Killingberg mellom - Nord-Trøndelag fylkeskommune

ntfk.no

Killingberg mellom - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fredningsforslag for

Killingberg mel10m

g.nr. 27, b.nr 1

i Leksvik kommune

Nord-Trczmdelag fylkeskommune, Kulturavdelinga.

- et ansvar for FYLKESTI NGET

i No rd-Trendelag


INNHOLD

FORSLAG OM FREDNING AV LÅNA PÅ KILLINGBERG MELLOM/”NER-KILLINGBERG” ... 2

OMFANG AV FREDNINGEN ...................................................................................................... 2

FORMÅLET MED FREDNINGEN ............................................................................................... 3

FREDNINGSBESTEMMELSER .................................................................................................. 4

FØLGER AV FREDNINGEN ....................................................................................................... 4

BAKGRUNN FOR FREDNINGSSAKEN ..................................................................................... 5

LOKALISERING OG EIERFORHOLD ........................................................................................ 6

KORT KARAKTERISTIKK AV STULÅNA .................................................................................. 7

Bygningens konstruksjon og eksteriør ....................................................................................................................... 7

Interiør .......................................................................................................................................................................... 9

VURDERING AV STULÅNA SOM KULTURMINNE – BEGRUNNELSE FOR

FREDNINGSFORSLAGET ....................................................................................................... 14

SAKSGANG FREM TIL FREDNINGSFORSLAGET OG VIDERE BEHANDLING .................... 18

VEDLEGG ................................................................................................................................. 19

Kartfesting .................................................................................................................................................................. 19

Oppmålingstegninger ................................................................................................................................................. 19

Rombeskrivelser ......................................................................................................................................................... 19

Tilstandsvurdering ..................................................................................................................................................... 19

Killingberg nedre i arkivene og lokalhistorisk litteratur – notat Hilde A. Tokle, NTFK .................................... 19

Konstnerstuggu på Ner-Killingberg i Leksvik i Nord-Trøndelag - Rapport NIKU – bygninger og omgivelser

nr 54/2007 ................................................................................................................................................................... 19

1


Forslag om fredning av låna på Killingberg mellom/”ner-Killingberg

Foto: Hilde A Tokle

Omfang av fredningen

Fredningen etter § 15 omfatter følgende:

Stulån, Gab nr. med eksteriør og fast interiør

Løst inventar

I Finstuggu: Benk, to kubbestoler, rundt bord, hjørneskap

I Dagligstuggu: klokke, himmelseng, langbord og benker

I Petrastuggu: et jamtskrin

Hage

Fredningen inkluderer konstruksjon, materialbruk, planløsning, overflatebehandling og dekorerte

interiører samt arkitektonisk uttrykk og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, fast og løst

inventar i følge opplisting ovenfor.

2


Kart

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen med hage på Killingberg mellom/Ner-

Killingberg som et bygningshistorisk og kulturhistorisk verdifullt eksempel på den nasjonale

reisningen, og det politiske og kulturelle engasjementet som fulgte rundt århundreskiftet 1800 til

1900. “Killingberg mellom” er en viktig kilde til hvordan dette kapittel i nyere norsk historie kom til

uttrykk I hverdagslige sammenhenger og interiører.

Fredningen skal sikre at både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så

som fasadeløsning, opprinnelige vinduer og dører, materialbruk og overflater, opprettholdes.

3


Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i interiøret. Fast og løst

inventar skal bevares som en integrert del av interiøret.

Fredningen skal også sikre hagen og sammenhengen mellom hage og hovedbygningen.

Fredningsbestemmelser

Bestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til

kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredede kulturminner fra nyere tid:

1. Det er ikke tillatt å skade, rive eller flytte bygningene, deler av disse så vel fast som løst

inventar.

2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør.

3. Det er ikke tillatt å bygge om eller på annen måte endre rommenes karakter og dekor.

4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut

over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, konstruksjon og interiør er ikke tillatt.

5. Det er ikke tillatt å flytte møblene etter overnevnte liste ut fra rommene de tilhører.

6. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i

samsvar med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske

verdiene.

7. Innenfor det fredede området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan

forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette

gjelder alle former for bebyggelse, anlegg, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning

eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep.

