VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren
VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren
VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På 1700-tallet var det også anlagt<br />
kjøkkenhage og dammer i det skålformete<br />
partiet bak gården mot Frognerveien.<br />
Bernt Anker begynte også å forskjønne<br />
kulturlandskapet rundt barokkhagen, men det<br />
var etter konsul Wegners eiertid, omkring<br />
1840-årene, at innslagene av romantisk<br />
landskapspark var mest fremtredende. Den<br />
åttekantede tepaviljongen som i dag står på<br />
gården, stammer fra Jacob Benjamin Wegners<br />
eiertid. I denne paviljongen fikk han malt en<br />
kopi av Pantheons tak i Roma.<br />
Tidlig på 1800-tallet ble lindealleen nord/syd<br />
plantet mellom søndre fot av den såkalte<br />
Gratishaugen og paviljongen på haugen ved<br />
Frogner plass. Gratishaugen - opprinnelig<br />
Hasselhaugen - inngikk i det mer romantisk<br />
utformete ytre parkområdet etter 1800. De<br />
flatere delene av det nåværende parkområdet<br />
ble brukt som åker og eng frem til<br />
kommunens kjøp av gården i 1896.<br />
Kommunens motiv var å sikre byen<br />
kirkegårds- og utbyggingsarealer; bygrensen<br />
var i 1878 blitt flyttet vestover fra Holtegaten<br />
til Frognerbekken/Frognerdammene.<br />
Side 12<br />
Alt ved århundreskiftet ble imidlertid disse<br />
planene skrinlagt og parkleggingen av<br />
markene påbegynt.<br />
I 1899 kom ideen om å gjøre Frogner til en<br />
park for idretten, og første skritt var å legge ut<br />
et stykke ved Kirkeveien til skøytearena. For<br />
å utvikle parkarealet videre ble sjefen for<br />
Glasgows kommunale parker, James Whitton,<br />
hentet inn som rådgiver sommeren 1900.<br />
Hadde Whitton fått gjennomslag for sine<br />
planer, ville Frognerparken ha inneholdt<br />
baner for både cricket, galopp og sykling.<br />
Skottens planer var nok litt for britiske for<br />
nordmennene, og det var også trolig grunnen<br />
til at de aldri ble behandlet av bystyret.<br />
Derimot ble ideen om en samlende idrettspark<br />
ført videre.<br />
I den første store Frognerparkdebatten i<br />
bystyret 1902 ble det bestemt at<br />
Frognerarealene skulle bli en offentlig park<br />
og utgjøre et kjernepunkt i byens<br />
grøntstruktur, med parkmessige utløpere mot<br />
nord, vest og sør, dvs. mot Gaustad - Sogn,<br />
Smestad - Huseby - Holmenkollen, og<br />
Frognerkilen - Rådhuset - Strandpromenaden<br />
- Bygdøy. I 1904 ble de da opparbeidede<br />
parkarealene åpnet for publikum.<br />
Foto: Arkiv©<strong>Riksantikvaren</strong>
Change language