27,8 % 

Michigan 171 115 84 7,9 % 7,9 % 8,4 % 

Ikke–pant stater 125 90 – 5,8 % 6,2 % – 

Connecticut 82 73 70 3,8 % 5,0 % 7,0 % 

Massachusetts 60 50 16 2,8 % 3,4 % 1,6 % 

Andre 25 33 35 1,1 % 2,3 % 3,5 % 

BU Amerika total 1 217 847 481 56,1 % 58,2 % 48,3 % 

Totale driftsinntekter 2 169 1 456 996 100,0 % 100,0 % 100,0 % 

DRIFTSINNTEKTER PER AKTIVITET 

BU EUROPA 

1999 1998 1997 1999 % 1998 % 1997 % 

Salg, leasing 697 414 364 32,1 % 28,4 % 36,5 % 

Service 240 180 142 11,1 % 12,4 % 14,3 % 

Administrasjon & promotion 15 15 9 0,7 % 1,0 % 0,9 % 

BU Europa total 

BU AMERIKA 

952 609 515 43,9 % 41,8 % 51,7 % 

Salg, leasing 142 130 137 6,5 % 9,0 % 13,8 % 

Service 129 104 100 5,9 % 7,0 % 10,0 % 

Materialhåndtering 674 446 196 31,1 % 30,7 % 19,7 % 

Resirkuleringssentre 175 78 – 8,1 % 5,4 % – 


BU Amerika total 

TOMRA GRUPPEN 

1 217 847 481 56,1 % 58,2 % 48,3 % 

Salg, leasing 839 544 501 38,6 % 37,4 % 50,3 % 

Service 369 284 242 17,0 % 19,5 % 24,3 % 

Materialhåndtering 674 446 196 31,1 % 30,6 % 19,7 % 

Resirkuleringssentre 175 78 – 8,1 % 5,4 % – 


Totale driftsinntekter 2 169 1 456 996 100,0 % 100,0 % 100,0 % 

➔

TOMRA baserer hovedsakelig sine aktiviteter rundt returautomatene, og de fleste kontrakter prises som en pakkeløsning. 

Fordelingen av driftsinntektene er derfor basert på estimater. 

TOMRA har i 1999 endret prinsipp for regnskapsføring av inntekter fra salg av emballasjemateriale samt håndteringsgodtgjørelse. 

Overgangen fra brutto til nettoføring har hatt følgende effekt på driftsinntektene; 

Tall i MNOK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1999 1998 1997 

New York . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(161) (152) (133) 

Connecticut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(55) (44) (44) 

Massachusetts . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(52) (60) (28) 

California . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(64) (16) – 

Total redusert driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(332) (272) (205) 

TOMRA har i 1999 endret prinsipp for klassifisering av inntekter fra resirkuleringssentre. All kommersiell aktivitet utover selve 

innsamlingen av materiale er reklassifisert som materialhåndtering. Prinsippendringen har hatt følgende effekt på regnskapene: 

Tall i MNOK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1999 1998 1997 

Materialhåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .346 162 – 

Resirkuleringssentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(346) (162) – 

Varekostnad og varelager 

MORSELSKAP VAREKOSTNAD KONSERN 

1999 1998 1997 Tall i MNOK 1999 1998 1997 

350,3 151,3 142,4 Brutto varekostnad 944,6 581,0 354,6 

– (4,2) 3,3 Beholdningsendring 7,1 (3,2) 5,3 

350,3 147,1 145,7 Varekostnad 

VARELAGER 

951,7 577,8 359,9 

– 14,7 Råvarer 52,6 38,2 

– 15,5 Varer i arbeid 16,8 16,7 

0,7 3,9 Ferdigvarer 67,4 84,2 

– 8,7 Reservedeler 96,3 72,5 

0,7 42,8 Sum varelager 233,1 211,6 

Lønn knyttet til produksjonsenhetene og materialhåndtering, er tidligere blitt inkludert i varekostnaden. Fra 1999 er denne reklassifisert 

til lønnskostnad. Sammenligningstallene er endret tilsvarende. Prinsippendringen har redusert varekostnad og økt lønnskostnad med 

følgende beløp; 

MORSELSKAP KONSERN 

1999 1998 1997 Tall i MNOK 1999 1998 1997 

– 16,7 17,5 Redusert varekostnad / økt lønnskostnad 207,1 135,8 75,8 

Lønnskostnader 


1999 1998 1997 Tall i MNOK 1999 1998 1997 

24,1 53,1 51,0 Lønninger 404,8 285,0 191,2 

6,7 15,1 14,5 Folketrygdavgift/pensjonskostnader 48,9 29,2 17,8 

3,4 3,1 3,3 Andre ytelser 47,4 31,4 19,3 

34,2 71,3 68,8 Lønnskostnad 501,1 345,6 228,3 

88 204 184 Gjennomsnittlig antall ansatte 1 724 1 318 788 

NOTE 2 

NOTE 3 

18 19

NOTE 4 

Finansposter 

NOTE 5 Rentebærende balanseposter 

NOTE 6 Fordringer 


1999 1998 1997 Tall i MNOK 1999 1998 1997 

46,3 27,4 11,5 Renteinntekter2) 11,0 9,7 5,6 

15,3 2,7 3,4 Agio 15,3 2,7 3,4 

0,3 0,4 0,2 Opsjonsinntekter 0,3 0,4 0,2 

9,2 – – Reversert nedskrivning aksjer1) – – – 

71,1 30,5 15,1 Sum finansinntekter 26,6 12,8 9,2 

5,7 5,4 11,0 Rentekostnader2) 14,6 17,7 19,0 

– 19,7 0,2 Disagio – 19,7 0,2 

5,7 25,1 11,2 Sum finanskostnader 14,6 37,4 19,2 

65,4 5,4 3,9 Netto finansinntekter og -kostnader 12,0 (24,6) (10,0) 

1) Tidligere foretatte nedskrivninger av aksjer i datterselskap er reversert med 9,2 millioner NOK da verdifallet som førte til nedskrivning har 

vært forbigående, og virkelig verdi overstiger opprinnelig kostpris De reverserte nedskrivningene gjelder selskapene OY Tomra AB, Tomra 

Systems BV og Tomra System Inc. Reverseringen påvirker kun regnskapet for Tomra Systems ASA, og har ingen effekt på konsernregnskapet. 

2) I renteinntekter og -kostnader for morselskapet er det inkludert renteinntekter og -kostnader fra datterselskap på henholdsvis 

44,3 MNOK og 3,0 MNOK. 


1999 1998 Tall i MNOK 1999 1998 

4,7 2,8 Bundne bankinnskudd 6,7 3,1 

52,2 6,1 Bankinnskudd 232,5 52,9 

30,9 – Pengemarkedsfond 30,9 – 

– – Andre langsiktige fordringer 47,6 16,0 

752,4 620,8 Lån/fordringer på konsernselskap – – 

840,2 629,7 Sum rentebærende eiendeler 317,7 72,0 

– – Kassekreditt 209,8 104,8 

32,5 37,5 Annen gjeld til finansinstitusjoner 40,5 48,5 

– – Kortsiktig rentebærende gjeld 0,8 26,0 

116,9 84,6 Lån fra konsernselskap – – 

149,4 122,1 Sum rentebærende gjeld 251,1 179,3 

690,8 507,6 Netto rentebærende balanseposter 66,6 (107,3) 

Årlig avdrag på gjeld til kredittinstitusjoner er 5,0 MNOK. Det er avgitt negativ pantsettelsesklausul i forbindelse med lånet. 

Av total gjeld forfaller 7,5 MNOK senere enn fem år etter balansedagen. Ubenyttede kommiterte trekkrettigheter per 31.12.99 er 92,2 

MNOK for konsernet. 


1999 1998 Tall i MNOK 1999 1998 

– 4,1 Kundefordringer brutto 462,0 360,7 

78,6 71,6 Fordring på datterselskap – – 

6,0 13,3 Andre kortsiktige fordringer brutto 161,3 139,1 

(0,1) (0,1) Delkredereavsetning (8,0) (4,8) 

84,5 88,9 Sum fordringer 615,3 495,0 

Samlet tap på krav i 1999 utgjorde 3,3 MNOK for konsernet, hvorav 3,1 MNOK relaterer seg til virksomheten i Amerika. Tap på krav er 

bokført under andre driftskostnader. Fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen, er klassifisert under anleggsmidler.

Anleggsmidler 

Bygg/ Maskiner/ Transport- Immaterielle Leasing 

Tall i MNOK tomter inventar midler Total eiendeler4) utstyr 

KONSERN 1) 

Anskaffelseskost 1.1 137,1 212,8 57,7 407,6 478,1 483,8 

Tilgang dette år 38,1 58,8 16,4 113,3 23,4 37,2 

Avgang dette år 4,9 9,7 2,7 17,3 – 1,2 

Akkumulert av-/nedskrivning3) 12,5 117,1 30,8 160,4 150,1 269,3 

Bokført verdi 31.122) 157,8 144,8 40,6 343,2 351,4 250,5 

Ordinære avskrivninger dette år 5,2 40,6 9,3 55,1 23,5 62,8 

Avskrivningssatser5) 2–4 % 10–33 % 15–33 % 5–20% 14–25% 

Økonomisk levetid, inntil 

MORSELSKAP 

50 år 10 år 7 år 20 år 8 år 

Anskaffelseskost 1.1 4,8 45,1 0,5 50,4 

Tilgang dette år – 5,0 – 5,0 

Avgang dette år 4,8 7,0 0,4 12,2 

Akkumulert avskriving3) – 32,7 0,1 32,8 

Bokført verdi 31.12 – 10,4 – 10,4 

Ordinære avskrivninger dette år – 4,9 – 4,9 

Avskrivningssatser5) – 15–25 % 20 % 

Økonomisk levetid, inntil 7 år 5 år 

1) Utenlandske datterselskapers anleggsmidler er omregnet til kurser 31.12.99. 

2) Herav tomter 28,1 MNOK. 

➔ 

3) Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.98 var 425,4 MNOK for konsernet og 33,8 MNOK for morselskapet. 

Akkumulert nedskrivning av immaterielle eiendeler per 31.12.99 er 43,1 MNOK. 

4) Bokført verdi av immaterielle eiendeler 31.12.99 består av goodwill på 347,3 MNOK og andre immaterielle eiendeler på 

4,1 MNOK. Goodwill avskrives over inntil 20 år som estimeres å være den økonomiske levetiden. 

5) Alle avskrivningsplaner er lineære. 

Konsernet har i 1999 brukt 63,1 MNOK på forsknings-, utviklings- og andre fremtidsrettede prosjekter. Beløpet er ikke aktivert. Det er 

forventet at samlet inntjening på pågående forsknings- og utviklingsprosjekter minst vil motsvare medgåtte samlede utgifter. 

Tomra Systems ASA leier sitt bygg i Asker for en årlig leie på 9,3 MNOK med en fast årlig justering på 1,9 %. Leieperioden løper i 9 år, 

med rett til fornyelse i ytterligere 10 år. Eiendommen er tidligere eiet av TOMRA, og selskapet har opsjon til å kjøpe tilbake eiendommen 

ved utløpet av den initielle leieperioden. Leieavtalen er ikke balanseført, da den i henhold til god regnskapskikk ikke anses som finansiell 

leasing. 

Leasing 

Selskapene i TOMRA-gruppen hadde ved utgangen av 1999 totalt 5318 automater for leasing til kunder. Oversikten nedenfor viser fremtidig 

minimum leasinginntekter på eksisterende portefølje. Utover denne inntekten er TOMRA sikret leasinginntekter gjenom kontrakter 

hvor disse er en integrert del av avtaler om materialhåndtering, serviceavtaler, etc. 

Minimum leaseinntekt fra leasingporteføljen i MNOK: 2000 2001 2002 2003 2004+ 

40,9 24,3 23,2 22,0 15,9 

NOTE 7 

20 21

NOTE 8 

NOTE 9 

Skatter 


1999 1998 1997 1999 1998 1997 

156,6 112,8 109,8 

Tall i MNOK 

SKATTEGRUNNLAG 

Resultat før skatt 

(23,5) (14,2) (52,6) Utbytte fra datterselskap 

0,1 (0,2) (7,2) Permanente forskjeller 

(28,1) 4,2 (13,4) Endringer midlertidige forskjeller 

105,1 102,6 36,6 Grunnlag betalbar skatt 

SKATTEKOSTNAD 

29,4 28,7 10,3 Årets betalbare skatt 66,8 58,5 40,4 

(0,1) 1,7 0,6 Formuesskatt inkl. endringer tidligere år 0,2 1,2 2,5 

7,9 (1,1) 3,0 Utsatt skatt netto endring 55,7 21,8 20,2 

37,2 29,3 13,9 Skattekostnad 122,7 81,5 63,1 

28,0 % 29,7 % 24,3 % Effektiv skattesats 30,2 % 32,1 % 31,9 % 

0,2 0,2 0,6 Skatt til utlandet 56,1 51,5 48,7 

Utsatt skatt representerer netto endring av utsatt skattefordel/-forpliktelse gjennom endringer av midlertidige forskjeller og underskudd til 

fremføring. Utsatt skattefordel og -forpliktelse, som er presentert som nettobeløp etter skattesatser i de respektive land, representerer 

fremtidige skattereduksjoner eller forpliktelser og utgjør per 31.12: 


1999 1998 1999 1998 

3,5 0,6 

Tall i MNOK 

UTSATT SKATTEFORDEL 

Omløpsmidler 10,2 3,6 

– 4,1 Anleggsmidler 1,0 16,4 

1,3 0,6 Kortsiktig gjeld 1,7 1,1 

– – Fremførbart underskudd – 1,1 

4,8 5,3 Sum utsatt skattefordel 

UTSATT SKATTEFORPLIKTELSE 

12,9 22,2 

– – Omløpsmidler 1,8 – 

– – Anleggsmidler 114,0 65,9 

6,5 – Kortsiktig gjeld – 4,4 

8,0 7,1 Pensjonsmidler 8,0 7,1 

14,5 7,1 Sum utsatt skatt 123,8 77,4 

Midlertidige skatteøkende og -reduserende forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Utsatt skatt er 

beregnet på grunnlag av midlertidige forskjeller og fremførbart underskudd som er utlignet. Midlertidige forskjeller mellom de ulike 

skatteobjektene er ikke utlignet. Selskapet vil i perioden forskjellene reverserer, få en skattepliktig nettoinntekt som er tilstrekkelig til å 

realisere den utsatte skattefordelen. 

Annen kortsiktig gjeld 


1999 1998 Tall i MNOK 1999 1998 

10,8 12,1 Skattetrekk, folketrygd og feriepenger 39,3 36,0 

– – Forskudd fra kunder 13,7 7,1 

– – Kortsiktig rentebærende gjeld 0,8 26,0 

22,3 15,8 Annen ikke rentebærende gjeld 90,1 72,7 

33,3 20,6 Avsatt utbytte 33,3 20,6 

66,4 48,5 Sum annen kortsiktig gjeld 177,2 162,4

Aksjer, lån og andre ytelser til nøkkelpersoner NOTE 10 

➔ 

Aksje- Styre- Tildelte Kontant 

beholdning1) Lån3) honorar tegningsretter4) bonus5) Jan Chr. Opsahl (styreformann) 130 048 280 000 26 666 

Jørgen Randers (styremedlem) 22 050 140 000 21 334 

Svein S. Jacobsen (styremedlem) 58 846 140 000 21 334 

Tharald Brøvig (styremedlem) 173 822 140 000 21 334 

Christian H. Thommessen (styremedlem) 0 140 000 21 334 

Klaus Nærø (ansattrepresentant) 1 156 100 000 10 667 

Andreas Nordbryhn (ansattrepresentant) 4 926 100 000 10 667 

Gregory S. Garvey (direktør GBD) 1 064 658 803 950 100 000 224 000 

Erik Thorsen (konsernsjef) 2) 63 188 1 000 000 9 000 205 333 

Helge Nerland (økonomidirektør) 169 770 1 200 000 9 000 133 333 

Val Stalowir (adm. dir. BU America) 0 80 000 

Morthen Johannessen (adm. dir. BU Europe) 134 180 000 

Terje Hanserud (teknisk direktør) 47 034 9 000 74 667 

Svanaug Bergland (personalsjef) 0 

Lån til ansatte per 31.12.99 beløper seg til 4,0 MNOK for morselskapet og 8,0 MNOK for konsernet. 