8. Tilbakeføring av hagen til opprinnelig eller tidligere utseende kan tillates under forutsetning av

at tiltaket gjøres i henhold til utarbeidet skjøtselsplan og etter dispensasjon fra

kulturminnemyndigheten.

Følger av fredningen

Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til

kulturminneloven §§ 15a - 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser.

Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle

4


typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 15a.

I henhold til kulturminneloven § 15a kan departementet i særlige

tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører

vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet.

Dispensasjonsmyndigheten for fredete bygninger og anlegg er delegert til

fylkeskommunen med Miljøverndepartementet som klageinstans.

Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan

iverksettes, evt. på visse vilkår. Dersom det er tvil om hva som anses som vanlig

vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes.

Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest

mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning,

vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger

og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og

materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

Det er eieren som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det

er imidlertid anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og

istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kulturminneloven

virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for

utgiftsøkningen, jf. § 15a annet ledd.

For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredede bygninger og anlegg, vises til

Riksantikvarens informasjonsblader. Særlig nr 11.1.1. Juridiske forhold – Å eie et fredet hus,

www.riksantikvaren.no

Bakgrunn for fredningssaken

Nord-Trøndelag fylkeskommunene fattet vedtak om midlertidig fredning av låna på Killingberg

mellom gnr 27 bnr 1 21.12.1988. Begrunnelsen for å vedta midlertidig fredning var å sikre at

bygningen ble bevart på sin opprinnelige plass. I 1980 inngikk grunneier en kontrakt med

Leksvik historielag om overtagelse av innbo og bygningene i tunet. Kontrakten sikret at

bygningene kunne få stå i fem år. Nord-Trøndelag fylkeskommunen fattet så vedtaket om

5


midlertidig fredning for å hindre at eieren ble pålagt å flytte bygningen før endelig

fredningsvedtak var fattet. Fylkeskommunen startet opp arbeidet med å dokumentere

bygningen, men fredningssaken ble ikke varslet og ferdigstilt.

Saken om flytting ble på nytt aktualisert på begynnelsen av 2000-tallet. Det var et ønske om å

flytte huset til prestegården. Der står et stabbur og fjøs/låve, men våningshuset ble flyttet for

noen år siden. Ved å flytte Killingberglåna til prestegården ville en gjenskape prestegårdstunet,

og gjøre den mer tilgjenglig for publikum enn med dagens plassering. Fortidsminneforeningen

som eier prestegårdsfjøset utarbeidet et forslag der prestegårdsfjøset sammen med en ny kjeller

under låna kunne fungere som sørvis, magasin og utstillingslokaler.

Nord-Trøndelag fylkeskommune engasjerte Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) til å

foreta en teknisk undersøkelse for å avklare risikoen ved å flytte låna i november 2007. Rapport

nr 54/2007 konkluderte med at til tross for at de strukturelle skadene utbedres og bygget grundig

avstives, vil det være stor sannsynlighet for at flyttingen ville påføre dekoren skader. Ettersom

NIKU betraktet bygningen som enestående i nasjonal sammenheng frarådet de at bygningen

flyttes.

Fylkeskommunen har nå tatt opp igjen fredningssaken som et ledd i det landsomfattende

prosjektet Fredningsgjennomgangen i regi av Riksantikvaren og de ulike fylkeskommunene.

Lokalisering og eierforhold

Leksvik sentrum ligger ved sjøen. Bak og på sidene skråner terrenget oppover i et landskap

preget av lang tids jordbruksdrift. Nord for sentrum ligger kirken fra 1668 og prestegården.

Lenger opp i skråninga, rett bak Prestberga, ligger Killingberggårdene på ei hellende flate. Det

er tre Killingberg gårder, den ene av dem kalles ”Killingberg mellom” gnr 27/bnr 1 eller

Nergården på folkemunne. Atkomst er fra Rolivegen, en sideveg fra RV 755.

Leksvik historie og museumslag overtok bygningene, den gamle stuelåna, forpakterboligen og

tørkhuset på garden vederlagsfritt i 1980. Forpakterboligen og tørkhuset ble senere revet. I dag

eies låna av Leksvik kommune, v/ordføreren.

