VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

Husflidsbygningen. Disse byggene hadde dermed den mest sentrale plasseringen. Resten av bygningene var plassert i tilknytning til disse. To områder var ordnet som delvis lukkete plasser. Store tun var anlagt rundt Jordbruks- og Skogbruksbygningene. En mønsterbondegård fullt utstyrt med dyr og åkre hadde man også fått plass til på området. Til høyre for hovedinngangen lå den populære fornøyelsesavdelingen. Der tøffet lilleputtbanen "Olaf" rundt og tutet i hornet. Andre attraksjoner var berg- og dalbane, Foto: Arkiv©<strong>Riksantikvaren</strong> Under arrangementet spilte kunsten en stor rolle. Det ble lagt ned mye arbeid i utstillingsarkitekturen med Henrik Bull som utstillingsarkitekt, og det ble oppført flere bygninger som rommet maleri, skulptur, kunsthåndverk, kunstindustri og husflid. I utstillingsanlegget inngikk en bro over en kunstig foss ved en ny øvre Frognerdam, og en promenade langs øvre og nedre dam foran og på tvers av broen - omtrent slik situasjonen er blitt også etter Vigelandsanlegget. I forbindelse med utstillingen ble skøytearenaen flyttet dit Frogner stadion i dag ligger. Side 14 "huskestua", "huset med forhindringer" og Kongolandsbyen. Kongolandsbyen var det som vekket mest oppsikt. 80 afrikanere levde på utstilling i stråhytter midt i fornøyelsesavdelingen. I stråhyttene inne i en innhegning ble daglige gjøremål foretatt til offentlig skue. Folk kunne stå hele dagen for å få med seg hva som foregikk inne i "landsbyen". For nordmenn som knapt hadde sett mennesker med annen hudfarge og med slik "primitiv" livsførsel, var det et svært fascinerende skue. Abraham Lincoln monumentet av Paul Fjelde som i dag står på plenen nedenfor tepaviljongen, ble avduket under jubileet i 1914. Monumentet var en gave fra norsk amerikanerne. Året før Jubileumsutstillingen 1914 fikk Oslo sitt eget parkvesen, og året etter ble Norges første bygartner, Marius Røhne, ansatt. Marius Røhne var den første hagearkitekten i Norge og gjorde en banebrytende innsats for Oslo som moderne og grønn by. Noe av det første han gjorde, var å fjerne alle gjerder rundt parkene. For ham var det en merkesak
at alle parkene skulle være et velferdsgode som skulle brukes. Røhne fikk en sentral rolle i planleggingen av Jubileumsutstillingen. Han utarbeidet en generalparkplan hvor han la vekt på at Frognerparken skulle være en naturpark. Områdene på hver side av hovedaksen og tverraksen ved Vigelandsbroen er opparbeidet etter Røhnes parkplan. I 1918-1919 ble alleen langs hovedaksen frem til broen etablert. Plenene og staudebedene på sidene ble anlagt i samme periode. Røhne brukte alltid en mengde stauder, og noen av disse plantene kan fortsatt beskues her. Arbeidet med Jubileumsutstillingen førte til en utvikling av parken, og det ble lagt veier og broanlegg over Frognerdammene. Området fra hovedaksen og bort til broen stammer fra Jubileumsutstillingen. Ved promenaden foran broen ble Frognerparkens Café bygget, VIGELANDSANLEGGET Vigelandsparken er unik i internasjonal sammenheng. Det finnes ikke noen parker av samme format som er utformet av èn enkelt kunstner. Denne delen av Frognerparken omfatter hele arealet på vestsiden av Frognerdammene, hovedaksen og hovedporten mot kirkeveien, Vigelandsbroen og deler av Triangelparken. Her finnes 212 skulpturer i bronse, granitt og smijern, til sammen bestående av nesten 600 figurer med menneskets livssyklus som gjennomgangstema. Skulpturene er i hovedsak ordnet langs en 850 m lang akse fra Kirkeveien i øst, gjennom den gamle Frognerparken, over Broen, opp til Monolitten, videre til Livshjulet, og endelig ned til en terrasse i skråningen mot Nordjordet til Skøyen nordre. Vigeland modellerte egenhendig alle arbeidene i full størrelse i leire, men overlot huggingen i granitt og støpingen i bronse til dyktige håndverkere. Vigeland sto også for den parkmessige planleggingen av det 300 mål store parkområdet. Fontenen var utgangspunktet for parken. I 1921, da bystyret hadde vedtatt å bygge Side 15 og tidligere terrasseringer videreutviklet til dagens situasjon. I den forbindelse ble den gamle utendørs "havesalen" nord for Frogners hovedbygning (kfr. omtalen av barokkhagen ovenfor) senket ca. 70 cm, bl.a. for at hovedbygningen skulle komme bedre til syne. Parkplanene var så vidt påbegynt da komiteen for Vigelands fontene i 1919 søkte om å få reise et museum og et skulpturanlegg i parken. Overskriften i Oslo Aftenavis 29. februar 1928: ”Vigeland og bygartner Røhne kolliderer på Frogner”, beskriver godt den bitre striden som etter hvert utviklet seg mellom bygartneren og kunstneren. Også dosent i hagekunst Olav L. Moe kritiserte Vigelands planer. Han påpekte at det verdifulle arealet på Frogner ville bli skåret opp i stive og umotiverte allèer mens det burde vært behandlet som landskapsrom. Da Vigeland i 1907 presenterte en modell av den nåværende fontenen ønsket kommunen at den skulle plasseres på Eidsvolls plass. Da arbeidet med skulpturene var avsluttet, foreslo Vigeland imidlertid en tilføyelse med en serie granittskulpturer, og at det hele skulle legges på Abelhaugen, noe som ble akseptert. Foto: Birger Lindstad©<strong>Riksantikvaren</strong> atelier for Vigeland ved Nobels gate på Frogner, fremla Vigeland forslag om å plassere skulpturanlegget, nå også med den påtenkte Monolitten, utenfor atelierbygningen
Page 1 and 2: Navn: Frognerparken VEDLEGG TIL FRE
Page 3 and 4: Geografisk plassering/miljøbeskriv
Page 5 and 6: Innenfor dette området er et mindr
Page 7 and 8: indingsverk (med «kaminsalen» i 2
Page 9 and 10: 1909-1950 Oslo Bymuseum ekspanderte
Page 11 and 12: FROGNERPARKENS FORSKJELLIGE DELER O
Page 13: JUBILEUMSUTSTILLINGEN 1914 OG TIDEN
Page 17 and 18: Kunstnerens intensjoner ble i all h
Page 19 and 20: Monolittplatået omkranses av en la
Page 21 and 22: FROGNER STADION Da kommunen kjøpte
Page 23 and 24: I Norge tok det tid før de nye ide
Page 25: Byantikvarens kart av 23.8.2007 Sid

VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK - Riksantikvaren

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?