1) Aksjebeholdning 

Kolonnen viser antall aksjer eiet av styrets medlemmer og ledende ansatte, selskap kontrollert av dem, samt deres nærstående. 

2) 

Lønn og ytelser til konsernsjef 

Konsernsjefen har mottatt fast lønn på NOK 1 222 500. I tillegg har han mottatt resultatbasert lønn på NOK 812 000 og 

NOK 3 044 177 i aksjebasert kontantbonus. Andre godtgjørelser er innberettet med 87 114. Konsernsjefen inngår for øvrig i den 

ordinære pensjonsordningen for ansatte i Norge, omtalt i note 12. 

For år 2000, vil konsernsjefen kunne opptjene variabel resultatbasert lønn inntil 500 000 kroner dersom nærmere angitt mål oppfylles. 

Konsernsjefen vil, dersom han skulle bli oppsagt, motta fastlønn i 12 måneder. 

3) 

Lån til ledende ansatte 

Lånene er sikret ved pant i fast eiendom, og er rente- og avdragsfrie. 

4) 

Tegningsretter og andre ytelser til ledende ansatte 

Styrets og konsernledergruppens tegningsretter. Nærmere omtale av ordningene følger nedenfor. 

Insentivprogrammer 

Norske regnskapsprinsipper inkluderer ingen spesifikke regler for tegningsretter, aksje- eller aksjeopsjons programmer. I forarbeidene til 

den nye regnskapsloven er det nevnt at aksjerelaterte kompensasjoner skal reflekteres i regnskapet, men sier også at norske regnskaper 

ikke skal avvike vesentlig fra internasjonale prinsipper. 

Den internasjonale regnskapsstandarden (IAS 19) krever at insentivprogrammer beskrives i notene, men spesifiserer ikke omfang eller 

målemetode. Amerikanske regnskapsprinsipper inkluderer to standarder for insentivprogrammer, APB 25 beskrevet som «Fair value» 

metoden og FAS 123 som «Intrinsic» metoden. APB 25 krever at kompensasjonselementet av resultattilknyttede (variable) programmer 

skal reflekteres i resultatregnskapet mens dette ikke kreves for ubetingede (faste) programmer. FAS 123 differensierer ikke mellom 

variable og faste programmer, men krever at differansen mellom kjøps- og markedskurs på tildelingstidspunktet reflekteres i resultatregnskapet. 

De fleste børsnoterte amerikanske selskaper opererer med faste programmer og rapporterer under APB 25. Det er derfor 

uvanlig å finne kompensasjonselementer i amerikanske selskapers regnskaper. 

Oslo Børs anbefalte i sin årlige kommentar av regnskapsspørsmål de børsnoterte selskapene enten å følge spesifiserte regler nært knyttet 

til FAS 123 eller å gi utfyllende opplysninger om programmene i notene til regnskapet. 

Ansattes bonusprogram 

TOMRA har et aksjebonus program for alle ansatte i heleide TOMRA-selskaper. For 1999 vil alle ansatte i selskaper som innfrir budsjett 

22 23

NOTE 11 

kunne kjøpe inntil 400 TOMRA-aksjer til kurs NOK 112,50 per aksje som tilsvarer børskurs ved inngangen av året fratrukket en rabatt 

på NOK 12,50 per aksje. Generalforsamlingen har gitt fullmakt til å utstede inntil 800 000 aksjer for dette formål. Totalt 403 ansatte 

har opptjent tegningsretter til totalt 153 000 aksjer i 1999. 

For 2000 vil styret be generalforsamlingen om fullmakt til etablere et femårig aksjekjøpsprogram med de samme kravene til opptjening 

av tegningsretter. Tegningskursen vil bli foreslått satt til NOK 136, tilsvarende børskurs ved inngangen til året. Hver ansatt skal kunne 

tjene opp inntil 600 tegningsretter ved budsjettoppnåelse og rammen for det totale antall aksjer antas å bli 1,5 millioner. 

Tegningsretter 

TOMRA har også en insentivplan for ledende ansatte og styremedlemmer som gir tegningsretter ved innfrielse av definerte resultatmål 

(variabel plan). Tegningsperioden for disse programmene er normalt tre år og de tildeles til markedspris. Utestående tegningsretter er: 

Aksjer Prisintervall per aksje Gjennom- 

PLANER ETABLERT I 1998: lav høy snitt 

Tildelte retter 1 000 000 77,50 152,30 103,52 

Opptjente retter 402 664 100,00 138,88 109,59 

Utøvde retter 64 666 100,00 125,44 104,20 

PLANER ETABLERT I 1999: 

Tildelte retter 1 863 133 103,50 111,75 104,71 

Opptjente retter 217 498 103,50 103,50 103,50 

Utøvde retter 0 – – – 

5) Kontantbonusordning 

For tre medlemmer av konsernledergruppen i Norge, er det istedet for tegningsretter gitt kontantbonusordninger etter samme plan, der 

differansen mellom tegningskurs og kurs på utøvelsestidpunktet vil bli utbetalt kontant, ut ifra antall aksjer som er vist i kolonnen. 

Ordningene gjelder årene 2000 og 2001 og er resultatbasert. 

Revisjonshonorar 

Det er utbetalt NOK 275 500 i revisjonshonorar til KPMG AS for revisjon av Tomra Systems ASA. Det er i tillegg utbetalt NOK 704 214 

kroner for konsulentarbeid. Samlet revisjonshonorar for konsernet utgjør 3,0 MNOK, og 2,3 MNOK for konsulentbistand. 

Aksjer og andeler 

SELSKAPSNAVN Land Anskaffelsesår Stemme- og eierandel Bokført verdi 

Tomra Butikksystemer AS Norge 1988 100 % – 

Tomra Systems AB Sverige 1990 100 % 1,0 

OY Tomra AB Finland 1987 100 % 4,8 

Tomra System AS Danmark 1985 100 % 1,1 

Tomra Systems GmbH Tyskland 1990 100 % 2,2 

Tomra Systems BV1) Nederland 1983 100 % 96,1 

Tomra Leergutsysteme GmbH Østerrike 1997 100 % 31,8 

Tomra North America Inc USA 1994 100 % 267,0 

Tomra Systems Inc Canada 1988 100 % 8,1 

Tomra Europe AS Norge 1998 100 % 10,0 

Tomra Production AS Norge 1998 100 % 15,0 

Tomra Systems OY Finland 1997 100 % 21,7 

Sum investeringer i datterselskap 458,8 

1) Bokført verdi av aksjene i Tomra Systems BV er nedskrevet med 36,2 MNOK. 

➔

ANDELER I TILKNYTTEDE SELSKAP Wise DAC 

Recycling Industries UltrePET SUM 

Bokført verdi 31.12.98 64,7 2,4 67,1 

Kjøp i 1999 41,0 41,0 

Resultat før skatt 1999 8,8 2,0 2,4 13,2 

Mottatt utbytte 1999 -3,5 -3,5 

Avgang til datterselskap -4,4 -4,4 

Omregningsdifferanse 3,7 1,3 5,0 

Bokført verdi 31.12.99 73,7 – 44,7 118,4 

Bokført EK på anskaffelsestidspunktet 56,7 – 41,0 

Land USA USA USA 

Anskaffelsesår 1998 1996 1999 

Stemme- og eierandel 50,0 % 19,0 % 1) 38,5 % 

1) Eierandel i DAC Industries er økt fra 19 % til 80 % i desember 1999, og selskapet er konsolidert som datterselskap fra dette 

tidspunktet. 

Pensjoner og pensjonsforpliktelser NOTE 12 

Forsikrede pensjonsordninger omfatter alle medarbeidere i faste stillinger med minst 50 % arbeidstid. Pensjonsalderen er 67 år for alle 

medarbeidere. Pensjonsordningen er tilrettelagt som en netto avtale ved at den garanterer et tillegg til Folketrygdens ytelser på 20 % av den 

del av pensjonsgrunnlaget som overstiger 1,5 ganger grunnbeløpet (G = 46 950 NOK) og 30 % av pensjonsgrunnlaget som overstiger 8 

ganger grunnbeløpet. Det foreligger ingen ytterligere kompensasjonsavtaler for nedtrappingen i Folketrygdens ytelser. Premieberegningsstrukturen 

har ikke vært endret i årene 1997–99. Utover pensjonsordningen som beskrevet ovenfor foreligger det ingen pensjonsforpliktelser. 

Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. Det er kun morselskapet Tomra Systems ASA som 

har pensjonsordninger etter ytelsesprinsippet i TOMRA-gruppen. Morselskapets ordning dekker også de ansatte i Tomra Butikksystemer AS, 

Tomra Europe AS og Tomra Production AS og omfatter i alt 193 personer inklusive 3 pensjonister ved utgangen av 1999. Ordningen gir rett 

til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på 

ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom forsikringsselskapet Gjensidige Liv. Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske 

faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Det er ikke foretatt innbetalinger til pensjonspremiefondet 

i 1999. Fondet kan benyttes til dekning av årlige premier som for 1999 var 4,0 millioner NOK. 

Tall i MNOK 1999 1998 1997 

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 2,7 2,2 2,1 

Rentekostnad av pensjonsforpliktelser 1,5 1,2 1,2 

Avkastning på pensjonsmidler (3,2) (2,8) (2,2) 

Amortisering av estimeringsavvik 0,2 (0,1) 0,1 

Arbeidsgiveravgift – 1,1 1,1 

Netto pensjonskostnad 

FINANSIERT STATUS per 31.12 

1,2 1,6 2,3 

Beregnede forpliktelser (25,6) (21,1) 

Pensjonsmidler til markedsverdi 49,2 47,2 

Utsatt avvik til amortisering 3,3 (2,0) 

Forskuddsbetalt arbeidsgiveravgift 1,8 1,3 

Netto pensjonsmidler 

ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 

28,7 25,4 

Diskonteringsrente 7,0 % 7,0 % 

Forventet lønnsregulering 3,3 % 3,3 % 

Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,3 % 3,3 % 

Forventet avkastning på Fondsmidler 8,0 % 8,0 % 

➔ 

24 25

NOTE 13 

NOTE 15 

Garantiansvar 


1999 1998 1999 1998 

377,9 144,6 

Tall i MNOK 

Tomra Systems ASA: 

for datterselskap 

Tomra North America Inc.: 

– – 

– – for Upstate Tomra LLC – 5,7 

– – for Wise Recycling LLC 80,4 57,1 

377,9 144,6 Sum garantiansvar 80,4 62,8 

NOTE 14 Poster som ikke inngår i balansen 

Terminkontrakter benyttes for å sikre forventede fremtidige valutainntekter samt netto balanseeksponering i valuta. For terminkontrakter 

som ikke er sikring av faste ordre/kontrakter, bokføres disse til balansedagens valutakurs. TOMRAs samlede nettoeksponering i de 

respektive valutaer inklusive forventet netto tilgang de neste 12 måneder ved utløpet av 1999 er: 75 millioner SEK, 31 millioner DKK, 

29 millioner EURO og 15 millioner USD. 

UTESTÅENDE TERMINKONTRAKTER PER 31.12.99: 

Terminbeløp solgt (millioner) Valuta 

Bokført 

Kurs Forfall 

SEK/NOK 15 0,9432 2000 

DKK/NOK 10 1,0851 2000 

USD/NOK 110 8,0395 2000 

Egenkapital 

KONSERN Innskutt Om- Opptjent Sum Sum 

egen- regnings egen- Majoritetens Minoritets egen- 

Tall i 1000 NOK kapital differanse kapital EK interesse kapital 

Balanse per 31.12.1998 314 636 52 360 895 598 1 262 594 21 303 1 283 897 

Årsresultat 277 363 277 363 5 956 283 319 

Emisjoner 1999 52 645 52 645 52 645 

Endring omregningsdifferanse 6 263 6 263 1 374 7 637 

Tilgang nykonsoliderte selskap 0 389 389 

Salg Tomra New York Recycling (6 160) (6 160) 16 003 9 843 

Avsatt utbytte for 1999 (33 339) (33 339) (33 339) 

Sum egenkapital konsern 367 281 58 623 1 133 462 1 559 366 45 025 1 604 391 

1999 19981) 19971) Antall aksjer 31.12 83 347 666 82 179 400 81 270 000 

Gjennomsnittlig antall aksjer 82 989 463 81 772 116 77 726 368 

Gjennomsnittlig antall aksjer, fullt utvannet 83 609 625 82 578 730 79 058 736 

Majoritetens egenkapital 31.12 (1000 NOK) 1 559 366 1 262 594 1 026 572 

Egenkapital per aksje (NOK) 18,71 15,36 12,63 

Årsresultat etter minoritet (1000 NOK) 277 363 167 080 131 331 

Fortjeneste per aksje (NOK) 3,34 2,04 1,69 

Fortjeneste per aksje, fullt utvannet (NOK) 

1) Justert for splitt i 1999 

3,32 2,02 1,66

TOMRA SYSTEMS ASA Selskaps- Overkurs- Sum Annen Sum Antall 

Tall i 1000 NOK kapital fond2) innskutt EK EK egenkapital aksjer 

Balanse per 31.12.1996 150 596 150 278 300 874 74 494 375 368 37 649 068 

Årsresultat 1997 95 936 95 936 

Ansatte-emisjon april 1997 1 280 1 280 17 792 19 072 37 969 068 

Ansatte-emisjon april 1997 150 150 150 38 006 500 

Ansatte-emisjon april 1997 2 2 2 38 007 000 

Rettet emisjon mai 1997 1 860 1 860 63 240 65 100 38 472 000 

Utøvet tegningsrett mai 1997 52 52 679 731 38 485 000 

Rettet emisjon september 1997 7 200 7 200 284 130 291 330 40 285 000 

Utøvet tegningsrett desember 1997 1 400 1 400 1 400 40 635 000 

Avsatt utbytte 1997 (16 254) (16 254) 

Balanse per 31.12.1997 162 540 150 278 312 818 520 017 832 835 40 635 000 

Årsresultat 1998 83 485 83 485 

Ansatte-emisjon mars 1998 321 321 5 654 5 975 40 715 200 

Utøvet tegningsrett mai 1998 618 618 8 590 9 208 40 869 700 

Utøvet tegningsrett august 1998 80 80 1 112 1 192 40 889 700 

Rettet emisjon desember 1998 800 800 41 968 42 768 41 089 700 

Avsatt utbytte for 1998 (20 577) (20 577) 

Balanse per 31.12.1998 164 359 150 278 314 636 640 250 954 886 41 089 700 

Årsresultat 1999 119 378 119 378 

Ansatte-emisjon april 1999 589 20 033 20 622 20 622 41 237 000 

Ansatte-emisjon april 1999 1 726 29 198 30 924 30 924 41 668 500 

Utøvet tegningsrett mai 1999 21 1 317 1 339 1 339 41 673 833 

Emisjonskostnader (239) (239) (239) 

Splitt 1:1 desember 1999 83 347 666 

Avsatt utbytte for 19991) (33 339) (33 339) 

Balanse per 31.12.1999 166 695 200 587 367 282 726 289 1 093 571 83 347 666 

1) Utbytte er avsatt med 0,40 øre per aksje i 1999 

2) Reservefond 31.12.98 var 156 582. Overkurs tilført reservefondet siste 10 år beløper seg til 150 278 og er tillagt overkursfond. 

Resterende 6304 er tillagt annen egenkapital. 

