VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

FROGNER TENNISANLEGG
Frogner tennisanlegg, som ble bygget i 1924
drives av Friluftsetaten. Den tidligere
skøytebanen ved Kirkeveien ble i 1923 gjort
om til fire tennisbaner forbundet med
kryssende løvganger (pergolaer), hvis stativer
FROGENRBADET
Frognerbadet ble anlagt på parkarealet
mellom Gratishaugen, Nordre Frognerdam,
Middelthuns gate og Frogner stadion. Badet
ga parkområdet enda en attraksjon, men
medførte også at den siste
landbruksvirksomhet på Frogner, Hjemmets
Kolonihager, ble innstilt. Badet ble oppført til
Nordisk Mesterskap i 1955, men offisielt
åpnet først sesongen 1956. Rinnan og Tveten
var arkitektene bak det som ble betegnet som
Europas vakreste friluftsbad. I 1959 var
320 000 gjester innenfor portene i løpet av
sesongen. Også 50 år senere, med mer enn
4000 besøkende på gode dager, kan det bli
trangt om plassen på de 30 målene innenfor
Frognerbadets gjerder.
Ved anleggelsen av Frognerbadet ønsket man
å løse to hovedoppgaver: Det ene var å bygge
et sportsbad av høyeste klasse. Det andre var
å bygge et friluftsbad med rikelige soleplasser
for byens publikum.
Grunnforholdene forhindret en plassering av
bassengene på nivå med Frognerdammen.
Bassengene ble i stedet lagt i to plan under
tribuner i Gratishaugen. Høydeforskjellene
ble utnyttet til renseanlegg og til en 80 meter
lang søylegang med undervannsvinduer i
Kort riss av parkhistorisk utvikling
Dagens Frognerpark er i hovedsak en park av
det 20 århundret.
På 1800-tallet opplevde Europa en betydelig
økning av antall plantesorter, og gartneren
styrket sin stilling. Man ville nå ha artsrike og
Side 22
i dag eksisterer bare i enkelte trekk. Ved
sydenden av banene ble det anlagt en
staudehave som i dag er fjernet. Banene er
dekket med rød grus. Det er 9 + 3 baner.
vegger mot ovenforliggende bassenger. De
øvre bassengene ble dimensjonert slik at de
tilfredsstilte internasjonale
konkurransenormer.
Renslighet ble sterkt vektlagt: For å lede
besøkende gjennom fotvaskkummer til
bassengene ble disse omkranset med et belte
av stikkende planter.
Garderobene var inndelt i tre avdelinger, alle
med innlevering av tøy over disk. Dame- og
herregarderober hadde avkledning på benker i
båser, fellesgarderoben i lukkede
avkledningsbåser. Fellesgarderoben fikk en
biinngang til Stadion og tennisbanene, og ble
bygget for vinterdrift.
Reklame innenfor badeanlegget var forbudt.
Kiosker for salg av forfriskninger, aviser osv
ble lagt lengst mot Middelthuns gate.
Frognerbadet har hatt profil som folkebad,
med svømme- og plaskebasseng, stupetårn for
de modige, rutsjebaner og grønne plener. Fra
første sesong ble badet en institusjon i
sommer-Oslo og opp gjennom årene er det
både skrevet og sunget mye om badet.
eksotiske innslag i parkene, og anleggets
komposisjon ble mindre viktig. På
begynnelsen av 1900-tallet gikk utviklingen i
England igjen i retning av fastere
formgivning, og dette spredte seg til bl.a.
Tyskland og Norden.