VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

Beskrivelse av fredningsobjektet DEN TIDLIGE HISTORIEN Området var fra ca. år 500 e.Kr. åker- og engmark under Frøen- og Frognergårdene. Navnet Frogner stammer fra det norrøne ordet fraun som betyr frodig mark. Frogner gård lå sannsynligvis på samme sted i middelalderen som den gjør i dag. Fra Frogner stadion, via Vigeland besøkssenter, og opp mot hovedgården strekker det seg en gammel vei som man mener kan stamme fra FROGNER HOVEDGÅRD – OSLO BYMUSEUM Hovedgårdens utvikling er beskrevet av Lars Roede. Her gjengitt i noen hovedpunkter: Frogner gård var opprinnelig to gårder som ble slått sammen av major Jacob Scheel som overtok som eier i 1744. Våningshuset på Store Frogner var utgangspunktet for Frogner hovedgårds eksisterende hovedbygning. Side 6 denne perioden. Med sagbruk og trehandel som næringsgrunnlag utover 1500-tallet, økte velstanden på Frogner. Innen utgangen av 1700-tallet var Frogner blitt ett av de største gårdsbrukene i landet, med om lag 2500 dekar dyrket mark og betydelige skogområder i Nordmarka. En rekke husmannsplasser hvor gårdsarbeiderne og håndverkerne bodde, var også tilknyttet gården. Arkiv©<strong>Riksantikvaren</strong> Bygningen var et laftet tømmerhus. Husets alder er ukjent, men det er sannsynligvis oppført før 1700. 1747-1760 Major Hans Jacob Scheel kjøpte Frogner og bosatte seg der. Bygningen ble forlenget vestover med en seksjon i utmurt
indingsverk (med «kaminsalen» i 2. etasje), og lafteveggene i den eldre delen ble forblendet med bindingsverk av samme utførelse. Midtseksjonen i den nye helheten ble samtidig påbygget med en kvistetasje, som forsterket det symmetriske inntrykket. Det er mulig at de gamle lafteveggene først ble påtømret for å få større etasjehøyder, og at bjelkelagene ble omgjort for å passe til nye rominndelinger. Etter forandringene har bindingsverket antagelig stått synlig, men overkalket eller malt. Flere av uthusene på gårdsplassen er fra Scheels eiertid (eller eldre): - Laftet bryggerhus og drengestue i vestfløyen (nå restaurantkjøkken). - Laftet stallbygning i vestfløyen, fra portrommet til et skille som vises på loftet. - Laftet låvebygning i hele sydfløyens lengde. (Midtpartiet er senere revet, slik at bare endeseksjonene i anleggets sydvestre og sydøstre hjørner er i behold). - Steinfjøset i østfløyen, med gjødselkjeller. - Uthusbygning i forlengelsen av fjøset, i utmurt bindingsverk. 1760-1790 Kjøpmann Fredrik Clausen overtok Frogner og avsluttet Scheels omdanning av anlegget fra bondegård til "herregård". Sannsynligvis oppførte han tårnet over innkjørselen gjennom sydfløyen, senere flyttet til hovedbygningen. Etter hans død i 1773 giftet enken seg med slottsprest Bernt Anker Sverdrup. Sverdrup solgte gården i 1787 til Iver Elieson, som i 1790 solgte den videre til hans fetter Bernt Anker. 1790-1805 Glansdagene på Frogner fortsatte under Bernt Anker, som overtog gården i 1790. Frogner gård fikk nå tilnavnet Frogner hovedgård. Bernt Anker forlenget hovedbygningen på begge sider. Tilbyggene ble reist i utmurt bindingsverk, med en utførelse som avviker noe fra Scheels eldre bindingsverk fra 1750årene. Det er sannsynlig at murtavlene i midtpartiets hovedbygning ble erstattet med en ny utmuring som samtidig forblendet Side 7 bindingsverket utvendig, en teknikk som i Danmark kalles «blindingsværk» eller «blændingsmur. (Teknikken ble også brukt ved den samtidige utvidelsen av Bogstad gård, som Bernt Ankers fetter Peder gjennomførte). På gavlveggene ble mur og bindingsverk rappet, mens fasaden mot gårdsplassen fikk beholde synlig bindingsverk, både på gamle og nye deler. Den store ballsalen i 2. etasje mot øst er Bernt Ankers viktigste tilføyelse. Her og i vestre del finnes stadig de originale vinduene fra 1790årene, og tilsvarende vinduer må samtidig eller noe tidligere ha erstattet blyglassvinduene i midtpartiet. Ballsalen måler 9,5 x 13,5 meter. I begge tilbygg fikk 2. etasje større romhøyde ved å heve himlingen til nivået for en hanebjelke - en statisk dristig løsning som skulle føre til store skader. 1805-1836 Etter Bernt Ankers død i 1805 gikk Frogner over til det Ankerske Fideikommiss, men ble kjøpt av hans nevø Morten Anker i 1807. Han bosatte seg fast på Frogner. Han var landbruksinteressert og gjorde flere forandringer på uthusbygningene. Antagelig ble begge sidefløyene avkortet, og svalgangen som forbinder dem med hovedbygningen fikk sin nåværende utforming i hans tid. Muren på vestsiden har bur til fjærkre. Østmuren har dør til et tilbygget redskapshus med lokum. Morten Anker ble nødt til å gi opp gården, som i 1836 ble solgt på auksjon til Jacob Benjamin Wegner, direktør på Modum Blaafarveværk. 1836-1848 Wegner foretok store ombyggingsarbeider med murmester Jens Seidelin som arkitekt. Midtpartiet i låven mot syd ble revet for å åpne gårdsplassen. Tårnet fra 1700-tallet ble flyttet over til midtarken på hovedbygningen. Uthusbygningene ble ombygget og ominnredet og fikk i hovedsak det utseende de hadde før museets inngrep. Nordre del av østfløyen ble omgjort til vognremisse. Det ble også oppført noen nye uthus øst for anlegget, til erstatning for funksjoner i den revne sydfløyen. Wegners tørkehus eksisterer
Page 1 and 2: Navn: Frognerparken VEDLEGG TIL FRE
Page 3 and 4: Geografisk plassering/miljøbeskriv
Page 5: Innenfor dette området er et mindr
Page 9 and 10: 1909-1950 Oslo Bymuseum ekspanderte
Page 11 and 12: FROGNERPARKENS FORSKJELLIGE DELER O
Page 13 and 14: JUBILEUMSUTSTILLINGEN 1914 OG TIDEN
Page 15 and 16: at alle parkene skulle være et vel
Page 17 and 18: Kunstnerens intensjoner ble i all h
Page 19 and 20: Monolittplatået omkranses av en la
Page 21 and 22: FROGNER STADION Da kommunen kjøpte
Page 23 and 24: I Norge tok det tid før de nye ide
Page 25: Byantikvarens kart av 23.8.2007 Sid

VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?