Aksjeeiere 

➔ 

SELSKAPETS STØRSTE AKSJONÆRER 

Registrert per 31. desember 1999 Antall akjser Andel 

1. State Street Bank – kunder 7 840 260 9,40 % 

2. Chase Manhattan Bank – UK kunder 4 035 440 4,84 % 

3. Kommunal Landpensjon 3 246 700 3,89 % 

4. Caisse des Depots et Consignations 3 088 596 3,70 % 

5. Chase Manhattan Bank – US kunder 2 806 536 3,36 % 

6. Folketrygdfondet 2 800 000 3,35 % 

7. Swedbank Markets 2 704 374 3,24 % 

8. Morgan Guaranty Trust 1 989 978 2,38 % 

9. Caisse Nationale de Agricole 1 872 644 2,24 % 

10. Storebrand Livsforsikring 1 646 700 1,97 % 

11. Den Danske Bank – kunder 1 433 500 1,71 % 

12. Deutsche Bank AG – kunder 1 385 230 1,66 % 

13. Boston Safe Dep. 1 362 992 1.63 % 

14. Vital Forsikring 1 341 326 1,60 % 

26 27

NOTE 16 

15. ABN Amro Bank – kunder 1 208 800 1,45 % 

16. DG Bank, Luxembourg – kunder 1 168 400 1,40 % 

17. Norsk Hydros Pension Fund 995 600 1,19 % 

18. AIM Global Aggressive 972 000 1,16 % 

19. Cedel Bank OPE 935 332 1,12 % 

20. ABN Amro Global 848 294 1,01 % 

Totalt 43 682 702 52,30 % 

Andre aksjonærer 39 664 964 47,70 % 

Totalt (5044 aksjonærer) 83 347 666 100,00 % 

Andel eiet av norske aksjonærer 28 810 905 34,56 % 

Andel eiet av utenlandske aksjonærer 54 536 761 65,44 % 

Totalt 83 347 666 100,00 % 

Oppkjøp i 1998/99 

REYNOLDS RECYCLING DIVISION 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. mars 1998 overtok Tomra North America Inc. alle eiendeler i Reynolds Recycling Division’s operasjoner 

på vestkysten av USA med aktiviteter i California, Washington, Colorado, New Mexico og Hawaii. Kjøpesummen var USD 8,0 millioner 

(60,9 MNOK), og inkluderer en goodwill på USD 2,6 millioner (19,8 MNOK). Tomra Pacific Inc. ble opprettet med basis i den overtatt 

virksomheten. 

RECYCLING RECOURCES LLC 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. juli 1998 overtok Tomra Pacific Inc. eiendeler i selskapet Recycling Resources LLC i California. 

Kjøpesummen var USD 5,2 millioner (39,6 MNOK) som medførte en goodwill på USD 3,7 millioner (28,4 MNOK). Virksomheten ble 

fusjonert med Tomra Pacific Inc. ved årsslutt 1998. 

WISE RECYCLING LLC 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. juli 1998 investerte Tomra North America Inc. USD 7,5 millioner (57,1 MNOK) i Wise Recycling LLC 

og overtok dermed 50 % av selskapet. Wise Recycling LLC opererer i 23 ikke-pant stater på det amerikanske markedet. Investeringen 

førte ikke til ytterligere goodwill. 

RECYCLE CLUB LLC 

I forbindelse med serviceavtalen med supermarkedskjeden Ralph’s i september 1998 overtok Tomra Pacific Inc. alle eiendeler i Recycle 

Club LLC. Kjøpesummen var USD 1,5 millioner (11,4 MNOK) og inkluderte goodwill på USD 1,1 mill (8,5 MNOK). 

MOBILE RECYCLING CORP. 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. oktober 1998 overtok Tomra Pacific Inc. eiendeler i Mobile Recycling Corp. i California. Kjøpesummen 

var USD 7,15 millioner (54,4 MNOK) og inkluderer goodwill på USD 5,1 millioner (39,1 MNOK) i 1998, med tillegg av USD 

1,3 millioner (10,5 MNOK) i 1999. Avtalen inkluderer i tillegg en betinget forpliktelse på USD 1,9 millioner (15,2 MNOK) knyttet til 

fornyelse eller økte statlige håndteringsgodtgjørelser til resirkuleringssentre. 

TOPERCHER GMBH, AUSTRIA 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. oktober 1998 overtok Tomra Leergutsysteme GmbH eiendeler i selskapet Topercher GmbH, Haltons 

tidligere distributør i Østerrike. Kjøpesummen var ATS 14,3 millioner (9,2 MNOK) som medførte en goodwill på ATS 10 millioner 

(6,5 MNOK). 

UltrePET LLC 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. mai 1999 investerte Tomra North America Inc USD 5,3 millioner (41,0 MNOK) i selskapet UltrePET 

LLC. TOMRAs eierandel utgjør initielt 38,5 % av selskapet, som vil øke til 49 % som følge av at selskapet kjøper tilbake egne aksjer de 

neste tre årene. Investeringen medførte ikke goodwill.

Tomra New York Recycling Inc 

Tomra North America Inc har i løpet av 1999 solgt seg trinnvis ned fra 100 % til 70 % i datterselskapet Tomra New York Recycling Inc. 

(TNYR). Salgssum korrigert for andel egenkapital i selskapet tilsvarer 2,0 millioner USD (16,0 MNOK) er tillagt minoritetsinteressen i 

balansen og avskrives over 5 år. 

DAC Industries LLC 

Med regnskapsmessig effekt fra 1. desember 1999 kjøpte Tomra North America Inc ytterligere 61 % i DAC Industries LLC for USD 0,3 

millioner (2,4 MNOK). Kjøpet medførte en goodwill USD 0,5 millioner (3,9 MNOK). TOMRAs eierandel etter kjøpet er 80 %. 

Andre mindre oppkjøp 

TOMRA har i tillegg foretatt en rekke mindre oppkjøp i Amerika i 1999. Total kjøpesum beløper seg til USD 1,4 millioner (11,4 MNOK). 

Kjøpene medførte en goodwill på USD 1,1 millioner (8,9 MNOK). 

Til generalforsamlingen i Tomra Systems ASA 

Ledelsens ansvar og revisors oppgave 

Vi har revidert årsregnskapet for Tomra Systems ASA for regnskapsåret 

1999, som viser et overskudd på kr 119 400 000 for 

morselskapet og et overskudd på kr 283 300 000 for 

konsernet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen 

om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget 

til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, 

balanse, kontantstrømoppstilling, noteopplysninger og 

konsernregnskap. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av 

selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om 

årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. 

Grunnlag for vår uttalelse 

Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god 

revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger 

og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at 

årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon 

omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger 

informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper 

og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering 

av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det 

følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse 

av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern 

kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag 

for vår uttalelse. 

Uttalelse 

Vi mener at 

•årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir 

et uttrykk for selskapets og konsernets økonomiske stilling 

31. desember 1999 og for resultatet og kontantstrømmene i 

regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i 

Norge 

Revisjonsberetning for 1999 

• ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig 

registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger 

i samsvar med lov og god regnskapsskikk 

• opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen 

om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet 

er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar 

med lov og forskrifter. 

Oslo, 17. februar 2000 

KPMG AS 

Henning Aass 

Statsautorisert revisor 

REVISJONSBERETNING FOR 1999 

28 29

TOMRA Recycling Value Chain

Materialhåndtering 

03. 

Håndtering av innsamlet, brukt materiale inkluderer sortering, vasking og 

pakking av materiale: Glass, plast og aluminium. Prosessen øker verdien på 

avfallsmaterialet ved å gjøre det mer attraktivt for de som utfører resirkuleringen. 

En del av TOMRAs forretningsstrategi er å involvere seg i denne delen 

av verdikjeden for resirkulering av emballasje.

100 % 

80 % 

50 % 

NOK 0 

Hjelper Verden å 

Medvirkning fra forbrukerne er nødvendig 

for at innsamling og gjenvinning 

av emballasje skal lykkes på lang sikt. 

TOMRAS HISTORIE 

Et selskap i bevegelse er den beste beskrivelsen på den internasjonale 

ekspansjonen og TOMRAs historie. TOMRA ble 

etablert i april 1972 og begynte med utvikling og markedsføring 

av returautomater for det norske markedet. Et år senere 

beveget selskapet seg ut over de nasjonale grensene, og siden 

begynnelsen av 1980-tallet har internasjonalt salg utgjort over 

90 prosent av den totale omsetningen. Hovedmarkeder i de 

tidlige årene var europeiske land med etablerte retursystemer 

for gjenbruksemballasje. 

På 80-tallet begynte engangsemballasje å ta markedsandeler 

fra gjenfyllbare flasker, særlig i USA. I denne perioden utviklet 

TOMRA derfor automater som kunne håndtere aluminiums- 

og stålbokser, samt engangsflasker av plast og glass. 

Teknologien for gjenkjenning var basert på strekkoder for 

også å identifisere produsentene i tillegg til panteverdien. Det 

Kontantintensiver og gjenvinningsgrad 

0,50 1,00 1,50 

Grafen indikerer forholdet mellom kontantintensiver for hver type 

drikkevareemballasje og de relaterte oppnåelige gjenvinningsgradene 

med øvre og nedre grenser erfart i eksisterende pantesystemer. 

resirkulere 

første forsøket på å erobre det amerikanske markedet med den 

nye teknologien ble gjort i 1985, men det var ikke vellykket. 

I 1992 gjorde TOMRA sitt første oppkjøp innen materialhåndtering 

i USA, NEROC Inc, som også hadde vært 

TOMRAs distributør av returautomater siden 1986. I tillegg 

til salg og service av automater var NEROC engasjert i håndtering 

av emballasje fra butikk til resirkulering. Selskapet 

håndterte også kontantstrømmene mellom supermarked og 

produsent, og utviklet kontrollsystemer for å sikre korrekt 

dokumentasjon av hele transaksjonsflyten. 

Fram til 1992 besto TOMRAs omsetning utelukkende av 

salg og service av returautomater. Teknologi er kjernen i 

TOMRAs konsepter og i 1999 representerte disse to aktivitetene 

fortsatt 55 prosent av omsetningen. Materialhåndtering, 

administrative og markedsføringsrelaterte tjenester 

kombinert med drift av resirkuleringssentre utgjorde den 

andre halvparten. TOMRAs konsept for utvikling og drift 

av resirkuleringssentre er selskapets første forsøk på å koordinere 

egen innsamling i markeder hvor detaljhandelen 

ikke er direkte involvert i returhåndteringen. 

EN VERDEN AV MULIGHETER 

I årsrapporten for 1998 ga vi en bred presentasjon av 

markedet for drikkevareemballasje sammen med produsentog 

forbrukertrender. 

Noen av disse trendene var: 

• Økende konsum av drikkevarer med sterkest vekst i utviklingsmarkeder 

• Sterk vekst i konsum av drikkevarer utenfor hjemmet 

• Engangsemballasje foretrekkes av både forbrukere og 

produsenter og vokser kraftig

Verdikjeden for resirkulering av emballasje 

MOTTAK HENTING MATERIAL- 

RVM Salg og service Transport 

HÅNDTERING 

Innsamling fra Logistikk i retur til Sortering 

forbruker 

depot/håndtering Vasking 

Promotering 

Kapping 

Data adm. 

Oppstykking 

Europa 

Knusing 

Pantemarkeder i USA 

California 

Pakking 

Canada 

Ikke-pantmarkeder i 

USA 

Connecticut, New York, Massachusetts, 

Michigan, California 

• Sterk forbrukerpreferanse for plastflasker som har ført til 

store endringer i markedsandeler for de respektive emballasjematerialene, 

mest synlig i det amerikanske markedet, 

men forventes forsterket også i andre markeder 

• Panteordninger gir høyere gjenvinnings- og resirkuleringsandeler 

• Redusert fokus på resirkulering i selskaper som håndterer 

husholdningsavfall, hovedsakelig grunnet høye innsamlingskostnader 

innen kildesortering 

• Økt politisk bevissthet rundt miljøspørsmål knyttet til 

gjenbruks- og gjenvinningsprogrammer 

Disse trendene styrker TOMRAs fremtidige potensiale, 

hovedsakelig fordi drikkevareindustrien og detaljvarehandelen 

blir utfordret til å ta ansvar for utviklingen av mer 

effektive gjenvinningssystemer. TOMRA innser at de tradisjonelle 

returautomatene i butikk ikke under alle markedsforhold 

representerer den beste løsningen, men vi har sterk 

tro på at alle gjenvinnings- og resirkuleringsløsninger må 

baseres på forbrukermedvirkning for å lykkes på lang sikt. Vi 

tror også at gjenvinningssystemene bør etableres i tilknytning 

til dagligvarebutikker eller andre servicesentre fordi dette vil 

lette nødvendige endringer av forbrukerenes handlingsmønster. 

MARKEDSFØRING 

OG HANDEL MED 

MATERIALER 

Skrapsalg til 

resirkuleringsindustrien 

Wise Recycling 

DAC UltrePET 

RESIRKULERING PRODUKSJON AV 

Metall til boks- 

EMBALLASJE 

materiale 

Bokser 

Glass til glassprodukter Plastflasker 

Plast til fiber 

Glassflasker 

Kartonger 

Under disse forutsetningene, har TOMRA bestemt seg for 

aktivt å utvikle og teste alternative skreddersydde gjenvinningsprogrammer 

for ulike markeder. I tillegg medvirker 

vi aktivt i utviklingen av fullintegrerte gjenvinningssystemer. 

TOMRAs motto «Hjelper verden å resirkulere» gjelder derfor 

alle ledd i verdikjeden. 

VERDIKJEDEN FOR RESIRKULERING AV EMBALLASJE 

Resirkuleringsindustrien er fremdeles lite utviklet med et 

mangfold av fragmenterte og ineffektive systemer og løsninger. 

Aluminium er i dag det eneste materialet som kan 

dekke sine egne resirkuleringskostnader gjennom verdikjeden. 

TOMRAs evne til å bidra til verdiskapning i detaljhandelen 

og drikkevareindustrien er avhengig av de 

effektivitetsgevinster vi kan skape gjennom hele verdikjeden. 

For å sikre at de gevinstene ved automatisering av mottaksleddet 

kommer oppdragsgiver tilgode, har TOMRA besluttet 

å engasjere seg aktivt i integrasjon av verdikjeden. 

INNSAMLING 

Hovedutfordringen for industrien er å motivere forbrukere til 

aktivt å ta del i resirkuleringsprosessen for drikkevareemballasje. 

Andre tradisjonelle innsamlingsprogrammer, som i 

stor grad bygger på økt miljøbevissthet gjennom aktiv 

markedsføring og opplysningskampanjer, oppnår vanligvis 

32 33

ikke en gjenvinningsgrad over 50 prosent, selv på steder med 

fordelaktige demografiske forhold. Økning i forbruk utenfor 

hjemmet øker også forsøplingsproblematikken og gjør frivillig 

resirkulering til en enda større utfordring. 

Insentivprogrammer rettet mot forbrukerne er avgjørende 

for å sikre høy grad av deltakelse. Pantsystemet er det eneste 

kjente insentivprogrammet som sikrer både høy gjenvinningsgrad 

og reduserer utendørs forsøpling. Pantens størrelse 

påvirker gjenvinningsgraden i svært høy grad. Statistikk 

indikerer at en panteverdi på NOK 1 sikrer en gjenvinningsgrad 

på over 90 prosent. Staten Michigan i USA har en 

pant på 10 cent (NOK 0,80) og en gjenvinningsgrad på over 

95 prosent. 

TOMRA høster også erfaring fra bruk av alternative insentivprogrammer 

som lotterier, rabattkuponger, donasjoner til veldedige 

formål og andre typer lojalitetsbyggende returordninger. 

Dette vil gjøre det mulig for TOMRA å tilby alternative 

løsninger avhengig av de målsatte returandeler. 

TOMRAS PRODUKTER OG TJENESTER 

Tradisjonelt har TOMRAs kjerneaktivitet og -kompetanse vært 

fokusert på mottaket av emballasjen fra forbrukere. Mens aktivitetene 

tidligere var begrenset til salg, utleie og service av returautomater, 

har selskapet de senere år ekspandert sitt servicetilbud. 

TOMRAs tjenester inkluderer nå også innsamling og 

administrasjon av data, utnyttelse av automatene for salgsfremmende 

aktiviteter samt drift av egne resirkuleringssentre. 

TOMRAs kjernekompetanse og konkurransefortrinn er 

evnen til å implementere unike teknologiske løsninger som 

muliggjør bedret brukerkommunikasjon, korrekt gjenkjen- 

nelse av emballasjen og kontrollert komprimering og sortering 

av materialene. Dette tilfører verdikjeden store besparelser 

fordi ettersortering av blandet og ukomprimert 

materiale i dag representerer en meget høy kostnad i alternative 

innsamlingssystemer. 

Salg, utleie og service 

TOMRA har omlag 40 000 automater installert på verdensbasis 

med en markedsandel i overkant av 90 prosent. Siden 

1995 har den årlige veksten i teknologisalget vært på over 25 

prosent, med en vekst på 45 prosent i 1999. 

