VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

langs Nobels gate. I 1924 ble det imidlertid vedtatt at fontenen og monolitten skulle plasseres nordvest for Frognerdammen, ved Frogner hovedgård. I 1928 ble Vigelands forslag til inngangsparti ved Kirkeveien godkjent, og i 1931 utsmykningsplanen for broen over Frognerdammene, samtidig som arealet vest for broen ble betydelig utvidet ved Vigelands parkplan. Foto: Arkiv©Riksantikvar Det utpreget aksebetonte og monumentale var en av de historiske overlevningene som senere skulle være det man tok sterkest avstand fra, fordi de ble oppfattet som maktsymboler fremmed for et moderne livssyn. At anlegget skulle se dagens lys i okkupasjonsperioden, bidro ikke positivt. Under andre verdenskrig fungerte Frognerparken som hovedkvarter for SS. Tyskerne bygde brakker i området der Vigelandsanlegget er i dag og norske SSsoldater holdt til i en brakkeleir nord for Halvdan Svartes gate. Etterretningsleiren for Side 16 I 1940, da broen ble åpnet som den første del av anlegget, snudde stemningen fullstendig. Odd Brochmann skriver: ”Skjønnere, særlig yngre billedhuggere, uttalte seg åpenhjertig nedsettende, folk grøsset eller slo vitser, anlegget blev populært stoff i revyvitser og petitspalter. Reichskommisariat fikk tilholdssted vest for Frognerbekken, og stabssjefen for SS holdt til i Kristinelundveien 20. I 1947 vedtok bystyret å fullføre Vigelands planer som de forelå ved hans død i 1943, med oppføring av ytterligere skulpturer i og utenfor hovedaksen, og at det innenfor anlegget for fremtiden ikke skulle reises synlige elementer som bryter med Vigelands intensjoner. (Hovedkilde: Tone Wikborgs artikkel i Oslo Byleksikon (1987))
Kunstnerens intensjoner ble i all hovedsak fullført i løpet av de tyve årene som fulgte. Imidlertid manglet noen skulpturer. Disse er i ettertid blitt reist i parken ved hjelp av sponsorer. Den siste ”Overrasket” kom i 2002. Tross den lange tilkomstprosessen er Vigelandsanlegget blitt en helhet. Gjennom vandringen i hovedaksen, og skulpturen og arkitekturens utnyttelse av terrenget og øvrige naturforhold underveis, dannes et kunst- og opplevelsesverk over menneskets livssyklus. Anlegget er et av Norges fremste kunstneriske monumenter og har også en spesiell internasjonal status: Vigelandsparken er et av symbolismens sentrale verk, og det mest omfattende skulpturanlegg hvor det sene 1800-tallets drøm om en altomfattende kunstnerisk gjenskapelse av det menneskelige drama er søkt realisert. Vigelandsparken er ikke bare et trekkplaster for turister, men er også blitt arena for store idretts- og kulturarrangementer, som Holmenkollstafetten, ulike konserter og teaterforestillinger. I tillegg er den flittig brukt til uformell idrett og piknik. Kunsten Den monumentale hovedporten i granitt og smijern mot Kirkeveien i øst markerer inngangen til den 850 meter lange aksen som leder via broen til Fontenen og Monolitten og som ender i Livshjulet helt vest i parken. Hovedporten består av fem praktporter og to mindre gangporter, og avsluttes på hver sin side av portstuer i granitt med relieffprydede bronsedører og vindfløyer i forgylt kobber. Hovedporten ble tegnet i 1926, mens bekroningen med lyktene er av noe senere dato. Smijernsarbeidet ble utført på en smie som ble reist i tilknytning til Vigelandmuseet, rett syd for parken. Porten sto ferdig i 1942 og ble i sin helhet bekostet av en av byens større banker. I tiden 1925 til 1933 utarbeidet Vigeland broen med de 58 broskulpturene. Disse utgjør en rik variasjon av barn, kvinner og menn i forskjellige aldre, noen alene, andre i grupper. Stående skikkelser flankerer de kubeformede Side 17 bronselyktene, mens løpende eller på annen måte dynamisk bevegede grupper utfolder seg i friere rom. Der fossen mellom nordre og søndre Frognerdam har sitt utløp er brolegemet utvidet til hver side og markeres med figurer omkranset av kraftige ringer. Her står også ”Sinnataggen”oppstilt. Foto: Birger Lindstad©<strong>Riksantikvaren</strong> Om enn blant de mindre størrelse, er den lille gutten en av parkens største attraksjoner. Selv om brosekulpturene hører til blant de seneste Vigeland laget til parken, ble de montert først. Allerede sommeren 1940, mens resten av parken var et eneste stort anleggsområde, ble broen åpnet for publikum. Da var også de fire flankerende, høye granittsøylene med mennesker og øgler kommet på plass. De skjellpansrede demonene har full kontroll over sine ofre, menneskene, og gir en dramatiske kontrast til mange av brofigurenes ubekymrede lek og livslyst. Foto: Birger Lindstad©<strong>Riksantikvaren</strong> På sydsiden av broen, ved søndre dam, ligger den sirkelformede Barneplassen. I midten står en bronseskulptur av et fullbårent foster, mens åtte småbarn på hver sin sokkel er plassert i
Page 1 and 2: Navn: Frognerparken VEDLEGG TIL FRE
Page 3 and 4: Geografisk plassering/miljøbeskriv
Page 5 and 6: Innenfor dette området er et mindr
Page 7 and 8: indingsverk (med «kaminsalen» i 2
Page 9 and 10: 1909-1950 Oslo Bymuseum ekspanderte
Page 11 and 12: FROGNERPARKENS FORSKJELLIGE DELER O
Page 13 and 14: JUBILEUMSUTSTILLINGEN 1914 OG TIDEN
Page 15: at alle parkene skulle være et vel
Page 19 and 20: Monolittplatået omkranses av en la
Page 21 and 22: FROGNER STADION Da kommunen kjøpte
Page 23 and 24: I Norge tok det tid før de nye ide
Page 25: Byantikvarens kart av 23.8.2007 Sid

VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?