VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren
VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren
VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ing omkring. Vigeland tegnet også en<br />
"barneferje" til glede for parkens unge<br />
brukere, og båten fikk sin monumentale<br />
granittbrygge noen trapper videre ned fra<br />
Barneplassen. I mange år etter 2. verdenskrig<br />
tøffet den rundt der i dag kun ender og svaner<br />
seiler. Den var bekostet av en av byens større<br />
banker.<br />
Fontenen<br />
Fontenen var opprinnelig tegnet med<br />
buktende, nybarokk grunnplan. Denne ble<br />
erstattet med en videre, kvadratisk form, i<br />
overensstemmelse med kunstnerens etter<br />
hvert mer klassisistiske idealer. Tregruppene<br />
ble trukket sammen mot hjørnene og de seks<br />
gigantene som bar den enorme skålen, ble gitt<br />
en høyere og derved mer monumental<br />
plassering, ikke minst med tanke på at<br />
fontenen nå skulle oppfattes på lang avstand.<br />
Bassengkarmens 20 tregrupper var alle blitt<br />
modellert i tiden 1906-14.<br />
Under trærnes kroner utfolder menneskets liv<br />
seg, i drøm og i våken tilstand, fra vugge til<br />
grav. Det enkelte menneskets tilmålte tid på<br />
jorden er samtidig bare en del av et evig<br />
kretsløp, uten begynnelse og slutt. Etter<br />
tregruppen med skjelettet som er i ferd med å<br />
gå opp i naturen, følger en tregruppe yrende<br />
fullt av nye menneskebarn: Av forfallet spirer<br />
nytt liv.<br />
Bronserelieffene langs bassengets ytterside<br />
gjengir likesom tregruppene<br />
menneskeslektens evige kretsløp.<br />
All den stund det tok så lang tid å få reist<br />
fontenen, formet Vigeland stadig nye<br />
relieffer, like til 1936. I alt utført han 112<br />
stykker, 60 ble benyttet. Sommeren 1947 var<br />
monteringen av fontenen endelig avsluttet og<br />
vannet kunne settes på for første gang. Vannet<br />
som anvendes i fontenen, resirkuleres via et<br />
pumpesystem, opp i de bakenforliggende<br />
bastioner og ned i fontenen igjen.<br />
Plassen omkring fontenen har Vigeland<br />
formet som en 1800 kvadratmeter stor<br />
mosaikk i svart og hvit granitt. Det<br />
geometriske mønsteret danner en flere tusen<br />
meter lang labyrint.<br />
Side 18<br />
Monolitten<br />
På Vigelandsparkens høyeste punkt står den<br />
drøyt 17 meter høye Monolitten, en søyle<br />
bestående av 121 figurer, hugget ut av én<br />
eneste granittblokk - derav navnet. De første<br />
mindre skissene til en gigantisk<br />
menneskesøyle skriver seg fra 1919. Vigeland<br />
modellerte søylen i full størrelse i leire på sitt<br />
nye atelier på Frogner i 1924-25, hvoretter<br />
den ble støpt i gips. Høsten 1926 ble en flere<br />
hundre tonns granittblokk fraktet sjøveis opp<br />
Oslofjorden fra et steinbrudd ved Halden.<br />
Blokken ankom sitt bestemmelsessted i<br />
parken i begynnelsen av 1927, og ble reist i<br />
stående stilling sommeren 1928. Deretter<br />
bygget man den inn i et skur og monterte<br />
gipsoriginalen ved siden av. I 1929 kunne<br />
overføringen av den 17 meter høye søylens<br />
121 figurer starte. Man begynte på toppen og<br />
hugget seg nedover. Det tok tre steinhuggere<br />
14 år å få arbeidet ferdig. I 1943 kunne<br />
endelig den siste del av søylens originale<br />
gipsmodell demonteres og fraktes tilbake til<br />
Vigeland-museet, hvor den fremdeles kan<br />
beskues.<br />
Foto: Birger Lindstad©<strong>Riksantikvaren</strong><br />
1947 begynte monteringen av de 36<br />
figurgruppene i granitt på den monumentale<br />
sirkeltrappen som fører opp til Monolitten.<br />
Om enn i en helt annen stil enn fontenetrærne,<br />
er motivet også her slektens gang og<br />
menneskets følelsesmessige relasjoner til<br />
hverandre. Arbeidet med disse gruppene<br />
hadde Vigeland påbegynt rundt første<br />
verdenskrig og avsluttet i 1936.
Change language