Administrasjon og salgsfremmende aktiviteter 

Administrasjon av data inkluderer avregning av pant og transaksjonskostnader 

på vegne av detaljistene, samt kontrollsyste- 

TOMRAs innsamlingstjeneste 1999 1998 1997 1996 

Salg, leie, service . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 1 208 828 743 627 

Adm. & salgsaktiviteter . . . . . . . . . . . .MNOK 112 104 57 25 

Resirkuleringssentre . . . . . . . . . . . . . .MNOK 175 78 – – 

Totale innsamlingstjenester . . . . . . . . . .MNOK 1 495 1 010 800 652 

% av total omsetning . . . . . . . . . . . . . . 69 69 80 93 

Europa 952 609 515 438 

Amerika 543 401 285 214 

mer for materialvolum på vegne av tapperiene. Disse tjenestene 

er de siste årene blitt automatisert gjennom nyutviklet programvare 

fra TOMRA og bedret tilgjengelighet til kommersielle 

elektroniske kommunikasjonssystemer. 

Salgsfremmende aktiviteter inkluderer et spekter av løsninger 

som rabattkuponger, lotterier, donasjonsprogrammer og andre 

markedsinsentiver. Disse tjenestene har vært viktige i ulike tester, 

men representerer foreløpig ikke noen stor andel av omsetningen. 

Introduksjon av disse løsningene er avhengig av et 

større antall installerte returautomater i det enkelte marked. 

Drift av resirkuleringssentre 

Gjennom flere oppkjøp i det amerikanske markedet i 1998, 

startet TOMRA drift av resirkuleringssentre. I California 

alene, driver TOMRA 425 sentre for resirkulering i tilknytning 

til de største butikksentra. TOMRAs hovedmål med 

denne aktiviteten er å automatisere sentrene, gjøre dem mer

tilgjengelige og praktiske for forbrukerne, og dermed øke innsamlingsvolumet. 

Det andre målet er å forbedre effektiviteten 

i de senere leddene av verdikjeden. 

MATERIALHÅNDTERING 

TOMRA ønsker å maksimere verdien av innsamlet materiale 

gjennom en effektiv integrering av verdikjeden, og har derfor 

ekspandert innen materialhåndtering via flere oppkjøp i det 

amerikanske markedet. Sammen med industrien ønsker 

TOMRA å utvikle effektive håndteringssystemer, samt å etablere 

en optimal driftsmodell for alle deler av verdikjeden for 

resirkulering. 

Logistikkstyring 

I innsamlingen av emballasje benytter TOMRA avansert 

gjenkjenningsteknologi som gir detaljerte data for hver transaksjon. 

Dataene brukes administrativt bl.a. til å optimalisere 

logistikken for henting av materiale fra mottaksleddet. Systemet 

kan gi voluminformasjon for de enkelte materialtyper fra 

de respektive mottakssentrene. TOMRA driver sitt eget 

transportnett i Connecticut, New York, Massachusetts, 

Michigan og California, men benytter i stor grad lokale 

transportører. 

Prosessering av materiale 

I dag driver TOMRA 16 foredlingsanlegg for sortering, rengjøring, 

komprimering og pakking av de forskjellige materialtypene 

til en optimal resirkulerbar form. Da TOMRA kjøpte 

seg inn i disse virksomhetene, var alle anleggene drevet manuelt. 

TOMRA etablerte det første automatiserte foredlingsanlegget 

i Michigan i 1998, med vesentlige forbedringer i 

effektiviteten. I de kommende år er hensikten å etablere 

lignende systemer og rutiner i de øvrige anleggene. Ytterligere 

synergier kan også hentes ut ved å slå sammen noen av de 

eksisterende foredlingsanleggene. 

MARKEDSFØRING OG SALG AV MATERIALE 

For å sikre best mulig pris på det innsamlede emballasjematerialet, 

ønsker TOMRA å bygge langsiktige, strategiske allianser 

med spesialiserte selskaper innenfor de enkelte materialkategorier. 

TOMRA har i dag allianser med Wise Recycling 

LLC som er spesialisert innen aluminium og DAC LLC innen 

plast. I tillegg driver Tomra Pacific handel med materialer for 

California og fire stater på vestkysten uten panteordning. 

Alt emballasjematerialet som TOMRA samler inn på østkysten 

er eid av tapperiene. TOMRA er i utgangspunktet kun involvert 

i disse transaksjonene for å sikre effektiv avregning mellom 

TOMRAs tjenester for materialhåndtering 1999 1998 1997 1996 

Logistikkledelse . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 172 126 62 16 

Prosessering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .MNOK 379 245 94 20 

Markedsføring av materiale . . . . . . . . .MNOK 123 75 40 12 

Total materialhåndtering . . . . . . . . . . . .MNOK 674 446 196 48 

% av totale driftsresultat . . . . . . . . . . . 31 31 20 7 

Europa – – – – 

Amerika 674 446 196 48 

partene og har derfor ingen reell økonomisk eksponering. 

Tomra Pacific kjøper derimot materialet direkte fra forbrukerne 

og er således påvirket av svingninger i markedsprisene for aluminium. 

For de øvrige materialene, plast og glass, er eksponeringen 

i California begrenset ettersom tapperiene er forpliktet 

til å garantere en minstepris for disse materialene. 

RESIRKULERING 

For å bidra til en mer effektiv prosess for resirkulering av PET, 

samt å posisjonere seg for engasjement i «flaske-til-flaske»teknologi, 

investerte TOMRA i 1999 i en 38,5 prosents eierandel 

i UltrePET LLC, et selskap innen plastgjenvinning i 

New York. TOMRA evaluerer nå alternative teknologier for å 

videreutvikle dette prosjektet, og vil konkludere denne prosessen 

innen utgangen av året. TOMRAs engasjement innen 

resirkulering av PET er et nødvendig, men midlertidig skritt 

i arbeidet med å integrere verdikjeden, og ikke nødvendigvis 

en del av den langsiktige strategien. 

34 35

Rapport fra 

forretnings områdene 

Betydelig aktivitet i våre hovedmarkeder: Europa og Amerika, gjør det fortsatt mulig for oss å styrke 

vår internasjonale ekspansjon. Uansett innfallsvinkel har aktivitetsnivået vært høyt i 1999. 

Forretningsområde Europa omfatter nå over 30 land, fra Europa til Australia samt fire land i Sør- 

Amerika. Forretningsområdet Amerika omfatter 32 stater og provinser i USA og Canada. De 63 ulike 

markedene blir betjent gjennom et nettverk av heleide datterselskaper, samarbeidende selskaper og 

distributører. 

Forretningsområdene Europa og Amerika er begge organisert 

som selvstendige selskaper med ansvar for sine geografiske 

områder. Konsernfunksjonene teknologi, forretningsutvikling, 

finans og personalutvikling skal støtte og koordinere 

markedsområdene. 

Tomra Technology ble etablert som egen forretningsenhet i 

januar 1999 og har hovedansvar for forskning og utvikling, 

produksjon og distribusjon av TOMRA-maskiner og støttesystemer. 

Gjennom denne enheten skal TOMRA styrke sin 

posisjon som ledende leverandør av attraktive og lønnsomme 

løsninger for markedene. 

TOMRAs innovasjonssenter i Heinola, Finland, retter seg mot 

Minima automatserien og utvikler unike løsninger for mindre 

supermarkeder og butikker. Teknologisenteret i Asker fokuserer 

på Ultima automatserien for større supermarkeder samt på nye 

løsninger for innsamling i markeder uten returpant. Våre systemkonsulenter 

i Connecticut og Asker utvikler integrerte 

informasjonssystemer for administrasjon av hele verdikjeden. 

Global Business Development (GBD) er en ny organisasjonsenhet 

som er ansvarlig for oppbygging av aktiviteter utenfor de 

geografiske områdene som blir betjent i dag. GBD er også ansvarlig 

for koordinering og utvikling av relasjoner til detaljhandelen, 

drikkevare- og resirkuleringsindustrien på et globalt nivå. 

TOMRA har totalt 1744 ansatte – 510 i Europa og 1234 i 

Amerika. TOMRA har etablert et insentivprogram tilknyttet 

aksjer for alle ansatte som er beskrevet i note 10 til regnskapet. 

Fortsatt sterk vekst i våre internasjonale operasjoner skaper 

nye organisatoriske utfordringer. Som arbeidsgiver er det vårt 

mål å fortsatt være åpne for samfunnsendringer, markedsendringer 

og behov hos den enkelte medarbeider. Vi vektlegger 

betydningen av systematisk å utvikle en pluralistisk 

men enhetlig og målorientert organisasjonskultur basert på 

våre fem kjerneverdier – integritet, innovasjon, personlig initiativ, 

kampånd og entusiasme. 

For å opprettholde fokus på disse kjerneverdiene, foretar 

TOMRA årlig en undersøkelse blant de ansatte («Living Our 

Values»). Resultatene benyttes aktivt for å utvikle fokusområder 

for forbedringsaktiviteter. 

TOMRAs styringssystemer er basert på målorientert ledelse. 

Medarbeidersamtaler, innsatsevalueringer, kunderelasjoner og 

de årlige undersøkelsene knyttet til kjerneverdiene er alle integrerte 

deler av styringssystemet. Styringssystemet vil kompletteres 

i september 2000 gjennom implementeringen av et system 

for lederevaluering.

Forretningsområde Europa 

Administrerende direktør 

Morthen Johannessen (41) 

Personell 

Direktør org. utvikling 

Svanaug Bergland (49) 

Organisasjonens viktigste fokusområder er: 

• Kjerneverdier 

• Kunderelasjoner 

• Kvalitetsledelse 

• Miljøledelse 

• Lønnsom vekst 

TOMRA Systems ASA 

Konsernsjef 

Erik Thorsen (43) 

Forretningsområde Amerika 

Administrerende direktør 

Val Stalowir (36) 

Finans og IR 

Økonomidirektør 

Helge Nerland (43) 

TOMRA internasjonalt 

TOMRA hovedkontor 

Globalt forretningsområde 

Direktør GBD 

Gregory S. Garvey (44) 

Teknologi 

Direktør for teknologi 

Terje Hanserud (40) 

De følgende sidene vil gi en bredere oversikt 

over TOMRAs løpende forretningsvirksomhet. 

36 37

1996 

1997 

1998 

1999 

Forretningsområde 

Våre kunder har de siste årene tjent på et utvidet 

tjenestetilbud, større produktbredde og en mer kostnadseffektiv 

driftsform som har holdt prisene stabile. 

FORTSATT FRAMGANG I EUROPA 

Gjennom fokusering på markeder med høyt potensiale, der 

innsatsen konsentreres og ressursene utnyttes optimalt, har 

TOMRAs forretningsområde Europa oppnådd et solid fotfeste 

i 16 europeiske land. Forretningsområdets fokus er salg 

og service av returautomater til dagligvarehandelen i etablerte 

pantemarkeder. Med over 30 000 returautomater spredd ut 

over kontinentet og en markedsandel på over 95 prosent, er 

TOMRA en klar markedsleder. 

Siden oppkjøpet av Halton i 1997, har våre kunder nytt godt 

av et bredere tjenestetilbud, et utvidet produktspekter og en 

mer kostnadseffektiv organisasjon. Kundefokus har hovedprioritet 

når vi kontinuerlig utvikler nye innovative produkter og 

løsninger for fortsatt å styrke vår posisjon. 

HØYDEPUNKTER 1999 

1999 var et svært godt år for TOMRA i Europa med sterke 

resultater og god innsats i samtlige markeder. Samlede drifts- 

Forretningsområde Europa – salgsutvikling (MNOK) 

0 

438 

515 

609 

952 

200 400 600 800 1000 

Europa 

inntekter for 1999 var 952 millioner NOK – en rekordstor 

økning på 56 prosent sammenlignet med 1998. Implementeringen 

av det nye pantsystemet for boks i Norge bidro mest 

til veksten i 1999, men selv utenfor Norge, var veksten i 

Europa på solide 25 prosent. 

Gjennom utplassering av 5414 nye automater i Europa nådde 

TOMRA i 1999 også en ny historisk rekord for installasjoner. 

Størstedelen av installasjonene var T-600 og T-610; begge 

toppmodeller i Ultima-serien. Disse automatene byr på de 

mest avanserte teknologiske løsningene i et svært brukervennlig 

format. Trenden i markedet er fortsatt sterk fokus på 

bedret funksjonalitet og bruk av mer avansert teknologi. 

Dette er i stor grad påvirket av at pantsystemene i flere europeiske 

markeder nå inkluderer engangsemballasje. 

TOMRA presenterte sin mest omfattende produktlansering 

noensinne under Euroshop, verdens største utstyrsmesse for 

detaljhandelen, i februar 1999. Fire nye automater ble lansert, 

T-610 og T-500 i Ultima-serien samt Solo og Duo i 

Minima-serien. De nye produktene setter TOMRA i stand 

til å tilby bedre løsninger for kunder i alle markedssegmenter. 

Av de om lag 30 000 TOMRA-maskinene i Europa, er 

omtrent en tredel nå knyttet til lokale TOMRA servicesentra 

via modem. Elektronisk kommunikasjon gjør det 

mulig for oss å utvikle og tilby innovative og kostnadseffektive 

tjenester som fjernstyrt vedlikeholdskontroll, datainnsamling 

og salgsfremmende funksjoner overfor forbrukerne. 

Et utvalg ulike prosjekter, som donasjoner av pant til veldedige

formål, distribusjon av rabattkuponger og forskjellige programmer 

for økt kundelojalitet, ble også startet i 1999. 

TOMRA vil fortsatt investere betydelige ressurser i nye 

innovative løsninger. 

NORGE hadde et eksepsjonelt godt år i 1999, med omsetningsvekst 

fra 33 millioner NOK i 1998 til 233 millioner 

NOK i 1999. Det nye, landsomfattende systemet for pant 

på boks ble innført i mai 1999, og størstedelen av detaljhandelen 

valgte TOMRA som leverandør av returautomatløsninger. 

I alt ble over 1800 TOMRA-automater installert 

i norske butikker, hvilket ga TOMRA en markedsandel på 

over 95 prosent. Installasjonsprogrammet var det største og 

mest komplekse i selskapets historie og ble gjennomført 

med fremragende innsats av lokale salgs- og serviceorganisasjoner, 

samt et velsmurt logistikk- og produksjonsapparat. 

Statistikk fra drikkevareindustrien viser at boks hadde opparbeidet 

en markedsandel på 35–40 prosent på øl ved 

utgangen av 1999. Dette tallet overgikk selv de mest optimistiske 

spådommer. Returandelen for boks på 84 prosent i 

desember 1999 var også høyere enn forventningene basert på 

erfaringer fra andre land. 

TYSKLAND er et svært viktig marked for TOMRA i Europa og 

representerer et stort framtidig vekstpotensial. Driftsinntektene 

økte med 38 prosent i 1999, betydelig høyere enn forventet, 

og bekrefter positive resultater av økt fokus og innsats 

i dette markedet. Veksten reflekterer et økt antall installasjoner, 

og at etterspørselen etter større og mer komplette 

teknologiske løsninger er stigende. En styrket produktporte- 

følje og en mer fokusert kundeoppfølging er også viktige 

faktorer som har bidratt til akselererende salg i Tyskland. 

NEDERLAND hadde en fortsatt positiv salgsutvikling i 1999 med 

vekst på 26 prosent. Selv om markedet er ganske godt penetrert, 

er vekst oppnådd gjennom målrettede utskiftnings- og 

oppgraderingsprogrammer. Salg av T-600 og T-610 utgjør 

majoriteten av nye installasjoner, hvilket gjenspeiler forventninger 

om endring i emballasjestrukturen i framtiden. 

FINLAND er i dag det mest utviklede markedet i Europa med 

nær 5000 TOMRA-automater installert. Markedssituasjonen 

tatt i betraktning, var salgsøkningen på 44 prosent et svært 

sterkt resultat. Salgsveksten reflekterer store utskiftninger av 

eldre installasjoner kombinert med økt etterspørsel etter utvidede 

teknologiske løsninger i de største butikkene. Jumbo, 

Finlands største shoppingsenter like utenfor Helsinki, investerte 

i oktober i den mest moderne TOMRA-teknologien 

med 13 returautomater og helautomatiserte bakromsløsninger 

til glede for sine kunder. 

TOMRAs organisasjon i ØSTERRIKE hadde også betydelig aktivitet 

i 1999 med bl.a. en vellykket integrasjon av virksomheten 

fra Haltons tidligere distributør som ble kjøpt i 1998. 

Integrasjonen og et utvidet produktspekter bidro til en salgsvekst 

på 7 prosent i 1999. DANMARK viste også en hyggelig 

utvikling med en omsetningsvekst på 21 prosent i 1999. 