6


Leksvik kommune har startet arbeidet med å regulere området. Området med tun, vinkel

låve/fjøs, hovedbygning og hage vil få hensynssone kulturminnevern. (Jmf Plan og

bygningsloven §

Kort karakteristikk av stulåna

Stulåna ligger i et tun som i dag består av en vinkellåve mot nord og vest og låna mot sør. I tunet

ligger en bergnabb. Låna er plassert nedenfor denne på kanten av skråingen mot sør. Mot sør

ligger en hage som er igjengrodd. Forpakterboligen ble revet på 1980-tallet, det samme gjelder

en bygning som er omtalt som tørkhus og arbeidshus. Hovedinnkjørselen til gården lå tidligere

mot vest slik at en kom inn på tunet mellom låve og låna. De siste åra har det vært atkomst nord

for tunet som har vært i bruk.

Bygningens konstruksjon og eksteriør

Bygningen er tradisjonelt trøndersk våningshus, ei trønderlån, der en kan se røttene tilbake til

treromsstua og inspirasjon og påvirkning utenfra. Bygget er satt opp i to etapper;

midtkammerbygningen med gang, kjøkken bak gangen og de to stuene på hver side, satt opp

7


omkring 1834. Omkring 1889 ble ei stue mot øst bygd på, Petrastuggu. Målene på bygget er nå

5,6 bredt og 18, 4 i lengde hvorav 3,7 meter er den tilbygde Petrastua i øst.

Bygget er satt opp på en natursteinsmur som har hatt kalkpuss. Den er bygd i laftet tømmer,

utvendig panelt med rødmalt tømmermannspanel. Vinduene er enkle to-rams rokokkovinduer

med små ruter. I første etasje har rammene 2x4 ruter, i andre 2x3 ruter. Kjøkkenvinduet er

skiftet ut med et i empirestil. Vinduer og omramming er kvitmalt. Vindusomrammingen er enkel,

men vi ser at spesielt overstykkene er mer forseggjorte enn andre.

Hovedinngangsdøra er ei labankdør som er kledd med profilerte bord i fiskebeins-mønster.

Rundt døra er det laget en portal i empirestil. Portalen består av pilastre med dekorelementer og

kraftig profilert gesims. Her står det ”Peder Danielsen Killingberg, 1834” malt på en smal påsatt

rombe. Det hele er omgitt av en tannsnittbord.

Taket er nå kledd med korrugerte, svarte stålplater. Tidligere har bygget hatt stjørdalsskifer, og

trolig spon eller torv opprinnelig. Bygget har ikke takrenner, men vi ser at det tidligere har vært

renner antakelig av tre.

8


Mot nord står et bislag på leca. Omrammingen rundt døra er like forseggjort som

hovedinngangen. Denne omrammingen er sannsynligvis fra nå i senere tid.

Interiør

Første etasje

Gangen

Gangen har vekselpanel i varierende bredder malt i mørk rødt, malingsslitte grå gulvbord. Tre

tynne fyllingsdører med smidde vippeklinker, de antas derfor å være opprinnelige. På speilene

er det malt blomstermotiv i jugendstil. Det er brukt en helhetlig fargekala av lyse jordfarger.

Plantene er gitt et slags flatt relieffkarakter, slik at det nesten ser ut som utskjæringer.

Ei labankdør fører inn i ei bratt trapp opp i andre etasje.

9


Finstuggu/Storstuggu

Døra til venstre i gangen leder inn i ei finstue også kalt storstuggu. Veggene er kledd med

fyllingspaneler satt i ramtrær av høvlet glattkant. I hvert felt over brytningslista er det malt

landskapsmalerier. Motivene er i hovedsak bjørkestammer uten løv mot en bakgrunn av

sommerlandskap med grønne trær og fjell eller høst og vinterlandskap. Fjellene er kjente norske

fjell som for eksempel Torghatten, Landego og Snøhetta. Bak sofaen finner vi årstallet 1902.

Døra har malt frihåndsdekor. Nederste fylling har framstilling av et vikingskip, den øvre en

kongeframstilling trolig av Olav den Hellige.

Møblene er i hovedsak laget og dekorert til rommet. Det er to kubbestoler, en sofa og et rundt

bord. Kubbestolene og sofaen er utskåret og malt, det samme er bordduken. Vi ser drager som

slynger seg. Bordfoten er formet som en trestamme med utskårne hoder av en blå nisse og et

ansikt med et hodeplagg som ligner turban.

Et stort hjørneskap er dekorert. Skapet er antakelig eldre enn dekorasjonen. En tekst er malt i

runeskrift, samt årstallet 1905.