Rettsaken mellom den danske regjering og EU vedrørende 

forbudet mot engangsemballasje er fortsatt ikke avklart. I SVE- 

RIGE var salgsøkningen på ni prosent i tråd med forventningene 

for året. 

38 39

MARKEDS- OG INDUSTRITRENDER 

EU-lovgivning 

EUs «emballasje- og avfallsdirektiv» (94/62/EC) ble vedtatt i 

desember 1994, og satt ut i livet i medlemslandene i 

1996–97. Direktivet målsetter reduksjon av avfall, med spesifikke 

mål for innsamling og gjenbruk som skal nås innen juni 

2001. En revisjon av direktivet er under utarbeidelse. Et 

arbeidsdokument fra denne prosessen indikerer følgende mål 

for perioden 2001 til 2006: 

• Et overordnet mål for resirkulering på 60 prosent, 

75 prosent for glass, 65 prosent for papir og pappkartong, 

55 prosent for metall og 20 prosent for plast 

• Produsentene vil bli gjort ansvarlig for kostnadene knyttet 

til innsamling, gjenbruk og gjenvinning 

• Energigjenvinning gjennom forbrenning aksepteres ikke 

som resirkulering 

• Det nye direktivet skal være ferdig behandlet innen 

31. desember 2000 

Ved utløpet av 2000 vil det fortsatt gjenstå å se hvordan de 

enkelte medlemsland vil forholde seg til kravene i direktivet. 

Vi antar at industrien vil måtte allokere betydelige ressurser til 

disse utfordringene i de kommende år. TOMRAs mål er å 

spille en sentral rolle som en diskusjons- og forretningspartner 

når nye løsninger skal utvikles og implementeres i nøkkelmarkeder 

i Europa. 

Industrielle og politiske initiativ 

Tyskland 

Basert på en emballasjeforordning vedtatt i 1991, må minst 

72 prosent av alle drikkevarer solgt i Tyskland være tappet på 

gjenfyllbar emballasje. For de resterende 28 prosent engangsemballasje, 

er tyske produsenter og forhandlere forpliktet ved 

lov til å ta i bruk en av to resirkuleringsmetoder; et retursystem 

med pant eller deltakelse i «Duales System Deutschland» 

(DSD). Det siste systemet benytter et miljømerke 

(Grüne Punkt) for identifisering av produkter som kan 

resirkuleres via DSD. Industriens kostnader forbundet med 

deltagelse i denne ordningen varierer og er avhengig av kostnadene 

ved innsamling, sortering og administrasjon, så vel 

som inntekter av de innsamlede materialene. 

I 1997 var den tyske gjenbruksandelen på 71,3 prosent, rett 

under minimumskvoten. Loven krever nå en ny måleperiode 

mellom februar 1999 og januar 2000. Hvis kvoten ikke er 

nådd i løpet av denne perioden, sier loven at pant skal innføres 

på de kategorier engangsemballasje som ikke har nådd 

sine minimumsmål. Basert på resultatene fra 1997, antar vi at 

European Parliament and Council Directive on Packaging and Packaging Waste (94/62/EC) 

• Gjenvinning i vekt >50 %, 25 % før 31. desember 2005 

• Resirkulering av materiale >25 %, 15 % 

• Sterk økning i målene for de følgende 5 år 

• Gjenbruk og resirkulering er like viktig 

• Livsløpsanalyser skal dokumenteres av industrien 

• Nasjonale mål som forbyr fri handel er ikke akseptert 

Prioriteter: Redusere Gjenbruke Resirkulere Forbrenne Arrangere 

pant kan bli innført på all mineralvann- og ølemballasje. 

Dette utgjør 6 milliarder av totalt 15,4 milliarder enheter 

innen engangsemballasje. Et eventuelt nytt pantsystem vil tidligst 

kunne bli introdusert i midten av 2001. 

Nederland 

Den nederlandske «emballasje-overenskomsten» mellom 

industrien og myndighetene som ble vedtatt i 1996 definerer 

følgende ansvarsforhold og målsetninger: 

• Produsenter og importører har hovedansvaret for resirkulering 

av emballasje 

• Lokale myndigheter beholder ansvaret for innsamling 

• Avfallsvolumet til fyllinger og brenning skal reduseres i 

vesentlig grad (40 %) 

• Mål for gjenvinning på minimum 65 prosent i 2001 

• Gjenbrukbar emballasje skal prioriteres med mindre det 

dokumenteres at engangsemballasje er mer miljøvennlig 

• Industrien har garantert minimum 27 prosent gjenvinning 

av plast i 2001 (nåværende nivå er 12 prosent)

Industrien lanserte i 1996 et større prosjekt som inkluderer 

både detaljhandelen og drikkevareprodusenter. Prosjektet har 

som mål å dokumentere, gjennom bruk av livssyklusanalyser, 

at dagens struktur med gjenfyllbare flasker kan erstattes av 

engangsflasker av PET i pantesystemet. Livssyklusanalysene 

bekrefter at introduksjon av teknologi som kan lukke kretsløpet 

for plastflasker (såkalt flaske-til-flaske teknologi) vesentlig 

vil forbedre miljøeffektene av engangs plastflasker. Gitt 

prosjektets nåværende status, anslår vi at infrastruktur og 

systemløsninger ikke vil være klar før 2002. 

Emballasjetrender 

Det er en markant trend mot økt bruk av engangsemballasje 

i det europeiske markedet. PET-flasker vinner markedsandeler, 

og særlig glass taper terreng innen store kategorier 

som mineralvann, øl og vann. Særlig engangs PET-flasker 

gir drikkevareindustrien muligheter til å kombinere 

kostnadseffektiv produksjon og logistikk med de mange fordeler 

emballasjen har med hensyn til bekvemmelighet og 

markedsføring. Mens globale mineralvannprodusenter er i 

fremste rekke på dette området har de største bryggeriene 

også kommet etter med nye innovative emballasjeløsninger 

for øl. 

Trender innen detaljhandelen 

Utviklingen innen detaljhandelen preges i dag av to hovedtrender, 

konsolidering og internasjonalisering. Mens sistnevnte 

trend startet med lokale nasjonale oppkjøp og fusjoner, 

har denne nå spredd seg til detaljistkjeder som søker en 

multinasjonal tilstedeværelse. Store europeiske selskaper, 

som den nederlandske Ahold-gruppen, vil sannsynligvis bli 

reelle globale aktører innen detaljhandelen om kort tid. 

Disse trendene påskynder i sin tur utviklingen mot større og 

mer effektive butikker. Den største veksten er forventet i 

hypermarkedsegmentet, sammen med store og små supermarkeder. 

Som følge av konsolidering i handelen, forventer vi økt konkurranse 

mellom kjedene samt økt fokusering på kundeservice 

for å opparbeide og opprettholde kundelojalitet. 

TOMRA forplikter seg til å støtte detaljistene i dette arbeidet 

gjennom fortsatt utvikling av forbrukervennlige, innovative 

og effektive løsninger for innsamling av emballasje. Vi mener 

at våre produkter og teknologi kan tilføre vesentlig verdi til 

våre kunders virksomhet. 

FRAMTIDSUTSIKTER 

Forretnings- og vekstmulighetene i det europeiske markedet 

er fortsatt meget store. 1999-resultatet illustrerer godt vekstpotensialet 

som kan realiseres når vi forfølger noen av de 

mange mulighetene vi mener finnes i Europa. 

TOMRAs strategiske og operasjonelle fokus vil fortsatt være 

delt mellom to hovedområder for potensiell vekst: 

• Offensiv utvikling og vekst innen vår basisvirksomhet, som 

industrileder for returautomatløsninger 

• Utvikling av nye forretningsmuligheter i senere ledd i verdikjeden 

TOMRA har gjennom de siste årene forsterket sin posisjon i 

alle markeder som ledende leverandør av returautomater, og 

vil fortsette å investere på dette området. Vi vil også forsøke å 

utnytte vår sterke posisjon og produktportefølje til å få innpass 

i andre større segmenter innen detaljhandelen. Utskiftningsprogrammer 

for eldre installasjoner forventes å gi betydelige 

muligheter i de kommende år. Nye produkter og 

teknologi skal stimulere og utløse dette potensialet. 

TOMRA er i dag den eneste reelle internasjonale leverandør 

av returautomater. Som preferert partner for en rekke raskt 

voksende internasjonale kjeder, bestreber vi oss hele tiden på 

å leve opp til og opprettholde vår posisjon. Vi kan forsikre 

våre kunder om at vi er mer innstilt enn noen gang på å levere 

produkter og tjenester som imøtekommer eller overgår deres 

forventninger. 

I land som Tyskland, Nederland og Danmark har endringer av 

emballasjestruktur vært ventet i lengere tid. Eventuelle 

endringer vil kunne skape et betydelig øket potensiale for våre 

produkter. Ikke minst er det et enormt potensiale i det store og 

komplekse tyske markedet, med nær 50 milliarder emballasjeenheter. 

Resultatene fra den andre måleperioden av 

gjenfyllbar drikkevareemballasje vil klarlegge det korte- og 

langsiktige potensialet i dette viktige markedet. TOMRA er 

innstilt på å engasjere seg i større deler av verdikjeden, som en 

vesentlig tilbyder av tjenester i alle egnede europeiske markeder. 

I løpet av de nærmeste årene, vil både Nederland og Danmark 

sannsynligvis oppleve betydelige endringer i emballasjemiks. 

TOMRA er godt posisjonert i begge markeder for å utnytte 

disse mulighetene. 

Vidreutvikling av våre forretningsmuligheter i Europa innebærer 

å utvide nåværende produkt og tjenestespekter i eksisterende 

markeder, samt å gå inn i nye geografiske områder 

med engasjement i større deler av verdikjeden. Vi mener at 

den beste måten å tilnærme seg disse utfordringene på, er 

gjennom samarbeid med de viktigste aktørene innen drikkevareindustrien 

og detaljhandelen, og ved å utnytte erfaringene 

TOMRA har høstet fra virksomheten i Nord-Amerika. Forretningsområdet 

Europa vil avsette betydelige ressurser på 

dette området i nært samarbeid med TOMRAs nye enhet for 

global forretningsutvikling (GBD). 

40 41


Markedsføring/ 04. 

Handel med materiale 

Markedsføring og handel med materiale, og innsamlet avfallsmateriale, er et virksomhetsområde 

i vekst – og med betydelig verdi. Virksomheten har trukket til seg 

oppmerksomhet fra et samfunn med tiltagende miljøbevissthet. I mange markeder 

har TOMRA tatt over all materialhåndtering på vegne av detaljhandelen og tapperiene.

Forretningsområde 

Vår etablerte virksomhet har hatt 

fortsatt sterk vekst med høyere driftsmessig 

effektivitet samtidig som flere nye og 

spennende initiativer er blitt lansert. Amerika 

BANEBRYTENDE I AMERIKA 

TOMRA er et selskap preget av nyskapning. Vår kultur støtter 

opp om og oppmuntrer til å tenke verdiskapning for 

kundene gjennom å utvikle innovative industrielle løsninger. 

Gjennom de fem siste årene har forretningsområdet Amerika 

skapt markedets mest komplette og integrerte virksomhet for 

innsamling av brukt drikkevareemballasje. Fra denne posisjonen 

oppnådde vi nok et år med god vekst, og befestet vår ubestridte 

lederposisjon innen resirkulering av drikkevareemballasje 

i det amerikanske markedet. 

Med topp moderne teknologi og innovative konsepter for 

innsamling og frem til verdiøkende foredling av emballasjematerialene, 

har forretningsområdet Amerika fått på plass 

byggesteinene i et lukket system for resirkulering av drikkevareemballasje. 

Dette er i ferd med å endre måten både forbrukere 

og drikkevareindustri driver gjenvinning på. 

Forrige års oppkjøpte og nyutviklede virksomheter ble i 1999 

vellykket integrert med TOMRAs øvrige virksomhet. Parallelt 

fortsatte våre etablerte virksomheter å vokse og bli mer operasjonelt 

effektive. Basert på nye innovative løsninger brakte 

året også flere viktige initiativ for framtidig vekst. 

Resirkulering har også vært et hett tema i media gjennom en 

fornyet oppmerksomhet på lavere grad av resirkulering og de 

utfordringene som dette skaper for industrien. Flere stater 

intensiverte dialogen rundt behovet for høyere resirkulering,

1996 

1997 

1998 

1999 

Forretningsområde Amerika – salgsutvikling (MNOK) 

262 

481 

847 

1217 

0 500 1000 1500 

mens California iverksatte en utvidelse av sin eksisterende 

pantelov. Gjennom fokusert innsats og strategiske investeringer 

har TOMRA skaffet seg en unik posisjon ved å tilby 

fungerende løsninger innenfor dette udekkede markedsbehovet. 

Gjennom en målrettet satsning på TOMRAs vellykkede forretningsmodell, 

økte driftsinntektene innen forretningsområdet 

Amerika til 1217 millioner NOK i 1999, sammenlignet 

med 847 millioner NOK i 1998 (+44 %). Salgsveksten 

ble hovedsakelig generert innen drift av resirkuleringssentre i 

California samt materialhåndtering i Michigan. 

NÅVÆRENDE MARKEDER 

1999 var et solid år for våre salgs- og serviceaktiviteter i pantstatene 

i nordøst samt i Michigan. TOMRA sikret gjennom 

året flere langsiktige leasingavtaler med større kunder. Flere 

nye kunder ble brakt ombord, mens andre større kunder utvidet 

sine serviceavtaler med TOMRA. 

På grunn av uvanlig stor konsolidering innen detaljhandelen 

i nordøst viste disse markedene kun moderat vekst i salg og 

utleie av returautomater. Lavere vekst på dette området ble 

imidlertid oppveid av fortsatt vekst innen materialhåndtering. 

Gjennom effektive tilpasninger av driftsmodellen oppnådde 

Tomra Massachusetts et sterkt forbedret resultatbidrag, og 

opererer nå med forventet lønnsomhet. I løpet av andre og 

tredje kvartal solgte TOMRA til sammen 30 prosent av sin 

eierandel i Tomra New York Recycling til lokale drikkevaredistributører, 

hvilket ga en gevinst på 2 millioner USD. Nedsalget 

var i tråd med betingelsene knyttet til kjøpet av 

CARCO Inc. i august 1997. 

Maskinsalget i Michigan har fortsatt å utvikle seg positivt, og 

TOMRA forsterket sin markedsposisjon innen salg og service 

av automater blant alle større detaljister i staten. 

I løpet av januar 2000 forhandlet TOMRA fram en intensjonsavtale 

med Wise Metals Group LLC om salg av 

TOMRAs 50 prosent eierandel i Wise Recycling LLC for 

10,5 millioner USD. Salget skjedde med regnskapsmessig 

effekt fra 1. januar 2000, og gir en gevinst på 1,5 millioner 

USD. Wise Metals Group kjøpte i april 1999 Reynolds 

Aluminiums produksjonsanlegg for resirkulert aluminium 

som tar imot alt innsamlet aluminium fra Wise Recycling. 

TOMRAs salg vil gjøre det mulig for Wise å fullt ut integrere 

innsamlingsnettverket med produksjonsanlegget. 

TOMRAs investerte opprinnelig i Wise Recycling for å få 

tilgang til selskapets nettverk av innsamlings- og prosesseringsanlegg 

i 23 ikke-pant stater i USA. Wise og TOMRA 

har sammen videreutviklet dette nettverket gjennom implementering 

av nye systemløsninger og teknologi. Denne prosessen 

blir nå komplettert gjennom Wise Recyclings integrasjon 

med produksjonsanlegget. TOMRA er sikret fortsatt 

tilgang til dette nettverket gjennom en strategisk samarbeids- 

44 45

RePLANET 

Kontrollgruppen 

avtale som også sikrer gode betingelser for levering av innsamlet 

aluminium. 

NYE MARKEDER 

Gjennom aggressive oppkjøp etablerte TOMRA seg i løpet av 

1998 som den største operatøren av resirkuleringssentre i 

California, med kontroll over 425 av i alt 1100 sentre i drift. 

I andre halvår 1999 ble det så vedtatt en utvidet og permanent 

pantelov. Lovgivningen vil tjene Tomra Pacifics virksomhet 

i form av økte håndterings- og prosesseringsavgifter, 

samt økt volum som følge av at loven utvides til også å gjelde 

drikkevarer uten kullsyre. 

TOMRA ser nå fram mot å kunne operere med stabile rammevilkår 

og muligheter for å foreta langsiktige investeringer 

som skal sikre videre vekst i California. Fokus i 1999 var å 

fullføre integrasjonsprosessen av de fire selskaper som ble 

327,5 

Hele tusen 0 100 200 300 400 

438,8 

445,7 

411,1 

408,5 

483,0 

kjøpt i 1998, samt å bedre inntjeningen. Vi realiserte ytterligere 

effektivitetsgevinster gjennom avtaler med andre lokale 

gjenvinningsbedrifter om prosessering og salg av deres emballasjemateriale. 

Med utfordringene knyttet til oppstart og 

integrasjon nå lagt bak oss, forventer vi fortsatt sterk vekst og 

økt inntjening fra vår virksomhet i California. 

Frem til fjerde kvartal 1999 opererte Tomra Pacific med 

temporære administrative systemløsninger. Som et ledd i 

implementeringen av et nytt integrert kontrollsystem, ble det 

i desember avdekket betydelige avvik i balansen. Avvikene 

beløp seg samlet til 4,0 millioner USD. Etter gjennomgang av 

disse avvikene ble det fastslått at 2,5 millioner USD relaterte 

seg til 1998 og 1,5 millioner USD til første halvår 1999. 

Differansene var primært knyttet til kundefordringer og varelager. 

Beløp og tidsperioder er bekreftet av vår eksterne revisor 

og årsavslutningen for 1999 ble gjennomført uten ytterligere 

justeringer. 

Før lansering 

06–08/99 

Etter lansering 

12/99–01/00 

I september lanserte TOMRA med suksess et nytt konsept for 

drift av resirkuleringssentre med ti pilotinstallasjoner i Sør- 

California under merkenavnet RePLANET. Målet er å øke 

returvolumene gjennom større tilgjengelighet via automatisering 

og samtidig bygge et nytt varemerke innen resirkulering. 

RePLANETs suksess vil avgjøre hvorvidt konseptet også 

kan benyttes i markeder uten pant. 

Evaluering av resultatene fra pilotprosjektet er avsluttet med 

positive resultater. Sammenligning av volumene i de 10 

RePLANET-sentrene mot en kontrollgruppe viste en volumøkning 

på 19 prosents i lanseringsperioden september til 

november. Volumøkningen tiltok til 37 prosent i januar 

2000. Utviklingen i antall kunder som besøker sentrene viser 

en enda sterkere økning med 187 % vekst i antall kundetransaksjoner 

i testperioden. Målet om minimum 50 prosent 

volumøkning med RePLANET er dermed innen rekkevidde. 

Lansering 

08–11/99 

RePLANET pilotresultater – gj.sn. ukentlige transaksjoner 

1,010 

1,510 

1,625 

1,515 

2,830 

500 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 

3,100 

3500 

Pilotresultatene kombinert med bred aksept fra detaljhandelen 

har bekreftet våre planer om å oppgradere alle resirkuleringssentre 

i California i løpet av år 2000. Markedsundersøkelser 

bekrefter videre at direktereklame i butikker 

har større effekt enn mediakampanjer. Endringer i markedsføringsstrategien 

samt endrede operasjonelle forutsetninger 

vil gi en reduksjon i det tidligere kommuniserte investeringsbehovet. 

I Michigan ble store deler av 1999 brukt til å bygge opp 

UBCR LLC, TOMRAs samarbeidende selskap innen 

materialhåndtering. UBCR representere det største, mest 

avanserte og kostnadseffektive innsamlings- og prosesseringssystemet 

som noensinne er implementert. Over 1,3 milliarder 

emballasjeenheter ble samlet inn og behandlet i 1999. Nesten 

400 av de største detaljistene og 74 brus- og øldistributører 

deltar nå i programmet. Operasjonelle forbedringer pågår 

fortsatt gjennom stadig forbedret samarbeide med detaljhandelen 

og øket interesse fra øldistributørene. Programmet 

fungerer i stor grad som forutsatt, men innfrir fortsatt ikke

fullt de forventede resultatmarginene. Fortsatt fokus på effektivisering 

samt videreutvikling av programmet vil øke fortjenesten. 

ORGANISASJON OG INFRASTRUKTUR 

I løpet av 1999 styrket TOMRA sin ledelse ved å ansette en 

ny direktør for virksomheten i Nord-Amerika. Selskapet 

gjorde strategiske investeringer i infrastruktur og teknologi i 

løpet av året, og opplevde en myk og vellykket dataovergang 

til år 2000. Store forbedringer i kundeservice ble oppnådd 

gjennom oppgraderinger av teknologi som knyttet opp over 

7000 returautomater mot våre serviceenheter for elektronisk 

kommunikasjon, datasamling og maskinvedlikehold. 

TOMRAs investeringer i teknologi inkluderte også implementeringen 

av et nytt økonomi- og ledelsessystem som vil 

sikre ytterligere effektivitetsgevinster og gi et bedre beslutningsgrunnlag 

for ledelsen. 

NYE AKTIVITETER: EKSPANSJON I VERDIKJEDEN 

Som ledd i TOMRAs strategi om et mer aktivt engasjement i 

utviklingen av et lukket system for resirkulering av plast, 

såkalt «flaske til flaske»-teknologi, kjøpte vi oss inn i selskapet 

wTe. Selskapet, nå omdøpt til UltrePET, er den største PETforedler 

i nordøst-regionen. Beliggende i Albany, New York, 

omsatte bedriften for over 14 millioner USD i 1999. Flere av 

TOMRAs prosesseringsanlegg som leverer PET-materiale til 

UltrePET blir nå bygget om for å øke effektiviteten og 

produktkvaliteten. Gevinstene av dette arbeidet vil bli realisert 

hos både UltrePET og TOMRA i løpet av år 2000. 

FRAMTIDSUTSIKTER 

2000 vil bli nok et spennende år for forretningsområdet 

Amerika på en rekke viktige områder. Sterk vekst i omsetning 

og resultat skal oppnås gjennom fortsatt markedspenetrasjon, 

økt operasjonell effektivitet og geografisk ekspansjon. År 

2000 vil bli året hvor RePLANET-konseptet introduseres i 

over 300 resirkuleringssentre i California. Det nye konseptet 

vil øke innsamlingsvolumet og samtidig gi vesentlige operasjonelle 

synergier. TOMRAs amerikanske virksomhet vil også 

fortsatt styrke sin posisjon innen andre deler av verdikjeden 

for resirkulering av drikkevareemballasje. En rekke vekstmuligheter 

gjenstår, også gjennom oppkjøp. 

ØKT MARKEDSDEKNING 

Økt fortjeneste i eksisterende markeder vil bli oppnådd 

gjennom installasjon av flere returautomater og økte 

markedsandeler innen materialhåndtering via oppkjøp og 

samarbeidsavtaler. TOMRA vil fortsette å øke engasjementet 

innen mottak av emballasje, inkludert etablering av mottakssentre 

eid og drevet av TOMRA i Metro og Upstate New 

York. TOMRAs innovative evner vil bli testet gjennom til- 

rettelegging og håndtering av returemballasje fra Internettbaserte 

detaljister samt introduksjon av automater for offentlige 

områder, temaparker og idrettsarenaer. Det er også lagt 

planer for utvikling av det store, men hittil lavt penetrerte segmentet 

av småbutikker gjennom introduksjon av nye automater. 

FORTSATTE GEOGRAFISKE UTVIDELSER 

Med tanke på størrelse og omfanget av eksisterende pantsystemer, 

representerer Canada et stort vekstpotensiale for 

TOMRA fra og med år 2000. Det kanadiske markedet er 

sterkt fragmentert men med mange forretningsmuligheter, fra 

utplassering av returautomater til drift av mottakssentre og 

materialhåndtering. TOMRA planlegger også en offensiv 

satsning for å sikre langsiktige leveranseavtaler til større 

detaljistkjeder på verdensbasis. 

PANTELOVGIVNING 

Utvidelsen av panteloven i California representerer den første 

store endringen i pantelovgivningen de siste ti årene. Aktiviteten 

på statlig nivå tiltar og omfatter både utvidelse av 

eksisterende, samt innføring av nye pantelover. Den tiltagende 

aktiviteten har sin bakgrunn i synkende resirkuleringsrater 

og fornyet mediaoppmerksomhet. TOMRA inntar 

ingen posisjon eller rolle i disse diskusjonene. Selskapets fokus 

forblir å bygge relasjoner til industrien samtidig som vi forsøker 

å utvikle levedyktige alternative mottakssystemer for 

markeder uten pant. 

46 47

Global 

forretnings utvikling 

For effektivt å kunne delta i et retursystem som styres av industrien, er det viktig at vi beholder 

et bredest mulig syn på hele verdikjeden for returprodukter. 

BAKGRUNN 

TOMRA er en organisasjon som bygger på verdiskapning for 

kunden gjennom ny produktteknologi. Vi søker å tilby innovative 

resirkuleringsløsninger og service for å sikre kvalitet, 

verdi og tilfredshet. Ut fra dette grunnlaget har vi integrert 

andre tjenester i vårt forretningskonsept for å møte nåværende 

og framtidige markedsbehov og for å forsterke vår 

posisjon i verdikjeden. Markedets sterke fokusering på resirkulering 

utfordrer de tradisjonelle systemene for gjenfyllbar 

emballasje. I økende grad blir industrien tvunget til å dekke 

kostnadene for gjenvinning av emballasje ettersom markedsandelene 

for engangsemballasje tiltar. Med utsikter til obligatoriske 

pantelover, har industrien begynt å initiere sine egne 

gjenvinningssystemer for drikkevareemballasje. 

For at TOMRA skal kunne delta effektivt i industridrevne 

gjenvinningssystemer, er det avgjørende at vi har et videst 

mulig syn på verdikjeden for resirkulering av emballasje. 

TOMRA ser at disse forretningsmulighetene vil kreve høyt 

kvalifiserte og dedikerte ressurser og har derfor etablert en 

separat forretningsenhet kalt Global Business Development 

(GBD) med effekt fra januar 2000. 

GBDs hovedansvar er å utvikle TOMRAs rolle i verdikjeden 

for resirkulering av emballasje i nye geografiske områder. For 

å skape framtidig vekst innenfor dagens tilgjengelige muligheter, 

er det også nødvendig å intensivere arbeidet med å 

bygge relasjoner til industrien og utvikle større geografisk innflytelse. 

GBDs AKTIVITETER 

GBDs arbeidsområde er inndelt i fire kategorier: 

Strategiske prosjektinitiativer 

• GBD vil være ansvarlig for å formulere og utvikle strategiske 

forretningsmuligheter gjennom prosjektledelse og koordinering 

av ressurser innen forretningsenhetene. Særskilte prosjekter 

er identifisert i det amerikanske markedet i stater uten 

panteordninger, samt i Storbritannia, Tyskland og Brasil. 

Industrirelasjoner 

• Utvikling av relasjoner til tapperi-, detaljist- og resirkuleringsindustrien, 

og benytte disse forbindelsene for å vinne 

innflytelse globalt. 

Strategiske eierposisjoner 

• Etablere en portefølje av muligheter for forretningsutvikling 

gjennom investeringer i strategiske eierposisjoner og samarbeidende 

selskaper. Disse investeringene vil rette seg mot 

eksisterende virksomheter innen logistikk og gjenvinning i 

øremerkede geografiske markeder. Strategiske eierposisjoner 

vil være et viktig element i å sikre integrerte industriløsninger. 

Porteføljen av eierposisjoner vil bli etablert i 

direkte samarbeid med våre strategiske prosjektinitiativer. 

Konsulentvirksomhet 

• Kompetanseoverføring til industri og offentlige institusjoner 

i forbindelse med utforming og utvikling av effektive, 

kostnadsbesparende resirkuleringssystemer for emballasje.

TOMRAs modell «Virksomhet under utvikling» 

Etablere markedsposisjon Entrepenørskap Grunnleggende måleparametre Outsource/Franchise 

➔ Teknologi 

• RVM 

• Info. systemer 

➔ Innsamlingssteder 

➔ Logistikk 

➔ Infrastruktur for materialhåndtering 

➔ Verdiøkende materialer 

➔ Merkevare 

➔ Promotering 

➔ Kuponger 

➔ Veldedighet 

➔ Lotteri 

TOMRAs verdier (intellektuell kapital) Teknologi • System og integrasjonskompetanse • Forbruker/merkelojalitet • Industrirelasjoner 

Organisasjon 

GBD vil fokusere på forretningsutvikling, uten å ha noe 

driftsansvar. Planen er å utvikle en organisasjon som skal ledes 

av ni til ti høyt faglig kvalifiserte seniorledere. Ved inngangen 

til året er kun to av disse på plass. Kjerneressurser vil bli 

rekruttert i øremerkede geografiske markeder, knyttet til spesielle 

forretningsinitiativ. GBD representerer den mest kritiske 

investeringen TOMRA noensinne har gjort for å posisjonere 

seg og sikre et langsiktig vekstpotensiale. 

VIRKSOMHET UNDER UTVIKLING 

Når TOMRA utvider sitt engasjement i verdikjeden for resirkulering 

av emballasje gjennom oppkjøp, samarbeidsavtaler og 

egeninvesteringer, kan salgsveksten akselerere samtidig som marginene 

kan bli påvirket negativt. Ovenstående tabell «Virksomhet 

under utvikling» beskriver TOMRAs langsiktige ambisjoner. 

Vår deltakelse i utviklingen av nye markedsmuligheter krever 

relasjoner til industrien og en markedsposisjon på et tidlig stadium. 

Vi planlegger å bidra til disse prosessene gjennom å 

videreutvikle og utnytte vår kompetanse innen oppbygging av 

➔ ➔ ➔ 

virksomheter og etablering av grunnleggende måleparametre. På 

et senere stadium skapes muligheter for å sette ut virksomhet til 

andre aktører gjennom outsourcing eller franchiseordninger. 

I California etablerte TOMRA en markedsposisjon gjennom 

oppkjøp av eksisterende manuelle resirkuleringssentre. Videreutviklingen 

inkluderer implementering av teknologi i sentrene 

samt effektivisering av materialhåndteringen og transportløsningene. 

Merkevarebygging er påbegynt gjennom testen av 

RePLANET-konseptet og vil bli ytterligere intensivert i 2000. 

Gjennom disse prosessene vil vi etablere detaljerte måleparametre 

for resirkuleringssentrene, transport og videre behandling. 

Disse erfaringene vil hjelpe oss til å etablere et grunnlag for å 

sette ut transport og videre behandling til andre aktører, samt å 

etablere et franchisekonsept for resirkuleringssentrene. 

Når de enkelte markeder er ferdig utviklet skal TOMRA 

skape verdier gjennom teknologi, et etablert merkenavn 

innenfor resirkulering samt drifts- og systemkompetanse som 

vår intellektuelle kapital. 

48 49


Resirkulering 

05. 

Resirkulering av avfallsmateriale blir utført i stadig flere fabrikker. Avfallet – glass, plast 

og aluminium – blir omgjort til foredlet materiale for bruk i det siste trinnet i verdikjeden 

for resirkulering: Produksjon og gjenbruk av emballasje. TOMRA er kun involvert i resirkulering 

gjennom sitt 38,5 prosents eierskap i det amerikanske selskapet UltrePET.

Aksjer og 

TOMRAs verdi for aksjonærene kan måles gjennom vår stabile 

vekst, sterke finansielle posisjon og et svært godt 

omdømme i markedet. I næringslivsmagasinet Forbes, 

novemberutgaven 1999, ble Tomra rangert som en av verdens 

300 beste småbedrifter. TOMRA har også blitt inkludert i 

den nyopprettede Dow Jones Sustainable Group Index som 

omfatter de 220 beste bærekraftige selskapene i 68 industrier 

og 22 land. Og selv om TOMRAs aksjekurs ikke fulgte 

markedet i 1999, vant selskapet Stockman-prisen. Denne 

deles ut av analytikere i Norge og Storbritannia for beste 

investorkontakt blant norske «blue-chip»-selskaper. 

TOMRAs aksjonærpolitikk er bygget rundt et enkelt konsept; 

å maksimere aksjonærenes avkastning over tid målt ved samlet 

utbytte og økning i aksjekursen. Dette betyr at vi vil skaffe 

våre aksjonærer, og finansmarkedene generelt, detaljert informasjon 

så ofte som mulig. Vi er forpliktet til å informere om 

selskapet til aksjonærer og finansielle markeder slik at aksjekursen 

ikke bare gjenspeiler selskapet underliggende verdi, 

men også vårt vekstpotensial. TOMRAs utbyttepolitikk 

representerer vår dedikerte innsats for å bevare og bygge egenkapital 

i tråd med høye forventninger om vekst. Vårt distribusjonsforholdstall 

bør forbli stabilt på 10–15 prosents nivået 

så lenge vår vekst fortsetter på innsiktede nivåer. 

aksjonærer 

Vi har som mål å forsyne våre aksjonærer, og det finansielle markedet generelt, med detaljert, 

løpende informasjon om selskapet. 