10


Dagligstua

I dagligstua er veggene rappet. Utenpå denne er det ådret en dekor som imiterer tømmerstokker

og brystning av vekselpanel. Øverst er det innfelt imiterte vikingskjold, som i kantene er

skyggelagt for å få til en tredimensjonal virkning.

Taklisten er profilert og blåmalt, og har slagord for målsak, kristendom og nasjonen skrevet på i

runestil. Her står det ”Heil og sæl”, ”Heidr far din og mor di”, ”Naar borte er freista er hieme

best”, ”Elskar du folket i Norigs dalar so elskar du maalet som folket talar”, ”Ein bonde paa fotom

er høgre enn ein herremann paa kneom”. På sørveggen har kunstneren signert, Havdal 1910.

I rommet står et gulvur og ei skuvseng som er bygd i høyden slik at det kan henges på forheng.

På gulvuret er det malt på ei stavkirke og blomster. Også senga har den samme

blomsterdekoren. Til rommet hører også langbordet og benkene.

En ovn står mellom dørene til gang og kjøkken. Dette er en etasjeovn fra Trondheim mek.

Verksted.

11


Østre stua – Petrastuggu

Interiøret i stua i øst er ei trøndersk pilasterstue i nyklassisistisk stil. Veggene består av

fyllingspaneler som er delt inn med pilastre og brystningslist. Fargene er de opprinnelige. Øverst

er veggflatene malt lys blågrå, nederst mørk gråblått. De olivengrønne pilastrene har kannelurer

malt i gullbronse. Kapitélen er dekorert med romersk girlander og et spinkelt plantemotiv i

gullfarge. Øverst i samme høyde som taksperrene er veggen hvitmalt som taket slik at en skal få

inntrykk av at taket kviler på pilastrene.

Brannmuren er kledd med teglfliser som har vært pusset og malt i en gråblå granittimitasjon.

Bare en bit av pussen står igjen.

12


Kjøkken

Bak gangen finner vi kjøkkenet. Her står restene etter grua, dvs. at baksidene og hetta står,

mens det er satt inn en vedkomfyr på gruas sted. I kjøkkenet går det ei dør ut i bislaget som

også har fungert som spisskammers.

I kjøkkenet går også ei lita dør opp i trappa til loftet. Trappa er innkledd og som rommet ellers

malt i en rødbrun farge. Vinduet her er et empirevindu med 1x3 ruter hver ramme. Ellers i huset

er det rokokko vinduer med 2x4 ruter i hver ramme.

Andre etasje

13


I andre etasje går ikke rommene over hele bygningens bredde, rommene har ikke gjennomlys.

De er avdelt av en vegg i vekselpanel. Mot tunsida er det gang, loftsrom mot sørsida. I den

delen som antakelig er påbygd, er loftet breiere, og mot tunsida er det kun et lite klesrom.

Overflatene i hovedsak tømmer og vekselpanel, eller veggene er kledd med staffpanel. Det er

tregulv og malte himlinger med synlige takbjelker.

En mer detaljert rombeskrivelse finnes i Askeladden id nr 112406-1 og NIKU rapport 54/2007.

Vurdering av stulåna som kulturminne – begrunnelse for fredningsforslaget

Tidsstrømninger

I tråd med den kulturelle oppblomstringen og de nasjonale strømningene som toppet seg med

løsrivelsen fra unionen med Sverige i 1905, fikk stulåna en ansiktsløftning. Veggen i finstua og

dagligstua ble dekorert og det ble skåret nye møbler. Det er få steder i landet de nasjonale

strømningene viser seg så tydelig som i stuene i trønderlåna på ”Killingberg mellom”. Her

fortelles historien om den nasjonale reisningen og det politiske og kulturelle engasjementet som

fulgte den. At en lærer viste et særskilt engasjement var vel vanlig, men det er sjelden alle

sidene ved det kommer frem så tydelig som her.

Den historiske verdien er i så måte slående, og her fortelles dette viktige kapittelet i nyere norsk

historie i ”hverdagslige” sammenhenger. Dette i motsetning til Norges store anerkjente

nasjonalromantiske kunstsamlinger verden over.

Autentisitet/Representativitet/Sjeldenhet

Stulåna har aldri vert usatt for en gjennomgripende hovedreparasjon. Det er derfor både i

eksteriør og interiørene bevart detaljer av forskjellig alder side om side.