TOMRA har ingen begrensinger på omsettelighet av aksjer. 

Hver aksje gir én stemme på selskapets generalforsamling. 

Andelen av utenlandsk eide aksjer ved utgangen av 1999 var 

65,4 prosent, ned fra 68,6 prosent i begynnelsen av året. 

Aksjene i TOMRA er nå notert på Oslo Børs og gjennom et 

ADR-program (American Depository Receipts) i USA. Ved 

utgangen av 1999 var TOMRAs aksjekurs på NOK 136,00 

(+9 prosent), en stigning fra NOK 125,00 ved inngangen til 

året. Totalindeksen ved Oslo Børs økte med 36 prosent i 

samme periode. Den høyeste kursen registrert i 1999 var 

NOK 167,00 i april, mens den laveste var NOK 123,25 i 

august. 

Børsverdien av TOMRA var ved utgangen av 1999 på NOK 

11,3 milliarder sammenlignet med NOK 10,3 milliarder ved 

inngangen til året. 71,8 millioner TOMRA-aksjer ble omsatt 

i løpet av 1999, sammenlignet med NOK 72,4 millioner i 

1998. Tomra Systems ASA og dets datterselskaper eier ingen 

egne aksjer. Styret foreslår et utbytte på NOK 0,40 per aksje 

for 1999, opp fra NOK 0,25 i 1998 (opp 60 prosent). 

Det anbefalte utbytte representerer et utdelingsforhold på 

12 prosent.

Kapitalutvidelser med justeringseffekt 

Tall i hele NOK 1000 Økning i aksjer Nominell aksjekapital 

År Type Innbetalt Aksjekapital Totalt Pålydende Ant. aksjer Just.faktor 

1985/Jan Børsintroduksjon – – 36 700 50 734 000 – 

1985/Jan Splitt 5:1 – – 36 700 10 3 670 000 0,200 

1986/Des Emisjon med tegn.rett 5:2 51 992 48 933 68 506 4 17 126 655 0,633 

1992/Apr Fondsemisjon 1:10 – 7 694 84 634 4 21 158 500 0,909 

1994/Jan Emisjon med tegn.rett 1:2 45 691 44 107 132 321 4 33 080 250 0,746 

1999/Des Aksjesplitt 1:2 – – 166 695 2 83 347 666 0,500 

TOMRA Investor Relations – kontakter 

Telefon Telefaks Mobil E-post 

Helge Nerland, CFO&IR +47 66 79 92 40 +47 66 79 92 50 +47 90 76 28 56 helge.nerland@tomra.no 

Britt Killingberg, Ass. Finance/IR +47 66 79 92 43 +47 66 79 92 50 +47 91 78 93 71 britt.killingberg@tomra.no 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

Aksjekurs TOMRA (NOK) 

40 

Jan 98 

Mai 98 

TOMRA TOTX 

Sept 98 

Jan 99 

Mai 99 

➔ 

Sept 99 

Jan 00 

➔ 

AKSJER 

52 53

NØKKELTALL 

Nøkkeltall for konsernet 1995–1999 

➔ 

Tall i MNOK 1999 1998 1997 1996 1995 

RESULTAT 

Driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 169 1 456 996 700 470 

Andre inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 43 – – – 

Varekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 952 578 360 281 187 

Dekningsbidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 222 921 636 419 283 

Driftskostnader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700 491 337 213 167 

Av-/nedskrivninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 159 93 54 32 

Driftsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 271 206 152 84 

Resultat fra tilknyttede selskaper . . . . . . . . 13 8 2 3 3 

Netto finansposter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 (25) (10) (6) (7) 

Resultat før skattekostnad . . . . . . . . . . . . . 406 254 198 149 80 

Skattekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 81 63 45 17 

Årsresultat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 173 135 104 63 

Minoritetsinteresser . . . . . . . . . . . . . . . . . (6) (6) (4) (2) – 

EIENDELER 

Immaterielle eiendeler. . . . . . . . . . . . . . . . 364 361 305 159 94 

Varige driftsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 286 200 122 93 

Leasing utstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 263 266 186 96 

Finansielle anleggsmidler. . . . . . . . . . . . . . 271 145 65 46 30 

Sum anleggsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 229 1 055 836 513 313 

Varelager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 212 177 141 109 

Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 616 495 267 186 124 

Bankinnskudd, kontanter o.l. . . . . . . . . . . . 270 56 129 44 60 

Sum omløpsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 119 763 573 371 293 

Sum eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 348 1 818 1 409 884 606 

GJELD OG EGENKAPITAL 

Innskutt egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 315 313 301 292 

Opptjent egenkapital. . . . . . . . . . . . . . . . . 1 192 948 714 199 103 

Minoritetsinteresser . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 21 15 4 – 

Sum egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 604 1 284 1 042 504 395 

Utsatt skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 77 50 26 4 

Annen langsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . 41 49 73 140 84 

Sum langsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 126 123 166 88 

Gjeld til kredittinstitusjoner . . . . . . . . . . . . 210 105 – 6 4 

Leverandørgjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 107 75 73 44 

Annen kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . 218 196 169 135 75 

Sum kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . 579 408 244 214 123 

Sum gjeld og egenkapital. . . . . . . . . . . . . . 2 348 1 818 1 409 884 606

Nøkkeltall for konsernet 1995–1999 

1999 1998 1997 1996 1995 

RENTABILITET 

Driftsmargin 1) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,6 % 18,6 % 20,7 % 21,7 % 17,9 % 

Resultatgrad2) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18,7 % 17,5 % 19,9 % 21,3 % 17,0 % 

Egenkapital rentabilitet3) . . . . . . . . . . . . . . 19,7 % 14,6 % 17,2 % 22,8 % 20,7 % 

Totalrentabilitet4) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,2 % 18,1 % 18,9 % 21,7 % 17,7 % 

KAPITAL PER 31.12. 

Majoritetens egenkapital (MNOK) 5) . . . . . . . 1 559 1 263 1 027 500 395 

Egenkapitalandel6) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66,4 % 69,5 % 72,9 % 56,8 % 65,3 % 

Likviditetsgrad I7) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,9 1,9 2,3 1,7 2,4 

Likviditetsgrad II8) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 1,4 1,6 1,1 1,5 

Gjeldsnedbetalingsevne9) . . . . . . . . . . . . . . (0,2) 2,0 (0,4) 1,2 0,7 

Arbeidskapital (MNOK) 10) . . . . . . . . . . . . . . 540 355 329 157 170 

AKSJER 

Aksjekapital per 31.12. (MNOK). . . . . . . . . 166,7 164,4 162,5 150,6 149,1 

Fortjeneste per aksje11) . . . . . . . . . . . . . . . 3,34 2,04 1,69 1,36 0,93 

Fortjeneste per aksje, fullt utvannet12) . . . . . 3,32 2,02 1,66 1,35 0,90 

Utbytte per aksje, justert (NOK) . . . . . . . . . 0,40 0,25 0,20 0,15 0,13 

Børskurs per 31.12, justert (NOK) 13) . . . . . . 136,00 125,00 82,50 49,75 25,25 

Børsverdi (MNOK) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 335 10 272 6 705 3 746 1 883 

Kurs/fortjeneste (P/E) 14) . . . . . . . . . . . . . . . 40,7 61,3 48,8 36,6 27,4 

ANSATTE 

Gjennomsnittlig antall ansatte . . . . . . . . . . 1 724 1 318 788 633 404 

Omsetning/årsverk (MNOK) . . . . . . . . . . . . 1 258 1 105 1 264 1 106 1 163 

Definisjoner av nøkkeltall 

1) Driftsresultat i % av driftsinntekter. 

2) Resultat før skattekostnad i % av driftsinntekter. 

3) Årsresultat etter minoritet i % av gjennomsnittlig egenkapital (som definert i pkt.5). 

4) Resultat før skatte- og rentekostnader i % av gjennomsnittlig totalkapital. 

5) Egenkapital eksklusive minoritetsinteresser. 

6) Egenkapital som definert i pkt. 5 i % av totalkapital. 

7) Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld. 

8) Omløpsmidler eksklusive varelager dividert med kortsiktig gjeld. 

9) Netto rentebærende gjeld dividert på netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. 

10) Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. 

11) Årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall aksjer (1999 = 82 989 463). 

12) Årsresultat dividert med gjennomsnittlig antall aksjer inklusive opptjente tegningsretter (1999 = 83 543 793). 

13) Justert for splitt i 1999. 

➔ 

14) Børskurs per 31.12. dividert med fortjeneste per aksje (ref. pkt. 11). 

54 55


Produksjon 06. 

av emballasje 

Produksjon av emballasje – med en økende andel resirkulert avfallsmateriale, glass 

og plastflasker eller bokser – er det siste trinnet i verdikjeden for resirkulering av 

emballasje. Når ny emballasje blir tappet og distribuert til detaljhandelen, starter 

kjeden på nytt. TOMRA er ikke involvert i produksjon av emballasje.

Omsetning 

Ansatte 

R&D-enheter 

Produksjonsenheter 

Serviceenheter 5,8 

Materialbehandling 14,28 

Fremdriftsrapport 1999 

Optimalisering 

av miljøinnsatsen 

TOMRAs oppgave er å utvikle og drive løsninger som gjør 

det attraktivt for forbrukere å returnere emballasje for gjenbruk 

og resirkulering. Dette forretningskonseptet gir 

TOMRA en unik mulighet til å bidra med en samlet positiv 

innvirkning på miljøet og bringe brukte naturressurser tilbake 

for gjenbruk i økonomien. Selv om vi forsøker å skape en 

positiv miljøpåvirkning, må vi også styre våre interne prosesser 

for å redusere den negative påvirkningen som skapes av 

TOMRAs virksomhet. 

I vår miljørapport for 1998 etablerte vi TOMRAs miljøpolitikk 

og strategi som er basert på et livssyklus-syn på våre 

produkter og tjenester. I denne rapporten vil vi etablere en 

oversikt over miljøprestasjon gjennom TOMRA-gruppen og 

beskrive livssyklusen til TOMRAs produkter og tjenester i 

større detalj. 

Vi har etablert et ISO 14001-sertifisert miljøstyringssystem 

for aktivitetene ved vårt hovedkontor, og vi vil nå utvide 

fokuset i våre miljøprogrammer. Det neste steget er å imple- 

Rapportens omfang i forhold til gruppetotal 

21 

% 0 20 40 60 80 100 

57 

100 

100 

Miljø 

mentere og samkjøre rutiner og verktøy i de andre selskapene 

i gruppen. FoU og produksjonsenheten i Finland, 

Tomra Systems OY, har satt i gang prosessen med innføring 

av ISO 14001 med mål om å oppnå sertifisering i andre 

kvartal 2001. 

STRATEGI 

TOMRAs miljøstyringsstrategi er fokusert rundt livssyklusen 

til våre produkter og tjenester. Vi legger spesiell vekt på de 

prosessene som har et potensiale for å skape betydelige negative 

miljøpåvirkninger. Vi har alltid i bakhodet at de ulike 

stadiene i produktenes livssyklus overlapper og er gjensidig 

avhengig av hverandre. For eksempel ville reduksjon av våre 

returautomaters energiforbruk ikke være en miljømessig 

vinning dersom det betydde at det returnerte materialet ikke 

ble komprimert i tilstrekkelig grad. Dette ville kun flytte den 

miljømessige påvirkningen vekk fra innsamlingsstedet og 

skape et økt behov for transport av materialer fra innsamlingsstedene 

til materialhåndteringsenhetene. 

Livssyklusvurderinger (Life Cycle Assessments) av enhver 

verdikjede blir alltid utført sammen med en økonomisk analyse 

(Life Cycle Cost) for å sikre at vi skaper en vinn-vinn 

situasjon og gjør den rette vurderingen mellom miljømessig 

og økonomisk innsats. 

Selv om vi har en klar definisjon av strategi og mål i vårt 

miljøarbeid, har vi allikevel en rekke forbedringsområder. 

Denne rapporten vil gi en oversikt over framskrittene vi har 

gjort i 1999 og etablere en grunnleggende oversikt over innsats 

i våre prosesser.

➔ ➔ 

Deltagende selskaper Selskapets virksomhet Land 

Tomra Systems ASA ➔ Gruppens hovedkontor, FoU, produksjonslogistikk Norge 

Tomra Production AS ➔ Produksjon Norge 

Tomra Butikksystemer AS ➔ Salg og service Norge 

Tomra Systems OY ➔ FoU, produksjonslogistikk, produksjon Finland 

Tomra Metro, LLC ➔ Salg, service og materialhåndtering USA 

Forskning 

og utvikling 

Produksjon 

og logistikk 

Installasjon 

og service 

Operasjon/ 

kontainer 

reklamasjon 

Materiell 

prosess 

Produkt 

retur 

TOMRAs produkt- og tjenestelivssyklus fra produktutvikling gjennom drift til returmottak. Optimalisering av miljøinnsatsen må ta hensyn til 

alle stadier prosessen med å unngå sub-optimalisering av innsats som leder til ineffektivitet i andre stadier. 

PRESTASJONSFAKTORER, 1999 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0 

KgCO 2 

NOK/ 

Prestasjonsfaktorer, 

utslipp 

0,58 

Totalt 

1,19 

Bygninger 

og drift 

1,79 

Kjøretøy 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0 

NOK/ 

tonn 


avfall 

1,69 

Avfallsgenerering 

300 

200 

100 

0 

NOK/m 3 


vann 

230 

Vannopptak 

58 59

Amerikansk elektrisitet 

Norsk elektrisitet 

Produksjon 

Samlet 

transport 

Drift 

Avfallshåndtering 

Totalt 

RAPPORTENS OMFANG 

Denne rapporten er basert på innsatsdata fra fem selskaper 

som representerer alle trinn i verdikjeden for TOMRAs 

produkter og tjenester. Antall rapporterende selskaper vil bli 

gradvis økt i de kommende år med et mål om å inkludere alle 

relevante selskaper i gruppen. 

PRESTASJONSFAKTORER 

Data om samlet innsats er knyttet til samlet omsetning i de 

rapporterende selskapene for å kunne presentere en skalerbar 

indikator for miljøpåvirkning knyttet til et uttrykk for verdiskapning. 

Disse indikatorene vil illustrere miljøprestasjon på 

gruppenivå over tid og er basert på WBCSDs definisjon av 

øko-effektivitet. Innsatsfaktorene bør øke over tid ettersom 

verdier skapes med færre ressurser. 

Indikatorformat: 

samlet omsetning / samlet miljøpåvirkning = Prestasjonsfaktor. 

I tillegg til de langsiktige prestasjonsfaktorene er utvalgte 

betydelige miljøpåvirkninger presentert grafisk for å illustrere 

de nåværende miljøpåvirkningene TOMRAs virksomhet 

genererer. Omregningsfaktorene for KgCO 2 som er brukt i 

Globalt oppvarmingspotensiale (T-42) 

g CO2-ekviv./ for maskiner over 10 år 

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 

denne rapporten er basert på de engelske «DETR Guidelines 

for Company Reporting on Greenhouse Gas Emissions». 

PROSESSOVERSIKT 

Forskning og produktutvikling 

Den totale miljøeffektiviteten i TOMRAs tjenester er i stor 

grad bestemt av våre returautomaters (RVM) miljømessige 

egenskaper. 

For å fullt ut forstå vår virksomhets påvirkning på miljøet, har 

TOMRA foretatt en full livssyklusanalyse (LCA) av to 

produktlinjer. Vi valgte returautomaten T-42 og produkthistorien 

for emballasje fra flaske/boks produksjon til bruk og 

resirkulering til nytt materiale i to amerikanske stater. LCAstudien 

av T-42 blir primært brukt til å identifisere den 

maskin konstruksjonen som er best egnet til å redusere de 

negative og maksimere de positive effektene av TOMRAs 

virksomhet. 

Fokus på energiforbruk 

LCA-studien indikerer at den mest betydelige miljøpåvirkningen 

fra en TOMRA-maskin er utslipp av drivgass fra energiforbruk 

under drift. Figuren til venstre illustrerer utslippene 

av CO 2-ekvivalenter i maskinenes levetid (10 år) basert på to 

ulike kraftkilder; kraft fra USA basert på fossilt brensel og 

vannkraft fra Norge. 

Forsknings- og utviklingsingeniører ved TOMRA står overfor 

den utfordringen det er å redusere maskinenes energiforbruk 

og samtidig øke komprimeringsgraden for innsamlet materiale. 

Høy komprimeringsgrad er viktig for å øke effektiviteten 

i transport fra innsamlingssteder til materialhåndteringsenheter. 

Øko-design 

For å kunne utvikle produkter med redusert negativ miljøpåvirkning, 

benytter TOMRA LCA-studier utviklet i samarbeid 

med eksterne forskningsinstitusjoner. TOMRA deltar

Forskning- og produktutviklingsprosess, nøkkeltall 

Totalt antall FoU-enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Antall rapporterende FoU-enheter . . . . . . . . . . . . . . .2 

Prosjekter sluppet på markedet i 1999 . . . . . . . . . . . . . . . 5 – hvorav med øko-krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 

RVM modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .T-42 Solo RVM modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . T-42 Solo 

Utviklet i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Norge Finland Total vekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 kg 190 kg 

Energiforbruk drift . . . . . . . . . . . . . . . .370 W 75 W Innhold av stål . . . . . . . . . . . . . . . 210 kg 175 kg 

Energiforbruk uvirksom . . . . . . . . . . . . .200 W 30 W Innhold av plast . . . . . . . . . . . . . . . 14 kg 10 kg 

Energiforbruk stand-by . . . . . . . . . . . . . .90 W Innhold av resirkulert plast. . . . . . . . . 0 kg 0 kg 

Komprimeringsgrad . . . . . . . . . . . . . . . .75 % 30 % Innhold av elektronikk . . . . . . . . . . 1,6 kg 2 kg 

Innhold av kabler . . . . . . . . . . . . . . 10 kg 3 kg 

Logistikk and produksjonsprosess, nøkkeltall 

1998 1999 

Totalt antall produksjonsenheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Produksjonsenheter som rapporteres . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Energi per produserte enhet1) (kWh) . . . . . . . . . . . . . . . . . .499 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .533 

Avfall per produserte enhet1) (kg) . . . . . . . . . . . . . . . . . .13,98 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13,202) Vann per produserte enhet 1) (m 3 ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .0,58 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .0,67 

1) Inkluderer bygningsvedlikehold, kontorer og støttefunksjoner 

2) Kun TOMRA Production AS 

UTVALGTE BETYDELIGE MILJØPÅVIRKNINGER, 1999 

2 500 000 

2 000 000 

1 500 000 

1 000 000 

500 000 

0 

KgCO 2 

KgCO2 utslipp 

per kilde og totalt 

1 163 823 

987 668 

Kjøretøy 

Bygninger 

og drift 

2 151 491 

Totalt 

800 

600 

400 

200 

0 

KgCO 2 

KgCO 2 kilder, 

bygninger og drift 

0 

Vannkraft 

729 027 

294 360 

140 436 

GassoppvarmingDistriktsoppvarming 

Gj.sn. forbruk 

på nett (fossilt) 

800 

600 

400 

200 

0 

tonn 

Avfallsbehandling 

og totalt 

512,2 

Resirkulert 

166 

Deponi 

678,2 

Totalt 

60 61

1998 

1999 

også i en rekke forskningsprogrammer som søker å øke den 

generelle kunnskapen om miljøstyring og øko-effektivitet. 

Vår «R&D Greenbook», som inneholder praktisk veiledning 

i øko-design, er det mest synlige resultatet av vår innsats på 

dette feltet. 

«R&D Greenbook» er en viktig ingrediens i vår utviklingsprosess 

og gir blant annet oversikt over vår politikk, miljøegenskapene 

til forskjellige materialer og gir råd om konstruksjon 

for demontering. «R&D Greenbook» er et levende 

dokument som blir kontinuerlig oppdatert etter hvert som vi 

lærer mer om øko-design. 

Miljømål, produktutvikling (FoU, Tomra Systems ASA) 

• 20 prosent reduksjon i operativt energiforbruk gjennom 

ombygging av programvare for eksisterende returautomater. 

• 30 prosent reduksjon i energiforbruk i relasjon til komprimeringsgrad 

for nye returautomater. 

• Minimum 20 prosent gjenvunnet plast i nye produkter. 

• Eliminering av behovet for flammehemmende midler i 

deksler og dører. 

• Alle nye maskiner skal leveres med en miljødeklarasjon og 

en demonteringsanvisning som skal inkludere en beskrivelse 

av hvordan hovedkomponenter (elektronikk og materialfraksjoner) 

kan demonteres for resirkulering. 

LOGISTIKK OG PRODUKSJON 

TOMRAs to produksjonsenheter i Norge og Finland produserte 

totalt 6293 returautomater i 1999. TOMRAs produksjon 

er basert på et sterkt og fleksibelt leverandørnettverk som 

leverer kvalitetssikrede komponenter og moduler direkte til 

våre produksjonslinjer. Miljøpåvirkningene fra TOMRAs 

egne produksjonsenheter er derfor begrenset til energiforbruk, 

transport og avfall fra transportemballasje. 

Leverandørutvikling 

Den mest betydelige påvirkningen på miljøet knyttet til produksjon 

av et TOMRA-produkt skapes i våre leverandørers 

prosesser. TOMRA er derfor i kontinuerlig dialog med våre 

leverandører og oppmuntrer og assisterer dem i implemente- 

Energiforbruk (kWh/produserte enheter) 

444 

kWh 441 443 445 447 449 451 

449 

ring av miljøstyringsrutiner. I mai 1999 foretok vi vår første 

leverandørundersøkelse for å etablere en oversikt over miljøinnsats 

blant våre 20 største leverandører. Resultatene var 

oppmuntrende og viste at 79 prosent av våre leverandører har 

en miljøpolitikk, 67 prosent har identifisert miljøaspektene 

ved sin virksomhet, men kun 43 prosent har utviklet et miljøprogram. 

I løpet av året distribuerte vi to veiledende dokumenter til 

vårt leverandørnettverk. Dokumentene – «Purchasing requirements, 

environment» og «Packaging guidelines, suppliers» – 

er en del av vårt ISO14001-system og ble distribuert til alle 

leverandører som er godkjent for leveranser til produksjonsenheten 

i Norge. Vår finske produksjonsenhet implementerer 

ISO14001 og er i ferd med å etablere miljøstyringsprosedyrer 

for sine leverandører. Dokumentene beskriver våre miljøkriterier 

for innkjøp og gir oversikt over våre miljøkrav til 

transportemballasje. 

Energiforbruk 

Energiforbruk per produserte enhet i Norge har blitt redusert 

fra 449 kWh i 1998 til 444 kWh i løpet av 1999. Den delen 

av produksjonsprosessen som krever mest energi er den siste 

kvalitetstesten som tester alle maskinfunksjoner kontinuerlig 

i 12 timer for å identifisere kvalitetsproblemer eller feil. 

Produksjonsenheten i Norge skiftet ut det tidligere generatorsystemet 

med et mer energi-effektivt UPS-system for å redusere 

energiforbruket og stabilisere testprosessen. 

Transportemballasje og avfallsstyring 

Avfallsstrømmen fra produksjon består hovedsakelig av 

transportemballasje. Våre retningslinjer for emballasje oppmuntrer 

til bruk av papirbaserte støtdempere for transport 

framfor bobleplast og andre petroleumsbaserte produkter. 

Målet med våre avfallstiltak er primært å redusere avfallsvolumet 

og sekundært å sortere alt uunngåelig avfall for resirkulering. 

For å redusere avfallsvolumet fra transport, driver TOMRA 

direkte gjenbruk av emballasje som transporthyller, ESDsikre 

pappkasser for elektronikk og standard EURO-paller 

mellom våre fasiliteter og de største leverandørene. 

Et annet mål er å skifte volum fra restavfall til papir og bølgepapp. 

Avfallssammensetningen i 1998 og 1999 illustrerer at 

dette så langt ikke har vært noen suksess, og ytterligere tiltak 

vil bli implementert for å nå dette målet, som sikter mot å øke 

resirkuleringen av vår avfallsstrøm. 

De to avfallsfraksjonene som øker mest i volum er elektroniske 

og elektriske komponenter og skrapmetall. Dette

Materialhåndteringsprosess, nøkkeltall 

Antall enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Transport påvirkning, innsamlingsflåte 

Rapporterende enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 

Total distanse (kilometer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423 288 

Utslipp fra kjøretøy (KgCO2 per tonn). . . . . . . . . . . . . 65,63 

Prosessresultat (tonn) 

Distanse per tonn (kilometer) . . . . . . . . . . . . . .24,49 

Glass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 202 Avfall: . . . . .54,0 kWh per tonn: . . . . 18,9 

Aluminium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 449 Avfall: . . . . . .1,0 kWh per tonn: . . . . 19,9 

PET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 630 Avfall: . . . . .24,7 kWh per tonn: . . . . 79,9 

Totalt resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 281 Avfall: . . . . .79,1 

Avfallsfraksjoner 

Avfallsfraksjoner (tonn) 1998 1999 

Alle enheter, Norge 

Papir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,7 

Bølgepapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12,04 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

Metaller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9,2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 (+14,41 ) 

Elektronikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .0,2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .0,8 

Plast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .– . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .0,6 

Restavfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24,51 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34,06 

Avfall per produserte enhet (Kg.) . . . . . . . . . . . . . . . . . .14,02 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13,17 

1) Skrapmetall resirkulert fra utrangerte returautomater i det norske markedet. 

Avfallssammensetning i Norge, 1998 (tonn) 

Serviceprosess, nøkkeltall 

Papir – 2,4 

Kartong – 12,04 

Metaller – 9,2 

Restavfall – 24,51 

Avfallssammensetning i Norge, 1999 (tonn) 

Papir – 2,7 

Kartong – 18 

Metaller – 24,4 

Plast – 0,8 

EE-avfall – 0,8 

Restavfall – 34 

Totalt antall serviceenheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Rapporterende enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Antall returautomater betjent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 683 Antall serviceteknikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58 

Antall kjøretøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Kjøretøy KgCO2 per betjente enhet . . . . . . . . . . .65,89 

Returautomater installert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 905 Returautomater utrangert . . . . . . . . . . . . . . . . . .825 

– hvorav resirkulert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .522 

– hvorav skrapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .303 

62 63

skyldes både økende bevissthet og innføring av den norske 

EE-forskriften. TOMRA har et universelt mål om å resirkulere 

våre produkter når de når slutten av sitt anvendbare liv. I 

løpet av 1999 har utrangerte maskiner i det norske markedet 

blitt demontert og sendt til resirkulering. I framtiden er det 

sannsynlig at denne aktiviteten vil bli satt ut til en profesjonell 

gjenvinningsbedrift for elektronikk. 

Distribusjon 

Rask og pålitelig leveranse av returautomater og løse deler er 

viktig for TOMRA. Distribusjonsavdelingen sender returautomater 

og reservedeler til et økende antall land under 

leveringsgaranti. Det er en godt etablert praksis å samkjøre 

sendinger med maskiner og deler for å redusere transportkostnadene 

og negativ påvirkning av miljøet. 

Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen av distribusjon er for 

tiden under utvikling. Denne prosessen vil avsluttes i løpet av 

år 2000 og skal resultere i reviderte prosedyrer for distribusjon 

så vel som konkrete forbedringsmål. 

Miljømål, produksjon og logistikk, Asker 

Produksjonsenheten i Norge registrerer alle hendelser der våre 

retningslinjer for emballasje ikke overholdes. Miljømålene for 

reduksjon av avfall er som følger: 

• Oppnå 10 prosents reduksjon i antall tilfeller av ureglementert 

emballasje fra de 20 største leverandørene i fjerde 

kvartal 2000, sammenlignet med første kvartal 2000. 

• Oppnå 7,5 prosent reduksjon i produksjonsavfall per 

produserte enhet sammenlignet med tall fra 1998. 

INSTALLASJON OG SERVICE 

TOMRAs internasjonale serviceenheter er ansvarlige for 

installasjon av nye returautomater, og for vedlikehold av de 

om lag 40 000 returautomatene som for tiden er i drift i 

markedet. De viktigste miljøaspektene fra service er transport 

og gjenvinning av kasserte maskiner og løse deler. 

I de fleste tilfeller står TOMRA for service og oppgradering av 

returautomatene i deres levetid. Det betyr at TOMRA kan 

påvirke hvordan returautomater fjernes fra markedet. 

TOMRA vil etterleve regler for produsent ansvar, og resirkulere 

utrangerte returautomater der det er praktisk mulig. 

MATERIALHÅNDTERING 

Materialhåndteringsenheter mottar innsamlet materiale fra 

innsamlingsstedene og sorterer og komprimerer materialene 

før de blir sendt til resirkuleringsanlegg. Alle TOMRAs enheter 

for materialhåndtering ligger i USA. 

De mest betydelige miljøpåvirkningene fra materialhåndtering 

er knyttet til forbruk av fossilt brensel under transport 

og fra prosessutstyr. 

Avfallsgenerering fra prosessering er relativt ubetydelig 

sammenlignet med prosessresultatet. Tomra Metro LLC i Connecticut 

håndterte 17 281 tonn med innsamlet drikkevareemballasje 

hvorav kun 0,45 prosent var uegnet for resirkulering. 

GENERELLE ASPEKTER 

Økt etterspørsel etter miljøinformasjon 

Et bredt spekter av grønne og etiske investeringsfond følger 

TOMRA. Vårt forretningskonsept sammen med våre miljøstyringstiltak 

gjør TOMRA til et attraktiv selskap for samfunnsbevisste 

investorer. Analytikere som etterspør informasjon 

om miljøstyring og innsats tar ofte kontakt med TOMRA. 

TOMRA ønsker slike henvendelser velkommen og er forberedt 

på å diskutere vår miljøinnsats med interesserte parter. 

Mot slutten av året oppnådde TOMRA topp resultater for 

bærekraftighet innenfor industrigruppen for forurensingskontroll 

og avfallssstyring i Dow Jones Sustainability Group 

Index (DJSGI). 

Videokonferanse 

Utstyr for videokonferanse er installert i 12 viktige TOMRAkontorer 

internasjonalt og er i økende bruk for å redusere 

behovet for flyreiser, og for å sikre effektiv internasjonal kommunikasjon. 

Utstyret som befinner seg ved vårt hovedkontor, 

var i bruk 260 timer i løpet av 1999. 

ISO14001 

Tomra Systems ASA oppnådde ISO 14001-sertifisering i 

oktober 1999. TOMRAs miljøstyringssystem inkluderer 

prosedyrer for internrevisjon, opplæringsprogram, kommunikasjon, 

overensstemmelse med lovkrav samt prosesskontroll. 

Vårt styringssystem blir revidert hvert år av en akkreditert 

tredjeparts kvalitets- og miljørevisor. 

For ytterligere informasjon: 

Aleksander Mortensen 

Quality and Environmental Manager 

Telefon: +47 66 79 91 00 

Telefaks: +47 66 79 91 11 

E-post: aleksander.mortensen@tomra.no

Innhold Årsrapport 

Nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 

Til våre aksjonærer . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Styrets årsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . .6 

Resultatregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 

Kontantstrømoppstilling . . . . . . . . . . . . . .14 

Konsolidering og regnskapsprinsipper . . . .15 

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

Revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . .29 

Hjelper verden å resirkulere . . . . . . . . . . .32 

Rapport fra forretningsområdene . . . . . . . .36 

Forretningsområde Europa . . . . . . . . . . . .38 

Forretningsområde Amerika . . . . . . . . . . .44 

Global forretningsutvikling . . . . . . . . . . . .48 

Aksjer og aksjeholdere . . . . . . . . . . . . . . .52 

Nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 

Fremtidsrapport miljø . . . . . . . . . . . . . . .58

Foto: Linda Cartridge 

Design og layout: Gazette 

Trykk: Optimal 

Papir: Lessebo bok, naturhvit 

Opplag: 6500 

Typografi: AGaramond, 

AGaramond Expert og Trade Gothic 

Mars 2000 

TOMRA SYSTEMS ASA 

Drengsrudhagen 2, 

Postboks 278 

N-1372 Asker

Nøkkeltall - Cision

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?