Selve hovedbygningen er fortsatt svært inntakt som ei typisk trønderlån med lokalt forankret

plassering syd i tunet slik skikken var i Leksvik og med sterke typiske trekk både utvendig og

innvendig i selve bygningskroppen. Det er enestående i nasjonal målestokk med et så inntakt

miljø i opprinnelig bygning, opprinnelige rom og i så god teknisk stand.

14


Sjeldenheten i dag skyldes også den norrøne hilsningen og vikingtidssymbolikken. Den ble

senere tatt opp av grupper som vi identifiserer som medarbeidere til den fremmede

okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. De tok om slagordene fra denne nasjonale

reisingsperioden på begynnelsen av århundret, og hadde huset vært bebodd etter andre

verdenskrig hadde denne om ikke hele interiøret blitt malt over.

Malerikonservator hos NIKU, Jon Brænne, har tidligere skrevet at ”Havdals dekor i hele huset er

meget friskt og dyktig utført, og dekoren i det rappende stuerommet er unik i norsk

sammenheng” 1 Brænne sier at det finnes kun et slikt eksempel som dette i landet. Det er først

og fremst stua med imitasjons ådringen som har høgest verdi. Ådring var gjennom nesten hele

1800-tallet den mest vanlige dekorasjonsteknikken i norske hjem. Men denne typen med imitert

tømmer og brystningspanel, vikingskjold og frise med uttrykk som ”Heil og sæl” er sjelden og

samtidig godt utført.

Trønderlån

Ser vi på trønderlåna i seg selv, er den også verneverdig. Det er ei midtkammerbygning som har

fått påbygd ei stue i øst. Dette er ei lita trønderlån, og det er få slike låner som er fredet. Når den

i tillegg i det alt vesentlige ikke er endret siden 1900, har den en høg grad av autentisitet både i

forhold til funksjon og bruk, form, håndverk og materialer.

De fleste lånene som er fredet i fylket ligger på storgarder i sentrale strøk på Innherred

(Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta og Stjørdal.) Dette er i hovedsak store gårder,

gjerne embetsmannsgårder og lånene er 30 meter lange og oppover. Dette er låner som gjerne

er bygd lange i utgangspunktet. Av de mindre lånene på Killingberg sin størrelse som er fredet

kan nevnes Sæteråshuset i Mosvik og Vestre Bjugan i Stjørdal. Romfunksjonene er imidlertid

ikke de samme som Killingberg. 2

Låna på Killingberg er også en representant for ei type lån som ligger annerledes i tunet enn de

fleste. Dette er et trekk i finner i Leksvik og delvis i Overhalla og Grong. Ingen av lånene i

Leksvik eller låner som har hovedinngangen vendt mot hagen er fredet.

1 Brænne, Jon 2007

2 Dahle, Grytli, Nilsen; Krûger

15


Miljø

Ved siden av representativitet og sjeldenhet, de kunsthåndverks og historiske kildeverdiene, er

miljøet et viktig kriterium når kunnskaps- og opplevelsesverdi skal vurderes.

I dag er tunets fjerde vegg borte. Likevel står vinkellåven igjen som et viktig miljøelement. Den er

bygd i flere etapper, blant annet skal det være en tømret stall med sval av eldre dato inne i

låven. Også kulturlandskapet er opprettholdt i det store og hele, selv om vi ser at det er grodd

noe igjen. 3

Hagen er et viktig miljøelement. Den er antakelig anlagt i slutten av 1880-åra, i ei tid da anlegg

av hager langt mer avansert enn det som trengtes til matauk fortsatt ikke var helt vanlig.

At det ble anlagt hage her, kan sees i sammenheng med den innsatsen de gjorde og forbildet

som blant andre lærerne var. Hagebruk var sett på som viktig folkeopplysning. I tillegg til at den

var en del av hans pedagogiske opplegg, skulle hagen ganske sikkert være med på å markere

3 Muntlig kilde Rolf Dretvik. Jeg har foreløpig ikke kontaktet eieren for å få se nærmere på låven

16


Johan Killngbergs stilling i samfunnet. Vi må heller ikke se bort fra trender i tiden og i den

klassen han identifiserte seg med. Som resten av gårdsanlegget speilet den hans verdisyn og

engasjement, og kan derfor ses i sammenheng med dekorasjonene i stulåna. 4

Fordi lite har skjedd i hagen etter 1920, kan en gå ut ifra at alt plantemateriale er autentisk. Vi

vet lite om hvor de fikk plantene fra, men det kan ha vært fra ulike hagebruksskoler som var

virksomme i området i perioden.

Det har blitt sagt at hagen var i engelsk landskapsstil. Marit Arnekleiv Danielsen skriver i et notat

om hagen, at de smale regelmessige terrassene gjør det vanskelig å forestille seg slyngende

stier og myke former som vanligvis forbindes med en engelsk landskapshage. Terrasseringen av

terrenget er tydelig, men det er foreløpig ikke funnet noe spor etter trapper eller stier som leder

mellom de tre terrassene. Hagen er også er blitt beskrevet ”mer som en villahage”, med rike

plantninger i de bratte skråningene mellom terrassene. Terrassene er nok utviklet med de

naturgitte formene og i den grad hagen er i en bevisst stil, er kanskje ikke ”engelsk

landskapsstil” så misvisende. Størrelsen på hagen får oss likevel til å tro at det her er tale om

”klunkestil” en krympet og provinsiell utgave av landskapsstilen. 5

Hager er for øvrig en type kulturminner som i liten grad er blitt betraktet som kulturminne

tidligere. Både Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommune har de senere satt fokus på

hagene i et kulturhistorisk perspektiv.

Ut i fra et miljøperspektiv er den sammenhengen som kulturminnet står i viktig. Tanken er at

kulturminnet er en del av en større helhet; bygningene og hagen utgjør en helhet som er et

bevisst grep på tundannelsen. Når bygningen skal fredes, er det viktig å sikre den

sammenhengen den er satt inn i.

Killingberg nedre er en kilde til kunnskap om et sett med tidsstrømninger som former

århundreskiftet. Men det er først ved å ta vare på hus, tun og hage at vi kan se den

sammenhengen som disse strømningene utfoldet seg i, både sosialt, kulturelt og geografisk.

4 Marit Arnekleiv Danielsen

5 Marit Arnekleiv Danielsen

17


Stulåna dokumenterer de nasjonale kulturelle strømmingane omkring hundreårskiftet, og er et

konkret vitnemål om den folkelige norske frigjøringsbevegelsen. Interiøret har kunstneriske

kvaliteter, og fremfor alt er det preget av håndverksmessig kvalitet. Denne stilen hadde i seg et

klart og sterkt politisk engasjement, og ble således umoderne etter hvert som grunnlaget for

dette engasjementet ble borte.

Sett på denne bakgrunnen er Killingberg et unikt historisk/kulturhistorisk dokument.

Saksgang frem til fredningsforslaget og videre behandling

Nord-Trøndelag fylkeskommune startet med dokumentering av bygningen midt på 1980-tallet.

Hovedutvalg for kultur ber administrasjonen fremme ordinær fredningssak 24.2.1988, og gir

administrasjonen også anledning til å midlertidig frede bygningen hvis det viser seg å være

nødvendig. 21.12.1988 vedtar fylkeskommunen midlertidig fredning av bygningen.

Nord-Trøndelag fylkeskommune varslet oppstart av fredning 3.6.2009 i samsvar med

kulturminnelovens § 22 nr. 1. Varslet ble kunngjort i Trønder-Avisa, Fosnafolket og Norsk

lysningsblad, og grunneiere, kommune og Leksvik historie og museumslag mottok varslet i brevs

form. Fristen til å uttale seg til varselet var 10. juli. Fylkeskommunen mottok ingen henvendelser

i forbindelse med varslet.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har deretter utformet fredningsforslag, og dette sendes i

samsvar med kulturminneloven § 22 nr. 2 ut på høring til berørte parter med høringsfrist 2.

oktober 2009.

18


Vedlegg

Kartfesting

Oppmålingstegninger

Rombeskrivelser

Tilstandsvurdering

Killingberg nedre i arkivene og lokalhistorisk litteratur – notat Hilde A. Tokle, NTFK

Konstnerstuggu på Ner-Killingberg i Leksvik i Nord-Trøndelag - Rapport NIKU –

bygninger og omgivelser nr 54/2007

19

More magazines by this user
Similar magazines